SPEIDEREN #1 2014, 16+
MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUND #1.2014
DRØMMER
DU OM Å DRA
PÅ EKSPEDISJON?
I vinter deltar Team Speider-sport på sin første ekspedisjon, et
100 km langt pulkløp på Hardangervidda. I Speideren deler de
sine beste tips og tanker om ekspedisjonslivet.
TEMA: SAMMEN
Bli inspirert til å legge ut på nye
speider-eventyr sammen!
BAK FASADEN
TEST DEG SELV
SPEIDERAKSJONEN
Bli bedre kjent med speiderens egen sportsbutikk!
Hvilken type speider
er du?
Eget blad i bladet med tips
og triks til årets aksjon
2
SPEIDEREN 16+
INNHOLD
DR
Ø
31
FORSIDEN •
SI
6
PRO
SJ
EK
T
LE
IAR
EN •
SPEIDE
•
E
SID
E
MM
DE
RM
AT
Speideren 16+ #1.2014
S ID E 8
22
IDE
S
•
ER
E
TAST TRYKK
E
N
RO
V
BANDE
T •
SAM
DE T G
YL
10
T • SIDE 14
T TE
SPEI
DE
A
EM
RA
6
RE
RT
JO
S
K
• SIDE 18
NEN
DE
SI
Y SLETTENE I
RO
PO
T
MMEN • SI
DE
: SA
1
SMÅ OG STORE NYHETER
AKTIVITETSTIPS
FORDYPNING
3
LEDER
På ekte speidervis
Sammen er et viktig ord. Speiding handler om
opplevelser, mestring og utfordringer, men sjeldent
om å gjøre disse alene. For å mestre noe nytt,
må du ut av komfortsonen. I speideren har du
mulighet til å gjøre ting du aldri har gjort før, og
som du ikke alltid vet om du får til. Ofte snakker
vi om ”learning by doing”. Det handler om å prøve
seg frem, like mye som det handler om at det ikke
er så farlig om vi ikke alltid lykkes.
Noen ganger står det en trygg veileder i
bakgrunnen klar til å ta i mot og styre inn på riktig
kurs når ting ikke går helt etter planen. Andre
ganger dreier det seg om å mestre sammen med
patruljen, roverlaget eller ledergruppen. Alene
kan motgang virke overveldende og skremmende –
sammen er det mye lettere å finne en løsning.
I oktober tikket det inn en e-post på telefonen
min. Kunne du tenke deg å være redaktør for neste
nummer av Speideren, lurte den på. For å svare
ja på det spørsmålet måtte jeg ta et steg ut av
komfortsonen min. Heldigvis fikk jeg med meg en
erfaren og dyktig redaksjon, og nettopp det gjorde
at utfordringen ikke ble overveldende eller for stor.
Norges speiderforbund
Besøksadresse:
St. Olavsgate 25, 0166 Oslo
Postadresse:
Postboks 6910 St. Olavs plass,
0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30
E-post: nsf@speiding.no
www.speiding.no
Vi har forsøkt å belyse ordet sammen fra flere
sider. Derfor kan du lese om korpsene som for
første gang arrangerer leir sammen, om hvordan
man kan speide sammen på tvers av landegrenser
og kulturforskjeller, eller hvordan det er å
planlegge en ekspedisjon sammen.
Bladet du holder mellom hendende er laget på
beste speidervis; et steg ut av komfortsonen,
med rom for læring og veiledning, og ikke minst
- sammen med gode speidervenner. Jeg håper du
finner noe du synes er spennende å lese om, og at
du blir inspirert til å gjøre noe du ikke har gjort
før, sammen med roverlaget eller ledergruppen.
Slikt blir det god speiding av!
God lesning!
Speiderhilsen
Silje Høysæter
ansvarlig redaktør
Ansvarlig redaktør: Silje Høysæter
Design: Løwehjerte design AS
Trykk: Eco Print
Opplag 6-10: 5 800 (18 150 totalt)
Forsidefoto: Espen Willersrud
Redaksjonen avsluttet: 06.02.2014
Generalsekretær: Jens Morsø
Speidersjef: Knut Slettebak
Bidragsytere:
Ksenia Sazonova, Kirvil Kaasa, Bendik
Fjeldstad
Redaksjonsråd:
Silje Høysæter (silje1210@gmail.com)
Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com)
Lars Volden (voldenjr@gmail.com)
Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com)
Espen Willersrud (espen@willersrud.no)
Stian Seland (stian@skrivesperre.no)
Tove Arntzen (tovearn@online.no)
Monica Hägglund Langen (mohnlange@gmail.com
Forbundskontoret til Norges speiderforbund
er sertifisert som et miljøfyrtårn.
en
To
ve
Ar
nt
z
Fo
t o:
4
SPEIDEREN 16+
KORTNYTT
Korte nyheter om små og store speiderhendelser.
Har du gjort noe som andre bør kjenne til?
Tips oss på kirvil.kaasa@speiding.no
Tekst: Alexander Vestrum/Tove Arntzen
SULA-SPEIDERNE FÅR TAKK
Speiderne på øya Sula på Sunnmøre tenner hvert
år et lyskors på nyttårsaften. Det fortjener de en
honnør for, uttaler Solveig Strand på Gåseid til
Sunnmørsposten.
- I all slags vær sørger de for at korset er på plass,
og jeg synes de bør få honnør for at de tenner
faklene til glede for alle oss andre, skriver Solveig.
Minnes
ironisk
ektefelle
ROS TIL FOLLO-
SPEIDERE
SPEIDERE OVERLEVDE VED Å
BRYTE SEG INN
Da to 17-årige speidere ble overrasket av uvær på
Øyerfjellet i Oppland, berget de livet ved å bryte
seg inn i ei hytte. De la igjen brev til hytteeieren,
der de tilbød seg å betale for et knust vindu
og sjokolade som de spiste, skriver Oppland
Arbeiderblad.
- Vi er to roverspeidere fra Gjøvik. Vi har vært
på skitur med telt og sovepose i tre dager. I
dag startet vi opp fra Øvre Moksjø og skulle gå
via Akksjøkampen til Lyngtjern. På den siste
distansen var vi så uheldige å tulle oss helt bort.
Turen i dag har vært meget anstrengende, så på
slutten var vi helt utslitt, skrev speiderne.
Dette skjedde for 43 år siden, men det var først
nå nylig at Tom Torkehagen og kameraten Trond
Paaske fra Gjøvik hørte fra hytteeier Helge
Offigstad, skriver avisa.
– Først og fremst ble jeg imponert over det høflige
brevet speiderne la igjen, sier hytteeieren nå.
øb.no
kr.25
Nr. 2/107. årgang
– For meg
betyr det
mye at så
mange har
stemt på meg
Joachim Lindseth (21),
Ski ,tok sølv i junior-VM
i styrkeløft. Er kåret til
årets idrettsnavn i ØB
2013. Lindseth fikk
over 440 stemmer.
SIDE 36–37
Vil tenne
gnisten din
Rikke Soligard i Begeistringsetaten ønsker å samle så
mange som mulig til
begeistringsseminar.
Målet er å gi en
kickstart på
det nye året.
Side 3
Side 10-11
Ferien reddet
i siste liten
øb.no/facebook
Si din mening på vår facebook-side.
Kenneth Skjervold @KentaSkjervold
tilrette for
Bingen på Sofiemyr (Kolbotn). Alt ligger
minus grader!
løkkehockey, lek og bredden. Trenger
Olivier Mueller @olmu
flott
Besøk Ski rådhus sin vestibyle! Fantastisk
Baker og 7.
utstilling av et samarbeid mellom Jan
klasse på Hebekk skole.
Thorbjørn K. Borlaug@takborlaug
sushi i
Jeg var ikke forberedt på å spise så od
Drøbak.
Mona @monaglavin
fikk 16. På Balkan
Ba om ekstra jalapeños på kebaben,
i Drøbak.
Øistein Jansen @oijans
vært å få en
Solveig Schytz. Hvordan hadde det
grønn videregående skole i Enebakk?
dagenS roS
som til
... går til Langhus speidergruppe
til å holde
tross for mangel av snø kommer
Sterkerud åpen fra i dag og ut mars.
foto: chriStian cLauSen
Tipstelefon:
64 877 877
E-post: tips@oblad.no
MMS/SMS: obtips til 2097
Abonnementservice: 85 23 32 30
Elin Rasch.
gå i vasken for Oppegård-jenta
London-turen var i ferd med å
ved forvaltningsseksjonen på Follo
Da avbrøt Inger Therese Aandestad en uheldige Follo-jenta med nytt
politistasjon juleferien for å hjelpe
Se Side 4–5
nødpass.
Åpningstider: Man-fre 08.00-15.30
Konkurser
tredoblet i
desember
Antall konkurser i
Follo har økt med
31 prosent det siste
året. Verst var desember som hadde
en økning på 300
prosent fra samme
måned i 2012.
Tre ner
med
te ra pi hund
Odd bjørg Rav nå mo
tre ner ba lan se og ko ordi na sjon når rott wei leren Saga, sam men med
Mona Her ju au ne, be søker Bjørk ås dag sen ter.
Side 22-23
Side 8
Foto: Iver Gjendem
Foto: Per Hovland, Oppland Arbeiderblad
Langhus speidergruppe i
Follo krets har tradisjon
for å holde åpent på hytta
på Sterkerud. Lokalavisa
Østlandets Blad gir dem
«Dagens ros» for å gjøre
det også på en snøfattig
vinter.
Lørdag
4/1/2014
Liv Stabel minnes sin ektefelle, kunstneren,
Fredrik Stabel,
som ville ha fylt
100 år i dag.
