SPEIDEREN #1 2020

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA FLOKK OG KOLONI Miniportrett ...............................8 Rekordforsøk: Gå med speiderskjerfet i et helt år ........9 Kan fisker fryse til is om vinteren? ................................. 10 Ta et merke: Samle ................. 11 Patruljedyret: Ørn ................... 12 Å dra på peffkurs .........................16 Krangling ......................................17 Sy fotposer ...................................20 TROPP Bli ekspert: Tips til bruk av viltkamera ...........22 Bli ekspert: Slik sover du godt ute Anna Guldseths tips .....................24 Ta et merke: Tekstil .....................25 Historien om de første på Mt. Everest .........................................26 Speiderskjerfdagen 23. april - lag din egen skjerfknute! ..........33 Turmat ..........................................34 SPEIDERAKSJONEN ...................35 ROVERLAG Ta et merke: Jeg er beredt ...... 44 Rovere i farta: iScout - tips til gjennomføring ......................... 45 Rovere i farta: Gode tips til roveraktiviteter / Prosjekter ... 46 Rovere i farta: Muligheter i sommer ................................... 48 Hoppende glad! Hva gjør deg glad? Er det kjæledyret ditt? Musikk som gjør det umulig å sitte stille? Å sove i hengekøye under stjernene? Eller kanskje når du plutselig møter en god venn du ikke har sett på lenge? Eller vet du ikke helt? Sånn sett er det stor forskjell mellom det å vokse opp i Norge og i en flyktningleir. Men det både Patrick, Ivete, du og jeg har felles, er hvor deilig den følelsen er når vi kjenner oss glade! Uansett hva som skal til, og det kan være veldig mye forskjellig, tror jeg alle er enige om at det som gjør en glad, bidrar til å gjøre livet bra – eller bedre, i alle fall. Gjennom Speideraksjonen 2020 kan vi bidra til glede for Ivete og Patrick og mange andre barn og ungdommer i Tanzania. Og kjenner du etter, merker du antakelig at det er med på å gjøre deg glad, også! Ivete er ti år gammel og bor i en flyktningleir i Tanzania. Mat gjør henne glad, forteller hun. Patrick på elleve år bor samme sted. Han blir glad av å gå på skolen. Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Både mat og skole er nok en selvfølge for både deg og meg. Disse tingene står nok ikke høyest på lista vår hvis vi blir spurt om hva som gjør oss glade. LEDER Juliette Low-seminaret på Maldivene ................................ 49 Gruppe- og kretsutvikling - Finn din rolle i speidergruppa ......... 52 NM i speiding! . ........................ 54 Kortnytt .................................. s 3 Pondus og Påsan .................. s 28 Peffens hjørne ...................... s 29 Premiequiz .......................... s 32 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #3.2019 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ......................... s 55 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no M ED 79 FASTE SPALTER IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Naturfotograf Roger Brendhagen Trykk: 07 Media Opplag: 16 700 Redaksjonen avsluttet: 7.2.2020 Generalsekretær: Knut Harald Ulland Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Ksenia Sazonova, feltreporter Monica Johansen Redaksjonen: Alexander Vestrum Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk Marie Lynne Skjæggestad Regine Skogmo Grøtte Tiril Thorvaldsen Fosen

Syklist Thor feiret bursdagen med grimstadspeiderne Thor Hushovd er ikke bare tidligere proffsyklist. Han har også vært speider. Og da 1. Grimstad MSK holdt sin fest i januar, hadde Thor reist fra Monaco for å være med. Det var til og med på bursdagen hans, og den kjente syklisten fikk høre bursdagssangen. Det skriver Grimstad Adressetidende. Norges beste syklist gjennom tidene var speider på 80- og 90-tallet. – Det ble vel nesten åtte år i speideren i Misjonskirken, fortalte han på festen. – Jeg mener at jeg startet da jeg var i andreklasse og holdt på til jeg var 15–16 år gammel. Han forteller at speideren i misjonskirka har betydd mye for ham, ikke minst de verdiene den står for. – Så jeg vil jo absolutt anbefale alle å ta barna med i speideren. Det gir mange og gode opplevelser, sier Hushovd. På årets fest var han «peff» for Team Thor, som vant lagduellen på scenen mot Team Lasse. Med seg på laget hadde han speiderne Elisabeth (12), Torjus (12) og Malin (13) (bildet), som imponerte med kunnskapene sine. v FOTO: ANN-KRISTIN REGSTAD Klær på grillen Konnerud speidergruppe startet året med et møte om brannvern. De hentet fram tønnegrillene og fyrte opp med ved, men ikke for å grille pølser. Alle speiderne hadde med gamle, utslitte klær hjemmefra og testet ut hvor brennbare de var. – Vi kom fram til at olabukser og ulltøy er det tryggeste, de brenner dårligst, forteller speiderne. v 4 | SPEIDEREN #1.2020 FOTO: SOLGUNN JENSEN - BLADET VESTERÅLEN FOTO: BAARD LARSEN Fredslyset i frisk vind i Vesterålen I desember var Fredslyset innom Stokmarknes-speiderne i Hålogaland krets. Det blåste så mye at det var vanskelig å få tent faklene. Det skriver Bladet Vesterålen. Løsningen ble å søke litt ly bak i en bil – og så kunne flammen spres videre. v Visste du dette? 22. februar er Tenkedagen, World Thinking Day. Den ble feiret første gang i 1926. Deltakerne på en internasjonal speiderkonferanse i USA ble enige om at det burde finnes én spesiell dag i året da speidere over hele verden tenker på hverandre og setter pris på speiderfellesskapet. Siden både Robert og Olave Baden-Powell hadde bursdag 22. februar, ble den datoen valgt. Det er WAGGGS, den internasjonale organisasjonen som alle jenter som er speidere er medlemmer av, som velger temaet for Tenkedagen hvert år, men dagen er like viktig for gutter som for jenter! Finn ut mer om Tenkedagen på speiding.no. v

FOTO: PER BECKER - ØSTLENDINGEN Speiderne viktig del av tunnelåpning – Det blir ikke åpen tunnel uten at speideren er her, sier Daniel Ravndal (11), til høyre på bildet under. Han var med på å servere kringle, kaffe og kakao da Ryfylketunnelen åpnet rett før nyttår. Daniel er veldig glad for den nye tunnelen, selv om han kommer til å savne ferja. Det skriver avisa Strandbuen. – Det blir knallbra. Nå kan vi komme lett over med buss eller hva du vil. Før var det sånn at vi måtte stresse med ferjetidene, men nå kan vi bare glemme den ferja, sier Daniel. v Som speider lærte Alzbeta å beholde roen FOTO: STINE SERIGSTAD - STRANDBUEN Alzbeta Uherekova (26) har fått jobb som paramedisiner (kort forklart ambulansemedarbeider, red. anm.) ved Trysil ambulansestasjon. Til avisa Østlendingen forteller hun hvordan hun måtte bruke førstehjelp som 14-åring. Det skjedde på speidertur i hjemlandet Slovakia. En medspeider hadde kuttet seg stygt på en ljå under forberedelse til leir. – Jeg hadde hatt førstehjelpskurs på barneskolen der jeg blant annet hadde lært å bandasjere så jeg delegerte bort den oppgaven til en 25-åring mens jeg selv ringte ambulansen, forteller Alzbeta. v Tips oss er. re speiderhendels tiser om små og sto no vi r re te en t es lit Her pr re vært på en tur driver med! Har de blitt er m Fortell oss hva du so e no r gjort ? Kanskje dere ha kst til te rt ko utenom det vanlige bilde og en alsamfunnet? Send lok i til .no ke er ing m t eid lag : kk@sp det havner i bladet kje ns ka så N, RE SPEIDE FOTO: TONJE OTNES Juletur med juleverksted Lørenskog Syd speidergruppe pleier å ha juletur hvor hele gruppa samles. Slik ble det denne førjulstiden også. Tradisjonen tro ble det montering og pynting av pepperkakehus. Det er en viss mulighet for at deler av pynten havnet direkte i noen speidermager, men det ble nok pynt til husene også. Nytt for året var juleverkstedet hvor alle lagde julepynt. Alt fra julestjerner og malte hjerter, til snømenn og julenisser ble produsert i høyt tempo. I esken med materialer lå det en bruksanvisning over hva som kunne lages, men den forsvant fort, og speiderne lagde heller egenkomponerte figurer. v 5

