SPEIDEREN #3 2019

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA FLOKK OG KOLONI Hva er kart? .......................... s 10 Går det an å grave tvers gjennom jorda? ..................... s 12 Ta et merke: Juleglede Flokk og Tropp ..... s 14 Miniportrett ..............................s 15 Patruljedyret: Bjørn ............. s 16 Ta et merke: Kart og kompass .s 20 World Scout Jamboree ......... s 22 Bli ekspert: Livreddende førstehjelp ............................ s 29 TROPP Adventskalender Tropp ........ s 32 Lag julegaver til å spise opp! s 34 Fire speidere: Hva ville du gjort hvis du var miljøvernminister? ................ s 35 Regnskogen i Brasil: Hva skjer, og hvorfor? .......... s 36 Historien om vaksinen .......... s 38 Prøv ut på patruljemøtet: Usynlig blekk ........................ s 41 ROVERLAG Reisebrev fra Arendalsuka ... s 48 Rovere til tjeneste: Vi gjør en juleinnsats ............ s 49 Rovere i farta: Den røde pil Rover Moot 1949 ................... s 50 En verdifull gave Vi er inne i den tiden på året hvor vi er opptatt av å tenne lys for å gjøre det hyggelig rundt oss og skape god stemning. Og vi tenker mye på å gi: Hvilke gaver skal vi gi bort til jul? Når må vi sende pakkene i posten for at de skal komme fram i tide? Blir onkel Gunnar glad for vottene? Vil Sunniva heller ha penger enn et par ski? Omtanke for andre er en av de viktigste egenskapene våre. Evnen bor i oss alle sammen og blir liksom finpusset til jul. Det er en god anledning til å øve seg på å gi. oppmerksomhet, kan gjøre en stor forskjell i et annet menneskes liv. Verdien er ofte mye større enn det vi forstår, og uten at det koster noe særlig mer enn omtanke. Vær raus med omtanken, og husk også å ta imot fra andre – de fleste liker godt å gjøre en forskjell. God lesing og god jul! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Noe av det vi alle trenger mest, enten vi har ski eller penger eller ingen ting på ønskelista, er anerkjennelse og omsorg. Ikke bare til jul, men hele året. Å gi et stort smil, en god klem, en oppriktig kompliment, en hjelpende hånd og tid og Instainspirasjon .................... s 54 Explorer Belt ........................ s 55 Brekurs og Brecamp ............ s 56 LEDER Overgangen fra en enhet til den neste .............................. s 60 Motivasjon: Hva gir deg påfyll som leder? ........................... s 62 Landsleir Agenda 2021 ......... s 64 Førstehjelp i speideren ........ s 66 FASTE SPALTER Kortnytt .................................. s 3 Premiequiz .......................... s 21 Peffens hjørne ...................... s 28 Pondus og Påsan .................. s 40 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Portrett ................................ s 44 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #3.2019 M ED 79 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ......................... s 67 IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Arne Asmervik Qvindesland Trykk: 07 Media Opplag: 17 013 Redaksjonen avsluttet: 24.10.2019 Generalsekretær: Knut Harald Ulland Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Ksenia Sazonova Redaksjonen: Alexander Vestrum Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk Marie Lynne Skjæggestad Regine Skogmo Grøtte

FOTO: CATO PETTERSEN Speidere over Folgefonna – Det var ekstra rart å gå rundt som om det var vinter midt på sommeren, sier Celina Harestad Solvang (14) fra Tananger i Rogaland. Hun var en av 33 speidere og sju ledere som var på tur på isbreen Folgefonna i Hardanger, skriver Solabladet. Turen var i regi av Utvalg for fjellspeiding (UFFS) i Vesterlen krets, og åpen for 9.- og 10.-klassinger. v – Speiderne er bare helt fantastiske, sier Cato Pettersen. Han er administrator for Facebook-siden Skaubanens venner, som jobber for den populære akebakken i Eidsvoll i Akershus. Ifølge Romerikes Blad hadde høstens regn laget et stort hull i bakken. Cato tok initiativ til en dugnad for å fikse det. Han vil skryte ekstra av innsatsen 3. Eidsvoll speidergruppe la ned. – Det er takket være dem at det er så fint der nå. Og så har kommunen gjort en innsats, da. Nå kan snøen egentlig bare komme, sier Cato Pettersen. v Tips oss elser. store speiderhend notiser om små og t lit r tu Her presenterer vi vært på en iver med! Har dere dr du a hv s itt os bl ll er Forte rt noe som nskje dere har gjo Ka ? ige nl va t de ks utenom og en kort te t til nnet? Send bilde fu am als lok i til ing.no lagt merke i bladet: kk@speid nskje det havner SPEIDEREN, så ka FOTO: PRIVAT Kreativt samarbeid Aud Solveig Eiken Nødtvedt (16) fra Moldespeiderne liker å skape ting med hendene. Som et prosjekt i kunst og håndverk på skolen har hun laget en NSF-variant av speiderkofta for KFUK-KFUM- speiderne. Grafisk designer og KM-speider Helene Moe Slinning har designet KM-speiderkofta: – Jeg har fått mange forespørsler om den finnes med NSF-speiderlilje. Så kom en hyggelig e-post fra Aud Solveig. Vi ble enige om at det er gøy å kunne tilby mønsteret til NSF-speidere, og jeg har hjulpet henne å digitalisere diagrammet hun har laget og legge det inn i mønsteret, forteller Helene. Oppskriften og mønsteret finner du i Speiderbasen. v 4 | SPEIDEREN #3.2019 FOTO: ARNE ASMERVIK QVINDESLAND Fikset akebakken før vinteren

