SPEIDEREN #1 2016, 10–16 år

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA EN ENKEL HANDLING KAN HA STOR BETYDNING EAGLELOVERS VANT HAIKELIGAEN! side 6 Har du tenkt på at det ofte er lettere å gjøre en god handling hvis vi tror det betyr mye for en annen? Selvfølgelig gjør vi mange bra ting, gode gjerninger, uten å tenke over det. Men noen ganger tenker vi nok: «Skal jeg gidde å bry meg?» Blir svaret ditt ja eller nei? En gang var jeg på besøk i en førsteklasse på en videregående skole. Elevene skulle fortelle om noe bra andre hadde gjort for dem. En gutt reiste seg og begynte å fortelle: Han hadde ikke likt seg på ungdomsskolen, han var ensom, fant ingen venner, og hadde til og med prøvd å bytte skole. Det ble ikke bedre. Han begynte å skulke, og karakterene ble dårligere. Etter 10. klasse ville han ikke gå på skolen mer. Til slutt gikk han med på å prøve en videregående skole på en annen kant av byen. «Jeg trodde ikke det kom til å gå. Men da jeg kom til skolen den første dagen i høst, møtte jeg tre gutter som sa hei og begynte å prate med meg», fortalte han. «Vi begynte å henge sammen i alle pausene, og det har vi gjort siden. De er blitt vennene mine, og uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg tror jeg TEMA: VI BRYR OSS side 8 6 SPEIDERE OM Å BRY SEG OM ANDRE side 10 SPEIDERE FOR FRED side 11 SPEIDERAKSJONEN 2016 side 13 DEMOKRATI I SPEIDEREN side 22 GLED DEG TIL NORD side 24 SPEIDERE LAGET REKLAMEFILM side 26 HOLD VARMEN side 32 FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 VI SPIONERER PÅ ROVERNE, side 28 PEFFENS HJØRNE, side 29 DET VAR EN GANG, side 30 EKSPERTEN & SPEIDEREN, side 34 PREMIEQUIZ, side 36 INFORMASJON, side 39 SPEIDERMAT, side 40 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Småspeiderloggen og i Speiderbasen. 2 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Mål: F-1, 9, 10 Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. hadde gitt opp skolen. Det hadde vært kjipt.» De tre guttene, som gikk i klassen hans, tenkte nok ikke over hvilken forskjell de hadde gjort da de sa hei den første skoledagen. Kanskje hadde den nye kameraten deres ikke sagt noe om det før han sto i klasserommet denne oktoberdagen. Nå fikk de og de andre i klassen høre at hver enkelt av oss, med en liten innsats, kan komme til å gjøre en stor forskjell i et annet menneskes liv. Det er ikke alltid vi får se hvilken betydning den gode gjerningen vi gjør har for den personen vi gjør den for. Men gode gjerninger har alltid betydning, fordi hver eneste en er med på å gjøre verden til et bedre sted. Bry deg! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 10–16: 7 850 Forsidefoto: CF Salicath Redaksjonen avsluttet: 10.2.2016 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Ksenia Sazonova, Priska Hiller, Birgitte Heneide, Bente Pernilla Høye Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Christina Eide Hanna Mastad Tove Arntzen

KORTNYTT FOTO: RUNE FOLKEDAL, DRAMMENS TIDENDE TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG TOVE ARNTZEN  TIPS OSS Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no Aleksander Jæger og Oliver Schultzen fra 6. Drammen MS speidergruppe viser stolte fram bidraget fra Sparebankstiftelsen DNB. MYE PENGER TIL SPEIDERGRUPPER Sparebankstiftelsen DNB har fordelt penger, og flere speidergrupper har fått. 35 000 kroner går til 1. Ski, Follo krets. Pengene skal brukes på lavvo og å lage en bålplass. Speidergruppa er ofte på turer, og med ny lavvo og bålplass blir turene mer hyggelige, skriver Østlandets Blad. Også speiderne i 6. Drammen, Nedre Buskerud, får penger av Sparebankstiftelsen. Pengene skal brukes på bygging av leirplass, lavvo, tretelt, bålpanne og natursti. – Det setter vi utrolig stor pris på, skriver gruppa på Facebook – og viser fram sjekken med beløpet. Lillesand speidergruppe er vinnere av Synlighetsprisen 2015! Den deles ut til en speidergruppe som har utmerket seg i arbeidet med å gjøre speidingen synlig lokalt, både gjennom friluftsliv og gjennom aktivitet knyttet til samfunnsansvar. Premien er en stor, flott lavvo fra Speider-sport. – Det er veldig hyggelig å vinne, sier leder Tone Falkenhaug stolt. – Det har vært et intenst år, med mye aktivitet, særlig fordi det var Friluftslivets år, da er det ekstra stas å vinne en slik kåring. Vi ledere satte opp et ambisiøst program for FOTO: DANIEL GAUSLAA GRATULERER MED SYNLIGHETSPRISEN, LILLESAND! 2015, men uten den gode oppslutningen fra de ivrige speiderne våre, hadde vi ikke fått til så mye! Andre grupper som nesten nådde helt til topps i kåringen er 4. Fredrikstad, Hinna, Hønefoss og Oppdal 2 Pionerene. HELLER FLASKE- SAMLING ENN KAKELOTTERI To ganger i året reiser speiderne i 1. Langhus, Follo krets, rundt for å samle inn flasker. Det gjorde de sist etter nyttårshelgen, og Østlandets Blad belønnet dem med «Dagens ros» for arbeidet. Pengene gruppa henter ut for panten de to gangene i året, er ifølge dem selv nok til å drive speidergruppa. Speidermor Vigdis Oddaker var blant dem som hjalp til. – Jeg foretrekker flaskeinnsamling fremfor flere kakelotteri. Det er en litt kald fornøyelse, men det er bare å kle på seg, sier hun til lokalavisa. 3