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Er du en SAMLER? Liker du å samle på ting? Da kan du jo ta samlemerket! Både barn og voksne samler på alt mulig: Fine skjell, fotballkort, sjeldne mynter, speidermerker, capser, bamser, Lego-figurer, småbiler eller autografer, eller noe helt annet. Noen fortsetter å samle hele livet, andre samler bare en stund. Det kan være ganske tilfeldig hva en begynner å samle på. Men det er vanlig å samle på ting man synes er kule eller fine, eller ting som det er gøy å leke med. Noen liker å samle på det samme som vennene. Samler du på noe, eller vil du begynne å samle? Her er lure tips: Ta godt vare på samlingen din Det er viktig å ha et eget sted til den. Det kan være en boks, en skuff, en hylle, eller kanskje en perm. Det kommer an på hva du samler på. Har du god plass til samlingen, er det lettere å ha oversikt over den. Blir samlingen din stor, kan det være lurt å ordne den. Du kan sortere tingene på mange ulike måter. For eksempel etter farge, størrelse og form, etter hvor gamle de er, eller hvor de kommer fra. VIS DEN FRAM! Du er jo stolt av samlingen din! Men ikke lån den ut til andre. Hvis du har en eller flere venner som samler på det samme som deg, kan dere kanskje bytte ting? v PRØV Å FINNE FORSKJELLIGE TING! Hvis du samler på for eksempel speidermerker, er det morsommere hvis du har mange ulike merker. HA HODET OG ØYNENE MED DEG Du kan finne nye ting til samlingen din mange steder. Hvis du samler på sjeldne ting som koster mange penger, kan det bli vanskelig og dyrt å lage en samling. Men det går an å samle på mange fine ting som finnes på loppemarkeder. Du kan også spørre noen i familien din om de har ting til samlingen din, eller om de kjenner noen som har det. Til bursdag eller jul kan du ønske deg ting til samlingen din. For å ta merket Samle, skal du: › Lage og systematisere en samling. › Vise samlingen til resten av flokken. › Vise at samlingen din blir større. Mål: K-3, 4 11

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN Luftens konge I Norge finnes det to typer ørn. Havørnen er den største. Den kan bli nesten en meter lang fra nebb til halefjær. Når den strekker ut vingene, kan de måle over to og en halv meter fra vingespiss til vingespiss. Med kritthvit stjert og gult nebb, er det er lett å skille den fra den litt mindre kongeørnen. Kongeørnen har mørkt nebb og mørke halefjær. Ørn finnes over hele landet, unntatt lengst nord. Den er ganske lett å få øye på når den flyr, med de frynsete, store vingene. skytevåpen, gift og eggsanking. Til sammen ble det drept 114 000 ørn før den ble fredet i 1968. Da var det bare 400 ørn igjen, og den holdt på å bli utryddet. Den er flink til å sveve lenge uten å slå med vingene. Høyt oppe i lufta kan den sveve mens den speider etter sitt neste måltid. I dag regner man med at det er rundt 4 000 ørnepar i Norge. frede ørnen for mer enn femti år siden har vært en suksess! SULTEN SOM EN ØRN En stor ørn trenger masse mat. Favorittmaten er fisk, fugler og småvilt. Den spiser også på døde dyr. På den måten er den med på å rydde opp i naturen. NYE TRUSLER På begynnelsen av 2000-tallet startet vi å bygge vindkraftverk i Norge. Målet var å lage miljøvennlig strøm. Store parker med vindmøller skremmer ikke bort ørnen. Resultatet er at ørnen flyr slik den pleier og blir truffet av de store vindmøllebladene. Når havørnen jakter, så stuper den ned mot byttet i rundt 150 kilometer i timen. Det er kjempefort! Ørnen har supersterke klør, den største kloa er omtrent seks cm lang. Med disse kan ørnen lett gripe fatt i både lam og reinkalver. NESTEN UTRYDDET Ørnen har ingen kjente fiender, bortsett fra oss mennesker. I 1845 fikk vi en jaktlov i Norge som hadde som mål å utrydde ulv, bjørn, gaupe, kongeørn og havørn. Man fikk 40 skilling (det samme som cirka 90 kroner i dag) for hver ørn som ble levert inn. Hvert år ble det drept over 1 000 ørn med Naturfotograf Roger Brendhagen, som tar de flotte bildene av dyr og fugler som du kan beundre i SPEIDEREN, var speider i patruljen Ørn i Romedal speidergruppe. Å Mål: S-6 Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 2006 forsket på hva vindmøllene betyr for fuglelivet. NINA har registrert antall fugler som har blitt drept av vindkraftverk på øya Smøla i Møre og Romsdal. Til nå har de registrert over 500 fugler som har blitt drept av vindmøllene. Omtrent 100 av dem er havørn, i tillegg til blant annet kongeørn, falk og rype. v 13

PEFF ELLER ASS? TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: PRIVAT Bli med på peffkurs Patruljeførerkurset, eller peffkurset, er det første lederkurset du kan ta i speideren. Peffkurset er et eget kurs for patruljeførere og -assistenter, altså speidere mellom ca. 11 og 16 år. Er du peff eller ass og ikke har vært på peffkurs ennå, burde du prøve å få det med deg. Det er både gøy og nyttig! Å bli peff eller ass i en patrulje, betyr nye oppgaver og ansvar. Peffkurset skal hjelpe dere som er peffer og asser med å gjøre oppgavene deres på en god måte, og gi dere inspirasjon og nye ideer. Peffkurset består av tre deler - Peff 1, Peff 2 og Peff 3. For hver kursdel du tar, får du en del av et merke, og alle de tre merkedelene settes til slutt sammen til merket du ser øverst på siden. Det er kretsene som arrangerer peffkurs. Dermed får du møte speidere fra flere andre grupper når du er med på kurset. Vi har snakket med to som har vært på peffkurs. 16 | SPEIDEREN #1.2020 Ingeborg Midtbø Steindal (14), patruljefører i Hjort, Florø FA sjøspeidergruppe Hvor var du på kurs? – Jeg har vært på to kurshelger, den ene var i nærheten av Geilo, den andre var i Mjøndalen. Hva synes du var mest gøy med å dra på peffkurs? – Å bli kjent med andre speidere, noen kom fra Lørenskog og noen var fra andre steder i nærheten av Oslo. Hva lærte du? – Hva en peff er og hva peffen gjør, og hva en kan gjøre sammen med patruljen. Jeg lærte å tilpasse aktivitetssøk i Speiderbasen, jeg har brukt det litt etterpå. Vi lagde også mat på bål, en slags wok. Det meste av matlagingen kunne jeg fra før, men det var gøy. Vil du anbefale andre å bli med på peffkurs? – Ja, fordi det er så kjekt å møte andre, og du lærer mye nytt og får nye erfaringer. Østen Horn Berget (11), patruljeassistent i Telehjørning, Hyggen speidergruppe Hvor var du på peffkurs? – På Leikvinjar. Hvordan syntes du det var? – Det var gøy, vi lærte mye nytt, som å lage terminlister ved å søke i Speiderbasen. Vi lærte også noen nye knuter, trompetstikk. Det var gøy at vi lekte mye også, og jeg lærte noen nye leker. Og så ble jeg kjent med noen andre speidere, de kom fra Konnerud. Vil du anbefale andre å bli med på peffkurs? – Det vil jeg! Lederne var veldig flinke med det det kalte lederpleie for dem som deltok på kurset – for eksempel ble vi vekket om morgenen av lederne med pepperkaker og musikk, og de dansa også. Det var skikkelig gøy! v

