SPEIDEREN #3 2014, 10–16 år

3 LEDER UTFORSK, OG PRØV NOE NYTT! Hvis du synes det er gøy å prøve noe nytt, smake på noe du ikke har spist før, reise til et nytt sted, eller undersøke hva som skjer hvis du for eksempel legger et rått egg i en skål med eddik noen dager (prøv selv!), så liker du å utforske! I speideren er det masse å utforske! Sammen med patruljen kan du prøve nye ting hver uke, og får du muligheten til å være med på en internasjonal speiderleir, er det uendelig mye nytt å oppleve og utforske der. Neste år skal flere hundre norske speidere reise til Japan på verdensspeiderleir, og de har Jeg heter Kirvil og er redaktør for Speideren. begynt å forberede seg, for eksempel med å lage japansk mat. fuglebrettet for å finne mat. I sommer var det sjøspeiderleir på Randøya utenfor Kristiansand, men flere av dem som deltok var slett ikke sjøspeidere – noen av dem bor så langt unna saltvann som du omtrent kan komme her i landet. De fikk mange nye leiropplevelser! Dette og mye mer kan du lese om i Speideren denne gangen. Dessuten viser vi deg hvordan du kan lage en fin adventskalender, kanskje fyller du den med noe å utforske? Ha en fin adventstid, og lykke til med å utforske noe – det er smart å være nysgjerrig! Du kan også utforske naturen der du bor, eller lage noe, for eksempel meiseboller. Vi kommer lettere tett på ville fugler enn på ville dyr, og særlig om vinteren, når fuglene oppsøker Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Hvis du synes det er gøy å prøve noe nytt, smake på noe du ikke har spist før, reise til et nytt sted, eller undersøke hva som skjer hvis du for eksempel legger et rått egg i en skål med eddik noen dager (prøv selv!), så liker du å utforske! Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. NORGES SPEIDERFORBUND Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Besøksadresse: Trykk: 07 Media St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Opplag 10-16: 7 900 (16 800 totalt) Postadresse: Forsidefoto: Tove Arntzen Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaksjonen avsluttet: 14.10.2014 Telefon: 22 99 22 30 Generalsekretær: Jens Morsø E-post: nsf@speiding.no Speidersjef: Knut Slettebak www.speiding.no Bidragsytere: Silje Høysæter, Espen Willersrud, Ksenia Sazonova, Arild Johannessen, Karine Bogsti, Sten Roar Høgli, Ivan Chetwynd / St. Georgsgildene i Norge, Morten Ree / Norsk Ornitologisk Forening Redaksjonen: Tove Arntzen (tovearn@online.no) Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com)

4 SPEIDEREN 10-16 KORTNYTT TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: PRIVAT FOTO: AP Korte nyheter om små og store speiderhendelser. Har du gjort noe som andre bør kjenne til? Tips oss på kirvil.kaasa@speiding.no LILLESAND-SPEIDERE PÅ LEIR I ENGLAND APS MICAELSEN SKRY- TER AV SPEIDEREN Speideren utjevner ulikheter, mener arbeiderpartipolitiker Torgeir Micaelsen. I et intervju med bladet Sykepleien forteller helsepolitikeren blant annet om sin speiderbakgrunn og beskriver det som en viktig sosial læringsarena. – En gang i uken møttes vi guttene. Jeg husker godt en 13-åring. Han holdt seg mye for seg selv og hadde tydeligvis ikke så stort daglig nettverk, sier Torgeir. – Den ukentlige samlingen i speideren gav ham mulighet til å være sammen med andre jevnaldrende. Selv om vi guttene hadde svært forskjellig bakgrunn, ble denne ulikheten langt på vei utjevnet disse kveldene. fra Cheshire. – I løpet av uka ble de norske og engelske speiderne riktig godt kjent, og den engelske speidergruppen planlegger nå et besøk i Norge om cirka to år for å oppleve norsk speiding, forteller Lillesand-leder Tone Falkenhaug. FOTO: STIAN TORSTAD, STIAN PHOTOGRAPHY 17 vandrere og to ledere fra Lillesand speidergruppe i Sørlandet krets deltok på den engelske speiderleiren Chamboree 2014. Leiren ble arrangert i Cheshire, nær Liverpool og Manchester, og rundt 5 500 speidere fra over ti ulike nasjoner deltok. Lillesand-speiderne delte leirområde og -utstyr med en lokal speidergruppe PALESTINSKE SPEIDERE TIL TOPPS I TRØNDELAG I sommer hadde Vanvikan speidergruppe i Sør-Trøndelag krets besøk fra Palestina. Speiderne fra First Ramallah Group fikk blant annet med seg en klatretur opp Munkstigen. Med sine 950 meter er den Nord- Europas lengste klatresti, og på toppen er man 519 meter over havet. – Vi har planer om å utvikle det forholdet videre også, og var invitert nedover til Israel/Ramallah i oktober. Men det er foreløpig lagt på is, pga. krigen der nede nå, forteller Vanvikans gruppeleder, Frode Sollie.

