Fremgangsmåte
Dette er 4. del av en serie på 10 andakter knyttet til speiderloven.
« Forrige del (ekstern lenke) - Neste del » (ekstern lenke)
Onsdag 6. oktober:
Kjære dagbok!
Paragraf 4 var mye bedre enn den forrige, synes jeg. En speider er en god venn! Gudrun er en skikkelig speider. Jeg trudde jo at blåfargen rundt øyet var borte sist gang, etter slagsmålet med den gamle dama. Husker du? Ryktene hadde gått, og det ble ganske mye knising blant jentene og skikkelig mobbing fra noen av gutta. Slått ned av en gammel pensjonist!
Da var det Gudrun slo i bordet. Hu dro Mozart, en av de verste mobberne i skjerfet. Ja, han heter ikke Mozart da, men han er så flink å spille piano. Derfor blir han kalt Mozart. Men nå ble han slept med speiderskjerfet som slepetau bort til tavla. «Les der høyt!» ropte Gudrun slik bare hu kan når hu er skikkelig sinna.
«E-e-en s-speider e-er e-en g-god v-venn,» stammet Mozart. Gudrun var fire år eldre, og han skjønte at han ikke hadde noen sjans til å slippe unna. «Javel,» sa Gudrun. «Da får du være en god venn, eller så får du ta av deg det skjerfet, stikke av og aldri mer komme tilbake!»
Mozart skjønte tegninga. De andre også. Lederen behøvde ikke å si sa mye mer om den paragrafen.
I staden leste han noe fra Bibelen. Han leste at Jesus vil være vår venn (Joh 15,15). En bestevenn som alltid er sammen med oss. Til og med når alle andre er borte.
Kjære dagbok, Jesus er nødd for å ha vært speider. Lurer på om han hadde speiderskjerf? Kjortel og speiderskjerf?!
Til samtale:
Hvordan er en god venn?
