SPEIDEREN #1 2016, 6–10 år

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA TEMA: VI BRYR OSS side 6 EN KNUTE FOR EN GOD GJERNING 6 SPEIDERE OM Å BRY SEG OM ANDRE side 8 Da jeg var småspeider, hadde jeg en liten pappfigur, en gul mus med en lang hyssinghale. Jeg hadde laget den på et speidermøte. Den hang på kjøleskapet for å minne meg på at jeg skulle gjøre en god gjerning hver dag. Hver gang jeg hadde ryddet lekene mine, vært grei med lillebroren min eller gjort noe annet bra, knyttet jeg en knute på den lange musehalen. Nå har jeg ingen slik pappfigur lenger, men jeg prøver å være grei hver dag likevel. Det er fint å bry seg om andre. Både de og du får det bedre. Når vi bryr oss, enten det er å være med på Speideraksjonen, rydde av kjøkkenbordet, plukke søppel på speidertur, SPEIDERAKSJONEN 2016 side 9 SANGEN JAGER BORT VONDE TANKER side 10 LAG LIBANESISK SPEIDERMAT side 12 BRY DEG OM DYRENE I KULDA side 14 VARM PÅ VINTERTUR side 16 EAGLELOVERS VANT HAIKELIGAEN side 18 eller være snille med andre, gjør vi verden til et bedre sted. Hvis du trenger noe for å minne deg på at du skal gjøre gode gjerninger, kan du jo henge en pappmus med lang hale på kjøleskapet. Jeg håper halen blir full av knuter! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør SPEIDERE LAGET REKLAMEFILM side 22 FASTE SPALTER KORTNYTT, side 3 HODEBRY & VITSER, side 20 PREMIEQUIZ, side 24 DET VAR EN GANG, side 26 INFORMASJON, side 27 SPEIDERMAT, side 28 HVA ER DETTE? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i Småspeiderloggen og i Speiderbasen. 2 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Mål: F-1, 9, 10 Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som Miljøfyrtårn. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Løwehjerte design AS Trykk: 07 Media Opplag 6-10: 6 300 Forsidefoto: CF Salicath Redaksjonen avsluttet: 10.2.2016 Generalsekretær: Jens Morsø Speidersjef: May-Britt Roald Bidragsytere: Gro Strømsheim, Bendik Fjeldstad, Bente Pernilla Høye, Redaksjonen: Alexander Vestrum Anne Cathrine Hyde Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Christina Eide Hanna Mastad Tove Arntzen

FOTO: JONAS HAARR FRIESTAD/AFTENBLADET 13-ÅRING REDDET AV SPEIDERKUNNSKAPER MILLIONER TIL LAGER MED FRILUFTSUTSTYR Nå blir det enklere for skoler, lag og foreninger i Stavanger å drive friluftsliv. Speiderne og Stavanger Turistforening har gått sammen om å starte Frilager, en utstyrsbank der man kan låne alt fra kanoer til utstyr for brevandring og klatring. De to foreningene har fått 2,5 millioner til prosjektet av Gjensidigestiftelsen, ifølge Stavanger Aftenblad. I tillegg bidrar Stavanger kommune med gratis lokaler, i Sivilforsvarets gamle lager på Friheim, vest for Stavanger sentrum. – Både vi og speiderne har enormt med utstyr som hoper seg opp her og der, sier informasjonsrådgiver Sigurd Rønningen i Stavanger Turistforening, som skal ansette en person i halv stilling til å jobbe med utlån. Mathias Vorhaug og fire venner ble sittende fast på ei fjellhylle i Åseral i Vest-Agder, men da visste den 13-årige speideren fra Grimstad FSK sjø råd. – Vi gikk en liten stund før vi skled ned et lite stykke. Vi havnet på en liten steinhylle, og innså nokså fort at vi ikke hadde sjanse til å komme oss videre, og heller ikke opp igjen. Det var for stor risk å ta, forteller Mathias til Grimstad Adressetidende. Det hele løste seg ved at Mathias brukte et tennstål for å lage gnister, slik at folk som lette etter dem, ble oppmerksomme. Etter hvert kom redningsmannskaper seg til fjellhylla og hentet de fem. Hele 20 barn dukket opp da Hjelmelandspeiderne i Ryfylke hadde sitt første møte i januar. De nye speiderne er 4.-7.-klassinger fra mange steder i kommunen, forteller gruppa på Facebook-sida si. På det første møtet sto livlinekasting, spikking, bål og knuter på programmet. – Nå er det bare å glede seg til neste møte. Og senere blir det tur, skriver Hjelmelandspeiderne, som opplyser at det er plass til enda noen barn i gruppa. Daglig leder Ivar Anton Nøttestad i Vesterlen krets understreker at den nye gruppa ikke er ei rein turgruppe. 4 FOTO: HJELMELANDSPEIDERNE. 20 SPEIDERE I NY GRUPPE I VESTERLEN Blide speidere på sitt første speidermøte tidligere i vinter. – Målet med speideren er at ungene skal klare seg ute i naturen uten mor og far. De har for tida ei kampanje som heter «Logg ut – bli speider». De vil ha flere ut på tur i friluft, forteller Ivar Anton til lokalavisa Strandbuen. Du kan følge den ferske speidergruppas arbeid på nettsida hjelmelandspeiderne.no.

