SPEIDEREN #2 2015, 16+

LEDER HUSKER DU Å GI ANSVAR? – Du kan ikke bare FÅ ansvar, du må TA ansvar også! ropte jeg oppgitt og irritert til patruljeføreren, som nærmest krympet der hun sto. Troppsleiren ble herjet av regn og kraftig vind i den nøkterne norske sommeren, og patruljen hadde tilbrakt ettermiddagen med kortspill i teltet, selv om vannet sildret inn og gjorde soveposer og annet utstyr vått, og ingen hadde tenkt på middagen. Det var kanskje mitt mest elendige øyeblikk som ung troppsleder. Samtidig med at jeg kjeftet, innså jeg nemlig at jeg ikke hadde gitt speiderne mine særlig mange muligheter til å trene på å ta ansvar, og at dette egentlig var min feil. Det var nyttig lærdom, og jeg skjønte at jeg måtte gjøre et par ting annerledes. forberede mest mulig, til å legge til rette for den «perfekte» gjennomføringen, i stedet for å slippe speiderne til. Vi vet det godt, bare vi får tenkt oss om et kort øyeblikk: Barn og unge får til masse når de blir tatt på alvor, og når vi husker hvilken ressurs de er, både for seg selv og for andre. Vi voksne bør senke skuldrene et hakk eller to, ikke gripe etter den mest effektive måten å løse en oppgave på, men la speiderne slippe mer til. De fleste barn og unge synes det er gøy å finne løsninger selv, og så sette ideene ut i livet, prøve og feile. Det er da vi gir dem muligheten til å vokse opp som dyktige problemløsere som er i stand til å ta ansvar for seg selv og andre. Den formen for tilrettelegging har virkelig noe for seg! Og forhåpentligvis får de fleste øvet seg litt på samarbeids- og ansvarstrening før været og en sint troppsleder truer med å gjøre sommerleiren riktig ubehagelig! Å gi dem bedre og flere muligheter til å takle utfordringene selv og til å dra på turer uten voksne ledere, gir mye god læring og bra speiding. Vi som er ledere må være bevisste på hva vår oppgave er. I vår iver etter å tilby morsomme og spennende aktiviteter blir vi kanskje for flinke til å Tenk på den hemmelige hytta i skogen du kanskje bygget som barn – for meg er den et veldig godt minne: Vi planla og drømte, samlet materialer, diskuterte, prøvde ulike løsninger, puslet med vårt og hadde det kort og godt fantastisk. Da hytta endelig sto ferdig, ble vi overraskende fort lei av å leke der. Da var det nye prosjekter som fanget interessen vår. Tenk om de voksne hadde lagt byggingen til rette for oss – skaffet skikkelige materialer, sørget for at hytta ble stor, solid og tett, kanskje til og med hjulpet oss! Gjeeesp, så kjedelig det fort hadde blitt – så mye mindre magi underveis! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no ANSVARLIG REDAKTØR: Kirvil Kaasa DESIGN: Løwehjerte design AS TRYKK: 07 Media OPPLAG 16+: 5 230 (totalt 17 040) FORSIDEFOTO: CF Salicath REDAKSJONEN AVSLUTTET: 26.3.2015 GENERALSEKRETÆR: Jens Morsø SPEIDERSJEF: May-Britt Roald BIDRAGSYTERE: Gunnar Stromness-Andresen, Anne Cathrine Hyde, Espen Willersrud, Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Gull Pedersen, Bendik Fjeldstad, Ksenia Sazonova, Gro Strømsheim REDAKSJONEN: Tove Arntzen (tovearn@online.no) Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com) Christina Eide (christinalarsen96@gmail.com) 3

KORTNYTT TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: ARNE MAGNUSSEN Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no «MAN RINGER ALDRI FORELDRENE SINE FRA LEIR, SELV IKKE FRA LIKHUSET» Dette og andre morsomme speidersitater kan du finne på Facebook-siden «Overhørt i speideren». Vi vet ikke hvem som står bak tiltaket, men det er mulig å sende inn bidrag anonymt. En rekke slike Overhørt-grupper har fått kritikk for å formidle regelrett nettmobbing, men denne speidersida kan ikke sies å ønske noen vondt. nn SPEIDERE KJØPTE VERDENS STØRSTE KUNSTIGE ØY – Vi speidere er jo optimister, så det var noen ildsjeler som tok tak i ideen. Og så begynte vi å se på om det fantes noen som kunne tenke seg å støtte oss, forteller speidersjefen til avisa Politiken. Øya ble laget i årene 1890-94 og har vært en del av den danske hovedstadens forsvarsverk. Trolig er dette verdens største menneskeskapte øy uten landtilknytning. Planen er å gjøre Middelgrundsfortet om til «Ungdomsøya». – Friluftslivet møter skaperkraften. Det er perfekt. Forestill deg hvordan det blir med 300 telt liggende rundt omkring, sier speidersjef David Hansen. nn Under Speideraksjonen 2014 samlet Lillesand speidergruppe inn mest – hele 45 239 kroner. Det ble feiret under tenkedagen med karneval og internasjonal mat, skriver Lillesands- Posten. Speiderne hadde kledd seg ut for å forestille folk fra ulike land i alle verdensdeler. – Dere kom med et fantastisk bidrag i fjor. Ved å hjelpe oss, er dere med på å tenke på andre enn dere selv og hjelper de mest sårbare gruppene i verden, sa 4 FOTO: SINDRE HAUGEN MEHL LILLESAND-SPEIDERNE FEIRET AT DE SAMLET INN MEST Flyktninghjelpens Stian Abrahamsen, som var til stede under markeringen. nn LILL SOFIE BADER HVER DAG – HELE ÅRET FOTO: ANITA LYKKJA Den kunstige øya Middelgrundsfortet i innseilingen til København tilhører nå danske speidere. Takket være støtte fra Nordea-fondet og A.P. Møller-fondet klarte Det danske spejderkorps å skaffe seg øya, som inkludert bølgebrytere har et areal på nesten 70 000 kvadratmeter. Dettilsvarer ti fotballbaner på størrelse med Ullevaal stadion! Prisen var 20 millioner danske kroner, og alle de danske speiderforbundene er med på prosjektet. Ideen om å kjøpe Middelgrundsfortet kom i speiderforbundets Facebook-gruppe. Først mente speidersjef David Hansen forslaget var «kugleskørt» – som best kan oversettes med «fullstendig idiotisk». 14-årige Lill Sofie Strøm fra Gjerøy i Nordland er isbader. Og det er hun absolutt hele året! Utfordringen fikk hun 17. mai i fjor, og hun har badet hver dag siden. Hun avslutter 17. mai i år, etter nøyaktig ett år. På varme sommerdager bada hun på Gjerøys hvite strender med venner, men da det ble målt full storm i januar, var faren Fritjof med og passet på. «Aldri bade alene, og bare på flo sjø», har vært reglene. nn

