SPEIDEREN #1 2017, 10–16 år
Bli med og hjelp
barn og ungdom
på flukt
Brett tranen
i Uganda
sitt flagg
INNENFOR
ELLER
UTENFOR?
Inkludering,›samarbeid›og›
vennskap,›er›speidere›bedre›til›
dette›enn›andre?›Er›vi›beredt›hvis›
noen›blir›mobbet?
VI VIL HJELPE!
HEY, USA!
LANDSLEIR
Bli›med›på›Speideraksjonen›i›april
Reis›på›jamboree›i›2019
Se›hva›som›skjer›
på›Nord›2017
LEDER
REDAKTØR: KIRVIL KAASA
TEMA
EN SPEIDER ER
EN GOD VENN
side 6
SPEIDERAKSJON
OG LANDSLEIR
ORD SOM KAN SÅRE
side 10
Jambo! Det er swahili, og hva det
betyr, kan du finne ut på side 18. Der
handler det om Speideraksjonen
2017, du skal vel være med? Flere
tusen speidere over hele landet
deltar i Speideraksjonen hvert år,
slik at barn og ungdommer et helt
annet sted i verden får gå på skoler
som Flyktninghjelpen driver.
Gjennom Speideraksjonen er du
med på å gjøre en viktig forskjell!
SPEIDERAKSJONEN
OM UGANDA
side 18
JEG HAR SETT AT
DET NYTTER
side 20
LAG DEILIG MAT
side 24
Leser du om ungdommene fra
Sør-Sudan – om Chandia og om
framtidsdrømmene til Isaac,
Monday, Stella og Apri, legger du
nok merke til at de også gjerne vil
gjøre noe bra for andre, gjøre
verden til et bedre sted. Ganske likt
det vi strekker oss etter i speideren,
eller?
EN STEMME TIL DEM SOM
IKKE BLIR HØRT
side 26
NORD 2017
MILJØVENNLIG
SPEIDERLEIR
side 34
Det er mye dere kan gjøre i troppen
og patruljen når det er speideraksjon, i tillegg til å samle inn penger:
Lag mat fra Uganda på et
TORGET FRA A TIL Å
side 34
SJØVEIEN TIL NORD
side 38
FASTE SPALTER
KORTNYTT, side 3
PEFFENS HJØRNE, side 16
PREMIEQUIZ, side 29
EKSPERTEN & SPEIDEREN, side 32
INFORMASJON, side 43
Mål:
F-1, 9,
10
HVA ER DETTE? Bokstaven
og tallet viser hvilket mål i
programmerkene saken passer
til. Merkene og målene finner du i
Stifinner- og i Vandrerloggen og i
Speiderbasen.
2
Besøksadresse:
St. Olavsgate 25, 0166 Oslo
Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs
plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30
E-post: nsf@speiding.no
www.speiding.no
Forbundskontoret til Norges
speiderforbund er sertifisert som
Miljøfyrtårn.
speidermøte, brett en hel flokk med
traner, se speideraksjonsfilmen,
eller spill rollespill om det å være
flyktning. Finn ut mer i bladet og på
speideraksjonen.no.
Nå er det bare tre måneder igjen til
en fantastisk landsleir i Bodø! 8 700
har meldt seg på til Nord 2017, og
noen av dem skal reise helt fra
Australia for å være med på leiren!
Finn ut mer på sidene 34–41. Andre
steder i bladet får du smarte tips til
patruljehaiken.
God speideraksjon,
og kanskje ses vi
i Bodø til
sommeren!
Speiderhilsen
Kirvil Kaasa
ansvarlig
redaktør
Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa
Design og omslag: Løwehjerte
Trykk: 07 Media
Opplag 10–16: 7 760
Redaksjonen avsluttet: 3.3.2017
Konstit. generalsekretær: Brede Udahl
Speidersjef: May-Britt Roald
Bidragsytere: Olav Hopsdal Breistein og
Trond Anders Nordby (Mediepatruljen),
Silje Kroken, Magnus Jarl Kjølås
Paslawski, Kommunikasjonsetaten for
Nord 2017, Martin Olaisen, Anders Myhr
Nielsen, Ksenia Sazonova
Redaksjonen:
Alexander Vestrum
Anne Cathrine Hyde
Carl-Frederic Salicath
Christian Sangereid
Hanna Mastad
Tove Arntzen
KORTNYTT
FOTO: BONSAK HAMMERAAS / ÅS AVIS
TEKST: ALEXANDER VESTRUM, OLAV HOPSDAL BREISTEIN OG KIRVIL KAASA
TIPS OSS
Her presenterer vi notiser
om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du
driver med! Har dere vært på
en tur litt utenom det vanlige?
Kanskje dere har gjort noe
som er blitt lagt merke til i
lokalsamfunnet? Send bilde
og en kort tekst til Speideren,
så kanskje det havner i bladet:
kirvil.kaasa@speiding.no
gangen tar vi turen i Kroerløypa inn til Trampen, sier
mormor Mona Engebråten. 1.
Ås speidergruppe driver
Trampen, og de serverer vafler
og kaffe, i tillegg til å bruke
hytta til egne turer.
FOTO: HILDE G. HOELSVEEN
Storfamilien Engebråten var
tidligere i vinter innom Trampen
speiderhytte i Follo. Der grillet de
pølser, skriver Ås Avis.
– Vi er mye på tur. Både små og
store i familien samles fra Kroer,
Moer og Sjøskogen. Denne
FOTO CHARLOTTE GAARDER
HYGGELIG Å BESØKE SPEIDERHYTTA
Foran fra venstre: Peder Husby
og Tobias Bakke Nilsen. Bak, fra
venstre: Oliver V. Bondeson, Gard
Kristian Garder og Sindre B. Kjær.
EKORN FRA TØNSBERG
VANT HAIKELIGAEN
Theodor Myhre Syversen, Åse Maren Hval, Tonje Sund og Magnus Hoelsveen
er blant de heldige speiderne som ble trukket ut i Returkartonglotteriet.
Lederen i bakgrunnen er Audun Henriksen Hauger.
SKYLL, BRETT OG STAPP
LØNTE SEG PÅ JEVNAKER
Gruppeleder i 1. Jevnaker
speidergruppe, Kjellaug Olsen,
har i mange år skylt, brettet og
stappet melkekartonger. –
Kjellaug har i alle år har skrevet
«Speider Jevnaker» på
kartongene som er brettet, og nå
fikk vi gladmeldingen fra Grønt
Punkt Norge om at vi har vunnet
10 000 kroner, forteller troppsleder Kato Hoelsveen fornøyd til
Speideren.
For andre år på rad arrangerte
KFUK-KFUM-speiderne Haikeligaen gjennom hele 2016, og igjen
har NSF-speidere utmerket seg:
Patruljen Ekorn fra Tønsberg
speidergruppe vant klassen for
vandrere. De har gått 340 km til
fots og tilbakelagt 65 km med
sykkel og kano. Gratulerer! I år
er det ingen haikeliga, men det
er mange andre gode grunner til
å dra på tur!
3
I TELT HVER ENESTE NATT
Tolvåringen Konrad Kvale fra
Herøy i Nordland har sovet i telt
hver eneste dag siden en leir i
august. Mens de fleste andre
speiderne lengtet etter ei tørr
seng og varme, ville han fortsette
å sove i telt, skriver Herøyfjerdingen.
– Jeg har det fint i teltet og sover
godt om natta, selv om det til
tider har vært dårlig vær. Det er
ikke kaldt, og det skyldes nok
mye speiderkappa som vi har
fått utdelt i speideren, sier
Konrad, som er med i Herøy
KFUK-KFUM-speidere. Konrad
har planer om å sove ute helt
fram til sommeren.
FOTO: ALEXANDER VESTRUM
FOTO: KIRVIL KAASA
Vinterstid sørger rovere fra
Rovernes beredskapsgrupper for å være
klare til utrykning
på basen sin på
Ådneram, øverst i
Sirdal. Med god
trening, og med
moderne utstyr,
hjelper de skiturister
og andre som forulykker
eller blir syke i fjellet. Til
sommeren samarbeider
speiderne med Stavanger
Turistforening om betjent drift
ved Ådneram. – Vi gleder oss til
å slå oss sammen og kunne tilby
overnatting og mat til alle
tilreisende og besøkende, sier
prosjektkoordinator i Rovernes
beredskapsgruppe i Rogaland,
Ivar Anton Nøttestad.
FOTO: SVEIN LUNDESTAD /HERØYFJERDINGEN
SPEIDERNE ER
BEREDT PÅ ÅDNERAM
MØTER GJERNE TRUMP
I HEISEN
Knut Harald Ulland (52) er den
nye generalsekretæren i Norges
speiderforbund fra 1. april. Når
Dagsavisen spør hvem han ville
stått fast i en heis med, svarer
han slik:
– Donald Trump. Det ville gitt
meg en mulighet til å argumentere for at proteksjonisme ikke
er veien å gå – tvert imot.
Knut Harald har aldri vært
speider selv.
– Formålsparagrafen til speideren er å utvikle selvstendige
og ansvarsbevisste mennesker
som kan være med å skape en
bedre verden for andre. Det vil
jeg være med på! sier han.
4
NORD 2017 GIR MASSIV FLYTRAFIKK
Det ligger an til at 45 ekstra fly
skal lande på Bodø lufthavn i
forbindelse med landsleiren Nord
2017. Ifølge Avinor er det mange
år siden det var snakk om så
mange, skriver Avisa Nordland.
– Det er en stor operasjon for
lufthavna. Det er selvfølgelig i en
periode der det er lite forretningsreisende og mange
feriereisende. Slik sett er det
gunstig, sier avdelingsleder Roger
Henriksen ved Bodø lufthavn.
Særlig blir avreisen fra Bodø en
utfordring for Avinor. Da går flyene
med kortere mellomrom enn før
leiren. Det kan bli aktuelt å sende
speidere til flyene utenom sikkerhetskontrollen, men det vil
flyplassens folk helst unngå.
FOTO: BUDBRINGEREN
FOTO: OLAV HOPSDAL BREISTEIN
NICOLAI (21) NY
FSK-LEDER
Nicolai Puntervold er valgt til ny
leder i Frikirkens Speiderkorps.
Han kommer fra Songdalen FSK,
Sørlandet krets, og tar over etter
Fritjof Strøm. Med sine 21 år er
Nicolai den yngste korpslederen
noen gang, ifølge Frikirkens blad
Budbæreren.
istedenfor. – Det er jo litt kjipt, men
det gjør ingenting at det ikke ble
ski, for det er bedre med turdag
enn hjemmesitting, mente speiderne. Turen ble avsluttet med
pølsegrilling på bål. Det var en våt
fornøyelse i fantastiske omgivelser.