DANSKENE FÅR OGSÅ SPEIDER-
LEGO
Selv om Lego lages i Danmark, handler våre
danske speidervenner Lego i Speider-sports norske
nettbutikk. Speider-sport ble raskt utsolgt for
Speider-Legoen, og ny leveranse kommer i mars. I
løpet av året får også danskene sitt eget sett med
speider-Lego, og fra 13.–16. februar kunne de se
speider-Lego fra Norge utstilt på Lego World i
København.
SKULDRE
NE
M
ED
SE
ET
NK
HE
I desember inviterte
Fredrikstad Speiderråd
distriktets ledere og rovere til
å «senke skuldrene» på Gressvik
menighetssenter, med underholdning og
julemat. 100 fremmøtte fikk seg en flott
overraskelse av leder Karl-Erik Onstad da
han presenterte evigunge Herodes Falsk,
som holdt et engasjerende foredrag
om betydningen av hjernens
enkleste muskelbeskjed,
nemlig smilet!
RODES FALSK
Foto: Jens Erik Jensrud/Henning Holter Christensen i Hamar Arbeiderblad
5
Foto: Tove Arntzen
REDDET FETTEREN FRA Å
DRUKNE
Christiane Skaug (11), som er speider i 1. Løten
speidergruppe, har fått en utmerkelse fra
Redningsselskapet etter at hun reddet fetteren sin,
Niclas, fra å drukne i Mjøsa. De to lekte med en
«tube» på vannet, men uten redningsvester. Tuben
veltet, og Niclas greide ikke å svømme inn til
land. Christiane skjønte at situasjonen ble kritisk
da begge ble borte under vannflaten. Hun la seg
dermed på ryggen og svømte innover til land med
søskenbarnet.
– Dette var en stor redningsbragd, og det står
stor respekt av det Christiane utrettet,
sier Redningsselskapet, som
belønner livredderen med livslangt
medlemskap og redningsvest.
PEPPERKAKE-SPEIDERLEDER
JUBILEUMSMERKE
I forbindelse med
grunnlovsjubileet kan
speidere i alle aldre ta et
jubileumsmerke. Merkekrav
og info finnes på www.
speiderbasen.no.
LURE LØFTER
Foto: Erica Kronheim (BA)
Før jul hadde de minste speiderne i Kjølberg
MS Speidergruppe, altså beverne, baking
på programmet. De hadde bestemt seg for å
sette Kjølberg-rekord i pepperkakebaking.
Pepperkakemannen skulle bli like stor som en
speiderleder! Som planlagt ble det en imponerende
pepperkake-speiderleder i nesten naturlig
størrelse. Kakemannen, som hadde fått navnet
herr Hansen, ble loddet ut. Dette innbrakte
hele 1 300 kroner, som skal sendes til en skole i
Zimbabwe.
Åtteårige Henrik
Angeltveit Meland hadde
nyttårsforsettene klare
ved inngangen til 2014,
ifølge Bergensavisen.
- Jeg lover å
fortsette i
speideren, og så
vil jeg bli bedre
i taekwondo. Jeg
skal få svart belte,
sier han.
6
SPEIDEREN 16+
DRØMMEFORSIDEN
Slik kommer landets avisforsider til å se ut
- hvis speiderne får bestemme.
Tekst og foto: Alexander Vestrum
Den utfordringen, samt bilder,
tusjer og lim, fikk nemlig deltakerne
på Toppledermøtet i november.
Bakteppet var Friluftslivets år i 2015.
«Speidere på vintertur ga dronningen
ly i stormen», lyder Adresseavisens
forside, slik Sør-Trøndelag krets
ønsker at den skal se ut.
- Det var en vinterstorm i Sylene,
hvor dronningen var på tur fra hytte
til hytte og ble overrasket av uvær. En
fantastisk historie som endte godt,
forteller Anders Sveen fra Stjørdal
speidergruppe, som sammen med
Hilde Hongset Gauslaa fra Hemnes
har klippet, limt og tegnet.
Se alle
avisforsidene
og video fra
Toppledermøtet her:
Vestoppland krets har klart seg uten
kongelige og kjendiser. Deres forside
på Oppland Arbeiderblad forteller om
speiderne som sender foreldrene på
tur fra Gjøvik til Raufoss, inkludert
overnatting.
- Vi tror at dette blir å sette ting litt
på hodet, litt opp ned. Og det pleier
å funke. I overskriften skriver vi om
speiderforeldre alene på tur. Hvordan
skal det gå? forteller Anne Sigstad fra
Biri speidergruppe.
Anne Sigstad (til venstre), Kim Lønstad,
Bjørn Erik Wold (alle fra Vestoppland krets)
og Eva Kvalvaag (Sunnmøre krets) laget
avisforsider på toppledersamlingen.
7
Anne Sigstad fra Biri speidergruppe
tror på å snu opp ned på ting, og
derfor blir drømmeforsiden om
speiderforeldre på tur.
8
SPEIDEREN 16+
PROSJEKTLEIAREN
Johanne Prestegård
anbefaler alle andre
som får høve til å bli
prosjektleiar til å seie
ja til utfordringa. Foto:
Monica Langen.
Prosjektleiar: Inspiratorane • Namn: Johanne Prestegård • Alder: 22
Kva er prosjektet ditt?
- Det heiter inspiratorane og kjem
eigentleg frå Danmark. Der gjorde
dei undersøkingar og fann ut
at det utslagsgivande for at
speidarane vil vere med i
speidaren, det var leiarane.
Inspiratorane har som mål å
forenkle kvardagen i gruppa og
få leiarane til å fungere betre
saman. Gjennom prosjektet
får speidargrupper tilbod om
ulike opplegg og oppfølging frå ein
inspirator.
Kva har vore dei største
utfordringane?
- Åh, det er ei klassisk spørsmål! Eg likar
ikkje å seie at det er masse utfordringar
i slike prosjekt, det er aller mest moro
og interessant. Men det er ein jobb å
motivere og halde det i gang. Det er
eit prosjekt som er basert på frivillig
arbeid, utan så veldig mykje bistand frå
forbundskontoret. Ein må vere veldig på
for at ting skal skje.
Kvifor ville du vere
prosjektleiar?
- Først og fremst ville eg vere
prosjektleiar for å få ei ny
utfordring. Eg hadde eit ønske
om både å vidareutvikle meg
sjølv og samstundes bidra til
noko positivt for forbundet, for
eg har veldig tru på inspiratorane
som prosjekt.
Johanne Prestegård
(t.v.) tek over
stafettpinnen
som prosjektleiar
i Inspiratorane
etter avtroppande
prosjektleiar Heidi
Andersen (t.h.). Foto:
Silje Høysæter.
Kva er det viktigaste du har lært?
- Noko eg har visst veldig lenge, men
verkeleg har fått føle på no, er kor
utruleg mykje ein kan få til dersom ein
brukar ressursane i ei gruppe på riktig
måte.
Vil du utfordre andre til å bli
prosjektleiar?
- Det vil eg absolutt, det er utruleg
lærerikt!
9
SPEIDERSJEFENS HJØRNE
Når dette bladet kommer ut, er
sikkert mange av dere i gang med
å planlegge årets leir. Noen hadde
en fantastisk uke på landsleir i
fjor. For andre er det første gang
de skal på leir. Uansett er det
årets høydepunkt som nærmer
seg, og det er viktig å forberede
seg godt.
«Hva er det
som er viktigst å
få med i speiderloven
for at den skal være
dekkende? Og hvor mye
kan vi forenkle den uten
at den mister viktige
verdier?»
De aller fleste som deltok
på landsleiren i fjor
sommer fikk med seg
tur til Preikestolen, og
deltok på patruljehaik.
Nå nærmer det seg
tiden for å gjenta
dette. Tur med
patruljen, uten voksne
ledere, er både noe av
det morsomste vi gjør i
speideren, og det er der vi
skaffer oss flest erfaringer.
Jeg håper at alle patruljer
benytter muligheten denne
våren til å dra på patruljehaik,
og at lederne har bidratt til at dere er
godt forberedt!
I denne utgaven av Speideren kan du lese
om Speideraksjonen 2014. I år skal vår faste
samarbeidspartner Flyktninghjelpen, sammen
med TV2, arrangere Artistgalla, og derfor støtter
vi opp om det arrangementet med vår aksjon,
samtidig som vi samler inn penger selv. Jeg
oppfordrer dere til å bruke denne muligheten
til å få litt ekstra oppmerksomhet rundt både
Speideraksjonen og speideren generelt.
Vi er for tiden i en spennende prosess med
revidering av speiderloven. Vi ønsker en
speiderlov som representerer det speiding er
i dag, og som er klar og
tydelig. Hva er det som er
viktigst å få med i speiderloven
for at den skal være dekkende? Og
hvor mye kan vi forenkle den uten at den
mister viktige verdier? Jeg synes arbeidsgruppa
har levert et spennende forslag, og håper at det
er stort engasjement når den nå diskuteres på
patrulje- og troppsmøter, slik at vi får et grundig
gjennomarbeidet, og forhåpentligvis omforent,
forslag når det nærmer seg Speidertinget til
høsten.
Ellers håper jeg våren bringer mange spennende
speideropplevelser for dere alle, og ønsker dere god
tur!
Speiderhilsen
Knut Slettebak
10
SPEIDEREN 16+
Tone Ødegaard
Tonje Otnes
Vidar Nyløkken Hagen
TALER ROVERNES SAK
Roversambandet – hva er det? Les videre og finn ut hva vi gjør og
hva vi kan hjelpe til med.
Tekst: Tonje Otnes
Roversambandet møter du på mange av de
nasjonale arrangementene, mest synlige er vi på
Roverløft, der vi har et debattforum for å diskutere
roversaker. Sakene som tas opp er fra Komité
speiding og Speiderstyret, eller forslag fra rovere.
Hvis du har en sak, må du huske å sende den inn
senest tre uker før arrangementstart.