FOTO: JONAS HAARR FRIESTAD/AFTENBLADET 13-ÅRING REDDET AV SPEIDERKUNNSKAPER MILLIONER TIL LAGER MED FRILUFTSUTSTYR Nå blir det enklere for skoler, lag og foreninger i Stavanger å drive friluftsliv. Speiderne og Stavanger Turistforening har gått sammen om å starte Frilager, en utstyrsbank der man kan låne alt fra kanoer til utstyr for brevandring og klatring. De to foreningene har fått 2,5 millioner til prosjektet av Gjensidigestiftelsen, ifølge Stavanger Aftenblad. I tillegg bidrar Stavanger kommune med gratis lokaler, i Sivilforsvarets gamle lager på Friheim, vest for Stavanger sentrum. – Både vi og speiderne har enormt med utstyr som hoper seg opp her og der, sier informasjonsrådgiver Sigurd Rønningen i Stavanger Turistforening, som skal ansette en person i halv stilling til å jobbe med utlån. Mathias Vorhaug og fire venner ble sittende fast på ei fjellhylle i Åseral i Vest-Agder, men da visste den 13-årige speideren fra Grimstad FSK sjø råd. – Vi gikk en liten stund før vi skled ned et lite stykke. Vi havnet på en liten steinhylle, og innså nokså fort at vi ikke hadde sjanse til å komme oss videre, og heller ikke opp igjen. Det var for stor risk å ta, forteller Mathias til Grimstad Adressetidende. Det hele løste seg ved at Mathias brukte et tennstål for å lage gnister, slik at folk som lette etter dem, ble oppmerksomme. Etter hvert kom redningsmannskaper seg til fjellhylla og hentet de fem ungdommene. Hele 20 barn dukket opp da Hjelmelandspeiderne i Ryfylke hadde sitt første møte i januar. De nye speiderne er 4.-7.-klassinger fra mange steder i kommunen, forteller gruppa på Facebook-sida si. På det første møtet sto livlinekasting, spikking, bål og knuter på programmet. – Nå er det bare å glede seg til neste møte. Og senere blir det tur, skriver Hjelmelandspeiderne, som opplyser at det er plass til enda noen barn i gruppa. Daglig leder Ivar Anton Nøttestad i Vesterlen krets understreker at den nye gruppa ikke er ei rein turgruppe. 4 FOTO: HJELMELANDSPEIDERNE 20 SPEIDERE I NY GRUPPE I VESTERLEN Blide speidere på sitt første speidermøte tidligere i vinter. – Målet med speideren er at ungene skal klare seg ute i naturen uten mor og far. De har for tida ei kampanje som heter «Logg ut – bli speider». De vil ha flere ut på tur i friluft, forteller Ivar Anton til lokalavisa Strandbuen. Du kan følge den ferske speidergruppas arbeid på nettsida hjelmelandspeiderne.no.

FOTO: LINE VISTE/SOLABLADET FOTO: GJØRAN ENGEN ILDSJELPRIS TIL «SPEIDER-LOVISE» Brønnøy KFUK-KFUM-speidere, også lalt «De makalause», fikk ekstra mye å glede seg over til jul. «MAKALAUSE» SPEIDERE GLEDER SEG TIL TURER Brønnøy speidergruppe har fått til sammen 115 000 kroner til å drive speiding for «De makalause», der medlemmene har ulike fysiske og psykiske handikap. FOTO: HORTENSPEIDING Gruppa får 100 000 kroner fra Extrastiftelsen. Pengene skal brukes på vogner for å få rullestolbrukere ut i terrenget, samt to gammer med vedovner, skriver Brønnøysunds Avis. – At vi får disse vognene og gammene passer ekstra godt nå fordi vi skal på sommerleir på Herøy. Nå blir det mye lettere å få De makalause med ut i naturen, forteller leder Marit Lønsetteig i Brønnøy KFUK-KFUM-speidere. I tillegg får gruppa 15 000 kroner fra bedriften HIAS i avisa Helgelendingens «Tenn et lys-aksjon», der lokale bedrifter oppfordres til å gi penger til gode, lokale formål. – Noen av De makeløse jobber her hos oss og de er med på å skape et positivt og godt arbeidsmiljø. De er særdeles pliktoppfyllende og gjør sitt arbeid med flid, sier Even Johansen i HIAS i Brønnøysund. Lovise Mæland har 39 år bak seg i 1. Tananger sjø, Vesterlen krets. Det gjør henne fortjent til Ildsjelprisen, mener SR Bank. Prisen ble delt ut under julefrokosten i bankens lokaler, skriver Solabladet. – 2015 er friluftslivets år, og Lovise har i alle år lagt til rette for at barn og unge i Tananger får lære å klare seg godt i naturen og er trygge til sjøs. Ryktene sier også at hun kan hele 15 knuter. De fleste hadde kanskje gitt seg når ungene ble store, men Lovise har holdt stand, sier banksjef Therese Haver. Helt fram til utdelingen var vinneren av prisen holdt hemmelig. – Jeg hadde ikke aning. Hadde jeg visst dette, skulle jeg selvsagt tatt på meg speiderskjorta, sier Lovise Mæland. Vinneren selv fikk et bilde av kunster Lise Birkeland, mens speidergruppa får 25 000 kroner. HORTENSPEIDERE FIKK TOPPUTMERKELSE Hortenspeiding fylte 100 år i november i fjor, og det ble markert med stor fest. Samtidig fikk Benedicte Sivertsen (14), Iben Johansen (16) og Silje Nustad (17) speidersjefens topputmerkelse under feiringen, opplyser gruppa. Visespeidersjef Karl-Erik Onstad og kretsleder Kurt Vidar Gundersen sto for overrekkelsen. 5

Se hva patruljen selv sier om alle turene Vi utfordret oss veldig oss for mye da vi bestemte eter på å klare å gå 15 kilom aldri har snø ski. Vi som nesten sten ikke her vi bor, og som ne frem vet hva som er bakpå ski. En g a var det fin ng t vær da satte opp vi men i løpet teltet og la oss, a endret seg v natta hadde være t slik at det storm og re ha gn. Vi våk dde blitt net av at ble helt vå vi t e, o g på himmele vi så rett opp n i stedet teltduken. for Gjennom alle disse turene har vi vist at vi kan gjøre hva vi vil så lenge vi prøver. Vi har klart å bli en kjempeflott patrulje som passer på hverandre, er stolte av hverandre og jobber godt sammen. Vi er flinke til å fortelle hverandre positive ting og ikke være uvenner. Husk at alle NSF-patruljer kan delta i Haikeligaen i 2016. Les mer på www.haikeligaen.no. EAGLELOVERS BESTE TURTIPS! › › Ta i bruk nærområdene. › › Alltid godt humør på tur. › › Gode klær etter været. › › God mat og drikke, gjerne en sjokoladebit. › › Godt humør og gode venner. › › EagleLovers favorittmat på tur: Chicken Noodle Doodle Isabella forklarer at de har opplevd så mye at alle har ulike favorittminner. Men de er enige om at det aktive året har gjort patruljen bedre. Da de meldte seg på, var det med et klart mål: - å vinne hele greia. Og det klarte de! EaglesLovers gir positive ledere og foreldre en del av æren for suksessen. De forteller at mange jevnaldrende syns de er veldig tøffe. – Men hva skal til for at dere avlyser en tur?, spør vi. Speiderne drar litt på det. – Jo! Snøstorm på Sola! Da tror jeg vi blir hjemme. Vi synes det har vært kjempegøy å være med i Haikeligaen, og det hadde vært supert om alle kan være med på dette også neste år og alle andre år. Det er en kjempegøy aktivitet og konkurra nse med kjekke utfordringer som vi svært gjerne vil være med på flere ganger. Vi har vært ute i regn og storm og i kaldt og varmt , vær. Vi har gått på ski let syk o, kan i let klatret, pad et sov har Vi t. og gått og gåt og bål på og laget mat stormkjøkken. 7

