SPEIDEREN #2 2017, 16+

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA NORD 2017, STOR BILDEREPORTASJE side 6 MED ARMADAEN HJEM IGJEN side 24 HVORFOR ER SPEIDERSKJERFET RUTETE? side 28 KRONIKK AV SPEIDERSJEF MAY-BRITT ROALD side 30 OPPDRAG: FØRERPATRULJE side 32 ROVEROMBUDSSAMLING PÅ NORD 2017 side 34 BREV TIL EN STATSMINISTER side 36 MED ROVERE FRA 100 LAND PÅ VULKANØYA side 38 OPPOSITES ATTRACT! side 42 VARIGE BYGGVERK Speidere, rovere, ledere og stab skapte et skikkelig speidereventyr i Bodø i sommer, og i dette bladet kan du se noen av alle de flotte bildene som ble tatt av fotografene i kommunikasjonsetaten under Nord 2017. Var du på leir, vekker bildene garantert mange minner. Var du ikke med, gir Speideren deg en liten smakebit av stemningen, opplevelsene og den uslåelige innsatsen til alle som bidro til å lage en helt vill leir nord for Polarsirkelen. Tone Ødegaard fra Speiderstyret oppsummerte sine inntrykk slik på Facebook søndag 9. juli: «Er nok en gang superimponert over hva frivillige i speideren får til. Sammen har vi bygget en ny bydel i Bodø med 9 000 innbyggere, vann og kloakk, utallige spisesteder, bibliotek, flere konserter og show enn jeg rakk å få med og program døgnet rundt. Norges speiderforbund må jo være Norges største kompetansesenter for temporær urbanisme. Takk for innsatsen dere har gjort for at barn og unge fra hele Norge har fått en OVER 1 000 FRA NORGE I 2019? side 44 AKTIVITETSTIPS side 47 EN GRØNN SPEIDER side 48 F-1 2 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Speiderbasen. Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. uforglemmelig opplevelse. Takk for at dere bruker ferien med andres unger og for at dere tør å la barna slippe til. Jeg håper vi nå har sendt hjem 9 000 speidere med mer mestringsfølelse enn de ankom leiren med. Nord 2017, du leverte!» I tillegg til alle minnene fra landsleiren, har alle garantert med seg hjem igjen noen nye erfaringer og ny kunnskap, enten det var deres første eller tiende landsleir, og forhåpentligvis også nye mestringsopplevelser. Slik fortsetter vi å bygge på det vi presterte i sommer, selv om leiren for lengst er revet og alt som er igjen på Rønvikjordene er en takk og ingen ting. Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte Forsidefoto: Håkon Broder Lund Trykk: 07 Media Opplag 16+: 5 900 Redaksjonen avsluttet: 23.8.2017 Generalsekretær: Knut Harald Ulland Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Kommunikasjonsetaten på Nord 2017, speidere fra 5. Drammen sjøspeidergruppe, Nettverk for friluftsliv, Kristin Marie Berg, Hanne Kristine Lybekk, Tiril Fosen, Anders Myhr Nielsen, Henrik Moum Grimstad, Ksenia Sazonova Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Hanna Mastad Tove Arntzen

TEKST: TIRIL THORVALDSEN FOSEN | FOTO: KÅRE VIGERUST FOTO: JOACHIM CONSTANTIN HØYER, HALDEN ARBEIDERBLAD SPEIDERNE RYDDET I BUSKERUD Siste helg i april var Sætre speidergruppe på tur på Bergholmen. Noen padlet kano, men de fleste ble fraktet ut med båt på grunn av været. På søndag hadde speiderne på programmet å plukke søppel. En av grunnene, er at speiderne har som et mål i sitt program at de ”skal bli kjent med hvordan mennesket påvirker samspillet i naturen, og gjøre noe for å begrense skadelig påvirkning”. Strandryddedagen var også en av grunnene til at speiderne ryddet søppel. Forurensning av havet et viktig tema. Det er enorme mengder plast i havet, og mange fugler og dyr spiser det i jakten på mat. De franske speiderne sier de har blitt tatt godt i mot i Norge. Fra venstre: Dag Lund fra Kvernmoen leirsted og de franske speiderlederne Malo Recourse, Jacques Bordeaux og Vinciane Baillieu. FRANSKE SPEIDERE I KALDE NORGE – Turen har vært fantastisk. Det våte og kalde været i Norge har vært utfordrende. Vi hadde nok forventet oss litt andre værforhold siden det er sommer, men det har vært en fantastisk erfaring å bli utfordret av naturen på denne måten, sier Vinciane Baillieu, en av tre ledere. ARVEPENGER TIL SPEIDERPROSJEKTER Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har fordelt penger fra Herreløs arv – Vi har delt ut over 13 millioner kroner til mer enn 70 ulike prosjekter. Totalt kom det inn 148 søknader denne runden, noe som var langt flere enn forventet, skriver LNU. Flere speiderprosjekter får penger. Norges speiderforbund får 268 000 kroner til et forprosjekt for «Speiding når flere» og 400 000 kroner til «Inkludering på landsleir». Det siste resulterte i god tilrettelegging for blant annet rullestolbrukere på landsleirområdet. Dette er første tildeling fra LNU Aktivitetsstøtta – Herreløs arv. Dette er penger som er arv fra folk som verken har arvinger eller testamente, og disse blir delt ut til frivilligheten. Neste ordinære tildelingsrunde har søknadsfrist 1. desember. FOTO: HÅKON BRODER LUND En speidertropp fra Frankrike besøkte Kvernmoen leirsted og en rekke andre steder i Norge i sommer. Til Halden Arbeiderblad forteller de at det kalde og våte været i Norge kom litt overraskende på. Blant annet fikk de et ublidt møte med vann når de krysset bekker. 5

