Ei Volkswagen Boble fra 1967 med kanohenger og blomsterklistremerker kommer kjørende. Ut stiger Mohamad Nabel Omr Deeb. Han har en bil som er dobbelt så gammel som han selv er.
Vi er på den tradisjonsrike pinseleiren ved idylliske Sandven ved Tinnsjøen, et par mil øst for Rjukan i Telemark. Mohamad snakker med oss mens de andre har lunsj. For ham har akkurat den muslimske fastemåneden Ramadan begynt, og han skal ikke spise eller drikke før på kvelden. Men han er vant til det.
Ville ikke skyte
Mohamad Nabel Omr Deeb kom til Norge for tre år siden, etter å ha flyktet fra borgerkrigen i Syria.
– Selv jeg som er fra Syria vet ikke hvem som kriger mot hvem, sier han oppgitt. Mohamad var 18 år da han flyktet.
– Som 18- eller 19-åring må jeg i militæret. Jeg vil ikke skyte noen eller slå noen.
På spørsmål om han vil reise tilbake til landet som han flyktet fra, er svaret todelt.
– Jeg har fått mye hjelp her i Norge, så jeg må gi noe igjen. Etterpå tenker jeg å reise tilbake, men ikke være der lenge, sier Mohamad, som vil gi Norge noe tilbake.
To jobber
Han holder på med norsk grunnskole i løpet av to år. I tillegg har han to jobber: En som renholder på hotell og en i en kiosk. Inntekten er så bra at han får permanent opphold nå rett etter sommeren.
I Syria studerte han teater, men måtte avbryte det da krigen brøt ut. Nå er planen å finne et yrke det er lett å komme i jobb med, som helse- eller byggfag. I tillegg til skole og jobb er han speiderleder, fotballtrener og politisk aktiv i Sosialistisk Venstreparti.
Hermer etter dialekt
Mohamad ble speider etter å ha fortalt rektoren på skolen at han hadde lyst til å sove ute – og ha kjøpt seg et telt.
– Jeg vil ha det litt vanskelig i livet, ikke ligge hjemme i en seng, forteller han. Han betegner speiding i Norge som «veldig kult».
– Det vet at jeg ikke snakker så bra norsk. Så alle hjelper meg.
I kommunen snakker mange dialekt, og Mohamad begynner å forstå den.
– Eg kjem frå Tinn, hermer han. Utenom speideren mener Mohamad det kan være vanskelig å bli integrert i Norge.
– Nordmenn er ikke så sosiale, men når man blir kjent med noen, er de veldig åpne og hyggelige. Det er bare vanskelig å knekke koden første gang. Etterpå går det fint!