TEMA TEMA TEKST: KIRVIL KAASA TEKST: CHRISTIAN SANGEREID • FOTO: CHRISTIAN SANGEREID TIPS: BRY DEG – ENTEN DET ER LETT ELLER IKKE! Du har hørt det mange ganger før, og vet det godt: Ikke mobb andre, men vær en god venn! Ofte skal det faktisk lite til for å gjøre en viktig forskjell for noen. Et «Hei» eller et smil kan gjøre dagen bedre for den som ikke har det så bra. Ser du noen som kan trenge det, tilby dem hjelp! Det kan være en gammel nabo som har tunge bæreposer å dra på, eller noen du ikke har sett før. Det kjennes bra å være grei, også mot dem du ikke kjenner. Ofte blir de imponert også, du kan bli dagens helt! Det er faktisk ganske morsomt å overraske noen på den måten. Andre ganger kan det kjennes vanskeligere å hjelpe. Kanskje noen du kjenner har opplevd noe skikkelig trist eller fælt. Da er det ikke lett å vite hva du skal gjøre for å bry deg. Men vet du hva? Du trenger ikke gjøre så mye, du kan til og med godt si: «Jeg vet ikke hva jeg skal si!». Det er mye bedre enn å trekke seg unna, for nettopp den som har det leit trenger virkelig noen som bryr seg. Hver dag har du flere sjanser til å gjøre verden litt bedre, ikke la dem gå fra deg! 8 HVA KAN DU GJØRE FOR Å BRY DEG? Det er lett å bry seg om andre – noe som skaper glede både for deg og dem du viser at du bryr deg om. Her er noen tips til hva du og patruljen din kan gjøre for å bry dere: ENGASJER DEG Vis at du bryr deg om andre. Reis deg på bussen/toget/trikken/banen og tilby din plass når det er fullt, ikke bare til eldre mennesker, men personer som kanskje trenger å sitte. Ei dame som er gravid? En som bruker krykker? En som rett og slett ser litt sliten ut? Se deg rundt og følg med. Kontakt et sykehjem, og spør om patruljen kan komme på besøk til en avdeling. Mange av dem som bor der har svært lite besøk. Dere kan lage og servere vafler eller pannekaker. Lage påske- eller julepynt, bake boller eller lignende sammen med beboerne. Det vil de garantert sette pris på. Kanskje alle patruljene i troppen kan besøke hver sin avdeling på samme sykehjem?

Eksempler på prosjekter som kan inspirere deg til å gjøre noe der du bor: PLANTER TRÆR I Brasil har flere speidergrupper vært med på å plante trær sammen med lokalbefolkningen som en del av Messengers of Peace-prosjektet «Trees for the World» Også i Pakistan, Venezuela, Senegal, Hviterussland og mange andre land har speidere gjort det samme. Slik bidrar speiderne til å bekjempe avskoging og forbedre leveforholdene for dyr, fugler og planter. HJELPER HJEMLØSE I Hong Kong er det mange hjemløse. Dette la en gruppe med rovere merke til, og de tenkte at de ville gjøre noe med det. I seks måneder fremover skal de møte de hjemløse, gi dem mat og snakke med dem om hvordan de har det. Roverne har også invitert med seg venner, slik at flere ungdommer både kan bidra og forstå hvordan det er å leve i det hjemløse miljøet i Hong Kong. STILLER OPP FOR FLYKTNINGER I Hellas så speiderne det store behovet for å hjelpe den økende flyktningstrømmen. Speiderne samlet seg for å dele ut mat, drikke, klær, leker og andre ting flyktningene kunne trenge. De greske speiderne oppfordrer andre speidere i Europa til å gjøre det samme. PLUKKER PLAST I Maharashtra i India organiserte noen speidere en aksjon for gjenvinning av plast for å øke bevisstheten om hva plast gjør med miljøet. Plast ble samlet inn fra skoler og hjem, og speidere ble bedt om å plukke opp plastsøppel hvor enn de så det. Prosjektet varte i en måned, og til sammen samlet speidere inn mer enn 300 kilo plastavfall. For å produsere en kilo plast bruker man ca. to kilo olje. Som en tommelfingerregel sparer man dermed to kilo olje ved å bruke en kilo plastavfall i produksjonen av nye plastprodukter – den lille aksjonen i India bidro altså til å spare mer enn et halvt tonn olje og til et litt renere miljø både lokalt og globalt. milliard timer er? Det finnes 40 millioner speidere i hele verden, og hvis hver eneste speider bidrar med bare 25 timer fordelt på de neste fem årene, når vi en milliard timer lett som bare det! i verden bidratt med over halvparten av timene WOSM satte som mål, og antall timer øker daglig. Det er så mye vi speidere kan gjøre for andre, så vær en Messenger of Peace, og gjør en forskjell! OVER HALVPARTEN ALLEREDE Eksemplene på ting speidere har gjort for å hjelpe andre er noen ganske få av veldig mange. The 1 billion service hours challenge har ikke vart et år, en gang, men allerede nå har speidere rundt om IKKE HOLD INNSATSEN HEMMELIG Hvis vi ser på nettsiden til Messengers of Peace, hvor aktivitetene og timene kan registreres, har ikke speidere fra Norge lagt ut all den innsatsen de gjør for samfunnet. Vi kan lese om at noen speidere pusset opp en kirke i Oslo, men vi gjør mye mer enn det! Vi arrangerer for eksempel speiderdager, deltar i Speideraksjonen og mye annet. Vi trenger å vise fram det vi gjør, så register aktivitetene på scout.org/ messengersofpeace, og gjør det mer synlig at speidere i Norge også bidrar. 11