De fire medlemmene i Roversambandet blir valgt
på Roverforum og sitter i to år før det velges på
nytt. (Red.anm: Akkurat nå har Roversambandet
kun tre medlemmer). Minimum to av oss skal være
under 20 år det året vi blir valgt. To medlemmer
fra Roversambandet deltar på Speidertinget for å
snakke rovernes sak.
Vår oppgave er «å ivareta og formidle
rovernes interesser innenfor rovering i Norges
Speiderforbund.» For å kunne gjøre dette har vi
møte og talerett på Komité speiding sine møter,
og vi samarbeider med Speiderstyret. Derfor er det
viktig at vi etablerer et godt nettverk, slik at vi kan
gjøre beslutninger på vegne av hele rover-Norge.
Du kan finne mer informasjon om oss på
facebooksiden ”Roversambandet” hvor vi
oppdaterer løpende om blant annet arrangementer
og muligheter som dukker opp for rovere. Det er
også mulig å kontakte oss på e-post hvis det er
noe du vil ha hjelp med eller lurer på. E-posten er:
roversambandet@speiding.no.
EARTH HOUR 2014
Har du lysbryter, kan du delta!
Lørdag 29. mars 2013 kl. 20.30 skal byer, kommuner,
bedrifter, organisasjoner og mennesker over hele verden
slukke lyset i én time for klimaet. Earth Hour er en
verdensomspennende symbolsk markering. Alle som
har en lysbryter kan være med. Kampanjen er et globalt
uttrykk for folks vilje og evne til å stå sammen mot
klimaendringene. Vis at du vil være en del av løsningen:
Slukk lyset for klima og natur – og gjør gjerne enda mer!
Ta en utfordring - det er din planet!
Måten vi lever våre liv på påvirker planeten. Fra ekstreme
forandringer i klimaet, oversvømmelser og tørke, til
sultkatastrofer, tap av arter og avskoging. Earth Hour
handler om mye mer enn en time i mørket. Det handler om
å forstå at våre handlinger, energien vi bruker, varene vi
kjøper og vannet vi drikker, har en påvirkning på planeten vi
lever på.
Earth Hour er verdens største kollektive meningsytring hvor
hele verden står sammen mot klimaendringer. Men Earth
Hour i seg selv får ikke klimautslippene ned. Den jobben
må gjøres alle de andre dagene i året, av oljedirektører
og statsministre, vindmølleprodusenter og skogbrukere,
syklister, fagforeningsfolk, lærere, elever, fløytespillere,
journalister og kommunale planleggere. Og deg og meg.
Foto: Vidar Nergård
11
Duepatruljens haik på Brownsea
Island Trekløver-Gilwell 2012
KLAR FOR NESTE SKRITT?
Tekst: Silje Høysæter
- Jeg kjenner meg
priviligert som fikk
delta på kurset. En
unik mulighet til
å bli bedre kjent
med egne sterke
og svake sider.
Erfaringer og
lærdom du får bruk
for resten av livet.
Sitatet kommer fra Raymond
Homme, som tok Trekløver-
Gilwelltreningen i 2011. Kurset
er en naturlig fortsettelse når
du har fullført grunntreningen
og vært leder i noen år.
Trekløver-Gilwell gir deg
mulighet til å sette personlige
mål og bringe speiderarbeidet
videre, og fokusere på hva
kjernen i speiding er for deg.
Gjennom diskusjoner og
tilbakemeldinger lærer du
både deg selv og andre bedre å
kjenne. I løpet av en kursuke får
du lære, prøve og feile. Du får
tid til å reflektere, og kanskje
til og med konkludere. I blant i
fellesskap med patruljen, andre
ganger alene. Årets Trekløver-
Gilwellkurs går av stabelen
19. – 26. juli i Sollia, porten til
Rondane. Her var Baden Powell
på jakt- og fisketur både i 1911
og 1912.
Noe for deg?
Les mer på www.speiding.no/
arrangementer
HEDER OG ÆRE
Flere har fått tildelt Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv i organisasjonen.
NSFs Hederstegn
• Erlend Hallstensen, tildelt fra
Speiderstyret
• Preben Fagerholt, tildelt fra
Speiderstyret
• Cato Bjerkeli, fra Speiderstyret
• Morten Nygård, fra Speiderstyret
• Martine Firing, fra Speiderstyret
• Evy Blom Kalstø, fra Speiderstyret
• Tove Midtskog, fra Speiderstyret
• Kine Løland Rege, fra
Speiderstyret
• Linda Olsen, fra Speiderstyret
• Jan Egil Midtskog, fra
Speiderstyret
• Silje Dons Ranhoff, fra
Speiderstyret
• Torstein Hafsøe, fra Speiderstyret
• Trond Haugland, fra Speiderstyret
• Inger Johanne Sæterbakk, fra
Speiderstyret
Æreskniv
• Jens Christian Ehmsen Larsen, fra
landsleirkomiteen og Speidersjef
• Niels Harald Ehmsen Larsen, fra
landsleirkomiteen og Speidersjef
• Odd Kristian Kjos, fra Vestre
Røyken speidergruppe
• Jon Kavli Nilsen, fra Vestre
Røyken speidergruppe
• Lise Marcussen, fra 1. Skougum
speidergruppe
• Erik Marcussen, fra 1. Skougum
speidergruppe
• Therese Mohn, fra 1. Skougum
speidergruppe
• Lise Lund-Larsen, fra 1. Skougum
speidergruppe
• Anine Bryn Lange, fra Asker og
Bærum krets
• Lars Foyn Ranheimsæter, fra
Asker og Bærum krets
• Arild Fiskum, fra Asker og Bærum
krets
12
SPEIDEREN 16+
OM DET Å DRA PÅ
EKSPEDISJON
Drømmer du om å utfordre deg selv? Utforske nye steder?
Team Speider-sport tester for tiden ut hvordan det er å dra på
ekspedisjon. Hvordan kommer du i gang med et slikt prosjekt? Og
når du først er kommet i gang – hvordan forbereder du deg på noe
du aldri har gjort før?
Tekst: Silje Høysæter • Foto: Espen Willersrud
Fordi Speideren går i trykken før Team Speidersport spenner på seg skiene og legger ut på
langtur, har vi samlet de beste tipsene våre
for forberedelsen til løpet. Med andre ord – i
hendene dine holder du akkurat nå Speiderens
helt egen ekspedisjonsguide!
Trinn for trinn
En ekspedisjon kan være så mangt, men felles
for alle ekspedisjoner er at de gir den som
gjennomfører dem en utfordring. Det betyr at
du slettes ikke trenger å gå over Grønland eller
Norge på langs for å få den gode følelsen av
13
mestring. Begynn i det små, og gi deg selv nye
utfordringer når det som en gang var vanskelig
plutselig har blitt et «barneskirenn».
Sett deg et mål
Av og til har målet vært klinkende klart hele
livet, andre ganger er det vanskelig å bli enig med
seg selv om hva som egentlig er drømmen. Men
uansett: Våg å drømme ville drømmer, og ikke
minst – våg å gjøre alvor av dem! Skal du gjøre
noe du ikke har gjort før, må du nødvendigvis
bevege deg litt utenfor komfortsonen din. Du
bør også være bevisst på at de rundt deg ikke
nødvendigvis synes ideen høres like god ut som
du gjør.
Bygg
lagånd
I svært mange tilfeller innebærer en ekspedisjon
fysiske utfordringer. Ikke bare er det tungt å
forflytte seg langt over tid, det kan også oppstå
situasjoner der du trenger å være sterk både
i hode og kropp. I Team Speider-sport skaffet
vi oss bildekk for å simulere vekten av pulken.
Da kunne vi trene nokså realistisk ved å slepe
bildekk og gå med staver. Da snøen kom fylte
vi vekt i pulkene våre og banet oss vei Oslomarka med pulkene på slep. Vi har vært opptatt
av å få mengdetrening for å forberede oss på
belastningen. I tillegg har alle i teamet trent mer
generell styrke og utholdenhet.
Har dere
det ikke
morsomt sammen i
komfortable omgivelser,
har dere det garantert ikke
veldig gøy når blodsukkeret er i kjelleren, og med
snøstorm rundt ørene. Bruk tid på å bli kjent, og
ha det gøy sammen. To norske polfarere hadde
for eksempel med seg en svensk eventyrbok de
leste høyt fra i teltet når de var skikkelig slitne.
Vi i Team Speider-sport har Raymond som
stemmer i en sørlandsvise eller to når det trengs.
Og husk at selv om det kan føles som blodig alvor
i blant, så er jo dette noe dere gjør fordi det er
gøy.
Felles rutiner
Sikkerhet
Siden Expedition Amundsen på sett og vis er et
førstemann over vidda-løp er det kjempeviktig
å lage effektive rutiner. Det er for eksempel få
ting som er så irriterende som å måtte stoppe
hver halvtime fordi en i laget alltid må hente
noe bak i pulken sin. Vårt tjuvtips i akkurat
den sammenhengen er forresten å ha det du
umiddelbart får bruk for lett tilgjengelig i
lommene på klærne. Det kan være nøtter,
vannflasken eller en ekstra lue for å regulere
temperaturen. Slike rutiner får du bare ved å
være på tur og prøve ut ting i praksis, så som
med så mye annet – øvelse gjør mester, og øvelse
sammen gjør super-team.
Tøffe utfordringer og vanskelige omgivelser
krever kunnskaper og ferdigheter. Selv om det
er sunt å bevege seg ut av komfortsonen, skal
man ikke være dumdristig. På vår ekspedisjon
er det helt sentralt at alle i laget har god
kontroll på ferdigheter som kart og kompass,
teltoppsett, rutiner ved snøskred, bruk av
primus og førstehjelp. Vi skal krysse vidda
midtvinters, og det vil ofte være langt til både
folk og mobildekning. Da må vi kunne stole på
hverandre, og vite at resten av laget mestrer
livsviktige ferdigheter og tar gjennomtenkte
valg.