FOTO: SVEIN A SVENDSEN Siden 2011 har Spydeberg speidergruppe i Østre Østfold krets lett etter ei ny speiderhytte. Nå har de funnet en, like ved den nedlagte kraftstasjonen, skriver Smaalenenes Avis. Selv om hytta er i ganske god stand, trengs det en del arbeid, blant annet med dører, vinduer og tak. – Forholdene ligger til rette både i og rundt hytta. Det er også kort vei til Spydeberg sentrum. På vinteren vil vi koble oss på skiløypene som går langs Smalelva, slik at skiløpere kan ta seg en pause i den nye speiderhytta, forteller leder Kristian Brødholt. Gruppa får kjøpe hytta av Rune Bye (70). – Hvis ikke ville den bare forfalt, sier han. nn FOTO: OLE KALAND ENDELIG NY HYTTE FOR SPYDEBERG-SPEIDERNE «Oppdrag Nansen» fotografert før avreise til Svalbard. Fra venstre Johannes Breivik, Johanne Jerijærvi, Erika Gjelsvik, Elias Damli. Bakerst eventyrer og programleder Aleksander Gamme. SPEIDEREN ELIAS (13) SKAL GÅ TIL NORDPOLEN 17 minutter og 30 sekunder er den nye norgesrekorden i isbading for jenter, og innehaveren er den 14-årige speideren Sandra Benedikte Rosengren Andersen fra Larvik. Rekorden ble satt da hun deltok i et annet rekordforsøk, nemlig flest isbadere på en gang. Dette ble organisert av isbadegeneral Trygve Bauge, og den nye rekorden lyder på 324 personer, skriver Østlands-Posten. – Det var så koselig å sitte der og prate med Trygve Bauge at jeg bare ble der en liten stund, forteller Sandra. Et slikt rekordforsøk er ikke å anbefale for nybegynnere. – Nei, det kan være veldig farlig. Jeg har drevet med isbading i mange år. Man skal maks øke med noen minutter hver gang, egentlig, sier speiderjenta fra Larvik. nn er en aktiv speider, elsker turer og i tillegg trener turn og gymnastikk. Dessuten bidro hans interesse for naturfag og at han har laget filmer om eksperimenter han utfører, skriver Bergens Tidende. Som en avslutning på ekspedisjonen skal de fire ungdommene til klimatoppmøtet i Paris og presentere forskningsresultater. Serien skal sendes på NRK Super neste år. Programleder er Alexander Gamme, mens Børge Ousland leder ekspedisjonen. nn HEDERSPRIS TIL MANGEÅRIG SPEIDERLEDER I GRIMSTAD Karin Haugnes (53) fra Grimstad ble den første vinneren av avisa Dagens hederspris. Blant annet hylles hun for sine 40 år som speiderleder og som primus motor for Rasteplassen, som er Grimstad Misjonskirkes kafé og matutdeling for dem som trenger det. – Hun er en typisk representant for veldig mange som virkelig tar på seg ansvar i Kristen-Norge på grunnplanet. De har ofte mange jern i ilden og bruker sin fritid og ressurser til å gjøre noe godt for sine medmennesker, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. – Det er veldig stas og veldig koselig, men også litt vanskelig fordi det er så FOTO: SILJE ROGNSVÅG, DAGEN SANDRA SATTE NORGESREKORD I ISBADING Elias Damli fra Bergen får oppleve noe som svært få andre 13-åringer gjør. Han går på ski til Nordpolen. Det skjer som en del av serien «Oppdrag Nansen», som der fire ungdommer på Elias’ alder skal på ekspedisjon, skriver Bergens Tidende. Hovedmålet med turen er å se på hvordan klimaet endres, i Fridtjof Nansens forskningsmessige ånd. - Alle snakker jo om hvordan isen smelter. Jeg har sett det allerede på opptak fra Svalbard. Det er trist at vi ødelegger miljøet slik, sier Elias. Noe av det som hjalp Elias med å få bli med på ekspedisjonen, er at han veldig mange som gjør en god jobb, sier prisvinneren. Prisen på 10.000 kroner lover hun å bruke på noe som gagner alle. nn 5

GRUNNREGELPATRULJEN TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: GARDERMOEN HOTELL B & B. MED SØKELYS PÅ GRUNNREGLENE Grunnregelpatruljen lover en åpen prosess der alle får si sin mening. Speiderstyret oppnevnte etter Speidertinget 2014 en arbeidsgruppe som skal jobbe med Norges speiderforbunds grunnregler. Gruppa er satt sammen av erfarne speidere med ulik bakgrunn, og ledes av John Øyvind Livden. Gruppa, som ledes av John Øyvind Livden fra Arna MSK speidegruppe og Misjonsforbundet Speiderkorps, kaller seg Grunnregelpatruljen. Den skal utarbeide forslag som reviderer grunnreglene med hensyn til verdigrunnlaget i NSF. Forslaget skal presenteres for Speiderstyret våren 2016, og skal førstegangbehandles på Speidertinget samme år. Patruljen skal ikke jobbe med speiderloven, det er grunnreglene som er deres oppdrag. Hvor bredt er arbeidsgruppen sammensatt? – Alle i Grunnregelpatruljen er medlemmer av Norges speiderforbund, og har omfattende og bred speiderbakgrunn på ulike nivåer i organisasjonen, forklarer John Øyvind Livden. – To er fra andre land, og har også vært med i speideren der. Til sammen dekker vi et bredt spekter av verdigrunnlag og ulike livssyn. Hva er særlig viktig for dere i arbeidet med verdigrunnlaget? – Vi har på de første møtene våre kommet fram til noen viktige forutsetninger for hvordan dette skal gjennomføres: Prosessen skal være synlig, tydelig og gjennomsiktig. Vi vil at alle som ønsker det skal kunne følge med i arbeidet og bidra til å påvirke det. Det skal være enkelt å gi innspill, diskutere og følge arbeidet vårt underveis. Hvem kan påvirke prosessen? – Alle kan følge arbeidet og påvirke prosessen gjennom innspill underveis i de ulike fasene: I vår skal vi ha den første høringsrunden. Basert på innspillene som kommer da skal vi jobbe videre, slik at en høring nummer to skjer til høsten. Etter nye tilbakemeldinger fra speidere, rovere og ledere skal vi legge fram et forslag for Speiderstyret i mars 2016. Vi vil gå aktivt ut og møte medlemmene der de er. Vi vil blant annet gjennomføre en spørreundersøkelse blant deltakerne på peffkurs, på kretsleirer, og blant jamboreedeltakerne. Vi holder også tett kontakt med kretsene og korpsene, med Speiderstyret og med arbeidsgruppen som jobber med gjennomgang av organisasjonsstrukturen. 6 Grunnregelpatruljen: John Øyvind Livden (til venstre), Hogne Skistad Nordvik, Hilde Aure, Andy Hyde, Glenn Austegard, Siv C. B. Jørstad, Priska Hiller og Per Vinje. På hvilken måte kan man komme med kommentarer og forslag? – Debatten vil vi samle på ett sted, og referater fra møtene våre, annen viktig informasjon om og fra arbeidet, samt et enkelt elektronisk skjema for innspill, blir også å finne på speiding.no. Vi vil bevisst bruke færrest mulig kanaler for innspill for å holde det enkelt og oversiktlig. Hvorfor er det viktig å jobbe med grunnreglene våre nå? – Dette er en viktig tid for Norges speiderforbund. Spørsmålene rundt verdigrunnlaget vårt har en tid vært en form for «gnagsår» i organisasjonen, hvis vi kan kalle det for det. Det er noe vi er nødt til å arbeide oss gjennom, for så å komme oss videre sammen. Speidertinget sist høst var viktig, i diskusjonene og på Påvirkningstorget kom det fram ting som åpnet øynene hos mange av oss, og det var viktige bidrag for framdriften i prosessen organisasjonen er i nå. Vi trenger et felles verdigrunnlag, det skal samle oss som organisasjon, men også skape rom for å ivareta ulikhetene mellom medlemmene. Norges speiderforbund skal være en åpen og inkluderende organisasjon, hvor alle medlemmer er fullverdige, uavhengig av forskjellene mellom dem. Vi speidere har uten tvil mye felles, og verdien av dette er svært høy, understreker Livden. Du finner mer informasjon om arbeidsgruppas arbeid, og om hvordan du kan gi dine innspill på speiding.no. Klikk på «OM OSS» og så på «Arbeidsgrupper» for å lese mer. nn