TEMA TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN Ola Martinius Kristine 6 Per Tormod SPEIDERE OM Å BRY SEG OM ANDRE Oskar Vi har snakket med småspeidere og speidere fra 1. Brevik speidergruppe om det å bry seg om andre. PER THORSEN, 8 år, og KRISTINE S. SØRENSEN, 7 år, begynte i speideren for et halvt år siden. Per: – Jeg bryr meg om noen hvis en for eksempel ramler og slår seg. Jeg hjelper dem, som speidere skal gjøre, eller ringer til sykebil eller sånn, tenker jeg. Kristine: – Man først burde se om det går bra med dem, og spørre om de trenger hjelp, og om de vil at vi skal hjelpe. Vi får vel ta på bandasje hvis de har slått seg, da, eller så kan vi bruke speiderskjerfet, for det har vi lært. Per forteller at speidere bryr seg om andre, og at det å være speider handler om å ta vare på hverandre, men han klarer ikke helt å forklare hvordan. Kristine: – Jeg tenker at det liksom handler om at man burde være greie mot hverandre. 12 TORMOD WEBER-SØRENSEN, 7 1⁄2 år, har vært speider i litt over ett år: – Hvis noen for eksempel er skadet, så bryr man seg om dem hvis man henter noen som kan trøste dem, eller vi kan trøste dem selv, til det kommer hjelp. Og så, hvis noen er alene, kan man spørre om de vil leke, da tror jeg de sier ja og blir glade. Jaa ... speideren handler også om å tenke på alle. For vi lærer hvor man skal ringe for å få hjelp, og har vi med bandasje, kan vi ta den rundt armen hvis den er brukket. OLA HANSEN, 8 år, har vært speider i et halvt år: – Hvis man skal bry seg om noen, da hjelper man dem og trøster dem hvis de har vondt. Det er også å være en god venn. Så viser man at man skjønner det når noen har vondt, og det er alt. Men i speideren får vi ikke lov å slå, og man skal være veldig snill og grei. MARTINIUS HEIEN AUSTAD, 11 år, har vært speider i cirka tre år. – Det å bry seg om og ta seg av andre er grunnprinsippene i speideren, det er ganske viktig. Det er jo det speideren er bygd på. Man snakker hyggelig med andre, og hjelper dem, og prøver å være så snill og hyggelig som man kan, og man holder dem med selskap. Det betyr mye at noen er glad i deg, på en måte. OSKAR WEBER-SØRENSEN, 11 1⁄2 år, har vært speider i cirka seks år. – Jeg er snill mot andre og hjelper dem og sånn. Man hjelper dem med ting de trenger hjelp til og viser omsorg ved å være snill og kjærlig. Å være speider betyr på en måte at man er en god venn og snill mot alle. Er man snill mot andre, så er de snille mot deg.

la stå SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST OG FOTO: CF SALICATH Skole for barn i krigsområder Konflikten blir verre › › Skole til barn på flukt fra krig og konflikt er noe av det viktigste Flyktninghjelpen arbeider med. › › Skole er livreddende nødhjelp, og avgjørende for både barnas og samfunnets fremtid i konfliktområder. › › Hvert år sørger Flyktninghjelpen for skoletilbud til 250 000 barn i konfliktområder. De har som mål å øke til 1 million barn hvert år innen utgangen av 2017. › › Å gå på skole er viktig for barnas personlige utvikling og fremtid. Skolen er en arena hvor de kan bearbeide vonde opplevelser og få en kjærkommen opplevelse av en normal hverdag i trygge omgivelser. › › Barn på flukt er ekstra sårbare og utsatte for overgrep. Det er dokumentert at barn som får gå på skole er mindre utsatt enn barn som ikke går på skole. › › Utdanning er også nøkkel til gjenoppbygging av et land og demokratisk og økonomisk utvikling. › › Dessverre går bare to prosent av alle humanitære midler i verden til skoleprogrammer i dag. Flyktninghjelpen er pådriver internasjonalt for å få endret på dette. › › Borgerkrigen i Syria har ført til den mest alvorlige humanitære krisen og den største strømmen av flyktninger i dette århundret. Dette preger hele Midtøstenregionen. Ikke siden andre verdenskrig har det vært så mange mennesker på flukt i verden som nå. › › For noen få år siden strømmet irakiske flyktninger over grensen til Syria , som ble sett på som et relativt trygt land å oppholde seg i. Nå er situasjonen dramatisk endret. Etter fem år med borgerkrig er Syria i dag det landet i verden der flest mennesker er drevet på Slik hjelper Flyktninghjelpen › › Flyktninghjelpen gir syrere på flukt husly, vann- og sanitæranlegg, skole for barn og unge, informasjon og juridisk rådgivning. I tillegg bygger og driver de flyktningleirer og distribuerer nødhjelpspakker med mat, husholdningsartikler og klær. › › Til sammen gir Flyktninghjelpen 14 grunnleggende nødhjelp til flere enn én million syrere på flukt. GIR FLERE ENN 1 000 000 SYRERE PÅ FLUKT GRUNNLEGGENDE NØDHJELP › › I Libanon har Flyktninghjelpen overordnet ansvar for hjelpearbeid innen husly for flyktningene. › › Libanon er et lite land, og det er ikke plass til å bygge flyktningleirer for alle.

hverandre, og ser fabelaktige ut når de går hjem. – Dette er vår eneste mulighet til å komme ut og møte andre, sier jentene. De forteller at de bare ønsker seg et stabilt liv, men det er ingen muligheter for dem her. Drømmen om det stabile livet ligger i Europa, eller hjemme i Syria. SPEIDER ETTER HÅPET Kontrasten er stor når vi besøker en lokal speidergruppe i Libanon. – Vi er positive til fremtiden, sier de tre søstrene Amar (18), Manar (15) og Sara Sleiman (20). Vi har reist til den frodige Bekaadalen for å hilse på den lokale speidergruppa som hører til i det statlige speiderforbundet i Libanon. – Vi må lære om hverandre for å forstå hverandre, erklærer Manar. Hun sier syrerne tok imot libaneserne, inkludert dem selv, i 2006, da Israel invaderte Libanon og drev en million mennesker på flukt. Familien Sleiman måtte selv flykte til Syria, og jentene beskriver den utrolige gjestfriheten Å få lære seg noe de kan bruke for å tjene penger, er viktig for jentene. LÆR ARABISK! syrerne viste dem da: – De ville nesten flytte fra hjemmet sitt for å la oss bo der. Det føltes som om vi aldri hadde reist fra hjemlandet vårt. Manar mener at Syria er et vakkert land, og håper syrerne en gang kan gjenoppbygge det. – Du må ha håp når du er speider, legger Manar til. – Alle kan gjøre en forskjell, sier Amar. Sara (20), Amar (18) og Sara Sleiman er speidere i Bekaadalen. Gruppa heter Scouts Education Commission Bekaa. K-2, S-10 Arabiske ord leses fra høyre mot venstre, det motsatte av norske ord. Du har sikkert sett arabiske bokstaver, som ikke likner på ابحرم Hei! (marhaba) dem vi bruker i det hele tatt! Selv ةملاسلا عم Ha det! (ma il salameh) om du ikke kan lese arabisk skrift, kan du lære deg noen ord ؟كمسا ام ... يمسا Jeg heter ... Hva heter du? (ismi ... ma ismak? (til gutt) sho ismik? (til jente) det er lurt å kunne. Visste du ؟بعلت نأ ديرت له Vil du leke? (hal tureed an til’ab) forresten at det ikke finnes store bokstaver på arabisk, og at en ةفاشكلا انأ Jeg er speider (ana kashaaf (gutt) ana kashaafeh (jente) leser og skriver fra høyre mot venstre, altså motsatt av det vi ادعتسم نك Alltid beredt! (koon musta’idan) gjør? ةعتمم اهنأ Det er gøy (inaha mumti’aa) Her er noen ord som kan være nyttig å kunne på arabisk: ءاقدصا نوكن نا ديرت له Skal vi være venner? (hal tureed an nakoon asdiq’aa) 19