FOTO: TONE FALKENHAUG Lillesand-speiderne inviterer til turer – Vi tror at friluftsliv er en fin arena for integrering. Å gå på tur sammen fremmer språklæring og kulturutveksling. Det sier gruppeleder Tone Falkenhaug til avisa Lillesandsposten. Hun og speiderne i Lillesand er veldig stolte av det nye integreringsprosjektet, som går ut på å invitere barn fra innvandrerfamilier til turer i skog og mark. På den første turen fikk deltakerne fra Eritrea, Syria og Irak oppleve en skikkelig speidertur, med bålkos, grilling av pølser, leirbålsleker og -rop. De har planlagt flere turer, og vil blant annet utveksle oppskrifter på bålmat, slik at også de norske speiderkokkene får nye ideer til turmenyen. Prosjektet er støttet av Gjensidigestiftelsen. v FOTO: ROAR THORSEN • KRAGERØ BLAD VESTMAR Elvestuen takket speiderne for turen Miljø- og klimaminister Ola Elvestuen ønsket å sove ute under Natt i naturen tidligere i høst. Det fikset speiderne fra 1. Ås i Follo krets. – Vi reiste inn til Sognsvann i Oslo fredag kveld, og lørdag ettermiddag sto det en leir klar for å ta imot statsråden og ledelsen i Norsk Friluftsliv, uttaler speiderne til Ås Avis. Og Ola Elvestuen ble fornøyd. – Takk til Norsk Friluftsliv og 1. Ås speidergruppe for fantastisk vertskap under Natt i naturen! Vi hadde mange gode samtaler om miljø og naturglede rundt bålet. Det er viktig for meg å støtte tiltak som Friluftslivets Uke, som sprer friluftsglede! Vi må sammen ta vare på naturen, skriver han på Facebook. Under oppholdet ble klimaministeren og speider Arin Olsen Svebak intervjuet direkte på TV 2. v FOTO: SNORRE TØNSET • KLD Hytta malt med egenkokt maling Da speiderhytta Hovstølen i Kragerø skulle få ny maling, falt speidernes valg på en hjemmekokt blanding. Det består av vann, rugmel, jernvitriol, fargepigment, salt, kokt linolje og litt Zalo, som kokes og påføres varm, skriver Kragerø Blad Vestmar. – Slik maling fås ferdigblandet i enkelte butikker, og i disse miljøtider er det på alle måter et godt alternativ, siden dagens såkalte vannbaserte maling egentlig er laget på plast, forklarer Ole Ugland, som bisto sannidalspeiderne under framstillingen. v 5

FOTO: PRIVAT Magiske leiropplevelser for engelske speidere Sithney Green Rangers fra Cornwall i England (speiderjenter mellom 14 og 18 år) og lederne deres er kjempefornøyde med leiren de hadde på NSFs leirsted Tredalen på Hvaler i august: – Været var nydelig og vi badet masse i sjøen. Det var fantastisk å være midt ute i naturen, og så fint og fredelig, forteller leder Janet Crooks. Speiderne fikk også med seg mye annet. – Vi tok bussen inn til Fredrikstad, reiste en tur til Gøteborg med tog, og vi besøkte Oslo. Dessuten hadde vi en super båttur rundt i skjærgården på Hvaler. Overalt ble vi møtt med smil og gjestfrihet – slikt blir det magiske leirminner av! Dessverre møtte vi ingen norske speidere, siden skoleferien deres var over da vi var i Norge. v Speiderstrikk for speidersaken Neste sommer har Olave Baden- Powell Society (OB-PS) sin internasjonale samling i Bergen. OB-PS er støtteforeningen til WAGGGS, jentenes verdensforbund. Klimautfordringer er et av temaene for samlingen. Leder for Cicero senter for klimaforskning Kristin Halvorsen og polfarer og eventyrer Liv Arnesen er blant dem som bidrar med foredrag. – Samlingen er samme helg som NM i speiding, så deltakerne vil få se norsk speiding på nært hold, forteller OB-PS-medlem Kari Saxrud Gundelsby fra hovedkomiteen for samlingen. – Vi planlegger å selge strikkede produkter til inntekt for WAGGGS i forbindelse med arrangementet, legger hun til. – Er du glad i å strikke, eller kjenner noen som gjerne strikker, finner du mønster til votter og grytekluter med speidermotiv hvis du søker på speiderstrikk på nett. FOTO: ØYSTEIN NORDBY Med båten Kyrre i internasjonal regatta 1. Isegran Sjø speidergruppe fra Fredrikstad deltok i sommer med sjøspeiderbåten Kyrre på The Tall Ships’ Races fra Aalborg til Fredrikstad som eneste norske sjøspeiderbåt. – Kort oppsummert var det to uker stappfulle av gode opplevelser og moro. En av speiderne våre vant til og med pris som regattaen yngste skipper! The Tall Ships' Races er en internasjonal regatta for seilskip. Minst halvparten av mannskapet på hvert skip må være mellom 15 og 25 år og uten tidligere seileerfaring. v 7