Sabrin Anwar, Iben Malin Størksen Indrevær, Abdullah Talim, Mattias Størksen Indrevær og Jørgen Sandal (bak) krangler, men ikke så veldig mye. IRRITERENDE SØSKEN – Hva krangler dere om? Iben: – La oss si vi er på tur ... Hun rister oppgitt på hodet og kjefter på de andre: – Kan dere være stille, jeg kan nesten ikke høre meg selv tenke! Mattias: – Jeg er lillebroren hennes, det er min jobb å irritere henne! Han ser veldig fornøyd ut. – På ingen måte! protesterer Iben. – Jo, det er det! ler Mattias. Iben: – Hvis vi er på telttur og en av oss ligger ukomfortabelt, for eksempel på en rot, og blir irritert og vil bytte plass, da blir de andre sure. Eller hvis vi går på tur og en blir sliten og går veldig treigt, eller følger ikke med ... Mattias: – Det er meg! Iben: – Ja, det er deg. 18 | SPEIDEREN #1.2020 – Du sier at din jobb er å irritere storesøstera di, men det er kanskje ikke en jobb? Mattias: – Jo, det er en jobb! Iben: – Men du gjør det bare på speideren og andre steder, da. Ikke hjemme. Mattias protesterer ikke. Kanskje de stort sett egentlig er venner? – Krangler noen av dere andre med søsknene sine? Sabrin (10): – Jeg har to småsøsken, dem kranglet jeg med før, men jeg husker ikke hva vi kranglet om. De var bare irriterende. – Ender krangler med at dere blir enige, eller må det bare gå tid? Jørgen: – Det går tid, eller vi blir venner igjen. KLUSS PÅ SPEIDERTUR Iben: – Jeg pleier ikke å krangle så mye med jentene i speidergruppa når vi er på tur. Hvis det skjer, ender det som regel ikke med at vi blir enige. Det er mer sånn at én person har gjort noe, og så er alle liksom sure på henne på grunn av det. Vi vil på en måte at hun skal føle seg ille, så hun ikke skal gjøre det samme igjen. – Nesten som oppdragelse? Iben: – Ja, på en måte, for når vi er på tur, er det ingen voksne som kan løse sånne ting for oss. – Abdullah, krangler du mye med andre? Abdullah (12): – Nei, egentlig ikke nå lenger, bare før.

– Er det noen som krangler mye? Jørgen, du sa at alle krangler med deg? Jørgen: – Hm ... det er bare fordi jeg ... av og til er jeg irriterende, det skal jeg bare innrømme. Ofte tror ikke folk helt på meg, selv om jeg vet at det stemmer, det jeg sier. For eksempel på den forrige turen. Alle sa at jeg hadde noe i sekken som vi hadde bruk for, men som jeg ikke hadde. Den krangelen varte lenge, helt til vi fant en hytte og begynte å spise pølser i stedet. En annen jeg hadde en krangel med, hun tekstet meg. Det var en veldig lang melding, og på slutten skrev hun «Ikke tekst meg tilbake.» Så det gjorde jeg ikke. Jeg er ikke nødvendigvis sur på henne, jeg bare aner ikke hvordan jeg skal starte en samtale igjen. Men jeg har ikke så lyst til å være venn med henne, uansett, så det går greit. – Kan man lære noe av krangling? Iben: – Jeg tror ikke det, men man kan lære litt av diskusjoner og sånn. –Begynner du å krangle med andre? Sabrin: – Ja! Og jeg kranglet i går, tror jeg. Mattias: – Man kan lære å irritere den andre! NÅR DET IKKE GÅR OVER – Har dere hatt så alvorlige krangler med noen at dere ikke har blitt venner igjen? Jørgen: – Ja, men det er lenge siden. Vi er egentlig ikke blitt venner igjen. Han plaget meg, jeg tror det var fordi han prøvde å være kul foran de andre guttene. Det endte med at jeg måtte skifte skole. Etter det har vi ikke hatt kontakt. Det var både plaging og krangling. Iben: – Han gjorde det litt mot alle, egentlig. Han ville være kul, og han hadde litt problemer selv også. Men han har sagt unnskyld og sånn til oss nå. LANGSINTE? – Bruker dere lang tid på å slutte å være sinte? Iben: – Jeg pleide å gjøre det. Og jeg er fortsatt sinna på en jente jeg kranglet med. Men det var ikke på grunn av én liten krangel, det var mange ting som hadde skjedd og som ble til en stor krangel. Sabrin: – Noen ganger blir jeg så fort sint. Læreren min kaller meg sinnataggen. – Har dere noen tips til andre om å få slutt på en krangel? Iben: – Hvis det har foregått over lang tid, vær både åpen og litt skeptisk. Hvis en person sier sånn: «Jeg er virkelig lei meg, jeg mener det, jeg har endret meg.», da bør du være skeptisk. Ta det med en klype salt. – Hvis den andre kommer og vil være venner igjen, altså? Iben: – Det kommer litt an på. Hvis det det er første gang det skjer, og personen kommer og sier «Unnskyld, jeg er veldig lei meg», og sånn, så, ja, da tenker jeg du kan bli venn med henne igjen. Men hvis dere har kranglet før, og hun kanskje har sagt mange ganger «Jeg vil ikke være vennen din lenger», og så har hun villet bli venn med deg igjen etterpå, eller hun har gjort masse råtne ting, da skal du være skeptisk. JENTEKRANGLER OG GUTTEKRANGLER – Er det forskjell på gutter og jenter når de krangler? Jørgen: – Gutter begynner fort å slåss. Iben: – Når gutter på skolen min krangler, blir det lett voldelig. Men når jenter krangler, er det mer at de kaller hverandre navn. Når to gutter krangler, «hyper» folk begge sider opp, når to jenter krangler, tar folk ofte side og later som de er en del av det, på en måte. For litt siden var det to som kranglet. Det var ganske tydelig at den ene hadde rett, på en måte, for den andre hadde kalt henne stygge ting, og så prøvd å bortforklare det. Men alle var uansett på hennes side, fordi hun er mer populær og har flere venner. Dét er ikke så koselig, for å si det sånn. – Abdullah, du krangler lite. Hva er ditt råd? Abdullah: – Bare å gå vekk ... Jørgen: – Men ofte så følger de etter deg, da. Abdullah: – ... eller si fra til en voksen, eller en du kjenner og stoler på. – Men at voksne skal løse opp i krangler mellom barn, det er kanskje ikke det smarteste? Iben: – Nei, men du kan få tips til hvordan du kan løse en krangel. v 19

også. At revehistorien nå i tillegg har blitt til både grevling, mår, røyskatt og nøtteskrike var en fin overraskelse! LOVVERK OG FORHOLDSREGLER Viltkamera er å anse som et overvåkningskamera plassert i naturen. Datatilsynet sier: «Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker». Overvåkning av mennesker faller nemlig inn under personvernloven og er svært strengt og begrenset. For å unngå fotografering av mennesker, er det to viktige ting å tenke på: › Plasser kameraet i områder med lite eller ingen allmenn ferdsel › Vinkle kameraet nedover, slik at det tar bilder av et svært begrenset område og samtidig unngår å fotografere tilfeldige passerende som kan identifiseres. Skulle du likevel være uheldig, slik at det er tatt bilder av personer (ufrivillig), og hvor disse kan identifiseres, skal bildene slettes med én gang. KARTLEGGING OG TILLATELSE Før du plasserer ut kameraet, bør du kartlegge området og finne aktuelle steder. Se etter åteplasser, dyretråkk og spor, hi osv. Når du har funnet et sted, må du skaffe tillatelse fra grunneier. Via Norgeskart.no kan du få opp gårds- og bruksnummer med navn på eier, hvis du ikke vet hvem grunneier er. Dersom grunneier er Statsskog, kan du sende en epost til friluftstorget@statskog.no med GPS-koordinater til stedet du har Mikkel Rev på besøk for å hente litt fisk. tenkt å plassere kameraet. Beskriv også kort hva hensikten er. Husk å merke kameraet med formål, hvem som eier det og kontaktinformasjon. VALG AV KAMERA Det finnes i utgangspunktet to typer kamera: med eller uten MMS-funksjon. Kamera med MMS-funksjon krever simkort. Vært obs på at det selges kameraer med 3G og 4G. Førstnevnte vil snart være ubrukelig, siden 3G nå fases ut. Velg et kamera med 4G-støtte hvis du vil ha MMS-funksjon. TIPS FOR BE ST MU LIGE BILDER: 1. Kartlegg området godt for å finne den beste pla ssen. 2. For skarpest mulig bilder, kom tett på motivet. Monte r kamer aet rundt 1–1,5 meter over bakken og 3–5 m eter unna. Flytt kamer aet litt len gre unna hvis du opplever at na ttbilder blir utbrent i midten av blitsen. 3. Unngå motlys og lav sol (soloppgang/-nedga ng). Plasser kamer aet mot nord eller sør. Kamera med MMS-funksjon: 4. Fjern kvister, gres s og annet rot rett for an kamer aet: Ting som beveger seg når det blåser, gir mange tomme bilde r. › Få bilde direkte på mobiltelefonen › Utløse kamera via en sms-kode 5. Plasser kameraet slik at dyret kommer inn fra en av sidene. Kommer dyret rett im ot, er det vanskeligere for beve gelsessensoren å se det. + - › Krever simkort/ mobilabonnement › Bruker mer strøm › Avhengig av mobildekning Uten MMS-funksjon: + › Bruker mindre strøm › Enklere oppsett › Rimeligere - › Bildene må lastes ned direkte fra minnekortet som står i kameraet 6. Sett opp kamer aet til å ta ett bilde. Ønsker du flere bilder, juster ned triggerint er vall/ delay). Vil du ha en vid eosnutt, er ofte 15 –30 sekund er mer enn nok. 7. Lag en liten kasse til kameraet med to sidevegger og tak som stikker litt ut for an ka mer aet. Det besk ytter mot sn ø og vann på linsen. v 23