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST OG FOTO: CF SALICATH LIBANESISK SPEIDERMAT Her er oppskriften på maten de libanesiske speiderne lagde som snacks på møtet sitt. Denne maten er enklest å lage inne, men morsomst å lage ute! SFIHA – SYRISK PIZZA Deig › 1 ts tørrgjær › 1 kopp lunkent vann › 2 ts sukker › 3 kopper mel › 1 ts salt › 1/3 kopp olivenolje › 1 ts mynte, oregano eller anis-frø hvis du vil Bland gjær og halvparten av vannet i en bolle. La blandingen stå litt så gjæren får virke. Ha i det tørre og olivenoljen. Prøv deg frem med resten av vannet til du får en god deig. Kna til en deig som slipper bollen. Spre en halv teskje olivenolje over deigklumpen så den ikke fester seg igjen, og sett til heving. Mens deigen hever, sett ovnen på 200 grader og lag fyllet. 1 kopp = 1,5–2 dl 20 Fyll › 1-2 løk hakket i småbiter › 1 finhakket chili › 400 gram kjøttdeig av biff eller lam › 1,5 dl naturell eller matyoghurt › 1 dl granateplejuice (hvis du har) › 1 ts spisskummen › 1 ts paprika › Et glass tomatsaus › Salt og pepper › Gulost Stek løk, chili og kjøttdeig. Bland med juice, krydder og tomatsaus. La sausen koke til den tykner litt. Bland i yoghurt. Smak til med salt og pepper. Del deigen opp i 12 emner, og form dem til små «skåler» der kantene stikker litt opp, og sett dem på et stekebrett. Fordel fyllet i deigskålene. Dryss på litt ost hvis du liker det. Stekes i ca. 15 minutter til de er gylne. K-6, F-4 PITABRØD MED TIMIAN I PRIMITIV OVN ELLER PÅ BÅL (turmat, med noe forberedelser før turen) Lag en vanlig pizzadeig, som beskrevet til venstre på denne siden. Kjevle til tynne, runde lefser. Lag timiansaus ved å blande tørket timian og en god olivenolje. Smak til med krydder du liker, gjerne spisskummen, oregano og chili. Spre oljeblandingen utover pitadeigen. Du kan også legge på skinke eller ost. Pitaene kan stekes i panne med bittelitt olje, på takke eller stekeplate på bål, eller i primitiv ovn, som speiderne vi besøkte gjorde. I Speiderbasen finner du oppskrift på boksovn dere kan prøve til dette. Dryss litt mel på begge sider av ferdig kjevlede deigemner, pakk dem med matpapir mellom i en boks, hell oljeblandingen i et glass, og ta med på patruljeturen!

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: ALEXANDER VESTRUM HVA ER MOBILBØSSA? Den som ikke har sedler og mynter i lommeboka, kan støtte Speideraksjonen med en sms. Mobilbøssa er noe nesten alle speidergruppene bruker når de skal samle inn til Speideraksjonen. Det er mange som ikke har penger i lommene eller i lommeboka, men mobiltelefon har de fleste nesten alltid med seg. Speidersjef May-Britt viser fram mobilbøssa. Send Speider til 2454! SPEIDER TIL 2454 For å gi 100 kroner til Speideraksjonen sender man en sms med kodeord Speider til 2454. Den som vil gi mer, kan sende flere meldinger til 2454. Når dere skal samle inn til Speideraksjonen, kan dere bruke den vanlige bøssa som folk kan putte penger på, og dere kan ta med dere mobilbøssa, som er av papp og som forklarer hvordan den som vil kan bruke mobiltelefonen sin til å gi penger til aksjonen. Enkelt å forklare, enkelt å gi! SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: PRIVAT Speideraksjonen gjennom hele året. Hver måned gjennom hele året setter Kasper Storm Hanssen (15) inn 25 kroner på Speideraksjonens konto. Du tenker kanskje at det ikke gjør noen stor forskjell? På ett år blir det 300 kroner, og hvis alle NSF-medlemmer bidro med samme beløp, ville bare dét gitt nesten fem og en halv millioner kroner til aksjonen hvert år! Kasper er speider i Skedsmo speidergruppe, og forteller at det ikke først og fremst er gjennom gruppa han har blitt inspirert til å gi et fast beløp til aksjonen: – Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom på å gjøre det, kanskje jeg så noe på TV om en innsamlingsaksjon. I hvert fall slo det meg at Speideraksjonen kunne være en fin ting å støtte. Pengene går jo til noe bra! Dessuten har jeg råd til det, det går av månedslønna mi, og er ikke så mye, konstaterer Kasper. – En som forresten inspirerer meg til å støtte aksjonen er Oldepappa. Han var en trofast speider nesten til han ikke visste hva speideren var lenger, og ga penger, han også. Han døde for ca. et halvt år siden, og derfor har jeg også Kasper sparer Vi er omtrent Hvis vi alle gjør som Kasper får Flyktninghjelpen hver måned speidere i NSF til å hjelpe barn og unge på flukt. skrevet på hans navn på overføringen til Speideraksjonen, nesten en hyllest til ham for at han støttet aksjonen så lenge. 25,- 18 333 5 500 000,- det blir 300,- i året 21

TIL INSPIRASJON TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: PRIVAT Hva kan DU gjøre: Bruk et patruljemøte til å snakke om hva dere synes er gøy og som dere gjerne vil ha mer av, samt noe som kan forbedres. Si fra til gruppeledelsen om det. Er du minst 12 år (eller fyller 12 i løpet av 2016) bør du møte på Gruppetinget. Du kan ta ordet selv og delta i avstemninger. Du kan også bli valgt som representant for gruppa di til Kretstinget eller som representant for kretsen din til Speiderforum eller Speidertinget. En rover vet at nabogruppa eier kanoer. Hun foreslår at gruppa kan be om et samarbeid med nabogruppa, slik at begge gruppene kan bruke kanoene. Forslaget fra roveren blir vedtatt. To måneder seinere drar patrulje Ravn på kanotur sammen med en patrulje fra nabogruppa. KONFIRMASJON MED SPEIDERPREG Da Mathias Rui Bergman (15) skulle konfirmeres sist høst var det pionerarbeid og tyrkerknop som pyntet bordet. Et ganske imponerende tårn sto midt blant kakene – alt bygget av konfirmanten selv. Mathias Rui Bergman laget konfirmasjon med speiderpreg. Mor Mette Bergman forklarer at de lurte på hva som kunne være tema for konfirmasjonen. Etter litt grubling tenkte de på speideren, der Mathias har vært med i ti år. Stavanger-landsleiren var hans første «store» speideropplevelse på egenhånd. Da Mathias kom hjem derfra, kunngjorde han at han ville til Japan på jamboree i 2015. - Vi sa at vi ville vi støtte ham, men at han måtte bidra økonomisk selv. Han fikk seg vaskejobb og jobbet som leksehjelper på barneskolen for å finansiere jamboree-turen. I tillegg kom møter og turer i Bryn speidergruppe og aktivitetene med «Japan-troppen», så det har vært mye speiding de siste årene. Mathias går i 10. klasse, og er speider i 1. Bryn speidergruppe. Han har planer om å bli med på landsleiren i Bodø neste år, og vil gjerne på jamboree i USA i 2019. SLIK LAGDE MATHIAS PYNTEN Alt av bordpynt og bordkort laget Mathias selv. Det var fem større borddekorasjoner av blomsterpinner, ispinner og hyssing: et oppvaskstativ, gapahuk, bord, og en modell av en hytte. BRY DEG! Medlemmene må engasjere seg for at et demokrati skal fungere godt over tid. De må, som patruljen Ravn, være aktive og komme med forslag. Det er viktig å lytte til hverandre for å finne løsninger som de fleste støtter. I tillegg må noen, kanskje du selv, stille til valg for å støtte gruppas interesser på Kretstinget eller kretsens interesser på Speidertinget. Det er også mange muligheter til å engasjere seg i samfunnet, gjerne lokalt, som også er organisert som et demokrati. Både barn, unge og voksne har muligheter til å bli hørt og til å påvirke viktige beslutninger! Modell av tårnet fra Stavanger-landsleiren. Bordkortene utformet som portaler. Serviettene ble rullet/brettet som speiderskjerf, og de hadde skjerfknuter av hyssing som «serviettringer». 23

