Innhold
Om fluesopp
I det kalde Sibir var det vanskelig å lage alkoholholdige drikker ved gjæring. I stedet fant folkene ut at rød fluesopp har en berusende virkning. Så høyt ble denne soppen verdsatt, at utpå seinvinteren kunne de bytte til seg ei reinsimle for en tørket fluesopp.
Spekulasjoner om at sagatidens berserker skulle ha ruset seg på fluesopp, er ikke historisk dokumentert.
Meksikanske indianere skal ha ruset seg på svart fluesopp, en slektning av vår røde fluesopp. I Sør-Amerika er det funnet små statuer som viser soppguder. Statuene er datert til 300 e.Kr.
Navnet fluesopp finner vi igjen i mange europeiske språk. Opprinnelsen til dette navnet er noe uvisst. I følge gamle opptegnelser skal rød fluesopp ha blitt brukt som fluegift, men nyere forsøk har gitt motstridende resultater om effekten på fluer.
Om kjuker
Mange kjuker har en enorm sporproduksjon. En eneste kjuke kan danne opp til
9 000 000 000 000 sporer. Om vi legger sporene etter hverandre rundt ekvator, vil de nå mellom 4 og 5 ganger rundt jorda.
De fleste kjuker er flerårige. Hvis vi skjærer et snitt gjennom kjuken, kan vi finne alderen ved å telle antall lag porer der sporene er blitt dannet. Det er ett lag for hvert år.
Om steinsopp
Steinsopp kalles også Karl Johansopp etter den svenske kongen Karl XIV Johan som dyrket denne soppen i parken ved Rosenberg slott utenfor Stockholm
Om sopp som mat
Pioner i bruken av sopp som mat i Norge er Olav Johan Sopp (1860-1931). Han var soppforsker, men brukte også mye tid på å reise rundt og lære folk å sanke og spise sopp. På den tiden var dette ukjent for de fleste. Hans egentlige navn var Olsen, men han tok etternavnet Sopp på grunn av sin spesielle interesse for sopp.
Om sopp som medisin
Penicillin er et antibiotikum som utvinnes fra muggsoppen Penicillium. Penicillin ble oppdaget ved en tilfeldighet av den britiske forskeren Alexander Fleming i 1929.
