Innhold
Stearin brukes i flere speideraktiviteter – til å lage lys, dyppe kongler og avispapirruller til tennbriketter, og mer. Felles for alle disse er at stearinen må smeltes, og at det finnes en riktig og en feil måte å gjøre det på.
Hva er stearin?
Stearin er et fast, lukt- og smakfritt fettstoff som smelter ved ca. 70 °C. Det er laget av vegetabilske eller animalske fettstoffer – ofte palmeolje – og er hovedbestanddelen i de fleste stearinlys. Mange «stearinlys» inneholder også parafin (utvunnet fra jordolje), som har et noe lavere smeltepunkt (45–60 °C).
Stearin er ikke farlig å håndtere i smeltet tilstand ved lave temperaturer, men det er brennbart og kan ta fyr hvis det blir for varmt.
Hvorfor vannbad – og ikke direkte varme?
Stearin har et flammepunkt på ca. 113 °C – det vil si at det kan antennes hvis det varmes opp til denne temperaturen. Parafin har et noe lavere flammepunkt (ca. 109 °C). Varmes stearinen direkte over en åpen flamme eller en sterk varmekilde, er det vanskelig å kontrollere temperaturen, og stearinen kan begynne å ryke, boble og til slutt ta fyr.
Vannbad løser dette problemet: Vann koker ved 100 °C og kan ikke bli varmere enn det (ved normalt lufttrykk). Når smeltekaret med stearin plasseres i kokende vann, vil temperaturen i stearinen aldri overstige 100 °C – godt under flammepunktet. Stearinen smelter trygt og jevnt.
Slik bruker du vannbad
- Fyll en stor kjele ca. halvfull med vann og varm den opp på komfyr eller primus.
- Plasser smeltekaret (liten kjele, metallboks eller bolle i rustfritt stål eller kobber) med stearinrestene oppi vannet.
- Vent til stearinen har smeltet helt. Rør gjerne forsiktig.
- Bruk stearinen direkte fra smeltekaret – ikke flytt den over til en annen beholder unødvendig.
⚠️ Aldri smelt stearin direkte over åpen flamme eller på en varm plate uten vannbad. Temperaturen blir ukontrollerbar og stearinen kan ta fyr.
Hvis stearinen tar fyr
Brennende stearin oppfører seg som en brennende fettbrann. Det viktigste å huske:
- Slukk aldri med vann. Vann som treffer varm, brennende stearin omdannes øyeblikkelig til damp og river den flytende stearinen med seg – dette kan utløse en eksplosiv oppflamming med flammer på opptil 15 cm (eller mer).
- Kvel flammen ved å legge et grytelokk, stekepanne eller annet ikke-brennbart lokk over beholderen. Uten oksygen slukner brannen.
- Bruk CO₂-slukker eller pulverslukker om tilgjengelig.
- Fjern varmekilden og la beholderen kjøle seg ned.
Smeltet stearin på huden
Smeltet stearin fra vannbad holder ca. 70–100 °C. Det kan sette seg fast på huden og gi ubehag, men gir normalt ikke alvorlige brannskader ved kortvarig kontakt. Hvis stearin havner på huden:
- Ikke riv av stearinen mens den er varm – la den stivne.
- Skrell eller brekk forsiktig av den stivnede stearinen.
- Kjøl huden med kaldt vann i minst 10 minutter hvis det svir.
- Oppsøk hjelp ved større eksponering eller vedvarende smerte.
Utstyr og materialer
Bruk alltid smelteutstyr av metall (rustfritt stål, kobber eller aluminium). Plast tåler ikke varmen og kan smelte eller avgi giftige stoffer. Unngå å bruke kjøkkenutstyr som skal brukes til mat etterpå – stearin er vanskelig å vaske av.
Nyttig utstyr:
- Stor kjele til vannbad
- Liten kjele, metallboks eller bolle i rustfritt stål til selve smeltingen
- Klype eller tang til å håndtere varme gjenstander
- Bakepapir til å legge ferdige produkter på
Miljø og materialer
Stearin er laget av fornybare råvarer (oftest palmeolje), men palmeolje er forbundet med avskoging i Sørøst-Asia. Bivoks er et mer miljøvennlig alternativ, men dyrere. Parafin er utvunnet av fossilt brennstoff og regnes som mindre miljøvennlig enn stearin.
Gjenbruk av gamle lysstumper er uansett det mest bærekraftige valget – det reduserer avfall og utnytter ressurser som ellers ville blitt kastet.
Relaterte aktiviteter i databasen
Denne fagartikkelen er relevant for:
- Hjemmelagde tennbriketter – kongler og avispapirruller dyppet i smeltet stearin
- Lysstøping – Hjemmelagde stearinlys – støping av nye lys fra gamle lysestumper
- Lag stearinlys av gamle stumper – enklere variant for yngre aldersgrupper
Se også fagstoffet Bålsikkerhet og bålregler for mer om sikkerhet ved bruk av åpen ild.
