SPEIDEREN #3 2015, 16+

LEDER HEDER OG ÆRE – OG ANSVAR 23. april – på selveste St. Georgsdagen – sendte Norsk Friluftsliv ut en pressemelding med en særlig gledelig kunngjøring: Speiderne i Norge tildeles Friluftslivets hederspris for 2015, i Friluftslivets år. Gratulerer! Prisen, som er norsk friluftslivs høyeste utmerkelse, går nemlig til alle barn, unge og voksne i Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere. Derfor følger det en pin, eller nål, med dette nummeret av Speideren. Bær den med stolthet, gjerne både på speiderskjorta og på andre plagg, for du bidrar til det juryen begrunner tildelingen med: «Speiderbevegelsen lærer barn og unge natur- og friluftslivsglede, å møte de utfordringer som naturen byr på, og, ikke minst, gleden av å utøve det enkle og nære friluftslivet. Første forutsetning for å verdsette natur er å bli fortrolig med uteliv. Speiderbevegelsen gir barn og unge ferdigheter som setter dem i stand til å oppsøke naturens gleder med trygghet og kunnskap.» Videre understreker juryen at speideren er «et særlig godt forbilde, ikke bare på grunn av sine idealer, men også for det frivillige friluftslivsarbeidet i Norge.» Anerkjennelsen sier noe om hvilken posisjon speideren har, og hvilket viktig samfunnsoppdrag vi har når det gjelder å ivareta og bringe videre den norske «Fest pin’en på speiderskjorta, og vær stolt av den!» friluftslivstradisjonen kombinert med speiderens viktige prinsipp om sporløs ferdsel. For å si det enkelt: Jo flere som lærer og med selvfølge praktiserer at «en takk og ingenting» er det som skal ligge igjen etter oss når vi går hjem igjen, desto bedre kan vi ta vare på den verdifulle og skjøre skatten som naturen er. Tidligere prismottakere er både organisasjoner og personer. Lars Monsen er blant disse, en friluftslivsentusiast som når folk i alle aldre, først og fremst gjennom TV-skjermen. Vår ambisjon er å gjøre en forskjell for enda flere, både fordi vi får flere medlemmer og fordi vi er en aktuell og anerkjent samfunnsaktør. Dette siste er Friluftslivets hederspris 2015 med på å bekrefte. God speiderhøst! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no ANSVARLIG REDAKTØR: Kirvil Kaasa DESIGN: Løwehjerte design AS TRYKK: 07 Media OPPLAG 16+: 5 480 FORSIDEFOTO: Anders Myhr Nielsen REDAKSJONEN AVSLUTTET: 28.8.2015 GENERALSEKRETÆR: Jens Morsø SPEIDERSJEF: May-Britt Roald BIDRAGSYTERE: Espen Willersrud, Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Ksenia Sazonova og Speidermuseet Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. REDAKSJONEN: Tove Arntzen (tovearn@online.no) Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com) Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com) Christina Eide (christinalarsen96@gmail.com) Kristin Juel Bergflødt (kristin.j.bergflodt@gmail.com) Anne Cathrine Hyde (annhyd10@gmail.com) 3

KORTNYTT TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA SPEIDERBAKGRUNNEN VIKTIG FOR PRESIDENT STJØRDAL-LEDER HEDRET SOM ILDSJEL FOTO: ARNE-BJØRN FOSSEN Etter 41 år som leder i Stjørdal speidergruppe i Sør-Trøndelag krets, fikk Säde Rotås «Tulipanprisen 2015». Prisen fra Lions ble delt ut under sommeravslutningen ved speiderhytta i Remarka, skriver Stjørdalens Blad. – Hun har et brennende engasjement i mange sammenhenger. I speiderbevegelsen har hun bidratt aktivt både i kretsen, i forbundet og også internasjonalt. Hun er aktiv i Redd Barna og stiller alltid opp. Rett og slett et ubetinget ja-menneske, sa Kari Søberg, som overrakte prisen. nn FOTO: 2. KRISTIANSAND FSK SPEIDERGRUPPE FOTO: RADOSŁAW CZARNECKI Andrzej Duda (43), Polens nye president, er stolt av å ha vært speider. Han beskriver det faktisk det som sin første arbeidserfaring: – I 1984 ble jeg med i speideren i Krakow, og etter noen få år ble jeg gruppeleder, skriver presidenten om seg selv. Andrzej Duda vant presidentvalget i mai i år, og i august ble han innsatt som president. nn SPEIDERRIDDERE TURNERTE «ANNE» I KRISTIANSAND FYLTE 100 ÅR Ei hel helg til ende feiret 2. Kristiansand FSK speidergruppe – også kjent som «anne» – sitt eget 100-årsjubileum tidligere i år. – Terningkast 10, lød vurderingen av arrangementet fra Fritjof Støm, leder i Frikirkens speiderkorps. I løpet av helgen ble det blant annet veterantreff, utstilling av gammelt utstyr og protokoller hentet fra Statsarkivet, jubileumsfest og aktivitetsdag for nærmiljøet. Gruppas gave til seg selv var ei hinderløype, forteller Finn E. Isaksen i Baktroppen, som er restene av speidernes foreldregruppe som avlaster lederne. nn ENDELIG KUNNE EIDSVOLL-SPEIDERNE ÅPNE HYTTA I vinter ble hytta til 5. Eidsvoll i Romerike krets utsatt for ødeleggelser flere ganger, men tidlig på sommeren kunne den endelig åpnes. – Denne dagen har vi gledet oss til, sa Ingunn Bjerke i foreldregruppa til Eidsvoll Ullensaker Blad. I forkant 4 FOTO:TRYGVE HEGVIK THENDRUP Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til Speideren, så kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no av åpningen var det lagt ned over 100 dugnadstimer. Gruppa kan takke både næringslivet og privatpersoner for pengebidrag i forbindelse med oppussingen, og et skolekorps sto for en gave på hele 10 000 kroner. nn «Det var en gang en vakker prinsesse. Hun bodde i en hytte langt inne i skogen. Hun var venn med alle dyrene som bodde der. Hver dag gikk hun tur, og sang sammen med fuglene. Men en dag kom det noen skogtroll og kidnappet henne.» I april kom heldigvis småspeidere fra hele Oslo for å hjelpe prinsessen. Det var klart for Ridderturneringen 2015! De klatret i trær, brente bål, skjøt med pil og bue, og mye, mye mer. Etter en kjekk helg ble jentepatruljen «Ridderne» fra 17. Oslo Kampianerne vinnerne av årets Ridderturnering. nn PENGER TIL GAPAHUK I ASKIM Askim speidergruppe i Østre Østfold krets har fått 15 000 kroner fra Askim & Spydeberg Sparebank, slik at de fortsatt kan holde gapahukene i drift, skriver Smaalenenes Avis. – Det er ofte her de minste småspeiderne får sine første overnattingsopplevelser ute i naturen. Når speiderne blir eldre og har fått mer erfaring, er de på overnattingstur uten ledere. Det er god rekruttering til speideren i Askim, og de har et treningsprogram som skal utvikle barn og ungdom til å bli ansvarsbevisste og gode borgere, uttaler Lillian Larsen i Askim & Spydeberg Sparebank. nn

