Fremgangsmåte
Les andakten høyt for gruppen, gjerne ute i naturen eller ved et bål. Gi rom for en kort stillhet eller samtale etterpå.
Regnet har myket opp jorden, så jeg kan se at flere har gått her før meg. Ja, det er én som har gått med samme merke gummistøvler som mine! Eller er det mine egne fotavtrykk fra i går? – Jeg vil nødig gjøre samme feil som Ole Brumm gjorde. Men nei. Disse støvlene er et nummer mindre enn mine.
De som gikk her var levende mennesker, men jeg ser bare fotsporene – vet bare om de gikk i støvler eller joggesko, hadde store eller små føtter, jogget eller gikk. Jeg kan kanskje gjette hvor høye de var utfra hvor lange skritt de tok.
Det kan være nyttig å legge merke til fotsporene. Jeg kan kanskje unngå å plumpe uti et ekstra bløtt parti, eller kan følge spor og oppdage en ny del av skogen – en koselig glenne, en utsikt jeg ikke har sett før.
I begynnelsen ble kristendommen kalt «Veien». Etter hvert har millioner av mennesker gått denne veien før oss. Vi ser en del fotspor – et treffende ord her, en salme der, en liten beretning i historiebøkene. Noen har et mønster vi kjenner igjen fra vårt eget liv. Noen kan hjelpe oss å unngå feiltrinn eller få nye opplevelser.
Vi ferdes aldri alene i livets skog. Det er dette vi mener når vi sier: «Jeg tror på de helliges samfunn».
Ivan Chetwynd
Samtaleforslag
- Hvem har satt fotspor i ditt liv – hvem har du lært av?
- Hva betyr det for deg at andre har gått «Veien» før deg?
- Hva slags fotspor ønsker du selv å sette?