svært mye planlegging. Over 300 folk, inkludert lokale sherpaer og bærere, hadde vært med på å støtte dem helt fram til den øverste leiren. ERFARINGER SOM KOSTET LIV I tillegg hadde de nytte av dyrekjøpte erfaringer fra tidligere ekspedisjoner. Helt fra første forsøk på å finne en vei opp på fjellet i 1913, har klatrerne på Everest vært utsatt for ulykker, uhell og dødsfall. Britene var spesielt ivrige etter å komme først til toppen av Everest, etter at Sydpolen og Nordpolen var erobret av ikke-briter. Flere britiske klatreekspedisjoner forsøkte på 1920- og 1930-tallet å nå toppen. Mange forsvant i forsøket. Så sent som i 1999 fant man den dypfryste kroppen til en klatrer som ikke hadde kommet tilbake til leiren under en ekspedisjon i 1924. Ekspedisjonene benyttet seg også mye av hjelp fra de nepalske sherpaene, som er svært godt tilpasset et liv i Himalayas ugjestmilde høyder. Da en britisk ekspedisjon skulle gjøre et tredje og siste forsøk på å nå Everest i 1922, endte det med at syv nepalske bærere ble drept av et snøskred. ETT KVARTER PÅ TOPPEN AV VERDEN Da Norgay og Hillary nådde toppen, hadde de ikke tid til å slappe av. I løpet av 15 minutter tok de bilder, lette etter spor fra andre folk som kanskje hadde vært der før dem (de fant ingen), og Hillary plukket med seg noen steiner som suvenir. Tenzing Norgay ble fotografert med sitt viktigste redskap – isøksa – hevet triumferende i været, med FN-flagget festet til den. Tenzing Norgay hadde vært med på ekspedisjoner på Mount Everest før. Han hadde vokst opp blant disse fjellene, som sønn av en yak-bonde, og var fullt klar over hva Himalayas fjell kunne kreve hvis de viste seg fra sin mest brutale side. Før de begynte på den farefulle ferden ned til leiren igjen, gravde Norgay litt kjeks og en sjokolade ned i snøen som offergave. Kanskje sendte han en tanke til dem som hadde mistet livet i kampen om verdens høyeste fjell. GODT SAMHOLD Men akkurat disse to hadde hellet med seg, mye hjulpet av samholdet de viste. De var for eksempel ikke opptatt av å snakke om hvem av dem som var først oppe på toppen. Da de hadde klatret ned og var vel fremme hos de andre ekspedisjonsdeltakerne igjen, kunne Hillary endelig slå fast: «Vi tok knekken på monsteret.» v KILDER: SNL, WIKIPEDIA, ILLUSTRERT VITENSKAP. FOTO: RUPERT TAYLOR-PRIC HVA BETYR DET? Sherpa: Folkegruppe som bor blant annet i Himalaya. Mange bruker ordet sherpa om fjellfører eller guide, men det er ikke helt riktig. Nepalsk: Fra landet Nepal Suvenir: En ting man tar med seg hjem fra en reise. Den er ofte liten og bare til pynt, og den skal få en til å tenke tilbake på reisen. Yak: Et langhåret dyr som minner om en okse. Det finnes ville og tamme yaker. Mount Everest ligger i fjellkjeden Himalaya, på grensen mellom Kina og Nepal. Det finnes ingen dyr eller planter på toppen, og det er alltid mange minusgrader der. 27

Premiequiz Hvilket dyr kom først på besøk til speiderne som hadde satt opp viltkamera ved speiderhytta? Hvor mange ørner var det igjen i Norge da disse fuglene ble fredet i 1968? Mål: K-3 Hvor lenge var sykkelverdensmester Thor Hushovd speider? En rev Cirka 200 I to år En mår Cirka 400 I cirka fem år En grevling Cirka 1 000 I cirka åtte år Hvor mange ganger sov Anna Guldseth på 13 år ute i fjor? 180 ganger Hvor stor er familien til Alice, som bor i flyktningleiren Mtendeli i Tanzania? Seks personer 300 ganger Sju personer 365 ganger Ni personer Hva gjorde Tenzing Norgay før han og Edmund Hillary klatret med fra Mount Everest? Gravde ned litt kjeks og sjokolade i snøen. Satte igjen et flagg på toppen. Hvem har brukt speiderskjerfet i gymtimene? Hedda Magnus Sebastian Bygget en varde av småstein og snø. Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 3/19: Tuva Maria Høstland fra Skedsmo speidergruppe vant Speiderboka, og Borgar Faldin Brynjarsson fra 1. Røa speidergruppe vant en Silva Scout hodelykt – perfekt på tur når det er mørkt! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 15. mars Vinn Finn rett et! d svar i bla Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka . . . . . 32 | SPEIDEREN #1.2020 Silva Scout Hodelykt eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet

KREATIVITET TEKST: REGINE SKOGMO GRØTTE FOTO: INA ATKINS JOHANSEN Skjerfknuter Er du speider, har du minst ett speiderskjerf. Mange har det rutete NSF-skjerfet, og da er det gøy å gjøre det mer personlig ved å ha en – eller flere – gøyale skjerfknuter! Skjerfknuten de fleste får når de blir tatt opp i speideren, er en tyrkerknop i lyst skinn. En tyrkerknop i paracord eller fallskjermline med en gøyal farge blir et morsomt blikkfang, samtidig som man holder seg til tradisjonen. BLI MED PÅ SPEIDERSKJER FDAGEN! Den internasjona le speiderskjerfdag en markeres av speidere i mange land 1. august hvert år. Siden de fleste norske speidere har so mmerferie da, vil vi heller bruke St . Georgsdagen 23. april til å vis e at vi er speide re. Ta på deg skjerfe t allerede til frokost og gå m ed det hele dagen. Post gjer ne et skjerfbilde av deg selv på In stagram med emneknaggene #speiding og #speiderskjerfd agen Tyrkerknopen kan også lages av annen kul snor! Oppskrift finner du i Speiderbasen – søk på tyrkerknop! Skinn finnes i mange farger, så om du ønsker deg en tyrkerknop i skinn som skiller seg ut, kan dette være veien å gå. Du kan farge lyst skinn med materialer fra naturen! «Skai» er et dyrevennlig alternativ, og finnes i alle regnbuens farger. Hvis tyrkerknop ikke er noe for deg, finnes det mange andre kule ting du kan putte på skjerfet: › En stor, bred ring blir en stilig skjerfknute. Sjekk loppemarkeder og bruktnettsider for unike ringer. › En stubb fra en kvist kan bli en kul og miljøvennlig knute. Hul ut midten til du kan tre skjerfet gjennom! › En skinnlapp med tre hull eller to slisser gir en flott måte å vise frem patruljemaskoten eller annet særpreg du kan tegne på! Hva med å ha skjerfknuten som en del av patruljesærpreget? Sett av et patruljemøte eller to til å lage en fin skjerfknute. v For noen holder det ikke med én skjerfknute. Er du med på Speideraksjonen flere år på rad, kan du samle aksjonsmerkene på denne måten! 33

