SPEIDEREN #3 2014, 6–10 år

3 LEDER UTFORSK NOE NYTT! Jeg heter Kirvil og er redaktør for Speideren. Du som er beverspeider eller småspeider er sikkert glad i å utforske, og det er en lur ting å like! Det er jo så gøy å utforske, og så kan du finne ut mye spennende om alt mulig rart! Særlig når du er ute. Du kan utforske lyder, dyr og fugler du ser, og ting du kan ta på, eller hvordan noe lukter og smaker. «Du kan utforske lyder, dyr og fugler du ser, og ting du kan ta på, eller hvordan noe lukter og smaker». I dette nummeret av Speideren finner du en bildefortelling om noen som utforsker byen sin med kano, og en historie om noen speidere som har lett etter en mystisk professor som forsvant for mange år siden ... Dessuten forteller vi om en speider som gikk veldig langt for å komme seg hjem fra leir – han var ikke redd for å prøve noe nytt! Tenk om det blir den nye favorittmiddagen din! Sånn er det av og til med nye ting vi prøver. Utforsk noe nytt hver dag, da kan du oppdage at du liker mye mer enn du trodde, enten det er urtepannekaker, eller en ny lek! Kanskje ønsker du deg en spesiell adventskalender i år? I Speideren kan du se hvordan du kan lage en kalender som du kan gi bort. Er du glad i pannekaker? Da har vi en oppskrift som du kan prøve. Du kan jo lage dem sammen med en eldre bror eller søster, eller en voksen. God lesning! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 6-10: 5 650 (16 800 totalt) Forsidefoto: Tove Arntzen Redaksjonen avsluttet: 14.10.2014 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: Knut Slettebak Bidragsytere: Silje Høysæter, Karoline B. Tetzlaff Hauge, Espen Willersrud, Arild Johannessen, Ksenia Sazonova, Ivan Chetwynd/St. Georgs Gildene Norge, Karine Bogsti, Morten Ree/Norsk Ornitologisk Forening Redaksjonen: Tove Arntzen (tovearn@online.no) Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com)

SPEIDEREN 6-10 FOT O: H AL VO R UL VE NE S 4 LILLESAND- SPEIDERE PÅ LEIR I ENG- LAND K AS S TY FOTO: AP Korte nyheter om små og store speiderhendelser. Har du gjort noe som andre bør kjenne til? Tips oss på kirvil.kaasa@speiding.no VÆR – SØK TE L U Y AV ET Store styrker ble satt inn i letingen etter tyske speiderjenter på tur ved Norsjø i Telemark i august. Vitner meldte at kanoen med jentene hadde kantret, skriver avisa Varden. Det stemte imidlertid ikke, for de tyske speiderne hadde padlet til land da de ble overrasket av uvær. – Vi var ikke redde, men ble overrasket av et uvær, forteller Christina Rappel, en av dem. R PEIDE E OVERR TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA S KE KORTNYTT FOTO: STIAN TORSTAD, STIAN PHOTOGRAPHY Speideren utjevner ulikheter, mener arbeiderpartipolitiker Torgeir Micaelsen. I et intervju med bladet Sykepleien forteller helsepolitikeren blant annet om sin speiderbakgrunn og beskriver det som en viktig sosial læringsarena. – En gang i uken møttes vi guttene. Jeg husker godt en 13-åring. Han holdt seg mye for seg selv og hadde tydeligvis ikke så stort daglig nettverk, sier Torgeir. – Den ukentlige samlingen i speideren gav ham mulighet til å være sammen med andre jevnaldrende. Selv om vi guttene hadde svært forskjellig bakgrunn, ble denne ulikheten langt på vei utjevnet disse kveldene, fortsetter han. 17 vandrere og to ledere fra Lillesand speidergruppe i Sørlandet krets deltok på den engelske speiderleiren Chamboree 2014. Leiren ble arrangert i Cheshire, nær Liverpool og Manchester, og rundt 5 500 speidere fra over ti ulike nasjoner deltok. Lillesandspeiderne delte leirområde og -utstyr med en lokal speidergruppe fra Cheshire. – I løpet av uka ble de norske og engelske speiderne riktig godt kjent, og den engelske speidergruppen planlegger nå et besøk i Norge om cirka to år for å oppleve norsk speiding, forteller Lillesand-leder Tone Falkenhaug. FOTO: PRIVAT APS MICAELSEN SKRYTER AV SPEIDEREN PALESTINSKE SPEIDERE TIL TOPPS I TRØNDELAG I sommer hadde Vanvikan speidergruppe i Sør-Trøndelag krets besøk fra Palestina. Speiderne fra First Ramallah Group fikk blant annet med seg en klatretur opp Munkstigen. Med sine 950 meter er den Nord-Europas lengste klatresti, og på toppen er man 519 meter over havet. – Vi har planer om å utvikle det forholdet videre også, og var invitert nedover til Israel/ Ramallah i oktober. Men det er foreløpig lagt på is, pga. krigen der nede nå, forteller Vanvikans gruppeleder, Frode Sollie. N DE AR , V