FOTO: GUNN HEIDI NAKREM / TRØNDERBLADET
Selv om mange ønsket seg en
skitur i fine snøforhold, ville
været noe annet. Skidagen for
FANOS-gruppene i Bergen ble
ikke helt som planlagt. På grunn
av lite snø, ble det rundløype med
poster i Hordnesskogen
FOTO: NICOLA PLOWMAN
SKI UTEN SNØ BLE PØLSER I PØLSEBRØD
HUNDEKJØRING OG
ALPAKKASTELL
SPEIDERE MED BAMSESYKEHUS
Melhus speidergruppe i Sør-
Trøndelag var med da stedets
bibliotek arrangerte Kul uke.
Speiderne sto for bamsesykehus
og tilbød seg å reparere bamser
og andre kosedyr som trengte
det, ifølge Trønderbladet. Blant
annet fikk Synne og Sunniva
sjekket kosedyrene sine av
speiderne Even og Henrik.
Bygdøy Speidergruppe hadde et
morsomt kick-off for vårsemesteret med et besøk hos Bergvang
Gård i Asker. Her lærte speiderne om dyrestell av blant
annet noen mer eksotiske dyr
enn på vanlig gård, nemlig lama
og alpakka. Troppen avsluttet
besøket med en susende tur
rundt jordene med hundeslede!
5
INNENFOR ELLER UTENFOR
TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN
EN SPEIDER ER
EN GOD VENN
I HALDEN SPEIDERGRUPPE har noen av speiderne en prat
om vennskap og inkludering. Det er tydelig at de trives, og
at vennskap er en stor del av det å være speider.
– Vi blir på en måte tvunget til å
samarbeide når vi blir satt sammen
i patruljer, sier Jon Petter (15).
– Hvis ikke, så blir det ikke hyggelig,
og vi klarer heller ikke å gjøre det
godt i konkurranser.
– Det er lettere å få til større ting
når alle er inkludert, mener Aase
Marie (12), hun er enig med Jon
Petter: – Det blir ikke like bra
resultat hvis noen er utenfor. Vi
lærer mye om inkludering på skolen
også, så jeg er heldig som lærer så
mye bra på to steder.
– Vi har mye moro også, smiler
Sander, og forteller at han har fått
en bestevenn på speideren. – Jeg
synes at vi er flinke til å akseptere at
noen er litt annerledes. Det spiller
ingen rolle at ikke alle ser helt like
ut, for vi må dømme etter oppførsel,
ikke utseendet.
– Jeg tenker at om de har et
handikap eller en annen hudfarge,
så er det uviktig, så lenge det er en
6
Iben Astrid Høyven Andersen, Aase Marie Lund Evensen, Sander Grimsrud
Johansen og Jon Petter Wiig synes de lærer mye bra om inkludering og samarbeid
på speideren.
god person, sier Jon Petter.
VIKTIG ERFARING Iben tror at
andre som ikke er vant til å møte
folk fra forskjellige land og steder,
har lett for å forhåndsdømme: – De
vet ikke hvordan andre mennesker
kan være. Hun mener at speidere
ikke er flinkere enn andre til å
inkludere, men at vi gjør det oftere,
fordi vi har god erfaring med å
samarbeide og i å finne løsninger.
LEIRVENNER De har alle fått nye
venner på leir, som de treffer igjen
på neste speiderarrangement.
– Det er en veldig fin ting med
speideren, for vi får venner som vi
aldri ville møtt ellers!
INNENFOR
ELLER
UTENFOR
AV KIRVIL KAASA
De neste sidene handler om noe av det
som betyr mest for oss, nemlig det å
ha venner og å bli inkludert. Du kan
nok tenke deg hvorfor temaet heter
«Innenfor eller utenfor».
Alle opplever å være ensomme av og
til, og å kjenne seg utenfor. Det er en
kjip følelse – så kjip at mange bruker
mye krefter på å prøve å være
«innenfor»: se kul ut, henge med dem
som er «kule», ha de «riktige» tingene,
enten det er klær eller telefoner, og få
mange likes på Instagram.
Fra venstre: Are Sebastian Haugs-Eilertsen, Felix Hartvigsen, Simen Høvik og
Oliwer Marek Leyk er gode venner, og tror det er fordi patruljen samarbeider i
konkurranser og har det gøy sammen
med andre, så ingen er alene.
For deg som er – eller snart blir
– tenåring er det ofte ekstra krevende.
Du prøver så godt du kan å finne ut
hvem du er, hva du mener og hvilke
valg du skal ta, hvilken stil du har,
hvem du forelsker deg i og hvilke
venner du vil være sammen med på
fritiden. Kanskje kjenner du deg
annerledes og utenfor. Husk at det er
veldig vanlig – alle kjenner seg usikre
og utenfor av og til – det synes bare
ikke så godt på utsiden, og noen er
ekstra gode til å skjule det!
– Jeg tror vi blir veldig gode
venner fordi vi samarbeider så
mye i konkurranser og sånn,
mener Are (13). – Men bare fordi
vi er speidere, og skal være en
god venn, så betyr ikke det at vi
må være venn med dem som er
slemme og mobber og sånn,
altså.
«En speider er en god venn» heter det.
Gode venner hjelper hverandre, har det
gøy sammen, trøster hverandre og kan
stole på hverandre. Sammen med en
god venn kan du være deg selv – du
trenger ikke være «kul»! Har du en
eller flere gode venner, blir det som er
krevende litt lettere, og det som er gøy
blir morsommere!
TULLER LITT Hvis noen er alene,
så prøver vi å bli venn ved å tulle
litt, men det er ikke lett å vite
hvordan vi skal gjøre det, forteller
Simen. – Men jeg traff en som var
litt utenfor, han er kameraten min
nå. Vi ser på alle som at de kan
være vennene våre.
Mange finner sine beste venner i
speideren, og særlig i patruljen. Å dra
på tur sammen, skravle halve natta i
soveposen, samarbeide om stort og
smått, sitte sammen rundt et leirbål,
gjør at en blir godt kjent og får et
spesielt samhold. Det er noe av det
aller beste med speideren!
I FOSSEKALLEN SPEIDERGRUPPE har
patruljen Piggsvin møte, og gjør seg
noen tanker om samarbeid og vennskap.
– Å hjelpe hverandre, det er det
som har med speideren å gjøre,
sier Simen (14). – En ting vi i
gruppa her virkelig hater, er at
noen blir mobba. Da hjelper vi!
– Lederne sier at en speider er en
god venn, er det aller viktigste.
Jeg er litt stille, og trodde jeg
skulle holde meg for meg selv i
begynnelsen, men så ble jeg venn
med alle i patruljen på èn gang,
smiler Felix (11) fornøyd.
GØY = VENNER Oliwer (12) ler litt
og forteller at de finner på mye
rart, og leker boksen går. – Det er
lett å bli gode venner når vi har
det gøy sammen. Jeg tror
speidere er veldig flinke til å ta
7
INNENFOR ELLER UTENFOR
TEKST OG FOTO: TROND ANDERS NORDBY, MEDIEPATRULJEN
– JEG TROR
JEG VILLE TURT
Å SI FRA
– Det er en i klassen min som ble mobba nesten hver dag, og da sa
jeg det til læreren, og da tok de det opp i timen, forteller Sondre (11).
Han og Mathias (15) mener begge at det ikke er greit å mobbe.
– Det er lett å si at jeg ville ha
hjulpet, hvis jeg så noen bli mobbet,
men det er noe litt annet når du er i
midt oppi situasjonen, sier Mathias.
– Men jeg tror jeg ville turt å si fra,
fortetter han. Hvis jeg hadde sett
noen jeg kjenner mobbe noen, så
8
ville jeg si at det ikke er greit, og
prøvd å stoppe det, sier Sondre.
– Mobbing kan gjøre at andre blir
mobbere. Hvis noen som er
populære mobber eller sier noe
slemt, så kan andre tenke at da er
det greit, tror Sondre. – De mobber
ofte for en grunn, legger Mathias til.
– Ikke vær slem mot andre, inkluder
dem i stedet, oppfordrer Mathias.
Han synes at vi bør inkludere andre
og være venner. – Si hei, foreslår
Sondre.
– Bli bedre kjent.
4
SONDRE OG
MATHIAS’
S-2,
V-9
TIPS FOR
Å BLI KVITT
MOBBING
Si fra til en leder
eller andre voksne
hvis du ser noen bli
mobbet
Si fra til den som
mobber at det de
gjør ikke er greit,
eller si fra til en
venn av dem som
mobber og få ham
eller henne til å si
fra til dem.
Hvis det er
Sondre Moholdt (11) og
Mathias Halvorsen (15)
fra Pingvin-patruljen i
Hønefoss speidergruppe
er enige om at vi ikke skal
godta mobbing, og tror de
ville turt å si fra hvis noen
blir mobbet, selv om det
kan være vanskelig.
skummelt å gå alene
og si fra til dem som
mobber, ta med deg
noen venner.
Inkluder dem som
blir mobbet.
9
INNENFOR ELLER UTENFOR
TEKST: HANNA MASTAD | ILLUSTRASJON: MORTEN LØWE
ORD SOM
KAN
SÅRE
Kanskje mener en
egentlig ikke så mye
med det, men for den
som blir kalt «homo» eller
«hore», kan det være vondt.
Da jeg gikk på ungdomsskolen for
noen år tilbake, husker jeg spesielt
godt et ord mange brukte når en
ting var dumt eller teit. Nemlig ordet
fattig. Om vi fikk mye lekser en uke,
så var det ”fattig”. Om en person sa
noe rart noe, så var det denne
personen sa ”fattig”. Hvorfor vi
brukte akkurat det ordet, vet jeg
fortsatt ikke den dag i dag. Det jeg
derimot vet er at det kunne
oppfattes på så utrolig mange
måter. Dette kunne oppfattes som et
hån.
Mange barn og unge opplever i dag
å bli kalt mye forskjellig. Ofte er det
ment som en fleip, eller den som
sier det bruker ordet uten å tenke
seg om, men like fullt kan det være
10
et skjellsord. I følge
wictionary.org er definisjonen på et skjellsord et
ord brukt for å skjelle ut noen,
og er ment å oppfattes som tabubelagt, fornærmende, nedsettende
eller støtende. wictionary.org
mener at et norsk skjellsord kan
være for eksempel gris. Er dette
fordi de fleste oppfatter griser som
møkkete og kanskje litt ekle? I så
fall er jo gris en fæl ting å kalle en
person, men likevel er det kanskje
et av de mer uskyldige ordene, og
det er heller ikke mye brukt.
MANGE ULIKE ORD Jeg spurte en
speidergruppe om hvilke ord de
hørte folk rundt seg bli kalt.