FOTO: CHRISTIAN HETTY FOTO: CHRISTIAN HETTY Deilig å få være med båten hjem. 7. Kristiansand sjø. Den ble vi med videre til Kristiansand. Ombord på Gyda fikk vi prøve oss på mer navigering, sette garn, trekke teiner og koke krabber. Etter tre uker på båt var dessverre årets sommerleir over, og togturen gikk hjem til Drammen igjen. Utrolig takknemlige sier vi takk – denne opplevelsen vil nok sent bli glemt!» Christian Hetty (15), Maren (15) og Sunniva Bogen Eriksen (14), Magnus Torebraaten (15) og Adrian Treu Pettersen (12) fra 5. Drammen sjøspeidergruppe, som gleder seg til neste leir. Fra venstre: Adrian, Maren, Sunniva og Magnus klare for leir for å ta nattoget fra Oslo S til Trondheim. Annonse BLI MED TIL FREMTIDSPLANETEN Landsleiren arrangeres 30. juni til 7. juli 2018, i Lånke i Trøndelag. – Vi ønsker alle grupper i Norges speiderforbund velkommen til Futura, sier leirsjef Astrid Østensen. Leiren har fått navnet Futura. – Futura skal være en framtidsplanet der alt er mulig! Vi håper alle speidergrupper i Norge vil bli med å fylle planeten med innbyggere. FINNE, FORME OG FORANDRE På planeten kan man finne, forme og forandre, som er mottoet til leiren. Programmet på leiren vil preges av de tre f-ene, med spennende aktiviteter gjennom hele leiruken. Sammen skal vi finne –forme – forandre: finne nye muligheter, bidra til å forme fremtiden og forandre verden vi lever i. – En uke på Futura vil garantert gi opplevelser for livet, lover Østensen. NORGES MIDTPUNKT Neste år arrangerer KFUK-KFUM-speiderne landsleir i Trøndelag. Landsleir sjefen håper mange grupper fra Norges speiderforbund vil delta. Leirområdet ligger like ved Værnes lufthavn i nærheten av Norges geografiske midtpunkt. – Vi håper det vil komme speidergrupper fra både nord og sør til Trøndelag denne uken. Kanskje er dette en fin anledning til å treffe igjen alle de nye bekjentskapene man fikk på Nord?, sier Østensen. Leiren planlegges for speidere født i '07 og eldre. Påmelding er innen 15. april 2018. Er du klar for å bli med til Futura? Mer informasjon finner du på futura.kmspeider.no 25

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: CF SALICATH, LARS T. RØRAAS OG SPEIDER-SPORT KILDE: SPEIDERMUSEET OG JENS DØVIK HVORFOR ER SKJERFET – Skjerfet skulle symbolisere fellesskapet, forklarer Jens Døvik, som var med i forberedelsene da Norges speiderforbund ble dannet i 1978. Det er nesten 40 år siden, og det passer bra å minne om historien til det rutete skjerfet. Speiderskjerfet er like gammelt som speidingen selv, altså mer enn 100 år, og det finnes i et nesten endeløst antall varianter over hele verden, men ikke mange andre speidere bruker rutete skjerf, slik vi gjør. ALLTID BEREDT – I SISTE LITEN På St. Georgsdagen 23. april i 1978 slo Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund seg sammen til Norges speiderforbund. Forberedelsene startet mange år tidligere, men særlig de siste månedene ble travle, ikke minst da man sent på høsten i 1977 kom fram til at det ville være en god ide å ha et synlig tegn på at guttene og jentene nå var ett forbund, et felles speiderskjerf. Speiderpikeforbundet brukte blå skjerf og gutteforbundet hadde grønne skjerf, men hva nå? Tiden var knapp, og løsningen ble praktisk: – Speiderleder Kai Langebeck var også direktør ved tekstilfabrikken Kai Langebeck A/S på Ski (i dag Princess-kjeden, red. anm.), og tok på seg oppdraget med å skaffe stoff og produsere titusenvis av speiderskjerf i løpet av et par 28 måneder, forklarer Jens Døvik, som senere ble generalsekretær i forbundet. Bomullsstoffet ble hentet fra Danmark, og var beregnet brukt til sengetøy, og mønsteret var trykket på: Det var rutete, hvitt og mørkegrønt, med diskret innslag av På leir i utlandet, som her på verdensspeiderleiren i Japan i 2015, bruker norske speidere et rødt skjerf.. oransje. Guttene brukte skjerfet sammen med sin grønne skjorte, jentene med sin mørkeblå. NY SPEIDERDRAKT Det skulle godt gjøres å rekke å slite ut dette skjerfet før et nytt skjerf, det vi bruker i dag, ble lansert bare et par år seinere, i 1980. På forbundets første landsleir på Åsnes året etter, og i noen år seinere, var det fremdeles mange som brukte det første fellesskjerfet, men Speider-sport kunne stolt presentere både nytt skjerf og, endelig, også felles speiderskjorte «lys grå med et innslett av rødtone», som det står beskrevet i Lederbladet nr. 1/1981. Også det nye skjerfet var rutete, men i hovedfargene blå og grønn, med innslag av burgunder og ørlite hvit. I et nummer av Speideren fra 1979 er det forklart at «Den nye speiderdrakta blir forbundets offisielle drakt fra 1. juli neste år, men det vil være fullt lovlig å bruke den nåværende drakta fram til 1. juli 1983.» I praksis var det en del som ikke byttet ut skjerfet sitt. En speider er nøysom, og kjøper ikke nytt skjerf i tide og utide. Prisen var 29 kroner. SKJERF-SJOKK Ikke alle var fornøyde med det nye skjerfet, verken med å måtte kjøpe nytt igjen, eller med selve skjerfet.

