SPEIDEREN sin journalist har stilt partiene spørsmål om temaer vi tror at mange speidere er opptatt av. Her er svarene han fikk. Vi ba partiene om korte svar, men de brukte en del ord. Ikke så rart, det er til dels kompliserte temaer. Dette er en utvidet versjon av artikkelen i SPEIDEREN nr. 3-23, sidene 32–34.
1. I speideren er vi verdens største vennegjeng. Hva vil dere gjøre for å skape trygge møteplasser for barn og ungdom?
Rødt:
– Vi mener at alle barn og ungdommer må få være med på aktiviteter selv om foreldrene ikke har masse penger. Vi jobber blant annet for at det skal bli lettere å låne tur- og sportsutstyr gratis, og for at det ikke skal være dyrt å delta på idrett og fritidsaktiviteter.
Sosialistisk venstreparti (SV):
– SV ønsker å øke tilgangen på møteplasser som ungdomshus og gode uteområder for barn og unge, og støtte opp under organisasjoner som organiserer gode og trygge aktiviteter for barn og unge. Vi jobber for økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner både nasjonalt og lokalt.
Arbeiderpartiet:
– Vi er opptatt av gode fellesskap for barn og unge. Trygge møteplasser trengs, det handler om lokaler, arealer, penger og frivillige. Sammen med LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) har regjeringen kontaktet kommunene og bedt dem sikre økt tilgang på lokaler. De må helst være gratis, uansett med svært lav betaling, sånn at prisen ikke stenger noen ute. Mer penger til kommunene er også viktig, noe det alltid blir med Arbeiderpartiet.
Senterpartiet:
– For oss står frivilligheten sterkt. Frivillige organisasjoner som Norges speiderforbund må få de ressursene de trenger, slik at de kan ha et høyt aktivitetsnivå for barn og ungdom. Vi mener større områder må gjøres tilgjengelig for friluftsliv. Vi vil støtte frivillige aktører som legger til rette for at vi kan få gode og trygge naturopplevelser i hele landet.
Miljøpartiet De Grønne (MDG):
– Vi vil stimulere til opprettelse av bilfrie gater og torg i byer og tettsteder. Vi vil bruke by- og bygdemiljøpakker til å skape trygge og trivelige byrom for alle aldersgrupper, med lekeplasser og gratis møtesteder. MDG vil sikre gode grøntområder i byer og enkel tilgang til nærnatur. Det vil vi gjøre ved å ta vare på gamle naturområder og skape nye gjennom etablering av en nasjonal plan for å restaurere og langsiktig verne eksisterende naturområder.
Kristelig folkeparti (Krf):
– Vi ønsker å sikre trygge møteplasser for barn og ungdom. Vi vil først gjeninnføre fritidskortet, slik at alle barn og unge får 2 500 kr til å delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi. Vi synes det er svært synd at dagens regjering fjernet ordningen. Deretter vil vi sikre flere alkoholfrie arenaer, og vi vil støtte lokale initiativ som ønsker å utvikle møteplasser for unge.
Venstre:
– Venstre heier på frivilligheten og er opptatt av at det må være enkelt både for voksne og unge å engasjere seg i frivillig arbeid. Aktive og sterke frivillige lag og foreninger, som speideren, er viktige for å skape trygge og gode arenaer for barn og unge. Venstre vil at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Det er også viktig at vi har gratis åpne møteplasser, for eksempel bibliotek og ungdomsklubber.
Høyre:
– Vi vil at alle barn skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, enten organisert eller egenorganisert. Vi vil at offentlige bygg og kulturbygg skal være tilgjengelige for barne- og ungdomsorganisasjoner. Vi vil også prioritere utvikling av attraktive, bærekraftige og fremtidsrettede aktivitetsarenaer, tilrettelagt for sambruk og flerbruk. Vi vil styrke utlånsordninger til fritidsaktiviteter, aktivt jobbe for å spre informasjon om fritidstilbud i kommunene, se på regelverket for frivilligheten og gjøre det enklere å delta.
Fremskrittspartiet:
– Fremskrittspartiet fikk gjennomført at alle voksne som har kontakt med barn og unge i frivillige organisasjoner skal kunne fremvise vandelsattest. Vi har også jobbet med Frivillighet Norge for å etablere gode rutiner for inkludering og trygghet.
2. Norsk Friluftsliv har presentert en rødliste over truede naturopplevelser. Hva vil dere gjøre for å bevare naturen og nærmiljøene på best mulig måte?
Rødt:
– Vi vil skape et samfunn som tar hensyn til naturen. Rødt vil ta vare på naturmangfoldet og økosystemene og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.
Sosialistisk venstreparti (SV):
– Vi mener vi må verne mye mer natur enn vi gjør i dag. I fjor signerte Norge en naturavtale som forplikter oss til å verne 30 % av naturen vår til lands og til havs. I tillegg jobber SV-politikere over hele landet med å beskytte nærmiljøene mot nedbygging.