Mange barn og unge opplever i dag å bli kalt mye
forskjellig. Ofte er det ment som en fleip, eller
den som sier det bruker ordet uten å tenke seg
om, men like fullt kan det være et skjellsord.
V-5
PRØV
SELV
Svarene jeg fikk omfattet alt fra
legninger til forskjellige typer frukt,
til folkegrupper og religioner. Også
kjønn blir brukt som skjellsord. Det
er tydelig at de aller fleste ord kan
brukes som skjellsord, så lenge
tonefallet og kroppsspråket understreker hvordan det er ment.
Det mange glemmer, er hvordan
folk reagerer på forskjellige ting. Vi
er ulike når det gjelder hvor mye vi
tåler, og mange kan nok bli såret av
ordene de blir kalt, selv om de ikke
sier fra om det. Kanskje later de
som ingen ting på overflaten, men
får likevel en klump i magen. Så
tenk deg om to ganger før du sier
noe du tror kan oppfattes som
sårende.
Ta med deg to epler i samme farge på et møte
med patruljen eller gruppa di. Det ene skal du
ha sluppet ned på bakken eller gulvet mange
ganger i bakken på forhånd. Det andre skal
være som det var da du kjøpte det. Få
patruljen til å si mange snille ting til det eplet
du ikke har gjort noe med. Til det andre eplet
du har sluppet ned flere ganger skal patruljen
si ekle og stygge ting. Fremdeles ser eplene
ganske like ut på utsiden.
Så skjærer du opp begge eplene. På det eplet
dere kalte masse stygge ting kan dere se at at
innsiden er skadet. Mens på det eplet som
dere sa masse pent til kan dere se at det ikke
har tatt noen skade.
Forklar patruljen/gruppa at sånn er det med
mennesker også. Ord kan såre veldig på
innsiden, selv om det ikke synes på utsiden.
KILDE: WWW.NEWSNER.COM/LARARENS-BRILJANTA-METOD-
FOR-ATT-ILLUSTRERA-KONSEKVENSERNA-AV-MOBBNING/OM/EN-
JAEMLIK-VAERLD
11
TA ET MERKE
TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: KJETIL JØSSANG
BLI EKSPERT
PÅ HAIK
Liker dere å jobbe med merker i
patruljen? Planlegger dere haiken på
Nord 2017? Da passer det perfekt å ta
fordypningsmerket Patruljehaik!
Fordypningsmerkene er en del av
speiderprogrammet. Noen av
merkene kan du ta på egen hånd,
andre sammen med patruljen din.
Du velger selv hvilke fordypningsmerker du vil ta – det finnes mange
ulike! Uansett er det lurt å snakke
med speiderlederen din på forhånd.
Når dere jobber med et patruljemerke, lærer dere noe nytt,
samtidig som dere har det gøy og
blir enda bedre til å samarbeide
med hverandre.
Merket Patruljehaik handler om å
lære å planlegge og gjennomføre en
haik med patruljen. Det gir dere god
SLIK GJENNOMFØRER
DERE HAIK
FØR
› › Finn ut hva dere vil gjøre på haiken
› › Lag en plan for haiken ved hjelp
av heftene «Sikkerhet på tur» og
heftet fra Peffkurs 2.
› › Snakk med troppsleder
› › Finn ut hva dere trenger å lære
12
UNDER
› › Skriv logg
ETTER
› › Hva gikk bra?
› › Hva gikk ikke helt etter planen?
› › Evaluer: Bruk loggen til å se på hva
dere kan forbedre til neste gang.
BLI KLAR
TIL HAIKEN
PÅ NORD
2017
Patruljens forhåndsoppgave før
landsleiren handler nettopp om
patruljehaik. Oppgaven er todelt:
› › Del 1: Planlegg og gjennomfør
en patruljetur uten ledere. Etter
patruljeturen diskuterer dere
hva som var bra med turen, og
hva dere kan gjøre enda bedre
eller annerledes neste gang dere
skal på en slik tur. Erfaringene
deres fra del 1 gjør det enklere å
gjennomføre oppgavens del 2.
F-12,
V-1
trening i å finne fram til gode rutiner
for forberedelsene til turer.
MERKEKRAVENE:
1. Alle i patruljen skal ha minst én
konkret oppgave i forbindelse
med planlegging og gjennomføring av haiken.
2. Patruljehaiken skal gjennomføres
av patruljen alene – uten voksen
leder.
3. Patruljen lager logg fra haiken og
leverer den til troppslederen.
4. Alle i patruljen skal være med på
en oppsummering av hvordan
turen gikk og hva som er nyttig å
huske på til neste gang.
› › Del 2: Planlegg eller velg
haikerute for landsleiren. Dere
skal sammen finne ut hva slags
haikerute dere vil ha på Nord.
Hvor langt vil dere gå, hva slags
terreng vil dere vil gå i, og hva vil
dere oppleve?
speiderbasen.no
TA FLERE MERKER!
På tide med noen
nye utfordringer
for patruljeturene
deres? Se side 33
i dette bladet!
SMART TIPS: Bruk «Sikkerhet på
tur – sjekkliste for speidere» når
dere planlegger haiken. Den finnes
på speiderbasen.no.
Visste du at det finnes cirka 100
forskjellige fordypningsmerker du
og patruljen kan velge blant? Du
finner beskrivelse og merkekrav
til hvert av dem i Speiderbasen.
Der kommer du garantert til å
finne merker som handler om
temaer du interesserer deg for,
for eksempel astronomi, seiling,
musikk, foto, geocaching, kniv og
øks, klatring, baking, pionering,
natur og miljøvern, hinderløype,
drama, dyrekjennskap, pil og bue,
idrett, primitiv mat og mye, mye
mer ...
13
INTERNASJONALT
TEKST OG FOTO: ANDERS MYHR NIELSEN
BLI MED
PÅ JAMBOREE
I USA I 2019!
14
I 2015 reiste nesten 850 speidere, rovere og ledere fra Norge
til Japan på verdensspeiderleir, eller World Scout Jamboree. I
2019 kan det bli rekordmange når jamboreen arrangeres i Nord-
Amerika. Blir du med på verdens største speidereventyr?
En jamboree er en verdensleir, og
som speider er dette det største du
kan oppleve. 40–50 000 speidere fra
hele verden samles i 10 dager på leir
i USA. I tillegg er troppene i landet
en uke før eller etter leiren for å
oppleve mer av landet. Troppene bor,
lever og reiser sammen – men
møter samtidig speidere fra hele
verden. I forkant skal troppene på
flere turer for å forberede seg og bli
kjent. Nå kan du søke om å bli med!
Praktisk informasjon, pris og
søkekriterier finner du enkelt på
jamboree2019.no.
SPEIDERNE REISER I TROPPER
Når søknadsfristen er ute, blir
speiderne valgt ut og fordelt i
tropper med 36 speidere i hver
tropp. Et lederteam på fire ledere
skal bygge opp og lede sin tropp
gjennom tre troppsturer i Norge og
en troppstur til Amerika. Lederne
velger også ut fire patruljeførere og
fire assistenter i hver tropp som får
være med i førerpatruljen. Alle
lederne får ekstra opplæring og
oppfølging.
HVEM KAN VÆRE MED? Jamboreen er for speidere mellom 14 og
18 år, og arrangørene har bestemt
at bare de som er født mellom 22.
juli 2001 og 21. juli 2005 kan delta.
De som er eldre kan søke om å være
med i internasjonal eller nasjonal
stab, og de som er yngre må vente
til neste jamboree. Antall tropper
blir bestemt ut fra hvor mange
ledere vi har. Derfor kan det bli
begrenset med plasser for speidere.
WORLD SCOUT JAMBOREE
2019:
› › Arrangeres hvert fjerde år. Dette
er den 24. i rekken. Den første var i
England i 1920.
› › Skal være i West Virginia, USA, fra
22. juli til 2. august 2019.
mange du ellers aldri ville møtt.
Derfor blir det også viktig at vi ikke
bare er opptatt av oss selv, men at vi
aktivt prøver å bli kjent med
speidere fra andre deler av verden.
Slike aktiviteter kommer til å få et
ekstra stort fokus i den norske
kontingenten. Alle skal lære
hvordan andre har det, forstå
andres situasjon og bli inspirert til å
gjøre noe bra for andre.
› › USA, Canada og Mexico
samarbeider om å arrangere leiren.
› › Det er forventet 40–50 000
deltakere, inkludert en
internasjonal stab.
› › Norge arrangerte jamboree på
Lillehammer i 1975, med 17 000
speidere fra 91 land.
› › Temaet for jamboreen: «Unlock a
new world».
Det vil også bli stilt krav til dem som
søker – og det er avgjørende at alle
er villige til å sette av tid til troppsturene og forberedelsene i forkant.
Er du godt motivert og en aktiv
speider til daglig, har du gode
muligheter for å få være med. Husk
å søke tidlig – og start gjerne
sparingen med en gang.
VIKTIGE VERDIER Vi som kommer
fra en velstående del av verden må
betale en ekstra høy deltakeravgift,
slik at speidere fra fattige land kan
delta. På den måten blir det mulig å
samle speidere fra praktisk talt hele
verden. Det gjør det mulig å møte
DEN NORSKE KONTINGENTEN:
› › Består av speidere og ledere fra
både Norges speiderforbund og
KFUK-KFUM-speiderne
› › Troppsledere kan søke fra
15. februar
› › Andre kan søke fra 15. mars
› › Søknadsperioden vil vare til
1. november 2017, men det lønner
seg å søke tidlig.
› › Troppene settes sammen
våren 2018.
› › Troppsturer (tre stk.) og
forberedelser gjennomføres
høsten 2018 og våren 2019.
› › Les mer på jamboree2019.no
15
PEFFENS HJØRNE
TEKST: KSENIA SAZONOVA
TEMA: FØRER-
PATRULJEN PÅ
LANDSLEIR
FØRERPATRULJEAKTIVITET
Her er et smart tips: Bruk et
førerpatruljemøte til å bli enige om
hvordan førerpatruljen skal brukes i
løpet av leiruka. Dette kan dere
gjøre ved hjelp av en øvelse i hvor
gode dere er til å kommunisere og
samarbeide. Kanskje får dere også
testet tålmodigheten deres? Denne
metoden for å bli enige er hentet fra
Divergent-trilogien av Veronica
Roth. Kanskje du har lest bøkene,
eller sett filmen?
Øvelsen passer også i andre
sammenhenger, spesielt når dere
ønsker å involvere alle i diskusjonen
og få fram mange gode forslag.
SLIK GJØR DERE
Finn fram post-it-lapper i ulike
farger, for eksempel blå, gule og
grønne. Del dem ut til speiderne,
slik at alle har én i hver farge.