FOTO: LINE VISTE/SOLABLADET FOTO: GJØRAN ENGEN ILDSJELPRIS TIL «SPEIDER-LOVISE» Brønnøy KFUK-KFUM-speidere, også lalt «De makalause», fikk ekstra mye å glede seg over til jul. «MAKALAUSE» SPEIDERE GLEDER SEG TIL TURER Brønnøy speidergruppe har fått i alt 115 000 kroner til å drive speiding for «De makalause», der medlemmene har ulike fysiske og psykiske handikap. FOTO: HORTENSPEIDING Gruppa får 100 000 kroner fra Extrastiftelsen. Pengene skal brukes på vogner for å få rullestolbrukere ut i terrenget, samt to gammer med vedovner, skriver Brønnøysunds Avis. – At vi får disse vognene og gammene passer ekstra godt nå fordi vi skal på sommerleir på Herøy. Nå blir det mye lettere å få De makalause med ut i naturen, forteller leder Marit Lønsetteig i Brønnøy KFUK-KFUM-speidere. I tillegg får gruppa 15 000 kroner fra bedriften HIAS i avisa Helgelendingens «Tenn et lys-aksjon», der lokale bedrifter oppfordres til å gi penger til gode, lokale formål. – Noen av De makalause jobber her hos oss. og de er med på å skape et positivt og godt arbeidsmiljø. De er særdeles pliktoppfyllende og gjør sitt arbeid med flid, sier Even Johansen i HIAS i Brønnøysund. Lovise Mæland har 39 år bak seg i 1. Tananger sjø, Vesterlen krets. Det gjør henne fortjent til Ildsjelprisen, mener SR Bank. Prisen ble delt ut under julefrokosten i bankens lokaler, skriver Solabladet. – 2015 er Friluftslivets år, og Lovise har i alle år lagt til rette for at barn og unge i Tananger får lære å klare seg godt i naturen og er trygge til sjøs. Ryktene sier også at hun kan hele 15 knuter. De fleste hadde kanskje gitt seg når ungene ble store, men Lovise har holdt stand, sier banksjef Therese Haver. Helt fram til utdelingen var vinneren av prisen holdt hemmelig. – Jeg hadde ikke aning. Hadde jeg visst dette, skulle jeg selvsagt tatt på meg speiderskjorta, sier Lovise Mæland. Vinneren selv fikk et bilde av kunster Lise Birkeland, mens speidergruppa får 25 000 kroner. HORTENSPEIDERE FIKK TOPPUTMERKELSE Hortenspeiding fylte 100 år i november i fjor, og det ble markert med stor fest. Samtidig fikk Benedicte Sivertsen (14), Iben Johansen (16) og Silje Nustad (17) speidersjefens topputmerkelse under feiringen, opplyser gruppa. Visespeidersjef Karl- Erik Onstad og kretsleder Kurt Vidar Gundersen sto for overrekkelsen. 5

TEMA TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN Ola Martinius Kristine 6 Per Tormod SPEIDERE OM Å BRY SEG OM ANDRE Oskar Vi har snakket med småspeidere og speidere fra 1. Brevik speidergruppe om det å bry seg om andre. PER THORSEN, 8 år, og KRISTINE S. SØRENSEN, 7 år, begynte i speideren for et halvt år siden. Per: – Jeg bryr meg om noen hvis en for eksempel ramler og slår seg. Jeg hjelper dem, som speidere skal gjøre, eller ringer til sykebil eller sånn, tenker jeg. Kristine: – Man først burde se om det går bra med dem, og spørre om de trenger hjelp, og om de vil at vi skal hjelpe. Vi får vel ta på bandasje hvis de har slått seg, da, eller så kan vi bruke speiderskjerfet, for det har vi lært. Per forteller at speidere bryr seg om andre, og at det å være speider handler om å ta vare på hverandre, men han klarer ikke helt å forklare hvordan. Kristine: – Jeg tenker at det liksom handler om at man burde være greie mot hverandre. 8 TORMOD WEBER-SØRENSEN, 7 1⁄2 år, har vært speider i litt over ett år: – Hvis noen for eksempel er skadet, så bryr man seg om dem hvis man henter noen som kan trøste dem, eller vi kan trøste dem selv, til det kommer hjelp. Og så, hvis noen er alene, kan man spørre om de vil leke, da tror jeg de sier ja og blir glade. Jaa ... speideren handler også om å tenke på alle. For vi lærer hvor man skal ringe for å få hjelp, og har vi med bandasje, kan vi ta den rundt armen hvis den er brukket. OLA HANSEN, 8 år, har vært speider i et halvt år: – Hvis man skal bry seg om noen, da hjelper man dem og trøster dem hvis de har vondt. Det er også å være en god venn. Så viser man at man skjønner det når noen har vondt, og det er alt. Men i speideren får vi ikke lov å slå, og man skal være veldig snill og grei. MARTINIUS HEIEN AUSTAD, 11 år, har vært speider i cirka tre år. – Det å bry seg om og ta seg av andre er grunnprinsippene i speideren, det er ganske viktig. Det er jo det speideren er bygd på. Man snakker hyggelig med andre, og hjelper dem, og prøver å være så snill og hyggelig som man kan, og man holder dem med selskap. Det betyr mye at noen er glad i deg, på en måte. OSKAR WEBER-SØRENSEN, 11 1⁄2 år, har vært speider i cirka seks år. – Jeg er snill mot andre og hjelper dem og sånn. Man hjelper dem med ting de trenger hjelp til og viser omsorg ved å være snill og kjærlig. Å være speider betyr på en måte at man er en god venn og snill mot alle. Er man snill mot andre, så er de snille mot deg.

