Fremgangsmåte
Dette er 6. del av en serie på 10 andakter knyttet til speiderloven.
« Forrige del (ekstern lenke) - Neste del » (ekstern lenke)
Onsdag 20. oktober:
Kjære dagbok!
En stund siden sist nå. Har hatt høstferie. Godt med høstferie med god samvittighet, forresten. Jeg tenker på ruta jeg knuste. Fikk ordna opp i det med lederne, og det gikk veldig bra. De er ikke så verst allikevel, bare du behandler dem som voksne, tenkende mennesker.
I dag skal vi ut i naturen. Lage bål og steke pinnebrød. Har forresten et hemmelig lager i lomma med marshmallows. Svidd pinnebrød er ikke akkurat livretten. Det handler visst om å ta vare på naturen i dag. Paragraf 6, tror jeg: «En speider kjenner ansvar for naturen og verner om den.»
Gudrun tente forresten i hundre tidligere i dag. Hun sa jeg burde følge godt med på speideren i kveld. Fatteren hadde bedt meg å rydde i garasjen. Så jeg laget like godt et bål av alt rasket. Det var da den kolsvarte giftige røyken fra isoporplatene blåste rett inn i klesvaska til mora til Gudrun at hu kom løpende. Jeg fikk så ørene flagret om spesialavfall, røde søppeldunker og jeg vet ikke hva. Jo, det kan være godt å lære litt om ansvar for naturen. Så beholder jeg vennskapet med Gudrun om ikke annet.
Alle skulle lese Salme 8 i bibelen også i dag, før vi møtte i skogen. Der stod det noe om at Gud gav menneskene ansvar for skaperverket. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, stod det. (Salme 8,7) Ja, jeg får nok bli litt flinkere til å høre på Gud og Gudrun. Når alle sammen gjør litt, så blir kanskje kloden var litt bedre å være på.
Men nå må jeg stikke. Gudrun er i farta. Hun skal få minst tre marshmallows. Kanskje fire, men da må hun love å aldri nevne det med isoporen til noen.
Til samtale:
Hvordan kan vi verne om naturen?