Forklar at lappene skal fylles ut i
flere omganger og i en bestemt
fargerekkefølge: Første omgang:
blå lapper, andre omgang: gule,
tredje omgang: grønne – for
eksempel. Øvelsen har like mange
omganger som antall punkter/
spørsmål dere vil bli enige om (vi
bruker tre punkter i dette
eksemplet).
Hvis målet er å bli enige om et felles
forslag til hvordan dere skal bruke
førerpatruljen på leir, kan
16
Peffens hjørne – forkortet pH – gir
deg svar på mye av det du lurer på
som peff. Forkortelsen pH er hentet
fra kjemi, og brukes vanligvis
i forbindelse med målingen av
surhetsgraden i vann og lignende.
I Peffens hjørne skal vi måle ikke
surhets-, men sunnhetsgraden i
patruljen. Her får du råd og tips
som gjør livet i patruljen enda
bedre! Send gjerne spørsmål og
forslag til ting du vil lese om i
Peffens hjørne til: ks@speiding.no
eksemplet gi dere konkrete punkter
til diskusjon:
1. Blå lapper: Foreslå én eller flere
oppgaver som dere synes at
peffene og assene skal gjøre på
leiren.
2. Gule lapper: Foreslå hvordan og
når førerpatruljen kan samles i
løpet av leiruka. For eksempel
hver morgen, eller annenhver
dag, etter middag, to ganger i uka
osv.
3. Grønne lapper: Foreslå hvordan
dere kan gjøre noe ekstra ut av
samlingene deres på leiren – noe
som gir motivasjon eller som er
hyggelig.
S-2,
V-1
Første omgang: Lederen leser
opp det første spørsmålet og ber
de andre om å skrive forslag til
løsning/gjennomføring på de blå
lappene. Når det er gjort, skal
dere ut og «mingle». Enten på
gulvet, eller ute. Alle tar med seg
sin lapp og går rundt til de møter
en av de andre. Er det ulikt antall
personer på møtet, går noen tre
sammen. Parene leser opp
forslagene som står på lappene
deres og skal nå bli enige om
hvilket de skal ta med videre. Er
forslagene veldig ulike, prøver
de å bli enige om ett av dem.
Hvis forslagene ligner på
hverandre eller utfyller hverandre, kan de slås sammen til
ett nytt forslag.
Så går hvert par videre sammen
og møter et annet par. De to
parene presenterer sine felles
forslag, og diskusjonen gjentas
til alle fire blir enige om hva de
tar med videre. I en stor førerpatrulje må dere gjennomføre flere
runder. Fortsett til alle møtes i
én stor gruppe og blir enige om
en felles løsning.
Dette gjentas også for de neste
punktene/spørsmålene dere vil
diskutere. Det kan være lurt,
som i eksemplet, å ikke ha flere
enn tre omganger for at speiderne ikke skal gå lei.
Sør-Sudan
Uganda
Borgerkrigen i Sør-Sudan har drevet flere
hundre tusen på flukt. Det går mest utover
barn og ungdom. Gjennom Speideraksjonen
2017 i april samler speidere over hele
Norge inn penger til utdanning for barn og
unge fra Sør-Sudan.
Bli med på Speideraksjonen!
Les mer på de
neste sidene.
17
O!
B
M
A
J
en
r
Jeg e
trane
SPEIDERAKSJONEN 2017
TEKST: KIRVIL KIRVIL KAASA | FOTO: SILJE KROKEN
OM UGANDA
Uganda ligger omtrent midt i Afrika.
Landet er mindre enn Norge, men
har åtte ganger så mange
innbyggere, 40 millioner.
Ekvator går tvers gjennom
Uganda, og det er ganske
varmt der hele året.
SØR-SUDAN
UGANDA
Mange uganderne
har lite å leve av,
de er fattige.
Likevel har
landet tatt
imot cirka 1,1
millioner
flyktninger fra
nabolandene sine.
750 000 av dem har
flyktet fra Sør-Sudan.
S-11
Flagget til Uganda er rødt, gult
og svart. I midten er det en fugl,
en gråkronetrane, som er
Ugandas nasjonalsymbol.
Ugandas fotballandslag kalles
The Cranes, som betyr Tranene.
18
De som kommer
fra Uganda
kalles
ugandere,
og mange
snakker
swahili og
engelsk. «Hei»
på swahili heter
jambo eller hujambo .
DERFOR
FLYKTER DE
FRA SØR-
SUDAN
I Sør-Sudan er det borgerkrig.
Sør-Sudan blir kalt verdens
yngste land, for det er bare seks
år siden det ble en uavhengig
nasjon. Det skjedde i 2011, da
det løsrev seg fra Sudan. Rundt
en tredel av Sudans område ble
til Sør-Sudan. Delingen av
Sudan i to land skjedde etter en
borgerkrig mellom myndighetene i nord og frigjøringsbevegelsen i sør.
NY NASJON
OG NY KRIG
De ulike folkegruppene i sør var
enige om at de ville være et eget
land, men ellers var det mye de
var uenige om. Da løsrivelsen
fra Sudan var gjennomført,
begynte noen i frigjøringsbevegelsen å krangle om hvem som
skulle ha makten i Sør-Sudan.
Frigjøringsbevegelsen ble delt i
to, og det førte til starten på
borgerkrigen i desember 2013.
KRIGEN FORTSETTER OG
MENNESKENE FLYKTER
Allerede i løpet av få uker
etter at krigen startet ble
tusenvis av mennesker drept
og hundretusenvis flyktet fra
hjemmene sine. Krigen har
gjort at det er mangel på mat,
slik at innbyggerne i Sør-
Sudan sulter. Tørken som har
rammet landet gjør det enda
verre. Krigen er en vanskelig
konflikt, og selv om det er
gjort flere forsøk på å skape
fred, og en avtale om fred til
og med er undertegnet,
fortsetter krigen. Menneskene
i Sør-Sudan flykter for livet, og
hver dag rømmer flere tusen
over grensen til nabolandet
Uganda. De aner ikke når de
kan reise hjem igjen.
HVA GJØR
FLYKTNING-
HJELPEN
I UGANDA?
Uganda er nå landet som tar
imot flest flyktninger på det
afrikanske kontinent. Nesten
alle som kommer fra Sør-Sudan
er kvinner, barn og ungdommer.
SKOLE FOR BARN
I KRIGSOMRÅDER
Skole til barn på flukt fra krig
er noe av det viktigste Flyktninghjelpen jobber med. Hvert
år sørger Flyktninghjelpen for
skoletilbud til 250 000 barn i
områder med krig og uro. De
har som mål å sikre et
skoletilbud for 1 million barn
hvert år innen utgangen av
2017.
Å gå på skole betyr mye for
flyktningbarnas utvikling. På
skolen kan de bearbeide
vonde opplevelser, og få en
slags normal hverdag på et
sted som kjennes trygt og
godt. Skole og utdanning er
også viktig for å bygge opp
igjen landet når det blir fred.
Flyktninghjelpen gir flyktningbarn mulighet til å ta igjen
tapt skolegang. De jobber
også for at både jenter og
gutter skal ha like muligheter
til å lykkes, det er ingen
selvfølge i alle land!
I Uganda sørger Flyktninghjelpen for med rent vann,
utdanning og matsikkerhet for
mennesker på flukt. Det betyr
blant annet:
› å bidra til å bygge nye klasserom, bibliotek, kontorer og
toaletter på skolene
› å skaffe pulter, stoler og
tavler
› å sørge for rent drikkevann på
skolene
› å bygge boliger for lærere
› å holde kurs for lærere
› å sørge for skole og yrkesopplæring for barn og unge som
ikke har noe skoletilbud
› å lære opp mennesker i
hvordan de kan dyrke mat og
bruke det de dyrker
› å skaffe såkorn og redskaper
til å dyrke jorda
Flyktninghjelpen har jobbet i
Uganda siden 1997.
19
SPEIDERAKSJONEN 2017
TEKST OG FOTO: SILJE KROKEN
– JEG HAR
SETT AT DET
NYTTER!
20
Silje Kroken
er årets
feltreporter for
Speideraksjonen.
Her forteller
hun om hvordan
det var å møte
flyktningene og
Flyktninghjelpens
gode hjelpere i
Uganda.
Jeg heter Silje og er 20 år. Jeg er
troppsleder i 1. Bekkelaget speidergruppe i Oslo, og har vært speider
siden jeg var ni år. I januar fikk jeg
fikk lov til å få dra til Uganda for å se
hva Flyktninghjelpen gjør for barn
og ungdommer som har flyktet fra
alt de har i hjemlandet Sør-Sudan.
Det ble en tur jeg aldri vil glemme.
LATTER OG GRÅT
Barna jeg møtte der var som barn
her i Norge. De lo og lekte, de sang
og spilte fotball. Men når jeg satte
meg ned alene sammen med dem,
så jeg at de var triste. Da jeg spurte
hvordan livet deres hadde vært før
de flyktet til Uganda, begynte mange
av dem å gråte. Noen svarte ”Jeg
savner mamma.” Et av barna jeg
møtte var en gutt som ikke klarte å
smile. Han var bare som et skall, all
glede var borte.
Veldig mange har flyktet fra Sør-
Sudan til Uganda de siste årene.
Chandia er 16 år. Hun var bare 14 da hun
flyktet sammen med de to småbrødrene
sine. Nå bor hun i Uganda og går på
Flyktninghjelpens skole. Hun vil bli
advokat.
Speider Silje Kroken (til høyre)
sammen med Veronica Pedersen fra
Flyktninghjelpen i Norge og Glory
Angeyo fra Flyktninghjelpen i Uganda.
Nesten alle er kvinner, barn og
ungdommer. De flykter fra borgerkrigen i Sør-Sudan. Krigen og
flukten har gjort at mange ikke har
noen ordentlig barndom, med lek og
skole. Mange må passe på de yngre
søsknene sine, skaffe mat og trøste
dem når de er redde. Ofte er
foreldrene igjen i Sør-Sudan. Barna
er redde selv, og triste.
Når jeg tenker tilbake på barna og
ungdommene jeg møtte, føles det
som en fjern drøm. Men jeg må
minne meg selv og dere på at dette
er på ekte. Barna og ungdommene
trenger vår hjelp!
UTDANNING – VEIEN UT AV
FATTIGDOM
Noe av det viktigste Flyktninghjelpen gjør for barn og ungdommer
på flukt fra krig, er å passe på at de
får gå på skole og lære noe de
trenger for å klare seg i livet. I
Uganda driver Flyktninghjelpen
skoler for barn og unge som ikke
har fått gått på skole før. På skolen
får de et trygt sted å være, de har
voksne som bryr seg og de får et
håp om en lysere fremtid.
