Innhold
Soppens levekår
Folk flest forbinder gjerne sopp med gule, velsmakende kantareller eller fargerike, giftige fluesopper. Sopp finnes imidlertid i mange former. I alt regner vi med at det finnes hundre tusen arter. Mange av disse artene er så små at vi ikke kan se dem uten mikriskop. Lærer vi oss først å se etter sopp, kan vi finne mange artige former.
Skogbunnen er nesten overalt gjennomvevd av tynne sopptråder (mycel). Disse sopptrådene er lette å oppdage om vi forsiktig fjærner mosedekket eller løfter opp gamle, råtne greiner som ligger i skogbunnen. Sopptrådene vokser som et lyst, muggligndende nettverk. Etter langvarige varmeperioder og rikelig med nedbør kan det vokse opp egne fruktlegemer fra mycelet. Det er disse fruktlegemene vi kaller sopp.
Soppene har ikke fotosyntese og er ikke i stand til å omforme solenergi slik som de grønne plantene. Derfor må soppene leve av næringsrike organiske forbindelser som de tar opp fra andre levende eller døde organismer. Dette skjer gjennom sopptrådene. Noen sopper kan bare ta opp næring fra bestemte treslag. Rød fluesopp finner vi f.eks. alltid der det vokser bjørk eller bartrær.
Det har vist seg at sopptrådene vokser inn i de ytterste røttene til trærne. Denne sammenvoksningen kaller vi sopprot. Også trærne drar nytte av samlivet med soppen. De fine sopptrådene virker som en slags forlengelse av røttene på trærne. Et slikt samliv som begge parter har nytte av, kalles symbiose.
Soppene formerer seg med sporer. Sporene dannes som et fint pulver i fruktlegemet. Hver lille spore er i stand til å vokse ut til et nytt mycel om den får riktige vekstbetingelser.
Vi deler inn soppene i grupper etter hvordan fruktlegemet er bygd. Soppene som vi ser oftest i skogbunnen er hattsopper. De har en stilk eller fot med hatt på toppen. Her dannes sporene på undersiden av hatten. Til denne gruppen hører de fleste spiselige sopper.
- Skivesopp
Skivesoppene har tynne skiver under hatten. Her dannes sporene mellom skivene. Eksempler på skivesopper er matriske og sjampinjong. - Rørsopp
Hos rørsoppene dannes sporene i bunnen av loddrette, tettsittende rør under hatten. Rørsoppene kalles også kusopper. Eksempler på rørsopper er stiensopp og rødskrubb. Poresoppene ligner rørsoppene, men her er poreåpningene på størrelse med knappenålstikk (eksempel: sauesopp) - Piggsopp
Hos piggsoppene er undersiden av hatten dekket med myke pigger. - Fingersopp
Fingersoppene har ingen utpreget hatt eller stilk. I stedet er fruktlegemet finterforgreinet. Sporene dannes på overflaten av "fingrene". - Buksopp
Buksoppene har som oftest kuleformete fruktlegemer der sporene dannes inni "magen". For at sporene skal kunne komme ut, går det hull på fruktlegemet når sporene er modne. Eksempel: røyksopp