Trening
Felles mål
Like viktig som felles rutiner er felles mål. Bli
enig med turkameratene dine om målet for turen
– i detalj. Det blir garantert dårlig stemning om
én har som mål å bruke kortest mulig tid frem,
mens en annen har som mål å nyte turen, og ikke
er så opptatt av å komme frem i det hele tatt.
Gnisninger oppstår uansett, men da hjelper det å
ha et felles grunnlag.
Team Speider-sport
Team Speider-sport består av Raymond
Homme, Espen Willersrud og Silje Høysæter
- alle sammen aktive speidere. Teamet skal
sammen gå Expedition Amundsen, over
Hardangervidda i månedsskiftet februar/
mars. Det hundre kilometer lange pulkløpet
er regnet som verdens hardeste. Følg
Speider-sport på Facebook, og få jevnlige
oppdateringer fra Team Speider-sport!
14
SPEIDEREN 16+
PORTRETT
Tekst: Stian Seland
- EIN ANNLEIS
LEIR FOR ALLE
Roy Slettene (46)
frå Grimstad MSK
speidargruppe likar å
arrangere leir saman
med andre. I 2016
er han korpsleirsjef
for den første felles
korpsleiren i Norges
speiderforbund.
Speidar-CV
• Roy Slettene
• Speidar sidan 1974
• Er i dag småspeidarleiar og gruppeassistent i Grimstad MSK
speidargruppe
• Har tidlegare vore
troppsleiar, korpssjef
og leiartrener på
korpsplan
• Er til dagleg rektor på
Tingsaker skole og har
kone og barn.
15
«- Eg likar leir og leirliv, så eg har vore i mange leirkomitear opp i
gjennom. Det har gitt meg mykje personleg, og det at speidarane
får oppleve noko så stort saman gir mykje.»
- Det er i alle fall den første felles leiren så langt
eg veit, seier Roy. I Norges speiderforbund er alle
speidargrupper tilslutta ein krets. Men i tillegg er
det nokre grupper som også er knyta til eit korps,
og i denne samanhengen er det ikkje snakk om
musikk.
Over 1500 speidarar
Speidararbeid som blir drive i tilknyting til
eit kyrkje- eller religionssamfunn eller anna
-organisasjon, kan samle seg i eit korps og gjennom
det vere tilslutta Norges speiderforbund. I dag
har forbundet fem aktive speidarkorps: Blå Kors
speidarane, Frelsesarmeens speidarar, Frikirkens
speidarkorps, Metodistkirkens speidarkorps
og Misjonsforbundet speidarkorps.
Korpsa vel sitt eige styre, har grupper over heile
landet, og arrangerer kvart fjerde år korpsleir for
gruppene sine. Om to år vil alle korpsgruppene
arrangere felles leir saman.
- Leiren blir den første heile veka i juli 2016, og vi
skal vere på Evje i Aust-Agder. Det er ein time frå
kysten og vi skal vere på ein stad som tidlegare har
vore ein militærleir, fortel leirsjefen.
- Vi satsar på at det blir over 1500 speidarar frå
fem ulike korps, seier Roy og legg til at det er
mykje som ikkje er heilt spikra enno. Sjølv blei han
rekruttert i haust og har no akkurat kome i gang
med arbeidet som leirsjef. - No skal vi rekruttere
ein leirkomité og ha første samling for staben ein
gang på vårparten.
Aldri i tvil
- Eg legg opp til at vi skal ha ein forholdsvis
liten leirkomite på seks personar, der alle korpsa
skal vere representert. Deretter vil vi fordele
hovudoppgåvene som det er for ein leirkomite og
så vil kvart medlem ha ansvar for å rekruttere
stab, fortel han.
Til no har det vore ei arbeidsgruppe utgått av alle
korps som har jobba med å kartleggje grunnlaget
for ein felles leir. Det var dei som spurde Roy om
han hadde lyst til å bli leirsjef.
- Eg har berre hatt eit møte med arbeidsgruppa,
men det var ei veldig positiv oppleving. Det er
mange gode kreftar til denne leiren som vi skal
spele på lag med, delar Roy.
Gitt mykje
Han var aldri i tvil om at han hadde lyst til å seie
ja: - Først og fremst blei eg jo veldig smigra over å
bli spurt. Eg var leirsjef på den førre korpsleiren til
Misjonsforbundet speidarkorps og det var veldig
ålreit. Det blir veldig spennande å jobbe med leir i
ein endå større samanheng, slår han fast.
For leir er noko Roy har sansen for:
- Eg likar leir og leirliv, så eg har vore i mange
leirkomitear opp i gjennom. Det har gitt meg
mykje personleg og det at speidarane får oppleve
noko så stort saman gir mykje.
Store fordelar
Han ser fram til utfordringane som vil kome av
at dei ulike korpsa har sine tradisjonar og måtar å
gjere ting på: - Det er mange gamle leirtradisjonar
som vi må kombinere. Det blir nok ein annleis leir
for alle, men ikkje på nokon dramatisk måte. Det
er jo veldig spennande å lære av kvarandre og sjå
korleis ein gjer ting på ulike måtar.
- For ein vanleg speidar blir det nok ikkje
opplevinga av å vere på ein veldig annleis leir, dei
skal oppleve å vere på ein stor leir, påpeikar han.
- Det er heilt klart fordelar av vi no går saman om
ein leir. Då kan vi hente idear av kvarandre og lære
nye ting. Så får vi sjå om dette blir noko som vi gjer
fast kvart år, eller ein gang iblant.
- Dette blir ei erfaring som vi gjer oss. Nokre av
korpsa har allereie veldig gode erfaringar rundt
samarbeid med leiartrening, legg Roy til, som
tidlegare har vore korpssjef for Misjonforbundets
speidarkorps.
Målet langt der framme
Då Roy får spørsmål om kva han gler seg mest
til kjem svaret momentant - Det eg ser fram til
er ei knakande flott leirveke, med masse nøgde
speidarar og leiarar som får oppleve høgdepunktet
i eit speidarår. Det er det målet som er langt der
framme.
- Fram til det så gler eg meg til mykje godt
samarbeid saman med staben i planleggingsfasen,
og å sjå korleis dei utviklar seg med leirarbeidet,
avsluttar han.
16
SPEIDEREN 16+
TEMA
SAMMEN
Sammen i
tykt og tynt
– sjøspeidere
dingler fra
Havbraatt.
Tekst: Tove Arntzen • Foto: Carl Frederic Salicath
Å være sammen med andre, skape relasjoner
og gode minner, både speiding og livet generelt
handler om det. Alle trenger tid alene en gang i
blant, men når det kommer til speideropplevelser,
blir de best når de skjer sammen med andre.
Ordet sammen brukes ofte, og er et viktig ord som
beskriver mye, både i speiderarbeidet og ellers i
samfunnet. Et nettsøk på «speiding sammen» gir
mange treff som er veldig beskrivende for speideren
og det vi gjør sammen. Søker du etter «speiding
alene» kommer det ikke opp noe om å være speider
alene, men derimot saker om patruljer som drar på
haik alene. Med andre ord - i speidersammenheng
handler alene ofte om det å dra på patruljetur
uten voksne. Speiderne klarer seg selv. Alene, men
sammen i patruljen.
I Norges speiderforbund er det ca. 20 000
medlemmer. Med KFUK-KFUM-speiderne er vi ca.
33 000 speidere i Norge i dag. På verdensbasis er
det ca. 40 millioner speidere, fordelt på 161 land.
Det vil si at nye speiderbekjentskaper du kan dele
gode speideropplevelser med, de finner du nesten
over alt.
Det er veldig mange som har vært speidere
en eller annen gang i løpet av livet. Hvis du
undersøker litt i omgangskretsen din, vil det
kanskje overraske deg hvor mange som har vært
innom speiderbevegelsen, og som kan fortelle gode
historier om hva de har opplevd sammen med
andre speidere. Mange speidervennskap starter
tidlig og varer livet ut.
Norges speiderforbunds medlemmer stemte
for noen år siden fram fire kjerneverdier som
kjennetegner det vi holder på med i det daglige
speiderarbeidet. Disse fire verdiene kan gjøre det
lettere å sette ord på hva vi mener speiding skal
være. De fire er vennskap, samarbeid, opplevelser
og friluftsliv. For å oppleve verdiene vennskap og
samarbeid må man være flere, mens opplevelser og
friluftsliv også kan oppleves alene. Likevel kjennes
det ofte bedre å dele også disse sammen med andre.
På speiderforbundets nettside www.speiding.
no, står det: Speiding er friluftsliv året rundt
og opplevelser sammen med andre. Speiding
er samarbeid om oppgaver og speiding er
vennskap som oppstår og utvikles underveis –
også på tvers av landegrenser.
17
KFUK- og KFUM-
speiderne slo seg
sammen i 2003
Speiderfest på NM i speiding, hvor
speidere i patruljerer konkurrer
sammen om å bli best i Norge.
Speidere fra KFUK-KFUM-
speiderne og Norges
speiderforbund er sammen i studio
for å spille inn leirsang.
Norges speiderforbund ble grunnlagt i 1978
ved sammenslåingen av Norsk Speidergutt-
Forbund og Norsk Speiderpikeforbund
(NSPF, grunnlagt 1921).
Sammen kan
speidere lage de mest
imponerende byggverk!
Leirbål er ikke det samme
alene. Er man sammen blir det
minne for livet – og kanskje
finner du til og med en spesiell
å være sammen med?
Speidere, gode alene – best sammen!