16 elever fra 5. til 7. klasse fikk prøve seg som speidere for én dag i Porsgrunn. Det sto Frikirken for på en av de siste skoleferiedagene i august, skriver Porsgrunns Dagblad. Grunnen til initiativet var at SFO ikke omfatter denne aldersgruppen. Blant annet bakte skolebarna pizza på skogsmåten. – Alle har brukt formiddagen til å heve pizzadeigen i en frysepose på magen, forteller speiderleder Solfrid Semb og understreker at hun har brukt metoden tidligere. – Det er veldig uvant og klissete. Vi kommer ikke til å råde noen til å heve pizzadeigen på denne måten, er reaksjonen fra kusinene Victoria og Hedda, begge tolv år. FOTO: CF SALICATH FOTO: TONY HURREN SI ;D: – MELD DEG INN I SPEIDEREN! – Åtte år som speider har gitt meg opplevelser jeg alltid vil huske, skriver Erik Steinsbu Wasberg (16). Han er en av kommentatorene i Aftenpostens spalte Si ;D, og speider i 1. Røa. – Som speider lærer man noe nytt hele tiden. Og nei! Det er som regel ikke å knyte knuter eller hjelpe en gammel dame ved et lyskryss. Man lærer om samarbeid, kreativitet, friluftsliv og ledelse. Det har gitt meg mye glede og nytte i hverdagslivet og gjort meg til en bedre leder og medmenneske, skriver han, før han avslutter med denne oppfordringen: – Jeg håper du tar sjansen og melder deg inn. Eventyrene er der ute! Store styrker ble satt inn i letingen etter tyske speiderjenter på tur ved Norsjø i Telemark i august. Vitner meldte at kanoen med jentene hadde kantret, skriver avisa Varden. Det stemte imidlertid ikke, for de tyske speiderne hadde padlet til land da de ble overrasket av uvær. – Vi var ikke redde, men ble overrasket av et uvær, forteller Christina Rappel, en av dem. SPEIDERDAG FOR ELEV- ER I PORSGRUNN FOTO: PETTER STENSTADVOLD Buss og tog fraktet 23 speidere, rovere og ledere fra Leikanger på Vestlandet til leir på Kandersteg speidersenter i Sveits i sommer. Der viste vestlendingene gladelig fram skisport på tandemski og norske mattradisjoner: Sveitsere og andre på Kandersteg fikk smake gamalost fra Vik på salte kjeks med rømme og tyttebærsyltetøy, og sognemorr og og Birkebeinerskinke fra Sogndal på flatbrød. - Særlig gamalosten var populær, neste gang må vi ha med dobbelt så mye, forteller gruppeleder Petter Stenstadvold. TYSKE SPEIDERE OVER- RASKET AV UVÆR - SØKTE LY FOTO: HALVOR ULVENES, VARDEN SYSTROND 1 MED GAMALOST TIL SVEITS FOTO: FILIP WENNERØD 5 MAKE NEW SCOUT FRIENDS FROM ENGLAND! 11. Bognor Rocks speidergruppe fra den lille kystbyen Bognor Regis, ca. ni mil sørvest for London, ønsker seg norske speidervenner. Troppsleder Tony Hurren kan tenke seg å delta på landsleiren i Bodø i 2017, og i mellomtiden vil han og speiderne hans gjerne ha kontakt med en norsk gruppe. Er det flere norske grupper som melder seg, er Tony gjerne behjelpelig med å formidle kontakt til andre speidergrupper i nærheten av Bognor Regis. Skriv til tony.hurren@ philips.com, og legg gjerne ved et bilde av gruppa!