HVOR LANG TID TAR DET? Om du skal grave deg gjennom jordkloden, bør du ha bedre verktøy enn en spade. Graver du to meter om dagen, tar det deg seks millioner år! Jorden er ca. 12 742 km fra den ene siden til den andre. Selv med store tunnelmaskiner, ville det ta over 75 000 år å komme gjennom. IKKE GRAV FOR LANGT Så, er det mulig å grave gjennom jordkloden? Det enkle svaret er nei. Jo lengre ned du graver, desto varmere blir det. De dypeste gruvene bruker kjøleanlegg for å holde temperaturen nede, og uten kjøling ville du kokt. Om du klarte å beskyttelse deg mot varmen, ville du likevel ikke overlevd lengre ned enn til fem kilometer fordi luften du trenger for å puste blir giftig. Luft får høyere trykk etterhvert som du kommer dypere, og oksygenet i lufta blir giftig under et visst trykk. Om du vil til Kina, er det med andre ord best å reise rundt jorda – ikke gjennom den. Jordskorpa vi bor på ligger oppå denne flytende, varme massen. Du visste kanskje at de store kontinentene flytter litt på seg? Mantelen er hele tiden i bevegelse, og vi tror det er det som gjør at kontinentene ikke ligger helt stille. Inne i midten av jordkloden finner vi kjernen. Hva den består av, kan man ikke vite. Det er ikke akkurat lett å reise dit for å se etter. Vi er ganske sikre på at kjernen består av jern og litt nikkel, at den indre kjernen er fast, men at den er omgitt av en ytre, flytende, kjerne. En teori går ut på at det er denne ytre kjernen som driver jordas magnetfelt. Magnetfeltet sørger blant annet for at stråling fra verdensrommet ikke når ned til oss, men lyser opp himmelen som nordlys og sørlys (det samme som nordlys, men over Sydpolen). Magnetfeltet gjør også at kompass kan vise retningen mot nord. ANTIPODER Sett at du kunne grave gjennom jorden, hvor ville du havnet? Nesten uansett hvor du graver fra i Norge, havner du i Sørishavet sør-øst for New Zealand. Der er det ikke mye sjanse for å treffe land. Reiser du derimot til Svalbard, drar opp på isbreen Åsgårdfonna og begynner å grave, vil du nå Roosevelt Island i Antarktis. Steder som ligger på hver sin side av jorda kalles «antipoder». Kina og Argentina er antipoder til hverandre, så skal du grave deg til Kina, må du reise til Sør- Amerika først. Det finnes også et sted som heter Antipode-øya. Den heter det fordi den ligger nesten tvers gjennom jorda for London. v IKKE SÆRLIG HYGGELIG Jordas indre er ikke et hyggelig sted å være. Under jordskorpa finner vi flytende bergarter. Steinen er flytende fordi temperaturen er over 1 000 grader der. Om du brøt gjennom jordskorpa med en spade, ville spaden smeltet. Den flytende delen av jorda kalles mantelen. Varmen her kommer fra radioaktive mineraler og varme som er igjen fra da planeten vår ble dannet for rundt 4,4 milliarder år siden. 13

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: MARKUS SPISKE Mål: L-5, S-12, V-7 Juleglede Hva er det beste med juletida, synes du? Det nærmer seg advent og jul. Årets siste uker er ofte travle for både voksne og barn. Det er mye en skal være med på, forberede og gjøre! SKIKKELIG JUL? Mange tenker slik: – Det blir ikke skikkelig jul, hvis ikke ... Det kan handle om mye forskjellig, både om gaver vi gir og får, om mat og godterier vi gleder oss til, filmer vi vil se, musikk vi hører hvert år, eller andre ting som skaper julestemning. Hva er julestemning? Det kommer helt an på hvem du spør, men uansett er det noe som gjør at vi får en god følelse inni oss. Jula blir kanskje ikke alltid som vi håper. Noe uventet eller trist kan skje. Vonde ting kan bli ekstra vanskelige når det er jul. Da kan det være vanskelig å finne julestemningen. 14 | SPEIDEREN #3.2019 SAMMEN OM JULEGLEDEN En ting som er fint, er at vi kan hjelpe hverandre med å skape den gode følelsen. Det trenger ikke være så mye som skal til, verken dyre gaver, flotte reiser, eller noe annet som koster mye penger. Viktigst er å være sammen og gjøre noe som er hyggelig. Mange hjelper til med å lage jul og julestemning for mennesker de ikke kjenner. Speidergrupper og andre sørger for julemat, gaver og noen å være sammen med for dem som kanskje ikke har så lett for å finne fram til julestemningen selv. Mange sier at det er dét som gir dem julestemning. Les mer om det på sidene 32–33. Det mest magiske med jul, er kanskje ikke julenissen, men følelsen du kan kjenne på når du gjør noe hyggelig for andre. Julegleden! SLIK TAR DU MERKET JULEGLEDE: 1. Finn ut hva du gleder deg til med jul. Lag familiens liste over ting dere ønsker å gjøre i desember. 2. Vær med på å snakke om hva fattigdom er og hvorfor noen er fattige. Tenk over hvordan det kan påvirke juletiden. 3. Delta i forberedelser til juleutdeling, juleservering eller liknende hos en frivillig organisasjon. 4. Snakk med en frivillig fra en organisasjon som arbeider med å spre juleglede. Lag en tegneserie om juleglede eller om noe organisasjonen gjør for andre når det er jul. 5. Bruk minst én time i desember på å lage julestemning hjemme. Du kan for eksempel lage julepynt, skrive julekort, eller pynte til jul. Se egne merkekrav for troppen i Speiderbasen. v