Arbeiderpartiet:
– Vi er opptatt av å beskytte natur, men også av å sikre alle tilgang til naturopplevelser. Vi vil grunnlovsfeste allemannsretten og styrke den gjennom lovverk, oppkjøp og reguleringer. Verneplanen for vassdrag skal ligge fast, og vi vil stille strengere miljøkrav – blant annet om minstevannføring – i utbygde vassdrag.
Senterpartiet:
– Vi tror på at de som bor og lever i et lokalsamfunn best vet hva som kreves for å gjøre det bedre. Samtidig må vi fra statens side legge til rette og sørge for lover og bevilgninger som gjør at vi tar vare på naturforpliktelsene våre. Blant annet ønsker vi å styrke de regionale parkene, som Haldenkanalen Regionalpark, og den lokale forvaltningen av naturområdene. Vi må passe bedre på naturen vi allerede har, og restaurere tidligere skadede naturområder.
Miljøpartiet De Grønne (MDG):
– MDG mener på det sterkeste at mennesker og natur kan sameksistere, men da må dagens politikk endres kjapt. Vi vil sikre gjennomføring av Norges mål for naturmangfold. MDG vil ha null netto tap av natur innen 2025 og verne minst 30 % av Norges land- og havområder. MDG vil også sørge for opprydding i giftige bunnmasser og forurensning i havner, elvemunninger og fjorder, slik at økosystemene kan restituere seg.
Kristelig folkeparti (Krf):
– I Norge er omkring tusen arter kritisk eller sterkt truet, og i verden ser vi at sårbare naturområder og økosystemer ødelegges. KrF mener at hensynet til naturmangfold skal veie tungt. Vi vil blant annet verne mer av skogen, trappe opp restaurering av natur, ha strenge restriksjoner på utbygging på myr og etablere en strategi mot forsøpling av havet.
Venstre:
– Vi vil verne og restaurere mer natur. Natur bygges ned bit for bit, med utbygging av boliger, næringsbygg, veier og jernbane. Alle som er folkevalgt i kommunestyrene må være bevisste på at nedbygging av "en liten bit her og der" er det som gjør at naturen og grunnlaget for friluftslivet er truet.
Vi vil legge til grunn prinsipp om arealnøytralitet: Hvis en bit natur bygges ned, må den erstattes med restaurering av tilsvarende areal. Vi vil innføre en arealavgift som gjør at det koster mer å bygge ned natur. Hundremeterskoger og nærnatur skal være lett tilgjengelig for alle. Skal vi greie å ta vare på naturen, er det avgjørende at barn og ungdom lærer å bli kjent med og å bli glad i naturen. Her spiller speideren en viktig rolle. Å styrke friluftsorganisasjonene og deres arbeid er viktig for å ta vare på naturen og naturopplevelser for framtida.
Høyre:
– Høyre vil ta vare på naturmangfoldet gjennom en kombinasjon av frivillig vern, bærekraftig bruk og naturbasert verdiskaping basert på en sterk, privat eiendomsrett. Økosystemene rundt oss er i endring som følge av klimaendringer, forurensing og overforbruk. Høyres ambisjon er at Norge skal ta en lederposisjon internasjonalt i å utvikle nye løsninger som bevarer økosystemer og styrker langsiktig økonomisk vekstkraft.
Vi vil fortsette å begrense plast som havner i naturen og havet, bidra til mer skogplanting hjemme og bevare regnskogen. Vi skal også overholde naturavtalen, som innebærer for eksempel 30 % vern av både land og hav.
Vi vil også gi mer rom for naturfag i skolen og ønsker en mer praktisk og variert undervisning hvor skolene gjerne bruker naturen som læringsarena.
Fremskrittspartiet:
– Vi ønsker å legge til rette for en hverdag for folk flest i gode omgivelser med ren luft, rent vann og rent hav. Vi skal ivareta og forvalte naturen på en god måte, og overlate den i god stand til de neste generasjoner. Vassdrag, villmark og nasjonalparker er viktig å ta vare på. Tiltak som skal begrense forurensningen må være effektive. Forurensning kjenner ingen landegrenser, og en vesentlig del av forurensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Det er derfor viktig å få på plass internasjonale avtaler på miljøområdet.
3. Fornybar energi sees på som helt nødvendig for å redde klimaet, men skaper også interessekonflikter og uro. Hvor mener dere grensen mellom utbygging og naturvern bør gå?
Rødt:
– Rødt vil heller begrense strømforbruket vårt gjennom energieffektivisering enn ved å bygge ned naturen. Derfor sier vi nei til vindmølleparker. I stedet for å bygge slike, må vannkraftverkene vi har oppgraderes for å bli mer effektive. Vi må også satse på solenergi. Rødt vil investere deler av Oljefondet i miljøvennlig infrastruktur og industri i Norge.
