Innhold
Vi har flere arter av maur både i verden og i Norge. Den vanligste arten her hos oss er skogsmauren. Mauren er et sosialt insekt som bygger tuer av barnåler og annet plantemateriale. Det kan være flere tusen, av og til flere millioner maur i ei tue. Tua har som oftest en underjordisk del som er større enn den delen vi ser oppe på bakken. Inne i tua har maurene bygd massevis av ganger og rom. Noen av romma er barnerom for egg, larver og pupper. I et rom, ofte langt ned i tua, bor maurdronninga som legger egg.I et maursamfunn finner vi hunner (dronninger), hanner og arbeiderer (hunner som ikke legger egg). Det er nemlig bare dronninga som legger egg.
Arbeiderene steller egg, larver og pupper. Noen mater dronninga, andre frakter hjem mat til tua (insekt og andre småkryp). Noen av arbeiderene bygger på og forsvarer tua.
I ei tue er det flest arbeidere som klekkes, men i juni/ juli blir det også klekt hannar og hunner med vinger. Disse svermer og parrer seg i lufta. Hannene dør etter parringa, mens hunnene vender tilbake til tua eller finner seg et annet sted og bygger ei ny tue der. I tua legger hun nå eggene sine. Ei maurdronning parrer seg bare en gang. Etterpå kan hun legge egg i flere år.
Dronninga kan leve i flere år, men arbeiderene lever bare i noen få måneder. Alle maurene sover vintersøvn i tua.
