Fremgangsmåte
Dette er 7. del av en serie på 10 andakter knyttet til speiderloven.
« Forrige del (ekstern lenke) - Neste del » (ekstern lenke)
Onsdag 27. oktober:
Kjære dagbok!
En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre. Paragraf nummer 7! Kjære dagbok, jeg kommer aldri til å glemme paragraf nummer 7!
Forrige uke skulle vi ha loppemarked i speideren. Lederne ba oss gå gjennom klesskapet vårt og plukke fram det vi ikke brukte. Dette kunne vi gi til loppemarkedet.
Jeg var hjemme hos Gudrun, men det skulle jeg nok ikke vært. Hun plukket fram det ene plagget etter det andre. At jeg aldri kan holde munnen min! Alt det hun ikke likte og brukte, alt det syntes jo jeg var topp! Den svarte skinnjakka for eksempel. Den ville hun gi bort, og jeg protesterte. Mens den rosa genseren med de brune stripene ble lagt tilbake i skapet. Jeg hylte, og sa noe om at den ville sikkert ikke Pamela Anderson gått med.
Gudrun og jeg har nok ikke helt samme klessmak. Men hun gjorde som jeg sa, og jeg var fomøyd. Helt til jeg bad henne om å gi bort den lysegrønne jakka, favorittjakka hennes med de svarte stripene. Da var begeret fullt. Hun tok den første lange strømpebuksa hun fant og tredde den over hodet mitt og fiket til meg med den rosa genseren med de brune stripene. Jeg hylte, men det hjalp ikke. Jeg ble kastet ut av rommet med søppelbøtta over hodet med klar beskjed: Hun blåste i hva jeg mente! Hun gadd ikke lenger å gjøre inntrykk på meg, for jeg var en stor dust! Fra nå av skulle hun tenke sjæl.
Plutselig skjønte jeg hva det var å handle selvstendig. Jeg prøver å forstå henne også, men det er ikke så lett. Det med søppelbøtta over hodet med alle epleskrottene i, det var et skritt for langt.
Gikk slukøret hjem og slo opp i Bibelen for å finne litt trøst. Leste noe i Ordspråkene. Har hørt at det står mye klokt der. «Lytt, så lærer dere å forstå,» stod det. (Ordspråkene 4,1b)
Ja, ja, kanskje jeg skal høre litt mer på Gudrun, at hun vil gjøre tingene på sin måte, og ikke bare for å imponere meg. Det blir kanskje best for alle parter i lengden.
Fikk forresten en ide: Hvis Gudrun gir bort alle de fine klærne sine, altså de som jeg synes er fine, til loppemarkedet, så kan jeg kjøpe dem og gi dem til bursdagen hennes. En lur ide. Hun kommer sikkert til å bli kjempeglad!
Til samtale:
Hva synes du om Gudruns reaksjon på Bastians oppførsel?