18
SPEIDEREN 16+
.1
/-
–TAKK
FOR AT DERE HJELPER OSS Å HJELPE
Speiderne Marte (11), Emma Johanne (11), Magnus (12) og
Thandobuntu (13) intervjuet Flyktninghjelpens generalsekretær
Jan Egeland om hvorfor det er så viktig å hjelpe barn på flukt, og
hvordan Flyktninghjelpen ser at speidernes innsats nytter.
Tekst og foto: Monica Hägglund Langen
19
Jan Egeland:
• Jan Egeland er generalsekretær
i Flyktninghjelpen.
• Egeland har tidligere vært
generalsekretær for Norges
Røde Kors, FNs spesialutsending til fredsforhandlingene i
Colombia og statssekretær i
Utenriksdepartementet.
–Vi har modige og gode hjelpearbeidere i felten,
som i krigsområdene i Afghanistan og i Syria,
men vi må ha penger til å blant annet kjøpe telt
og boliger, og betale lønn til lærere. Vi er helt
avhengig av hjelpen fra flotte organisasjoner
som speideren, og flotte ungdommer og barn
som speidere er. Pengene gjør det mulig for oss
å drive vårt arbeid, og vi ser at det nytter. Barna
kommer på skolen, lærer mye og får fremtidshåp,
forteller Jan Egeland til speiderjournalistene
Marthe Lundquist (11), Emma Johanne Koch (11),
Magnus Aalde (12) og Thandobuntu Heggdal-Pupa
(13) fra 1. Ås i Follo krets. Egeland forteller at
han har besøkt skoler for syriske barn i Libanon
og Jordan, der elevene var like gamle som
speiderjournalistene.
–Der spør jeg alltid hva de vil bli når de blir store,
og alle rekker opp hendene og vil svare. Barna
der vil det samme som norske barn. Noen vil
bli leger, andre vil bli ingeniører, popstjerner,
forretningsmann eller -kvinne. Vi må la dem få
muligheten til at det kan skje, og det kan de få
gjennom skolegang, forteller Egeland.
Speideraksjonen
Norges speiderforbund har i flere år gjennomført
Speideraksjonen, hvor speidere samler inn penger
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland blir intervjuet
av speiderjournalistene Magnus Aalde (12), Falk, Emma
Johanne Koch (11), Fjellrev, Marthe Lundquist (11), Fjellrev, og
Thandobuntu Heggdal-Pupa (13), Jerv, fra 1. Ås i Follo krets
6
Land med flest internt fordrevne:
5
4
3
2
1
0
Land flest har flyktet fra totalt:
5
4
3
2
1
0
Fakta om mennesker på flukt:
• 45,2 millioner mennesker er på flukt i verden i dag.
• Flyktninger er, i følge FNs flyktningekonvensjon, «enhver
person som befinner seg utenfor det land han er borger
av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på
grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning
eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe». Men denne
forklaringen beskriver ikke gruppen flyktninger som
har økt mest de siste ca. 20-30 årene, og som nå er den
største gruppen av flyktninger: internflyktningene, eller
internt fordrevne – mennesker som har flyktet uten å ha
forlatt hjemlandet.
• Hvis antallet flyktninger og internt fordrevne fortsetter å
øke i året som kommer, som det ser ut til av det globale
konfliktbildet, vil det bli flere flyktninger enn i «toppåret»
1994, da rundt 47 millioner mennesker var på flukt.
• Nå er den verste fluktkrisen i og rundt Syria. 2,3
millioner mennesker har allerede flyktet over grensene
til nabolandene, og i tillegg er 6,5 millioner mennesker
internt fordrevet.
• Sør-Sudan kan være på vei mot en katastrofal borgerkrig.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland sier at en
eventuell borgerkrig vil sende mange mennesker på flukt.
20
SPEIDEREN 16+
til Flyktninghjelpens arbeid. De siste årene har
pengene blant annet gått til Øst-Timor, Liberia og
Myanmar. I 2014 skal pengene gå til skolegang for
barn i Somalia, Afghanistan og Syria.
–Pengene skal gå til trygge, gode skoler for barn
som har flyktet fra sine hjem. De trenger et trygt
sted å være og lære. Når jeg har vært i disse
landene, har barna fortalt meg at det de ønsker seg
aller mest er å kunne gå på skolen, forteller Jan
Egeland.
–Det skjer mye forferdelig i verden nå, hvorfor skal
pengene fra Speideraksjonen gå til akkurat disse
tre landene?
Flyktninghjelpen:
• Flyktninghjelpen er en uavhengig, humanitær
organisasjon som gir hjelp, beskyttelse og varige
løsninger til mennesker på flukt over hele verden.
• Flyktninghjelpen ble etablert i 1946 under navnet
Europahjelpen, for å hjelpe flyktninger i Europa etter 2.
verdenskrig.
• I 2012 bidro organisasjonen med nødhjelp til mer enn 3
millioner mennesker i over 20 land.
• Flyktninghjelpen har 4000 medarbeidere som er lokalt
ansatte i organisasjonens prosjekter i over 20 land i
Afrika, Asia, Amerika og Europa.
• Flyktninghjelpen har rundt 850 kvinner og menn i
beredskapsstyrken. På 72 timers varsel kan de rykke ut
over hele verden for å bistå FN og andre internasjonale
organisasjoner.
«Både speidere og ikke-speidere kan bli faste faddere. Hvorfor er
det så viktig? Jo, fordi da får vi inn litt penger jevnt og trutt.»
– Somalia, Afghanistan og Syria er tre av de verste
krigene i vår tid. Syria er den verste, og i Somalia
og Afghanistan har krigen pågått lenge. Så i disse
tre landene er det flest flyktningbarn, og vi trenger
hjelp sånn at alle kan gå på skole, sier han.
–Hva er de største problemene i landene som
Flyktninghjelpen arbeider i?
–Det er mange problemer, men jeg vil si at de
største problemene er usikkerheten, utryggheten
og frykten som menneskene opplever. Grunnen til
at noen blir flyktninger, er at noen truer dem. Da
må de flykte for å finne trygghet. I slike situasjoner
er barna de aller mest sårbare. De har det mest
vanskelig fordi de ikke kan forsvare seg selv,
forteller Egeland.
Speidere kan samle inn penger til barn i vanskelige
situasjoner med dør-til-dør-aksjoner, innsamling
på kjøpesentre, speider-jobbing og andre
aktiviteter under aksjonsuken fra 22. til 27. april i
år.
Må gi fremtidshåp
Med Speideraksjonen viser norske speidere
at de er engasjert og tar aktivt ansvar i
samfunnet. Generalsekretær Egeland forteller at
Flyktninghjelpen er avhengig av at speiderne stiller
opp.
–Får ikke barna skolegang, kan de miste alt håp
om en god fremtid, sier Egeland.
–Og fremtiden er jo viktigst for barna, for det
er de som kan forhindre at noe slikt skjer igjen,
poengterer Thandobuntu.
–Ja, det er veldig viktig at barna ikke mister håpet.
Mister de det kan de ønske å bli soldat og ta hevn
for det som har skjedd. Da vil det bli krig for alltid,
sier Egeland. Han sammenligner de krigsherjede
landene med Norge, Sverige og Danmark, for her
har det også vært krig.
–Vi har lært å leve i fred med hverandre. Derfor
har min generasjon og deres generasjon sluppet å
oppleve krig, sier han.
–Vi kan bli selvopptatte
Speiderjournalistene spurte om hva de som ikke er
speidere kan gjøre for å hjelpe.
–Både speidere og ikke-speidere kan bli faste
faddere. Hvorfor er det så viktig? Jo, fordi da får
vi inn litt penger jevnt og trutt. Hver gang det er
store katastrofer, får vi mye penger, men vi trenger
også penger når mediene ikke skriver om alt som
skjer, sier Egeland. Han skryter av speideren, som
han synes er en fantastisk organisasjon.
–Det er så bra at speiderne går med
innsamlingsbøsse én gang i året, for det er så fort
gjort at vi blir selvopptatte. Vi bor i verdens rikeste
land, og da kan vi si at ”her har vi det så bra, og vi
må tenke på oss sjøl for at vi skal fortsette å ha det
så bra”. Men når man har det så godt som vi har
det, da kan man dele. Sånn som speidere, som også
tenker på andre, sier Egeland. Han forteller at en
nordmann er 2 000 ganger rikere enn en person
i Afghanistan. Det betyr at én person i Norge har
like mye penger som 2 000 afghanere.
–Norske barn er bortskjemte. Vi får mer og mer,
men blir ikke lykkeligere. Speideren viser at det
ikke bare er materielle ting som er viktig, men
også å dra ut på tur, sier speiderjournalistene. Jan
Egeland er enig.
–Men heldigvis er ikke alt håpløst. Mange land har
opplevd fremgang. Vi ser at innsatsen nytter, og
det er det som gjør at jeg er så glad i jobben min,
sier han.
21
AKTIVITETSTIPS
AFRIKANSK FRISTELSE
En fin ramme rundt et møte som skal
handle om speideraksjonen kan
være å lage en matrett fra et
annet land. Her finner du en
spennende matrett fra Libya
med couscous.
Tekst: Lars Volden • Foto: Mstabell.com
For å lage et måltid for fire stykker med
couscous og kylling trenger du:
400 g couscous
4 kyllingfileter
1 gulrot
1 løk
1 ts salt
50 g smør
1 ts pepper
1 knivsodd safran
1 l vann
50 g sultanarosiner
Slik gjør du det:
• Del opp løk og gulrot i skiver og putt det i en
kjele med salt, pepper, smør og safran.
• Så deler du opp kyllingen i store terninger
og legger dem i kjelen. Tilsetter deretter 1
liter med vann. Så skal det hele småkoke i 30
minutter.
• Kok så opp sultanarosiner i en egen kjele med
vann i ca. 5 minutter. Om du ikke får tak i
sultanarosiner går det helt fint å bruke tørket
aprikos.
