Forberedelser
- Refleksjonen fungerer godt utendørs i naturen, særlig om våren når hvitveisen blomstrer – men den fungerer like godt inne.
- Vurder å ha noen hvitveiser (eller andre vårblomster) tilgjengelig som et visuelt element mens teksten leses.
- Les gjennom teksten på forhånd slik at du kan lese den rolig og med innlevelse.
Fremgangsmåte
Les refleksjonen høyt for gruppen i en rolig og stemningsfull setting. Den kan brukes som den er, eller som utgangspunkt for samtale etterpå.
Jeg hadde lovet å plukke hvitveis til et møte. Det var egentlig litt trist, fordi hvitveisene hadde det så godt der de vokste – der i skogen blant kratt og blåbærlyng og mosegrodde gamle trestammer. Jeg syntes jeg hadde plukket så mange – men skogens gulvteppe var like hvitt da jeg dro min vei. Heldigvis.
Og selv om jeg syntes jeg hadde så masse blomster, så det ikke ut til å være så mange da de ble fordelt i to skåler og satt frem inne. De så så beskjedne og sårbare ut – en liten levende flekk i et stort rom.
Det er noe med det lille midt i det store. En liten blomst i et stort rom. Et enkelt lys i mørket. Et menneske ute i skogen en mørk høstnatt, eller på toppen av et fjell der vinden tar tak.
Og likevel – det lille forsvinner ikke. Det holder stand. Hvitveisen bryter gjennom bakken hvert eneste år, uansett hvor lenge vinteren har vart. Den vitner om at livet finner veien, at varme finnes, at våren kommer igjen.
Samtaleforslag
Etter refleksjonen kan lederen invitere til en kort samtale:
- Hva tenker du på når du ser noe lite og sårbart i en stor og mørk sammenheng?
- Kjenner du igjen følelsen av å være liten i noe stort – og hva hjelper deg da?
- Hva er din «hvitveis» – noe lite som likevel betyr mye for deg?