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST OG FOTO: CF SALICATH SANGEN JAGER BORT VONDE TANKER For å gi barna på flukt en god hverdag, driver Flyktninghjelpen skoler og fritidsaktiviteter. En av de mest populære aktivitetene er barnekoret. Flyktninghjelpens barnekor hadde konsert da Carl-Frederic Salicath var i Libanon sammen med Flyktninghjelpen i desember. – Fugler og sanger kan fly uten visum, sier komponisten Ahmad Kabour, før barnekoret til Flyktninghjelpen skal synge sangen han har laget. Vi er på en konsert der barnekoret skal opptre. Konserten er i Beirut, men barna, som er flyktninger fra Syria, bor lenger nord i Libanon. Nesten ingen foreldre er på konserten, fordi flyktninger må ha en spesiell tillatelse for å reise i Libanon. Mange av de eldre guttene i koret måtte også bli igjen i leiren. Flere av dem begynte å gråte da de fikk vite det. Koret er veldig populært, og når barna synger er det helt tydelig at dette er noe de elsker. SAVNER BESTEVENNEN Mohammed (13) likte egentlig ikke å synge, men dirigenten, sangene og det å være sammen med de andre, fikk han til å bli med. – Jeg vil bli lege når jeg blir stor, sier 10 Mohammed. Han vil behandle andre syrere som trenger hjelp. Nå bor han i en leilighet med familien sin, og på fritiden gjør han lekser, leker med andre barn og tegner. Mohammed savner livet de hadde før krigen i Syria. – Alt jeg liker med Libanon, er koret. Jeg savner spesielt bestevennen min, sier han. Mohammed har flyktet fra Syria til Libanon. Han vil bli lege når han blir stor og savner bestevennen i Syria. LÆRERE OG LEGER Nord i Libanon bor det mange flyktninger, og vi besøker en leir der Flyktninghjelpen driver en barneskole i et av husteltene. Før timen begynner, gir jeg jentene hvert sitt ark. Jeg ber dem tegne hva de vil bli når de blir store. Nesten alle vil bli lege eller lærer, og en vil bli hushjelp. Dette kan si noe om hvem de ser opp til. De voksne som har vært der for dem og hjulpet dem er leger og lærere, og mamma, som gjør det fint hjemme. Timen i arabisk begynner. Læreren begynner å skrive fra høyre side av tavlen, slik de gjør på arabisk. Elevene er veldig ivrige, og når en av dem svarer riktig på lærerens spørsmål klapper de andre elevene. Hva er favorittfaget, spør jeg de små jentene: – Alle fagene, er det beste svaret jeg får.