8 SPEIDEREN 10-16 SOMMERLEIR TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM FULL RULLE FOR LAND- KRABBER PÅ SJØLEIR Sjøspeiding er ikke bare for speidere i slike grupper. Under årets nasjonale sjøspeiderleir var rundt halvparten av deltakerne fra grupper som vanligvis ikke driver med sjøspeiding. Blant dem som deltok på leiren på Randøya utenfor Kristiansand i starten av juli, var Gjøvik fra Vestoppland krets. - Det er gøy å være med sjøspeidere, ikke landkrabber, ler Emilie (14). Hun har nettopp fått være den første til å prøve en tur på zipline, spent høyt over bukta der gruppa holder til. Speiderne fra Oppland mener de har vært ordentlige heldige med leirplassen sin. Toalettene og raiene er nære, og gruppa har også sitt eget badested. - Jeg gleder meg til å ta den store båten ut til øya hvor vi skal være på haik, Se film fra leiren på Youtube. forteller Tirill (11) når vi snakker med Gjøvik-speiderne mandag i leiruka. - Vi har padlet kano så ofte, og nå skal vi endelig få en stor båt også, legger Charlotte (12) til, før Gjøvik-jentene går inn i en såkalt zorbingball, og ruller ut over vannet. Sigurd Ringvoll fra 7. Kristiansand var sjef for sjøspeiderleiren. - Jeg har verdens beste deltakere og verdens beste stab. Det er bare helt fantastisk! slår han fast. Mandag i leiruka fylte Sigurd 50 år, nøyaktig det samme som viseleirsjefen - på samme dag. I gave fra datteren fikk leirsjefen Den nasjonale sjøspeiderleiren ble i år holdt på Randøya utenfor Kristiansand. Leiren besto av 890 deltakere fra 40 grupper, og en stab på 50 personer. I tillegg til norske speidere, var det deltakere fra Sverige, Sveits og USA. Leiren arrangeres hvert 3. år. 1 ei kongekrone med teksten «Gammel». - Jeg går rundt og nyter folkets hyllest og får mange presanger. Det er helt knall å fylle 50 år på speiderleir, sier han. 1. Populært i varmen: Iskald slush i mange farger kjølte ned deltakerne på sjøspeiderleiren. 2. Saltvann og vind i håret: Emilie suser over småbølgene med zipline. 3. Flotte speiderbåter: Når sjøspeidere skal på leir. reiser de sjøveien. 4. Ikke vanlige badeballer: Zorbingballene ga speiderne nye opplevelser. Slik er det å være hamster! 5. Helt konge: Leirsjef Sigurd med den fine kronen som forteller alle at han nå er gammel! 6. Sol, svaberg, sjø og gode speidervenner: Hvem trenger vel mer på en fin sommerdag? 2

15 INTERNASJONALT TEKST OG FOTO: STEN ROAR HØGLI, DEN NORSKE JAMBOREEKONTINGENTEN GLEDER SEG TIL LEIR I JAPAN Aldri før har så mange norske speidere meldt seg på en verdensspeiderleir! Neste sommer er det hele 861 norske speidere og ledere som reiser til Japan og et speidereventyr for livet. I høst har de 18 norske troppene, som hver består av 36 speidere og fire ledere, hatt sine første troppssamlinger for å bli kjent. Vi var med på samlingen til Tropp 10 på «Bjønnehytta» i Lierskogen da de skulle lage onigiri, en japansk rett. Da troppsassistent Anette la fram ingrediensene var de fleste veldig spente på hva dette skulle bli, og hvordan det ville smake. SPENTE SPEIDERE Mens speiderne lager maten sitter praten løst. Flere forteller at de var veldig spente før samlingen, men at de gleder seg enda mer til å reise nå som de har møtt de andre i troppen. – Å reise på en så stor speiderleir er jo stort, og i tillegg skal vi få bo flere dager i Hiroshima. Det blir råbra, og da må jeg nok få shoppet litt, konstaterer Fallah Ali. – Jeg er redd jeg kommer til å kjøpe mye som er kult, men som jeg ikke kommer til å ha bruk for, sier Trond Anders Nordby. – Ja, supplerer Mads Nordbø, – Sånt som tegneseriefigurer og slikt, for det er det mye av i Japan. PATRULJENE TAR FORM For at lederne skal finne ut hvem som skal være patruljeførere, og få en god fordeling av speiderne i patruljer blir det mye lek og moro og kreative oppgaver å løse. Troppsleder Ingrid Nørstebø Laache gleder seg til å bruke søndagen på å dele inn i patruljer: –På denne samlingen skal vi bli kjent med hverandre. Neste gang vi møtes skal patruljene jobbe med særpreg til troppen og patruljene, forklarer Ingrid. Speiderne i Tropp 10 prøver noe nytt: å lage onigiri. Senere på kvelden, etter at vi hadde reist, tikker det inn en SMS. «Onigirien smakte godt, men var veldig mettende, så nå ruller vi rundt her alle sammen». World Scout Jamboree (WSJ) er verdens største speiderleir. Gutter og jenter mellom 14 og 18 år fra nesten alle verdens land deltar. De norske deltakerne kommer fra Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne. Verdensspeiderleiren arrangeres hvert fjerde år. I 2015 arrangeres leiren i Kirara-hama i Yamaguchi City, Japan, fra 28. juli til 8. august. I 2019 skal WSJ være i USA. SE WWW.JAMBOREE.NO Bendik Engen, Trond Anders Nordby og Mads Nordbø varmer laksebiter i teriyakisaus.