JAMBOREE TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: PRIVATE BILDER/CHRISTINA EIDE/FOVEA SPENTE SPEIDERE I sommer er det verdensspeiderleir i Japan, og endelig blir det store eventyret virkelighet for ca. 900 speidere og ledere fra Norge. Vi har stilt noen av dem spørsmålet «Hva gleder du deg mest til?» HALLGEIR ØRHOLM HUSTAD (26), Sykkylven speidergruppe – troppsassisent i tropp 12, «Sverdrup»: – Jeg gleder meg til å møte nye folk, dem i troppen og resten av de andre, og til opplevelsen generelt. Det er ikke så ofte en reiser så langt! Jeg ser også fram til å møte kjente fra World Scout MOOT i Canada i 2013, jeg vet i hvert fall om en fra England som var i Canada, og som skal til Japan. Det skal bli fint å treffe andre kjente fra Lederløft, Roverløft og Roverforum også. I fjor deltok jeg på Explorer Belt, men så langt østover som til Japan har jeg ikke reist før. SANDER ENDRESEN (16), Notodden speidergruppe, deltaker: – Det jeg gleder meg mest til er å se hvordan det er der, det er så utrolig langt unna der jeg bor nå! Det blir jo kanskje bare én gang i livet jeg reiser dit. Jeg kjenner ei som har vært på jamboree en gang, og hun sa at det var så mange kule ting som var bygget der, så jeg gleder meg til å se hva som kommer til å være på leiren. EVEN KARLSRUD (17), Sokna speidergruppe, deltaker: – Jeg leder meg mest til å se kulturen, og å se hvordan den internasjonale speidingen er, oppleve forskjellene mellom en landsleir i Norge og en verdensspeiderleir. Jeg håper at kulturen er ganske forskjellig. Jeg var på Camp in Camp i Sverige for fire år siden da det var jamboree der, og bare dét var ganske forskjellig fra en norsk leir, selv om en del var ganske likt. Jeg har reist i Europa, men jeg har aldri vært i Asia. HANS EIDE (42), 1. Heistad speidergruppe, leder for den norske kontingenten til Japan: – Jeg gleder meg mest til å ta med alle deltakerne på jamboree, kjenne på at det er et bra opplegg for alle, og at de får en opplevelse for livet. Da har jeg og staben min lykkes. Jeg ser fram til å treffe igjen gamle speidervenner og få nye fra hele verden. Jeg gleder meg til å se alle forberedelsene som er gjort i patrulje, tropp og stab bli til noe nyttig. Vi skal gjennomføre «Opplev Japan», se japansk kultur og selvfølgelig oppleve en verdensspeiderleir med over 30 000 deltakere. KRISTINE NORDMAN (25), 6. Narvik speidergruppe, troppsleder for tropp 17, «Hansen»: – Hva jeg gleder meg mest til? Vi er så midt oppe i planleggingen nå at jeg knapt har rukket å tenke på det, men det å reise så langt av gårde, leiropplevelsen og rundreisen i Japan, er nok det jeg ser mest fram til. Jeg har verken vært i Asia før, eller på jamboree, så begge deler blir nytt! Det blir nok en opplevelse for livet! KAREN MARIE ENGESETH (51), KFUK-KFUM-speiderne, nestleder for den norske kontingenten til Japan: – Jeg gleder meg til å gå rundt i leiren og å møte nye og gamle speidervenner! Det blir nok et vell av inntrykk, både lyder, lukter og smaker. Det er spesielt å dele opplevelser med speidere fra hele verden! Fellessamlingene ser jeg også fram til, og å ta imot besøkende fra Norge og verden ellers i det norske hovedkvarteret. Det skal også bli fint å besøke de norske troppene og bli kjent med noen flere i den rekordstore norske jamboreekontingenten. nn 7

TEMA PATRULJEN TAR ANSVAR TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN TEKST OG FOTO: CF SALICATH PATRULJEN TAR ANSVAR For at samfunnet skal fungere, er det viktig at alle tar ansvar. Slik er det også i speidergruppa og i patruljen. Alle må ta sin del av ansvaret for at samarbeidet skal bli bra, og for at ting blir gjort best mulig. 7 Kjølberg MS deltar i den ukentlige fredsmarsjen (Nr 698) i Fredrikstad sentrum. I en patrulje kjenner – og tar – speiderne ansvar for hverandre. Men hva er egentlig ansvar i speideren? Det betyr enkelt og greit at vi etter beste evne skal gjøre de oppgavene vi har blitt bedt om, eller det vi har lovet å gjøre. Å ta ansvar for seg selv og andre er helt grunnleggende i det å være speider. Det står skrevet i speiderloven. I speideren lærer vi å ta ansvar hele tiden, det er en fin mulighet til å utfordre oss selv i samarbeid med de andre i patruljen. Patruljeføreren skal sørge for at det er oppgaver til alle, så hver kan bidra med sitt. Vi kjenner oss viktige og liker at noen stoler på oss når vi får ansvar for noe, uansett om det er for patruljen, gruppa eller hjemme. Patruljen skal fungere i speidergruppa og være et godt ansikt utad for hele speiderbevegelsen. Det er derfor viktig at patruljen tar ansvar for å oppføre seg ordentlig, rydde opp etter seg, ta vare på miljøet og naturen og å være gode venner. Hele patruljen bør ta ansvar for ting som å gjøre gode gjerninger, lage og gjennomføre patruljesærpreg og å lære nye ting som kan komme til nytte for en selv og andre. Norges speiderforbunds formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven. Dette skjer gjennom patruljesystemet som vi har hatt siden Baden-Powell startet speiderarbeidet for over 100 år siden. Patruljesystemet betyr fellesskap og samhørighet i små grupper over tid. I patruljen lærer du å samarbeide i en gruppe samtidig som du utvikler deg selv. nn 8 ROVERN HEM

Er det en ting Fantene, her ved Sigurd, ikke er opptatt av, så er det å være best og raskest i sporet. Haikeduken gir tilstrekkelig ly på denne vinterturen. At utstyret er lettest mulig, er en fordel, selv om Fantene er flere om å fordele vekten. – Men ikke pizza og film på hvert møte, da blir det bare kjedelig, legger Fantene fort til. Én gang i måneden drar de ut på tur, og nå benytter de vinterferien til en fire–dagers tur med ski. Den ble planlagt på lagets whiteboard–tavle, noe Fantene mener var et meget nyttig kjøp. BESTEVENN MARTHA DELEGERER OGSÅ PÅ TUR: – Den som vasker opp i dag, slipper å lage frokost i morgen, og slik blir det lettere å ta oppvasken, forklarer Martha. Sigurd Fløistad (16) legger til at det ellers ikke blir mat. – Vi må ha mat, ellers blir Hallvard sur, avslutter Martha. På turen er det også med flere plater sjokolade som gjør en lang dagsmarsj lettere. Patruljen får også pakkeliste med seg, men med noen mangler. – Jeg glemte å skrive toalettsaker, dopapir og spade, innrømmer Martha, før hun legger til at det var en veiledende liste. – Også skrev jeg ullsokker to ganger, men ullsokker er jo viktig. Med på turen er det tre aspiranter, og for å bli fullverdige medlemmer av Fantene roverlag må de skrive turlogger, spikke bestikk og skjerfknute, og til slutt gå gjennom en opptakstur. – Man starter turen alene, og så møter man de andre den siste natten. Det kommer oppgaver underveis, og det avsluttes med en hemmelig opptaksseremoni, forklarer Martha, mens aspirantene prøver å finne ut hva som venter. Det blir verre om man ikke har vært flink gjennom aspirantåret, og det er lurt å ikke være mørkeredd, fortsetter Martha, før hun kjapt legger til: – Men jeg er glad i dere altså! For det viktigste for å få et godt roverlag er å ha det sosialt og fungere godt sammen. – Og humor er viktig, fortsetter Martha – Særlig dårlig humor, legger Sigurd til. – Grov, sier Karoline Omberg Often (17) oppgitt. – Tørr humor, avslutter Hallvard Futterer Wannebo (16). – Det viktigste er at man er bestevenn med alle, avslutter Martha. – Eller, at vi later som i alle fall. nn BLI SPEIDERKJENDISER! For å vise fram de fine turene speidere skal være med på i år, oppfordrer vi alle patruljer og roverlag til å dele de gode friluftslivsopplevelsene sine på speiding.no/friluftsliv. Fortell peffene i troppen om denne muligheten – de blir da nemlig med i konkurransen Årets friluftslivspatrulje! Mot slutten av året vil vi kåre en vinner basert på turdokumentasjonen 10 patruljene og lagene har sendt inn – alt fra vanlig turlogg med bilder til presentasjon, film, eller til og med kunstverk. Tenk kreativt, og gjerne digitalt! Send inn bidraget deres innen 1. november for å bli med i konkurransen, men ikke vent til da! Vi vil fortløpende presentere historier på nett, og vinnerne i Speideren nr. 4. Send inn etter hver tur! Bruk gjerne både bilder, film, tegninger og andre måter å vise hvor bra turen var! Vinnerne vil få en flott premie, heder og ære! Last opp historier, bilder, film, lydfiler m.m. på speiding.no/friluftsliv, eller bruk e-post. Skriv FÅ15 i emnefeltet, og send til nsf@speiding.no