FOTO: HANS OLAV TORGERSEN, AFTENPOSTEN FOTO: DANIEL GAUSLAA FRILUFTSLIVETS HEDERSPRIS TIL SPEIDERNE Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere er sammen tildelt Friluftslivets hederspris for 2015, friluftslivets høyeste utmerkelse i Norge. – Speiderbevegelsen er et særlig godt forbilde for det frivillige friluftslivsarbeidet i Norge, heter det blant annet i juryens begrunnelse. Speidersjef May-Britt Roald gleder seg stort over pristildelingen: – Jeg er stolt av at vi speidere har fått en slik anerkjennelse for det vi bidrar med i friluftslivssammenheng. Ikke minst er dette en pris til tusenvis av unge speidere som hver uke er ute på nye friluftslivseventyr, og til alle de frivillige lederne våre! nn LILLESAND-SPEIDERNE GJORDE SKJÆRGÅRDEN REN FOTO: TONE FALKENHAUG Hvert år i mer enn ti år har Lillesand speidergruppe i Sørlandet krets gjort en samfunnsinnsats gjennom å plukke søppel i skjærgården, skriver Lillesands-Posten. – I tillegg er det en fin anledning for speiderne til å øve på båtbruk, fiske og lære om livet i havet, sier leder Tone Falkenhaug. 50 speidere var med på opplegget i år, og gruppa slo leir på Auesøya. De ryddet strender både i Lillesand og Grimstad. –Speiderne ble både overrasket og opprørt over hvor mye plast som fylles opp i skjærgården. Dette er et enormt problem, ikke bare lokalt, men også globalt i alle verdenshav, sier speiderlederen. nn SPEIDERLEDER REDDET SEKSÅRING I FREDRIKSTAD Gunnar Stromness-Andresen får en stor takk fra seksårige Frida fra Fredrikstad. Da jenta satte en pastill i halsen på sykkeltur med mora si, brukte speiderlederen kunnskapene sine og reddet henne, skriver Aftenposten. – Ikke en dag uten speidergjerninger! Ut av bilen, til en redd og hoiende mor og et barn som gråter. Hun har satt noe i halsen og heimlich-grepet ble resolutt vellykket! Viktig å kunne litt førstehjelp! skrev Gunnar på Facebook. Først klarte ikke Fridas mor, Lillian S. Valseth, å finne mannen som hjalp dem, men etter hvert ble han sporet opp. Frida fikk møte redningsmannen, og mora hennes har meldt seg inn i speideren. nn NATURVERNPRIS TIL LØTEN-SPEIDERNE Speiderne har stor kunnskap om naturen og vet mye om hvordan de skal oppføre seg for å ha fine naturopplevelser, mener Naturvernforbundet i Hedmark. Derfor har 1. Løten speidergruppe fått Natur- og miljøvernprisen for i år, skriver Østlendingen. – De har også kunnskap også om de mer kompliserte sidene av samspillet mellom natur og mennesker, som forurensing og klima. Løten-speiderne har dessuten ved flere anledninger utfordret politikerne i Løten på klima og miljøvern, sier styremedlem Thomas Cottis i Naturvernforbundet, som overrakte prisen til speiderleder Erland Bæk. nn VENTELISTE HOS SJØSPEIDERNE I LANGESUND 1. Langesund sjø i Grenland krets er blant gruppene som har venteliste for å komme inn. For øyeblikket venter 35 – og gruppa har bare 32 medlemmer, skriver Telemarksavisa. – Slik har det faktisk vært helt siden jeg begynte som liten, forteller leder Vegard Lunde. Begrensingen ligger i antall båter og ledere. Hvert år har gruppa kapasitet til å ta inn seks-sju nye speidere. Den yngste på ventelista er faktisk født i 2013! nn 5

TEMA TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: HÅVARD DJUPVIK SPEIDING NÅR FLERE TEKST OG FOTO: KIRVIL KAASA SPEIDING NÅR FLERE «Speiding når flere» er et av de tre hovedpunktene i Norges speiderforbunds visjon for 2024. Vi vil rett og slett være den mest attraktive organisasjonen for barn og unge som vil ut i naturen og ut i verden. Det mener mange av oss at vi allerede er, for speideren gir deg et unikt tilbud, fra du mister melketennene dine, og til du står helt på egne bein som ung voksen. For folk utenfor speideren er vi en «godt bevart hemmelighet» – det er ennå mange som ikke kjenner godt nok til speideren, som ikke vet hva speideren står for og alt det verdifulle den kan gi barn og unge med på veien. Vi må derfor stadig sørge for å fange oppmerksomheten til både barn, unge og voksne, til privatpersoner, til politikere og andre beslutningstakere, til gode samarbeidspartnere og til media. I Friluftslivets år 2015 har mange flere fått oppleve speiding på nært hold, vi har sammen jobbet jevnt og trutt – og i skikkelig gode skippertak innimellom – for å vise fram hva vi gjør i speideren. Godt over halvveis i et år med mye positiv oppmerksomhet og anerkjennelse fra omgivelsene skal vi være stolte av det vi har fått til, men også smarte, og bruke den gode farten vi har nå til å nå enda flere. I hverdagen kan hver og en av oss være gode ambassadører for organisasjonen vår, og dele fortellingene om noen av speidereventyrene våre med andre – det vil garantert gi mye god respons! I denne utgaven av Speideren handler det derfor både om ting vi kan gjøre for å få til enda bedre speiding, og om hvordan vi kan gjøre speidingen synlig for andre. nn 6 SPEIDING NÅR FLERE TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: ALEXANDER VESTRUM UTFORDRING: BLI MENTOR I KOMMUNIKASJON! Dreven på formidling i tekst og/ eller bilder? Synes du det er gøy å lære andre kunsten? Er du i roveralder? Vi søker deg som vil bli mentor i neste runde av Kommunikasjonsnettverket. To ganger har Norges speiderforbund gjennomført Kommunikasjonsnettverket, et toårig «treningsprogram» for unge talenter innenfor foto og journalistikk, film og sosiale medier. Rovere mellom ca. 16 og 22 år har deltatt på kurset, som består av to årlige helgesamlinger (fire i alt) og oppgaver som skal utføres mellom samlingene. Deltakerne har fått teoretisk og praktisk opplæring i kunsten å formidle i ulike kanaler og med

MEDIEYNDLINGENE Når 854 norske speidere og ledere reiser til den andre siden av kloden for å delta på verdensspeiderleir går det ikke upåaktet hen. Rundt 80 ulike aviser har i sommer og høst hatt oppslag om lokale jamboreedeltakere, og NRKs distriktskontorer i flere fylker var med speiderne for å pakke sekken før reisen til Japan. De riksdekkende programmene Reiseradioen i NRK P1 og Nyhetsettermiddag i P2 hadde lengre innslag. Speiderne som ble intervjuet svarte godt på spørsmålene fra nysgjerrige journalister om den lange reisen, om hva en må ha med seg i sekken, hva en gjør på en verdensspeiderleir og hvordan det er å være speider, og en masse andre spørsmål. nn Mange redaksjoner har skrevet om speiderne som dro til Japan i sommer. Her er noen få av alle avisartiklene. INTERESSERT? SPØRSMÅL? Se utlysningen på speiding.no under Ledige verv og stillinger. Søknadsfrist: 15. oktober. ulike virkemidler. Flere av deltakerne fra de to omgangene med Kommunikasjonsnettverket er i dag engasjert i ulike prosjekter i speidersammenheng, der de får brukt både kreativiteten og erfaringen fra opplæringen på nye og morsomme kommunikasjonsoppgaver, for eksempel kampanjearbeid og filmprosjekter. Opplæringen er gjennomført av en liten gruppe mentorer, en fin gjeng i alderen +/- 25 år som har erfaring fra og entusiasme for det å skrive, ta bilder eller filme, og som synes det er gøy å lære bort til andre. NY RUNDE MED LITT NY VRI I tredje runde av Kommunikasjonsnettverket tar vi også sikte på å trene deltakerne i å være talspersoner i ulike sammenhenger. Alle får prøve seg både som journalister og som intervjuobjekter, både foran og bak kamera. Som mentor får du være med å utforme, planlegge og gjennomføre de ulike samlingene som har hvert sitt tema. Hver mentor får ansvar for oppfølging av 2-3 talenter mellom samlingene, det vil si veilede dem i arbeidet deres med oppgaven de skal løse til neste samling, og svare på spørsmål de har. – MORO OG GIVENDE Å VÆRE MENTOR Flere av Speiderens tidligere journalister har allerede vært mentorer, blant annet Stian Seland, som var mentor både første og andre gang Kommunikasjonsnettverket ble gjennomført: – Jeg forventer at det blir minst like moro og givende som sist! svarte han spent før andre runde startet opp høsten 2012. nn 7