la stå Klarer du å se hva de syriske barna vil bli når de blir store? Norge Derfor flykter de fra Syria Lege S-10 › › I Syria er det borgerkrig. Vi kaller det borgerkrig når innbyggerne i et land kjemper mot hverandre. › › En slik krig starter ofte med at to eller flere grupper blir uenige. › › I Syria begynte det med ulike fredelige demonstrasjoner mot presidenten, som mange var uenige med. › › Presidenten bestemte seg for å slå hardt ned på motstanden og det ble kamper mellom regjeringssoldater og ulike bevæpnede opprørsgrupper. › › Borgerkrigen i Syria har ført til en stor strøm av flyktninger. Flere enn 4,6 millioner mennesker har flyktet fra Syria. Flere enn halvparten av alle som bor i landet, har måttet flykte fra hjemmene sine, mange har flyktet til andre områder i landet. › › Syria er nå det landet i verden der flest mennesker er drevet på flukt. Syria Tyrkia Syria Libanon Irak Jordan Nabolandene Libanon, Tyrkia, Jordan og Irak har tatt imot de fleste flyktningene fra Syria. Libanon har tatt imot flest, til tross for at det er et lite og fattig land. Dette gjør Flyktninghjelpen › › De hjelper flyktninger fra Syria med å få et sted å bo, få tilgang til rent vann, skolegang til barna og informasjon til de voksne. De bygger også flyktningleirer, der flyktningene får pakker med mat, klær, tepper og andre nødvendige ting. › › Til sammen gir de nødhjelp til over 1 million syrere på flukt. › › Libanon er et lite og fattig land, og det er ikke plass til å bygge flyktningleirer for alle. Mange syrere bor hos libanesiske familier, eller i bygninger som står tomme. Flere av bygningene er gamle eller uferdige, de mangler for eksempel vinduer, dører og ovner. Flyktninghjelpen sørger for at disse husene blir bedre å bo i. Skole for barn i krigsområder › › Skole til barn på flukt fra krig er noe av det viktigste Flyktninghjelpen jobber med. › › Hvert år sørger Flyktninghjelpen for skoletilbud til 250 000 barn i områder med krig og uro. › › De har som mål å sikre et skoletilbud for 1 million barn hvert år, innen utgangen av 2017. › › Å gå på skole betyr mye for flyktningbarnas utvikling. På skolen kan de bearbeide vonde opplevelser, og få en slags normal hverdag på et sted som kjennes trygt og godt.. › › Skole og utdanning er også viktig for å bygge opp igjen landet når det blir fred. 11 Lege Lege Lærer

SPEIDERAKSJONEN 2016 TEKST OG FOTO: CF SALICATH LAG LIBANESISK SPEIDERMAT F-4, K-6 Her er oppskriften på maten de libanesiske speiderne lagde som snacks på møtet sitt. Denne maten er enklest å lage inne, men morsomst å lage ute! SFIHA – SYRISK PIZZA Deig › › 1 ts tørrgjær › › 1 kopp lunkent vann › › 2 ts sukker › › 3 kopper mel › › 1 ts salt › › 1/3 kopp olivenolje › › 1 ts mynte, oregano eller anis-frø hvis du vil Bland gjær og halvparten av vannet i en bolle. La blandingen stå litt så gjæren får virke. Ha i det tørre og olivenoljen. Prøv deg frem med resten av vannet til du får en god deig. Kna til en deig som slipper bollen. Spre en halv teskje olivenolje over deigklumpen så den ikke fester seg igjen, og sett til heving. Mens deigen hever, sett ovnen på 200 grader og lag fyllet. 1 kopp = 1,5–2 dl 12 Fyll › › 1–2 løk hakket i småbiter › › 1 finhakket chili › › 400 gram kjøttdeig av storfe eller lam › › 1,5 dl naturell eller matyoghurt › › 1 dl granateplejuice (hvis du har) › › 1 ts spisskummen › › 1 ts paprikapulver › › Et glass tomatsaus › › Salt og pepper › › Gulost Stek løk, chili og kjøttdeig. Bland med juice, krydder og tomatsaus. La sausen koke til den tykner litt. Bland i yoghurt. Smak til med salt og pepper. Del deigen opp i 12 deigballer og form dem til små «skåler» der kantene stikker litt opp. Sett dem på et stekebrett. Fordel fyllet i deigskålene. Dryss på litt ost hvis du liker det. Stekes i ca. 15 minutter til de er gylne. PITABRØD MED TIMIAN I PRIMITIV OVN ELLER PÅ BÅL (turmat, med noe forberedelser før turen) Lag en vanlig pizzadeig, som beskrevet til venstre på denne siden. Kjevle til tynne, runde lefser. Lag timiansaus ved å blande tørket timian og god olivenolje. Smak til med krydder du liker, gjerne spisskummen, oregano og chili. Spre oljeblandingen utover pitadeigen. Du kan også legge på skinke eller ost. Pitaene kan stekes i panne med bittelitt olje, på takke eller stekeplate på bål, eller i primitiv ovn, som speiderne vi besøkte gjorde. Dryss litt mel på begge sider av ferdig kjevlede deigemner, pakk dem med matpapir mellom i en boks, og stek dem på turen!