DETTE ER MEG TEKST: MARIE LYNNE SKJÆGGESTAD І FOTO: PRIVAT , r taco e l l e pizza ... t, da, d o g Mmm et er d i d r fo ! r e k a m knæsje s Hva ville du gjort hvis du var statsminister for en dag? – Fått større fellingskvote på sel, og skyte mere skarv, for å redde torsken. Og så ville jeg ha utryddet ulven, fordi den er med på å ødelegge økosystemet. Ulven tar mye vilt, og det er nesten ikke mer vilt igjen på utsatte steder. Martin Ingvaldsen, 12 år, fra Husøy sjø speidergruppe, vil redde torsken, og er nøye med å fore patruljebarna. Hva er favorittmaten din? – Mmm ... pizza eller taco, fordi det er godt, da, knæsje smaker! Hvilket dyr ville du vært, og hvorfor? – En hund, fordi den viser mye mer følelser og får kontakt med mennesker, og er ikke et vilt dyr. Men bikkjemat er ikke noe godt, men de har noen andre smaksløker en meg. Hva ville du laget hvis du skulle finne opp noe smart som speidere kan bruke? – Et sugerør som man kan presse inn i frukt, f.eks. et eple, og som man kan suge ut all safta med. Hva er ditt beste speiderminne? – Speidertoktet med gruppa mi, Husøy Sjø speidergruppe. Da seila vi nedover svenskekysten. Vi bada Hvilken farge har tannbørsten din? – Gul og hvit. Hvis du skulle funnet opp et nytt dyr, hva ville det vært? – En flyvende hund, det hadde vært kult! hele tiden. Jeg liker å være på sjøen. Hva må du alltid ha med i sekken på tur? – Må være noe mat, da, ekstra hansker, tørre klær, kompass og kniv har du jo i beltet. En minibar er gull å ha hvis du blir sulten, eller en nøttepose for å fore patruljebarna. Hvordan er en skikkelig god venn? – En venn som backer deg når du er deppa og i visse andre situasjoner, og som du kan kødde med iblant, og som tåler en spøk, hehe. Hva er det beste med å være speider? – At du lærer ting som kommer til nytte, for eksempel båtregler og naturkunnskap. Er du mellom 6 og 16 år? Vil du være med i «Dette er meg»? Svar kort på spørsmålene i denne saken og send svarene, navnet ditt og et bilde av deg selv til kk@speiding. no. Kanskje du kan lese om deg selv i neste utgave av SPEIDEREN! Blir du valgt ut, tar vi kontakt med deg før publisering. Er du under 15 år, kommer vi også til å spørre en av foreldrene dine om det er greit at tekst og bilde kommer på trykk. Husk at det ikke er sikkert at bidraget ditt kommer på trykk, selv om du sender inn! 15

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN Den store bjørnen ser jo ut som en stor brun ms! u m e s m a b e d sjokola Bamsemums i skogen DEN ER IKKE FARLIG, BARE MAN GÅR VARLIG I sangen «Bjørnen sover», synger vi «Den er ikke farlig, bare man går varlig». Det stemmer! Bjørnen spiser ikke mennesker og er ikke farlig for oss, hvis vi lar den være i fred. Hvis bjørnen føler seg truet, kan den angripe mennesker for å forsvare seg. Da nytter det ikke å løpe av gårde i full fart, eller klatre opp i et tre. Bjørner er nemlig flinke til å både løpe, svømme og klatre i trær. Den kan faktisk løpe like fort som en bil kjører (60 km/t). Det er veldig sjelden vi treffer på bjørn ute i naturen. Bjørnen er sky og har ikke lyst å møte oss mennesker. Som oftest kan den lukte oss lenge før vi ser den – og stikker av. Det er veldig få bjørner i Norge,faktisk bare rundt 160 stykker. I Sverige er det over 3 300 bjørner! Skulle du likevel se en bjørn, er det viktig å være rolig, og trekke seg bort. 16 | SPEIDEREN #3.2019 ET LITE EKORN? En mammabjørn får en til fire bjørnunger på en gang. Bjørnen er det største rovdyret i Norge, men en nyfødt bjørnunge er like stor som et ekorn og har nesten ikke pels. Etter tre måneder har den blitt like stor som en liten hund, bare ved å drikke bjørnemelk av mammaen sin. BJØRNEN SOVER I SITT LUNE HI Om høsten går bjørnen i hi, hvor den sover seg gjennom hele vinteren og frem til snøen forsvinner, faktisk over et halvt år (6–7 måneder). Når den våkner på våren, er den skrubbsulten og trenger mye mat. Da jakter den helst på store dyr som hjort, elgkalver, reinkalver og sauer. På høsten spiser den gjerne næringsrike blåbær, krekling og tyttebær. BJØRNEN ER UTRYDNINGSTRUET Den norske bjørnebestanden ble utryddet i det forrige århundre. Bestanden i dag består av bjørner som har vandret fra Sverige. Bjørnebestanden i Norge regnes som sterkt truet og kan stå i fare for å bli utryddet, så det er viktig å ta vare på bjørnen. v

