Fremgangsmåte
Dette er 5. del av en serie på 10 andakter knyttet til speiderloven.
« Forrige del (ekstern lenke) - Neste del » (ekstern lenke)
Onsdag 13. oktober:
Kjære dagbok!
Tørr ikke å dra på speideren i dag. Alle vil jo se at ruta til speiderhula er knust. Lederen vil helt sikkert spørre og grave om noen kjenner til det.
Jeg kjenner til det. Men ingen veit om det. Ikke Gudrun engang. Bare jeg selv, og si du da, kjære dagbok. Men du forteller det vel ikke til noen!
For å være helt ærlig, så har jeg det ikke noe godt. Dårlig matlyst, dårlig humor, har ikke lyst til å treffe noen. Ikke Gudrun engang. Lurer på hvor lenge det skal vare?
Leste i bibelen min til morran i dag at Gud vil at vi skal være ærlige. (Ordspråkene 15,8) Han skjønte nok at vi fikk det best på den måten. Jeg har det ikke noe bra nå i alle fall! Og så er det jo best for andre at vi er ærlige da, at de kan stole på oss.
Men den ruta er bare så svinaktig dyr! Koster flere tusen, trur jeg. Jeg får heller slutte og droppe hele speideren og Gudrun og hele opplegget.
Forresten, Mozart knuste jo ei rute i fjor. Til og med den pøbelen gikk og sa ifra. Og det gikk ganske greit. Lederen forstod at det var et uhell, og de fikk ordna det.
Når til og med Mozart torte å stille opp! Ja, da skal jammen jeg også. Jeg ringer Gudrun, så kan jeg snakke litt med henne om det på veien og kanskje få noen gode råd.
Jeg er da tross alt speider! Og en speider er tross alt ærlig og pålitelig. Jeg kjenner jeg har det mye bedre allerede, jeg.
Tusen takk, Mozart og Gud og alle som tipsa meg om at ærlighet varer lengst!
Til samtale:
Når er det vanskelig å være ærlig?
Er det alltid best å være ærlig?