FOR ROVERE TEKST: KIRVIL KAASA • FOTO: ALEXANDER VESTRUM OG BJARNE LOHMANN ROVER? WHAT TO DO? Som rover er det et hav av muligheter som venter på deg – fra ansvar og oppgaver i egen gruppe, til heftige kurs og spennende roveraktiviteter i andre deler av verden! Men vet du om dem? DER DU BOR: I KRETSEN: Mange rovere får oppgaver i gruppa, for eksempel som tropps- eller flokkassistent. Det er utfordrende, morsomt og lærerikt, og et stort pluss når du skal søke jobber eller verv. Du kan få mange gode lederkurs som gir deg kunnskap og ferdigheter du får bruk for også utenfor speideren. Men gjør i tillegg noe du synes er bare gøy, og som kommer til å gi deg nye venner fra fjern og nær – bli en aktiv rover! I gruppene, på tvers av grupper eller på kretsbasis er et roverlag et godt tilbud. Jo flere dere er, jo morsommere er det, og desto mer kan dere finne på. Alt fra en telttur i nærområdet, til å reise sammen på nasjonale arrangementer. Det å være rover handler mye om å ha det gøy sammen. Har ikke gruppa noe roverlag, kan dere som er i roveralder starte opp et lag. Snakk med lederne i gruppa og med kretsens roverombud – snart er dere i gang! Er dere få rovere i gruppa, kan det å være med i et aktivt roverlag i kretsen gi dere en fin rovertid! I hver krets skal det finnes ett eller flere roverombud som har som oppgave å arrangere turer og aktiviteter for rovere i kretsen. Er det et roverombud i din krets? Eller kunne du tenke deg å være roverombud? Ta kontakt med kretsen! I noen kretser finner du en Rovernes beredskapsgruppe (RBG). Som medlem kan du få kurs i førstehjelp og rednings- og beredskapsarbeid. Gruppene trener på å drive godt beredskapsarbeid gjennom et aktivt speiderfriluftsliv, på arrangementer og med realistiske øvelser. Mer informasjon om dem finner du ved å skrive RBG i søkefeltet på speiding.no. TIPS: › › Snakk med gruppelederen din om hvor og når du kan delta på neste lederkurs. › › Følg med på nyhetsbrevet fra Norges speiderforbund! Det sendes ut til medlemmer over 16 år på e-post hver måned. Der får du påminnelser om ting du kan delta på. › › Før opp på CVen kurs du har tatt og verv du har/har hatt når du søker jobb. Poenget er å skille seg positivt ut, det gjør du som speider! 8

NASJONALE ARRANGEMENTER OG GRUPPERINGER: UTENFOR LANDETS GRENSER: Synes du det er gøy med lagkonkurranser som ikke er altfor høytidelige, men heller morsomme og sosiale, er den årlige rover-5-kampen noe for deg. Deltakerne konkurrerer i orientering, woodcraft, hemmelig oppgave, teoretisk kunnskap og hinderløype. Les mer om rover-5-kampen under Kommende arrangementer på side 38. Roverstevnet arrangeres hvert år av og for rovere fra hele landet. Det er en helg fullspekket av mye moro og helt nye eventyr, og du blir kjent med mange andre rovere! Å være rover på landsleir er noe annet enn å være med som speider! I juli 2017 blir det egen roverleir når landsleiren arrangeres nord for polarsirkelen, i Bodø. Sett av 1.-8. juli 2017! Er du over 18 år kan du delta på dugnadsleir på 79 grader Nord på Svalbard. Roverne gjør en god innsats for lokalsamfunnet, og får samtidig oppleve spektakulær natur og et unikt dyreliv. Skogvokterne, som er en nasjonal dugnadsgruppe i Norges speiderforbund, har medlemmer fra 16 år og oppover. Les om hvor fint det er å være skogvokter på sidene 34-35! Nettverk for friluftsliv består av og rovere og ledere som elsker friluftsliv. De arrangerer spennende og utfordrende turer og kurs, for eksempel på bre, på elv og på snø. Bli med! På Roverforum kan du være med på å påvirke din egen og andres speider- og rovertid. Roverforum arrangeres før Speidertinget annethvert år. Er du ute etter de internasjonale speidereventyrene, er det nok av ulike dører som åpner seg for en rover. Hva med Explorer Belt, en tur til fots på tvers av Italia for norske rovere, eller Roverway, et fantastisk arrangement i Frankrike for 3 000 rovere fra hele Europa? Les mer om disse to et annet sted i dette bladet, og husk at påmeldingsfristen allerede er i høst. I august 2017 kan du bli med på en leir for rovere fra 80 land på Island, nemlig World Scout Moot. Informasjon kommer! HVA MED ET VERV? Er du student og bor langt hjemmefra, kan du fortsette å være aktiv rover. Bli med i en lokal speidergruppe, eller, hvis du studerer i Trondheim, i studentspeidergruppa, som tilbyr varierte turer og aktiviteter, og som har sin egen, koselige speiderhytte, Duddelibu! Se org.ntnu.no/tssg. Et verv på nasjonalt plan gir mange muligheter, flere enn du aner! Følg med på speiding.no (søk på «ledige verv») og i nyhetsbrevene! FOR GAMMEL? BLI MED SOM IST! Noen av de internasjonale roverarrangementene er for deltakere under f.eks. 22 år. Er du eldre enn det, kan du ofte bli med som ISTer (International Service Team) i den internasjonale staben. FOR DEG SOM VIL ENDA LENGRE UT I VERDEN Verdensspeiderforbundene WAGGGS og WOSM har speidersentre i India, Mexico, England og Sveits. Der kan du oppleve en ny kultur, og bidra med frivillig arbeid. Her får du helt unike internasjonale speideropplevelser og -erfaringer! Se wagggs.org/en/world/centres og scout.org/ worldscoutcentre for mer informasjon. STUDENTSPEIDING: 9

SPEIDERSJEFENS HJØRNE FOTO: ALEXANDER VESTRUM SNIPP, SNAPP, SNUTE – KLAR FOR NYE SPEIDEREVENTYR! Snipp, snapp, snute ... Mange eventyr ender slik, men i speideren slutter ikke eventyrene, det siste eventyret er nemlig starten på et nytt! I sommer har mange speidere vært på leir for første gang. Gjennom vennskap og friluftsliv, i møte med andre ungdommer, har mange fått oppleve sitt livs eventyr i speideren. Ta vare på minnene og inspirasjonen fra sommerens opplevelser, bruk høsten til å la patruljen blomstre, og ta med nye speidervenner på nye eventyr! Vi er 30 000 speidere i Norge. Mange flere utenfor speideren får i Friluftslivets år 2015 oppleve gode smakebiter på det enkle speiderfriluftslivet, og får øynene opp for hvordan speideren legger til rette for og utløser mestring. De får også erfare at speiding er mer enn friluftsliv. Ungt lederskap er en grunnleggende del av speidingen. Vi ser i stadig større grad at patruljen, med patruljeføreren i spissen, er utgangspunktet for speidereventyrene. Det viser at vi har ledere som bruker erfaringene og engasjementet sitt til å utvikle kvalitetene som finnes i hver enkelt speider, og som gir unge speidere muligheter til å ta ansvar for seg selv og andre. I høst kommer det mange nye barn og unge til speidergruppene. Vær stolte av hva vi har i speideren, bruk speiderne som gode ambassadører i møte med nye speidere og foreldre. Del også eventyrene deres fra Friluftslivets år i bilder og ord! Speideren nr. 4 skal handle om hva gruppene og kretsene har gjort i løpet av FÅ15, så send inn til forbundskontoret snarest ! I sommer har jeg fått høre mange sterke historier om hvordan speiderlederen og speideren utgjør en forskjell, del dem med oss andre! La flere få være med på eventyrene der ute, og ta deg tid til ditt eget speidereventyr – det venter på deg ... Speiderhilsen May-Britt EXPLORER BELT 2016 TEKST: CHRISTINA EIDE • FOTO: PIAZZA ARCIVESCOVADO NORD-ITALIA PÅ TVERS Bli med på Explorer Belt! Det er en haik der deltakerne går minimum 20 mil gjennom et europeisk land for å lære om en annen kultur og om speiding utenfor Norge. I 2016 går turen til Nord-Italia, med byer som Pisa, Firenze og det lille landet San Marino langs veien tvers over Italia. Italia er et land med en spennende kultur og historie. Firenze er en av byene som tidsepoken renessansen startet i. Her finner vi store majestetiske katedraler og andre bygg fra denne perioden, samt mye annen kunst og andre ideer av Leonardo da Vinci. Italienere er stolte over sin praktfulle og vakre kunstkultur. Denne ser vi i alle kroker av landet. De er gjestfrie og snakker det som resten av Europa kaller for «kjærlighetens språk». Er du rover sommeren 2016, og ønsker å oppleve et annet land på en litt annen måte enn på familieferie, kunne si at du har gått Italia på tvers, spise Italias mangfold i mat, oppleve kunst og kultur, ha muligheten til å svømme på begge sider av Italia og få nye venner og mange opplevelser, bør du søke på å få delta på Explorer Belt 2016 – Italia på tvers. Explorer Belt gjennomføres i tiden 27. juni til 15. juli. Fristen for å søke er allerede 15. november. Sjekk ut arrangementssiden på speiding.no. Følg Explorer Belt på Facebook https://www.facebook.com/ExplorerBeltExpedition og Instagram: EXPLORERBELT 10

