Innhold
Merkur er Solens nærmeste planet og den åttende største. Merkur er mindre i diameter enn Jupitermånen Ganymedes og Saturnmånen Titan, men mer massiv.
I romersk mytologi var Merkur guden for handel, reiser og tyveri - den romerske ekvivalenten til grekernes Hermes (gudenes budbringer). Planeten fikk antagelig sitt navn fordi den beveger seg så fort over himmelen.
Merkur har vært kjent siden sumerernes tid (3. årtusen f.Kr.). Den ble gitt to navn av grekerne: Apollo, fordi den opptrer som en morgenstjerne, og Hermes, fordi den opptrer som en aftenstjerne. Greske astronomer visste likevel at de to navnene refererte til samme himmellegeme. Heraklit mente til og med at Merkur og Venus gikk i bane rundt Solen, ikke Jorden.
Siden den er nærmere Solen enn Jorden, varierer belysningen av Merkur-skiven når vi ser på den med et teleskop fra Jorden. Teleskopet som Galileo brukte var for lite til å se fasene til Merkur, men han så fasene til Venus.
Merkur har bare blitt besøkt av ett romfartøy, Mariner 10. Mariner 10 passerte Merkur tre ganger i 1974 og 1975, og kartla 45% av overflaten. Avstanden til Solen er dessverre for kort til at planeten kan bli avbildet av Hubble-teleskopet uten å skade instrumentene. En ny oppdagelsesferd til Merkur, MESSENGER, ble skutt opp av NASA i 2004 og vil etter flere passeringer gå i bane rundt Merkur fra 2011.
Merkur er på mange måter ganske lik Månen: overflaten er veldig gammel og har mange kratere. Overflaten er i tillegg til kraterne full av klippelignende formasjoner; enkelte er hundrevis av kilometer lange og opptil tre kilometer høye. Noen av dem skjærer gjennom kraterringene og andre formasjoner, og dette indikerer at de ble til ved sammentrykning.