FARGELEGG DET LIBANESISKE FLAGGET Det libanesiske flagget, med et sedertre midt på, er rødt, grønt og hvitt. Hvilken farge skal hvor? Hvilken farge skal hvor? K-2 LÆR ARABISK! Arabiske ord leses fra høyre mot venstre, det motsatte av norske ord. Du har sikkert sett arabiske مرحبا Hei! (marhaba) bokstaver, som ikke likner på dem مع السلامة Ha det! (ma il salameh) vi bruker i det hele tatt! Selv om du ikke kan lese arabisk skrift, اسمي ... ما اسمك؟ Jeg heter ... Hva heter du? (ismi ... ma ismak? (til gutt) sho ismik? (til jente) kan du lære deg noen ord det er هل تريد أن تلعب؟ Vil du leke? (hal tureed an til’ab) lurt å kunne. Visste du forresten at det ikke finnes store bokstaver أنا الكشافة Jeg er speider (ana kashaaf (gutt) ana kashaafeh (jente) på arabisk, og at en leser og كن مستعدا Alltid beredt! (koon musta’idan) skriver fra høyre mot venstre, altså motsatt av det vi gjør? أنها ممتعة Det er gøy (inaha mumti’aa) Her er noen ord som kan være هل تريد ان نكون اصدقاء Skal vi være venner? (hal tureed an nakoon asdiq’aa) nyttig å kunne på arabisk: GOD IDÉ Speideraksjonen gjennom hele året. Hver måned gjennom hele året setter Kasper Storm Hanssen (15) inn 25 kroner på Speideraksjonens konto. Du tenker kanskje at det ikke gjør noen stor forskjell? På ett år blir det 300 kroner, og hvis alle NSF-medlemmer bidro med samme beløp, ville bare dét gitt nesten fem og en halv millioner kroner til aksjonen hvert år! Kasper er speider i Skedsmo speidergruppe. Han forteller: – Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom på å gjøre det. Kanskje jeg så noe på TV om en innsamlingsaksjon. I hvert fall tenkte jeg at Speideraksjonen kunne være en fin ting å støtte. Pengene går jo til noe bra! Dessuten har jeg råd til det, det går av månedslønna mi, og er ikke så mye, sier Kasper. Kasper sparer Vi er omtrent Hvis vi alle gjør som Kasper får Flyktninghjelpen hver måned speidere i NSF til å hjelpe barn og unge på flukt. 25,- 18 333 5 500 000,- det blir 300,- i året 13

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: TROND BERG/NRK | KILDE: SKOG.NO K-2 Vinteren kan være hard for ville dyr og fugler. De som er syke og svake greier seg kanskje ikke gjennom hele den kaldeste tida. Slik er livet i naturen, og egentlig trenger vi ikke blande oss inn og mate dyr og fugler. Men når vi fôrer kjøttmeis, gulspurv, ekorn og rådyr, kommer vi mye nærmere dem enn ellers. Det er spennende! BRY DEG OM DYRENE I KULDA LAGER VINTERMATPAKKE OM SOMMEREN Når det er sommer spiser dyrene så mye de kan for å få et ekstra fettlag på kroppen. Det er en viktig «matpakke» 14 for dem om vinteren. Men dyp, hard snø og sterk kulde gjør at det ekstra fettet blir brukt opp fortere. Hvilken mat finner rådyrene i naturen? Rådyr spiser gjerne blåbærlyng, men hvis også den er gjemt under snø og is, så gjør rådyrene som elg og hare – de beiter på små trær, på tynne kvister, knopper og bark på for eksempel osp, selje og rogn. 12 SPEIDEREN 6-10 13 Nøtteskrike FOTO: FRODE FALKENBERG FOTO: GJERMUND GRAVER Dompap Grønnfink Skjære Gulspurv FOTO: GJERMUND GRAVER Spettmeis Kjøttmeis FOTO: GJERMUND GRAVER FOTO: GJERMUND GRAVER FOTO: GJERMUND GRAVER Granmeis FOTO: GJERMUND GRAVER SOLSIKKEFRØ OG MEISEBOLLER ER BRA, MEN ... Meiseboller er det mange fugler som spiser. Solsikkefrø og meiseboller får du kjøpt mange steder. I frøene og i meisebollene er det mye fett, og det er bra for fuglene. Men hvis fuglematen er gammel, og har ligget på lager siden våren, kan den være ødelagt og smake vondt. Da vil ikke fuglene ha den. Bor du i blokk, er det ofte ikke lov å henge opp fuglebrett eller meiseboller, men kanskje har dere en hytte som dere bruker om vinteren hvor du kan mate fuglene. Det gjør ikke så mye at du ikke kan legge ut mat der gjennom hele vinteren. Fuglene leter etter mat