Noen foretrekker den enkle stilen ... «Vi var spente og forberedt på alt – likevel – det ble et sjokk.» skriver en speiderleder i et leserinnlegg i Lederbladet etter lanseringen. «Hvorfor må farger og ruter forandres så totalt?» Om vedkommende fikk et svar er uvisst, men det nye speiderskjerfets farger hadde en tydeligere symbolikk, blått og grønt fra forbundsmerket og burgunder som var rovernes farge. Litt overraskende har vi ikke funnet noe som bekrefter at dette var inspirasjonen til fargevalget – det er rett og slett litt uklart. Men hvor kommer mønsteret fra? Vi får et tips om at det faktisk kan dreie seg om en ekte tartan ... SKOTSKE RUTER? «Tartan» er et annet ord for mønster, mange forbinder det med vevde, rutemønstrede stoffer fra Skottland. Fra gamle tider viste tartanen ... Mens andre liker å bruke skjerfet sammen med andre speiderskjerf og skjerfknuter! hvilken skotsk klan man tilhørte, og det finnes i dag flere tusen ulike mønstre offisielt registrert i The Scottish Register of Tartans. Det internasjonale skjerfet man får overrakt når man har fullført Trekløver-Gilwell-treningen har en liten bit tartan-stoff fra Mclarenklanen, som hadde tett tilknytning til Robert Baden-Powell og speiderarbeidet i England, så rutemønster på speiderskjerfet er ikke så uvanlig likevel. Men har det norske speiderskjerfet noen tilknytning til Skottland, og er det en ekte tartan? Et søk i registeret gir ingen treff, men vi gir ikke opp. En henvendelse til Scouts of Scotland med dette spørsmålet vekker i alle fall ekte entusiasme hos de skotske speiderne, som sporenstreks engasjerer daglig leder for faghandelen Slanj Kilts i Glasgow, Ross Lyall. Han kaller seg selv en «tartan geek». – Umiddelbart tror jeg ikke dette er en ekte tartan, sier han, etter å ha sett et utsnitt av mønsteret. – Men jeg kan ta feil, selv om det altså ikke hender ofte, fortsetter han, og lover å forhøre seg med et par andre «geeks», men han vil gjerne ha et bilde av hele skjerfet. Kort tid etter kommer det endelige svaret fra Ross: – Etter å ha sett hele mønsteret på det norske speiderskjerfet, er det åpenbart at dette ikke er en ekte tartan. Det likner på flere tartan, men på en ekte tartan gjentas det samme mønsteret over hele stoffet. Konklusjonen er foreløpig at speiderskjerfet vårt er inspirert av de skotske rutene, men at vi har laget vår egen vri – slik vi gjør i mange sammenhenger. Vet du noe mer om opprinnelsen til mønsteret, vil vi gjerne høre fra deg! 29

SIKKERHET PÅ TUR At aktiviteten i speideren er basert på speiderprogrammet, bidrar til å sikre at kunnskapen og ferdighetene FOTO: ALEXANDER VESTRUM. DEN VIKTIGE PATRULJETUREN Det å ta vare på seg selv og andre, er noe barn og unge lærer gjennom hele speidertiden, og helst med naturen som ramme. Friluftslivsopplevelsene starter i det små, og steg for steg byr de på nye erfaringer og kompetanse. Risikovurdering og kunnskap om forebygging av ulykker er en selvsagt del av dette. Selv om mange tusen speidere, hver eneste uke, året rundt bruker naturen som ramme for aktivitetene, ser vi at alvorlige ulykker skjer uhyre sjelden. Å ferdes i naturen er aldri helt risikofritt, men transporten til og fra tur innebærer faktisk langt større risiko enn ferdsel i natur. Å dra på tur uten voksne, er ikke bare en naturlig og viktig del av det å være speider, men også en del av en trygg oppvekst. Sammen med andre får man nye og spennende opplevelser, og vennskapet mellom speiderne styrkes. De trener på å samarbeide, og på å vurdere risiko i ulike situasjoner og handle deretter, slik roverne gjorde under landsleirhaiken da forholdene ble utfordrende. Speidersjef May-Britt Roald. speiderne tilegner seg favner bredt – fra hvordan man bruker kart og kompass og stanser en blødning, til hvordan man planlegger og gjennomfører en trygg overnattingstur med deltakere i ulik alder og med ulike forutsetninger. Nøkkelordet for planlegging av patruljeturen er tur etter evne: «Hvilken/hva slags tur kan vi gå med denne patruljen under disse forholdene?» Faktorer som turens terreng, deltakernes form og motivasjon, aktiviteter underveis, overnattingssted, utstyr og transport, er variabler speiderne må vurdere. Det er i tråd med den allmenne friluftslivstradisjonen vi har i Norge, hensynsfull ferdsel på eget ansvar. Enten turen skal gjennomføres en helg eller under en speiderleir, skal speiderne planlegge den med utgangspunkt i sjekklistene i heftet «Sikkerhet på tur», som blant annet inkluderer risikoanalyse og anbefalinger til hva man gjør hvis noe ikke går etter planen. En voksen speiderleder klarerer speidernes turplan, og er kontaktpunkt mellom speiderne og foresatte fra turen starter og til speiderne er hjemme igjen. LEDERENS ROLLE Speiderbevegelsens samfunnsoppdrag er å utvikle barn og unge til å bli selvstendige og ansvarsbevisste. Speideren er en av få arenaer i dag hvor barn og unge har mulighet til å organisere og lede egen aktivitet, uten for mye innblanding fra voksne. Speiderlederens rolle er å vise og å veilede, ikke å gjøre jobben for speiderne. Slik får speiderne våre utvikle seg på best mulig vis, samtidig som de får flotte og spennende opplevelser. Av og til går ikke turen helt etter planen, men erfaringene speiderne tar med seg til neste tur, har stor verdi hvis vi lykkes med å vise dem hva det har lært dem! Å legge til rette for godt forberedte patruljeturer og -møter året rundt, er en kontinuerlig oppgave for oss speiderledere. La oss derfor være bevisste på vår rolle og ansvar. God speiderhøst! 31

TROPP OG PATRULJE TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: TROND ANDERS NORDBY – VELDIG BRA OPPLEGG! «Patruljesystemet er ikke et system å drive speiding etter. Det er det eneste systemet.» Robert Baden-Powell De første førerpatruljene er gjennom Oppdrag: Førerpatrulje, og deltakerne er fornøyde med utbyttet. Blant de viktigste erfaringene som er gjort gjennom mer enn hundre år med speiding, er at et godt arbeid i førerpatruljen alltid betyr et godt arbeid i patruljene, og dermed en god tropp. Førerpatruljen skal være troppens viktigste patrulje, og en av troppslederens viktige oppgaver er de månedlige førerpatruljemøtene. Men langt fra alle speidergrupper har en førerpatrulje. Det er Norges speiderforbund i ferd med å gjøre noe med. Oppdrag: Førerpatrulje er en del av forbundets arbeidsplan for 2015–2016, som bygger på visjonen og langtidsplanen vedtatt av Speidertinget. Hovedmålet med Oppdrag: Førerpatrulje er at flere tropper bruker patruljesystemet som arbeidsmetode og førerpatruljen som verktøy. Den første puljen førerpatruljer gjennomførte Oppdrag: Førerpatrulje fra i fjor høst og fram til sommeren. Kato Hoelsveen, troppsleder i 1. Jevnaker speidergruppe har deltatt sammen med ledere, patruljeførere og -assistenter fra sin tropp: – Jeg er veldig fornøyd med opplegget. Jeg savnet førerpatruljen da jeg kom inn 32 Full konsentrasjon: Under «Kondorens flukt» gikk førerpatruljene en rute på kompasskurs, med oppgaver underveis. Utfordrende og gøy, syntes speidere og ledere. som leder. Jeg husker førerpatruljen, samholdet og de viktige arbeidsoppgavene fra den tiden jeg var peff. Dette var noe jeg ønsket å gjeninnføre i min gruppe. GODT VERKTØY – For to år siden begynte jeg å jobbe for å komme tilbake dit, forklarer Kato. – Det var ikke lett, jeg sleit med å få speiderne med. Oppdrag: Førerpatrulje var det «verktøyet» jeg trengte for å motivere førerpatruljen på en riktig måte. Det har gitt meg en ansvarsbevisst og reflektert førerpatrulje som har begynt å ta sine roller alvorlig. Alle i førerpatruljen har sett viktigheten i Oppdrag: Førerpatrulje og ønsker å fortsette med opplegget. I mai var det førerpatruljesamlinger tre steder i landet, i Trondhjem, i Molde og i Hønefoss. Evaluering var stikkord for samlingene,