mot ballene. 2. Jagerne skal score mål med sluffen (quaffle) gjennom de tre ringene i enden av banen, og keeperen kan prøve å hindre dem i det. Hvert mål gir ti poeng. Jagerne kan takle hverandre, men bare med en arm – den andre må jo brukes til å holde sopelimen. De er også konstant utsatt for faren for å bli truffet av en klabb (bludger) fra en av knakkerne. 3. Det er tre klabber på banen, og blir man truffet av en av dem (før den treffer bakken, riktignok) har man “falt av limen”. Da tar det naturligvis tid å komme seg på igjen, nærmere bestemt så lang tid som man bruker på å løpe tilbake til egne målringer og ta på en av dem. Det samme skjer forøvrig hvis man på annet hvis skulle “falle av”, det vil si ikke ha limen mellom beina lenger. Dersom en knakker griper/»tar pol på» en klabb blir ingen av spillerne slått ut av spillet. Knakkere kan også takle andre knakkere, selv om det ikke HVA MED Å BEGYNNE MED RUMPELDUNK I GRUPPA? Sporten er perfekt til neste års sommerleir, ikke sant? Er dere ekstra ivrige, kan dere lage egne drakter til lagene mens det er vinter, og dere venter på neste rumpeldunk-sesong. Hele den norske regelboka kan leses her: http://org.ntnu. no/rumpeldunk/wp/ wp-content/media/ Norsk-sammendragav-rumpeldunkregler.pdf Mål: K-1, V-1, V-3 er like vanlig som jagertaklinger. 4. Oppi alt dette er det en gullsnopp (golden snitch). Snoppen kommer løpende på banen etter at spillet har gått i 17 minutter, og da må de to speiderne være klare når de får lov til å løpe på banen et minutt senere (18. spilleminutt). Snoppen spilles av en nøytral spiller med en hale (ofte tennisball i en sokk), og det er denne speiderne skal klare å få tak i. Når dette skjer, avsluttes kampen, og speideren som tok halen får 30 poeng til laget sitt. Snoppen har lov til å bruke “alle” virkemidler (innenfor rimelighetens grenser, det er for eksempel lov å takle speidere, men ikke skade dem) for å stoppe speiderene. 5. Laget med flest poeng vinner, naturligvis. Uavgjort blir det aldri, ved poenglikhet blir det ekstraomgang, og om nødvendig sudden death. nn 13

FRAMTIDENS ORGANISASJON TEKST: GRO STRØMSHEIM • FOTO: ANDREAS HARJO KJELLMANN HVORDAN STØTTE GRUPPENE BEST MULIG? Nå kan du si din mening om hva som er bra og hva som bør være annerledes. Hvilken organisasjonsstruktur bidrar best til mest mulig god speiding? Illustrasjonsfoto fra landsleiren Stavanger 2013. Speidertinget 2014 vedtok at Speiderstyret skulle nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere organisasjonsstrukturen til Norges speiderforbund frem mot neste speiderting. Denne ble oppnevnt i vår. Alt fra størrelsen på grupper og kretser, til bruk av ansatte på ulike nivåer skal gjennomgås. Kort sagt ønsker de å finne ut hva vi trenger av organisasjon for å ha flest mulig patruljer i best mulig drift. Nå har arbeidsgruppa lansert en delrapport. KOM MED DINE MENINGER – Det ligger i mandatet at hele forbundet skal involveres i arbeidet med organisasjonsstrukturen. Da er det viktig at vi har en felles forståelse av hva som kjennetegner dagens situasjon, sier Stian Seland, lederen for arbeidsgruppa. Han forteller at delrapporten tar for seg den gjeldende organisasjonsstrukturen og skal være et grunnlag for diskusjon.Nå ønsker arbeidsgruppa å høre fra alle som har meninger og tanker om hvordan forbundet bør være organisert. – Vi håper medlemmer i alle ledd vil delta og diskutere 14 Delrapporten fra arbeidsgruppe organisasjonsstruktur finner du på http://www.speiding.no/om_oss/?side=arbeidsgrupper. Der finner du også informasjon om hvordan du og din speidergruppe kan komme med innspill. Rapporten skal leveres til Speiderstyret våren 2016. spørsmålene vi har stilt i delrapporten. Dette er en prosess som vil ha stor betydning for hvordan Norges speiderforbund vil se ut i fremtiden, sier Seland. – VIKTIG AT GRUPPENE OGSÅ SIER FRA Organisasjonsstrukturen vil være et av temaene på samlingen for krets- og korpsstyrer i november. Stian er imidlertid klar på at diskusjonen ikke bare må foregå der: – Det grunnleggende premisset er at vi skal få en organisasjonsstruktur som støtter opp om arbeidet til speidergrupper best mulig. Derfor er det viktig at speidergruppene tar et aktivt eierskap til arbeidet. nn

TROPPSARBEID TEKST: KSENIA SAZONOVA • FOTO: KJETIL JØSSANG Stifinnere og vandrere sammen eller hver for seg? Meningene er delte. Illustrasjonsfoto fra landsleiren Stavanger 2013. STIFINNERE OG VANDRERE – sammen eller hver for seg? Stifinner-vandrer-delingen i programmet ble innført for over ti år siden, og likevel vekker spørsmålet i overskriften fremdeles stort engasjement. En årsak er at inndelingen i treningsprogrammet ofte forveksles med inndelingen av selve troppen. La oss derfor slå fast at det er fullt mulig å praktisere stifinner-vandrerdelingen i én felles tropp for alle fra 10 til 16 år. OPP TIL HVER ENKELT TROPP Det er opp til hver enkelt tropp å bestemme hvordan den organiserer troppsarbeidet sitt. Hvilken organisering man velger, er for de fleste et resultat av lang tradisjon eller en praktisk avveining av hensyn til lederkapasitet eller andre ressurser. Det viktigste å tenke på er at de eldste speiderne i troppen får større utfordringer enn de yngste, både når det gjelder kunnskap, ferdigheter, ledelsestrening og grad av medbestemmelse og ansvar. TRE MÅTER Å ORGANISERE PÅ De vanligste måtene å VIL DU VITE MER? Mer om dette kan du lære på et kurs om treningsprogrammet (Trinn 2 i ledertreningen). Se også lederveiledningene om speidermetoden og treningsprogrammet som du finner i Speiderbasen. 16 organisere troppsarbeidet på, og fordeler og ulemper ved dem, er presentert i tabellen på neste side. For å gjøre det lettere å sammenlikne dem, er de vurdert ut fra tre sentrale faktorer i troppsarbeidet: › › patruljesystemet (hvor førerpatruljen spiller en sentral rolle) › › ferdighetstrening, utfordringer og karakterbyggende aktiviteter › › ansvar og ledelse FLERE VEIER TIL GOD SPEIDING Tabellen viser sammenhenger og struktur i et ganske omfattende konsept – speiderledelse. Det som står i tabellen bør ikke oppfattes som absolutt. I praksis erorganiseringen avhengig av mange forhold. Ofte betyr individuelle forskjeller mer enn aldersforskjellene, mens en av de viktigste faktorene er ledernes motivasjon, erfaring og opplæring. Tanken er at punktene i tabellen skal bidra til gode tankeprosesser. Alle måtene å organisere på har sterke og svake sider, husk derfor at hvis en gruppe har et godt organisert førerpatruljearbeid og ledere som praktiserer speidermetoden og veiledning, får de til god speiding uavhengig av hvilken modell de bruker. nn