mange steder, og blir ikke avhengige av én foringsplass. Du kan også mate andre fugler enn dem som kommer på fuglebrettet! Mange steder finnes det ender som setter pris på å få brødbiter av deg, og dem kommer du ganske tett på hvis du står stille når du mater dem. Blåmeis Flaggspett Sidensvans FOTO: GJERMUND GRAVER FORSKJELLIGE FUGLER LIKER FORSKJELLIG MAT Du kan også plukke klaser av rognebær om høsten og legge i fryseren. Legg dem på fuglebrettet når vinteren kommer, så kommer kanskje sidensvansen eller dompapen innom. Du kan til og med bruke rester av kokte poteter fra middagen – bare husk å dele dem opp i passe store biter. Kanskje får du besøk av en stor, fin fugl med lyseblå vingefjær ... Noen henger opp havrenek til jul. Det ser fint ut, men det er ikke så mange fugler som setter seg der for å spise. Gulspurven liker havre, men den vil aller helst finne maten på bakken. FOTO: GJERMUND GRAVER Mange fugler flyr til varmere land om høsten, men det er også mange som blir igjen her i Norge. De har det ikke lett når kulda kommer og snø og is dekker bakken. Fuglene trenger mer mat om vinteren enn om sommeren for å holde seg varme. Livet for en fugl i Norge om vinteren handler om to ting: å lete etter mat og spise mens det er lyst, og å slappe av og sove når det er mørkt. Du kan legge ut gammelt brød, havregryn, en tørr osteskorpe, gammel frukt og nøtter på fuglebrettet. Muggen mat ville du nok ikke spist selv, og den skal du heller ikke gi til fuglene. Da kan de bli syke og dø. FOTO: THOR ØSTBYE UTFORSK FUGLENE OM VINTEREN Fugler som spiser larver og insekter ellers i året må finne annen mat når det er kaldt. Du kan hjelpe dem gjennom vinteren ved å legge ut mat som fuglene liker. Da kommer de gjerne og besøker deg på fuglebrettet! FOTO: THOR ØSTBYE TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: FRODE FALKENBERG DE VANLIGSTE FUGLENE PÅ OG RUNDT FUGLEBRETTET: Mål: F-8 BLI EKSPERT FOTO: GJERMUND GRAVER I Speideren nr. 3/2014 forklarte vi hvordan du kan lage dine egne meiseboller og hva som ellers er viktig å huske når du vil mate fugler. Har du ikke bladet, kan du finne det på nettsiden speiding.no. Rådyrene har det vanskelig når det er skikkelig kaldt. Da trenger de mer mat for å holde seg sterke og friske. For å finne den, må de kanskje vasse i dyp snø, noe som igjen gjør at de trenger enda mer mat. Har du hund? Mange hunder liker å få løpe en tur i skogen uten bånd når det ikke er båndtvang, men husk at hvis det er mye snø kan det hende at hunden jager etter rådyr slik at de blir utslitte. Svarttrost Svartmeis FINN UT MER, OG HA DET GØY MED FUGLER PÅ NETT! På FUGLEVENNEN.NO kan du lære mye mer om fugler. Der finner du også fine spill: Du kan gjette på fuglelyder og på fuglenavn, og du kan mate fuglene med forskjellig mat. Vil du ha en fin plakat med fuglene rundt fuglebrettet? Lag et kort med bilde av en fugl på, og send til Speideren innen 20. november. Vi trekker ut fire heldige småspeidere som får hver sin plakat! I Speideren nr. 3/2014 lærte du å lage meiseboller. Har du ikke bladet, kan du lese det på speiding.no HVA DU KAN GI DEM Vil du gi dem litt ekstra, kan du prøve med potet- og gulrotskrell, andre grønnsakrester, epler og tørre brødskalker. Del opp maten i små biter. Høy er de også glade i å få, men det er det ikke så mange av oss som har hjemme. Vær lur og legg ut litt mat av gangen, for rådyr kan faktisk forspise seg. Går det riktig ille, klarer de ikke å fordøye maten. Da kan de faktisk dø av sult, med magen full av mat. MAT HELT TIL VÅREN Det beste er om du kan legge ut maten slik at den ikke blir dekket av snø. En annen ting som er viktig å passe på er å legge ut mat gjennom hele vinteren. Da kan du til gjengjeld få mange hyggelige og spennende rådyrbesøk, og kanskje dukker det også opp elg og hare!

