Innhold
Fakta om vandrefalken (Falco peregrinus)Familie: Falkefamilien. (Falconidae)
Utbredelse: Hovedsakelig kyststrøk både i Nord- og Sør-Norge.
Størrelse: Hannen 39-42 cm lang, hunnen 49-51 cm
Næring: Fugl, særlig duer og måker.
Forplantning: Bygger ikke reir, men legger eggene i ei grop på hyller i stupbratte fjellsider. 3-4 egg som ruges i ca. 30 døgn. Ungene flyr etter 40-45 dager.
Vandringer: Trekker til Sørvest-Europa i september-oktober. Kommer tilbake i mars-april. Enkelte overvintrer.
Vandrefalken - luftens hersker
Vandrefalken slår sitt bytte nesten utelukkende i flukten. Fra stor høyde oppdager den sitt offer. Vingene klappes sammen, og i nærmest fritt fall styrter falken mot det intetanende byttet med åpne klør. I en hastighet av godt over 200 kilometer i timen rammer den sitt bytte. Bakkloa skjærer seg inn i offeret, og i en rask manøver griper den sitt bytte i luften. Selv om vandrerfalken er verdens raskeste jeger, har den ikke hell med seg i mer enn ett av tre forsøk.
Ved århundreskiftet talte vandrefalkbestanden i Norge kanskje over 1000 par. På 50-tallet gikk arten kraftig tilbake, og i 1976 kjente en til kun åtte vandrefalklokaliteter. Noe av tilbakegangen skuldtes nok rovfugljegere som bevisst ødela falkereir fordi vandrefalken tok tamduer, men den virkelige tilbakegangen kom på grunn av miljøgifter som DDT og Dieldrin. Disse midlene ble innført i kampen mot skadedyr i skog- og jordbruk, men tok også knekken på rovfuglene. Vandrefalken fikk giftstoffene i seg via sine byttedyr. Giftene førte til redusert kalkproduksjon, slik at falkene la egg med tynne eggeskall. Vandrefalken fikk ikke fram unger, og bestanden gikk raskt tilbake. I dag går det heldigvis den rette veien, også i områdene rundt Oslo-fjorden kommer vandrefalken nå tilbake, takket være WWF's falkeprosjekt.
