Hopp til innhold

Speidertinget

Forbundets øverste myndighet møtes annethvert år, som regel i november.

Speidertinget er Norges speiderforbunds øverste myndighet, og ordinære møter i Speidertinget arrangeres annethvert år, som regel i november i partallsår.

Publikum i auditoriet løfter nummererte kort, stemmer eller byr. Mange unge mennesker i speideruniformer sitter i røde stoler.
Foto: Flóki Hansteen

Speidertingets mandat

Speidertinget er forbundets øverste myndighet, og har ordinært møte hvert annet år.

Det består av Speiderstyrets medlemmer, to valgte representanter for ansatte i forbundet og kretsene/korpsene, kretsledere og en valgt representant for hver påbegynte 300 medlemmer i kretsen, korpsledere/-sjefer og en representant for hver påbegynte 600 medlemmer i korpset, fem valgte representanter for forbundets Speiderforum og fem valgte representanter for forbundets Roverforum. Generalsekretæren og ledere for forbundets hovedkomiteer har møte- og talerett på Speidertingets møter.

Alle ledd i organisasjonen kan sende observatører til Speidertinget.

Speidertingets oppgaver

Speidertingets oppgaver er beskrevet i forbundets lover § 6-1.
Speidertingets ordinære møter behandler:

  • årsmeldinger for de to foregående årene og rapporter
  • regnskap og revisjonsberetning for hvert av de to foregående årene
  • arbeidsplan for de to påfølgende årene
  • budsjett for hvert av de to påfølgende årene, samt fastsettelse av kontingent
  • valg av speidersjef, visespeidersjef, øvrige medlemmer av Speiderstyret, to ordstyrere for kommende speiderting, valgkomite, lovutvalg, klagenemnd, revisor, møtereferenter og to personer til å undertegne protokollen
  • lovforslag
  • godkjenning av korpsavtaler
  • innsendte saker og saker fremmet av Speiderstyret

Representanter til Speidertinget

Representanter til Speidertinget

Alle kretser og korps kan stille med kretsleder/korpsleder og valgte representanter basert på antall betalende medlemmer i kretsen/korpset ved siste årsskifte (antallslistene).

For kretser og korps som kan velge to eller flere representanter i tillegg til krets-/korpsleder, skal minst 1/3 være under 26 år (for Speidertinget 2026 vil det si at de skal være født etter 2000).

Representantene må være valgt av hhv. kretstinget og korpstinget, og navnene må stå i protokollen fra tinget de ble valgt på. Det må også velges varamedlemmer.

Slik står det i Norges speiderforbunds lover § 6-1:

§ 6-1-1 Speidertinget er forbundets øverste myndighet.

Det består av Speiderstyrets medlemmer, to valgte representanter for ansatte i et av forbundets organisasjonsledd, kretsledere og en valgt representant for hver påbegynte 300 medlemmerikretsen, korpsleder/-sjef og en representant for hver påbegynte 600 medlemmer i korpset, fem valgte representanter for forbundets speiderforum og fem valgte representanter for forbundets roverforum.

§ 6-1-2 Kretsenes og korpsenes representanter:
For kretser/korps som kan velge 2 eller flere representanter, skal minst 1/3 av representantene være 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret Speidertinget møtes. Dersom kretsen/korpset ikke har slik(e) representant(er) mister kretsen/korpset denne/disse stemmen(e).

Vararepresentant for kretsleder er visekretsleder. Har også denne forfall, kan kretsstyret oppnevne et av de øvrige styremedlemmene som representant. Det samme gjelder for korpsleder/korpssjef.

Kretsens valgte representant(er) velges av kretstinget. Alle kretsens medlemmer er valgbare fra det kalenderåret de fyller 12 år. Ingen gruppe kan ha mer enn én av de valgte representantene. De valgte representantenes funksjonstid er fra konstituering av ett speiderting til neste speiderting konstitueres.

Antall representanter beregnes ut fra antall medlemmer ved siste årsskifte.

Representantene for de ansatte velges foran hvert møte i Speidertinget av og blant de ansatte i forbundets organisasjonsledd.

§ 6-1-3 Møte- og talerett:
Generalsekretæren og ledere for forbundets hovedkomiteer har møte- og talerett på Speidertingets møter.

Valgkomiteen, lovutvalget og revisor har møte- og talerett ved behandling av relevante saker.