Koronaforsinket besøk
Norges speiderforbund har i mange år hatt Norad-støttede samarbeid med forskjellige speiderforbund i Afrika. Omtrent én gang i året drar en delegasjon på prosjektbesøk for å følge opp samarbeidet, gå igjennom regnskap og bygge relasjoner. I 2020 innledet vi samarbeidet med de zambiske speiderforbundene, men koronapandemien satte en effektiv stopper for det planlagte prosjektbesøket den gangen. Derfor er det først nå at vi har fått besøkt og blitt kjent med våre zambiske venner.
Likt, men annerledes
I Zambia er det to speiderorganisasjoner: The Girl Guides Association of Zambia (GGAZ), som er medlem av WAGGGS, og Zambia Scouts Association (ZSA), som er medlem av WOSM. Zambia er et land med store sosiale forskjeller, og vi ser dermed også at forskjellene mellom verdensspeiderforbundene kommer tydeligere fram, særlig med tanke på kjønn.
Begge organisasjonene er opptatt av å gjøre barn og unge i stand til å skaffe seg et bedre liv, enten dette er å lære seg å drive jordbruk eller få egenskaper og fysiske forutsetninger for å kunne fullføre skolegang. Vi driver med det samme i speideren i Zambia og i Norge: utvikler samfunnsbevisste mennesker som blir beredt til livet og framtiden. Det oppleves bare litt mer konkret i Zambia, der det for eksempel er viktig at de får mat på speidermøtene, at jenter og unge kvinner lærer om menstruell helse slik at de kan fullføre skolegangen, og at de lærer ferdigheter som hjelper dem til å tjene penger.
Spennende møter med organisasjonene
Det var to flott opparbeidede forbundskontoreiendommer nesten vegg i vegg som møtte oss da vi kom fram til hovedstaden Lusaka. Forbundene var godt forberedt på besøket, og vi hadde innledende samtaler hvor NSF og de to zambiske forbundene presenterte seg selv og snakket om hva samarbeidet betyr. Fordi det er to separate speiderforbund i Zambia, delte vi dagene våre mellom dem – to dager hver.
Vi var først hos GGAZ. Møtet begynte med at vi fikk høre mer om organisasjonen og arbeidet de har gjort gjennom prosjektet. Gjennom koronatiden har GGAZ forsøkt seg på fritidsbasert speiding, istedenfor bare skolebasert, slik det har vært tidligere. Organisasjonen har også arbeidet med å lage retningslinjer for arbeidet sitt. Deretter ble møtet delt i to, hvor økonomien ble gjennomgått av generalsekretær Stine, mens resten av oss var med på å utvikle mål og budsjett for 2023. På slutten av den andre dagen reiste vi ut til utkanten av Lusaka for å møte en speidergruppe. Dette var en fin gjeng jenter som både sang for oss, viste oss håndarbeidsprodukter og mat de har laget, og tok oss med på dansing. De ville også at vi skulle bidra med et norsk innslag. Det tok vi selvfølgelig på alvor, så nå er det en gjeng jenter i Zambia som går rundt og synger «Hode, skulder, kne og tå».
De to neste dagene var vi hos ZSA. Vi begynte møtet med å stå oppreist og fornye speiderløftet på vårt språk. Videre var opplegget det samme som hos GGAZ, hvor vi først fikk en grundigere innføring i forbundet og arbeidet i prosjektet. Her var det også kommet på plass en rekke retningslinjer og tydelig ansvarsfordeling. Vi gjennomgikk økonomien sammen og laget mål og budsjett for 2023.