FOTO: MONICA JOHANSEN STORE FORSKJELLER MELLOM FATTIG OG RIK Nasjonalspråket er swahili, og engelsk er det andre offisielle språket i Tanzania. I tillegg er det mange andre språk som ulike deler av befolkningen snakker. Økonomien har de siste årene hatt en stabil vekst, men Tanzania er ennå blant de fattigste landene i verden. Forskjellene mellom fattige og rike er store. Mange lever under fattigdomsgrensa, men befolkningen sulter vanligvis ikke. HUNDRETUSENER PÅ FLUKT Mer enn 350 000 mennesker har flyktet til Tanzania fra borgerkrig, vold og politisk ustabilitet i nabolandene Burundi og Den demokratiske republikken Kongo. De fleste bor i Tanzanias tre største flyktningleirer, Nyarugusu, Mtendeli og Nduta. Flyktninghjelpen jobber i alle de tre leirene og sørger for livsviktig hjelp, rent vann, husly, utdanning og beskyttelse til mennesker på flukt. HÅP OG ET STYKKE «VANLIG HVERDAG» En av Flyktninghjelpens viktige oppgaver, er å sørge for at barn og unge fortsetter å lære, selv i krisetider. I en krise kan utdanning redde liv og gi håp for framtiden. Skolen betyr mye for barnas utvikling. Der kan de bearbeide vonde opplevelser, og få en slags normal hverdag på et sted som kjennes trygt og godt. Skole og utdanning er også viktig for å bygge opp igjen landet når det blir fred. Flyktninghjelpen gir barn og ungdom mulighet til å ta igjen tapt skolegang, og jobber for at både jenter og gutter skal ha like muligheter til å lykkes. FLYKTNINGHJELPENS UTDANNINGSARBEID I TANZANIA: › Hjelper ungdom på flukt tilbake til utdanning. › Holder kurs og god opplæring for lærere. › Holder intensivkurs for å ta igjen tapt skolegang for › barn og ungdom som har vært borte fra skolen i lang tid. › Etablerer trygge læringsområder for barn og ungdom. Det er spesielt viktig for at jenter skal kunne delta i undervisning. › Tilbyr barnehageplass for unge mødre for å gjøre det lettere å studere Pengene fra Speideraksjonen går til Flyktninghjelpens skole- og yrkesopplæringsprosjekter for barn og unge, og til Norges speiderforbunds samarbeid med Liberia Girl Guides Association. Samarbeidet går, kort fortalt, ut på å styrke Liberia Girl Guides Association gjennom organisasjonsutvikling. FOTO: VENUSIA VINCIGUERRA MANGE UTEN SKOLETILBUD Tanzania har en streng flyktningleirpolitikk. Flyktninger får ikke flytte utenfor de overfylte flyktningleirene, men må oppholde seg i store leirer hvor de mangler privatliv og det mest grunnleggende de trenger i hverdagen. Risikoen for å få en sykdom eller bli utnyttet er høy. Viktige ressurser som vann og mat er knappe. Nye flyktninger kommer til allerede fulle leirer, men myndighetene er motvillige til å åpne nye. Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner sliter med å sørge for nok drikkevann til flyktningene. Halvparten av de burundiske og kongolesiske flyktningene i Tanzania er barn. Av de cirka 145 000 barna i skolealder i flyktningleirene, er det bare drøyt halvparten som går på skole. Mange lever i flyktningleirer i flere år uten muligheten til å gå på skole, særlig de som har flyktet fra Burundi de siste årene. Hva går pengene til? Noe går også til å dekke produksjon og utsendelse av aksjonsmateriell. Når disse er trukket fra, får Flyktninghjelpen 70 % av inntekten, mens NSFs samarbeidsprosjekter får 30 %. Over 90 % av de innsamlede midlene Flyktninghjelpen får fra Speideraksjonen går til arbeidet deres i felt. Kilder: Flyktninghjelpen, Norad og Wikipedia 37

dropper ut av skolen. Det er flere grunner til det. Svaret kommer kjapt og med et stort smil: – Å gå på skolen! Barna må dele på godt brukte skolebøker. Det er for få bøker til at alle får hver sin. De er også mange om hver datamaskin. Skolebøkene må kjøpes fra Burundi for at skolegangen de får i leiren skal være godkjent når, eller hvis, de kommer hjem igjen. I flyktningleiren er det slanger, forteller Patrick. Dem liker han ikke. – Jeg er redd for dem, og for hunder og geiter og andre dyr som kan bite! ELEVEN Elleve år gamle Patrick, de fire søsknene og foreldrene flyktet fra uroligheter og vold i nabolandet Burundi for tre år siden. – Jeg husker det godt, forteller Patrick. – Det skjedde veldig plutselig. En dag kom faren min hjem med brukket fot og sa at vi måtte dra av gårde med én gang. Moren min var ikke hjemme, men vi kunne ikke en gang vente på henne. Vi måtte gå i 7–8 timer før vi kom til grensen til Tanzania. Heldigvis kom moren min til flyktningleiren allerede dagen etter oss. Patrick liker å lese og har lyst til å bli lærer. – Jeg liker godt å skrive også, men jeg har akkurat begynt å lære meg det, så jeg kan ikke skrive navnet mitt ennå, forklarer han beskjedent. – Hva gjør deg glad? spør jeg. FAU-LEDEREN Naftari (60) leder Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved skolen. Stolt forteller han at han er far til så mange som 13 barn. – Men bare fem av dem lever i dag, legger han alvorlig til. – Fem av barna mine døde av sykdom hjemme i Burundi og tre av dem ble drept før vi flyktet hit. I Norge sørger FAU ved skolene for at foreldre bidrar til dugnadsjobbing og kakebaking, de legger til rette for sosiale arrangementer og for et godt samarbeid mellom hjem og skole. Naftari og resten av FAU i Mtendeli jobber med å hjelpe familier som har barn som dropper ut av skolen. De gjør det de kan for at barna skal fullføre de åtte årene. – Den vanligste årsaken til at barna dropper ut, er at foreldrene er blitt gamle og svake og ikke lenger klarer å hente mat selv, forklarer han. – De bruker ofte en hel dag på å gå til utleveringsstedet, stå i kø og bære det de har fått hjem igjen. Siden de får utlevert bare bønner og maismel, må barna også lete etter andre matkilder, slik at familien kan få litt mer variert kost – hvis de er heldige. ENGELSKLÆREREN Steve (23) søker seg tidlig bort til meg under besøket i leiren. Han er tydelig interessert i å fortelle sin historie. – Begge foreldrene mine ble drept i 2014. Jeg og de seks søsknene mine flyktet fra Burundi til Tanzania. Vi har bodd i leiren i fem år. Steve er nest eldst i søskenflokken, storebror er 25 og den yngste er 14 år. De har ingen familie igjen i hjemlandet. Alle han kjenner bor i ulike flyktningleirer i Tanzania. Han har jobbet som engelsklærer siden i fjor høst og trives med det. – Min største frykt er å bli sendt hjem igjen til Burundi. Det eneste Steve ønsker seg, er å fortsette studiene og begynne på universitetet for å få en skikkelig utdanning. – Jeg vil hjelpe andre, bli psykolog eller kanskje journalist. Det viktigste er å studere, bli god i noe og holde engelsken ved like. v 39