2017, KA FARSKEN? Hvert fjerde år arrangerer Norges speiderforbund landsleir for sine medlemmer, for vennskapsgrupper og andre speidervenner fra inn- og utland. Landsleiren er for speidere i troppsalder, altså alle speidere fra 10-16 år, rovere og ledere. Speiderne bor med gruppa si, og gruppene bor samlet kretsvis. Rovere kan være med som stab, bo i roverleiren med egne aktiviteter, eller fungere som en av lederne i gruppa. 14 DAGER PÅ EN UKE Forrige landsleir, i 2013, var i Stavanger, i 2017 drar vi alle nordover til Bodø. Her skal vi oppleve 14 dagers speiding på en uke, for i Bodø er det midnattssol. Det betyr at sola ikke går ned om natta. Dette byr på masse av spennende muligheter for aktiviteter til alle døgnets tider og masse tid til moro! Området ligger nærme skog og fjell, og har gangavstand fra flyplass, togstasjon, båtkai, badeland og alt som en speider ellers trenger for en bra uke på leir. Selve leirområdet er på jorder og gressområder tilknyttet en gård med driftsbygninger som skal brukes til å drifte selve leiren. OPPLEV LITT MER Selve leiren vil være fra 1.-8. juli 2017, men det vil være mulighet for å komme opp et par dager tidligere og bli noen dager etter leiren. Da vil fasiliteter som toalett, mat, raier og leirbål være tilgjengelige. I denne tiden kan man benytte anledningen til å oppleve enda mer av området rundt Bodø. Det er gode muligheter for å besøke leiren for familie og venner som har lyst til det. Her er det bare å glede seg til en helt vill landsleir i Nord-Norge! INVITER EN VENNSKAPS- GRUPPE TIL NORD TEKST: BIRGITTE HENEIDE FOTO: ANDERS MYHR NIELSEN Landsleiren i 2017 blir en helt vilt eksotisk opplevelse for både nordmenn og, ikke minst, for utenlandske speidere. Har dere en vennskapsgruppe i utlandet, så er det en strålende mulighet til å invitere dem! Nord har egne nettsider for utenlandske speidere på www.nord2017. com! Trenger dere noe materiell for presentasjoner, eller hjelp til å lage invitasjoner, så er det bare å ta kontakt på info@nord2017.no. 25

4 SPEIDERE LAGET REKLAME- FILM Har du sett den nye reklamefilmen til speideren? Det er Daniel Gauslaa og Lars Volden som har ledet arbeidet. I filmen møter vi en speider, spilt av Elias Søvold Simensen, på sin første tur. Mange vil kjenne ham igjen, han spiller Karsten i «Karsten og Petra»-filmene. Moren spilles av Hilde Lyrån, kjent fra flere humorserier og som moren til Karsten. De andre rollene spilles av speidere fra Bekkelaget i Oslospeiderne og 1. Ås i Follo krets. – At patruljen drar på tur alene, er noe av det viktigste i speideren. Derfor vil vi vise en slik tur, gjennom øynene til en som nettopp har begynt i speideren, forklarer Lars. – Han kjenner seg litt usikker når han er med på tur for første gang, sier Daniel. MÅTTE LAGE REGN! I filmen begynner det å regne, men slik var det ikke under innspillingen. Været var tørt og fint, så de måtte lage regn med en hageslange fra ei hytte i nærheten. Og på filmen ser det ut som skikkelig dårlig turvær! I filmen følger vi også moren som sitter bekymret hjemme, mens sønnen er på tur. Filmskaperne ville vise at speiderne forstår at foreldre kan være engstelige når barna er alene på tur. Det er litt guffent, men når gutten kommer hjem, har det vært en fantastisk opplevelse – selv om han har fått en pinne i øyet og forstuet ankelen. – Det er noe av det vi kjenner igjen selv. Vi trenger utfordringer for å skape selvstendige barn og unge som tar ansvar. Vi trenger at naturen gir oss litt juling, sier Lars. Filmen ligger på nett, den ble vist i reklamepauser på TV2 i jula, og den er vist i flere speidersammenhenger siden den var ferdig i desember 2015. Det var også Lars og Daniel som lagde Mitt trekampanjen under Friluftslivets År. For dem har det vært viktig å få speidere til å bli stolte av å være speidere. STARTET FOR FEM ÅR SIDEN Det er fem år siden de begynte på filmprosjektet. Den gangen var Lars Volden og Daniel Gauslaa en del av Kommunikasjonsnettverket i Norges speiderforbund, der de lærte mer om å skrive tekster, ta gode bilder og lage film. Alle kan ikke lage film, men alle kan gjøre noe de ikke har gjort før, men som de har en interesse for! Speideren er en fantastisk når det gjelder å få prøve seg fram og gjøre store ting. Dette er noe man ikke får gjort i andre organisasjoner, mener de to. STØTTE FRA FLERE 3 – Filmen hadde ikke blitt til uten støtte fra kulturfondet til LNU (Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) og Speiderstyrets beslutning om å ta den økonomiske risikoen hvis prosjektet skulle feile, understreker Daniel. – Filmen viser også hva vi kan få til med godt samarbeid mellom ansatte og frivillige, profesjonelle og amatører! 27