som ble kalt «Kondorens Flukt». – Noe av det beste med opplegget var «Kondorens flukt», en helg med refleksjon og erfaringsutveksling med likesinnede, forteller Kato. Oppdrag: Førerpatrulje er ledet av Anders Nordby fra Hønefoss speidergruppe på bestilling fra Komité speiding. – Hva er det viktigste med Oppdrag: Førerpatrulje? – Det gir mange gode innspill til førerpatruljearbeidet. Den største utfordringen med å drive en slik patrulje, er at den alltid er i forandring fordi medlemmene skiftes ut relativt ofte. Vi mennesker er den typen aktiviteter en må gjennomføre for å kunne si at en driver førerpatruljearbeid. Inspirasjonsoppdragene er nettopp til inspirasjon, de er mer omfattende og strekker seg av og til over mer enn ett møte. Spotoppdragene er kortere og kan være en del av et førerpatruljemøte. – Vi opplever at vi har truffet svært godt med måten å gjennomføre dette på, det vil si å sende ut oppdrag som gjennomføres lokalt. KAN TILPASSES ALLE – Vi planlegger å gjøre alle oppdragene lett tilgjengelige for alle, og vi vil fortsette å lage inspirasjons- og kan være naturlig å løse ett oppdrag flere ganger, sier Anders. – Men, som sagt, basisoppdragene må gjennomføres for at en skal kunne si at en driver førerpatruljearbeid. – ALLE VIL PÅ PATRULJETUR Tina Elisabeth Strandrud, leder i Tranby speidergruppe, er en annen fornøyd deltaker: – Veldig bra opplegg! Vi har ikke hatt førerpatrulje før, men det har vært et supert opplegg, og vi fortsetter med førerpatrulje fremover. Oppdragene var god støtte for oss ledere som har fått en følelse av hvor listen bør ligge, og alle i førerpatruljen har OPPDRAG: FØRERPATRULJE › Oppdrag: Førerpatrulje er beregnet på eksisterende førerpatruljer og på dem som ønsker å starte opp førerpatruljearbeid i troppen. Det kreves ingen forkunnskaper om slikt arbeid, og det passer for både små og store tropper. HVA ER FØRERPATRULJEN? › Førerpatruljen består av troppslederen, troppsassistentene, patruljeførerne og patruljeassistentene. Troppslederen er patruljefører i førerpatruljen. › Den er en møteplass for beslutninger som angår hele troppen. › Oppdrag: Førerpatrulje er koordinert sentralt, men gjennomføres lokalt av den enkelte førerpatruljen. › Den kan bruke både møter og turer som arbeidsform. › Deltakerne følger et opplegg med ulike oppdrag og oppgaver de skal gjennomføre i løpet av en bestemt periode. Disse er tilknyttet treningsprogrammet og nasjonale aktiviteter. Speidermetoden brukes som ramme og er et sentralt tema. Førerpatruljen får trening i ledelse, organisasjonsutvikling, samhold og samarbeid. › Førerpatruljen er arena for planlegging, opplæring, personlig utvikling og samarbeidstrening. Læringen skjer gjennom både målrettede aktiviteter og modellæring, hvor speidere lærer av ledernes eksempel. spotoppdrag for førerpatruljene, samt et evalueringsoppdrag, som er et basisoppdrag. «Kondorens flukt» er et slikt evalueringsoppdrag. – På hvilke andre måter er dette et opplegg som kan tilpasses den enkelte førerpatruljen? – Oppdragene må ikke nødvendigvis løses i en bestemt rekkefølge, men slik det passer best for den enkelte førerpatruljen. Fordi førerpatruljen er i stadig forandring, vært klare på at de vil fortsette med dette, og at de ønsker å involveres mer i aktiviteter og patruljearbeid. Alle vil gjerne på patruljetur til høsten! › › › › › › › forskjellige, derfor er det ikke alle opplegg som funker for alle. Kanskje har førerpatruljen din fått en «trøkk» en gang fordi et opplegg dere har brukt plutselig ikke passer lenger. Da har Oppdrag: Førerpatrulje tips og ideer til andre måter å nærme seg ulike problemstillinger på, forklarer Anders. – Det består av tre typer oppdrag: Basisoppdrag, inspirasjonsoppdrag og spotoppdrag. Basisoppdragene er 33