17 Noen hentet flammen med seg hjem fra Bryggekapellet i Tønsberg. Foto: Jarlsberg St. Georgs Gilde Mannskapet tar i mot fredslysflammen med glede. De skal frakte den fra Molde til Tromsø. får lyst til å jobbe for fred. Da kan vi også finne ut av hva vi kan gjøre for å stanse krigene. Hvordan fraktes flammen til Norge og andre land? Hvert år hentes den ut fra kirken i Betlehem og spres rundt i verden med fly, tog, båt og bil. Men noen steder brenner flammen året rundt, som i domkirken i Roskilde i Danmark. Flammen hentes fra Danmark til Sverige, og derfra til Norge. Hva skjer når Fredslyset kommer til Norge? På et møte i Oslo 24. november i år kan speidergrupper og andre hente flammen og ta den med seg i en lykt eller lampe, så den kan brenne andre steder. Dagen etter holder speidere en fredslysgudstjeneste i Hamardomen. Så fraktes lyset, eller flammen, rundt i landet, blant annet med Hurtigruta. Se WWW.FREDSLYSET.NO for å finne ut hvor og når din gruppe kan hente flammen. Har din patrulje et fredsbudskap til verdens ledere? Legg det ut på facebooksiden Fredslyset i Norge. Underveis kan hvem som helst kan hente, oppbevare og bruke lyset. Du kan finne ut når og hvor lyset kan hentes på www.fredslyset.no og på facebooksiden Fredslyset i Norge. Hva om flammen slukner? Flammen kan lett slukne, man må passe på den, akkurat som man må passe på for å bevare freden! I fjor skulle noen speidere frakte lyset fra Hamar til Kongsvinger, til en speidergudstjeneste der. Plutselig måtte sjåføren bremse, en av speiderne mistet en flaske ned på lampen slik at flammen sluknet! Hva skulle de gjøre nå? Noen mente de bare skulle tenne lyset igjen og ikke si det til noen. Men de ble til slutt enige om at det ville være juks, de måtte si det som det var. Den uheldige speideren fikk lampen med seg hjem, og neste dag kjørte mammaen hans syv mil for å hente flammen fra en annen speidergruppe! Året før ble Fredslyset i Hoeggen kirke i Trondheim slukket ved et uhell – og noen i menigheten kjørte 35 km til Stjørdal for å hente flammen. Dette viser at denne flammen er et sterkt symbol!

18 SPEIDEREN 10-16 Mål: F-8 BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA UTFORSK FUGLENE OM VINTEREN Når det er vinter kommer vi ofte nærmere fuglene enn vi gjør ellers i året. Fugler som lever av larver og insekter må finne seg annen mat når det er kaldt. Da trekker de ofte inn mot hus og hager, hvor det kan være lettere å finne noe å spise. Du kan hjelpe dem gjennom vinteren ved å mate dem, og du kan også lage egne meiseboller, som er bedre enn dem du finner i butikken! FOTO: GJERMUND GRAVER Mange fugler flyr til varmere land når høsten kommer, men det er mange som blir igjen her i Norge også. De har det ikke så lett når kulda kommer, og snøen dekker bakken. Livet for en fugl i Norge om vinteren handler om to ting: å lete etter og spise mat mens det er lyst, og å spare på kreftene ved å slappe av og sove når det er mørkt. HJELP FUGLENE OM VINTEREN Når det er kaldt trenger fuglene nemlig mer mat enn når det er varmt. De korte dagene midt på vinteren gjør at fuglene har liten tid til å finne maten de må ha før det blir mørkt igjen. Da er det godt å få hjelp av deg og meg. Hvis du har et fuglebrett, kan du for eksempel legge ut gammelt brød, havregryn, en tørr osteskorpe, gammel frukt, nøtter og til og med rester av småkaker eller formkake, hvis de ikke inneholder for mye sukker og krydder. Muggen mat ville du nok ikke spist selv, og den skal du heller ikke gi til fuglene. Da kan de bli syke og dø. Du kan også plukke hele klaser av rognebær om høsten og legge i fryseren. Legg dem på fuglebrettet når vinteren kommer, så kan det hende sidensvansen eller dompapen kommer innom. Er det kokte poteter til overs fra middagen, del dem opp i biter, og legg dem på fuglebrettet. Kanskje får du snart besøk av en stor, fin fugl med lyseblå vingefjær ... Usaltet fett er veldig bra mat for småfugler i vinterkulda. Hvis du får tak i spekk fra gris eller nyretalg fra sau, kan du tre biter av det på en ståltråd, og henge opp i et tre, eller under fuglebrettet. Fett kan vare Nøtteskrike lenge, og passer godt å gi fuglene hvis du ikke kan legge ut mat hver dag, for eksempel på hytta. SOLSIKKEFRØ ER BRA, MEN ... Solsikkefrø er vanlig å mate fuglene med, og de beste solsikkefrøene er de store som er svart- og hvitstripete. De små, sorte passer ikke så godt som fuglemat. Hvis du skal kjøpe solsikkefrø, kan du se etter dette: • Tomme skall og rusk som ikke er frø inne i solsikkeposen = dårlig fuglemat • Møll, biller og andre småkryp i posen = dårlig fuglemat Solsikkefrø, frøblandinger og meiseboller får du kjøpt i mange butikker. Men dessverre kan denne fuglematen være gammel. I frøene og i meisebollene er det mye fett, og det kan bli harskt hvis det ligger lenge på lager. Dårlig mat kan forklare hvorfor fuglene ikke besøker foringsplassen din. Meiseboller vi kjøper i butikken er tilsatt en del sand for at de ikke skal bli myke når de oppbevares innendørs. Fuglene tar ikke skade av sanden, men den gir dem heller