• Kok couscous etter anvisning på pakken.
• Om du ønsker karamellisert løk på toppen
skjærer du en hel løk i tynne skiver. Brun 50
g smør i en panne og legg oppi løken, 4 ss
honning, en halv teskje kanel og en halv teskje
salt.
• Når du har gjort det, kan du fordele maten på
fire tallerkener.
Denne, og andre retter som bruker couscous går
det lett an å lage på speidertur, så lenge dere har
nok kjøkkenutstyr og et bål eller en primus.
Rop fra Liberia
Klapp i takt med ropet. Prøv forskjellige rytmer!.
Leder: Oh djoh weh
Speidere: Weh
Leder: Oh djoh weh
Speidere: Weh
Leder: Oh wee (Hører du det?)
Speidere: Wa (Ja jeg hører)
Leder: Oh wee
Speider: Wa
Leder: Oh gbal de gba gba (Så bra!)
Speidere: Oh gbal de gba gba
Leder: Oh gbal de gba gba
Speidere: Oh gbal de gba gba
Ropet er hentet fra www.speiderbasen. no. Her finner
du mange andre rop og leker som er perfekte til et lite
avbrekk på et patruljemøte, eller kanskje rundt leirbålet.
Tekst: Silje Høysæter/speiderbasen.no
Couscous har blitt tilberedt og spist i hundrevis
av år i Nord-Afrika. Couscous er laget av det
samme som pasta, altså semule som kommer fra
hvete. I Libya er det vanlig å servere couscous
med lammekjøtt, storfekjøtt eller kjøtt fra
kamel. I Egypt blir couscous brukt som en
dessert som er tilberedt med smør, sukker, kanel
rosiner, nøtter og krem.
22
SPEIDEREN 16+
BEST PÅ NETT
Juryen har kåret de beste speidernettsidene i konkurransen «Det
gylne tastetrykk». Blant nettsidene er det mye bra innhold, og noe
forbedringspotensial når det gjelder den grafiske framstillingen.
Tekst: Bendik Fjelstad
Det er en relativt ny nettside som stikker av
med seieren for beste gruppenettside i 2013.
Trondheim 8. sjø speidergruppe sin nettside www.
trondheim8.no har mye godt innhold som gjør at
det frister å bli speider. – Siden har bra inndeling
på flokk, tropp og foreldre, ryddig kalender og gode
bilder. Kvaliteten på tekstene er god, her får alle
målgrupper relevant informasjon. Det er også et
pluss at siden fungerer ganske bra på mobiltelefon,
mener jurymedlemmene Alexander Vestrum,
Espen Willersrud og Bendik Fjeldstad.
God informasjon
14 speidergrupper hadde meldt seg på
konkurransen denne gangen. Blant flere gode
kandidater skiller, i tillegg til Trondheim 8. sjø sin
nettside, sidene til 18. Bergen (www.18.bergen.
no) og Nes-Årnes (http://nes-arnes.speidergruppe.
org) seg ut. Begge sidene har mye god og relevant
informasjon og gode oppdateringer. Nes-Årnes sin
sin får i tillegg skryt for god bruk av bilder.
Flere gode kretssider
Når det gjelder krets og korps er det litt større
variasjon på hvor oppdaterte sidene er. Noen
sider skiller seg ut ved å ha veldig god og relevant
informasjon, i tillegg til å være oppdaterte med
terminlister og annen nyttig informasjon. Helt
på topp kommer Follo krets sin nettside (www.
follokrets.no). Siden har jevnlige oppdateringer, gode
bilder og informasjon om hvordan du blir speider.
Siden kan godt bli litt mer oversiktlig, det er en del
informasjon som sloss om oppmerksomheten. Men
alt i alt er det en verdig vinner mener juryen.
23
Blant nettsidene som nesten nådde opp finner vi
sidene til Romerike krets (www.romerikekrets.
no) og Oslospeiderne (www.oslospeiderne.no).
Romerike krets sin side er oppdatert og har
mange gallerier. Siden inneholder også mye god
informasjon for medlemmene i kretsen, mener
juryen. Oslospeiderne får skryt for en oversiktlig
side, med god informasjon om grupper i kretsen.
Nettsiden har imidlertid litt for lite informasjon,
samt for lite bruk av bilder til å nå helt opp.
Gylne tastetrykk 2013
Vinner gruppenettside:
Trondheim 8. sjøspeidergruppe (www.trondheim8.no)
Anerkjennelse for god kvalitet:
18. Bergen speidergruppe (www.18.bergen.no)
Nes-Årnes speidergruppe (http://nes-arnes.
speidergruppe.org)
Hva er bra, og hva kan bli bedre?
– Mange er flinke til å jobbe med innhold og bilder,
mener Espen Willersrud. Han synes at en del har
noe å gå på når det gjelder hvordan sidene ser
ut. – Generelt kan man si at nivået er vesentlig
høyere på innhold enn på presentasjon, og tross
alt er innhold helt klart det viktigste. Alexander
Vestrum mener at det er mye som er bra, men at
grupper, kretser og korps kan bli flinkere til å vise
fram hva de driver med. – Generelt vil jeg si at
Gylne tastetrykk
• Årlig konkurranse hvor landets beste krets-/
korps- og gruppenettsider blir kåret.
• Nettsidene blir vurdert i forhold til design,
bildebruk, innhold, brukervennlighet og
oppdateringsfrekvens.
• Speidergruppene melder seg selv på
konkurransen, mens alle kretser og korps
automatisk er med.
• Vinnerne av Gylne tastetrykk får et vinnerbanner
til å legge på egen nettside og en premie fra
Speider-sport.
• I juryen: Alexander Vestrum, journalist i NTB
og Speideren, Espen Willersrud, webdesigner
og journalist i Speideren og Bendik
Fjeldstad, kommunikasjonsmedarbeider på
forbundskontoret. (Jurymedlemmene har ikke
vurdert sider de selv er involvert i.)
Vinner krets-/korpsnettside:
Follo krets (www.follokrets.no)
Anerkjennelse for god kvalitet:
Romerike krets (www.romerikekrets.no)
Oslospeiderne (www.oslospeiderne.no)
en del er altfor dårlige til å oppdatere galleriene.
Særlig gjelder det en del kretser, men også flere
grupper har mye å gå på her. De fleste sidene har
overvekt av informasjonssaker, men hva med å
skrive litt mer om hva dere har gjort også? Beskriv
hvordan turen var!
Åpen klasse
I år har vi i tillegg valgt å gi annerkjennelse for
god kvalitet til Speider-sport for sin nettside www.
speider-sport.no. Speider-sport har på kort tid
bygget opp en imponerende nettside som fungerer
godt på alle plattformer og som presenterer
produktene på en ryddig og profesjonell måte
mener juryen.
Anerkjennelse for god kvalitet
(Åpen klasse):
Speider-sport (www.speider-sport.no)
24
SPEIDEREN 16+
Stian Seland (23)
Oslo-speider og styreleder i
paraplyorganisasjonen Norges barne- og
ungdomsorganisasjoner (LNU)
1. At man er flere enn én og at man samler seg om
noe felles, enten det er en idé, et mål eller noe
helt annet.
2. Ved stortingsvalget 2013 gjorde valgdeltakelsen
blant ungdom et rekordhøyt stort hopp. LNU
drev kampanjen «Stem 9/9» sammen med
alle medlemsorganisasjonene våre, deriblant
Norges speiderforbund. Media hadde også
egne kampanjer. Å heve valgdeltakelsen er noe
LNU aldri kunne gjort alene. Det fantastiske
resultatet fikk vi fordi vi var mange som gikk
sammen om et felles mål.
EKSPERT VS. SPEIDER
1. Hva legger du i ordet «sammen»?
2. Hva er det største du har vært med på å oppnå sammen med
andre – noe du ikke kunne fått til alene?
Oskar Ringstad (12)
Patruljefører i Sleipner, Mjølner
speidergruppe - Hedmark krets
1. Når noen kommer sammen, støtter hverandre
og hjelper til. Man er sammen i en patrulje.
2. Da vi var på haik på landsleiren i fjor, gikk vi
ganske mye feil. Vi gikk og gikk og gikk. Vi gikk
ti timer uten å spise, men ingen klaget. Klokka
23 var vi framme, og da laget vi middag.
25
Visste du at nesten hele det norske mannskapet på Kon Tiki var speidere? Eller at
mannen som gav Solstølen til Norges speiderforbund var jagerflyger og krigshelt fra
2. verdenskrig? Mange av norgeshistoriens største helter de siste hundre årene var også
aktive speidere – i denne spalten blir du litt bedre kjent med dem; speiderheltene.
KRIGS-
HELT OG
SPEIDER-
LEDER
Oluf Reed Olsen var ikke bare
motstandsmann, forfatter
og krigshelt, han var også
speidergutt fra 2. Bestum i Oslo,
og hadde senere flere verv i Norges
speiderforbund.
Tekst: Silje Høysæter • Foto: Jon Tvedte og Øystein Johansen
Oluf utdannet seg som flyger hos Widerøe. Under
andre verdenskrig ble han tatt til fange etter flere
sabotasjeaksjoner. Oluf greide likevel å rømme
på vei til avhøret, og rømte først til England
med en liten seilbåt, og deretter til Canada.
Han tjenestegjorde deretter som jagerflyger,
og ble senere utdannet til fallskjermjeger og
hemmelig agent. Tilbake i Norge ledet han
etterretningsgruppen Aquila, som alene senket
fiendtlige skip tilsvarende en vekt på nesten 200
000 tonn.
Norges speiderforbund sin hytte Solstølen på Hardangervidda
ble gitt av Oluf Reed Olsen.
