– Etter Speidertinget i 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle vurdere og utrede organisasjonsstrukturen i Norges speiderforbund fram til Speidertinget i 2016, sier generalsekretær Knut Harald Ulland. – Rapporten arbeidsgruppa la fram danner grunnlaget for en forenkling av forbundets struktur på nasjonalt nivå for å oppnå bedre koordinering av ressurser inn mot kretser og grupper. Slik vil man sikre at «speiding er speiding i hele NSF», at kretsene jobber i samme retning og at gruppene får mer tilbake fra det som skjer på nasjonalt nivå.
Ett forenklende grep som er gjennomført nå, er å organisere beredskapsarbeidet i forbundet som et nettverk. Lars-Erik Ulvund fra Vestfold krets er leder for Speidernes beredskapsgrupper. – Beredskapsarbeidet i NSF organiseres som et nettverk, men ikke helt som for eksempel Nettverk for friluftsliv, der er det enkeltmedlemmer som er med. Her blir det et nettverk i litt større skala, det består av de enkelte beredskapsgruppene. Medlemmene i en beredskapsgruppe er også tilknyttet en lokal speidergruppe, forklarer Lars-Erik.
Lars-Erik Ulvund, leder for Speidernes beredskapsgrupper. Foto: Privat
Rovernes beredskapsgrupper (RBG) drev i mange år lokalt beredskapsarbeid i NSF. Beredskapsgruppene var underlagt den enkelte kretsen. Det har ført til store forskjeller i aktivitet og måten å drive arbeidet på.
Manglet felles mal
– Beredskapsgruppene vokste fram hver for seg, nye grupper ble startet og drevet uten egentlig å ha en felles mal for hvordan arbeidet skulle fungere. Jeg var med på å starte det som skulle bli Rovernes beredskapsgruppe i Vestfold. Det var ikke så enkelt å komme i gang. Vi fikk tips fra andre RBG-grupper, men hadde ingen beskrivelse av strukturen, så vi gjorde også ting på vår egen måte. Da jeg begynte å engasjere meg nasjonalt i Rovernes beredskapsgrupper i 2015, var det dermed en del uenighet om hvordan arbeidet i en beredskapsgruppe skulle organiseres. En ramme for dette er på plass nå, og felles kurs kommer etter hvert, forteller Lars-Erik.
Bedre oppfølging
Organisert i et nettverk vil gruppene som tilhører Speidernes beredskapsgrupper bli fulgt opp direkte av det nasjonale leddet. Det vil sikre at alle arbeider etter like retningslinjer. – Slik skal man kunne komme fra én beredskapsgruppe til en annen og kjenne seg igjen. Det er også behov for å drive et samlet beredskapsarbeid i store prosjekter, som landsleir og NM, men det er krevende å få det til med store forskjeller lokalt. Det blir også enklere å organisere når man ikke trenger å fokusere på grunnkompetansen.
I 2009 vedtok Speidernes fellesorganisasjon felles retningslinjer for beredskapsarbeidet, men uten nasjonal organisering av arbeidet, ble ikke disse fulgt tilstrekkelig opp. – Det blir bedre nå, med oppfølging fra forbundskontoret. Beredskapsgruppene kan også få støtte derfra til å komme på rett kjøl, ved behov, sier Lars-Erik. – Det blir enklere å starte opp lokalt fordi kompetanse kan hentes fra andre etablerte grupper.
Beredskapsmiljøet i forbundet består av ressurspersoner med en felles interesse for beredskapsarbeid. I det nye nettverket kan disse ressursene utnyttes bedre. – Håpet vårt er at vi nå kan få utdannet flere instruktører og dermed får mulighet for å dele kompetanse på et høyere nivå, slik som i ledertrenermiljøet.
Enklere for hver lokal gruppe
Oppfølging fra forbundskontoret opp mot blant annet Felles Ressursregister, rapporter og varslingssystem, i tillegg til støtte fra nasjonale midler, er også positive og viktige effekter av omorganiseringen. – Den nasjonale oppfølgingen vil også lette arbeidsmengden lokalt, noe som gjør at gruppene i nettverket kan konsentrere seg om aktivitet for sine medlemmer. Forbundskontoret vil også kunne bistå med å etablere nye Speidernes beredskapsgrupper i nettverket, sier Knut Harald Ulland.
– Gruppene i Speidernes beredskapsgrupper skal være et godt tilbud til rovere og til dem som er på vei over i roveralder. En beredskapsgruppe kan også tilby medlemmene sine et godt miljø og et fellesskap. Sosiale aktiviteter gjør at en blir bedre kjent, medlemmene trives bedre, noe som er viktig for et godt beredskapsarbeid, påpeker Lars-Erik Ulvund.