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Skattejakt med sk at se side 10 og 11 tekart For å ta merket Kart og kompass, skal du gjøre dette: Kart og kompass Det er gøy å kunne lese kart! Gå ut og øv deg, og lær å bruke både kart og kompass. Gjerne ved å gå på skattejakt. › › › Det er skikkelig lurt å kunne lese kart! Da kan vi lettere finne fram på et sted, selv om vi ikke er kjent der fra før. Kartet er en slags tegning av et område. På de fleste kart bruker vi ikke bilder eller tegninger, men symboler og farger. Hvis vi vet hva de betyr, er det enklere å forstå hva kartet skal vise oss. Noen symboler er lette å forstå, som at en blå flekk viser vann eller sjø. Andre kan være litt vanskeligere å gjette hva er. En tynn, rød strek er en vei. En sort prikk er en stor stein. Men du trenger ikke lære alle symbolene og fargene på én gang. 20 | SPEIDEREN #3.2019 Lær deg å bruke kartet Gå en tur med et turkart på et sted du allerede er kjent. Det er en god ide å gå sammen med en som har brukt kart før. Se dere godt rundt: Er det kanskje en bekk i nærheten? Kan dere finne den igjen på kartet og se hvor den kommer fra? Hva betyr en svart firkant på kartet? Øst, vest, nord og sør Det er også nyttig å kunne de fire himmelretningene. For å finne ut hva som er nord, kan vi bruke et kompass. Kompassnåla, den røde pilen som snurrer rundt når vi beveger kompasset, peker alltid nordover hvis vi holder kompasset › Følge et enkelt kart over et avgrenset, kjent område. Du kan for eksempel bruke et kart over stedet du bor på, eller et kart over en park. › Delta på en skattejakt hvor du følger et skattekart. › Kjenne de fire himmelretningene og kunne peke dem ut ved hjelp av kompass eller tegn i naturen. Mål: F-2, 7 flatt. Vet du hvorfor det er slik? Hva skjer hvis vi holder en kraftig magnet inntil kompasset? Maurene vet Tegn i naturen, og andre ting, kan si oss noe om himmelretningene: Sola står opp i øst og går ned i vest. Midt på dagen står sola i sør. Maurene bruker ikke kompass, men de bygger ofte maurtua slik at den vender mot sør. Da får maurene mest mulig varme fra sola. Kirker er ofte bygget slik at kirkedøra vender mot vest. Sjekk med et kompass om det stemmer der du bor! v

Premiequiz Hvor stor er en nyfødt bjørnunge? Som en bamsemums. Som en voksen katt. Som et ekorn. Hva syntes speider Celina var rart da hun var på Folgefonna? At det var som vinter der, enda det var midt på sommeren. At hun ble solbrent, selv om det var overskyet. Hvilken farge blir det på mintdropsene i oppskriften? Grønn At isen på breen ikke var like glatt som isen på en skøytebane. Hvor stor del av dyre- og planteartene på jordkloden finnes i regnskogene? Hvit Brun Hva kan Martin fra Husøy sjø speidergruppe tenke seg å finne opp? En pizza som holder seg lenge fersk og varm i sekken på speidertur. En båt som lett kan bygges om til et fly. Et sugerør som man kan suge ut saften rett fra en frukt med. Omtrent 10 %. Omtrent 30 %. Omtrent halvparten. Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 2/18: Amelia Szafranska fra 3. Eidsvoll speidergruppe vant Exped Mega Pillow oppblåsbar pute til tur og leir, Johannes Skaarer-Heen fra Rakkestad speidergruppe vant Mammut First Aid Kit Light førstehjelpssett, Aurora Mouritsen fra Moldespeiderne og Johannes Emilian Kvitvik fra 6. Narvik speidergruppe vant hver sin turmatboks Speiderpakke/ Light My Fire. Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 6. januar Hva betyr det latinske ordet vaccina? Vinn Smitte Sprøyte eller Kukopper Finn rett et! d svar i bla Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka Silva Scout Hodelykt . . . . . 21

PEFFENS HJØRNE TEKST OG ILLUSTRASJON: KSENIA SAZONOVA Ny patrulje – nye aktiviteter? Speideråret er godt i gang, og dere har sannsynligvis fått noen nye i patruljen. Kanskje er hele patruljen helt ny? Det kan være litt vanskelig å finne på spennende aktiviteter til patruljemøtene når dere ikke kjenner hverandre så godt. Her får du som er peff to gode tips. › Bruk tid på patruljemøtene til å bli bedre kjent. Alle i patruljen planlegger en aktivitet som handler om noe de liker – noe de andre i patruljen kan få prøve seg på. Hvis en av dere liker geocaching, kan hele patruljen prøve å finne cacher i nærmiljøet. Hvis en går på dans, liker å trene hunden sin, eller er god til å spille gitar, kan de andre få prøve seg på det samme selv. La alle som vil få vise noe de liker å drive med til de andre. Dere rekker nok ikke alt på ett møte. Bruk flere! › Snakk om hva dere har lyst til å gjøre i patruljen deres. Begynn med å tegne tre store sirkler på et ark – se bildet. Så skriver hver av dere aktiviteter i dem slik: FØRSTE SIRKEL: Noe jeg vil gjøre eller lære mer om på patruljemøtene eller patruljeturene. › › – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 28 | SPEIDEREN #3.2019 ANDRE SIRKEL: Noe jeg er god til og kan lære de andre om. Det kan være noe i speideren eller andre aktiviteter og hobbyer. TREDJE SIRKEL: Noe jeg ikke vil gjøre eller lære mer om. Kommer dere ikke på noe, er det helt greit. Den første sirkelen gir idéer til planen for patruljemøter, som bål (se tegningen). I den andre sirkelen kan det også være noe dere vil gjøre. Her ser dere at det er noen som vil lage bål, og noen som er flinke til matlaging. Hva med å lage mat på bål på et patruljemøte? Er noe dere har lyst til å gjøre, men som dere ikke kan selv, kan det være nødvendig å få noen til å hjelpe dere. Kanskje dere kan spørre en rover? Til slutt ser dere på den tredje sirkelen: Er det noe som mange i patruljen ikke har lyst til å gjøre? I eksempelet er det det å lage knutetavler. Speiderne er kanskje gode på knuter allerede, og vil heller drive med pionering. d å finne e m l i t e en! Lykk l patrulj i t r e t e t aktivi