PATRULJEN TAR ANSVAR TEKST OG FOTO: ANNE CATHRINE HYDE DRØMMETUREN Hva er drømmeturen? Hvor skal den være? Når skal den være? Hva er temaet for turen? Noen speidere synes det er fint med helt vanlige hytteturer, mens andre vil være litt villere. Patrulje Alpakka trives på hyttetur uten voksne. Aleksander Backe Volle (14), Isak Nilsborg (15), Marius Blaasaas (14), Espen John Gregory (14). Eliot Strand Aaen (9) koser seg inne på hytta. Eliot Strand Aaen (9) fra 1. Langhus speidergruppe går fortsatt i flokken. Neste speiderår blir han tatt opp i troppen. Ennå har han ikke helt klare meninger om hvordan han ønsker at turene i troppen skal bli, men ett ønske har han: – Kanotur kunne vært gøy. Med pizza på bål. Turen skal så klart være om sommeren, når det er litt varmere i været, men ikke så varmt at sjokoladen – som det skal være mye av – smelter. Natten skal tilbringes i et toetasjes telt. Helgen 13. – 15. februar var patruljen Alpakka fra 1. Langhus speidergruppe på patruljetur på speiderhytta Sterkerud. Denne gangen var det patruljefører Isak Nilsborg (15), Aleksander Backe Volle (14), Marius Blaasaas (14) og Espen John Gregory (14) som var med. De hadde ikke med noen voksne, noe de var veldig glade for. De mente at en hyttetur, slik som den de var på nå, var en tur de likte veldig godt. – Det er varmt og godt inne og det er mulighet for å spille kortspill. Men like viktig er det å ha felles taco på lørdagskvelden, sier guttene. Som litt variasjon kunne de tenke seg å ha slalåmtur eller kanotur ut til en øy over en langhelg, slik som de allerede har i pinsen. På den turen padler de inn til øya, hvor patruljene setter opp telt, for å så ha mange forskjellige aktiviteter, slik som pil og bue, rappellering og så klart bading. nn HVA ER DIN DRØMMETUR? SIGURD FLØISTAD (16), rover fra 1. Ås speidergruppe: – Jeg skulle gjerne vært på en feltjakketur, hvor meningen er å gå ut i skogen om sensommeren fra fredag til søndag, med bare det du får plass til i lommene. Turen skal gjerne være i Nordmarka. – Hva ønsker du å ha med? – Fyrstikker, krydder – da smaker maten mye bedre – ullsokker, øks og man må jo ikke glemme gaffateip. AINA BJØRNEREIM (16), tidligere 1. Ås-speider: – Min drømmetur er en enkel tur om sommeren. Det skal være helt stille og himmelen skal være stjerneklar. – Hva er viktig å ha med på turen? – Brente pølser er noe som alltid hører med på en speidertur. Man kan alltid kjøre på med noe spennende også. Maten kan godt være laget på bål og bestå av noe fisk, grønnsaker og poteter. 11

Syver og de andre i patruljen. Hvis det er mulig, er alle med på alt. Støttekontakt Karl Olav (t.v) og gruppeleder Gunnar finner løsninger på det meste. må medgi at jo, det var litt tungt innimellom, men at det tross alt var lettere enn å forsøke å få Syver opp fjellet. – Noen ganger er det faktisk en fordel at jeg har rullestol, for da blir det så mye enklere å frakte ting. På speiderleir for eksempel, så er det veldig enkelt å hente mat, vann eller ved, spesielt hvis jeg bruker den elektriske stolen. De andre speiderne synes også det er moro å sitte på en tur, eller å låne rullestolen litt, forteller Syver. Syver liker at de fleste speidermøtene er ute, det skjer så mye mer da, bare det ikke er altfor kaldt, for han fryser litt lettere enn andre, siden han sitter i rullestolen hele tiden. VIKTIG Å INKLUDERE FORELDRENE SER PÅ ALLE SOM EN RESSURS Gunnar Strømness- Andresen, er gruppeleder i 4. Fredrikstad og forteller at gruppa også har speidere med andre utfordringer, blant annet autisme og ADHD. De ønsker å være åpne for alle, men kan ikke ha altfor mange med spesielle behov og utfordringer, da vil ikke speidergruppa fungere under ett. – Vi er opptatt av at det må være kvalitet på det gruppa driver med, på alle plan. Det blir å ta de små stegene sammen. Vi har ansvar og omsorg som mål og naturen som ramme. Vi har ikke naturen som mål, sier han. Han mener det handler om innstillingen til hele gruppa. Hvis det ikke er rullestolvennlig, så bærer de hele rullestolen med gutten oppi. – Vi må prøve å se de funksjonshemmede som en ressurs i forhold til hva de kan bidra med, som for eksempel Syvers henting av vann og ved. Barn med spesielle utfordringer kan også ofte være veldig kunnskapsrike om teoretiske temaer som de kan dele med de andre speiderne. Det er også viktig for de andre speiderne å bli kjent med barn som har spesielle behov, av det lærer de mye om ansvar og hensyn. Her hos oss er det ingen som mobber. Lederne følger med på hva som skjer blant speiderne, men bryter helst ikke inn. Alle må regne med å bli snakket til og om, i forhold til sine utfordringer. Dette for at de skal bli en naturlig del av speidergruppa og patruljen. Ofte er foreldrene bekymret uten at det er nødvendig. Men det er veldig viktig å inkludere foreldre og støttekontakter i forhold til hjelp, assistanse og å få vite behov og hvordan man kan tilpasse forholdene best mulig. – Vi prøver så langt det lar seg gjøre å ha oppgaver som passer til alle, uten at det virker som spesialforpleining for noen. Vi legger for eksempel ikke opp til orienteringsløp i kupert terreng, da det ville blitt umulig for Syver å være med på. Vi lager en løype som er litt lettere fremkommelig, så gjennomfører alle speiderne den løypa. ETTERLYSER HJELP FRA SENTRALT HOLD Gunnar ler litt og forteller om en liten artig episode fra gruppeleiren på Akerøya på Hvaler i fjor sommer. – På vei ned til stranda ble Syver og kompisen angrepet av litt latskap og valgte den korteste veien. De endte opp med å sitte fast i myrterrenget, og etter en del slit, så sier kompisen som dyttet: Syver, jeg skulle ønske at du kunne gå, jeg. Da kommer det kontant og litt oppgitt fra Syver: – Ja, det skulle jeg også. Gunnar understreker at det er viktig at speidere med handikap og andre utfordringer finner en gruppe som passer for deres behov. Noen grupper er flinkere til å tilrettelegge og har større lederressurser enn andre. Men han mener også at det er et stort behov for at det tilrettelegges mer fra sentralt hold, blant annet på større arrangementer, og foreslår en haikerute tilpasset for rullestolbrukere. Er din speidergruppe forberedt på å få en forespørsel om en som er handikappet kan begynne hos dere? nn 13

PATRULJEN TAR ANSVAR TEKST OG FOTO: CHRISTINA EIDE SPEIDERVENNER ER NOE HELT UNIKT! Speiderne i patruljen Bjørn fra 1. Heistad speidergruppe synes speidervennskap er noe helt unikt, og at det kan ikke sammenliknes med andre typer vennskap. Patruljefører Linnea (14) og patruljeassistent Loke (14), som begge har gått i speideren en god stund, er enige om at vennskapet mellom speidere bygges automatisk når lederne i gruppene setter sammen patruljer slik at speiderne må samarbeide. – Alt begynner når vi sier navnene våre til hverandre, og så går ting ganske av seg selv etter det, mener Loke, og resten av patruljen nikker enig. Speidernes gode tanker om hverandre, sammen med hvor mye tid de deler på overnattingsturer, hjelper på hvor fort og lett det er å skape vennskap, også på tvers av andre interesser utenom speidingen. HELST PÅ TUR MED SPEIDERVENNER PATRULJEN BJØRN: – Jeg er helt sikker på at jeg heller ville dratt ut på tur med speidervenner enn med venner fra skole og andre fritidsaktiviteter, forteller Ine (13) og både hun og de andre i patruljen mener at disse to formene for vennskap er helt ulike. – Jeg kan snakke med speidervenner om mye mer enn med dem jeg har på skolen, forklarer hun. – Speidere er mer åpne og mindre dømmende enn andre, legger Linnea og Sander (11) til. Gode og enkle vennskap i speideren henger, i følge patruljen Bjørn, tett sammen med at alle i bunn og grunn har den samme interessen for friluftsliv. – I speideren har alle en plass, selv om de ikke er sprekest eller raskest, som i idretten, forklarer de, omtrent i munnen på hverandre. – Noen er flinke i orientering, mens andre er gode til å lage mat, eller til andre typiske speideraktiviteter. Sammen er Peff: Linnea Humlegård (14), Ass: Loke Skaraas Dyrseth (14), Ine Sofie Sandberg (13), Sander Cornelius Svendsen (12), Magnus Andreassen (11, snart 12), Cecilie Welde Pettersen (13), ikke med på møtet 14 patruljen gode til det meste ved at alles ferdigheter blir samlet i en liten gruppe som de kjenner en tilhørighet til. TAR GODT IMOT NYE I PATRULJEN De seks speiderne i patruljen Bjørn er en godt sammensveiset gjeng som ikke ser noe problem med å ta inn nye medlemmer i patruljen. Alle understreker at selv om det vil være litt flaut i starten, vil de, ta godt vare på dem, hvis det kommer nye speidere. nn

