Fremgangsmåte
Les teksten høyt for gruppen, gjerne etter en tur eller rundt leirbålet:
Det kan være at du som leser dette, nettopp har kommet hjem fra en tur. Det er jo både herlig og hyggelig å komme ut i naturen. Det er også godt å komme hjem igjen, særlig hvis man har gått langt. Og det er hyggelig om det er noen hjemme som venter på deg.
Jeg vet ikke om det er til trøst eller ergrelse for deg som har vært på tur å få vite at selv om du hadde ligget og dratt deg i sengen hele dagen, ville du ha tilbakelagt 4 424 000 kilometer de siste 24 timer. I løpet av det siste døgn har din lille flekk på jorden foretatt en svipptur på 40 000 kilometer, i det jordkloden snurrer rundt på sin egen akse. Samtidig har hele jordkloden kommet 2 664 000 kilometer lenger i sin årlige rundtur rundt solen. Og hele solsystemet har sust 1 720 000 kilometer rett ut i verdensrommet.
Det siste er kanskje det mest bemerkelsesverdige. Hvor skal vi hen? Og hvor kom vi ifra? Er hele denne elleville ferden bare et slag i luften – eller, rettere sagt, i verdensrommets enorme vakuum? Eller finnes det et mål og en mening med det hele? Begge mulighetene virker like usannsynlige, men en av dem må være riktig!
Uansett hva du tror – om du ser for deg et univers med en plan bak seg, eller et univers som bare er til – er spørsmålene de samme: Hva betyr det at vi er her? Hva er viktig? Og hvem er det som venter på deg når du kommer hjem?
Mens solsystemet farer ut i det ytre rom mot sitt ukjente bestemmelsessted – et eller annet kosmisk pilegrimsmål som vi ikke kan forestille oss – kan du alltid vende deg innover. Til det stille rommet i deg selv, der de store spørsmålene bor. Og kanskje til dem som venter på deg med en vennlig favn.
Til refleksjon
La gjerne spørsmålene henge i luften etter at teksten er lest – uten at noen trenger å svare. Eller bruk dem som utgangspunkt for en rolig samtale:
- Hva tenker du om at vi alltid er «på vei» – selv når vi hviler?
- Finnes det et mål og en mening med livet, tror du?
- Hva betyr det for deg å «komme hjem»?