BLI EKSPERT Mål: F-11, 12 TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: WENCHE GRØNÅS OG STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE Å redde liv Kan du gi livreddende førstehjelp? Det er noe alle bør lære seg. Det er smart å øve, og så kan du få god hjelp av en app. Mats Callisen jobber for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han er fagutvikler utvikling og beredskap. – Kan du forklare litt nærmere hva du jobber med? – Jeg jobber med ulike prosjekter sammen med andre. Spesielt med prosjekter som forskningsavdelingen vår setter i gang. Jeg synes det er spennende og inspirerende å jobbe med noe som er til nytte for Norges befolkning. – Et eksempel på det, er slagambulansen, som jeg er med på å drifte i Østfold. Slagambulansen har utstyr som gjør at vi kan behandle pasienten for blodpropp i hjernen, før vi kommer fram til sykehuset. Den som får hjerneslag, kan dø av det, eller få alvorlige skader, for eksempel bli lam i deler av kroppen, eller miste evnen til å snakke. Når hjerneceller dør, lager ikke kroppen vår nye. Derfor er det om å gjøre å få hjelp raskt. noe! Se mer om A–B–C på side 30. Er du kanskje alene og kjenner deg litt usikker, kan du få god hjelp hvis du ringer 113 eller bruker Hjelp 113-appen. Last den ned på telefonen din hvis du ikke allerede har gjort det. Det koster ingen ting. – Hva er livreddende førstehjelp? – Det er den første hjelpen vi kan gi når noen blir alvorlig skadet eller plutselig alvorlig syk. Det viktigste er å gjøre noe! Overraskende mange står og ser på når noen skader seg eller er blitt bevisstløs. Tenk A–B–C og gjør HJELP 113-APPEN SPARER TID Appen sparer tid og gir AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) informasjon om hvor du er med én gang. Du trenger ikke forklare det, eller være redd for at den du snakker NÅR TIDEN TELLER FOR MILLIONER AV CELLER Hvert år får ca. 12 000 her i landet hjerneslag. Det vil si at det plutselig skjer noe i hjernen som gjør at hjernecellene ikke får oksygen. Det kan være en blodpropp eller en blødning. Da betyr tiden alt. – For hvert minutt som går uten at blodsirkulasjonen i hjernen kommer i gang igjen, dør cirka to millioner hjerneceller. 29

