Innhold
En gang for lenge siden i en liten by langt borte, levde det en drage som forlangte å få en jomfru hver eneste dag. Hvis ikke truet den med å knuse hele byen, og jevne den med jorden. Dragen var stor og farlig. Til slutt var det bare en jomfru igjen i byen. Det var kongens eneste datter.
Fra sin himmeltrone så Vårherre ned på byen. Han likte ikke det han så. Når dragen forlangte å få selveste prinsessen, måtte han gripe inn. Han sendte derfor bud på den mest trofaste av alle sine engler, som bar navnet St. Mikael.
Engelen fikk oppdraget med å finne en ridder som var villig til å kjempe mot den farlige dragen. St. Mikael fløy over alle fjell, hav og elver uten å finne den rette. I det han fløy over den dypeste av alle skoger, fikk han øye på et lys! Det var et nydelig slott, omgitt av de vakreste rosehaver. Midt blant rosene fikk han øye på en ridder med skinnende rustning.
Ridder Georg, som fredelig vannet sine roser, hørte en stemme som sa: Ridder Georg, du må straks ri til byen hvor dragen herjer og spiser op alle jomfruene. Nå er den i ferd med å ta selveste prinsessen. Du er den rette til å bekjempe dragen.
Ridder Georg salte straks hesten sin, og red i vill galopp til byen hvor dragen bodde. Prinsessen var i ferd med å bli ført ut til det ildsprutende vesenet. - Stans! Ropte ridder Georg. - Prinsessen skal bli på slottet. Jeg vil bekjempe dragen.
- Om du forsøker å kjempe mot dragen kommer du aldri til å kunne utføre den oppgave du er adlet til, sa landsbyboerne. - Hva er jeg ridder for, om jeg ikke kan følge Guds ønske og hjelpe mennesker i nød? - svarte ridderen. Alle ble tause. Plutselig hørtes en stemme fra himmelen som befalte ridder Georg å ta på seg sannhetskappen. Og straks lå det en kappe på jorden rett foran ridder Georg.
Han tok kappen, la det over sine skuldre og kastet seg opp på hesten. Dragen var rasende. Den angrep ridder Georg og spydde gift og galle mot han. Ridder Georg tok sannhetskappen opp foran seg og da giften traff kappen ble den slynget tilbake. Dragen fikk giften midt i øynene og ble blendet. Så snart dragen fikk synet tilbake gikk den til kamp mot ridderen nok en gang. Nå var den aldeles rasende, og rev hele kappen av ridderen. Ridder Georg trakk sverdet og slo etter dragen, han traff midt på dragens pansrede skjold og sverdet hans ble splintret i tusen biter. Nå sto han alene og hjelpeløs.
Først hadde han mistet sannhetskappen og nå sverdet. Alle menneskene i byen hadde fulgt med kampen. Når de så at rikker Georg sto uten både kappe og sverd stormet folk til for å hjelpe. Også deres sverd ble splintret i tusen.
-Hva gjør vi nå, ropte mennene? -Vi må tilkalle St. Mikael, sa ridder Georg. Han er den eneste som kan hjelpe oss. Da St. Mikael hørte ropene deres fløy han helt opp til Vårherre som tok et stykke av en stjerne og gav det til engelen. St. Mikael lot stjernebiten røre ved sverdet til ridderen og straks ble det helt igjen. Det glitret så sterkt at også de andre sverdene ble hele. Med ridder Georg i spissen gikk alle mennene fra byen på ny til kamp mot dragen. Da ble den blendet av glansen fra sverdene. Endelig traff ridder Georg, ildspruten stoppet og dragen smuldret opp til støv.
I gledesrus gikk de alle tilbake til byen. Kongen kom dem i møte og sa: Med Guds hjelp har du frelst oss fra dragen. Og siden den gangen har alle som har våget å kjempe fått navnet Mikaelsriddere.