Sosialistisk venstreparti (SV):
– SV mener at potensialet for ny fornybar energi uten store naturinngrep er stort. Det er for eksempel mulig å legge solceller på eksisterende bygg, spare mer strøm i alle husene våre og bygge vindmøller på industriområder hvor naturen allerede er nedbygd. I tillegg har vi tro på at det er mulig å ha noe vindkraft til havs, og med mindre tap av natur enn på land. Det viktigste er uansett at naturen blir verdsatt mye høyere enn i dag.
Arbeiderpartiet:
– Ja, det er en motsetning mellom klima og naturvern, men Arbeiderpartiet vil gjøre denne motsetningen minst mulig. Vår viktigste satsing på fornybar energi er havvind, der konflikten ikke er så stor. Vi har også flyttet makt til kommunene i spørsmål om vindkraft på land. Ved utbygging skal det tas større hensyn til urørt natur. Nye anlegg skal, der det er mulig, etableres nær industri og andre områder der det allerede er gjort inngrep.
Senterpartiet:
– Det må alltid være en balansert avveining mellom hensynet til naturen og samfunnets behov for mer fornybar energi. Alle inngrep i naturen må være forsvarlige, og konsekvensene må være grundig forstått før de kan tillates. Heldigvis har vi kommet langt siden de store kraftutbyggingene på 60- og 70-tallet. I dag legges det vekt på natur og miljø i en helt annen målestokk.
Miljøpartiet De grønne:
– Utbygging av fornybar energi og naturvern trenger ikke nødvendigvis å være gjensidig utelukkende. Fremtidig utbygging på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep. Utbygging skal ikke redusere områder med urørt preg, eller svekke livsgrunnlaget til urbefolkningen. All utbygging skal skje skånsomt og med lokal involvering. Helt uberørt natur skal aldri utbygges.
Kristelig folkeparti (Krf):
– Det er vanskelig å fastlegge en generell grense mellom utbygging av fornybar energi og naturvern. Vi mener utbygging av fornybar energi bør være skånsomt for naturen, og der kommer kjernekraft godt ut, sammenlignet med andre energiproduksjoner. KrF er derfor det partiet som går lengst for å kunne åpne for kjernekraft i Norge.
Venstre:
– Vår tids største kriser er klimakrisa og naturkrisa. De henger tett sammen, og vi kan ikke sette dem opp mot hverandre. Vi er nødt til både å bygge ut mer fornybar energi og ta vare på mer natur. Hvor grensene går for hva som er akseptabelt må vurderes i hvert enkelt prosjekt, enten det gjelder vannkraft, vindkraft eller solkraft. Og vi må gjøre det enkleste først: Spare mer strøm der vi kan, for eksempel ved å isolere husene våre bedre og installere flere varmepumper.
Høyre:
– Både vannkraft og vindkraft og kombinasjonen av dem kan spille en avgjørende rolle for at Norge skal nå klimamålene og bidra til den globale omstillingen. Vi må løse dagens energikrise samtidig som vi løser både klima- og naturkrisene. Svaret for to av tre kriser er mer fornybar energi, og vi må bygge ut dette på en måte som best mulig ivaretar naturen samtidig.
Høyre mener vi nok må tåle noen flere naturinngrep her i Norge også, hvis vi skal redde klimaet. Man bør vurdere å øke grensen for hvor mye energi som kan produseres fra vernede vassdrag fra 1 MW opp mot 10 MW, så lenge det ikke går på bekostning av det man forsøker å verne i det enkelte vassdraget.
Hvis verneverdiene lar seg bevare med en litt større energiproduksjon, bør man kunne vurdere å øke produksjonen noe. Viktigere for økt kraftproduksjon er det at man også kan bygge ut mer vindmøller på land i Norge, gitt at det har lokal støtte. For nye vindkraftanlegg er det viktig at en del av inntektene kommer kommunene til gode, og at mye av verdiskapingen kan skje lokalt. All kraftutbygging skal gjennomgå grundige konsekvensutredninger og involveringsprosesser før de gis konsesjoner.
Fremskrittspartiet:
– Norge bør prioritere å oppgradere og modernisere eksisterende vannkraftverk, og i tillegg bygge ut mer vannkraft på en moderne og skånsom måte, som ikke går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn. Vindkraftanlegg gir betydelig større inngrep i naturen, og legger beslag på store landområder. Det er vanskelig å oppgi noen klar grense mellom utbygging og naturvern. Her må man finne riktig balanse, og velge det alternativet som er mest skånsomt for miljøet, og som skaper minst konflikt.
Valget 2023
Er du over 18, eller fyller 18 i løpet av 2023? Da har du stemmerett ved årets kommune- og fylkestingsvalg 11. september. Kan du ikke stemme på valgdagen? Husk at du kan forhåndsstemme fram til 8. september. Se mer på valg.no.
Visste du at?
- Norge hadde sitt første stortingsvalg i 1814.
- Partiet Venstre er Norges eldste parti.
- Bare 65 % av dem med stemmerett brukte den ved forrige kommunevalg i 2019.