ORGANISERING FELLES TROPP MED BLANDEDE PATRULJER: Krever at enhetsarbeidet er tilrettelagt for å ivareta progresjonen for både stifinnere og vandrere, siden de fleste aktivitetene er felles for begge aldersgruppene. PATRULJESYSTEM/ FØRERPATRULJE (+/-) FERDIGHETER, UTFORDRINGER OG KARAKTERBYGGENDE AKTIVITETER (+/-) ANSVAR OG LEDELSE (+/-) + Peff er som regel vandrer, noe + De yngste og de eldste lærer + Spennende for yngre speidere som krever mindre styring fra lederen. + Førerpatruljen har et høyere kompetanse- og modenhetsnivå. Det blir lettere å planlegge førerpatruljemøter og følge opp patruljer. - Store aldersforskjeller kan gi interessekonflikter og stiller krav til godt samarbeid i patruljen. å forholde seg til hverandre og respektere hverandres forskjeller. +/- Vandrerne er viktige forbilder for stifinnerne – på godt og vondt. + Stifinnerne kan lære av vandrerne. - Aktiviteter for hele patruljen/ troppen må tilpasses to forskjellige kompetanse- og modenhetsnivåer. Krever flere ledere og to alderstilpassede programmer. +/- Stifinnerpatruljer trenger tettere oppfølging og en mer samarbeidende veilederstil. Vandrerpatruljer er mer selvstendige og trenger en mer delegerende veilederstil. Det kreves derfor flere ledere til å følge opp stifinnertroppen enn vandrertroppen. + Små aldersforskjeller kan gi færre interessekonflikter og en mer sammensveiset patrulje/ tropp hvor alle føler seg inkludert. FELLES TROPP, MEN ALDERSDELTE PATRULJER: Fungerer på nesten samme måte som en todelt tropp, men krever ikke like mange ledere. Programmet kan ved behov/ønske samkjøres for stifinnere og vandrere. +/- Stifinnerpatruljer trenger tettere oppfølging, vandrerpatruljer er mer selvstendige. + I førerpatruljen lærer de yngste peffene både av troppslederen og av de eldre peffene. De får en brattere læringskurve. - Stor aldersforskjell mellom peffene gjør at de må følges opp på forskjellige måter. + Små aldersforskjeller kan gi færre interessekonflikter og mer sammensveiset patrulje/ tropp hvor alle føler seg inkludert. + Vandrerne får mange mulig- heter til å veilede stifinnerne. - Stifinnerne trenger arenaer hvor de kan trene på ansvar og ledelse. - Vandrerpeffer trenger stor grad av ansvar, men også bekreftelse og støtte. Det stiller krav til troppslederens veilederkompetanse. +/- De to aldersgruppene - De eldste vandrerne kan gå + Ferdighetsopplæringen, + Stifinnerne får prøve seg på - To parallelle opplæringsforløp - Uten riktig veiledning kan + To tropper istedenfor én kan + Mer likestilte forhold i patruljen. +/- At troppene kan ha hvert - Vandrerpatruljer forventer stor + Muligheter for stor fleksibilitet + Stifinnerne får prøve seg på trenger egentid for mer aldersspesifikke aktiviteter, eller bare være sosiale sammen. Det er spesielt viktig for vandrere. TO SEPARATE TROPPER – STIFINNER- TROPP OG VANDRER- TROPP: å omgås og bli ledet av eldre speidere. aktivitetene og utfordringene kan i større grad skreddersys. kan legge større beslag på lederkapasiteten, eller gi dobbel arbeidsbelastning for noen. bidra til et mer mangfoldig gruppemiljø og hindre at mindre heldige trender eller tradisjoner får slå rot. sitt særpreg, metoder og tradisjoner er positivt for identitetsfølelsen hos speiderne, men kan også føre til uenigheter eller konkurranse. i møteplanen og aktivitetene: ved å bytte mellom patruljeaktiviteter og felles aktiviteter er det enkelt å nå både stifinnerne og vandrerne hver for seg, eller å få de eldste til å veilede og hjelpe de yngste. + Likere kompetansenivå i patruljen gjør det enklere å planlegge patruljemøter og tilpasse aktivitetene og utfordringene til patruljemedlemmenes nivå. lei av å «passe på» de yngre patruljemedlemmene, og søker heller nye utfordringer. ledelse tidligere. De får flere muligheter til å ta ansvar. ansvaret bli for stort for stifinnerpeffer slik at de mister motivasjon. Det kan være vanskeligere for peffen å oppnå respekt hos mer eller mindre jevnaldrende speidere. grad av selvstendighet. Det stiller krav til ledernes evne til å gi slipp på kontrollen. ledelse tidligere og får flere muligheter til å ta ansvar. - Uten riktig veiledning kan ansvaret bli for stort for stifinnerpeffer, slik at de mister motivasjon. + Mer likestilte forhold i patruljen. Kan være vanskeligere for peffen å oppnå respekt hos mer eller mindre jevnaldrende speidere. - Vandrerpatruljer forventer stor grad av selvstendighet. Det stiller krav til ledernes evne til å gi slipp på kontrollen. 17

AKTIVITETSTIPS TEKST OG FOTO: A2HYDEANDSEEK, ANNE CATHRINE HYDE TEKNOLOGISK SKATTEJAKT Med en GPS kan du bli med på geocaching og finne poster over hele verden. Vinden blåser svakt, solen skinner og himmelen er blå – det er en perfekt dag for geocaching. Med GPS-en i hånden tar jeg turen ut. Et lite blikk ned på det digitale kompasset og en titt på det digitale kartet sier meg at jeg går riktig vei og at det ikke er så langt igjen. Jeg er på teknologisk skattejakt. JEG NÆRMER MEG Når det kommer et pip fra GPS-en, vet jeg at jeg bare er ti meter unna dagens gevinst og at jeg må begynne å se etter den. Hintet jeg har hentet fra nettet sier at skatten skal henge i et tre. Jeg begynner å se meg rundt og stopper når GPS-en viser at jeg er null meter unna. HØYT HENGER DEN Øynene mine ser ivrig rundt, og jeg kommer på at terreng-ratingen på geocachen er 5, som er det høyeste tallet på terreng man kan gi en geocach. Derfor ser jeg opp, og i treet over meg henger det en boks ti meter opp. Jeg begynner å klatre. Det er et godt klatretre, men jeg kjenner pulsen øke i det jeg nærmer meg boksen. Oppe ved boksen setter jeg meg på en gren, mens jeg klamrer meg fast til en annen. Tar ned boksen, åpner den, og drar ut papiret som ligger inni den. Raskt skriver jeg dato og kallenavn på papiret, og putter alt tilbake der jeg fant det, før jeg tar den nervepirrende veien ned til fast grunn. INTERNASJONAL LEK Denne aktiviteten kalles En travelbug (reisevenn) fra landsleiren i Stavanger 2013. 18 Geocaching, og er en internasjonal GPS-lek. Det betyr at det finnes poster med bokser over hele verden. I tillegg til bokser kan det finnes spesielle poster hvor man skal svare på spørsmål i stedet for å finne en boks. Disse postene kalles Earthcacher. Postene kan finnes både i by og i skog og de kan være vanskelige eller enkle å finne. Det finnes bokser i forskjellige størrelser, alt fra like små som en fingernegl, til store som et lite hus. Boksene kan blant annet være Traditionals, Multicacher eller Letterboxes. UTFORDRENDE For rovere vil Geocacher med høyt terreng være mest interessant. Det er Geocacher som kan være vanskelige å komme til, som høyt oppe i trær eller fjellvegger du må bruke ordentlig klatreutstyr til. Kanskje du må gå inn i en hule eller svømme til geocachen. Det kan også være at du må gå veldig langt på eller utenfor sti. SKRINET MED DET RARE I Inni boksen er det oftesmå ting som kan tas med hvis man bytter dem mot noe annet som man selv har tatt med. Av og til kan du være så heldig at du finner ting som du ikke skal beholde. Disse kalles for geocoins eller travelbugs (reisevenner, og du kan ta dem med deg hvis du er villig til å legge dem i en ny cache, helst i løpet av to uker. Du må også logge at du plukker den opp og legger den fra deg. En åpen geocach med småting du kan bytte til deg. Hva med å legge igjen et fint speidermerke?