12 SPEIDEREN 6-10 Mål: F-8 BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA UTFORSK FUGLENE OM VINTEREN Fugler som spiser larver og insekter ellers i året må finne annen mat når det er kaldt. Du kan hjelpe dem gjennom vinteren ved å legge ut mat som fuglene liker. Da kommer de gjerne og besøker deg på fuglebrettet! FOTO: GJERMUND GRAVER Mange fugler flyr til varmere land om høsten, men det er også mange som blir igjen her i Norge. De har det ikke lett når kulda kommer og snø og is dekker bakken. Fuglene trenger mer mat om vinteren enn om sommeren for å holde seg varme. Livet for en fugl i Norge om vinteren handler om to ting: å lete etter mat og spise mens det er lyst, og å slappe av og sove når det er mørkt. Du kan legge ut gammelt brød, havregryn, en tørr osteskorpe, gammel frukt og nøtter på fuglebrettet. Muggen mat ville du nok ikke spist selv, og den skal du heller ikke gi til fuglene. Da kan de bli syke og dø. FORSKJELLIGE FUGLER LIKER FORSKJELLIG MAT Du kan også plukke klaser av rognebær om høsten og legge i fryseren. Legg dem på fuglebrettet når vinteren kommer, så kommer kanskje sidensvansen eller dompapen innom. Du kan til og med bruke rester av kokte poteter fra middagen – bare husk å dele dem opp i passe store biter. Kanskje får du besøk av en stor, fin fugl med lyseblå vingefjær ... Noen henger opp havrenek til jul. Det ser fint ut, men det er ikke så mange fugler som setter seg der for å spise. Gulspurven liker havre, men den vil aller helst finne maten på bakken. SOLSIKKEFRØ OG MEISEBOLLER ER BRA, MEN ... Meiseboller er det mange fugler som spiser. Solsikkefrø og meiseboller får du kjøpt mange steder. I frøene og i meisebollene er det mye fett, og det er bra for fuglene. Men hvis fuglematen er gammel, og har ligget på lager siden våren, kan den være ødelagt og smake vondt. Da vil ikke fuglene ha den. Bor du i blokk, er det ofte ikke lov å henge opp fuglebrett eller meiseboller, men kanskje har dere en hytte som dere bruker om vinteren hvor du kan mate fuglene. Det gjør ikke så mye at du ikke kan legge ut mat der gjennom hele vinteren. Fuglene leter etter mat mange steder, og blir ikke avhengige av én foringsplass. Du kan også mate andre fugler enn dem som kommer på fuglebrettet! Mange steder finnes det ender som setter pris på å få brødbiter av deg, og dem kommer du ganske tett på hvis du står stille når du mater dem. Nøtteskrike