Se hva patruljen selv sier om alle turene Vi utfordret oss veldig oss for mye da vi bestemte eter på å klare å gå 15 kilom aldri har snø ski. Vi som nesten sten ikke her vi bor, og som ne frem vet hva som er bakpå ski. En g a var det fin ng t vær da satte opp vi men i løpet teltet og la oss, a endret seg v natta hadde være t slik at det storm og re ha gn. Vi våk dde blitt net av at ble helt vå vi t e, o g på himmele vi så rett opp n i stedet teltduken. for Gjennom alle disse turene har vi vist at vi kan gjøre hva vi vil så lenge vi prøver. Vi har klart å bli en kjempeflott patrulje som passer på hverandre, er stolte av hverandre og som jobber godt sammen. Vi er flinke til å fortelle hverandre positive ting og ikke være uvenner. Husk at alle NSF-patruljer kan delta i Haikeligaen i 2016. Les mer på www.haikeligaen.no. EAGLELOVERS BESTE TURTIPS › › Ta i bruk nærområdene. › › Alltid godt humør på tur. › › Gode klær etter været. › › God mat og drikke, gjerne en sjokoladebit. › › Godt humør og gode venner. › › EagleLovers favorittmat på tur: Chicken Noodle Doodle forklarer at de har opplevd så mye at alle har ulike favorittminner. Men de er enige om at det aktive året har gjort patruljen bedre. Da de meldte seg på, var det med et klart mål: - å vinne hele greia. Og det klarte de! EagleLovers gir positive ledere og foreldre en del av æren for suksessen. De forteller at mange jevnaldrende syns de er veldig tøffe. – Men hva skal til for at dere avlyser en tur?, spør vi. Speiderne drar litt på det. – Jo! Snøstorm på Sola! Da tror jeg vi blir hjemme. Vi synes det har vært kjempegøy å være med i Haikeligaen, og det hadde vært supert om alle kan være med på dette også neste år og alle andre år. Det er en kjempegøy aktivitet og konkurra nse med kjekke utfordringer som vi svært gjerne vil være med på flere ganger. Vi har vært ute i regn og storm og i kaldt og varmt , vær. Vi har gått på ski let syk o, kan i let klatret, pad et sov har Vi t. og gått og gåt og bål på og laget mat stormkjøkken. 19

Det gikk fem år fra Daniel Gauslaa (til venstre) og Lars Volden begynte å planlegge filmen til den var ferdig. SPEIDERE LAGET REKLAME- FILM Har du sett den nye reklamefilmen vår? Det er speiderne Daniel Gauslaa og Lars Volden som har laget den. I filmen møter vi en speider på sin første tur. Du kjenner han kanskje igjen som Karsten i «Karsten og Petra»-filmene. I virkeligheten heter han Elias Søvold Simensen, og i denne filmen er han en speidergutt. Moren spilles av Hilde Lyrån, som også spiller moren til Karsten i filmene. De andre rollene spilles av speidere fra Bekkelaget i Oslospeiderne og 1. Ås i Follo krets. Det at barn drar alene på tur uten voksne, er spesielt for speideren. Daniel og Lars ville vise hvor viktig det er å gi barn lov til å klare seg selv. MÅTTE LAGE REGN! I filmen begynner det å regne, men da de skulle spille inn filmen var det tørt og fint. Derfor måtte de lage regn ved å spyle speiderne med en hageslange. Og på filmen ser det ut som skikkelig dårlig turvær! I filmen ser vi at mammaen sitter hjemme og er bekymret for gutten som er på tur. Lars og Daniel ville vise at speidere forstår at foreldre kan være bekymret. Men når gutten kommer hjem, har det vært en fin opplevelse – selv om han har fått en pinne i øyet og forstuet ankelen. – Det er noe av det vi kjenner igjen selv. Vi trenger litt utfordringer for å bli selvstendige og ansvarsbevisste. Vi trenger at naturen gir oss litt juling, sier Lars. Filmen ligger på nett, og kanskje så du den til og med på TV i jula. STOLTE SPEIDERE Daniel og Lars håper at filmen skal få flere til å tenke på speideren som noe fint, og at flere blir speidere. Men aller viktigst er det at speidere føler seg stolte av å være speidere. Det er fem år siden de startet filmprosjektet. Da var de med i Kommunikasjonsnettverket i Norges speiderforbund. Der lærte de mye om å lage film, skrive og ta bilder. 3 Norges speiderforbund har fått penger fra LNUs kulturfond til å lage filmen. 23

PREMIEQUIZ TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: IVER GJENDEM Isak Sandli Ødegaard fra Marker speidergruppe vant sovepose og Tuva Høstland fra Skedsmo speidergruppe vant liggeunderlag i premiekonkurransen i Speideren nr. 4/2015. Neste gang kan det være du som er heldig, og som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 15. mars. K-3 Hva gjorde speideren Mathias og vennene hans da de ble sittende fast på en fjellhylle? Hva likte speiderjentene å gjøre på Tenkedagen i gamle dager? Å tenke på noe vanskelig. De sendte S-O-S med en lommelykt. Å gå på tur. De slo gnister som lyste i mørket for at andre skulle se dem. Å gå på skolen med speiderdrakt på. De ropte om hjelp så høyt og så lenge de kunne. Hva er det vi kaller en mulepose i speideren? En pose med høy som vi kan bruke til å sitte på. Hva gjør Kasper Storm Hanssen hver eneste måned? Drar på speidertur med Haikeligaen. Tar et nytt speidermerke. Gir av lommepengene sine til Speideraksjonen. Vinn en tøff hodelykt fra Speider-sport! Løs quizen og send inn. Hvorfor skal vi ikke legge ut for mye mat av gangen til rådyra? Fordi de kan forspise seg. Fordi de ikke klarer å bestemme seg for hva de skal spise først. Fordi de kan bli så tunge av all maten at de synker enda dypere i løssnøen. En pose med