REISE MED OPPLEVELSER Hvis man har lyst til å gjøre noe mer ut av selve reisen, og gjøre den til en del av opplevelsen, er det mulig både på skinner, på veien og til sjøs. TOG Med Jernbanemuseets historiske speidertog blir reisen både annerledes og morsom. Også ved landsleiren i Bodø i 1964 var det et eget speidertog opp til leiren. Det går selvsagt også vanlig rutetog helt fram til Bodø. Fra Trondheim til Bodø går Nordlandsbanen gjennom variert og storslått natur. Toget krysser polarsirkelen og er med sine 729 km Norges lengste jernbanestrekning. Strekningen fra Fauske til Bodø er omtalt som en av verdens vakreste togreiser. Dere kan enten ta hele reisen i ett strekk eller legge inn et par stopp og overnattinger for å oppleve mer av Norge. BUSS OG BIL Hvis du kjører bil eller buss, kan du kjøre til Bodø på E6 eller Kystriksveien (Rv 17), som er en vakker kjøretur langs nordnorsk kyst. Uansett hvor du starter reisen, er det mange muligheter til å stoppe underveis, se mer av Norge og oppleve spennende ting. BÅT Hvis du har tid og mulighet, er det ikke mye som er GODS: Uansett hvilken reisemåte dere velger, så blir det enkel og direkte transport av gods, basert på samme system som tidligere landsleirer. Det blir pakking i felles containere som fraktes helt opp til leirområdet. flottere enn å ta Hurtigruten oppover kysten og ankomme Bodø sjøveien. Hurtigruten har en rekke stopp, fra Bergen i sør til Kirkenes i nord, og du kan gå om bord der det passer. UTVID LEIRUKA Etter landsleiren i Stavanger i 2013 var det mange som skulle ønske leiren var lengre enn én uke. Hvis 14 dager på én uke i Bodø fortsatt ikke er nok, vil det åpnes for å utvide leiruka for dem som ønsker det. Enkel infrastruktur som toaletter, mat, raier og leirbål kan benyttes noen dager både før og etter selve leiruka. Noen speidere kan ha lyst til å komme tidligere for å for eksempel bygge portal. Og kanskje er det kjekt å ikke stresse hjem, men i stedet pakke sammen etter avslutningsleirbålet og ta lange farvel med nye venner? Med noen ekstra dager kan dere ha god tid til å dra på aktiviteter dere ikke rakk under leiren. Fisking på havet, snorkling i Saltstraumen, en fergetur til Lofoten osv. nn 23

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Om snaut to år samles speider-Norge til leir på jordene rett utenfor Bodø sentrum. For første gang siden 1964 blir det landsleir i Nord-Norge. Peer-Johan, som til daglig er basesjef hos 330-skvadronen og dens redningshelikopter, er leirsjef. – Jeg har i mange år drømt om å få landsleiren til Bodø. Mange mente det var umulig, og det gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å bevise at det skulle gå an, forteller han. Peer-Johan har ledet gruppa som jobba med å få leiren til Bodø. – Jeg fikk lyst til å være med hele veien ut, sier mannen som flere ganger tidligere har vært prosjektleder for Lederløft. FIN ARBEIDSFORM Nå har han tatt fatt på oppgaven med å lede landsleiren, det aller største arrangementet vi har. – Dette må være den mest spennende prosjektjobben man kan tenke seg, i hvert fall i speider-Norge. Det er en definert tidsperiode, og du vet det er en ende på det. Målene er veldig klare. Det er en fin arbeidsform, istedenfor den vanlige. Daglige speidermøter er også fint, men det blir mer en jevn greie. Landsleiren er et mål å jobbe mot, og en får jobbe med veldig mange flotte folk som er veldig engasjerte og som brenner for at dette skal bli tidenes speideropplevelse. Det i seg selv er et privilegium, forklarer Peer-Johan. Første gang han offentlig uttalte målet om å få landsleiren til Bodø var under toppledersamlinga i byen i 2012. I talen sin under middagen ønsket han speiderstyret tilbake i 2017. – Vi ble enda mer gira på det da vi var i Stavanger. Da begynte tankene å spinne, og vi så alt det som var bra – og ting vi kunne gjøre annerledes. Da var beskjeden fra Speiderstyret: «Da tar vel du jobben Leirsjef Peer-Johan har gjennom jobben sett mer av Nord-Norge fra lufta enn de fleste. Han trekker fram Lofoten, kysten oppover mot Steigen, Hamarøy, fjellene innover i landet og Svartisen som noen av sine favoritter. «Det er et fantastisk område å fly i. En blir nesten religiøs noen ganger av å sitte å se ut av vinduet». som landsleirsjef?». Svaret var «Ja, klart jeg gjør, så lenge vi får leiren!». MØTES I MIDNATTSSOL Han vet det blir mye å gjøre, men forteller at det bare har vært positivitet å møte så langt, blant annet fra Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. – Byen er glad for at vi får et stort arrangement hit, det skulle bare mangle. Naturen kommer naturlig nok til å stå sentralt når norske og utenlandske speidere kommer til Bodø i 2017. – Vi skal bruke naturen aktivt, både for speidere og rovere. Alle skal komme hjem med gode minner fra å ha vært ute i røff, norsk natur, lover leirsjefen. Litt spesielt – ja, noe helt utenom hva de fleste av oss er vant til – er det at leiren blir uten solnedgang, ettersom den går av stabelen i tida med midnattssol i nord. – Det blir en døgnåpen leir. Hva vi legger i det, har vi ikke sagt, men noe må vi ha døgnet rundt, for det i seg selv er spesielt. Det vil bli aktiviteter også på nattestid for speidere. Ikke hver natt, selvfølgelig, for de må jo sove også. Men vi kan love at alle speiderne skal på en eller annen nattaktivitet, sier Peer-Johan. FLYGERJOBB I NORD Selv om leirsjefen har en knallsterk lokalpatriotisme og virkelig er for kjentmann å regne i området, avslører dialekten at han er en «søring». Det var jobben som brakte ham til nordlandshovedstaden, først som flyger på kampflyet F-16, senere på Sea King-redningshelikopterne som er stasjonert ved byens flyplass. Det er 16 år siden Peer-Johan Ødegaard flyttet nordover. – Jeg har blitt veldig glad i byen og naturen her. Jeg har lyst til å vise fram denne flotte delen av Norge til speiderne. De får en veldig god anledning til å se mer av landet. Det er en fin anledning for familiene også. Gjør det til en Nord-Norge-ferie den sommeren, oppfordrer han. nn • NSFs landsleir Nord arrangeres i Bodø 1. – 8. juli 2017. • Leirområdet blir på Rønvikjordene, rett utenfor Bodø sentrum. • Transport til leiren blir både med fly, tog og buss. • Leirsjef er Peer-Johan Ødegaard fra 1. Bodø speidergruppe, Salten krets. • Leirledelsen oppfordrer speiderfamilier til å legge ferien til Bodø eller området rundt. www.nord2017.no • Også i 1964 var det landsleir i Bodø. 27