SPEIDING FOR BARN PÅ FLUKT?
I Uganda har det vært speidere i
over 100 år. Speiderne i Uganda
hjelper mennesker som ikke har det
bra. Flyktninghjelpen har begynt å
se på om speideren kan være et
fritidstilbud til barn og unge som
går på skolene som Flyktninghjelpen driver! Speideren kan være
veldig bra for barn som har sett og
opplevd forferdelige ting.
En ting er har vi felles – enten vi er
speidere i Uganda eller i Norge. Vi
er opptatt av å hjelpe andre, som vi
sier i speiderløftet.
God speideraksjon!
21
SPEIDERAKSJONEN 2017
TEKST OG FOTO: SILJE KROKEN
OM FRITID OG
Fire ungdommer fra Sør-Sudan
forteller hva de liker å gjøre når
de ikke er på skolen:
MUSA (17):
– Jeg liker å plante. Det er
en ugandisk tradisjon. Det
beste er å sette søtpoteter. Når jeg blir voksen,
blir det bare en hobby, for
jeg drømmer om å bli
lege.
RENG (19):
– Jeg liker å være
sammen med sønnen min.
Han er fire måneder
gammel. Jeg må gå på
skolen, så han får et annet
liv enn det jeg hadde.
22
STELLA (14):
– Jeg liker å øve på det jeg
har lært på skolen
sammen med vennene
mine. Jeg liker å jobbe
hardt for å bli det jeg
drømmer om, nemlig
sykepleier. Det vil jeg bli
så jeg kan hjelpe folket
mitt med å overleve.
JUA GRACE (18):
– Det beste jeg vet er å
bruke tiden på, er å bygge
et fint hus som mamma
kan bo i.
G FREMTID
Ungdommene Silje møtte har
ganske nylig kommet til Uganda.
Alle har drømmer om framtiden:
ISAAC (16):
– Jeg vil bli prest! Jeg
ønsker å skape glede, og
gi tro og håp til folket.
MONDAY (18):
– Jeg vil jobbe på kontor i
helsedepartementet og
gjøre en forskjell for
andre!
GRACE (18):
– Jeg vil bli sykepleier.
Drømmen min er å hjelpe
folket mitt hvis de er syke.
Jeg liker naturfag og
matte best på skolen.
APRI (16):
– Jeg vil bli profesjonell
fotballspiller. Jeg trener
hver dag etter skolen. Jeg
vil ikke bli gammel fort, og
det er en bra måte å holde
seg aktiv på. Jeg vil bli
kjent og bruke stemmen
min til å snakke om ting
jeg synes er viktige.
23
SPEIDERAKSJONEN 2017
TEKST: SILJE KROKEN | FOTO: SILJE KROKEN OG OPPLYSNINGSKONTORET FOR FRUKT
OG GRØNT - FRUKT.NO
MATOOKE
NAM, NAM
Da Silje var i Uganda, fikk hun en dag servert
matooke, en vanlig rett i Nord-Uganda. Den ble
laget av grønne kokebananer. Her er oppskriften!
S-7,
K-6
24
OM KOKEBANANER
Dette er sausen som serveres sammen med bananmosen.
Akkurat som i Norge, spiser man
mye forskjellig i Uganda, men de
bruker ofte matvarer som ikke er så
vanlige her. I matooke skal det være
kokebananer. De er grønne og
ganske annerledes enn de bananene
vi er vant til. De kalles også
matooke, og du kan kanskje få tak i
dem i en grønnsaksbutikk eller en
stor matbutikk.
I Uganda er de nøye med å utnytte
alt av matvarene. Så lite som mulig
mat blir kastet. Det er veldig lurt!
TIL FEM–SEKS SPEIDERE:
Ingredienser:
› 4 kokebananer (kan kjøpes i
grønnsaksbutikker)
› 500 g usaltede peanøtter (må som
oftest kjøpes med skall)
› 2 store tomater
› 1 løk
Slik gjør du:
1. Skrell kokebananene med en
kniv.
2. Ha dem i en kjele sammen med 3
dl vann og kok opp. La dem koke
på middels varme til de er myke.
Mos bananene og vannet til en
mos eller grøt. Rør godt og sett til
side.
3. Finhakk friske tomater.
4. Hakk løken grovt og stek den i
stekepanne i ca. 5 minutter på
middels varme til den er blank og
gyllen. Bland sammen løk og
tomater.
Kokebananen er mindre søt enn
den vanlige bananen, grønn, og må
skrelles med kniv. Den er faktisk den
mest spiste banantypen i verden! I
mange land er den blant de viktigste
matvarene. Den tilberedes omtrent
som poteter, og akkurat som dem,
må kokebananer stekes eller kokes
før du kan spise dem. Smaken av
kokebananer kan også minne om
potet.
5. Finhakk peanøttene og ha dem i
en kjele. Hell i ca. 1,5 dl vann og
rør godt. La det småkoke på
middels varme i ca. 30 minutter.
6. Hell tomatene og løken i peanøttgrøten. Bland sammen til en tykk
saus, smak til med valgfritt
krydder.
7. Server bananmosen sammen
med peanøttsausen. God appetitt!
Siljes tips er at matooke er godt,
men at den smaker aller best når
den er lagd av hele patruljen
sammen, helst utendørs på primus.
Matooke kan også serveres som
tilbehør til kjøttretter.
25
SPEIDERAKSJONEN 2017
TEKST OG FOTO: SILJE KROKEN
EN STEMME TIL
DEM SOM IKKE
BLIR HØRT
Chandia (16) flyktet fra Sør-Sudan sammen med brødrene
sine i 2014. Hun forlot et urolig hjemland, og drømmer om
å bli internasjonal advokat, slik at hun kan hjelpe folket sitt.
Konflikten i Sør-Sudan ble verre
igjen i desember 2013. I løpet av
noen uker ble tusenvis drept. Faren
til Chandia døde i borgerkrigen.
Livet for Chandia og de to brødrene
ble verre, og de flyktet over grensen
til Uganda. De tre barna gikk i to
døgn, alt de hadde med seg var litt
bønner, peanøtter og mais. –
Flukten var tøff, men det vi forlot var
verre, forklarer Chandia. I Uganda
er det hun som er familiens
overhode, siden hun er eldst av de
tre søsknene.
HELE BARNESKOLEN PÅ TRE ÅR
Nå går Chandia går på en skole som
Flyktninghjelpen driver, ca. fire km
fra der hun bor sammen med
brødrene. Hun bruker en time hver
vei, men er veldig fornøyd. Hun går
på det som kalles ALP-programmet,
og som betyr at elevene på tre år
arbeider seg gjennom pensum for
syv år med grunnskole .
26
MANGE FÆLE OPPLEVELSER
– ALP-programmet krever mye av
elevene. En stor del av dem har
flyktet fra Sør-Sudan, og de sliter
med minner og tanker om fæle
opplevelser. Mens de går her, jobber
vi mye med å bearbeide det de har
vært gjennom. Pensumet er også
krevende, elevene må jobbe mye
med det på egenhånd, etter skoletid,
forklarer en av lærerne.
Av og til renner tårene når Chandia
forteller, men så kommer smilet
fram. Hun er ei tøff jente med tro på
framtiden!.
ALP-PROGRAMMET
= ACCELERATED LEARNING
PROGRAM
Flyktninghjelpen har samarbeidet
med regjeringen i Uganda om
å utvikle et opplegg som gjør
at ungdommer i løpet av tre år
gjennomfører syv års pensum fra
grunnskolen.
VIL GJØRE EN FORSKJELL I EN
URETTFERDIG VERDEN
Chandia er akkurat nådd tredje nivå,
det tilsvarer 6. klasse i den norske
skolen. Hun jobber hardt med
skolearbeidet etter skoletid, og til og
med i friminuttene også. –
Drømmen min er å bli advokat,
forteller hun. – Jeg vil gi en stemme
til folket mitt i Sør-Sudan, som ikke
blir hørt.
K-6,
8
SPEIDERAKSJONEN 2017
IDE, DESIGN, TEKST OG FOTO: MAGNUS JARL KJØLÅS PASLAWSKI
BRETT EN
TRANE
15 Vreng
På Ugandas flagg er det
bilde av en gråkronetrane.
Oppskrift på hvordan du
bretter din egen trane finner
du nedenfor og på neste side.
Klipp ut og brett!
3 Sn
frem.
14
14
Vreng
frem.
g
en
Vr .
g ned
en
Vr ed.
n
15
ark u he
et! le
13 r det som
Gjø me 1” , 2”
sam eg “1 d “1
i st n me
me “13”.
og
9
12
tt
Bre r.
ove
Brett
dobbelt,
med “9”
mot “3”.
11 rett tilb p ak d e elen
,
10
Brett
over.
ed
op
løft rket m ” så du er.
k
d
a
0
av kt “1 ite un 11” sli
pun det hv oppå “ e.
ser t “10” n ving Ta tak i “16”
t
Bre u får e
flappen og bla
at d
6 om, som en bok
Vren
g
frem
.
16
16
B
g
Vren
.
frem
Flytt dette
hjørnet til
motsatt hjørne,
at fargene
1 slik
er på innsiden.
27
På speideraksjonen.no finner du en video som viser deg brettingen!
Punkt 5:
14
9
b
10
5
1
Slik gjør du:
› Klipp ut kvadratet med instruksjoner.
› Klipp ut den røde og gule kronen. Den skal du
feste til tranen til slutt.
› Start ved steg 1 på kvadratet. Følg instruksene til steg 16.
Tegningene viser hvordan du bretter steg 5 og 11.
› Bruk de røde flappene på kronen til å feste dem på tranehodet.
11
6
16
a
Punkt 11:
14
14
14
11
13
13
13
10
10
8
6 8
6
16
15
15
16
15
15
7
Bret
t
mot inn
d
svar en
te li
njen
.
16
8
4
B
i t rett
o
d , m ar
på enn ed ket
in e s
ns id
id en
en
.
Brett inn
mot den
svarte linjen.
2
B
d rett
La enn ne
b g e e fl d
rø rett n ap
p
fa de ek
en
.
sy rge linj ant
n n e p
e
. e b n, s å d
ak lik en
k
om at
m
er
” e
kt “1
pun ot
der
m
pen
talt
flap orison er
n
h
d på
Hol a den ket lik
5 og dr stre, til ar
ven ilspiss.
en p
r
til
28
Mål:
K-3
PREMIEQUIZ
TEKST: KIRVIL KAASA
CHRISTOFFER N. HAUKAAS fra 1. ØYSTESE SJØSPEIDERGRUPPE vant
eksperimentboka «Barn ingen adgang!» i premiekonkurransen i Speideren
nr. 4/2016. Neste gang kan det være du som er heldig, og som trekkes ut
som vinner av Speiderboka fra Speider-sport! Svarfrist: 30. april.