MULIGHET TEKST: GULL PEDERSEN • FOTO: BENN HENRIKSEN / WWW.NORDNORGE.COM BLI MED PÅ LANDSLEIR I BODØ – et unikt speidereventyr I 2017 arrangerer vi landsleir i Bodø. Dette er en flott mulighet til å få oppleve naturen i Nord-Norge med midnattssol, hav og fjell. I valget av leirsted la Speiderstyret vekt på at «Bodø gir en fantastisk mulighet for speidere til andre friluftsopplevelser i røff natur og i omgivelser som de fleste vil oppleve som eksotiske». Verdens nordligste landsleir, fra 1. til 8. juli 2017, blir en sommeruke med opplevelser du aldri glemmer. MIDT I NATUREN OG I BYEN Leirområdet ligger sentralt i Bodø. Flyplassen og togstasjonen ligger nært leirområdet. Bil eller buss langs E6 og RV 80 er også en reisemulighet. Hurtigruta er innom Bodø to ganger daglig. Å reise med denne langs norskekysten er en opplevelse for livet. Hva med et stopp eller to på vei til eller fra leiren? Området har aktiviteter og opplevelser for alle, og leiren er en unik mulighet til å oppleve Nord-Norges spesielle natur og midnattssola. Enten det er klarvær eller overskyet, er det dagslys hele døgnet! Selvsagt blir det haik i nordnorsk natur, andre aktiviteter får du vite mer om senere. nn NOEN TIPS ALLEREDE NÅ TIL DEG SOM ER ROVER I 2017: › Tidenes leirsommer: Sjekk ut muligheten for å delta på landsleirene i Danmark og i Sverige, og World Scout Moot på Island! Det jobbes for å få et eget opplegg for dem som ønsker det. › Hva med å sykle en del av veien til leiren? Kystriksveien er fantastisk! › Sjøveien til Bodø? Sjøspeiderne tar sikte på en armada til leiren, følg med for mer informasjon! REIS MED FAMILIEN: Ta med familien til Nord-Norge! Vi vil bidra med forslag til feriealternativer, som for eksempel sykkelferie med øyhopping på Helgeland eller i Lofoten. SÅ TAR VI ALLE ET TAK! Starter gruppa med dugnader i god tid før leiren, kan dere spare penger til å betale leiren og reisen. Her er noen forslag: Kakelotterier ved butikker/kjøpesentre, flaskeinnsamling, vaskejobber og ryddejobber. Hør med kulturkontoret i kommunen om dere kan få selge mat på ulike arrangementer. MANGE BEKKER SMÅ ... Det er to år igjen til leiren, og god tid til å spare mindre beløp jevnt og trutt. Opprett gjerne en egen landsleirkonto som kan vokse fram til sommeren 2017. Leirkomiteen jobber aktivt med å få gode avtaler knyttet til transport for å gjøre reisen til Bodø så enkel og så rimelig som mulig. Tips til støtteordninger: Sjekk med kommunens kulturkontor, fylkeskommunens kulturkontakt, andre barne- og ungdomsorganisasjoner. Lokale Lions, Rotary, sanitetsforeninger og andre er også lurt å kontakte for å høre om de kan tenke seg å støtte dere. Tilby dem å ha filmkveld etter leiren som takk og for å vise hva dere har gjort. På den måten får dere også laget en film til dere selv. KONTAKT BEDRIFTER FOR STØTTE: Vær kreative – det er Friluftslivets år i år. Benytt sjansen og profiler dere, mange er oppmerksomme på friluftslivsfokuset, og i mange kommuner har folk lagt merke til speiderne som overnattet ute med ordføreren i januar! › › › 15

FRILUFTSLIVETS ÅR TEKST: BENDIK FJELDSTAD • FOTO: ALEXANDER VESTRUM OG HEIDI RYEN FÅ FART PÅ SPEIDER- FRILUFTSLIVET! I 2015 er det Friluftslivets år (FÅ15), og med det følger flere tiltak for å styrke satsingen på friluftsliv i Norges speiderforbund. Et av dem er å utdanne friluftslivsveiledere som skal jobbe lokalt og i kretser/korps med å øke friluftslivskompetansen, motivere til økt bruk av friluftslivsaktiviteter og friluftsliv som ramme i speiderarbeidet. En friluftslivsveileder er – som navnet tilsier – en person som skal veilede andre i friluftsliv. Denne personen kan komme til din gruppe eller krets og hjelpe til med å få fart på speiderfriluftslivet. Veilederen kan jobbe både med speiderledere, foreldre og patruljeførere. – Hvorfor trenger vi friluftslivsveiledere, prosjektleder for friluftsliv, Jørgen Moland? – Mange patruljer drar ikke på tur alene. Dette kan for eksempel skyldes mangel på kunnskap om friluftsliv hos ledere, eller bekymring hos foreldre. En friluftslivsveileder kan gå inn i en gruppe eller en krets og øke kompetansen, slik at flere vil bli trygge på å sende patruljene ut alene på tur. I april har de første friluftslivsveilederne vært på kurs, og et nytt kurs blir satt opp i høst. Alle som er glade i friluftsliv, og som ønsker å dele sin erfaring med andre, er velkomne til å søke om å delta på kurset. Det er gitt støtte til denne satsingen fra Gjensidigestiftelsen, derfor vil kursene være rimelige for deltakerne. Les mer om kursene på speiding.no/arrangementer og i nyhetsbrev på e-post. TURER UTEN VOKSNE Jørgen brenner for at barn og unge skal få klare seg på tur uten voksne: – Det vakreste og lykkeligste jeg kan forestille meg, er barn og unge ute i naturen som klarer det meste selv, tar vare på hverandre og naturen, uten at en voksen aktivitetsleder, trener, lærer eller far eller mor som sier hva de skal, når og hvordan. Speideren er den eneste som tilbyr akkurat dette. – Svært mange unge og voksne speiderledere har vokst opp med sterke – og gode – opplevelser i et aktivt speiderfriluftsliv. De har mye verdifull kompetanse. Som veileder kan du være med å sikre at også kommende speidergenerasjoner får muligheten til å oppleve mestring og glede ved å klare seg selv sammen med andre unge i naturen, frister Jørgen. nn 16 HVORDAN FÅ EN FRILUFTSLIVSVEILEDER I MIN GRUPPE Ønsker din gruppe eller krets besøk for å få fart på speiderfriluftslivet? Vi har nyutdannede veiledere som trenger praksis. Ta kontakt med prosjektleder Jørgen Moland på jorgen. moland@speiding.no, eller les mer på speiding.no/friluftsliv.