22 Den helsprø NRK-serien «BRØDRENE DAL OG PROFESSOR DRØVELS HEMMELIGHET» gikk på TV for første gang i 1979. Spør foreldrene dine om de har sett den! SPEIDEREN 10-16  SPEIDEREVENTYR TEKST OG FOTO: KARINE BOGSTI, BRUMUNDDAL SPEIDERGRUPPE «BRUMUND DAL» -SPEIDERE PÅ SPORET AV PROFESSOR DRØVEL Etter at brødrene Dal fant Professor Drøvel på NRK TV i 1979, forsvant han, og har ikke vært sett siden. Men i vår hørte speiderne i Brumunddal et rykte om at han hadde vært sett i Engerdal. Med padleåra i handa og propell i lua reiste speiderne ut på ekspedisjon for å lete. - Har du sett Professor Drøvel, spør Tobias Mellum og Martin Hennie i butikken på Drevsjø. 21 speidere satte nesa nordover fra Brumunddal en lørdag i juni. Allerede på butikken på Drevsjø skjønte vi at vi var på rett veg. Der bekreftet de at professoren kunne være sett i Jyltingsmarka, og dermed var det bare å sette kanoen på Glensjøen og begynne jakta. PROPELL PÅ LUA Brumund Dal hadde som kjent propell på lua. Vi kunne ikke være dårligere enn at vi spikket egne. Etterhvert snurret det på flere hoder i den kraftige vinden. Andre dagen fikk vi besøk av ei prinsesse! Jyltingsprinsessa krevde at kanoene og førerne måtte være døpt for at vi skulle få komme inn i hennes rike. Ikke alle likte den rosa suppa hun serverte og døpte med, men kanoene fikk navn i ekte Professor Drøvelånd. Nå het de for eksempel Julegris, Polkagris, Heldiggris, Kon Tiki-gris og selvsagt Elvegris. Speiderne i familien Brumund fant på mange fine Dal-navn, som for eksempel Slem Dal, Rome Dal, Lef Dal og Tor Heyer Dal. BREV FRA DRØVEL Plutselig skuet vi et hvitt telt inne på land. Der fant vi noen hønsefjær og et brev fra Professor Drøvel. Professoren hadde funnet noe, men vi fikk ikke svar på hva, siden han ikke hadde klart å fullføre brevet. Han var nemlig tappet for krefter etter å ha møtt Moskito Horrible Mortem; den store dødsmyggen som også Brødrene Dal møtte på sin ferd. Speiderne møtte heldigvis ikke så stor mygg, og kaldt vær og nordavind gjorde sitt til at de kløende stikkene ikke ble for mange. Vi hadde planlagt en selvfanget fiskemiddag på turen. To varmrøkte abborer mettet ikke all verden, men potet, grønnsaker, krydder og smør stekt i folie på bålet fyller magene, det også. Særlig når desserten er bananasplit med sjokolade ... DRØVEL-GÅTEN ULØST Etter fem dager hadde vi sett lite til Professor Drøvel. Men så dukket et nytt spor opp! Vi fant et reir med blodige hønsefjær, sjokoladeegg og et nytt brev. Da Drøvel kom ut av egget sitt for mange år siden kunne han bare klukke, ikke snakke. Brevet tydet på at professoren hadde funnet kjærligheten med høna Turid i Jyltingsmarka. Det var Turid som hadde skrevet brevet, men hun hadde heller ikke rukket å fullføre det, og skrev noe om Hønsus Haukus ... Speiderne har flere teorier om hva

25 Det .......................... patruljesærpreget Dette er adjektivhistorien om patrulje .......................... som skulle finne et .......................... og .......................... patruljesærpreg til NM. Det er en .......................... og .......................... aften, og den .......................... patruljen skal ha møte. Sist helg var det en .......................... kretskonkurranse, og patruljen gikk videre til det .......................... NM i speiding. – Vi må ha et .......................... patruljesærpreg som viser hvor .......................... og .......................... vi er, erklærer peffen, og alle de .......................... patruljebarna stemmer i. – Vi kan være .......................... dyr, eller vi kan kle oss i bare .......................... eller .......................... bukser, foreslår de i kor, mens den .......................... peffen prøver å holde orden. – Ro dere ned, .......................... patruljebarn, forsøker den .......................... peffen, mens den .......................... assen kommer inn i det .......................... patruljerommet. – Hvor har du vært, du er sen, roper alle i kor. – Jeg var bare ute og snakket med den .......................... troppslederen, og spurte om de .......................... hattene jeg tenkte å lage som .......................... patruljesærpreg, svarer den .......................... assen. – Stopp litt, vi har ikke bestemt oss for det ennå, svarer peffen med .......................... stemme, og alle setter seg ned og tenker til de blir .......................... . – Vi som er så .......................... og .......................... må være .......................... , sier den ene. – Nei, vi .......................... speidere må jo ikke være for .......................... , svarer den andre. – Kommer ikke på tale, vi er .......................... og alle kjenner oss som .......................... , skyter den tredje inn. Den .......................... kvelden gikk, og den .......................... patruljen ble ikke enige om noe.