med ikke forstår forklaringen din. Er du på et ulykkessted, og ikke vet akkurat hvor det er, vet appen det med én gang. Du får også snakke med noen som kan hjelpe deg med å gi den nødvendige førstehjelpen til ambulansen kommer, men det er lurt å lære seg det viktigste og øve på det, så er du alltid beredt! – Hva er viktigst å kunne? – Alle bør selvfølgelig lære seg hjerte-lungeredning (HLR), og å se etter tegnene på om noen puster eller ikke. Det er også viktig å kunne kontrollere en kraftig blødning, for eksempel hvordan du kan bruke et belte for å stramme til rundt et bein som blør, så den som er skadet ikke mister mye blod. – Kan barn også gi livreddende førstehjelp? – Barn kan klare mye! Hvis de trykker på 113-appen, klarer barn fint å gjøre det de får beskjed om fra en operatør hos AMK. Jeg har flere ganger opplevd at barn har gitt god førstehjelp, de må bare lære det! – Å kontakte 113 ikke er farlig. Du får snakke med noen som kan hjelpe deg med å gi førstehjelp. Ring heller én gang for mye enn én for lite – ingen blir sinte på deg! KAN DU TELLE, KAN DU LÆRE HLR – Er det vanskelig? – Nei, det er ikke vanskelig! Du må kunne telle og klare holde en viss rytme. Men øver du på hjertelunge-redning en halvtime to ganger i året, vet du hva du skal gjøre. Det som kan være vanskelig, er å finne ut om pasienten puster eller ikke. Er du usikker, start med hjerte-lungeredning. – Du trenger ikke prøve å finne ut om en som ikke puster har puls. 30 | SPEIDEREN #3.2019 Hvis personen ikke puster, vil hjertet snart stoppe å slå, hvis ikke det allerede har gjort det. IKKE VÆR REDD FOR Å GJØRE NOE GALT – Du risikerer ikke å gjøre noe galt når du gir hjerte-lungeredning, selv om personen ikke trenger det. Kanskje kan du komme til å brekke et ribbein på den du skal hjelpe, men da våkner jo personen. Mange gruer seg, eller tør ikke gi hjerte-lungeredning, men da kan det faktisk skje at du lar personen ligge og dø. Man trenger ikke være lege eller sykepleier for å klare dette. Vanlige mennesker kan gjøre veldig mye, men det er viktig å øve! – Hvordan øver man best på dette? – Gjerne i grupper på 15-20 stykker. En speiderleder eller en annen som kan hjerte-lungeredning viser hvordan det gjøres på en dokke som er laget for å trene på det. Så er det bare for alle å øve seg. Jeg anbefaler at første gang man lærer livreddende førstehjelp, bør opplæringen ledes av en førstehjelpsinstruktør. – Noen kan synes det er litt ekkelt å gi munn-til-munn, har du tips til dem? – Det finnes egne munnbind som det går an å bruke. De kommer i en liten pakke som man for eksempel kan feste på et nøkkelknippe. – Hvis du absolutt ikke vil gi munn-til-munn, hvis det for eksempel er mye slim, gørr og blod, så gi hjertekompresjoner, det hjelper også. Hvis dere er flere, få en annen til å holde haka på pasienten oppe, så luftveiene er åpne. v TENK A–B–C! A står for Air, luft på engelsk: Sørg for frie luftveier. – Det er direkte livreddende. Etter bare ett minutt uten å kunne puste, er man faktisk i ferd med å dø. Løft haken, sjekk om det sitter noe i halsen som hindrer luft å komme ned i lungene. B står for Breath, altså pust: – Sjekk om personen puster. – Hvis den som er skadet eller bevisstløs puster, legg personen i sideleie. Hvis hun eller han ikke puster, er det veldig viktig å ringe 113, eller, enda bedre, bruk Hjelp 113-appen. Den har reddet mange liv allerede. Sett telefonen på høyttaler og start med hjerte-lungeredning C står for Circulation, eller blodsirkulasjon. – Det er viktig å legge merke til om en person har blodsirkulasjon, men om du er usikker, så start hjerte-lungeredning. Hvis du ser at det er store blødninger etter skader, så er det nødvendig å sørge for å få stoppet disse.

« Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad», heter det. Mål: L-5, S-12, V-7 et! d i t n a s e y m Det er GI GLEDE OG VARME TIL FLERE Når nettene blir lengre og kulda setter inn, er det eventyrlig å gå i opplyste julegater. Før jul er det mye å glede seg til. Det kan være at hele familien samles, pynting av treet, den gode maten, gavene du får, eller noe annet. Dessverre er det ikke alle som gleder seg like mye, fordi de ikke har det så greit. Ved å spre glede kan du gjøre juletiden enklere for dem som har det vanskelig. Samtidig kan du ta merket Juleglede – se side 14. «Vi må rett og slett være opptatt av å glede noen, være oppmerksom på, invitere noen på for eksempel pepperkakebaking eller i et juleselskap. Eller sende en hilsen, være en god venn og ha tid til hverandre.» - Elin Westby Herikstad, Frelsesarmeen. Noen opplever å miste noen de er glad i, eller har syke familiemedlemmer som gjør juletiden ekstra tung. Julen er noe vi “burde” glede oss til, derfor kan det være ekstra vanskelig når du føler at du ikke klarer det. HJELPE NOEN DU IKKE KJENNER Her er noe du kan bidra med, og som kan gjøre en stor forskjell: Bruk fantasien din og spre varme på en måte som du liker! Frelsesarmeen – og flere andre – har arrangementer og utdeling av mat og gaver mange steder i landet. Vil du og familien din bidra, kan dere ta kontakt med dem der dere bor og høre om de trenger hjelp. Rundt jul trenger de vakter ved julegrytene sine, som er deres største innsamling gjennom året. Du kan gå inn på frelsesarmeen.no og se hvor den nærmeste gryta befinner seg i desember. Hvis dere vil utforske flere muligheter til å hjelpe, sjekk ut Frivillighetsportalen frivillig.no med søkeordet "Jul". Ha en fin førjulstid! «Det aller viktigste vi kan gjøre, er å bry oss om hverandre og gjøre det vi kan for å skape et godt og inkluderende samfunn.» - Elin Westby Herikstad, Frelsesarmeen. v FOTO: LUKAS LANGROCK Å GRUE SEG TIL JUL Ensomhet blant både barn og voksne, og at julen koster for mye, er det Frelsesarmeen opplever som to av de viktigste grunnene til at noen gruer seg til desember. Det koster å kjøpe gaver, mat og andre ting. Det er ikke alle familier som har mulighet til å spare til disse ekstra utgiftene. 33