16 SPEIDEREN 6-10 BØRRE & ULRIKKE TEKST: KAROLINE TETZLAFF B. HAUGE • ILLUSTRASJON: VÅR HORVEN EVENTYRENE ER DER UTE! DEL 2 Dette er en fortsettelse av historien i forrige Speideren som kom i mai, nummer 2 2014. Hvis du vil lese første del om igjen, og ikke har bladet, kan du finne det på nettsidene våre, www.speiding.no/speideren. Bestemor Ulv begynte å fortelle: «Da jeg var litt eldre enn deg, Ulrikke, hadde jeg en spilledåse. Det var den flotteste leken jeg hadde, den...» «Jeg hadde en boks med klinkekuler!» avbrøt bestefar Ulv» «Det var de tøffeste klinkekulene jeg noen gang hadde sett.» Slik fortalte Bestefar og Bestemor Ulv historien, og fylte inn for hverandre underveis etter hvert som de kom på noe spennende: En dag i sommerferien for mange år siden bestemte unge Ulvar seg for å gå en tur i skogen. Han kjedet seg, for alle vennene hans var på ferie. Han tok fiskestanga, pakket en sekk, tok med kart og kompass, og la ut på tur. Han hadde gått i skogen før, men aldri helt alene, og aldri så langt. Han utforsket stier og små bekker, store steiner og mosegrodde trær som hadde falt over ende, og gikk opp på en stor haug for å få bedre oversikt. Da oppdaget han at det glitret mellom trærne et stykke unna: Et vann han kunne fiske i! På den andre siden av skogen bodde lille Ulva, hun hadde også pakket en sekk, og skulle på tur i skogen. Hun ville dra på oppdagelsesferd, for hun kjedet seg også veldig. «Hva kan det være, det er jo nesten aldri folk så langt inne i skogen.» Ulva kom frem til et vann i skogen. «Her var det koselig, jeg tror jeg vil spise matpakken min her» tenkte hun, og fant en gammel bålplass ved vannet. Der satte hun seg i gresset. Halvveis i brødskiva hørte hun en lyd i skogen bak seg. Det knakk i greiner, og raslet i bladene. Hun reiste seg forsiktig og listet seg bak en busk. «Hva kan det være, det er jo nesten aldri folk så langt inne i skogen» tenkte Ulva, og huket seg ned bak busken. Hun tittet frem for å se om det kunne være et dyr: «kanskje jeg er heldig og ser en elg». Men der kom Ulvar tuslende, med sekken på ryggen og fiskestanga i hånden. Han tittet opp, og så hodet til Ulva bak busken. «Hei, på deg» sa han høyt og vinket. «Jeg visste ikke det var andre så langt inn i skogen i dag» svarte Ulva. De ble sittende å prate mens Ulvar fisket. Det ble en fin sommerdag! Etter det møttes de ofte ved det lille vannet. En dag kom det et voldsomt regnvær, og begge krøp i ly under en gran. «Vi skulle hatt en liten hytte eller gapahuk her» sa Ulvar mens han tittet ut fra grana og så på regnet. Og slik ble det, hele sommeren bygget de for å lage seg en liten hytte de kunne søke ly i når regnet kom. De utforsket skogen rundt, og lekte der hver dag. Det ble den fineste sommerferien de kunne tenkt seg!

19 LINE JANSRUD (28), lege og programleder i Newton på NRK. FOTO: NRK 1. En som utforsker er en som prøver å finne svaret på noe som er ukjent. For å være en ordentlig utforsker, er du lidenskapelig tilknyttet utforskingen din. Det kan være personlig eller vitenskapelig, eller rett og slett snakk om en ekspedisjon. 2. Jeg har utforsket mye spennende! Det første jeg kommer på, er utforskingen jeg gjør i forbindelse med en organ-spalte i «Newton». Selv om jeg er utdannet lege, og kan kroppen rimelig godt, er ekte organer noe helt annet enn «organer i boka». Mye mer uforutsigbare! De må utforskes godt, før vi kan gå på skjermen med det, og få barn til å synes det er interessant. EKSPERTEN OG SPEIDEREN Mannskapet tar i mot fredslysflammen med glede. De skal frakte den fra Molde til Tromsø. 1. Hva betyr ordet utforsker for deg? 2. Hva er det mest spennende du har utforsket? TEKST: ALEXANDER VESTRUM Det er St. Georgs Gildene i Norge som organiserer transporten av Fredslyset her i landet. Se WWW.FREDSLYSET.NO for å finne ut hvor og når du eller din speidergruppe kan hente flammen. (12), i Rype, 1. Nordstrand, Oslospeiderne. 1. En utforsker er en som forsker på ting og ser på ting som han eller hun synes er interessante. 2. Det mest spennende jeg har utforsket var ikke på speidertur, men på en tur med kano og kajakk for å se på bever sammen med storesøsteren, storebroren og tvillingbroren min. Vi måtte være veldig stille. Fordi vi var der på feil tid av døgnet, så vi ikke noen bever, men det var veldig spennende likevel. FOTO: ALEX AND ER VE ST M RU og en av speiderne mistet en flaske ned på lampen slik at flammen sluknet! Hva skulle de gjøre nå? Noen mente at de bare skulle tenne lyset igjen og ikke si det til noen. Men til slutt ble de enige om at det ville være juks. De måtte si det som det var. Den uheldige speideren fikk lampen med seg hjem, og neste dag kjørte moren hans syv mil for å hente flammen fra en annen speidergruppe! ELISABETH LANGTANGEN GULLIKSEN