ALLTID OPPDATERT TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: MORTEN ØDEGAARD OG LARS T. RØRAAS SE HVA SOM SKJER ... Løfter du blikket utenfor egen gruppe, kan du få flere storslagne opplevelser, ny kompetanse og nye venner. Alt du trenger å gjøre er å følge med et par steder på hva som skjer i speiderverden. Når du er rover eller speiderleder er det smart å være på nett. Da får du med deg mye interessant og nyttig informasjon fra Norges speiderforbund. Her er en oversikt over hva du bør rette oppmerksomheten mot: NYHETSBREV FOR DEG OVER 16 ÅR: Alle som er fylt 16 år, og som er registrert med riktig e-postadresse i Min speiding (medlemssystemet) får automatisk et nyhetsbrev rundt den 15. i hver måned, unntatt i juli. Det inneholder informasjon som vi tror du er interessert i, særlig om kurs og arrangementer du kan delta på. SPEIDING.NO: Nettsiden vår inneholder nyheter, oversikt over årets kurs og arrangementer, informasjon om organisasjonen, om spesielle satsinger og prosjekter, medlemsstatistikk, skjemaer til nedlasting, nyttige lenker, debattside og mye mer. Den har selvsagt et søkefelt som du kan bruke hvis du er usikker på hvor du skal lete. SPEIDEREN: Bladet inneholder aktuelle artikler, aktivitetsstoff og informasjon om prosjekter og arrangementer. Hvert nummer tar for seg et bestemt tema, denne gangen er det «Patruljen tar ansvar». Du finner også en oversikt over kommende arrangementer. Tekster og bilder er det i hovedsak redaksjonen som står bak, dedikerte og dyktige frivillige journalister som er med på å planlegge sakene for hvert nummer. Hvert nummer kommer i tre aldersbestemte varianter. Du kan laste ned bladene for 6-10, 10-16 og 16+ på speiding.no. TIL DEG SOM ER LEDER FOR EN GRUPPE, EN KRETS ELLER ET KORPS: GRUPPE-, KRETS- OG KORPSPOST: Dette nyhetsbrevet sender vi deg på e-post i starten av hver måned. Det gir deg nyttige påminnelser som er knyttet til det du har ansvar for, spesielt viktige frister, og referatene fra Speiderstyrets og Komité speidings møter. Dessuten får du informasjon om arrangementer og kurs for roverne og lederne dine. Noen ganger kan de trenge en liten «dytt» fra deg for å melde seg på! FACEBOOK: Gjør som 3 600 andre, trykk «like» på Norges speiderforbunds facebookside! Da får du f.eks. lenker til nyheter på speiding.no, og forslag til arrangementer og kurs du kan delta på. TIPS ANDRE! Vet du om noe som andre kunne ha lyst til å være med på, fortell dem om det! Ofte hører vi noen starte en fortelling om spennende speideropplevelser slik: «Det var troppslederen min som sa at jeg burde bli med på osv....» 17

«– Jeg har bestilt sol og frisk bris fra vest, så det blir en bra seilas, men en vet aldri!» Tokt 2 (2.-9. august): – Vi starter i Aalborg og seiler ned til den danske sjøspeiderleiren SØ’15 nord for Aarhus, forteller Bjørn Einar Jensen fra Rederi Havbraatt. – På veien møter vi noen andre norske sjøspeiderbåter som seiler armada til leiravslutningen. – Der er vi med på avslutningen av leiren, og så drar vi nordover langs svenskekysten til Gøteborg. Der blir det et stopp med besøk på Liseberg. Deretter seiler vi videre oppover mot Norge, sammen med de andre sjøspeiderbåtene, og på ett eller annet tidspunkt krysser vi over mot Telemarkskysten, hvor tokt 1 avsluttes, enten i Langesund eller Kragerø. Tokt 3 (9.-15. august): – I Langesund eller Kragerø bytter vi mannskap, og nå skal vi seile ned til Søgne på Sørlandet, fremdeles sammen med 3-4 andre båter. Det blir avslutningen på fellestoktet som startet i Danmark. I Søgne legger vi til i en liten havn – det blir et imponerende syn, nesten som om skutetiden er tilbake – og har et avslutningsleirbål for fellestoktet der. – Men Havbraatt og tokt 2 fortsetter! Avhengig av vær og vind, mannskapet og skipperen kan vi seile ned til Lindesnes. Rundt 13. august vender vi baugen mot Kristiansand, og lørdag 15. avslutter vi der, forteller Jensen. DETTE ER INKLUDERT Deltakeravgiften dekker kost, losji og minnerike opplevelser sammen med andre glade jenter og gutter ombord på forbundets stolte skute. På det første toktet er også besøket på Liseberg inkludert i prisen. Du må selv dekke transporten til avgangshavnen og hjem fra ankomsthavnen. På hvert tokt er det plass til maks 10 deltakere. Se – informasjon søknadsfrist og å pris på side under Det er fullt om mulig å søke om få delta på 30 flere enn ett Kommende arrangementer og på www.speiding.no/ tokt, men vi vil prioritere slik at flest mulig får sjansen til å arrangement seile med Havbraatt, understreker Bjørn Einar Jensen. nn 19

ST. GEORGSDAGEN TEKST: KIRVIL KAASA • ILLUSTRASJON: UKJENT, CC-LISENS FRA WIKIPEDIA RIDDER GEORG OG DRAGEN I VÅR TID Betyr fortellingen om St. Georg og dragen noe i 2015? Om akkurat dragehistorien er et sagn eller et eventyr, så mener historikere likevel at han som senere ble St. Georg sannsynligvis har levd. Han ble født rundt år 280 i det som i dag kalles Midt-Østen. Georg ble oppdratt som en kristen og var sannsynligvis soldat i keiserens garde. Georg var sterk i troen sin, og nektet å gi slipp på den, helt til sin død. Den modige Georg ble arrestert, torturert og halshogd bare 23 år gammel, i år 303. Historien om hvordan han kjempet mot og vant over dragen ble kjent i Vesten først på 1200-tallet, men bygger sannsynligvis på andre og mye eldre historier. Legenden lever fremdeles videre, 800 år senere, og den hellige Georg er nasjonalhelgen for England og Georgia, skytshelgen for Venezia, Genova, Portugal, Hellas, Russland og Katalonia, for soldater, bueskyttere, bønder, slaktere, kunstnere og mange flere! I tillegg valgte Robert Baden-Powell St. Georg som speiderbevegelsens skytshelgen. VIKTIG SYMBOL På den tiden legenden om St. Georg og dragen oppsto var det fremdeles mye menneskene ikke kunne forklare med vitenskap, som for eksempel naturkatastrofer og sykdommer som tok livet av titusenvis. Menneskene sto ofte maktesløse overfor det som truet, skremte, ødela og drepte. Drager kunne være bilder på det de var redde for og ikke hadde kontroll over. Fra ny tid har vi for eksempel Astrid Lindgrens historie om brødrene Løvehjerte, som kjempet mot det onde. Ridder Georg kjempet også mot det onde, og det er kanskje den viktigste grunnen til at St. Georg er speidernes skytshelgen. VI TRENGER FORBILDER I dag kan vi forklare mye av det som var vanskelig å begripe for menneskene i gamle dager. Men det er fremdeles nok av «onde drager» vi er redde for, og som gjør livet vanskelig og leit for mange: Hat og diskriminering, krig, vold og mobbing, forurensing og naturkatastrofer, barnearbeid og fattigdom. Skal vi bekjempe disse, må vi ofte være både modige og utholdende, og da kan vi trenge forbilder, som St. Georg. VÅRE DRAGEKAMPER I st. georgsdagsbudskapet fra 2012 sa speidersjefen og landssjefen for KFUK-KFUM-speiderne det slik: «Noen drager kan vi beskytte oss mot ved å være bevisste måten vi lever på. Som speidere skal vi arbeide for mindre forurensning og mer rettferdighet i verden. Det krever kunnskap og det krever handling. (...) Vi som er speidere i dag, over hele verden, vi kan også drepe drager slik St. Georg gjorde. Å kjempe mot drager › › › 20 Historien om St. Georg og dragen finner du ved å søke på navnet hans på www.speiderbasen.no. Historien er malt og tegnet mange ganger. Dette maleriet er fra Pfarrkirche St. Georg i sør-Tyskland. «Det er fremdeles nok av «onde drager» vi er redde for, og som gjør livet vanskelig og leit for mange: Hat og diskriminering, krig, vold og mobbing, forurensing og naturkatastrofer, barnearbeid og fattigdom.» handler om å være modig: › Modige nok til å ta tak i miljøutfordringene, så handlingene og holdningene våre kan bidra til en bedre verden. › Modige nok til å kjempe for at mennesker som lever i fattigdom skal få et bedre liv. › Modige nok til å jobbe for åpenhet, enten det gjelder de vanskelige samtalene med en venn, eller det gjelder landet ditt.» Å gjøre som St. Georg handler om å ta ansvar, en viktig del av det å være speider. nn