Etter krigen hadde Oluf flere verv i
speiderforbundet. I perioden 1958-60 satt han
i Speiderstyret, i tillegg til at han var aktiv som
blant annet troppsleder i 2. Bestum. Senere
gav han bort hytten sin, Solstølen, til Norges
speiderforbund, som fortsatt er hytten til alle
speiderne i forbundet. Oluf var opptatt av at fred
var speiderbevegelsens viktigste oppgave, og skrev
i Norges speiderguttforbunds jubileumsbok at:
«Speidersaken er fredens sak. Men i en urolig og
angstfylt verden trenger vi speidere mer enn noen
gang tidligere». «Å være beredt i dagliglivet kan nok
mange ganger være vanskelig nok, men å være beredt i
situasjoner hvor det virkelig blir krevet noe av en, hvor
manges liv og fremtid kanskje avhenger av nettopp en
selv, er noe ganske annet. Men gjennom den daglige
innstilling til oppgavene som en speidergutt, med
valgspråket lysende foran seg, har fått, gis det en
verdifull trening nettopp til det øyeblikk man plutselig
står overfor større situasjoner.»
Oluf Reed Olsen i Norges speidergutt-forbunds
jubileumsbok
26
SPEIDEREN 16+
BLI NY MED
INSPIRATORENE!
Et knippe erfarne speiderledere står klare til å besøke din gruppe,
og ta en prat om hva nettopp dere kan gjøre for å bli en mer
attraktiv speidergruppe.
Tekst og foto: Silje Høysæter
Inspiratorene har utdanning i
hvordan en god lagånd, forenklet
administrasjon og høyere ambisjoner
sammen med en samlet ledelse bidrar
til å styrke speidergruppen.
Ikke hokus pokus
Det kan kanskje høres ut som lettvint
hokus pokus, men prosjektleder
Johanne Prestegård forsikrer at det
er langt derifra. Inspiratorprosjektet
bygger på resultatene fra en stor
undersøkelse av hva speidergrupper
som fungerer virkelig bra gjør for å
oppnå suksessen. – Som inspiratorer
setter vi i gang en gruppeprosess,
hvor vi jobber med disse
mekanismene, forteller Johanne.
Organisasjonsutvikling
Det er nettopp suksessfaktorene
inspiratoren og gruppen jobber
med, forskningen på speidergrupper
Vil du vite mer om
hvilke opplegg som
passer din gruppe?
Les mer på www.
speiding.no/inspirator
eller ta kontakt med
prosjektleder Johanne
på inspirator@speiding.
no!
Lyst til å bli inspirator
selv?
Neste utdanningshelg
er 14. – 16. mars i
Sarpsborg. Les mer
på www.speiding.
no/arrangementer.
Utdanningen er
dekket av Norges
speiderforbund.
viste nemlig at det hjalp lite å
fokusere på hva grupper gjorde
feil. – Hemmeligheten er å ta tak i
det som er bra, og forsterke det ved
hjelp av anerkjente metoder innen
organisasjonsutvikling, avslører
Johanne.
Fleksible
Tenker du at dette er en spennende
mulighet til å ha en bli ny-dag
med gruppen din? Da har du flaks,
inspiratorene har nemlig ledig
kapasitet i vår. De tilbyr både
grundige årsopplegg, og korte opplegg
som går over en kveld og et spesifikt
tema, for eksempel hvordan gruppen
får flere engasjerte foreldre. – Vi
blir gjerne med på speiderhytten en
lederhelg, eller rundt kjøkkenbordet
når ledergruppen samles. Vi er veldig
fleksible, sier Johanne, som håper på
mange spennende gruppebesøk i vår.
27
KLAR DEG SELV
Rebekka og Oscar viser hvordan
du kan tørke en fuktig ul trøye
utenpå en tørr.
BLI DIN EGEN TUR-
TØRKETROMMEL
Nok et tips for å holde deg tørr, varm og uthvilt på tur – nettopp
fordi tørr, varm og uthvilt er stikkord for trivsel og sikkerhet.
Tekst/foto: Silje Høysæter
Tørt ullundertøy er alfa og omega for
en bra tur, men uansett hva du gjør
blir det i beste fall svett og fuktig,
eller i verste fall kliss vått. Da har
du flere alternativer. Et alternativ er
selvsagt å ha med seg mange skift,
men på lange turer, eller turer hvor
du trenger mye annet utstyr, er dette
er dårlig alternativ. Sekken blir tung
og uhåndterlig, og en av de deiligste
følelsene med å være på tur er jo
nettopp at du klarer deg med så lite
som mulig.
Speideren gir deg derfor to supre
ull-triks. Det første trikset er for
de tøffe – du kommer nemlig langt
med to sett ull, ett sove-ullesett, og
ett gå-ullsett. Når du er fremme på
Når du tørker
ting i soveposen
havner fuktigheten i
soveposen. Spesielt
om du har dunpose
kan det være kjedelig.
På kalde vinterdager
kan du da frysetørke
soveposen utenfor
teltet/snøhulen på
morgenkvisten, og
børste av fukten, så er
den god som ny.
kvelden skifter du til soveullen, som
gjerne kan ligge klar i soveposen, neste
morgen skifter du til ullsettet du gikk
med dagen før. Det kan være både
kaldt og guffent, men heldigvis tar
det ikke lang tid å gå seg varm, og da
spiller det ingen verdens rolle med litt
fuktig ull.
Neste triks er å tørke ullen mens
du går, eller om du produserer nok
varme, mens du sover. Da skifter du
nemlig til en tørr ulltrøye, og tar den
fuktige over som neste lag. Da har
du tørr ull innerst, og den fuktige
ulltrøyen ytterst tørker av varmen du
produserer.
28
SPEIDEREN 16+
HVA SLAGS SPEIDER
ER DU?
Det finnes mange typer speidere, noen typer peker seg tydelig ut.
Finn ut hvilken kategori du passer inn i. Noter hvor mange du får
av hvert enkelt alternativ, og sjekk resultatet.
Tekst: Silje Høysæter
1. Hva er din favoritt-speiderlovparagraf?
A: Ikke helt sikker, uansett på tide med en
komité som reviderer speiderloven.
B: En speider arbeider for fred og forståelse
mellom mennesker.
C: En speider kjenner naturen og verner om den.
2. Hvor tilbringer du helst helgen?
A: På forbundskontoret, sammen med resten
av arbeidsgruppen for revidering av
kommunikasjonsrutiner mellom frivillige og
ansatte i Norges speiderforbund.
B: Aller helst med å bygge skole i et slumområde,
lang, langt hjemme fra. Hvis ikke samler jeg
inn penger til neste prosjekt.
C: I skogen, eller på fjellet. Uansett sammen med
liggeunderlag og bållukt.
3. Favoritt speidereffekt?
A: Stemmeseddel.
B: Førstehjelpsmappe.
C: Tennstål.
4. Favorittdrikke?
A: Sur kontorkaffe.
B: Grønn te.
C: Friskt fjellvann.
5. Favorittmat?
A: Ferdigpizza, gjerne kald. Og kjeks, masse
kjeks.
B: Noe raskt og effektivt. Bare jeg kan komme
videre til neste mål.
C: Pinnebrød.
29
MEDLEMS-
INFORMASJON
Antall
A
B
C
Flest A:
Kontorspeideren
Du trives egentlig best sammen med papirer og sur
møtekaffe. Det viktigste for deg er kretsting, årsmøter og uendelige møter i komiteer. Din største
drøm er kanskje å lede en komite?
Flest B:
Samfunnsengasjementsspeideren
Det viktigste for deg er først og fremst å skape en
bedre verden. Du tror speidere er skapt for å redde
verden, og prøver alltid å få med deg andre til å
gjøre verden litt bedre, samle inn litt penger eller
bygge skoler i et eller annet slumområde.
Flest C:
Friluftsspeideren
Du har flere netter ute enn inne i løpet av et år, og
bor egentlig bare i hus fordi du trenger et sted å
tørke teltet ditt. Folk ser på Lars Monsen som en
campingturist når dere sammenliknes.
6. Hvem av disse personene anser du mest
som ditt forbilde?
A: Anniken Huitfeldt
B: Kjell Magne Bondevik
C: Cecilie Skog
7. Hvordan kler du deg?
A: Alltid i speiderskjorte, og sko som sikrer god
luftsirkulasjon selv ved stillesitting.
B: Hva som helst, bare det er second hand.
C: Ull, fleece, skall, og gjerne lue, alt etter
værforholdene.
8. Drømmejobb?
A: Organisasjonskonsulent
B: Vil ikke jobbe, vil være frivillig for en viktig sak!
C: Gjeter
Som medlem i Norges speiderforbund har du
bestemte rettigheter, muligheter og plikter.
På denne siden har vi samlet en del praktisk
informasjon knyttet til ditt medlemskap.
MEDLEMSFORDELER
• Mange nye venner
• Unik praktisk kunnskap
• Tilbud om å delta på en av landets beste
ledertreninger
• Mange flotte opplevelser på møter og turer
• Medlemsbladet Speideren for din
aldersgruppe tre ganger i året
• Rabatt på leie av flotte speidereiendommer
og speiderbåter
• Ulykkesforsikring som gjelder på reise til og
fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe,
krets eller forbund
MEDLEMSKONTINGENT
Å drive godt speiderarbeid er
ressurskrevende og hadde ikke vært mulig
uten den enorme innsatsen fra alle våre
frivillige ledere. Men vi er også avhengig
av betydelig økonomisk støtte fra stat og
kommune. Størrelsen på denne støtten
er avhengig av hvor mange registrerte
medlemmer Norges speiderforbund har,
det vil si medlemmer som har betalt
medlemskontingenten. Betal kontingenten
innen betalingsfristen. Da unngår du
betalingspåminnelsen. Alle speidere
får medlemskort. For at medlemskortet
skal bli gyldig må du huske å krysse av
for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for
medlemskort» ved betaling over Brevgiro
eller via Nettbank. Du får da tilsendt
en oblat fra banken som skal festes på
medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig
kontonummer.