24 SPEIDEREN 6-10 PREMIEQUIZ TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: IVER GJENDEM Finn riktige svar på spørsmålene nedenfor ved å lese bladet, og vær med i trekningen av en «Alltid beredt barnesekk 30 liter» fra Speider-sport. Svarfrist er 15 desember. Hva fikk Carl-Frederic se i tunnelen på kanoturen i Oslo? En handlevogn En grevling En rotte Hvilke matrester kan du legge ut på fuglebrettet? Tørre osteskorper Muggent brød Kokt torsk Hvorfor vil Ulvar og Ulva bygge seg en hytte? For å gjemme seg for Børre og Ulrikke For å ha et sted å være når det regner Fordi de vil overnatte der Bruk øynene godt: Hvor er Willy? På landsleiren i Stavanger Mange svarte riktig på premiequizen i forrige utgave. ÅSMUND BAKKE BERNTSEN fra Nittedal speidergruppe får en speiderbever, og HELENE BRUDEVOLL VIKEN fra Hyggen speidergruppe får et sett med speider-Lego. Premiene er levert av Speider-sport. GRATULERER! Hva slags skip reiser Fredslyset med? Hurtigruta Speiderbåten Havbraatt Color Line Når og hvor er den neste speiderlandsleiren? I Stavanger i 2017 I Bodø i 2015 I Bodø i 2017 Hvordan reddet Knut Haugland livet til kameraten Herman? Han ropte om hjelp. På sommerleir i Danmark Han hoppet i vannet og svømte bort til Herman. På kanotur i Engerdal Han rodde ut til Herman med et tau. Navn: ........................................................................................................................................................................................................... Adresse: ...................................................................................................................................................................................................... Postnr./sted: .............................................................................................................................................................................................. Telefonnummer: ....................................................................................................................................................................................... E-post: ......................................................................................................................................................................................................... . . . . KLIPP UT SIDEN (ELLER TA EN KOPI) OG SEND TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren»

26 SPEIDEREN 6-10 SPEIDERMAT TEKST OG FOTO: ESPEN WILLERSRUD Mål: F-4, K-6 TIPS: Du kan steke pannekaker ute over stormkjøkken, men å steke dem over bålet gir best varme. Da skal det alltid være en voksen med som kan hjelpe deg. Legg en rist på steiner over glørne, og sett pannen på risten. UTFORSK NYE SMAKER: URTEPANNEKAKER MED OST OG STERK PØLSE Nam-nam, pannekaker er så GODT! Det går fint an å steke pannekaker ute på tur, hvis ikke det er veldig kaldt. Men du kan også lage dem etter at du har vært ute. Det vanskeligste med pannekaker er å snu dem, så få gjerne en voksen til å hjelpe deg. Her er en oppskrift på middagspannekaker med urter, sterk pølse og ost, men du kan fylle dem med mye annet godt også. DU TRENGER (TIL CA. FIRE SPEIDERE): • 6 dl melk • 3 dl hvetemel • 1/2 ts salt • 4 egg • 2 ss smeltet smør • Hakkede friske urter etter smak, for eksempel basilikum og timian • Smør til steking FYLL TIL PANNEKAKENE: • Skiver av spekepølse eller sterk pølse, for eksempel chorizo (uttales «sjoritso») • Skiver av chevre, som er en myk, hvit geitost (uttales «sjevr») eller fetaost i små biter • Litt ruccola eller annen salat • Noen små tomater, halve eller i skiver UTSTYR: • En god stekepanne, gjerne i jern. • En stekespade med langt, mykt blad, helst i tre eller plast. • Varmekilde – bål eller brenner, hvis du lager dem ute. SLIK GJØR DU: Gjør klar røren til pannekakene: Hell melk i en bolle, visp inn mel og salt. Ha i eggene, visp til røren er glatt. Ha i urtene, og bland dem inn i røren. Skal du steke pannekakene ute, hell røren over på en tom melkekartong. Pass på at korken er tett. Ha litt smør i stekepannen mellom hver gang du heller i røre. Prøv deg fram for å finne riktig avstand mellom flammen og stekepannen. Du kan flytte pannen litt rundt over flammen for at pannekakene skal bli jevnt stekt. Snu pannekaken når all røren i pannen har stivnet. Legg de ferdige pannekakene oppå hverandre på et fat under et lokk, slik at de ikke blir kalde. Før du serverer pannekakene, legg litt pølse, ost, salat og tomat i en stripe midt på hver pannekake, og rull sammen, eller la alle fylle sin egen pannekake. GOD TURAPPETITT!

