Innhold
Fakta om kongeørnen (Aquila chrysaetos)Familie: Haukefamilien. (Acciptridae)
Utbredelse: Fjellområder over det meste av landet.
Størrelse: Cirka 90 sv lang. Hannen veier 2,8-4,5 kg, hunnen 3,8-6,6 kg. Vingespenn 2 meter.
Næring: Allsidig, men mye ryper og harer, samt rev. Kan også ta lam og reinsdyrkalver. Mye åtsler om vinteren.
Forplantning: Reir i trær eller på fjellhylle. 2 egg som ruges i 40-50 døgn. Ungene er flyvedyktige etter cirka 80 døgn.
Vandringer: Stand- og streiffugl.
Kongeørnen - fjellets majestet
Den norske kongeørnbestanden teller mellom 700 og 1000 par, og holder hovedsakelig til i fjellskogen. Her lever kongeørna i stor grad av rype og hare som utgjør opptil halvparten av kosten. Den øvrige halvparten er svært variert: Mårdyr, rev, kråkefugler, trost, ender, vadere, åtsler osv.
Kongeørna har flere jaktmetoder. Den kan sitte på post i et tre og raskt angripe sitt offer. Den kan også kretse høyt på himmelen og stupe ned på byttet. Det hender også at ørna flyr langsomt over terrenget og søker etter bytte. Selv om kongeørna er aldri så rask, er sjelden mer en 8-20 prosent av angrepene vellykkete.
Kongeørna bygger kvistreir i store furutrær som ofte er både 300 og 400 år gamle - eller i bratte bergvegger. De to eggene legges allerede i mars-april - i en periode da påsketuristene inntar fjellet. Det er uheldig for ørna som i denne perioden tåler lite forstyrrelse. Ungene forlater reiret i juni-juli.
Kongeørna regnes som "sårbar". Tidligere ble den jaktet av mennesker, men i dag er den totalfredet. Selv om noe ulovlig jakt fortsatt foregår, er folk og forstyrrelser, samt skogsdrift større trusler. Moderne skogdrift gjør det nemlig vanskelig for ørna å finne egndede hekketrær. Trær som er 300-400 år gamle, er nemlig mangelvare i dagens skoger. Et annet problem er kollisjon med kraftledninger, som hvert år tar livet av mange ørner.