26 SPEIDEREN 10-16 Mål: K-4, K-5, L-5 AKTIVITETSTIPS TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: MARLENE KAASA LAG EN ADVENTSKALENDER Noe av det koseligste mens vi venter på jul er å åpne adventskalenderen – eller julekalenderen, som mange kaller den. Men visste du at det er minst like gøy å lage en kalender selv og gi den bort til noen du er glad i? Det kan være en venn, noen i familien eller en annen som du vil glede. DU TRENGER: • 24 tegneark, gjerne i forskjellige farger • (24 små papirlapper) • 24 klesklyper • En vanlig blyant til å skrive på arkene (tusj går lett gjennom papiret) • Fargeblyanter • Klistremerker, fine bilder fra blader eller liknende • Limstift og glitter (valgfritt) • En lang snor eller et bånd • Saks SLIK GJØR DU: Ta et tegneark. Skriv noe hyggelig midt på arket. Det kan være: • En vits eller en gåte. Det er fint å starte dagen med å le! • Noe fint om den du gir kalenderen VISSTE DU AT ... Den første norske adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av Ragnhild Elisabeth Boye for Norsk Speiderpikeforbund, som solgte disse kalenderne. til, for eksempel: «Du er veldig god til å spille fotball», «Du tegner så fine tegninger», eller «Du er så snill». • Dikt en historie, med ett lite avsnitt for hver dag. Historien avsluttes på julaften. Kanskje er det et mysterium, kanskje skriver du en morsom eller skummel historie? En julefortelling? • Noe du synes er koselig å gjøre sammen med den som skal få kalenderen. Her er noen forslag: • Lese et eventyr eller en bok sammen • Se på bilder sammen, eller lage et album med årets beste bilder • Ha juleverksted: lage julekort, pakkelapper til julegavene, julepynt eller liknende. • Bake pepperkaker, lage pepperkakehus eller lage annet julegodt • Drikke varm kakao til frokosten eller kveldsmaten • Se på en julefilm sammen • Pakke inn julegaver eller skrive julekort • Skrive ønskeliste og sende til julenissen • Lage meiseboller til fuglene (se oppskrift på side 20) • Besøke et julemarked • Spille et spill sammen • Overraske en nabo med noe dere har bakt eller laget

30 SPEIDEREN 10-16 PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA KJÆRE PEFF ELLER ASS! Velkommen til vår spalte for patruljeførere og -assistenter! I tidligere numre av Speideren har vi fortalt hvordan du kan bruke ulike deler av speidermetoden for å gjøre patruljeaktivitetene enda bedre. Denne gangen viser vi hvordan du kan bruke samfunnsengasjement til dette. Enkelt forklart betyr samfunnsengasjement å delta i og å være nyttig i verden rundt deg. Det er lett å knytte speideraktiviteten til det som skjer i samfunnet, her er noen eksempler: • Sørg for sporløs ferdsel på patruljeturer. • Gå gjennom hittegodset etter gruppeleiren, samle gjenglemt tøy, og lever det til Fretex eller andre. • Har dere kakelotteri for å skaffe penger til nytt turutstyr, gi en del av inntektene til Speideraksjonen. Det handler altså ikke alltid om store ting! Det er minst like viktig å finne måter dere kan være til nytte for andre på i det dere allerede gjør. Du og patruljen din kan også delta i noe av alt det som skjer rundt dere. Det er du og vennene dine og alle vi andre som skaper det samfunnet vi lever i! Hvis alle sitter hjemme foran PC-skjermen eller TV-en, vil det ikke skje noe bra der vi bor. Hvis vi mennesker ikke treffes, diskuterer og har det gøy sammen, vil vi til slutt bry oss mye mindre om hverandre. Se deg rundt, og sjekk ut mulighetene. Er det mye søppel i naturen der du bor, er det mange som kjører fort langs skoleveien, eller er det noen gamle mennesker som kan trenge hjelp med å handle? Sett i gang noe selv, eller PEFFENS HJØRNE – forkortet pH – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Forkortelsen pH er hentet fra kjemi, og brukes vanligvis i forbindelse med målingen av surhetsgraden i vann og lignende. I Peffens hjørne skal vi måle ikke surhets-, men sunnhetsgraden i patruljen. Her får du råd og tips som gjør livet i patruljen enda bedre! Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@ speiding.no delta på noe som allerede finnes, som TV-aksjonen eller Strandryddedagen! Å gjøre noe sammen med og for andre gir mye glede og følelsen av å tilhøre et fellesskap. Kanskje lærer dere også noe nytt? Speidingens arbeidsmetoder, kjent som speidermetoden, er det som gjør oss unike. Speidermetoden forklarer hvordan du som peff skal lede speiderarbeidet. Speidermetoden består av åtte deler som henger sammen som biter i et puslespill. AKTIVITETSTIPS Snart er det Friluftslivets år 2015, forkortet FÅ15. Mange organisasjoner kommer til å delta med aktiviteter og arrangementer over hele landet – også speideren. Patruljen din kan delta i FÅ15 på flere måter: • Utforsk skogen loddrett: Som en del av speiderens bidrag til FÅ15 starter vi snart en klatrekampanje – og da mener vi treklatring, selvfølgelig! Følg med på informasjon i bladet, på nettsiden speiding.no, og på facebooksiden vår. I mellomtiden kan du begynne å se etter gode klatretrær der du bor. • Bli ekspert på enkelt friluftsliv: Det kommer et eget prosjektmerke for FÅ15 som vil hjelpe deg å bli enda bedre på det som speidere er best på: Å dra på tur sammen med andre speidervenner, uten voksne, og uten for mye råflott utstyr. Som speiderens grunnlegger Baden-Powell sa, kan enhver «idiot» ligge i leir i godt vær, men bare en ekte speider kan klare det i dårlig vær. • Inviter noen som ikke er speidere med på tur. Tipper de kommer til å lære noe de synes er kult – tenne bål, for eksempel! • Vær med på å arrangere en speideraktivitetsdag i nærmiljøet i regi av speidergruppa eller kretsen, slik at andre kan få oppleve hvor gøy det er i speideren!

32 SPEIDEREN 10-16 SPEIDERHELTEN TEKST: ØYSTEIN GONSHOLT, SPEIDERMUSEET, OG KIRVIL KAASA KNUT HAUGLAND OM SPALTEN: Mange av norgeshistoriens største helter de siste hundre årene var også aktive speidere – i denne spalten blir du litt bedre kjent med dem – speiderheltene. Du har nok hørt om Kon Tiki-ferden, og kanskje Tungtvannsaksjonen også? Knut Haugland deltok på begge, og mye av det han fikk bruk for der hadde han lært i speideren. Knut Magne Haugland ble født på Rjukan i 1917. Både han og de tre brødrene ble speidere. Da Knut var 15 år gammel var det landsleir ved Mandal. Han ville så gjerne være med, men det var langt til Mandal, og faren hadde ikke råd til å betale for reisen begge veier. «Det er ikke noe problem», sa Knut og vennene, « vi kan gå den ene veien.» Dermed ble det leir på Knut, sammen med ca. 5 300 andre speidergutter. Turen hjem gikk til fots. Deler av den lange veien var de heldige og fikk haik, men vel hjemme igjen viste det seg at skoene til Knut var utslitte, og han måtte ha nye. Faren sparte altså ikke noe særlig på å la ham gå hjem! KRIG OG MOTSTANDSKAMP Knut utdannet seg til radiotelegrafist i militæret. Da Tyskland okkuperte Norge under 2. verdenskrig i 1940 ble han med i den ulovlige og farlige motstandskampen, og fikk mange viktige oppdrag i de neste fem årene. Mer enn én gang ble han tatt til fange, men han klarte å komme seg unna. Knut Haugland var med på aksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork, i februar 1943. Adolf Hitler ville lage en atombombe, og til det trengte han tungtvann fra Vemork. I ly av vintermørket snek de norske sabotørene seg ned fra fjellet, og inn på fabrikken. Der sprengte de anlegget med dynamitt. Alle kom seg unna og til fjells igjen, og ingen ble skadet. Dette er en av de mest kjente sabotasjeaksjonene fra 2. verdenskrig. RADIOTELEGRAFIST: En som har ansvaret for å sende og ta i mot signaler og koder over lange avstander ved hjelp av et apparat som kalles telegraf. Helt nødvendig for kommunikasjon under f. eks. 2. verdenskrig. Å SABOTERE kan betyr å ødelegge, for eksempel bygninger og maskiner for å hindre at noe blir laget. Ett eksempel er når man i en krig vil hindre fienden i å lage våpen. En sabotør er en som driver med sabotasje. SE DET SELV Kon-Tiki-museet i Oslo er vel verd et besøk! Kom gjerne en tur innom Speidermuseet i Storgaten 3 også! Bor du i nærheten, kan dere ta en patruljetur hit. BILDET ER FRA BOKA «OPERATØREN» AV SVEIN SÆTER. DET ER GJENGITT ETTER TILLATELSE FRA FAMILIEN HAUGLAND KILDER: SPEIDERMUSEET OG «KON-TIKI - ONE OF THE GREATEST SEA VOYAGES IN HISTORY» AV RAGNAR KVAM. NÆRE PÅ! Knut ble kjent med en annen speider, Thor Heyerdahl, under