Hva vil Chandia, 16 år, bli når hun
blir voksen?
Hvor har Silje Kroken vært?
På speidermøte i Halden.
Prest
På feltreise til Uganda for
Speideraksjonen.
Advokat
På verdensspeiderleir.
Sykepleier
Hvor skal neste World Scout
Jamboree være i 2019?
Hva er Vannvittig?
Åpningsshowet på landsleiren
i Bodø kalles Vannvittig.
I Mexico.
Det er navnet på
svømmehallen i Bodø.
I Canada.
I USA.
Hva er matooke?
Navnet på en vanlig matrett
fra Uganda.
En lek som barna i Uganda
liker å leke.
En veldig solid knute.
Vinn «Speiderboka» Løs
quizen og send inn.
Det er sjøspeideraktiviteter
for landsleirdeltakerne.
Speiderne fra Bygdøy møtte
dyr på årets første troppsmøte.
Hvilke?
Hva går pengene fra årets
speideraksjon til?
Mat til menneskene i
Sør-Sudan.
Elg og hund
Hund og alpakka
Elg og rådyr
Til speiderarbeidet i Uganda.
Til skoler som
Flyktninghjelpen driver for
barn og unge i Uganda.
Navn: . .................................................................................................................................................
Adresse: . ............................................................................................................................................
Postnr./sted: .......................................................................................................................................
Telefonnummer: ................................................................................................................................
E-post: ................................................................................................................................................
KLIPP UT, ELLER
KOPIER SIDEN, OG
SEND DEN TIL
Norges speiderforbund,
Postboks 6910 St.
Olavs plass, 0130 Oslo.
Merk konvolutten med
«Speideren»
29
NY! NORD-CAPS
149,–
NY! NORD-HOOD
549,–
NY! NORD-TEE #3
199,–
NORD-ULLHALS
229,–
NORD-TEE #2
NY! NORD-HAVØRN
199,–
35,–
NY! NORD-RILLER
159,–
NY! NORD-BATTERI
149,–
NY! NORD-KOPP
199,–
NY! NORD-SOKK
149,–
NORD-GEOCACHE-
MERKER (10 PK.)
99,–
NORD-FLASKE #1
159,–
NY! NORD-SEKK
849,–
NORD-OSTEHØVEL
159,–
NORD-BRETTEKOPP 2 DL
NORD-BELTE
169,–
NY! NORD-
MOBILHOLDER
29,–
99,–
NORD-BRETTEKOPP 6 DL
59,–
NORD-SKJERFRING
40,–
NY! NORD-FLASKE #2
279,–
NY! NORD-SÅPE
129,–
www.speidersport.no
Nettbutikken Speider-sport AS eies av Norges speiderforbund og alt overskudd går til
mer speiding i Norge. I 2016 genererte vi 1,3 millioner kroner til Norges speiderforbund!
Vi har gratis frakt over kr 1000 og er kjent for god service og svært rask levering.
BIBIANA DAHLE PIENE , journalist i NTB og
forfatter av «Norge i Sudan. På bunnen av sola».
1. Det er mange ting som har gjort inntrykk. Men
det sterkeste inntrykket var nok i (det som nå
er, red. anm.) Sør-Sudan, som jeg første gang
besøkte i 2004, ett år før den over tjue år lange
borgerkrigen var slutt. Mange bodde i små, lokale
flyktningleire, i fattigslige, små leirhytter, tukuls,
og hadde så vidt noe å spise. Likevel hadde de
en enorm evne til å glede seg, særlig når det
kom fremmede på besøk. All latteren, dansen og
gleden midt oppi de miserable forholdene, gjorde
sterkt inntrykk.
2. Jeg prøver alltid å snakke med helt vanlige folk,
gjerne kvinner. Det er så mye av journalistikken
som fokuserer på eliten, på dem med politisk
eller økonomisk makt. De er som oftest menn.
Jeg prøver å vise at på tross av språklige,
kulturelle, religiøse og geografiske forskjeller,
så er vi i bunn og grunn ganske like. Vi er alle
mennesker. Vi setter pris på ærlighet og respekt.
Og urettferdigheten er urettferdig overalt.
EKSPERTEN OG SPEIDEREN
1. Hva har gjort aller mest inntrykk på deg fra feltreisene dine?
2. Hva er viktig for å fortelle de gode, sterke historiene fra der du har vært?
TEKST: ALEXANDER VESTRUM | FOTO: BERIT ROALD OG FLYKTNINGHJELPEN
ANDERS MYHR NIELSEN , tidligere feltreporter for
Speideraksjonen.
1. Det er å møte folk som har mistet alt de eier selv, og
som bruker all sin tid og energi på å hjelpe andre. En
far jeg møtte, hadde kjørt moped med sønnen bakpå
da tsunamien traff Sri Lanka i 2004. De to ble innhentet
og fanget av bølgen som kom i en voldsom fart. De fant
aldri sønnen igjen, men allerede dagen etter startet
faren arbeidet med å organisere en leir for alle som
hadde mistet husene sine, og dette arbeidet holdt de
fortsatt på med flere år senere. Det er ingen god følelse
å vite at jeg bare kan sette meg på et fly og komme meg
tilbake til et trygt og godt liv, mens de ikke har noen
steder å dra.
2. Virkeligheten i kriseområder er så fjern fra hverdagen
i Norge. Det blir ofte vanskelig å identifisere seg med
dem vi vil hjelpe. Vi klarer ikke å forstå hvor vanskelig de
har det og hvordan vi kan hjelpe. Da er det nyttig å finne
detaljer som vi kan relatere oss til. At det ikke kommer
vann ut av springen, eller at det ikke kommer lys når
du trykker på en bryter. Eller noe positivt: At de kan en
gøyal lek som vi absolutt burde lære oss. Hvis vi forstår
en liten del av hverdagen til dem vi møter på en slik
reise, blir det enklere å fortelle deres historie.
32
PATRULJEHAIK
TEKST: MARTIN OLAISEN | ILLUSTRASJONSFOTO: IVAR ANTON NØTTESTAD
«SAME PROCEDURE»,
ELLER ...?
Alt går som smurt – alle har sine oppgaver og samarbeidet
fungerer godt. Da er det kanskje på tide å gjøre noe annerledes?
Her er tips til hvordan få mer ut av patruljeturen.
Det er tid for tur. Patruljen skal til
Skogtjern, som mange ganger før.
For å gjøre det enkelt, tar Emil seg
av utstyr, Emma tar påmeldinger og
Jonas kjøper mat. De pleier å gjøre
det slik, da har de best kontroll.
Ingrid, Samuel og Hanna er med på
lasset. Som vanlig. Vi spoler litt
fram: Turen er over og alle var enige
om at den hadde vært fin.
Patruljen hadde hatt det hyggelig og
morsomt sammen, og de støtte ikke
på noen særlige utfordringer.
Men hva om Ingrid hadde sagt at
denne gangen skulle hun handle.
Samuel skulle ta påmeldingen. Emil
skulle for én gangs skyld prøve å
ikke bestemme over alt som gjelder
utstyr.
Da hadde alle fått prøve seg på noe
de ikke er så vant til. Patruljen ville
kanskje komme hjem fra turen med
bedre samhold og nye erfaringer.
MER MESTRING OG MORO
Ofte ender de samme opp med å
gjøre de samme oppgavene, bare
fordi de kan dem godt. Men man
lærer ikke så mye på den måten, og
etter hvert vil det kanskje bli
kjedelig. Noe av det beste med
speideren er nettopp nye utfordringer, å ta på seg oppgaver man
ikke er vant til eller er god til.
Forestill deg at du har jobbet hardt
med noe og til slutt har klart det
– den gode følelsen av at du mestrer
noe. Hadde ikke det vært fint om
alle i patruljen kunne oppleve den?
Dette kan dere hjelpe hverandre
med.
Ikke bare peffen, men hele patruljen
har ansvar for at alle i patruljen har
noe å strekke seg etter. Hver og en
har et ansvar for å utfordre seg selv
Ser du en mulighet til å gjøre det, ta
den! Og ser du noen i patruljen som
er på nippet til å ta det steget, støtt
dem.
HJELP HVERANDRE Å BLI BEDRE
Ta på deg en ny utfordring neste gang
dere fordeler oppgaver i forbindelse
med et møte eller en tur. Patruljen er
der for å støtte deg. Selv om du ikke
er så god på det du skal gjøre, så er
det sikkert noen i patruljen som har
gjort det før og som kan hjelpe deg.
Hjelper dere hverandre å bli bedre,
blir dere også kjent på en annen
måte. Kanskje forstår dere hverandre
litt bedre, og kanskje blir patruljemiljøet bedre, slik at patruljen blir bedre
rustet til å takle nye utfordringer. I
tillegg til å løse oppgavene, opplever
dere mestring, styrker samholdet og
sprer kunnskapen på flere, slik at
dere ikke er så avhengige av den
enkelte.
Tenk på dette neste gang patruljen
planlegger noe. Og etter turen eller
møtet, spør deg selv: «Hva har jeg
lært? Hvordan kan jeg bruke dette
seinere?»
33
LANDSLEIR
TEKST: MARI NESSE | FOTO: BJØRN TORKEL DAHL
MILJØVENNLIG
SPEIDERLEIR
På området der Nord 2017 skal arrangeres, drives det økologisk
landbruk til vanlig. Dermed er det naturlig at leiren legger vekt på
miljø når det gjelder alt fra renhold til rajer.
Driftsetaten har vært opptatt av
gjenbruk og hvordan de best kan
bruke de ressursene som finnes i
området. Alt fra scene, telt og rajer,
til en del toaletter blir hentet i
nærområdet til leiren.
NATURLIG SÅPE
Siden landsleiren skal holdes på et
jorde med økologisk landbruk, blir
det litt strengere krav til utslipp enn
ellers. Vi må følge de samme
reglene som bonden, og dermed må
såperester og andre ting som ender
opp på bakken, være nedbrytbare
og uten skadelige kjemikalier.
Gresset som vokser opp igjen etter
oss, skal spises av kyr som ikke må
få i seg slike stoffer. Det betyr at all
såpe som brukes på leiren, må
inneholde bare naturlige ingredienser. Speider-sport vil selge slike
såper på leiren.
MINDRE MATSVINN
I Norge kaster vi over 350 000 tonn
spiselig mat i året (tall fra ForMat).
Dette har en verdi på 20 milliarder
kroner! På Nord 2017 skal vi gjøre
vårt for å få ned disse tallene. Det er
derfor laget en ordning der
34
Også oppvasken må tas med miljøvennlig vaskemiddel på Nord 2017. Disse speiderne
hadde kjøkkentjeneste på landsleiren Utopia i 2009.
gruppene kan få bestille akkurat
den maten de trenger for hver dag, i
stedet for å lagre mat i flere dager.