Ut på landsbygda
Dag to med ZSA brukte vi på å besøke speidere. Vi reiste tidlig av gårde fordi vi skulle ut på landsbygda og se hva prosjektet har bidratt til. Vi kjørte først to timer på en asfaltvei i en trang bil, før vi tok av på en humpete jord- og sandvei. Etter halvannen time kom vi fram til den lokale lederens hus, hvor vi fikk servert mat. Maten var kokt, hvit mais sammen med surmelk og en maisdrikke. Surmelka er ikke som vi er vant til i Norge. Den ble tømt fra en plastkanne over i en kopp med høy «ploppefaktor». Det var fire skeptiske, men nysgjerrige nordmenn som smakte på maten.
Ivrige speidere i landsbyen Chikankata.
Så kjørte vi til en kirke som tilhører Frelsesarmeen og som samarbeider med den lokale speidergruppa. Her var det god stemning og fin sang. Turen gikk videre til en skole, hvor det ble holdt taler fra ordføreren i byen, speidersjefen og Eirik fra Speiderstyret. Etterpå holdt speiderne en danseoppvisning. Her fikk vi se tradisjonell dans, men heldigvis ble vi ikke bedt opp til dans, for nordmenn som danser er noe helt annet enn rytmiske zambiere! Vi var også innom og så på grønnsaksproduksjonen og kyllingfarmen deres før det ble tatt masse bilder med ivrige lokale speidere. Før vi tok turen tilbake til Lusaka, fikk vi servert nshima, en maismasse som man klemmer sammen til små baller og spiser ved siden av tilbehøret.
Vel tilbake i Lusaka rakk vi et besøk hos en speidergruppe til. Her holdt fem speidere en appell om antivold og at alle mennesker er verdifulle. Det var gripende å se engasjementet til speiderne og forstå realiteten i livet deres. Man får et ekstra blikk på hvor privilegerte vi er i Norge, selv om livet ikke er perfekt her heller.
Kapasitetsbygging
Samarbeidsprosjektet vårt med Zambia handler om kapasitetsbygging av organisasjonene. Sammen har vi sendt søknad til Norad og fått støtte i en treårsperiode. Hvert år lages det tiltak som skal gjennomføres for å oppnå målene. Hittil har tiltakene bestått av for eksempel å lage retningslinjer for organisasjonens arbeid, utvikle ledertreninga, øke den unge deltakelsen i demokratiske prosesser, og å legge til rette for å sikre god organisasjonsdrift. Dette inkluderer å se på hvordan medlemsoversikten ivaretas og kontingenten innbetales. Ved at organisasjonene styrkes, styrkes også det zambiske samfunnet gjennom lærdommen speiderne får med seg.
Samfunnsengasjerte speidere
Et tema begge organisasjonene er opptatt av i arbeidet sitt, er å motarbeide barneekteskap, som er vanlig i enkelte regioner i Zambia. Dette er nylig blitt ulovlig i Zambia, og organisasjonene prøver å være en trygg havn og støtte de som ønsker seg ut av et ekteskap. Organisasjonene er klar over kompetansen sin og hjelper barn og unge de møter på sin vei, slik at de kan komme i kontakt med de riktige personene for å få hjelp.
Ungdomsengasjement er også noe de zambiske speiderorganisasjonene legger vekt på. Dette er ikke like vanlig på det afrikanske kontinentet som i Europa, men begge organisasjonene inkluderer unge i sitt styrearbeid med å gi innspill.
Vi hjelper andre med kontingenten
Et annet og nytt tiltak vi har gjort i NSF de siste par årene, er å betale inn ekstra midler til WAGGGS og WOSM og bedt om at de brukes til å dekke kontingenten til de medlemslandene som har lavest BNP, og som samtidig har hatt vansker med å betale. På den måten har vi hjulpet landene med å opprettholde medlemskapet sitt, og dette har igjen bidratt til at de har kunnet delta på demokratiske møter som regionskonferansene.
Vi er stolte over at vi på mange måter hjelper speidervenner som trenger det, og at vi på den måten også bidrar til organisasjonsdemokratiet vårt. På veien lærer vi også mye om andre kulturer og får gode ideer vi kan ta med oss tilbake til norsk speiding.