SPEIDERAKSJONEN TEKST OG FOTO: FELTREPORTER MONICA JOHANSEN Hjemme hos Alice Alice (14) er fast i håndtrykket. Hun ser meg rett i øynene og smiler. Se aksjonsfi lmen og hvordan det er hjemme hos Alice : speiding.no /aksjon Alice bor i Mtendeli med seks søsken, mamma og pappa. De kom hit i 2015, og de tre yngste er født her i leiren. Alice husker godt flukten til Tanzania. – Det var forferdelig i Burundi. I landsbyen vår forsvant det stadig vekk menn om natten, forteller hun. – De ble kidnappet og ble aldri sett igjen. Ingen vet helt hva som skjedde med mennene, men vi fikk høre at de ble drept. For at det ikke skulle skje med faren vår, flyktet vi. Alice synes det er vanskelig å bo i flyktningleiren, hvor alt er strengt regulert. De har for lite land å dyrke mat på og spiser stort sett bare bønner. – Vi dyrker litt mais, men har ikke plass til å dyrke nok til hele familien. TO SMÅ HUS Store familier, som Alice sin, får rett til to hus i leiren. De bygget dem selv, med materialer fra en arbeidsstasjon som 42 | SPEIDEREN #1.2020 Flyktninghjelpen driver. – Mamma og pappa bor i det ene og vi søsknene i det andre. Jeg spør Alice om vi kan få være med henne hjem, og det får vi. Hun bor ikke langt fra skolen forteller hun, men vi må likevel kjøre et godt stykke. Lukten slår imot oss da vi går ut av bilen, en blanding av avføring fra mennesker, bålrøyk og dyr. Vi følger etter Alice inn i foreldrenes hage. Den fylles raskt av nysgjerrige nabobarn. Alices storebror ønsker oss velkommen og forteller at foreldrene er ute for å hente mat. Det tar hele dagen. TETT I TETT Foreldrenes hus har to små rom, med en seng i hvert av dem. Sengene har de laget av greiner. Ellers er det bare tomme plastkanner og en stor bag med cassava der, en rotgrønnsak som spises slik den er eller tørkes og brukes til mel. De har en pose med klær stående på jordgulvet. Den er «klesskapet» til hele familien på ni. Vi tar med oss flokken med barn til huset ved siden av, der de syv søsknene bor. Det har også to rom, med én seng i det ene og to små senger i det andre. Ingen dyner, puter, bøker eller leker. Ingen lys, bilder på veggene, ingen skolesekker eller pennal. SKOLEN = HÅP OG GODE VENNER Men Alice er glad. Glad for Flyktninghjelpens utdanningsprogram og for at speiderne i Norge har en innsamlingsaksjon og for at flere i Mtendeli skal få gå på skole. Hun vil bli journalist og suger til seg all kunnskap hun kan få. Favorittfagene er fransk, matte og engelsk. – Det er dumt at så mange jenter dropper ut av skolen, sier hun, og hun snakker med alle hun møter om hvor viktig skolen er. – Den gjør meg også glad, for der treffer jeg vennene mine. v

SPEIDERSJEFENS HJØRNE Bli med på Speideraksjonen! TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE et Bruk blikk riktig! Det er lett å bli med på Speideraksjonen. Både grupper, patruljer og roverlag kan delta. Aksjonsmateriell (plakater, bøsseetiketter, bøsser, ID-kort og aksjonsmerker) kan bestilles uten kostnad fra forbundskontoret. Vi er inne i en tid på året der vi speidere bryr oss litt ekstra. I speideren bryr vi oss hele året, men 22. februar er det Tenkedagen, og i år setter vi et ekstra fokus på mangfold og fargerike fellesskap. I april gjennomfører vi Speideraksjonen, der vi bryr oss om hvordan barn og unge i flyktningleire i Tanzania har det. Den siste tiden har viktigheten av å bry seg blitt løftet frem i samfunnsdebatten. Vi ser hvor viktig det er at bryr vi oss om hverandre, om vennene våre og om dem som kanskje ikke har så mange å være sammen med. Gode innsamlingstips finner du på speiding.no/aksjon, og i Speiderbasen (speiderbasen.no) er det fine møteopplegg for alle aldersgrupper. Heia alle som er med på å gjøre verden bedre! Mål: F-2, 7 Så vi bryr oss. Etter aller beste evne. Fasit Tallnøtter Hvor mange på speidermøtet? Hver sykkel har to hjul, så det er seks barn som sykler til speidermøtet. Det er like mange som ikke sykler. Dermed er det tolv barn på speidermøtet. Hvor mange barn? Alle de fire jentene har én bror. Det P E P P den E samme R F gutten, S W R er H selvfølgelig Y K X F O N E L L I K som altså har fire søstre. Ole har H A B T V G Æ O D A S derfor fem barn. V R A I N G E F Æ R A I D S U M A V D J Å L T E mange I L brødskiver V T D Y er det H O i T Hvor L M L R C H I L I P I matpakken? Ø O I K Y R L T K R K Det er tre brødskiver i matpakken, K M K A N E L P O E D én Å med ost, C én E med M U B kokt U K egg I og Q én A med L E leverpostei. M I P Ø T S U K K E V H R M Y N T E Z N I B T O Æ R P E E G R A S N I O L P L S E R O K Fasit Ordjakt Fasit H P E P P E R F S W R I B Y K X F O N E L L I K T O H A B T V G Æ O D A S Æ R V R A I N G E F Æ R A P E G I D S U M A V D J Å L E T E I L V T D Y H O T R A L M L R C H I L I P I S N Ø O I K Y R L T K R K I O K M K A N E L P O E D L P Å M U C E B U K I Q A L S L E M I P Ø T S U K K E R E V H R M Y N T E Z N O K I ledertreningen lærer vi om Bestemors lov: Om å se det som er bra, å ta noen på fersken i å gjøre noe bra – og skryte av dem der og da. Jeg har vært vakt på noen speiderleire, og av og til havner man i litt opphetede situasjoner. Når man står slik, midt i en litt kinkig situasjon, og de du har med deg på laget sier sånne ting som «dette ser jeg at du har erfaring med», eller «så fint du håndterte denne situasjonen» – da får man den gode følelsen av mestring og anerkjennelse. Den følelsen som vi er storprodusenter av i speideren. Så fortsett med det, folkens. Skryt av hverandre! Ta en speider på fersken i å gjøre noe bra og la vedkommende få høre det! Det kommer ikke mye produktivt ut av klaging, vi må heller fokusere på alt det som går bra. Vi driver tross alt med eventyr og ekte vennskap, og sånt blir det mange gode suksesshistorier av! I fjor sommer reiste mange hundre norske speidere ut i verden på World Scout Jamboree. Kontingentleder Peik Næsje oppsummerte gjennomføringen av dette vellykkede prosjektet med et veldig treffende gullkorn overhørt på verdensjamboreen: «Hindringer er det du ser når du flytter blikket fra målet». La oss se mot målet, legge merke til det som er bra og huske å skryte av hverandre på veien! v Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret. 43

ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA Bli med på iScout! – Vil du delta på et internasjonalt arrangement for rovere og ledere, men mangler tid og, ikke minst, penger? Da er iScout 2020 perfekt, bli med lørdag 7. mars! Det er oppfordringen fra rover Lasse Løvgren i Internasjonal komité. iScout er et internasjonalt lagspill/rebusløp for rovere og ledere. I fjor deltok mer enn 10 000 fra 18 land. – Laget mitt besto av 25 rovere fra Trøndelag, forteller Lasse. – Vi hadde det kjempegøy og vil gjerne ha med flere norske lag. I år har vi utfordret lederne i Trøndelag til å stille lag. I fjor var det i alt fire norske lag. Formidling av oppgaver og responsen på disse foregår på Internett. Lagene består av mellom fem og 30 deltakere. iScout varer i fire intense og morsomme timer. Deltakerne får utfordret kreativiteten og konkurranseinstinktet. Det kreves ikke mye forkunnskaper. – Det viktigste for å lykkes med iScout, er å jobbe sammen som et lag og samtidig tørre å gå litt utenfor komfortsonen, forklarer Lasse. Et av de andre norske lagene som deltok i fjor, og som definitivt vil være med i år, besto av rovere fra Bergen. Her deler de par nyttige erfaringer: › Ha en liten stab på minst tre personer som lager mat og sørger for at lagets deltakelse går på skinner. De trenger ikke melkekartonger i en butikk! – Du får utfordre deg sjøl og andre på en veldig morsom måte. En ting som var veldig gøy, var å konkurrere mot norske lag og mot internasjonale lag med speidere som jeg kjente fra før. være rovere. Staben bør minimum bestå av en matansvarlig, en strategiansvarlig og en kursansvarlig. › Vær forberedt på oppgaver og strategi på forhånd. Lasse anbefaler å sette av et par timer samme ettermiddag til forberedelser, og at å spise sammen før start, er lurt. Da rekker også matansvarlig å være med på iScout. – Ha gjerne speiderhuset som base, hvis det har kjøkkenfasiliteter og det ikke ligger avsides til. Oppgavene i iScout blir gitt av et arrangørteam i Nederland. – Det kan variere veldig hva de går ut på, forklarer Lasse. Her er noen eksempler fra i fjor: Lage en elsykkel, spille inn en video om hvorfor jorden er flat, lage en bowlingbane av agurker og KONKURRER MOT ANDRE LAG Laget ditt kan velge seg inntil fem lag å konkurrere mot. Disse registrerer man på iScouts nettside, slik at man hele veien kan se hvordan man ligger an i forhold til dem. På flere av oppgavene må man snakke engelsk, det forsterker opplevelsen av å delta på et internasjonalt arrangement. – Oppgavene er veldig bra og passe utfordrende. Siden opplegget blir planlagt i og koordinert av prosjektgruppa i Nederland, krever det veldig lite planlegging fra lagene, man kan rett og slett bare delta og ha det gøy! Dessuten koster det veldig lite. Vi var over 20 rovere og brukte ca. 3 000 kroner. For det fikk vi mat til alle, merker og annet utstyr vi trengte å skaffe, oppsummerer Lasse fornøyd. v BLI MED? Les mer på iscoutgame.com . Påmeldingen er åpen fram til 6. mars, men etter 31. januar er det bare et begrenset ant all plasser ledig. Ikke nøl, registrer laget på nettsiden nå! 45

ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA Godt arbeid i roverlaget gjøre noe hyggelig, gøy, utfordrende eller meningsfylt sammen, er noe av det viktigste med rovertida. Men hva skal vi finne på? Engasjerte rovere fra roverlag ulike steder i landet deler sine beste tips til planlegging og gjennomføring her. I neste nummer av SPEIDEREN får du flere. Nonstop er Godeset speider- gruppes roverlag. Lagleder Marcus Hamre (20) er opptatt av god planlegging og å bygge samhold: God planlegging: – Aktive møter er det kjekkeste, forteller Marcus. – Møtene må være forberedt og planlagt. Vi bruker en mal for planleggingen og rullerer på hvem som har hovedansvaret. Jeg er beredt: – Vi tar 2–3 fordypningsmerker eller programmerker i halvåret, nå skal vi jobbe med Jeg er beredt-merket for rovere. Å Å Å Å Teambuilding: – Det er viktig for å bygge lagfølelsen. Vi skal ha et 46 | SPEIDEREN #1.2020 by på seg sjøl, er bra, også det som er knyttet til følelser. Vi har brukt mimelek om følelser, det funka også som inngangsport til diskusjon om temaet. Vi prøver å utfordre hverandre i diskusjoner uten å dømme. Og så har vi alltid kakao på møtene, det er kos! Kontakt med andre rovere: – Vi har også god dialog med de andre roverne i nærheten, og vi har pen hyttetur for alle roverne i kretsen. FOTO: PRIVAT Noen ganger krever det vi har tenkt å gjøre ekstra ressurser. Vi må passe på å søke speidergruppa eller fond om penger til forskjellige aktiviteter i god tid. Vi er opptatt av ulike måter å inkludere alle på, for eksempel følger vi hverandre opp for at alle skal bli med på møtene og turene. Det kan være så enkelt som å spørre om noen trenger skyss til kveldens møte. varmt og trygt miljø hvor vi følger hverandre opp og støtter hverandre. Vi bruker speidermetoden, og jeg spør også ofte de andre om hva jeg som leder kan gjøre bedre. Charlottenlund roverlag Roverlagsleder Aasne Arvidsdotter Troøien (17): – Mitt beste tips som roverlagsleder, er å snakke skikkelig med roverne. Vi har flere planleggingsturer i løpet av året, og alle får pitche ideer til hva vi skal gjøre framover. Sjøl om vi er rovere og kanskje blir sett på som litt late, synes vi det er fint å komme seg ut og gjøre noe! Utemøter blir du uansett aldri for gammel til. De krever kanskje mer planlegging enn innemøter, men er kjempeartige! Det gjør det også lettere å vedlikeholde og videreutvikle praktiske ferdigheter fra troppstida. Merker og en god prat: – Møtefokus er ofte knytta til et merke vi jobber med, men av og til bruker vi møtet til bare å snakke sammen. Vi kommer tettere på hverandre, og ofte kan en slik prat også kobles til et merke. De kule forbildene: – gjøre noe sammen med troppen, har vært veldig vellykka! Vi har hatt pionering og førstehjelp for speiderne. De synes det er gøy med nye, litt yngre ledere. Speiderne ser jo opp til oss rovere og synes vi er kule. Dessuten får vi trent på lederferdighetene våre. Fordele ansvar: – Jeg passer på å gi møteansvar til roverne mine. De får tatt poeng (til roverklaffene, red. anm.) og samtidig trening i å planlegge og gjennomføre rovermøter. Det gir møtene større variasjon, og er nyttig for seinere lederoppgaver i andre enheter. Husk at roverne dine er fulle av ressurser og kreative ideer, og fellesskapet blir også bedre når alle bidrar. Roverlaget Latte Grünerløkka MS speidergruppe: Snøhuletur: – Det var en stor suksess i roverlaget vårt! forteller leder Anine Guldhaug (21). – Når jeg snakker med andre rovere om

ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KRISTIAN LAUVDAL STRØM Planer for sommerferien? med til sjøs med Norges speiderforbunds stolte seilskute. Flest mulig speidere skal få flotte opplevelser og godt fellesskap med sjøen som ramme, og derfor inviterer vi til to tokt i sommer, ett i juni og ett i juli. 2. –8. august: En uke med rovermoro i Sirdalsfjellene Vesterlen krets arrangerer i samarbeid med Speidernes beredskapsgruppe Sør-Vest leir på Ådneram for rovere fra hele landet i sommer. Det blir leirliv med god mat og leirbål, sykling, fisking og klatring, fjellturer i spektakulær natur, også med kajakk, og lærerike og spennende beredskaps- og førstehjelpsøvelser. 4.–11. juli: Enten du trives på sjøen eller på land, vil lære noe nytt eller aller mest bare være sosial, er det mange muligheter til å dra på speidereventyr i sommer. Her presenterer vi noen av dem helt kort. Vil du vite mer, sjekk ut arrangementssiden på speiding. no. Ikke vent – noen av arrangementene og kursene har påmeldingsfrist allerede i mars. 20.–27. juni: FOSSEKALLEN – PÅ FEMUNDSELVA BLIR DU GARANTERT VÅT I SOMMER ... Nettverk for friluftsliv arrangerer kurs i padleteknikk i elv på Femundselva i sommer, men kurset Fossekallen handler like mye om ledelse på speidervis og byr på en god dose inspirasjon for tanker omkring natur, kultur og miljø. 48 | SPEIDEREN #1.2020 Du må være minst 18 år og ha erfaring fra padling på flatt vann. Kurset strekker seg over én uke. Klokker og mobil legges bort, overnatting skjer i gapahuk og maten lager deltakerne over bål. Juni og juli: (se speiding.no for datoer) DRA TIL SJØS! Kan du svømme og har godt humør? Er du mellom 13 og 26 år? Finn fram eller lån en redningsvest og bli med på et herlig tokt med Havbraatt i sommer! Du trenger ikke kunne seile eller være sjøspeider for å bli TREKLØVER GILWELL MED MARITIMT PREG Når du har tatt grunntreningen og har vært speiderleder i noen år, kan det være glimrende å ta TG-kurset. Du blir bedre kjent med deg selv både som person og som speiderleder. Patruljesystemet, friluftsliv og learning by doing er sentrale elementer gjennom hele kurset. Det består av et ukeskurs hvor du bor ute, lærer og løser oppgaver i en patrulje, en praksisperiode med veiledning og en oppfølgingshelg. I år har kurset et maritimt preg, men du trenger ikke ha erfaring med sjøspeiding. Juli: (se speiding.no for datoer) DUGNADSLEIR PÅ 79 GRADER NORD Bli med på dugnad på Svalbard! Dugnadsleiren er intensiv og krevende, og gir deg spennende opplevelser fra en unik del av Norge. Du må være 18 år eller eldre for å delta. v