Hold deg oppdatert på nord2017.no.
Hold deg oppdatert på nord2017.no.
Når hamstring er unødvendig, håper
vi at svinnet går ned.
REPARASJONSBOD
Alt kan repareres hos Speidersport! På Nord 2017 vil Speidersport legge vekt på forlenget levetid
og gjenbruk. Butikken på leiren vil
ha et eget reparatørverksted der
Speider-sport stiller med verktøy og
kunnskap for enkle reparasjoner av
tre, metall, elektronikk, søm og
kanskje også dårlig humør.
– Vi stiller med verktøy og
kunnskap til å reparere rifter i
lavvoduken, lappeslangen i
dekket på utstyrstralla,
reparere patruljekassa, bytte
morken gasslange, bytte ledd på
knekte teltstenger, rette ut
teltplugger, pusse sko før haik
osv. Kom gjerne med andre
forslag på Facebook-siden vår,
sier Iver Gjendem i
Speider-Sport.
Veiledningen i hvordan du kan
reparere utstyret er selvfølgelig
gratis – du betaler bare for
eventuelt materiell du bruker.
LAG EGEN STRØM ELLER
BYTT INN EN BATTERIBANK!
For å lade dine digitale duppedingser stiller Speider-sport
med innbytteordning på batteribanker. Du kjøper
batteribanken
første
gang for
149 kroner,
enten på leiren,
eller på forhånd hos Speidersport, og så kan du bytte den inn
hos Speider-sport, eller i en av
kafeene på torget, til en fulladet
bank så ofte du vil gjennom hele
leiruka. Vi vil også oppfordre
gruppene til å lage sin egen
strøm! Her gjelder det å være
kreativ. Dere kan for eksempel
lage deres egen vindmølle,
sykkeldreven generator eller
noe annet spennende. I Bodø vil
vi jo også få midnattssol, så
strøm drevet av solkraft (som
solceller) kan være lurt.
MILJØVENNLIGE RAJER
Rajene til Nord 2017 skal være
kortreist, bærekraftig produsert, ha rett lengde og diameter
og bli resirkulert etter leiren.
Rajene skal være av en slik
størrelse at speiderne skal
kunne løfte dem, men de skal
samtidig kunne brukes til å
bygge noe stort og flott.
Lengden vil være mellom fire til
seks meter - altså perfekt
størrelse til å bygge med.
Etter leiren blir alle rajene
varmegjenvunnet i flisfyringsanlegg som ligger et steinkast fra
leiren. Der blir rajene kuttet opp
til flis og så fyrt opp. Fyringen
blir brukt til å varme opp
hjemmene i Bodø, så
her bidrar leiren
positivt på mange
måter!
MILJØFYRTÅRN
Miljøfyrtårn er Norges
mest brukte sertifikat for
miljøinnsats og samfunnsansvar. Nord 2017 ønsker å bli
godkjent som miljøfyrtårn. Det
betyr at de som planlegger
leiren må ha en handlingsplan
for miljøtiltak, og leiren er nå
klar for godkjenning i slutten av
juni. Siste steg er at alle som er
med på å arrangere leiren må
lære om hva det betyr å være
miljøsertifisert.
VIL VÆRE
ET GODT
VERTSKAP
Landsleiren Nord
2017 skal være i Bodø
kommune i Salten.
Speiderne i Salten krets ønsker
å være et godt vertskap, slik at
både speiderne og familiene som
kommer til området skal få god
hjelp til å bli kjent med området.
I tiden fram mot sommeren skal
de sjekke ut fakta og hva som
finnes av opplevelser her. De
skal lære om dyr og natur, om
nasjonalparker, Saltstraumen og
Svartisen. De skal også finne ut
hvor du kan kjøpe møsbrømlefse
og tørket reinkjøtt. Da kinesiske
speidere var på besøk, fikk de
smake på tørrfisk, men de fikk
også lære om vårt nærområde.
Nå skal de lokale speiderne bli
gode til du kommer på besøk.
TEKST: GULL PEDERSEN| FOTO: ALEXANDER
VESTRUM
Vi håper også at du gjør ditt
til at Nord 2017 blir en
miljøsuksess!
35
LANDSLEIR
TEKST: EIRIK ULLTANG BIRKELAND | FOTO: ANDREAS HARJO KJELLMANN
TORGET FRÅ
Alle leirar med respekt for seg sjølv har eit spennande
hovudtorg, og Nord 2017 blir ikkje noko unntak. Enten
du vil ha deg ein matbit, treng litt underhaldning eller
berre vil ta livet litt med ro, er det dit du bør gå.
Mange har arbeidd lenge med alt frå
utforming til planlegging av
innhaldet på torget, og torgsjef Ellen
Konstad kan love eit interaktivt torg
som gjev deg ei ny oppleving kvar
dag på leiren. – Dette gler vi oss til!
seier ho. For å få mest mogleg ut av
torget, kan det vere fint å vite kva du
finn der, og kva som skjer der. Her
er ein liten guide:
som kan vere nyttige på leir.
BIBLIOTEK
Landsleiren har òg eit bibliotek som
byr på bøker, aviser og spel, og som
skal vere ein stad du kan trekkje deg
litt tilbake, ta ein liten pause, sitje i
ro og fred åleine eller saman med
andre. Der kan du drøyme deg vekk i
ei bok eller ta med ei bok tilbake til
teltet. Du finn biblioteket midt på
torget.
SERVERINGSSTADER
Forsyningsetaten satsar stort på å
få til gode serveringsstader med
hjelp frå grupperingar rundt i landet
og frå utlandet. Mange av serveringsstadene blir organisert rundt
ein «Food Court», eit felles sitjeareal der ein kan kjøpe mat og drikke
frå dei ulike serveringsstadene. Her
presenterer vi dei:
KIOSK
Var du redd for ikkje å få tak i godis i
Bodø? Ikkje ver redd – kiosken finn
du på torget. Her blir det selt
vanlege kioskvarer og andre ting
Konditoriet
Fredrikstad krets skal drive sitt eige
leirkonditori. Her vil du få gode og
ferske bakevarer som er bakte på
plassen. I tillegg blir det servert
36
LEIRKONTORET
Lurer du på noko eller treng hjelp til
noko, er folka på leirkontoret dei
som skal ha alle svara – eller: Dei
veit iallfall kvar du kan finne svaret.
Administrasjonsetaten har ansvar
for leirkontoret.
mellom anna god kaffi, is og vaflar.
Kom og nyt!
Futurakafeen
Når vi er ferdige med Nord 2017, kan
vi reise til Futura 2018, landsleiren
til KFUK-KFUM-speiderne neste år.
Dei vil gjerne presentere leiren sin
og stiller derfor med eigen kafe i
Bodø.
Innlandskebab
Kebab i innlandet er ikkje som
kebab alle andre stader. Vestoppland krets stiller med medisterkake
og lefse, ispedd ein god porsjon
sjølvironi. Vi gler oss til å smake!
Jamboreerestauranten
Den norske kontingenten til jamboreen i 2019 er i full gang med
planlegginga. Vil du høyre om leiren,
er det perfekt å ta turen til jamboreerestauranten. I tillegg til amerikanske burgarar vil dei servere
spesialitetar frå dei to andre
arrangørlanda, Canada og Mexico.
A TIL Å
Regnbogekafeen
Speiding er ein fritidsaktivitet for
alle, og det vil gjengen som står bak
regnbogekafeen vise fram. Her blir
det lagt spesielt vekt på å formidle
kunnskap om LHBTI-rørsla, respekt
og mangfald.
Smoothiebar
Kva får du viss du set saman mykje
god, frisk frukt og ein sykkel? Jo,
moglegheita til å sykle din eigen
smoothie, sjølvsagt. Dette blir
hovudkonseptet for smoothiebaren,
men er du sliten i føtene etter
mange dagars trasking på leir, kan
du få smoothien din laga på meir
tradisjonelt vis. Vi seier berre nam!
SCENE
Torgscena er eit nytt og spennande
konsept på Nord 2017. Kristin Juel
Bergflødt, underhaldningssjef i
kommunikasjonsetaten, har med
seg ein gjeng som skal skape liv og
røre her både på dagtid og kveldstid.
– Dette er ikkje ei scene du berre
skal sitje og sjå på, seier Kristin. – Vi
vil at deltakarane skal vere med og
ta del i aktivitetar som quiz, konkurransar og leikar.
Sveitsisk mathus
Internasjonal mat er alltid spennande, og sveitsarane som kjem til
Nord 2017, har mellom anna lyst til
å servere oss fondue, diverse
sveitsiske smårettar og god kaffi.
Don’t miss the Swiss!!
Det som skjer på scena, blir også
direktesendt på nettet, slik at det er
mogleg å høyre eller sjå det frå ein
annan stad i leiren. Tysdag 4. juli
blir det ein minifestival på torget. Då
blir det små konsertar og underhaldning på torgscena. Underhaldningsgjengen ønskjer seg speidartalent av alle slag til denne
festivalen, send ein e-post til info@
nord2017.no om du har eit kult
talent eller kjenner nokon som har
det!
Sør
Søringane kjem til Nord, og dei tek
med seg sin eigen fastfoodrestaurant med rettar som pizza, pølse,
burgar, kebab, is og drikke av ulike
slag. Det er Follo krets som står bak
Sør, og dei lovar god underhaldning
om kveldane.
SPEIDER-SPORT
Ingen landsleir utan speidarbutikk,
og Speider-sport blir større og betre
enn nokon gong før. Her kan du få
sjå mykje av varesortimentet av
både turutstyr, leirutstyr og alle
Nord-produkta. Du kan også få hjelp
og rettleiing til å reparere ting som
blir øydelagde i løpet av leiren. Svein
Otto og Iver i Speider-sport håpar på
godt besøk.
SPEIDERMUSEET
Det er viktig å kjenne historia si, og
det kan du få hjelp til av Speidermuseet. Dei som har vore innom denne
engasjerte gjengen før, veit at det
alltid er ei spennande utstilling å
finne, saman med gode historier og
god bakgrunnsinformasjon frå dei
som held til der. Ein tur innom er å
anbefale!
Hold deg oppdatert på nord2017.no.
37
LANDSLEIR
TEKST: MARKUS FAGERHOLT | FOTO: STIG BRØSTE
SJØVEIEN
TIL NORD
Når Nord 2017
starter for de
fleste av oss,
har en god gjeng
allerede vært
ute på havet i
opptil to uker.
Sjøspeidernes
armada seiler
fra Kristiansand
til Bodø med
stopp innom flere
norske havner.