R0VERING TEKST: KRISTIN MARIE BERG, ROVERSAMBANDET | FOTO: HANNE KRISTINE LYBEKK ROVEROMBUDS- SAMLING PÅ NORD 2017 Roversambandet inviterte roverombud fra rundt om i landet for å dele synspunkter blant annet på hvorfor rovere slutter og hva en kan gjøre med det. På Roverforum 2016 ble Roversambandet bedt om å jobbe med spørsmålet om hvorfor rovere slutter og hvordan forhindre dette. Sambandet konkluderte med at den enkleste og mest effektive måten å ta tak i spørsmålet på, var å se på den lokale roveringen. Roversambandet fikk, ved ivrig bruk av Facebook og e-post, tak i en del roverombud, og disse ble invitert til et møte på Nord 2017 for å diskutere rovering på lokalt nivå og det å være roverombud. Å VÆRE ROVEROMBUD Et roverombud kan være én rover, flere rovere, eller én rover fra hver speidergruppe i kretsen. Roverombudet har ansvar for roveraktiviteten i kretsen sin. Noen av de vanligste utfordringene i arbeidet, er lange avstander og det å nå ut til alle roverne i kretsen. I tillegg til å diskutere roverombudenes oppgaver, ble spørsmål som hvorfor rovere slutter, hvordan beholde dem og hvordan å samle dem, tatt opp på møtet. Roversambandet vil finne ut av hvordan 34 roverombudene opplever situasjonen blant roverne i kretsen. HVORFOR ROVERE SLUTTER Fra april 2015 til april 2017 økte antall rovere i NSF fra 1 765 til 1 843, altså med ca. 4 %. Det er OM ROVERSAMBANDET OG ROVERFORUM Roversambandet har fire medlemmer og to varaer i roveralder. Disse blir valgt på Roverforum (annethvert år). Roversambandet skal ivareta og å fremme rovernes interesser i Norges speiderforbund. Roverforum er en plattform der valgte delegater fra hver krets kommer for å sosialisere, diskutere speiding og vedta saker som sendes til Speidertinget. To av Roversambandets medlemmer sendes for å representere Roverforum på Speidertinget. Neste Roverforum arrangeres i 2018. positivt, men antall medlemmer i troppsalder er 3,5 ganger så høyt, ca. 6 500. Vi har ca. 700 medlemmer som gikk ut av ungdomsskolen i vår. Hvor mange av dem fortsetter som rovere? Roverombudenes inntrykk er at roverne slutter av tre grunner: At det er lite roveraktivitet å delta på, at mange føler et press om å starte lederlivet tidlig, og at mange flytter på grunn av studier. Det kom mange forslag til hvordan jobbe med dette, blant annet å ha flere små arrangement istedenfor store. Et lite arrangement kan være så enkelt som en sosial kveld der rovere i kretsen møtes og spiser sammen, og kanskje har en quiz eller et faglig tema for kvelden. Det kom også forslag om å inkludere de eldste vandrerne i enkelte roveraktiviteter, og å ha et obligatorisk år der roverne ikke skal føle seg presset til å bli assistent eller leder i en av de andre enhetene i gruppa. UTFORDRINGER I KRETSENE Roverombudene kan også kjenne seg usikre på oppgaven sin. I noen kretser som mangler roverombud, er det et ønske om å få på plass et ombud, men roverne kan oppleve at de ikke får den veiledningen de

kan skje, er jobb. Foreldrene mine har veldig bra jobber og jeg er veldig stolt av dem. Jeg gleder meg allerede til å få jobb, tjene penger og ordne med økonomi. Jeg vil at dere i staten skal lage flere jobber sånn at enhver forelder som bor i Norge skal ha mulighet til å jobbe. Dette er ordene til ett barn som kanskje ikke har så mye betydning, men jeg bryr meg. Jeg vet at hvis du leser dette, så kommer du til å skrive «vi jobber med det», men det må skje fortere. Å rive bygninger som folk jobber i er ikke å jobbe med saken. Jeg kunne gjort nesten alt for at barn kan ha de samme mulighetene som meg. Håper dere kan ta dette til etterretning. Hilsen Tiril Et par uker senere fikk Tiril svar fra statsministeren, som skrev: Kjære Tiril Takk for mail om hvordan du synes det er å være barn i Norge i dag. Det er flott at du tenker på de som ikke har det så godt som deg, og ønsker at foreldre skal ha muligheten til å arbeide. Dette er noe alle politikere i Norge til enhver tid har hatt stor fokus på, og selv om tidene forandrer seg og arbeidsplasser blir borte, vil vi gjøre vårt ytterste for at de som vil og kan jobbe skal få gjøre det. Jeg ønsker deg lykke til videre med skole, speider- og andre fritidsaktiviteter. De beste hilsener fra Erna Solberg Tiril synes det var gøy å få svar fra statsministeren. – Jeg ble så overrasket! Ikke egentlig over hva hun svarte, men over at jeg fikk svar, det hadde jeg ikke trodd. Jeg synes svaret hennes var bra. VILLE VÆRE STRENG – Er du opptatt av politikk? – Ikke egentlig, men jeg liker godt å følge med på ting, på hva som skjer i verden, som klimaforandringene. Dem er jeg opptatt av. Jeg tror det kan bli ganske ille hvis vi ikke gjør noe med dem. Politikere må ta tak i problemene der det er verst, som i Asia. Hvis vi for eksempel får båter som kan samle opp søppel fra havet, tror jeg det kan bli bedre. – Hvordan jobbet du med brevet til statsministeren? – Jeg skulle skrive om hvordan det er å være barn i Norge, og derfor ramset jeg først opp ting som jeg synes er bra, og så noe som jeg synes kan bli bedre. Og så prøvde jeg å være streng, forklarer Tiril. – Jeg har hørt mye om at det kan være vanskelig å få jobb. Jeg har sett på serien «Jenter» på NRK Super, hvor moren til en av hovedpersonene mistet jobben sin og Her er ermet på Tirils speiderskjorte, med seks av de 18 merkene hun har tatt siden hun begynte i troppen til Sætre speidergruppe. hadde lite penger. Noe av det verste, syntes den jenta, var at folk fikk vite om det, så det var både trist og flaut for henne at moren ikke hadde jobb. NÅR EN BYGNING SKAL RIVES – Hvorfor skrev du at «Å rive bygninger som folk jobber i er ikke å jobbe med saken.»? – I sentrum der jeg bor, er det en bygning som skal rives, og i den bygningen er det en kebabsjappe som mange er glade i. Han som driver den er hyggelig, og betyr mye for mange. Kjøper du en is der på vei til stranda, for eksempel, gir han deg ekstra store iskuler. Men nå må han stenge, siden bygningen skal rives, og kanskje det ikke blir så lett å starte på nytt et annet sted. – Hva gjorde at du bestemte deg for å ta FN-merket? – Jeg synes det er veldig gøy å ta merker, jeg liker å gjøre forskjellige ting og å lære noe nytt, og så er det gøy med merker på skjorta og på leirbålskappa. FN-merket valgte jeg fordi det har med verden å gjøre, jeg synes det er spennende, og så har vi jo mye om det på skolen. SPAREPROSJEKT FOR FERIEN – Nå har du sagt din mening til statsministeren. Hva annet tenker du at barn og ungdommer kan gjøre for å få til forandringer i verden? – Når vi er ute, kan vi plukke søppel. Vi kan videreformidle ting vi kan og vet til voksne, for eksempel kan vi få dem til å bli bedre til å kildesortere. Og så kan vi si fra hjemme om at en ikke skal kaste mat, men at det går an å ha med rester som skolemat. Vi kan også foreslå å spise mindre kjøtt. – Har du gjort noe av dette hjemme? – Foreldrene mine er ganske flinke allerede. Akkurat nå har vi et spareprosjekt hjemme som går ut på at vi skal bruke mindre penger på mat, og i stedet spare til noe morsomt vi kan gjøre når vi skal til Australia. Derfor handler vi mat som er på tilbud, ofte mat som holder på å gå ut på dato, og da tror jeg ikke det er særlig populært hvis jeg foreslår at vi skal ha dyre veggisburgere til middag! – Hvilket merke holder du på med å ta nå? – Speiderhistoriemerket! – Hva liker du best med speideren? – Å bli kjent med nye og å være ute i naturen! Det er gøy når det begynner nye i patruljen. Nå har jeg søkt om å delta på jamboreen i USA i 2019, jeg håper at jeg får være med! 37