krigen. Da krigen var slutt ville Thor drive over Stillehavet på en flåte for å bevise hvordan øyene i Stillehavet kunne ha blitt befolket. Han samlet mannskapet sitt, og alle unntatt én hadde vært speidere. Knut fikk jobb som telegrafist på Kon-Tiki. Ekspedisjonen gikk bra, men ikke helt uten dramatikk: En dag har Kon-Tiki drevet inn i dårlig vær. Thor og Herman Watzinger er ute på dekk, og Torstein Raaby står til rors. De tre andre er inne i kahytten. Plutselig roper Herman høyt, og faller i vannet. Herman er en god svømmer, og svømmer for livet for å ta igjen flåten, men han har ingen sjanse mot den sterke vinden og de høye bølgene. De andre kommer til. Knut griper et livbelte festet til et tau, og hopper etter. Han når bort til Herman, som begynner å bli veldig sliten, og får på ham livbeltet. Sakte, men sikkert drar de fire andre Knut og Herman opp på flåten igjen. Knut fikk mange medaljer for innsatsen sin under 2. verdenskrig og på Kon Tiki. Han var sjef for Kon Tiki-museet i mange år. Knut Magne Haugland døde i 2009, 92 år gammel.

33 PREMIEQUIZ TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: IVER GJENDEM Finn riktige svar på spørsmålene nedenfor ved å lese bladet, og vær med i trekningen av en kul stjernebildegenser fra Speidersport. Svarfrist er 15. desember. Hva syntes jamboreedeltakerne om onigirien de lagde? Den smakte godt De likte den ikke. Mange svarte riktig på premiequizen i forrige utgave. HANNA DAVIDSEN fra 1. Nøtterøy speidergruppe er den heldige vinneren av Speiderboka fra Speider-sport. GRATULERER! Onigiri er ikke mat, men japansk papirkunst. Hvilken leir var speiderne fra Gjøvik med på i sommer? Korpsleiren i Danmark Sjøspeiderleiren på Randøya Kanoleiren i Engerdal Hvordan kom Knut Haugland seg hjem de 30 milene fra landsleiren i Mandal? Han tok toget. Følg flere gamle damer over veien! Meld deg inn i speideren! Hva er en chorizo? Et spansk leirbålsrop En pølse med sterk smak En fotobok du kan gi til farmor til jul Hva inneholder meiseboller du kjøper i butikken? Han fikk sitte på et lasteplan. Frø, fett og salt Han gikk nesten hele veien. Frø, fett og sagflis Hvem har vært på tur med kanoen «Elvegris»? Carl-Frederic og Silje Speiderne fra Brumunddal Knut Haugland Hva er det røaspeider og Si ;D-kommentator Erik Steinsbu Wasberg oppfordrer andre til? Lær deg mange knuter! Frø, fett og sand Hva er landsleirpatruljen? Speidere som vil være med i en kjempepatrulje på landsleiren i Bodø i 2017. Speidere som skal fortelle leirkomiteen om hvordan de synes landsleiren i Bodø skal være. Speidere som vil teste landsleiren i Bodø allerede i 2016. Navn: ........................................................................................................................................................................................................... Adresse: ...................................................................................................................................................................................................... Postnr./sted: .............................................................................................................................................................................................. Telefonnummer: ....................................................................................................................................................................................... E-post: ......................................................................................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg ha genseren i størrelse: ............................................................................................................................... . . . . . KLIPP UT SIDEN OG SEND TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren»

35 35 INFORMASJON TIL FORELDRE MEDLEMSINFORMASJON NY I SPEIDEREN? Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. www.speider-sport.no SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding.no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www.facebook.com/ speiderforbund Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no