38
Når Speideren ringer Bjørn Einar
Jensen, som er leder for armadaen,
er han på inspeksjon på Norges
speiderforbunds seilskute
«Havbraatt» for å gjøre det ukentlige vedlikeholdsarbeidet på skuta.
Han forteller ivrig om turen
oppover: – Vi vil reise på tokt fra
Kristiansand, men armadaen
starter egentlig formelt i Sandnes.
Vi bruker rundt to uker på turen opp.
Bjørn Einar forteller videre at toktet
er fullbooket for de båtene som til
nå er påmeldt. Med på turen blir
Norges speiderforbunds egen
«Havbraatt»,og syv andre båter fra
blant annet flere sjøspeidergrupper.
TYPISK REISEMÅTE
– Det er typisk for oss sjøspeidere å
reise til leir på havet, sier den
engasjerte skipperen. – Vi gjorde det til
jamboreene i England og Sverige, og vi
har gjort det på flere nasjonale
arrangementer her hjemme i Norge.
Alle båtene som er med på armadaen
fra sør til Nord, skal bli brukt under
leiren. Skipper Bjørn Einar Jensen og
kompani brenner for å vise frem
sjøspeiding og for at vi landkrabber
også skal få prøve oss. Derfor vil
mange speidere få muligheten til å
delta på Vannvittig, sjøspeidernes egne
aktiviteter på leiren. Båtene vil ligge
ved kaia i Bodø sentrum, og herfra vil
det bli flere spennende utfordringer å
prøve seg på for patruljene.
BLI MED PÅ TOKT ETTER LEIREN
Etter leiren vil «Havbraatt» dra på
minimum to ukestokt i Nord-Norge
– først ut til Lofoten fra Bodø og
LANDSLEIR
TEKST: TERESE HAGEN | ILLUSTRASJONSFOTO: KASPER HENRIKSEN
Armada = mange båter som
seiler sammen.
Jamboree = verdensspeiderleir, se s. 14 og 15
Avstand fra Kristiansand
til Bodø = 470 nautiske mil
(870 kilometer)
I Bodø betaler du ikke med kontanter eller kort, men med et armbånd, enten du vil ha
en is, eller, som her, du finner noe fint hos Speider-sport!
KONTANTFRI BETALING
FOR ALLE PÅ NORD
deretter rundt om i Lofoten.
Her er det mulig å melde seg
på, også for den som ikke er
så båtvant. Alt som kreves er
at du er minst 13 år, kan
svømme, og har godt humør
og redningsvest! Havbraatt
skal bli i Nord-Norge til over
vinteren før den setter kurs
mot et nytt område til neste
år.
På nord2017.no vil du kunne
følge reisen nordover, slik at
alle norske speidere kan
følge armadaen på reisen.
– Sjøspeiderne gleder seg til
å dele noe av sin leiropplevelse og sine aktiviteter med
alle norske speidere til
sommeren! avslutter Bjørn
Einar.
På Nord 2017 slipper du å være redd for å miste
lommeboka eller bankkortet. I stedet kan du gå rundt
med pengene dine på håndleddet!
På landsleiren i Bodø blir det innført
en ny betalingsløsning: Deltakerne
vil før leiren få tilsendt et deltakerbånd som inneholder en elektronisk
brikke. Hvert armbånd har et unikt
nummer som du fyller inn på nettet,
og deretter kan du sette inn penger
på det. Armbåndet kan du betale
med i alle kafeer og butikker på
leirområdet.
Ved leirens utsalgssteder trenger
du bare å holde armbåndet foran
kassen for å betale. På denne måten
kan du ha lommepengene dine på et
trygt og sikkert sted, og du har dem
alltid med deg, istedenfor å risikere
å miste kontanter og kort.
penger underveis i leiren, både på
nett og på egne påfyllingsstasjoner
på leiren. Da kan for eksempel
foreldre overføre penger flere
ganger under leiren, i stedet for alt
på én gang. Pengene er klare til
bruk rett etter at de er fylt på.
TRYGT OG SMART
Hvis det er penger igjen på
armbåndet når leiren er slutt, kan
du ta dem ut, slik at ingen penger
går tapt. Når du handler, logger inn
på nettet eller går til en påfyllingsstasjon, kan du se hvor mye du har
igjen. Hvis du skulle miste
armbåndet, kan det sperres, slik at
du ikke risikerer at pengene blir
brukt av noen andre.
Det er også mulig å fylle på mer
39
LANDSLEIR
TEKST: EIRIN KORNELIA ØSTENSEN | FOTO: PRIVAT/EIRIN KORNELIA ØSTENSEN
GLEDER SEG!
Speiderne fra Longship group, 41. Ullevål speidergruppe reiste i fjor
til Australia på leir (Speideren nr. 2/2016). Der reklamerte de ivrig
for Nord 2017, og nå er ca. 100 australiere påmeldt vår landsleir!
Både norske og australske speidere
gleder seg til landsleireventyret i
Bodø, her er forventningene til noen
av dem:
– NORWAY AND NORD 2017, HERE WE COME!
Speiderne fra Longship var sammen med speidere fra Kama Group på leiren
i Australia i fjor, og de er blant de 100 som nå reiser ca. 10 000 kilometer for
å være med på Nord.
Embla Felicia Ween
Petersen (14),
Longship group, 41.
Ullevål speidergruppe: – Jeg gleder
meg til å møte de
australske speiderne
igjen!
Maxine Martin
(14),
Longship
group, 41.
Ullevål
speidergruppe:
– Jeg gleder
meg til å se
midnattssol!
Juni Søreng (16),
Manglerud speidergruppe: – Jeg gleder
meg til å oppleve
midnattssol, se igjen
gamle venner, få nye
venner, kjøre rib til
Bodø og å være speider
på heltid i to uker!
40
Anna and Hugo Berge, (11, tvillinger): – Vi gleder oss til å reise
så langt som nord for Polarsirkelen, til leiraktivitetene og til å
snakke norsk! Vi er født i Norge, og
bodde der ett år i fjor.
Nick Woodruff (15): – For meg blir
høydepunktet patruljehaiken, men
jeg gleder meg også til å se hvordan
speidingen foregår i Norge.
Matt Rossendell (15): – Jeg gleder
meg til alt jeg skal være med på og
til haiken midt på natta – det blir
veldig annerledes enn i Australia.
Mathias Berge (16): – Jeg var med
som speider på landsleiren i
Stavanger i 2013, og jeg elsket det!
Nå gleder jeg meg skikkelig til å bo i
roverleiren og være med på
roveraktiviteter.
LANDSLEIR
TEKST: EIRIK ULLTANG BIRKELAND
HURRA,
MARKEDSDAG!
Siste hele dag på leiren, fredag 7. juli, blir det markedsdag.
Dette er gruppenes sjanse til å bidra med helt ville aktiviteter.
– Vi gleder oss til å se hva de finner på av sprø og morsomme
ting! sier programsjef Aylin K. Gustavsen.
En av forhåndsoppgavene til Nord
2017 er å forberede en helt vill
aktivitet til markedsdagen. Denne
dagen får alle speiderne utdelt litt
lokal Nord 2017-valuta, og så er det
bare å utforske hva leiren har å by
på av aktiviteter og annen moro.
Etter hvert som gruppa tjener inn
«penger» på sin aktivitet, kan de
dele ut mer til speiderne. Er dere
glade i en utfordring, kan dere sette
dere et mål for hvor mange besøkende dere vil ha på gruppas
aktivitet, eller så kan dere bare ha
det gøy.
Alle aktiviteter skal foregå ute i
leirområdene, men på slutten av
dagen blir det rumpeldunkturnering. Det er frivillig å delta, men vi
håper både på mange deltakere og
store heiagjenger. Programetaten
oppfordrer derfor alle speidere til å
tørke av støvet av sopelimen, og bli
med på en helt vill kamp. Reglene
finner du på rumpeldunk.no.
Hvis du er kremmer, Harry Potterfan eller begge deler, kan du altså
glede deg til fredagen på leir!
Hold deg oppdatert på nord2017.no.
SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN
TEKST: ALEXANDER VESTRUM
LÆR Å SPILLE GITAR,
SPEIDEREN 1 – 1967
Øv litt hver dag, så holder du ved
like det du har lært, og gi deg ikke
før du klarer å skifte grep så raskt
at du ikke blir hengende etter
melodien. Slå dere sammen to
eller tre speiderkamerater om å
lære å spille. Kanskje det kan bli et
troppsband ut av det?
SPEIDEREN 1 – 1992
Hans Majestet Kong Harald V
har påtatt seg å være Norges
speiderforbunds høye beskytter.
Hans far, H.M. Kong Olav V var
NSFs høye beskytter før ham.
(...) Etter hans død henvendte
forbundet seg til slottet og spurte
om H.M. Kong Harald kunne
tenke seg å overta oppgaven, og
i høst ble det meldt at han takket
ja.
41
TEGNESERIE
AV: FRODE ØVERLI
42
FORELDREINFORMASJON
MEDLEMSINFORMASJON
NY I SPEIDEREN?
Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på
hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i
den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva
som kreves av utstyr der dere bor.
Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte
rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har
vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt
medlemskap.
MEDLEMSFORDELER
• Mange nye venner
• Unik praktisk kunnskap
www.speider-sport.no
• Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger
• Mange flotte opplevelser på møter og turer
• Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe
tre-fire ganger i året
• Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og
speiderbåter
• Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og
under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller
forbund
SPEIDERENS EGEN BUTIKK
Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk.
Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no.
Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet
speiderdrakten.
www.speiding.no
SPEIDERNE ER PÅ NETT
Norges speiderforbunds nettside er
www.speiding.no. Her finner du blant annet
kontaktinformasjon til forbundskontoret og
informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss
gjerne også på Facebook:
www.facebook.com/speiderforbund
Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i
speidergruppa di!
NORGES SPEIDERFORBUND
Besøksadresse:
St. Olavs gate 25, 0166 Oslo
MEDLEMSKONTINGENT
Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og
hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen
fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig
av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune.
Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange
registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det
vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten.
Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du
betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For
at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av
for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved
betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt
en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet.
Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og med riktig
KID-nummer.
MEDLEMSNUMMERET DITT
Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer.
Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet
og sammen med adressen på baksiden av Speideren.
Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om
endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg
ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller
sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@
speiding.no.
Postadresse:
Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no
www.speiding.no
43
Silje Kroken har vært på
reise i Uganda, og selv
sett at Flyktninghjelpens
arbeid nytter.
Lag Matooke,
nam, nam, mat
fra Uganda
Flyktninghjelpen gir
nytt håp og skolegang til barn og unge
PDF-en kunne ikke vises her. Åpne PDF-en i stedet.