UTFORSK NEDERLAND SAMMEN Etter en storslagen åpningsseremoni på stranden Scheveningen ved byen Haag får du de første dagene muligheten til å utforske en «path» sammen med andre rovere fra flere land. Deltakerne kan velge blant inntil 80 ulike slike ruter rundt i OG SÅ: ROVERLEIR! Etter en ukes tid langs de ulike rutene samles alle deltakerne til felles leir på det helt nye nederlandske speidersenteret Zeewolde i naturområdet Horsterwold. Mottoet for Roverway 2018, ‘Opposites Attract’, viser til at i et samfunn i stadig endring, er det alltid minst to sider av en sak. Underveis skal deltakerne utfordre seg selv og hverandre til å utforske nye veier og ukjent farvann, både bokstavelig talt og i mer overført betydning! Roverway 2018 fokuserer på tre perspektiver: personlig utvikling, nysgjerrighet og betydningen av å være en europeisk borger, som vi alle er! Roverway har tidligere vært arrangert i blant annet Finland, Nederland, med forskjellige temaer, slik at alle skal få så bra opplevelser som mulig. Det blir innslag av nydelige strender, flotte historiske byer, andre kulturer og internasjonalt vennskap. Island, Italia, Portugal og Frankrike. Astrid (22) sa det slik om Roverway 2016: – Det beste med Roverway er alle vennskapsbåndene som knyttes på tvers av land og kultur! Bli med neste sommer, du også! Fra 23. juli til 2. august neste sommer har du muligheten til å bli med på en fantastisk europeisk roverleir. Du vil bli kjent med mange andre kulturer gjennom et par tusen andre rovere fra Europa. Mye gøy og deling av erfaringer, kunnskap og ideer er viktige stikkord. I Nederland er det mye vann, og Roverway frister med maritime temaer som seiling og camping på gammel havbunn. ER DU OVER 22 ÅR NESTE ÅR? ROVERWAY 2018 › Bli med på Roverway 2018 som IST! › I Nederland 23.7. – 2.8. 2018 (11 dager) › Du får jobbe i en internasjonal stab med oppgaver du synes kan være gøy. Ingen arbeidsdag er over åtte timer, og i fritiden vil det bli arrangert ulike aktiviteter, kurs, og utflukter du kan være med på. For deg født 3.8.95 el. før. › IST-pris: Kr 3 600 + flytransport (22+) › Påmeldingsfrist: november 2017. › Deltakerpris: › Kr 6 500 + flytransport for deltakere (16–22 år – født 4.8.95–23.7.02) › Påmeldingsfrist: 30. november 2017. › Lik siden vår på Facebook for oppdateringer, søk etter Roverwaynorway. › › › › › › › › › 43

BRA LEDERTRENING Våren 2018 blir troppene satt sammen. En tropp består av fire ledere og 36 speidere fordelt på fire patruljer. Hver tropp skal på tre troppsturer for å bli godt kjent og forberede jamboreen før reisen til Amerika. Vi forventer å bli over 20 tropper, og kanskje passerer vi 1 000 totalt fra Norge. Troppene vil stort sett bestå av speidere og ledere fra samme kant av landet. Mange vil nok kjenne noen i sin tropp fra før, men det vil også være flere nye. Alle vil få god trening i patruljesystemet, og lederne vil få god veiledning underveis, slik at troppene fungerer best mulig. SAMFUNNSENGASJEMENT OG INTERNASJONAL SPEIDING: «BE A KEY!» Jamboreen har «Unlock a New World» som motto, og den norske kontingenten har spilt videre på dette og valgt «Be a key!» som motto. Vi har endret litt på norgeskartet og laget en stilig nøkkel som symbol sammen med en jordklode med nøkkelhull. Troppene skal finne hvert sitt tema med utgangspunkt i mottoet. Vi skal alle bli bevisste på DEN NORSKE KONTINGENTEN: › Alle må søke, og frist: 1. november 2017. › Speidere må være født i tidsrommet 22. juli 2001 –21. juli 2005 (ingen unntak). › Alle født 21. juli 2001, eller før, kan søke om å være leder i tropp (født før 2000), eller om å delta som IST (internasjonal stab). › Hvis det ikke er plass til alle, vil de som søkte tidlig i stor grad bli prioritert. › Troppene settes sammen våren 2018. › Troppsturer (3 stk) og forberedelser gjennomføres høsten 2018 og våren 2019. OM 24TH WORLD SCOUT JAMBOREE: › Verdensspeiderleir i West Virginia, USA, fra 22. juli til 2. august 2019. › USA, Canada og Mexico samarbeider om å arrangere leiren. › Opp mot 50 000 deltakere, inkludert internasjonal stab. hva vi kan gjøre for at verden skal bli et bedre sted – og hvordan vi kan være en «nøkkel» for å bidra positivt. STORT BEHOV FOR DYKTIGE LEDERE Søknadsfristen er 1. november, men uvanlig mange har søkt tidlig om å være med. Derfor er vi nå opptatt av å få med mange dyktige ledere, slik at vi kan lage tropper for speiderne som vil være med. For roverne og lederne som vurderer å søke som IST (internasjonal stab), ber vi om at de også vurderer å være med i en bra troppsledelse. Det er fullt mulig å søke om å være leder sammen med noen du kjenner godt fra før. Alle ledere skal være født før 2000-tallet, slik at lederne har fylt 18 år også på de første troppsturene, og er eldre enn speiderne. Uansett er det viktigst med god motivasjon, positiv innstilling og et ønske om å lage bra speiding for troppen. Dersom det blir flere speidere som søker enn det vi klarer å sette sammen troppsledelser til, må vi dessverre avslå søknader fra speidere. Da vil vi i stor grad prioritere dem som har søkt tidlig. › Norge (og Norden) arrangerte World Scout Jamboree i 1975 på Lillehammer. › Temaet for jamboreen I 2019: «Unlock a new world». PRIS OG MER INFO: Jambo Burger: Vi laget en egen burgerbar på torget midt i Nord 2017, den ble godt besøkt! Maten var inspirert av arrangørlandene – burgere fra USA, nachos fra Mexico og pannekaker med lønnesirup fra Canada. Vi fikk møtt mange som vil bli med på jamboree i 2019. › Inkluderer: Jamboreen, tre obligatoriske troppsturer i Norge før reisen, fly t/r utreiseflyplass i Norge, «Troppstur Amerika», mat og profilartikler/merker. › «Troppstur Amerika» er en tur på ca. fem dager før jamboreen i Washington-området. Be a key! Mottoet vårt er inspirert av mottoet for jamboreen: «Unlock a New World». Derfor har vi laget vår egen nøkkel – som hver norske jamboreetropp skal få sin egen versjon av, og med sitt navn på. › Mer info, bakgrunn for pris, opplegget og annet: www. jamboree2019.no. › › › › › › › › › › › › › › › › Pris: Kr 38 000 (syv innbetalinger fordelt på litt over et år). Alle har samme reiseopplegg. 45

