Fremgangsmåte
Dette er 3. del av en serie på 10 andakter knyttet til speiderloven.
« Forrige del (ekstern lenke) - Neste del » (ekstern lenke)
Onsdag 8. september:
Kjære dagbok!
Nå er det flere dager siden jeg har vært på skolen. Det har en enkel forklaring. Det er bare Gudrun som vet det.
Det var da jeg skulle over på den tredje paragrafen i speiderloven at alt gikk skeis! En speider er hjelpsom og hensynsfull! Hensynsfull, ja! Jeg hadde følge med Gudrun hjem fra skolen da vi så ei gammel dame på fortauet. Med 100 bæreposer minst! Og kjempestor trafikk. Og hun skulle over gata.
«Nå skal du se en ekte gentleman, Gudrun,» sa jeg stolt og beveget meg mot gamlemor. Hadde jeg enda hatt speiderskjerfet på meg, hadde hun kanskje trodd meg. «Skal jeg hjelpe deg, gamla?» sa jeg sa høflig jeg kunne og så på posene hennes.
«Gamla!» ropte hun. «Jeg er ikke gammal! Jaså, du prøver å stjele varene mine, du!?» Så slo hun til med paraplyen så jeg datt i bakken. Bæreposene svingte som handgranater og posen med syltetøyglasset traff øyet mitt. Det er derfor jeg ikke har vært på speideren på en stund. Litt vanskelig å forklare det blå øyet. Gudrun er heldigvis hensynsfull. Hun har lovet å ikke fortelle det til noen, selv om hun har skikkelig lyst.
Jeg har tenkt meg på speideren i dag. Blåfargen er borte, og jeg må jo få lært meg noe mer speiding. Bare det ikke handler om å hjelpe noen.
Leste forresten i Bibelen at Gud er en hjelper. Kanskje han er speider, han òg. «Herren er min hjelper,» stod det. (Hebreerbrevet 13,6) Håper det går bedre for han enn for meg.
Ja, ja kjære dagbok, du får vite hvordan det går neste uke. Hei så lenge!
Til samtale:
Hvordan kan vi hjelpe hverandre?
Hva menes med å være hensynsfull?
Hvordan kan Jesus hjelpe oss?