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA TEMA: PÅ TIDE Å GJØRE NOE! S-11, V-7 Du har sikkert kjent på den mange ganger – denne ekle følelsen du får inni deg når noen andre har det vondt. Heldigvis er det mye du kan gjøre for å hjelpe. I lang tid har vi i Norge fulgt med på flyktningkrisen på tv-, nettbrett- og pc-skjermer. Bildene og historiene kan gjøre oss forvirret, sinte eller triste, men det kan også gi oss et ønske om å hjelpe. Politikerne forhandler, men blir ikke enige. Men vet du hva? Du trenger ikke å vente på dem for å hjelpe flyktningene. Bidraget ditt vil, sammen med andre bidrag, utgjøre en forskjell for hundretusener av mennesker. LETT Å BIDRA Aldri før har det vært viktigere å gi penger til forskjellige hjelpeorganisasjoner. Som speidere er vi heldige – det er lett for oss å bidra, fordi sammen får vi til mye mer enn det hver av oss klarer alene. Gjennom Speideraksjonen samler vi årlig inn penger til Flyktninghjelpen og i år går aksjonspengene til syriske flyktninger som har søkt tilflukt i Libanon, noe du kan lese mer om i dette bladet. Hvert år samler speiderne inn mer enn én million kroner. Men det trengs mer – mye mer – og vi vet at vi får det til, hvis alle speiderne bidrar! Peffens hjørne – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Forkortelsen pH er hentet fra kjemi, og brukes vanligvis i forbindelse med målingen av surhetsgraden i vann og lignende. I Peffens hjørne skal vi måle ikke surhets-, men sunnhetsgraden i patruljen. Her får du råd og tips som gjør livet i patruljen enda bedre! Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no Vi vil derfor gi deg og patruljen din en utfordring: Ikke vent på de voksne – foreldrene, speiderlederne, politikerne – gjør noe selv! Her er en enkel plan for hvordan dere kan gå fram for å delta i Speideraksjonen. 1. Snakk i patruljen om hva dere ønsker å gjøre. Vær kreative, og husk å ha det gøy! 2. Avklar med de andre patruljene om dere skal gjøre noe sammen. 3. Skaff utstyr og eventuelle hjelpere (de voksne kan være nyttige ressurser, de òg). 4. Informer troppslederen, og sett i gang! Her er noen ideer til innsamling: › Ta vårrengjøringen/bilvasken/ vedsjauen for naboer eller bekjente. › Gå med bøsser i nabolaget eller på kjøpesenteret. › Arranger en aktivitetsløype/forestilling/konsert/utstilling. › Få vennene deres til å gi ukepengene sine til Speideraksjonen (og gjør det samme selv). › Bak og selg boller e.l. › Arranger basar med leker og annet dere ikke lenger bruker (eller selg dem på finn.no). VISSTE DU AT? › › Selv om behovet for hjelp er størst blant flyktningene i Libanon og andre av Syrias naboland, er det også viktig at vi tar godt imot flyktningene som kommer til Norge. › › Foran dem ligger en lang og kjedelig ventetid på asylmottak, og mye usikkerhet, noe som spesielt er vanskelig for barna. Etter hvert vil mange av dem bli en del av samfunnet vårt, og noen kan bli din nye nabo eller klassekamerat. › › Hvordan kan du gjøre overgangen til livet i Norge lettere for dem? › › Hvordan ville du ønsket å bli tatt imot hvis du hadde flyktet til et fremmed land? 29

 DET VAR EN GANG ... TEKST: TOVE ARNTZEN • FOTO: PRIVAT Tenkedagsmerket TENKEDAGEN FØR Vet du at 22. februar er en spesiell dag for speidere over hele verden, og at den har vært det i snart hundre år? Speiderenjournalist Tove Arntzen har tatt et tilbakeblikk på dagen. Tenkedagen ble innstiftet i 1926, på den fjerde verdenskonferansen for jentespeidere, for at speiderne skulle tenke på og gi en oppmuntring til sine speidersøstre rundt omkring i verden. 22. februar ble valgt, det var fødselsdagen både til speiderbevegelsens grunnlegger Robert Baden-Powell og hans kone Olave Baden-Powell, som var verdensspeidersjef for jentene. På en bursdag handler det også om gaver, og på verdenskonferansen i 1932 kom ideen om at det kunne gis en liten gave til et tenkedagsfond. Olave foreslo å gi «a penny for your thoughts». Denne tradisjonen lever fortsatt, og millioner av speidere i 144 land gir penger som brukes til å bringe speiderarbeidet ut til enda flere land, ofte land med svak økonomi. Tenkedagen har i alle år blitt brukt til å gi støtte til gode formål og til å reflektere over det å være en del av et stort internasjonalt fellesskap i en verdensomspennende bevegelse. Her er noen minner fra tidligere års tenkedager: 30 I denne spalten forteller vi sanne eventyr, altså speidereventyr som skjedde for mange år siden – kanskje 10, 20 eller 100 år! Tre speidervenninner som mimrer om gamle dager. Elisabeth Moe Skreosen (51), Tove Arntzen (50) og Lillian Moe (53). Edel Andreassen husker at det var stas å få gå med speiderdrakt på skolen på tenkedagen. PÅ 70-TALLET Jeg ble speider på 70-tallet, og jeg og to speidervenninner var med på et tenkedagsspill som skulle vise hvor urettferdig verden var: – På et speidermøte ble vi delt inn tre i grupper. Én gruppe skulle være et rikt land, én gruppe skulle være et litt fattig land, og én gruppe et veldig fattig land. «Innbyggerne» i det rikeste landet fikk en pakke kjeks hver, de som var litt fattige fikk én kjeks hver, og i det aller DET VAR EN GANG fattigste landet fikk de én kjeks på deling. Da fikk vi noe å tenke på, husker Elisabeth og Lillian. ENDA TIDLIGERE Kari Sol Tveter (68) fra Fredrikstad 1 speidergruppe forteller at speiderjentene i kretsen markerte tenkedagen på speiderhuset og ga 25 øre hver til Tenkedagsfondet: – Guttene spurte oss om dette var den eneste dagen i året da jentene tenkte, men det brydde vi oss ikke om. Dette var vår dag! Edel Andreassen (71) fra samme gruppe forteller at det hun husker best fra Tenkedagen, var at de gikk i speiderdrakt på skolen. – Det var veldig stas! Det var litt spesielt, og vi var stolte over å få lov å bruke speiderdrakt denne dagen. PÅ 80-TALLET Kari:– På 80-tallet, da jeg var speiderleder, fikk speiderne forespørsel om å sende hjelp til Angola, der det var borgerkrig. Vi tok utfordringen, og misjonsdamene kjøpte en sekk med tørrmelk fra meieriet. Speiderne fylte melkepulveret opp i små poser, slik at det kom i postens småpakke-kategori. Vi kjørte til Strömstad i Sverige, der det var billigere å sende fra. Det beste var at pakkene kom frem, og det ble melk til veldig mange barn.