kjeks, sjokolade, nøtter eller noe annet som gir oss ekstra krefter på tur. En pose med smuler til å mate fugler med. Hva er det beste vi kan gjøre hvis vi fryser ute om vinteren? Hva vil mange av barna som har flyktet fra Syria bli når de blir store? Politi eller soldat Snekker Lege eller lærer Navn: . ................................................................................................................................................................................... Adresse: . ............................................................................................................................................................................. Postnr./sted: ....................................................................................................................................................................... Telefonnummer: . .............................................................................................................................................................. E-post: .................................................................................................................................................................................. 24 Hoppe og løpe og leke og ha det gøy. Da holder vi varmen! Kle på oss så masse klær som vi bare orker, to jakker, to luer og to bukser. Legge oss i en sovepose ved et stort bål. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med «Speideren»

 DET VAR EN GANG ... TEKST: TOVE ARNTZEN • FOTO: PRIVAT Tenkedagsmerket TENKEDAGEN FØR Vet du at 22. februar er en spesiell dag for speidere over hele verden, og at den har vært det i snart hundre år? Speiderens journalist har sett tilbake på dagen. Det var jentespeiderne som i 1926 fant på å ha en dag hvor speiderne skulle tenke litt ekstra på speidere i andre land, særlig på dem som ikke hadde det så bra. Tenkedagen er bursdagen til både han som startet speideren, Robert Baden-Powell, og til kona hans, Olave. Hun var verdensspeidersjef for jentene. På en bursdag handler det også om gaver! I 1932 fikk speiderne en god ide: De ville gi en liten pengegave hver til noe de kalte for tenkedagsfondet. Mange millioner speidere over hele verden gir fremdeles litt penger hver på tenkedagen. Pengene brukes til gode formål. Tenkedagen brukes også til å tenke over at når du er speider, har du noe felles med speidere i andre land! Kanskje din gruppe feirer tenkedagen? Her kan du lese om hvordan den ble feiret før. I denne spalten forteller vi sanne eventyr, altså speidereventyr som skjedde for mange år siden – kanskje 10, 20 eller 100 år! Tre speidervenninner som mimrer om gamle dager. Elisabeth Moe Skreosen (51), Tove Arntzen (50) og Lillian Moe (53). En gruppe skulle være et rikt land, en gruppe skulle være et litt fattig land, og en gruppe et veldig fattig land. «Innbyggerne» i det rikeste landet fikk en pakke kjeks hver, de som var litt fattige fikk én kjeks hver, og i det aller fattigste landet fikk de én kjeks på deling. Da fikk vi noe å tenke på, husker Elisabeth og Lillian. PÅ 70-TALLET Jeg ble speider på 70-tallet, og jeg og to speidervenninner var med på et tenkedagsspill som skulle vise hvor urettferdig verden var: – På et speidermøte ble vi delt inn tre i grupper. Edel Andreassen husker at det var stas å få gå med speiderdrakt på skolen på tenkedagen. PLASTER SOVEPOSE SMULTRING SMØRER REV KLOSSER KYKELIKY SKATTEKART UTE Kryssord: 1 3 4 5 2 6 4 6 5 2 1 3 5 1 4 2 Sudoku: 3 6 6 3 2 5 4 1 2 1 3 4 6 5 5 4 1 6 2 3 Finn fem feil LØSNINGER PÅ KRYSSORD, SUDOKU OG FINN FEM FEIL 26 DET VAR EN GANG ENDA TIDLIGERE Kari Sol Tveter (68) fra Fredrikstad 1 speidergruppe forteller at speiderjentene i kretsen feiret tenkedagen på speiderhuset. De ga 25 øre hver til Tenkedagsfondet: – Guttene ertet og spurte oss om dette var den eneste dagen i året da jentene tenkte, men det brydde vi oss ikke om. Dette var vår dag! Edel Andreassen (71) forteller at de gikk i speiderdrakt på skolen. – Det var veldig stas! Det var litt spesielt, og vi var stolte av å få lov å bruke speiderdrakt denne dagen.

INFORMASJON TIL FORELDRE MEDLEMSINFORMASJON NY I SPEIDEREN? Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap. Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av utstyr der dere bor. www.speider-sport.no SPEIDERNES EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet speiderdrakten. www.speiding.no SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er www.speiding. no. Her finner du blant annet kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også på Facebook: www. facebook.com/speiderforbund Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i speidergruppa di! MEDLEMSFORDELER • Mange nye venner • Unik praktisk kunnskap • Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger • Mange flotte opplevelser på møter og turer • Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe tre ganger i året • Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderbåter • Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og med riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet og sammen med adressen på baksiden av Speideren. Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. NORGES SPEIDERFORBUND Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 27