DET VAR EN GANG ... DET VAR EN GANG ... TEKST: CARSTEN HENRIK PIHL/KIRVIL KAASA • FOTO: PETTER STENSTADVOLD/1. SKJOLD OG VANVIKAN SPEIDERGRUPPE • KILDE: SPEIDERMUSEET LANDSLEIREN PÅ NOTODDEN I 1985: DA FLOMMEN KOM I denne spalten forteller vi sanne eventyr, altså speidereventyr som skjedde for mange år siden – kanskje 10, 20 eller 100 år! Da teltene stod med vann opp til bardunfestene var det på tide å flytte 11 000 speidere. Det ble den største evakueringen i Norge i fredstid. Kano var et naturlig fremkomstmiddel på leirområdet, og vi kom på VGs forside! Verdens største olabilløp på flystripa i Notodden. Verdensrekordforsøk, planlagt på to dager (og to netter). Bare speidere gjør slikt! I 1985 var det landsleir på Notodden i Telemark. 17 300 speidere hadde samlet seg på jordene ved siden av flyplassen rett nord for Notodden. Leiren huskes best for én ting: Flommen. – Vi ble EVAKUERT, det ga kred i skolegården langt utover høsten. Etter en natt i grendehus fortsatte vi en fantastisk leir, kommenterte landleirsjef for Stavanger 2013, Ingrid Nordbø, til Speidermuseet. Noen få grupper avbrøt leiren, og reiste hjem. Da politiker Knut Arild Hareide i et intervju med Se og Hør i sommer ble spurt om hva som var hans verste sommerminne, svarte han at det verste minnet hans var fra landsleiren på Notodden: – Min tropp måtte evakuere, og valgte å dra rett hjem! Etterpå skjønte vi at de andre hadde kommet tilbake og hatt en kjempebra leir. VANNET STEG Midt gjennom leirområdet gikk elven Heddøla, som har mange sideelver oppover dalen nord for Notodden, og dette fikk store følger for leiren. Leiren startet med opphold, men mandag 5. august regnet det. Det gjorde det også natt til tirsdag. Da gikk Heddøla over sine bredder og oversvømmet leirområdet. Elva steg med 1,5 meter på bare noen få timer på grunn av regnværet. Store deler av leirområdet ble utover formiddagen 6. august liggende under vann, eller sto i fare for å bli oversvømt. Dobøttene truet med å flyte ut av latrineteltene. EVAKUER! Dermed var det bare en løsning: Å sende speiderne ut av leiren. Seks av ti underleirer fikk beskjed om å evakuere. Rundt 11 000 speidere ble i løpet av noen timer sendt ut av leirområdet. Det gjorde det litt lettere at en god del av speiderne skulle på haik denne dagen, og allerede hadde pakket utstyr for å gå på tur. Speiderne tilbrakte natten på gulvet i klasserom på skoler, i grendehus eller i militærleire. Lokalbefolkningen stilte også opp, i Aftenposten ble det fortalt om at ca. 4 000 speidere fikk brødskiver og saft på en lokal gård. Allerede dagen etter kunne returnere til leiren og leiropplevelser i sol. STERKE MINNER Minnene fra Notodden sitter i blant dem som var på leiren: Få dager etter at leiren var slutt var det skolestart etter sommerferien, og mange speidere hadde en spennende historie å fortelle: 28 Foreldrene trenger ikke være engstlige! Fra forsiden av Aftenposten onsdag 7. august 1985. ALLTID BEREDT – Det som først og fremst vil bli husket, er flommen som satte store deler av leirområdet under vann, uten at dette tok knekken på humøret til speiderne. Leirdeltakerne har bevist for alle at speidere alltid er beredt, både i motgang og vansker, sa leirsjef Hans Kristian Engum til Aftenposten 9. august 1985. Aftenposten var en av mange aviser som dekket oversvømmelsen – pressesenteret fikk besøk av rundt 80 journalister som skulle rapportere derfra. nn

TURLEDERKURS KANO TEKST: ALEXANDER VESTRUM • FOTO: ARE SEVERIN INGULFSVANN MORO I KANO PÅ VATNVATNET Turlederkurs kano som i juni ble gjennomført på Vatnvatnet på Bodøhalvøya handler om mye mer enn å lære å padle trygt og effektivt. Noe av hensikten med kurset er å vise hvor gøy speiderne kan ha det på tur med kano, og deltakerne fikk blant annet lære morsomme aktiviteter og leker knyttet til denne farkosten, som speiderne var de første i Norge til å ta i bruk for nesten hundre år siden. Kursleder og kanoentusiast Øystein Bøhler fra Askim speidergruppe var godt fornøyd: – Det var veldig hyggelig å bli invitert til Bodø for å holde kurs på Vatnvatnet. Vi hadde mange gode diskusjoner og god læring i løpet av kurset. Min utfordring til deltakerne er å holde på det de har lært, og å lære det videre, forklarer han. – Jeg tar gjerne turen nordover igjen for å holde flere kurs. Det var spennende med annerledes natur og midnattssol, og som «søring» gleder jeg meg til landsleiren Nord 2017, nå som jeg har sovet flere netter ute i midnattssol! nn NILS M. APELAND (46), er kommunikasjonsrådgiver i Bedre Kommunikasjon, assosiert partner i First House og lærer ved Markedshøyskolen. 1. God kommunikasjon er toveis. Det er når et budskap har blitt kommunisert av en avsender og oppfattet, forstått og akseptert av en mottaker. Mange ledere tror at kommunikasjon har skjedd når de har sagt noe. Det er ikke så enkelt. Du må derfor spørre og se om den du snakker med, har fått med seg det du har på hjertet. Det er derfor viktig å bruke ørene, ikke bare munnen for å oppnå god kommunikasjon. 2. Jeg tror speiderne må være flinkere til å fornye seg, samtidig som man beholder speideridealene. Jeg var speider på 80-tallet, og jeg ser at speiderne driver med mange av de samme aktivitetene i dag. Jeg tror også at aktivt friluftsliv bør være bærebjelken, og at det bør være mange turer. EKSPERTEN OG SPEIDEREN 1. Hva er god kommunikasjon? 2. Hvordan skal speiding nå flere? TEKST: ALEXANDER VESTRUM • FOTO: FRIDA MARIE GRANDE OG ANDERS MYHR NIELSEN ERIK STEINSBU WASBERG (17), speider 1. Røa speider- gruppe (Oslospeiderne) og Si;D-kommentator i Aftenposten. 1. Det er god kommunikasjon når vi forstår hverandre. Det gjør vi best når vi tilpasser språket til dem vi kommuniserer med og tar med det som er relevant. 2. Jeg tror det er viktig å vise Norge hva speiding egentlig er. Noen sitter dessverre med et feilaktig inntrykk av hva vi driver med, og vil kanskje bli imponert og overrasket når de forstår hvor gøy, lærerikt og sosialt speidern er. For å få til det, er det viktig å være synlig i mediebildet og markere oss – vi har mye å vise frem! 33