SPEIDERSJEFENS HJØRNE FOTO: ALEXANDER VESTRUM KLATRE I TRÆR FOR BARN PÅ FLUKT? 23. april vil vi ha flere med oss ut i naturen. Vi vil vise at det å leke i trærne er gode opplevelser, det er ei eventyrreise, det er verdifull alenetid uten voksne. Nabogutten satt ofte øverst i epletreet når jeg kom heim fra jobb. Særlig når han hadde det litt tungt og vanskelig. Treet ble hans fristed. I dag ser jeg en gutt som mestrer. Inviter en venn med opp i ditt tre 23. april. Det å dele gleden ved å klatre i trær kan utgjøre en forskjell for noen som har det vanskelig i perioder. Barn i Syria har det vondt og vanskelig. Det har aldri vært flere barn på flukt i verden enn det er nå. I år samler speiderne inn penger for at syriske barn på flukt skal få gå på skole i Libanon. Skolegang gir trygghet og muligheter for leik med andre barn. Leik med gode venner fortrenger angst og det vonde, uansett om du bor i Norge eller i Libanon. 23. april er også en av dagene i Speideraksjonens uke. Bruk den siste uka i april til å gjøre en forskjell for en venn i Norge og i Libanon! Vi speidere er stolte av samarbeidet med Flyktninghjelpen. Speideraksjonen viser at speidere bryr seg. Vi fornyer også speiderløftet 23. april. St. Georgsdagen 23. april er en internasjonal festdag i speideren og en 101 år gammel tradisjon. Nesten 40 millioner speidere gjør en innsats for fred i dag. Friluftsliv og samfunnsansvar er speiding, og jeg er stolt av det! I 2015 klatrer vi i trær for å vise gleden ved speiding, og at det å få ta del i opplevelsene og eventyrene der ute er en menneskerett for alle barn i verden. Speiderhilsen May-Britt KOM DEG OPP I TRÆRNE! På St. Georgsdagen 23. april starter årets morsomste utfordring. Speiderne vil få alle i Norge til å klatre i trær. Hvorfor? Fordi treklatring er friluftslivet i miniatyr – enkelt, spennende og gøy! Mange barn, unge og voksne sitter altfor mye inne. Noen tenker kanskje at det er for slitsomt å dra på tur, men lek i naturen er ikke vanskelig. Det er bare å finne seg et tre i nærheten, og klatre! UTFORDRINGEN ER ENKEL: 1. Finn et tre du liker, ta deg opp på en gren eller to. Ikke klatre høyere enn at du kjenner deg trygg, ta én gren av gangen. 2. Få en venn på bakken til å ta bilde av deg i treet. 3. Post bilde og posisjon på nett, og send utfordringen videre. Last bildet opp på www.mittre.no eller del bildet på Instagram. Bruk emneknaggen #mittre og gjerne også › › › › › 22 #speiding. På www.mittre.no vil vi dele alle bildene som kommer inn, og premiere noen av dem med fine premier fra Speider-sport. Ta med deg en venn eller flere opp i treet, gjerne hele roverlaget, eller alle lederne i gruppa! nn › Klatreutfordringen #mittre er laget av Norges speiderforbund. Det var to rovere som fikk idéen. › #mittre er støttet av Miljødirektoratet, og er en del av Friluftslivets år 2015. › På St. Georgsdagen 23. april braker det løs! › KFUK-KFUM-speiderne har klatring som en del av sitt Haikeliga-oppdrag i mai. › Hver uke trekkes det ut klatrebidrag som vinner flotte premier fra Speider-Sport.

DET VAR EN GANG ... TEKST: GUNNAR STROMNES-ANDRESEN • KILDE: SPEIDERMUSEET NORSKE JAMBOREE- REKORDER DET VAR EN GANG ... I denne spalten forteller vi sanne eventyr, altså speidereventyr som skjedde for mange år siden – kanskje 10, 20 eller 100 år! Til jamboreen i Japan i sommer er det påmeldt 18 tropper med 36 speidere og fire ledere i hver. Den norske kontingenten består dessuten av 30 i stab og 111 rovere/ledere som skal gjøre en innsats i International Service Team. Totalt blir dette 861 deltakere, noe som er rekord for Norge. Det har ikke alltid vært stor oppslutning blant de norske speiderne om å delta på World Scout Jamboree. Bunnrekorden er fra jamboreen i 1959, hvor Norge hadde den minste kontingenten av alle deltakerlandene, og sin minste gjennom tidene, men så kostet det også mye å delta! gangen, men både forbund og lokale krefter hjalp til med å betale for at lederen og speideren skulle få et speidereventyr for livet! nn IVRIG LEDER Norge sendte to deltakere, troppsleder Harald Brandt fra Svolvær og patruljefører Dag Sundby fra Blommenholm. De ble likevel lagt merke til, skal vi tro nyhetsmeldingen fra NTB-Reuter fra 22. juli 1959, som vi her gjengir deler av: «Norge har den minste kontingenten i jamboree ved Mount Makiling utenfor Manila, Filippinene, men den norske troppen på to speidere har gjort seg sterkt bemerket. Harald Brandt har til tross for den tropiske varmen på Filippinene fått ord på seg for å være leirens mest virksomme deltager. Han demonstrerte for pressefolk filippinsk folkedans, og han har lært seg den filippinske Tagalogdialekt som blir benyttet i distriktene ved Mount Makiling. Brandt forteller at han har vært på i alt syv internasjonale leire, og at han akter å fortsette å delta på leire så lenge han holder ut. På spørsmål om hvor gammel han er, svarte den bereiste svolværing «Omkring 50-åra». I leiren bor de i en liten bambushytte. Sekstenåringen Dag Sundby tiltrekker seg stor oppmerksomhet på grunn av sitt nordiske utseende og 190 cm på strømpelesten. Han er blitt mottatt av Filippinenes president Carlos Garcia.» Merke fra jamboreen i 1959 MELLOMTITTEL Jamboreen samlet i alt rundt 12 000 deltakere fra 44 land under mottoet «Building tomorrow today» – «Bygg morgendagen i dag». Leiren ble kalt «bambusleiren», og vi gjetter at nettopp bambus var byggematerialet på denne første verdensspeiderleiren i Asia. De norske deltakerne reiste med fly sammen med svensker og dansker. Å delta kostet rundt 5 500 kroner, noe som i dag tilsvarer nesten 65 000 kroner! Det var et betydelig beløp den Patruljefører Dag Sundby fra Blommenholm og troppsleder Harald Brandt fra Svolvær var de eneste som representerte Norge på Jamboree på Filippinene i 1959. Bilde fra Speideren nr. 8/59. Her er de sammen med en filippinsk tv-kjendis, «Miss Lee». 25

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM LANDKRABBEJEGEREN Den aller, aller beste opplevelsen Raymond Homme (26) har fra Havbraatt, var da roret ikke fungerte, strømmen gikk, og speiderskuta ble liggende hjelpeløs i den tåkefylte, travle innseilingen til København. Nå forsøker han å få med seg dem som ikke har vært på mye til sjøs på tur med Havbraatt til sommeren. – Ja, jeg søker landkrabber, ler Raymond. Fra 25. juli til omtrent 1. august deltar Havbraatt med Raymond som skipper i The Tall Ships Races, på etappen fra Kristiansand til Aalborg. Det er også mulig å melde seg på turen hjem igjen. Påmeldingen er åpen fram til 15. mai, og rovere over 15 år og voksne ledere kan søke om å få bli med. LANGS KAIA Vi intervjuer ham mens vi går langs Rådhuskaia i hovedstaden. Her ligger seilbåtene på rekke og rad. Den største av dem, «Christian Radich», er borte fra sin faste plass, men kommer til å være en del av den samme seilasen som «Havbraatt» skal delta i til sommeren. For 26-åringen fra Kristiansand var valget å bli sjøspeider enkelt. – Det var helt naturlig for meg. Jeg har vokst opp på Sørlandet, med båt og ved sjøen, forteller han. Etter ett år i en annen speidergruppe, samt seiling ved siden av, fikk han plass i 7. Kristiansand sjøspeidergruppe. BLIR SJØSYK Når det gjelder seilasene til sommeren, anbefaler Raymond dem mest for dem som – til tross for sin landkrabbebakgrunn – kan tåle flere døgn til sjøs av gangen. Selv vedgår han at sjøsyke ikke er et ukjent fenomen. – Det er ikke så ofte, men spesielt hvis vi stamper – altså går mot sjøen – og jeg er nede under dekk, kan jeg fort bli sjøsyk. En god regel når man skal på tokt, er å ta med godt med tøy, for når det er drittvær, er det ofte best å være over dekk, lyder rådet. ALT GIKK GALT Men tilbake til turen da alt gikk galt. – Da vi skulle legge til havn, kom tåka. Vi hadde ingenting å kommunisere med, det vi kaller «dødt skip», når all strømmen er borte. Inni havna der var det jo stor trafikk. Før dette hadde VHF-en om bord sendt ut en nødmelding av seg selv, så den måtte vi avlyse. Og så fant vi ut at roret hadde sluttet å fungere. Så da lå vi der med fulle seil, vi fikk ikke start på motoren og roret fungerte ikke. Midt i skipsleia, forteller Raymond – før han legger til: – Så det var litt spennende, da! SYKEPLEIER OG BEFAL I tillegg til å kjenne Havbraatt som sin egen bukselomme, er Raymond engasjert i ledertrenermiljøet på Sørlandet. Han deltok i Ekspedisjon Amundsen på ski over Hardangervidda sist vinter, og har flere år bak seg i Forsvaret som befal, blant annet i Afghanistan. Til daglig er han sykepleier ved intensivavdelingen på Rikshospitalet i Oslo. Raymond var bare 22-23 år da han gjennomførte Trekløver- Gilwell-treningen – noe som gjør ham til en av de aller yngste som har gjort det. – Man må bare hoppe i ting. Og det er kanskje et problem jeg har hatt også, at jeg hopper litt for fort inn i ting. Det blir mange jern i ilden, og det kjenner jeg av og til. Det går jo stort sett greit. – Er det noe du har måttet gi opp? spør vi. – E-post! Jeg prioriterer det bort av praktiske årsaker. Men SMS funker! Heldigvis lot roret seg fikse, og skuta kunne legge til kai. – Det var en fin opplevelse. Det som var gøy, var at alle speiderne klarte å være helt rolige, og taklet situasjonen, sier den erfarne skipperen. nn SPEIDER-CV Navn: Raymond Homme Alder: 26 år Gruppe: 7. Kristiansand sjø, Sørlandet krets Aktuell: Skipper på «Havbraatt» under seilasen The Tall Ships Races til sommeren. 27