Mål: K-3 AKTIVE ROVERE TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: TROND ANDERS NORDBY GODE TIPS Møblert skitur, lystseilas med «russisk ubåt», godterimerket, dovask med vri, eller slakting – her er 11 varierte aktivitetstips fra rovere til rovere. Roverne i Rugge roverlag driver en del sofaspeiding – på turer både vinter og sommer! RUGGE ROVERLAG, HØNEFOSS SPEIDERGRUPPE 1. Gå en tur hvor dere tar annenhver høyre og venstre for hvert stikryss, og se hvor dere havner. Ta med kart og kompass, og prøv å finne en annen vei tilbake. Fungerer både som dagstur og helgetur. 2. Ta med sofa på skitur. Skru på ski under sofaen og dra den med dere. Er dere mange, kan dere ta med hele stua! 3. Skal dere på kanotur? Bygg flåte med plass til hele roverlaget (og kanskje en sofa?). 4. Lag et skikkelig måltid på bål sammen. Det er veldig sosialt, og dere får god mat. Vinn-vinn-situasjon! 5. Vær med på slakting. Dere lærer veldig mye om hva som må skje før maten havner i butikkhylla. ROVERNE I HUSØY SJØ SPEIDERGRUPPE 6. Lag en «russisk ubåt» av en septiktank, og slep den etter speiderbåten til Sverige. 7. Lag konkurranse ut av å vaske leirdoene – med megafon og høytrykkspyler! BJØRN-BJØRN ROVERLAG, 1. BODØ SPEIDERGRUPPE 8. Arranger haik for gruppas eller kretsens vandrere. Artig for dere, stas for speiderne som kommer til å glede seg enda mer til å bli rovere! Underveis kan dere ta et fordypningsmerke for rovere. Flere merker passer å ta på tur! 9. Få noen til å holde skadesminkekurs for roverne en helg. Bruk den første dagen på kurs, den andre på å øve på det dere har lært. De nye ferdighetene kan dere tilby til førstehjelpsoppgaven på kretskonkurransen, eller dere kan bidra på troppens møter. Kombiner kurshelga med spill- og filmkveld. 10. Sett av god tid til rovermøtet, og ta et merke, som godterimerket for rovere. Utrolig morsomt, og herlig gris! ROVERLANDSLAGET, 1. FJØSANGER SPEIDERGRUPPE 11. Arranger rollespilltur for flere roverlag med temaet «redningsoppdrag». Oppdraget går gjennom flere fiktive land, og lagene får annerledes utfordringer knyttet til grensepasseringer, språk, morse, orientering og samarbeid. 47

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM EN GRØNN SPEIDER Leder Silje Ask Lundberg (29) i Naturvernforbundet kan ikke forskjell på høyre og venstre. Men det er liten tvil om hvor hun står politisk i spørsmålet om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Silje har bakgrunn som speider i Harstad – i praksis siden hun ble født, siden faren var speiderleder. – Jeg tror det var gjennom speideren at engasjementet for det jeg driver med nå, kom. Både når det gjelder kjærlighet til naturen og hvorfor det er viktig å ta vare på den. Og så er det jo alltid praktisk å kunne vite hvordan man har sikre turer og kan det å være ute, sier Silje. I hjembyen var hun først speider i Harstad Sentrum, som etter hvert ble slått sammen med 1. Harstad. Da den gruppa ble lagt ned, ble hun med i Medkila BSK. Der var hun fram til hun var 16 år, og patruljene hun var innom i speidertida, het Jerv, Snøugle og Vandrefalk. OLJESAKEN Silje har tidligere vært leder i Natur og Ungdom og er nå leder i Naturvernforbundet. Et av de viktigste spørsmålene for henne er oljesaken, og da særlig å holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for oljevirksomhet. Dette var saken som fikk Silje med i Natur og Ungdom i utgangspunktet, og da var hun 12 år. 48 – Det må finnes noen grenser for norsk oljevirksomhet. Vi har et klimaproblem som er så stort at vi må se på hvordan vi kan slutte å eksportere et produkt som skaper klimaødeleggelser. For det er jo det olja og gassen vår gjør. Hvis ikke verdens rikeste land skal ha råd til å la olja og gassen ligge, hvilke land skal da ha råd til å gjøre det? spør Silje. UNIKE OMRÅDER Hun trekker fram Lofoten, Vesterålen og Senja som unike naturområder i verdenssammenheng, både til lands og til vanns, der det er viktig å ta vare på noen av mest truede artene våre, som sjøfugler. – Vi prøvde å stoppe oljeutvinningen i Barentshavet også, og det å gå enda lenger opp mot Arktis, er galskap. Så Lofoten har blitt symbolet på at det er mulig å stoppe oljebransjen. Der Lofoten er fødestua til torsken, er Barentshavet barnehagen. Så begge er jo nøkkelområder, og vi burde aldri ha sluppet oljeindustrien til i Barentshavet, sier Silje. MESTRING Fra speidertida husker hun kanskje aller best de såkalte Firkløver-turene, et samarbeid mellom flere grupper i kretsen, og noe hun var med på i de siste årene som speider. Dette var haiker som varte i ei hel helg og var svært krevende. – Det ga utrolig mye mestring. Det ble laget vanskelige turer for oss, og å få til det var veldig gøy. Jeg husker at vi ble vekket midt på natta og plutselig måtte pakke sammen leiren. Og så skulle vi ned, forteller Silje. På flere av turene var det også sludd, snø og kaldt, og speiderne gikk mye lengre enn de faktisk trengte. – Vi kom fram. Det tok bare himla lang tid, sier Silje og ler. Av disse turene lærte hun at ikke alt nødvendigvis går som planlagt, og at det er viktig å ikke la seg stresse og å finne løsninger. Det gjelder bare å puste med magen og ta ting som de kommer.