STOR INNSATS OG MYE MORO En gjeng skogvoktere brukte en langhelg i mai på leirstedet Tredalen på Hvaler for å gjøre diverse vedlikehold og oppussingsarbeid. Dette gjør de hvert år. Hva er det som driver dem? Skogvokterne består av speidere fra roveralder som er fordelt over hele landet. De er et nasjonalt nettverk og en viktig ressursgruppe for Norges speiderforbund. Hvert år har denne energiske dugnadsgjengen én samling på Tredalen om våren og én samling på Solstølen om høsten. Da tar de seg av rydding av skog og forskjellig vedlikeholdsarbeid, og de hjelper til med planlagte oppgraderinger på leirstedene. NOK Å GJØRE Da jeg dro ut for å treffe dem denne helgen i mai, var de spredd utover hele Tredalen-området. Et par av dem kappet trær, noen ryddet greiner og kratt, én hang helt oppunder mønet og malte med en hjemmesnekra Reodor Felgen-løsning av en malerkost, mens to sto under, fikk maling i hodet, samtidig som de forsøkte å holde stigen, og et par stykker var i Rødstua og laget mat. De har også fått i oppgave å male veggene inne i hovedhuset, kappe og stable rajer til sommerens mange speiderleire, og klippe gresset, så de har nok å gjøre, de ni gode vennene som er her denne helgen, men de tar seg tid til en prat. KREMSPEIDERE Det er tydelig at samholdet er sterkt, og at de har tilbragt mye tid sammen. Humor og engasjement er det flust av. De prater og ler i munnen på hverandre, gestikulerer og kommer med små spøker og kommentarer hele tiden, så det er ikke lett å få med seg alt de forteller. Men jeg noterer i hvert fall at de synes de har vært veldig heldige med været denne gangen, at de har fått alle opp i ett tre for å markere «Mitt tre», at de har badet selv om det er gruelig kaldt i vannet, og at de omtaler seg som Norges koseligste gjeng. Skogvokterne er en god miks fra hele landet. – Kremen av NSF-medlemmene, skryter de, helt uten skrupler, men med masse latter. Samlingene er en miks av dugnad og sosialt samvær, noe som er veldig viktig for dem. – Vi har det ille kosli’, som de sier i Fredrikstad! De forteller at de har måttet lære seg lokale uttrykk, siden de jevnlig er på Hvaler. Samling rundt matbordet med mye godt å spise er også kjempeviktig, forklarer de, og de spiser alltid is når de er samlet. VENNER FOR LIVET Skogvokterne startet opp i 1995, de er også veldig aktive på arbeidsleire og i stab på større leire og arrangementer som Lederløft, Rover-5-kamp og roverstevner. Mange av dem er aktive i andre speidersammenhenger også, men ikke alle har mulighet til det, av ulike grunner, og for disse er Skogvokterne en glimrende mulighet til fortsatt å ha «en fot innenfor», å kunne bidra med noe samtidig som de får gode speideropplevelser. Vintertur til Langedrag og julebord er noe av det de har gjort for egen fornøyelses skyld. – Jeg har fått mine beste venner gjennom Skogvokterne, slår Jon Anders Walstad fast, og når en ser dem samlet, er det lett å forstå. De er ivrige til å fortelle om hvor godt de trives i sammen, og om hvor mye moro de har. De synes selv at de har fått gjort veldig mye bra, og har bidratt til mye de siste åra, så de er godt fornøye med egen innsats. – Vi er også opptatt av å være med på mye av det som skjer i speiderverdenen, og vi prøver å være til stede på arrangementer for å reklamere og rekruttere, forklarer de. De er skjønt enige om at det passer bra å gjøre om uttrykket «En gang speider – alltid speider» til «En gang skogvokter – alltid skogvokter»! nn 35

KOMMENDE ARRANGEMENTER For hvem: Rovere For hvem: Rovere og ledere Hvor: Ved Skui grendehus i Bærum Hvor: Tredalen leirsted, Hvaler Når: 18. – 20.9. Når: 9. – 11.10. Påmeldingsfrist: 1.9. Påmeldingsfrist: 2.10. ROVER-5-KAMP HØSTSAMLING FOR SKOGVOKTERNE Rover-5-kampen arrangeres i år på Skui i Bærum. Rovere fra hele landet møtes til en sosial og uhøytidelig lagkonkurranse i orientering, woodcraft, hemmelig oppgave, teoretisk kunnskap og hinderløype. Hvert lag består av tre rovere. Det er også mulig å delta på arrangementet som supporter for å heie favorittlaget fram til seier, heder og ære. Er du ikke påmeldt, kan du være publikum når lagene skal gjennom hinderløypa søndag 20. september, møt opp kl. 10! Skogvokterne inviterer alle speidere fra 16 år og oppover til høstsamling på Tredalen leirsted. Dugnad på leirstedet, sosiale aktiviteter og eventuelt opptak av nye skogvoktere står på programmet. Les om Skogvokterne på sidene 34-35, og bli med Norges koseligste gjeng på en fin helg! For hvem: Rovere og ledere over 18 år For hvem: Alle Hvor: Over hele landet Hvor: Kvamsøy, Hordaland Når: 17. – 18.10. Påmeldingsfrist: Ingen Når: 9. – 11.10. Påmeldingsfrist: 16.9. VEILEDERKURS I FRILUFTSLIV JOTA-JOTI Er du over 18 år, elsker friluftsliv og synes det er viktig at speidere blir motivert til å klare seg selv ute i naturen? Da passer du til å bli friluftslivsveileder gjennom dette helgekurset. Som friluftslivsveileder kan du jobbe lokalt og i kretser/korps med å øke friluftslivskompetansen og motivere til økt bruk av friluftslivsaktiviteter og friluftsliv som ramme i speiderarbeidet. Veilederkurset en et ledd i den nye strategiske satsingen på friluftsliv og patrulje. Bli med på en super, internasjonal speiderhelg, med radio- og internettkontakt over alle landegrenser! I oktober går årets JOTA/ JOTI av stabelen i grupper og kretser over hele landet. Benytt sjansen til å prøve noe dere ikke gjør hver dag – delta på Jamboree On The Air og/eller Jamboree On The Internet. Mer informasjon om JOTA/JOTI finner du på jotajoti.no. For hvem: Ledere og rovere For hvem: Ledere over 20 år Hvor: Råholt, Romerike Når: 23. – 25.10. Hvor: Leikvinjar, Øvre Buskerud Påmeldingsfrist: 1.10. Når: 20. – 22.11. Påmeldingsfrist: 1.11. FRILUFTSLØFT LEDERTRENERKURSET Med et bredt tilbud av praktiske og teoretiske kurs, emnekurs, andre aktiviteter og selvsagt leirbål, er FriluftsLØFT noe rovere og ledere få med seg under Friluftslivets år. Trinn 3 i grunntreningen kan gjennomføres under FriluftsLØFT for den som ønsker det. Arrangementet passer særlig godt for deg som har en leder- eller assistentrolle i en enhet. Meld deg på, og gled deg til dager med inspirasjon, ideer, ny kunnskap og nye venner! Vil du bidra til å utdanne speiderledere i Norges speiderforbund? Ledertrenerkurset gir deg muligheten til dette. Etter fullført kurs vil du kjenne deg enda tryggere på egne evner til å veilede og undervise andre. Kursopplegget veksler mellom teori og praksis, og gjennomføres over to langhelger med en mellomliggende praksisperiode. Etter fullført kurs er du godkjent ledertrener i Norges speiderforbund og kan være kursleder for kursene i grunntreningen i egen krets eller korps. 38

SPEIDEREN FOR 25 & 50 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM HEDER OG ÆRE Flere har fått tildelt Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv i organisasjonen siden forrige utgave av Speideren. NSF HEDERSTEGN › › Lars Erik Svendsen, tildelt fra Fredrikstad krets › › Morten Ødegaard, tildelt fra Speiderstyret › › Nils Sanne, tildelt fra Fredrikstad krets NSF HEDERSTEGN FOR IKKE-MEDLEMMER: › › John Hesselberg, tildelt fra Spydeberg speidergruppe ÆRESKNIV: Speideren #5-6, 1965: Speideren #3, 1990: FRA SPEIDERSJEFEN BERNHARD MÜLLER FRA LESERNE - EN PATRULJE I MOSS «Alle speidere burde synge. Vi kan ikke være så fine på det at vi krever sangstemme. De sangene du lærer som gutt klistrer seg godt fast i hjernen, meget bedre enn alt du lærer siden. Gå inn for å lære flest mulig av de kjente speidersangene – og andre sanger – utenat.» Hællæ!! Vi er en kjekk, liten patrulje på 8 jenter som har vært så smarte at vi har skrevet inn til Speideren. Grunnen til at vi skriver er at vi er interessert i kjekke speidergutter. Det hadde vært megabombdillakult om det var noen der ute i vårt langstrakte land som hadde til å skrive til OSS! › › Britt Helene Røste, tildelt fra 1. Hokksund speidergruppe › › Heidi Lunde, tildelt fra Østre Østfold krets › › Hilde Bjornes, tildelt fra 1. Hokksund speidergruppe › › Julie Røste, tildelt fra 1. Hokksund speidergruppe › › Magnhild Hakestad, tildelt fra 1. Skjold speidergruppe › › Solveig Ugelstad Rivelsrud, tildelt fra 4. Bergen Sandviken speidergruppe MEDLEMSINFORMASJON Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. MEDLEMSFORDELER › › Mange nye venner › › Unik praktisk kunnskap › › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › › Mange flotte opplevelser på møter og turer › › Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året › › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter › › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruker riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND BESØKSADRESSE: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo POSTADRESSE: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo TELEFON: 22 99 22 30 E-POST: nsf@speiding.no www.speiding.no 39