KOMMENDE ARRANGEMENTER For hvem: Alle For hvem: Rovere og ledere Hvor: Hele landet, i et tre nær deg Hvor: Jostedalsbreen Når: 23. april, og så ofte og lenge du vil! Når: 21.-25.5. Påmeldingsfrist: 29.4. Påmeldingsfrist: Ingen MITT TRE (#MITTRE) JOSTEN PÅ LANGS Du liker vel å klatre i trær? Ser du et fint klatretre når du er på tur, klatre i vei! Det gjør turen enda morsommere. 23. april kan du og alle andre bli med på klatrekampanjen «Mitt tre». Hvor mange tusen speidere blir med ut og opp i trærne? Finn et tre sammen med en venn eller tre, det trenger ikke være høyt, klatre et stykke opp, og få en venn til å ta et bilde av deg som dere deler på Instagram med emneknaggen #mittre. Å gå Jostedalsbreen på langs gir et minne for livet. Nettverk for friluftsliv arrangerer denne klassiske vårskituren i pinsen, så grip muligheten! Turen starter på havnivå utenfor Stryn, der våren er i full gang. Så bærer det oppover til snøen og skiføre. På breplatået i nesten 1800 meters høyde skal vi gå flere mil, en tur som byr på fascinerende opplevelser og fantastisk utsikt. En avstikker til 2 000 m-toppene Lodalskåpa og Brenibba er mulig, hvis vær og snøforhold tillater det. Bli med på et breeventyr! For hvem: Rovere og ledere over 18 år For hvem: Rovere og ledere over 18 år Hvor: Om bord på Havbraatt, utløpshavn: Kristiansand Hvor: Vatnvannet, Bodø Når: 25.-28.6. Påmeldingsfrist: 17.5. Når: 22.-26.5. Påmeldingsfrist: 29.4. SKIPPERKURS TURLEDERKURS KANO Rederi Havbraatt inviterer speidere og ledere med på skipperkurs. Interesserte som er yngre enn 18 år kan også melde sin interesse, og kan komme i betraktning hvis det er ledige plasser når påmeldingsfristen er ute. Krav til kompetanse er at du har førstestyrmannsmerket eller tilsvarende. Erfaring fra bruk av større båter er en fordel. Temaer for kurset er teknisk innføring om båten og praktisk seilas med Havbraatt, bruk av ledelses- og programprinsipper på seilas med en større båt, og sikkerhet ved bruk av båter i speiderarbeidet. Lær å padle trygt og effektivt med speidere på tur. Dette kurset er stappfullt av tips, triks, øvelser, leker, filosofi, kaldt vann, padletak, turplanlegging og bålkaffe! Med bedre padleteknikk, leker og artige aktiviteter vil speiderne dine få større utbytte av kanoturen. Lær hvordan du liver opp turen med artige aktiviteter og lek i kano. Ledelse, samarbeid og sikkerhet kommer til å gå igjen i alle deler av kurset. Alt dette og våt natur i bøttevis vil du oppleve på Turlederkurs i kano. Vi jobber selvfølgelig etter speidermetoden. For hvem: Rovere og ledere over 18 år For hvem: Rovere og ledere Hvor: Jotunheimen Hvor: Jostedalen Når: 28.-30.8. Når: 5.-12.7. Påmeldingsfrist? Påmeldingsfrist: 1.6. BREKURS OG BRECAMP 2015 Enten du har vært på bre før eller ei, bli med til Jostedalen og dens mange brearmer ned fra Jostedalsbreen! I år arrangerer vi to parallelle kurs og en brecamp, så du kan oppleve Breheimens fjell og breer med eller uten instruktør i taulaget. Gjennom en spennende uke på fjellet får du lære alt du trenger for å ferdes trygt på bre – eller bruke alt du har lært fra før! FJELLSPORTHELG Nettverk for friluftsliv arrangerer fjellsporthelg for alle som er glad i alpint terreng. I Jotunheimen har vi muligheter til både breturer, klatreturer og rene fotturer. Alle rovere og ledere kan bli med. Du trenger ikke kjenne noen eller ha vært med på nettverksarrangementer tidligere. Du trenger heller ikke ha masse erfaring fra høyfjellet. De som har det, lærer villig bort, og ut over det legger vi opp til tur etter evne. HAVBRAATT PÅ THE TALL SHIPS RACES: SE S. 18-19 30

SPEIDEREN FOR 25 & 50 ÅR SIDEN HEDER OG ÆRE TEKST: ALEXANDER VESTRUM Flere har fått tildelt Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv i organisasjonen siden forrige utgave av Speideren. HEDERSTEGN › Ingeborg Korme, tildelt fra Komitè speiding › Nina Rones, tildelt fra Speiderstyret › Vidar Falck-Muus, tildelt fra Follo krets ÆRESKNIV SPEIDEREN NUMMER 2, 1990 SPEIDEREN NUMMER 3, 1965 Norges speiderforbund vil ikke sitte på gjerdet og se på utviklingen innen natur- og miljøvern. Ingen lover om at vi skal være politisk uavhengige skal hindre speidere i å slå et slag for jordas miljø. Det er slått fast etter at speiderstyret på møte i mars vedtok retningslinjer for NSFs engasjement i natur- og miljøvernsaker. Høflighet og høvisk fremferd mot dem du omgås gjør deg selv sikrere og friere i ditt vesen, og de andre setter pris på deg. Hils på kjente med et høvisk bukk. Vær høflig mot alle. Reis deg opp, ta hendene ut av lommene når du tilsnakkes av eller snakker til eldre eller overordnede eller kvinner – eller andre som selv står. (Fra speidersjefens «Speiderånd til hverdags») › Rune Midbøe, tildelt fra 1. Bråstad MSK speidergruppe › Liv Solvor Andreassen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › Petter Eik-Andresen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › Solvor Johansen, tildelt fra 1. Fredrikstad speidergruppe › Kenneth Strømmen, tildelt fra 1. Skoger speidergruppe/Nedre Buskerud krets › Scott Gibson, tildelt fra Bjørnemyr speidergruppe › Jorunn Jevanord, tildelt fra Egersund FA speidergruppe › Einar G. Piene, tildelt fra Holmenkollen Riis speidergruppe › Reidar Stockfleth, tildelt fra Holmenkollen Riis speidergruppe › Robert Pletten, tildelt fra Hordaland krins › Hilde Kløvstad, tildelt fra Konnerud speidergruppe › Arne Brænden, tildelt fra Romerike krets › Anders Sveen, tildelt fra Stjørdal speidergruppe › Hege J. Engum, tildelt fra Stjørdal speidergruppe › Tom Erik Leistad, tildelt fra Vikhamar speidergruppe › Anette Tefre, tildelt fra Østre Østfold krets › Lene Jensen, tildelt fra Østre Østfold krets MEDLEMSINFORMASJON Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › MEDLEMSFORDELER › Mange nye venner › Unik praktisk kunnskap › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Mange flotte opplevelser på møter og turer › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. 31