ROVERE I FARTA TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK FOTO: MARYAM ISHA, MALDIVES GIRL GUIDES Reisebrev fra Maldivene Rover og SPEIDEREN- journalist Hanne Kristine Lybekk fra Kongsberg har tatt et internasjonalt lederkurs på Maldivene sammen med andre unge jenter fra Europa, Afrika og Asia. Juliette Low Seminar er et internasjonalt lederkurs fra WAGGGS (verdensspeiderforbundet for jenter). I november ble kurset holdt i 17 forskjellige land samtidig, og jeg var så heldig å få representere Norge på Maldivene. I november ville jeg vanligvis kledd meg med ull fra innerst til ytterst, for å vasse i snø til skolen. På Maldivene var det varmt og knapt nødvendig med sokker i skoene. Vi reiste fem speidere fra Europa, resten kom fra Asia og Afrika. Med speidere fra 21 land på samme sted, gikk selvfølgelig alt på engelsk, og det var spesielt viktig å ta seg tid til å lytte og prøve å forstå hverandre – for det er helt normalt å ikke finne alle ordene. Temaet for seminaret var lederskap og likestilling, spesielt for jenter og unge kvinner. WAGGGS vil at vi som er unge skal tørre å ta ledelsen og inspirere andre til å gjøre det samme. Seminaret utfordret oss til å lære ved å gjøre, og oppmuntret oss til å bruke hverandres erfaringer og tenke på hverdagen vår på nye måter. Det resulterte i utfordrende diskusjoner om kvinners rolle i dagens samfunn, at vi fant opp nye leker på under fem minutter, og, ikke minst, mange flotte nye vennskap. Seminaret lærte meg å verdsette det å komme fra Norden og Norge, og jeg føler meg litt stolt over at vi har kommet så langt i likestillingen som vi har – selv om vi har en god del igjen. Noen ganger følte jeg meg langt hjemmefra, og at jeg fra «rike, lille Norge» ikke hadde så mye å bidra med når det ble snakk om hvordan få flere kvinner til å jobbe og studere. Samtidig har jeg et sterkt ønske om å gi jenter (og alle andre kjønn) like rettigheter og muligheter til å utvikle seg. Jeg bryr meg så mye at jeg flere ganger tok til tårene fordi jeg ikke klarte å skjønne hvordan jeg kan greie å nå fram til alle speidere i Norge med dette viktige temaet. Jeg har lært å være nysgjerrig, selv når jeg egentlig tror jeg vet noe fra før. I samtale med andre mennesker kan det dukke opp deler av sannheten og nye måter å se situasjonen på som du ikke har tenkt over før. Verden er så mye mer interessant når du tør å være nysgjerrig! Og tanken om at alle har «sin tid» til å lede, uavhengig av alder og kjønn, som den nye ledermodellen til WAGGGS baserer seg på, inspirerer meg. Jeg synes det er en vidunderlig tanke at vi står sammen om denne verden – og at vi skal lære med hverandre, av hverandre, til hverandre og om hverandre, hver til sin tid. Eventyrene og mulighetene er der ute, det har jeg erfart! v Følg med på mulighetene! Gjennom nyhetsbrev hver må ned, nettsider og SPEIDEREN fort eller vi deg om de mulighetene som finnes for deg som er rover og leder. 49

NM I SPEIDING TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KRISTIAN LAUVDAL STRØM Nytt om NM i speiding Siden det første gang ble arrangert på Nesodden i 1989, har rammene og reglementet for NM i speiding blitt revidert flere ganger. Nå skjer det igjen. Årets mesterskap går av stabelen i Bergen 5.–7. juni. En prosjektgruppe nedsatt av Speidernes fellesorganisasjon (Spf) har en stund jobbet med evaluering og fornyelse av arrangementet, og noen av de foreslåtte endringene skal prøves ut i Bergen. Alle endringer som skal testes der, vil bli annonsert i god tid. INGEN KONSEKVENSER FOR ÅRETS KRETSKONKURRANSER En av de viktigste vil gjelde selve NM-oppgavene, men endringene gjør det ikke nødvendig å forandre på oppgavene i kretskonkurransene i år. Spf inviterer kretser til å bidra med å teste ut oppgavekonseptet. MER SPENNENDE FOR SPEIDERNE – Hensikten med endringene som kommer nå, er å gjøre det mer spennende for speiderne å delta. De skal bli utfordret gjennom mer kreative, mer praktiske og mindre utstyrskrevende oppgaver, i tråd med speidingens idé og metoder. Det forteller programkonsulent ved forbunds- 54 | SPEIDEREN #1.2020 kontoret, Ksenia Sazonova. Oppgavene skal være relevante for speiderhverdagen, og bygger på programområdene til Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere. Hver oppgave skal bedømmes både på rent faglige kriterier og på arbeidsprosessen (samarbeid, ledelse og kreativitet). – I tillegg skal det, så langt det er mulig, være både et teoretisk og et praktisk aspekt ved hver oppgave. MER KREATIVITET OG SAMARBEID Oppgavene skal sorteres under fire overordnede kategorier – Fellesskap, Kreativitet, Friluftsliv og Samfunnsengasjement – og med en ambisjon om at disse skal vektes omtrent like mye. Det er dessuten ønskelig at det skal være fire faste NM-oppgaver, mens arrangøren selv kan bestemme hvordan de øvrige skal være. – Fleksibiliteten og variasjonen i oppgavene skal inspirere deltakerne til mer kreativitet og samarbeid i forberedelsene til NM, og vil gjøre pugging mindre viktig, forklarer hun. VEIEN VIDERE Oppgavekonseptet og alle andre forslag til endringer blir utformet i samarbeid med arrangøren av NM 2020 og tidligere NM-arrangører og kretser som vil bidra i testingen. Deltakerne vil få detaljert informasjon om hva de trenger å forholde seg til i forberedelsene til NM. Eventuelle endringer i NM-reglementet blir vedtatt først etter at de har blitt testet og evaluert. – Vi ønsker en inkluderende prosess, og vi er åpne for innspill hele veien, minner Ksenia Sazonova om. v OM NM I SPEIDING NM i speiding er en konkurranse for patrul jer fra Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-sp eidere. Patruljene kvalifiserer seg som regel gjennom kretskonkurranser. NM går over én helg, og både samarbeid og særpreg teller med i vurderingen, i till egg til kunnskap, kreativitet og praktiske ferdigheter.

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Gratulerer! Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. NSFS HEDERSTEGN SOM MEDLEM FÅR DU › Ellen Bjerva, tildelt av 1. Sannidal speidergruppe › Liv Berit Alvestad Tveito, tildelt av Frelsesarmeens speidere › Reidulf Tangen, tildelt av Grenland krets › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. ÆRESKNIV › Eirin Kornelia Gjerding Østensen, tildelt av Oslospeiderne › Kristin Hurlen, tildelt av 1. Vegsund speidergruppe › Eva Kvalvaag, tildelt av 1. Vegsund speidergruppe › Ranveig Neset Klund, tildelt av Marker speidergruppe › Tone Brubakken, tildelt av Kragerø speidergruppe › Jens Arnfinn Brødsjømoen, tildelt av Kragerø speidergruppe › Helge Uberg, tildelt av Kragerø speidergruppe › Kim Lønstad, tildelt av Gjøvik speidergruppe SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Linus Emil Litlekalsøy Hynne Tønsberg speidergruppe › Maria Algerøy Arna MSK speidergruppe › Olav Revertz, Bønes speidergruppe › Ole Martin Hedenstad Tønsberg speidergruppe Vandrere › Henrik Strandrud Bjørnøy, Tranby speidergruppe › Magnus Skulstad, Bønes speidergruppe › Mathias Knudsen, 1. Grimstad MSK speidergruppe › Sverre Strand, Tranby speidergruppe Rovere › Aslak F. Ekseth, Kattem speidergruppe › Benjamin Askevold Andersen, Medkila speidergruppe › Erling Ritland Taule, Sandsli speidergruppe › Ina Atkins Johansen, Sandsli speidergruppe › Martha Remø, Haugesund FA speidergruppe SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM De mange tekniske nyvinninger i vår tid, det økende befolkningspress og et nytt syn på samfunnets utvikling gjør det nødvendig med en annen holdning til våre naturomgivelser enn det som har vært vist tidligere. Dette angår oss alle. Enhver har sitt personlige ansvar i denne utviklingen – et ansvar som pålegger oss å sette oss inn i vår tids største problemer! Om Det europeiske naturvernåret Nummer 1 – 1970 drive godt speiderarbeid, er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Å Et voksende turistmarked, økt tilrettelegging av utmark, oppkjøp av jakt- og fiskeinteresser og motoriserte, terrenggående kjøretøy gjør sitt til at våre friluftsgoder er truet. Derfor har alle turfolk, og ikke minst vi som er speidere, et ansvar i å bevare retten til å drive et aktivt turliv i naturen. Om Det europeiske naturvernåret Nummer 1 – 1995 MEDLEMSKONTINGENT 55