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på, altså de som har fått Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv. NSF hederstegn Per Kristian Eide, tildelt av 1. Hokksund speidergruppe Dan Christiansen, tildelt av 1. Ski speidergruppe Liv Torill Elstad, tildelt av Gudbrandsdal krets Æreskniv Ole Johnny Myrvold, tildelt av 1. Hokksund speidergruppe Lars Brissach Mohus, tildelt av Vikhamar speidergruppe Hilde Hongset Gauslaa, tildelt av Sør-Trøndelag krets Herdis Meldal, tildelt av Hinna speidergruppe Sindre Søvik Erstad, tildelt av Sunnmøre krets Thomas Kvåle, tildelt av Bjørnemyr speidergruppe Gratulerer! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM SPEIDEREN NUMMER 3 - 1967 Landsleiren 1968 blir en moderne speiderleir som skal kombinere ekte speidertradisjoner med dagens leveforhold. I denne forbindelse kan det bl. a. nevnes at matforsyningen i leiren vil bli basert på selvbetjeningsprinsippet. Det er aldri blitt forsøkt i en storleir før, men hvorfor ikke prøve noe nytt når det kan bli både praktisk og rasjonelt. Speiderne skulle nok gjerne tilbudt kongeparet både pinnebrød og pølser under deres besøk i Lødingen. Det fikk de imidlertid beskjed om på forhånd å ikke gjøre. Men ifølge Harstad Tidende ba dronning Sonja speiderne spesielt om å få oppskriften på pinnebrød. Vi får håpe det blir i en variant som ikke er rå inni og svart utenpå, men nydelig gjennomstekt og med nyrørt syltetøy i hullet! Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSFORDELER › Mange nye venner › Unik praktisk kunnskap › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Mange flotte opplevelser på møter og turer › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no › › › › › › › SPEIDEREN NUMMER 3 - 1992 MEDLEMSINFORMASJON 51

HVA SKJER? Fristene for både Roverway 2018 og World Scout Jamboree 2019 nærmer seg. Sjekk ut disse og andre muligheter! ROVERFEMKAMP PATRULJELØFT Rovere fra hele landet møtes til en sosial og uhøytidelig lagkonkurranse i orientering, woodcraft, hemmelig oppgave, teoretisk kunnskap og hinderløype. Her får du faglig inspirasjon og påfyll som er relevant for alle enheter. Nytt i år er at også patruljeførere og -assistenter kan delta. LØFT er et årlig arrangement, og i år handler det om patruljen. For hvem: Rovere Hvor: Nøtterøy, Vestfold Når: 15.–17. september Påmeldingsfrist: 24. august For hvem: Ledere, rovere, patruljeførere og -assistenter Hvor: Midtsandtangen, Sør-Trøndelag Når: 22.–24. september Påmeldingsfrist: 1. september FORDYPNINGSKURS SPEIDERFRILUFTSLIV Elsker du friluftsliv og synes det er viktig at speidere motiveres til å klare seg selv ute i naturen? Vil du lære mer om veiledning og bruk av friluftsliv som ramme? Da er dette kurset midt i blinken for deg. For hvem: Rovere over 18 år og ledere Hvor: Sørmarka, Oslo Når: 13.–15. oktober Påmeldingsfrist: 20. september SJØSPEIDERLEIR 2018 – FLAGGET TIL TOPPS Både sjøspeidere og andre speidere kan bli med på sjøspeiderleir! Det blir mange ulike patruljeaktiviteter og mye seiling og båtbruk gjennom hele uka, egne roveraktiviteter og lederprogram. For hvem: Alle speidere, rovere og ledere Hvor: Lindøy, Stavanger Når: 30. juni–7. juli 2018 Påmeldingsfrist: Mars 2018. JOTA-JOTI Bli med på en internasjonal speiderhelg, med radio- og internettkontakt over alle landegrenser! JOTA/JOTI arrangeres i grupper og kretser over hele landet. Se jotajoti.no. For hvem: Alle Hvor: Lokalt eller i kretsen – ta kontakt med kretsen din! Når: 20. – 22. oktober Påmeldingsfrist: Ingen ROVERWAY 2018 LANDSLEIR FUTURA KFUK-KFUM-speiderne inviterer alle NSF-grupper med på landsleir neste sommer. Bli med til Futura! Les mer på futura. kmspeider.no. For hvem: Speidere født i 2007 og eldre, rovere og ledere Hvor: Lånke i Trøndelag Når: 30. juni–7. juli Påmeldingsfrist: 15. april 2018 WORLD SCOUT JAMBOREE 2019 I 2019 er det verdensspeiderleir i Nord- Amerika. Bli med på verdens største speidereventyr! Les mer på s. 44–45. For hvem: Speidere, rovere og ledere Hvor: West Virginia, USA Når: 22. juli – 2. august 2019 + fem dager med opplevelser i forkant av leiren Søknadsfrist: 1. november 2017 Bli med på europeisk roverleir i Nederland! Du vil bli kjent med mange andre kulturer gjennom et par tusen andre rovere fra Europa. Les mer på s. 42–43. For hvem: Rovere mellom 16 og 22 år. Er du 22+, kan du bli med i den internasjonale staben. Hvor: Nederland Når: 23. juli–2. august 2018 Påmeldingsfrist: 30. november