Fremgangsmåte
Jeg ser på en skjære som skravler og bærer seg, og jeg lurer plutselig på hvorfor denne skjæren finnes i det hele tatt. -Jeg tenker ikke på det med skjæremamma og skjærepappa og det lille egget som ble klekket ut i reiret. Nei, spørsmålet er en del av en større sak: Hvorfor finnes det noe som helst? Det er en tanke som kan få meg til å vandre rundt i skogen som et eneste stort spørsmålstegn.
Dette er universets største under: At noe finnes. Det nest-største under er, at dette noe består av så mange pussige stjerner og stener og trær og planter og dyr og fugler.
Det sies at vitenskapen kan i teorien forklare hvorfor alt er blitt som det er, helt fra en billiontedel av et sekund etter universets utvikling ble satt i gang, og frem til i dag. Absolutt alt - for eksempel at akkurat denne skjæren skulle bære seg på akkurat denne måten på akkurat denne dagen. Alt som trengs er at man kjenner de naturlovene som gjelder i universet.
Men det som ingen kan forklare er hvorfor det hele ble satt i gang. Og hvorfor naturlovene skal være som de er - ja, hvorfor det skal være naturlover i det hele tatt. Hvorfor skal skjæren forbli en skjære så lenge den lever, og ikke plutselig forvandle seg til en makrell? Og hvorfor skal naturlovene være slik at den kan fly opp i treet, mens jeg må pent holde meg på bakken mens jeg kikker på den?
Det er noen som forklarer tilbakegangen i religiøs tro i vår tid ved å påstå at ingenting er uforklarlig lenger. Men egentlig er alt sammen like uforklarlig som det alltid har vært. Leve undringen!
Ivan Chetwynd