27 INFORMASJON TIL FORELDRE MEDLEMSINFORMASJON NY I SPEIDEREN? Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. www.speider-sport.no SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding. no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www. facebook.com/speiderforbund Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og med riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no

SPEIDERHELTEN TEKST: SPEIDERMUSEET OG KIRVIL KAASA OM SPALTEN: Mange av norgeshistoriens største helter de siste hundre årene var også aktive speidere – i denne spalten blir du litt bedre kjent med dem – speiderheltene. BILDET ER FRA BOKA «OPERATØREN» AV SVEIN SÆTER. DET ER GJENGITT ETTER TILLATELSE FRA FAMILIEN HAUGLAND KILDER: SPEIDERMUSEET OG «KON-TIKI - ONE OF THE GREATEST SEA VOYAGES IN HISTORY» AV RAGNAR KVAM. SPEIDER- HELTEN KNUT HAUGLAND Du har sikkert hørt om Kon Tiki-ferden. En av dem som var med het Knut Haugland. Han reddet en av kameratene sine på Kon Tiki, og gjorde mye annet modig også! Knut Haugland ble født for nesten hundre år siden, i 1917. Han bodde på Rjukan, og han og de tre brødrene hans var speidere. Da Knut var 15 år gammel, var det speiderlandsleir ved Mandal. Knut ville så gjerne være med, men det var langt til Mandal, mer enn 300 kilometer. Faren hans hadde ikke råd til å betale for reisen begge veier. «Det gjør ikke noe», sa Knut og vennene, « vi kan gå den ene veien.» Dermed fikk Knut dra på speiderleir. tatt til fange, men han klarte å rømme hver gang. Knut var veldig lur og snartenkt, og lurte de tyske soldatene gang på gang. De måtte gå hjem fra landsleiren, og selv om de av og til fikk sitte på med en bil eller en båt, var skoene til Knut helt utslitte da han kom hjem igjen. Faren hans måtte kjøpe nye, og dermed sparte han ikke noe særlig på å la Knut gå hjem. En dag var det dårlig vær, og plutselig falt en av mannskapet, Herman Watzinger, i vannet. Herman svømte for livet for å ta igjen flåten, men vinden var sterk og bølgene høye. Da grep Knut et livbelte som var festet til et tau, og hoppet etter. Han svømte bort til Herman, som begynte å bli utslitt, og fikk på ham livbeltet. Sakte, men sikkert klarte de andre å dra Knut og Herman opp på flåten igjen. SÅ BLE DET KRIG I NORGE Da Norge ble okkupert av Tyskland under 2. verdenskrig i 1940 ble Knut med i den farlige motstandskampen, og fikk mange viktige oppdrag. Noen ganger ble han NÆRE PÅ! under krigen ble Knut kjent med en annen speider – Thor Heyerdahl. Thor inviterte Knut til å være med på Kon Tiki-ekspedisjonen over Stillehavet, og det ville Knut gjerne. Flåteferden gikk bra, men bare så vidt. Knut Magne Haugland døde i 2009, 92 år gammel.