MEDLEMSNUMMERET DITT
Alle medlemmer har et seks-sifret
medlemsnummer. Nummeret står på
kontingentgiroen, medlemskortet og
sammen med adressen på baksiden av
Speideren. Nummeret skal blant annet
oppgis ved henvendelser om endring av
medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg
ut av speideren må du si i fra til din lokale
leder og/eller sende en e-post med navn og
medlemsnummer til nsf@speiding.no.
NORGES SPEIDERFORBUND
BESØKSADRESSE:
St. Olavs gate 25, 0166 Oslo
Postadresse:
Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30
E-post: nsf@speiding.no
www.speiding.no
30
SPEIDEREN 16+
31
SPEIDERMAT
GROVE
WRAPS
med reinsdyr og tyttebærrømme
En slags norsk variant av taco, perfekt som
hyttekos, eller et lite prosjekt på tur.
Tekst og foto: Espen Willersrud
Grove wraps (ca. 8 stk):
• 225 g grovbakstmel
• 1 ts salt
• 1 ts bakepulver
• 50 gr margarin/smør
• 1,5 dl vann
• Hvetemel til utbaking
Fyll:
• Reinsdyrskav (eller annet viltkjøtt)
• Seterrømme
• Rørte tyttebær
• Godt smør eller margarin til steking
• Salt og pepper
• Sopp, f.eks. sjampinjong
• Hvitløk
• Purre
• Søtpaprika
• Ruccola
Wrapsene lager dere slik:
• Smelt margarin eller smør, bland inn de øvrige
ingrediensene. Sett deigen kjølig i en times tid
før steking.
• Del opp i åtte emner, og bak og kjevl dem ut
med litt hvetemel.
• Stek dem i tørr teflonplanne på middels varme
til de får noen små brune prikker, på begge
sider.
• Legg dem i aluminiumsfolie eller
kjøkkenhåndle mens du tilbereder fyllet, så blir
de ikke tørre.
Fyllet lager dere slik:
• Stek reinsdyrskav i smør, litt salt og pepper i
stekepanne sammen med oppdelt sopp og litt
hvitløk.
• Bruk råpurre, søtpaprika og ruccola som
tilbehør.
• Husk å skylle grønnsakene!
• Rør sammen rørte tyttebær og rømme.
Legg litt av det varme fyllet og det rå tilbehøret
på hver wrap, ha på en klatt rosa rømme, og rull/
brett sammen.
Server straks – mmmm!
32
SPEIDEREN 16+
SPEIDER TUSENVIS AV
KILOMETER UNNA
Det kan være lett å glemme at speiding foregår på forskjellige
måter over hele verden. Da Kjelsåsspeiderne samarbeidet med
aserbajdsjanske speidere lærte de hvor ulik speidingen er – og
hvor lik speidermetoden kan være – på tvers av landegrensene.
Tekst: Lars Volden Foto: Fredrik Westby
Få vet hva speiding er
– Prosjektet er et samarbeid mellom
aserbajdsjanske og norske speidere, og handler om
å bruke speidermetoden for å aktivisere og utvikle
barn og unge i Aserbajdsjan. Prosjektet går også ut
på å utvikle speidingen ytterligere i et land hvor få
vet hva speiding er, sier Fredrik Westby, som leder
prosjektet.
Han forteller at arbeidet i storbyen går ut på å
reise rundt til skoler og universiteter for å fortelle
om speiding. Når de er ute på landsbygda gir de et
innblikk i hva speiding handler om ved å arrangere
en dagstur eller lignende.
- De lærer for eksempel om hvordan man bør ruste
og te seg ute i naturen. Det er naturlig for oss i
Norge, men ikke allmennkunnskap i Aserbajdsjan.
Demokratiforståelse, organisasjonsutvikling og
likestilling er også noe prosjektet fokuserer på,
ved siden av klassiske speiderting som læren om
skog og mark og ledertrening. Fredrik forteller
at det nå er jenter som styrer prosjektet fra den
aserbajdsjanske siden og at dette ikke er veldig
typisk for Aserbajdsjan.
Ikke så store kulturelle forskjeller
Fredrik bemerker at kulturforskjellene virker store
i starten, men at de blir mindre og mindre etter
hvert som man blir kjent med folkene og kulturen.
Tekst og foto: Thea Hilding
Ministermøte og albanske speidere
Albania er et middelhavsland på Balkan, med både
langstrakte hvite strender og høye fjell.
Nettopp til dette paradiset arrangerte Landsrådet
for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner
(LNU) i september studietur for representanter fra
medlemsorganisasjonene. Sammen med 27 spente
ungdommer, reiste vi fire speidere for å lære mer
om landets historie, politikk og hvordan det er å
være ung og engasjert i Albania i dag.
Vi fikk møte både ministeren for ungdom og sosial
velferd og representanter fra flere av Albanias
barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom
Demokratimidlene forvalter LNU penger som
gir mulighet til samarbeid mellom norske og
øst-Europeiske barne- og ungdomsorganisasjoner.
Disse midlene har som formål å styrke
ungdommenes rolle i oppbyggingen av
bærekraftige sivile samfunn. Dette er viktig i
et land som Albania, som har hatt en vanskelig
utvikling både gjennom konflikt og ustabile
politiske forhold de siste tiårene.
Det mest spennende for oss var et møte med
to albanske speidere som kunne fortelle oss at
speiding i Albania foregår omtrent som speiding i
Norge. Selv om de er ganske få, bare omtrent 600
speidere i Albania, har de speidere i alle aldre,
organisert i patruljer og tropper, de arrangerer leir
sammen og drar på tur i fjellene. Det tar tid å bygge
opp en speiderorganisasjon, og de er ganske unge.
Før 1991 var det ikke lov med speiding i Albania,
fordi landet hadde et kommunistisk styresett som
ikke tillot speidere. Men som gode speidere er de
ved godt mot og håper på å snart bli flere.
33
– Barn og ungdom i Norge er ikke så ulike barn
og unge i Aserbajdsjan. Det vi kanskje merker
best, bortsett fra kjørestilen, er gjestfriheten
og frimodigheten. Der har vi lært utrolig mye.
Nordmenn kan virke beskjedne i aserbajdsjanske
øyne, men vi mykner fort opp når vi er i
hovedstaden Baku.
Mye å lære av et slikt prosjekt
Fredrik forteller at det mest spennende ved å jobbe
med speiding på tvers av landegrensene er å se på
utviklingen i speiding og speiderne i Aserbajdsjan.
- Det å oppleve at speidermetoden implementeres
og brukes i Baden Powells ånd er veldig kult! Vi har
1
3
vært gjennom mange tøffe utfordringer sammen i
dette prosjektet, og vi møter stadig på nye. Men vi
opplever til stadighet også at vi tenker likt, selv om
vi bor tusenvis av kilometer fra hverandre.
Fredrik forteller at én sak er at de lærer bort ting,
men også at de lærer vanvittig mye selv også. Både
speiderrelaterte ting, språk, politikk, økonomi,
kultur og samfunn. Å se fremgangen til prosjektet
synes han også er utrolig spennende.
- Ved siden av dette er det veldig viktig å stifte
gode bekjentskap og varige relasjoner. Sammen
med venner i prosjektet har jeg mine aller beste
opplevelser, avslutter Fredrik Westby.
1. En stolt speider hilser på den
albanske ministeren for ungdom og
sosial velferd
2. Den albanske nasjonalhelten
Skanderbeg
3. Alle deltakerne på studieturen
utenfor Children’s Rights Centre of
Albania (CRCA) i Tirana
4. Fire norske og en albansk speider .
2
4
Foto: Espen Willersrud • Design: Iver Gjendem / Formtor AS
35
Overskuddet fra salg av speiderskjorter, merker, klær og turutstyr
på www.speider-sport.no går tilbake til speiderarbeid i Norge.
I år feirer vi 100 år med å delta i Expedition Amundsen, verdens hardeste pulkløp.
Følg forberedelsene og løpet over Hardangervidda på facebook.no/Speidersport
SMÅTT, MEN GODT
Du trodde kanskje det var et stort maskineri bak Speider-sports
fasade? Rekke på rekke med butikkansatte og lagerarbeidere for
å få det hele til å gå knirkefritt og profesjonelt rundt?
Tekst: Silje Høysæter • Foto: Carl-Frederic Salicath
Én mann på lønningslisten
Da må du tro om igjen. På et lager stappfullt
av speiderskjorter og all slags spennende
duppedingser som kan få et hvert speiderhjerte
til å hoppe av utstyrsglede, finner du daglig
leder Svein Otto Aure. Sammen med en håndfull
frivillige er det ham som holder hjulene i gang i
speiderens helt egne sportsbutikk.
Støtter speiding
For det er nettopp det det er, Speider-sport er eid
av forbundet og drevet på ekte speidervis. Hele
overskuddet går til å drive godt speiderarbeid over
det ganske land. – Speider-sport drives smått,
men godt. Vi er opptatt av å strekke oss langt
og gjøre vårt aller beste, forteller Iver Gjendem,
som blant annet har designet nettbutikken www.
speider-sport.no i anledning Speider-sports
hundreårsjubileum.
Profitt i andre rekke
Men Speider-sport er ikke bare en profesjonell
butikk drevet etter speidermetoden. Både sjelen
og nattesøvnen blir lagt i å finne fairtrademerkede
og økologiske varer. Aller helst skal de også være
klimakompenserte og kortreiste også. Etikk og
moral går nemlig foran profitt når speideren lager
egen butikk.
PDF-en kunne ikke vises her. Åpne PDF-en i stedet.