Innhold
Jorden er den tredje planeten fra Solen, og den femte største:
Jorden er den eneste planeten hvis engelske navn ikke stammer fra gresk/romersk mytologi. Navnet er germansk,
men det er selvsagt hundrevis av andre navn på planeten
vår på andre språk. I romersk mytologi var Jordens gudinne Tellus - den fruktbare marken (gresk: Gaia, terra mater - Moder Jord).
Det var ikke før Copernicus' tid (det 16. århundre) at vi forstod at Jorden bare var en "vanlig" planet.
Jorden kan selvsagt studeres uten hjelp av romsonder. Likevel var vi godt inne i det 20. århundre før vi hadde kart over hele planeten. Bilder tatt fra rommet er til svært god hjelp, ikke minst i forbindelse med meteorologi og til å forutsi og følge orkaner. Dessuten er de svært vakre.
Jordens overflate er etter astronomisk målestokk veldig ung. I dens relativt korte levetid på rundt 500 millioner år har erosjon og platedrift ødelagt og gjenskapt det meste av jordoverflaten, og dermed fjernet nesten alle spor av geologisk historie - som for eksempel nedslagskratere. Jorden selv er 4.5 - 4.6 milliarder år gammel, men de eldste steinene vi har funnet er "bare" 4 milliarder år. Steiner eldre enn 3 milliarder år er sjeldne. De eldste fossilene etter levende organismer er mindre enn 3.9 milliarder år, og vi har ingen dokumentasjon fra den kritiske perioden da livet var i ferd med å oppstå.
Rundt 71% av Jordens overflate er dekket av vann. Jorden er den eneste planeten hvor vann kan eksistere i flytende form på overflaten (selv om det kanskje finnes flytende etan eller metan på Titan, og flytende vann under den frosne overflaten på Europa). Flytende vann er nødvendig for liv i den form vi kjenner det. Havenes varmekapasitet er også viktig for å holde temperaturen på Jorden noenlunde stabil. Vannet er også ansvarlig for det meste av erosjonen og nedbrytningen av Jordens kontinenter, en hittil unik prosess i solsystemet (selv om det muligens kan ha funnet sted på Mars for lenge siden).
Jordens atmosfære består av 77% nitrogen, 21% oksygen, med spor av argon, karbondioksid (CO2) og vann. Det var antagelig en langt større andel CO2 i atmosfæren da Jorden ble dannet, men siden den gang har nesten alt blitt omdannet til kalksten og i mindre grad blitt oppløst i havet og derfra blitt opptatt av planter. Platetektonikk og biologiske prosesser opprettholder nå en kontinuerlig strøm av CO2 fra atmosfæren til disse "forbrukerne" og tilbake igjen. Det lille som er gjenværende av CO2 i atmosfæren til enhver tid er derimot meget viktig for å vedlikeholde overflatetemperaturen ved hjelp av den så ofte omtalte drivhuseffekten. Drivhuseffekten øker temperaturen med omtrent 35°C over hva den ellers ville ha vært, nemlig fra ubehagelige -21°C til det mer levelige +14°C. Uten denne naturlige drivhuseffekten ville vi ikke kunne levd på Jorden.
Jorden har bare én naturlig satellitt, Månen.