Jan Egeland (58), generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere visegeneralsekretær for humanitære saker i FN. 1. Å bry seg betyr at man reagerer på urettferdighet og overgrep, eller at noen andre enn en selv har det vondt. Det krever at man kan sette seg inn i andres situasjon og kalles empati, en veldig viktig del av det å bry seg. Det blir lettere å bry seg når vi forstår at de som lider og blir urettferdig behandlet er mennesker som deg og meg. Det kan være mennesker i familien din eller klassekamerater, eller det kan være flyktninger som er tvunget til å flykte fra hjemmene sine på grunn av krig. 2. En ting man kan gjøre, er å lære mer om hva som skjer, både i verden og hjemme i Norge. Hvis vi ikke kan forstå hva som foregår blir det vanskeligere å bry seg. Speideraksjonen er en fantastisk mulighet til å lære, forstå og bry seg om mennesker som ikke har det like godt som oss. EKSPERTEN OG SPEIDEREN 1. Hva betyr det å bry seg? 2. Hvordan kan vi bli enda flinkere til å bry oss? TEKST: ALEXANDER VESTRUM | FOTO: BEATE SIMARUD/FLYKTNINGHJELPEN OG YNGVILD VOLLSTAD/LILLESAND SPEIDERGRUPPE Signe Antonie Knudsen (15), vandrer i patruljen Kakerlakk, Lillesand speidergruppe (som i fjor var den gruppa som samlet inn mest i Speideraksjonen). 1. Å bry seg er å ha empati for andre og at du viser omsorg for andre, og at du er der når den personen trenger deg. 2. Vi kan ta oss mer tid og være der for hverandre, og så kan vi begynne å se andre som de er og akseptere dem. Spesielt folk i fattige land får vi ikke høre så mye om, men vi kunne kanskje gjort mer. Vi satser på å få inn mange penger i Speideraksjonen i år også! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM Vi mottar ikke så sjelden referater fra turer, leirer, fester og annet flere måneder etter at det hele har funnet sted. (...) Gjør det til en regel å sende oss nyhetene mens de er ferske. Nyheter tåler ikke lagring. Jeg skriver dette fordi vi i de siste ukene har fått minst seks slike gode referater fra begivenheter som ligger opptil et halvt år tilbake. Det er harmelig å tenke på at referentene har arbeidet forgjeves. (Speideren nummer 1 – 1966) 34 Kun én av foreldrene sovnet nær bålet den natten. Han hadde for øvrig valgt en noe uheldig liggeplass, ettersom det var fall mot bålet. Han skled nærmere og nærmere, og våknet med et rykk da han bare var ti centimeter fra flammene. Under kraftig applaus måtte han da konstatere at bakdelen var temmelig god og varm! (Foreldre i 1. Øyestad, Aust- Agder krets, på tur, Speideren nummer 1 – 1991)

PREMIEQUIZ TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: IVER GJENDEM Isak Pedersen Eben fra 1. Bodø vant tursko, Håkon Sjøvoll fra Meling vant øks, Torstein Traasdahl fra Vågsbygd FSK vant tennstål og Ada Skjensvold fra 4. Bergen- Sandviken i premiekonkurransen i Speideren nr. 4/2015. Neste gang kan det være du som er heldig, og som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 15. mars. Hva finnes i nærheten av landsleirområdet i Bodø? K-3 Tivoli Hva husker Edel Andreassen best fra feiringen av tenkedagen da hun var barn? Nord-Norges høyeste fjell At de fikk kle seg ut og ha karneval på speidermøtet. Badeland At de samlet inn penger. At de gikk med speiderdrakt på skolen. Hva lagde de libanesiske speiderne på speidermøtet sitt? Julepynt Hva gjorde speideren Mathias og vennene hans da de ble sittende fast på en fjellhylle? Pizza og pitabrød En båre De sendte S-O-S med en lommelykt. Hva opplevde familien Sleiman i 2006? De flyktet fra Libanon til Syria. De måtte gjemme seg i kjelleren fordi huset kunne bli bombet. Vinn Speiderboka! Løs quizen og send inn. De flyktet til Norge. De slo gnister som lyste i mørket for at andre skulle se dem. De ropte om hjelp så høyt og så lenge de kunne. Hva jobber Jan Egeland med? Hva ble hageslangen brukt til da den nye reklamefilmen for speideren ble laget? Til å slokke bålet som speiderne tente. Til å spyle bakken der teltet skulle stå. Til å lage regnvær. Han er generalsekretær i Norges speiderforbund Han er generalsekretær i Flyktninghjelpen Han er FNs høykommissær for flyktninger Navn: . ................................................................................................................................................................................... Adresse: . ............................................................................................................................................................................. Postnr./sted: ....................................................................................................................................................................... Telefonnummer: . .............................................................................................................................................................. E-post: .................................................................................................................................................................................. 36 KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren»

INFORMASJON TIL FORELDRE MEDLEMSINFORMASJON NY I SPEIDEREN? Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. www.speider-sport.no SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding. no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www. facebook.com/speiderforbund Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og med riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 39

SPEIDERMAT TEKST OG FOTO: KIRVIL KAASA F-12 PÅFYLL FOR MOT- BAKKENE Hestens mulepose er fylt med høy. Vi fyller helst vår med tursnacks som både smaker godt og gir ekstra energi på turen! motbakkene kjennes ekstra tunge, eller det er kaldt, vått og enda et stykke igjen å gå, kan du gå tom for «hestekrefter». Det er da du henter fram muleposen din! Du kan fylle posen din med det du liker best, men det er noen ting som kan være smart å tenke på. En mulepose er ikke det samme som en bærepose full av godteri, det er en liten pose, gjerne av tøy, som har plass til energirik «nødproviant» med god holdbarhet, og som du har lett tilgjengelig på patruljeturen. Når VELG GODSAKER SOM: › holder seg godt i ulike temperaturer › ikke tørker eller mugner lett › tåler en trøkk › gir raskt energipåfyll › du ikke blir så fort tørst av – litt salt er helt OK, men ikke sats på bare salte peanøtter. Sjokolade og kjeks er godt, men varier gjerne med nøtter, mandler, rosiner og tørket frukt i tillegg, det gir påfyll av proteiner. Energibarer passer også godt i muleposen. Det finnes mye bra å få kjøpt ferdig, men er du glad i å pusle på kjøkkenet, kan du også lage dine egne energibarer, det finnes mange oppskrifter på nett. Kanskje det er noe dere kan gjøre på et patruljemøte? God tur, og husk å ta med muleposen! TIPS: TØRK EPLENE SELV › › Å tørke frukt er ikke vanskelig, men du må være tålmodig! › › Eplene trenger ikke skrelles. Stikk ut kjernehusene og skjær eplene i 1 cm tykke skiver, slik at de får et hull i midten. › › Tre skivene på tynne tresleivskaft. Legg dem over en liten langpanne, så de henger fritt. › › Forvarm stekeovnen til 90 grader C, og tørk epleskivene til de har fått en fløyelsaktig hinne utenpå, det tar 1-1,5 time. La gjerne stekeovnsdøren stå på gløtt. › › Senk temperaturen til 40-50 grader C, og tørk frukten til det ikke kommer mer fuktighet ut av den når du klemmer på skivene. Det tar cirka ett døgn.