Mål: S-6, 7 brenner i regnskogen på en bestemt tid av året, men i år har det vært ekstra mye. Det er fordi den nye presidenten i Brasil har sagt at han vil støtte landbruket og at han synes indianerne ikke bør ha så mange rettigheter til skogområder som de har i dag. Derfor var det mange store landeiere i Brasil som tente på skog for å lage større åkre og mer beitemark til kuer og andre husdyr. Tidligere turte ikke landeierne å gjøre dette fordi de ville bli straffet, men nå tenkte de at siden presidenten støtter landbruket, så vil de ikke få noen straff. Hvordan kan regnskogen brenne så kraftig når det regner så mye der? – Det er fordi Amazonas har fått en tørkeperiode i året hvor det regner mindre. I denne perioden tørker regnskogen opp og da kan den ta fyr. Det er viktig å si at dette gjelder regnskog som allerede er skadet ved avskoging og hogst. Heldigvis er det veldig mye urørt regnskog igjen i Amazonas og denne er så våt gjennom hele året at den ikke kan brenne. Så det er ingen fare for at hele Amazonas brenner opp. Hva betyr regnskogen for klimaet og for mangfoldet av dyr, insekter og planter? – Regnskogen inneholder mye av grunnstoffet karbon. Når man brenner regnskogen, så reagerer karbonet med oksygenet i lufta og danner gassen karbondioksid. Dette er en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Derfor er det veldig skadelig for klimaet å brenne regnskogen. Faktisk brennes det så mye regnskog hvert år at hvis man hadde sluttet med det i morgen, så hadde vi allerede gjort veldig mye for å bremse den globale Regnskogfondet er en norsk organisasjon som ble stiftet i 1989. Organisasjonen jobber for at flere skal engasjere seg i arbeidet med å redde regnskogen. Regnskogfondet jobber også med å forhindre at vi i Norge gjør noe som kan bidra til å ødelegge regnskogen, og med å styrke politikk og praksis som bevarer den. oppvarmingen. Regnskogen er også et av de stedene på jorda med mest liv. Man finner faktisk over halvparten av alle dyre- og plantearter på landjorda i regnskogen. Så hvis vi tar vare på regnskogen, vil vi klare å redde mange dyre- og plantearter som ellers vil stå i fare for utryddelse. regnskog i Asia. Hvis man virkelig vil engasjere seg, kan man melde seg inn i en organisasjon som jobber for å redde regnskogen eller gjør noe annet bra for miljøet. v Hva kan vi her i Norge gjøre? – Vi kan si ifra om at vi ikke synes det er greit at regnskogen ødelegges. Vi kan protestere, slik skolestreikerne har gjort lenge og slik tusenvis av barn og voksne gjorde foran Stortinget fredag 30. august (Klimabrølet). Vi kan også spise mindre kjøtt og oppdrettslaks. Disse spiser fôr med soya fra Brasil, og soyaindustrien i Brasil ødelegger mye skog, så det er viktig å minske etterspørselen etter soya og annet som ødelegger regnskog. Akkurat derfor bør man også redusere bruken av produkter med palmeolje, som ødelegger mye 37

ILLUSTRASJON: ISTOC Kanskje har James glemt den skumle legen, men en dag kommer Edward Jenner tilbake for å smitte han på nytt, denne gangen med den dødelige sykdommen som det til da ikke fantes behandling for. James blir utsatt for smitten, men ingenting skjer. Hele tjue ganger prøver Jenner å smitte gutten med dødelige kopper, men han blir ikke syk. James er immun mot sykdommen, og verdens første vaksine er et faktum. begynte den systematiske utviklingen av vaksiner som har gitt menneskeheten effektive midler i kampen mot dødelige sykdommer som polio, tuberkulose og kolera - for å nevne noen. Ifølge FN forhindrer vaksiner hvert år 2–3 millioner dødsfall! IKKE ALLE ER OVERBEVIST Likevel er en del fortsatt skeptiske til vaksiner. Motstanden har en like lang historie som vaksinen selv. Denne mistroen skyldes ofte lite kunnskap og upålitelige kilder. Dessverre går den utover hele samfunnet – en vaksine er nemlig mest effektiv hvis alle tar den. Et norsk ekspertutvalg har også pekt på at vaksiner kan være effektivt i kampen mot antibiotikaresistens, det vil si når antibiotikamedisin ikke fungerer som den skal fordi bakteriene har fått utvikle seg til å stå imot medisinen. Man kan faktisk unngå unødvendig bruk av antibiotika ved hjelp av bedre rutiner for vaksinasjon. Hva skjedde så med den forferdelige sykdommen kopper? Den ble endelig erklært utryddet i 1980 – mye takket være Edward Jenners arbeid og en engelsk gutt som het James. v ILLUSTRASJON: ISTOC KAMPEN MOT ALVORLIGE SYKDOMMER Eller, menneskeheten hadde faktisk helt siden eldgamle tider kjent til at man kunne sniffe pulver med rester av en dødelig sykdom – for eksempel tørkede blemmer – og bli immun. Vi kaller Edward Jenner vaksinens far fordi han var den første som vitenskapelig testet og beskrev at man kunne stimulere et menneskes forsvar mot sykdommer på en slik måte at man ble immun uten å gjennomgå en farlig sykdom. Han ga også vidunderet navn: vaccina er ganske enkelt det latinske ordet for kukopper! Etter Jenners oppdagelse, KILDER: FN.NO, SNL.NO, WIKIPEDIA.ORG, NHI.NO, DN.NO 39

PRØV UT PÅ PATRULJEMØTET TEKST OG FOTO: KIRVIL KAASA Mål: F-5, K-12 Usynlige beskjeder Skriv og send hemmelige beskjeder med usynlig blekk. Bare de som kjenner knepet, kan lese dem AVSENDER TRENGER: › Et hvitt ark › Saft fra en sitron – mengden varierer med hvor mye dere vil skrive › Strikkepinne, supertynn pensel eller liknende å skrive med MOTTAKER TRENGER: › Varmekilde (for eksempel en lampe som blir varm, strykejern og strykebrett, stekeovn, stearinlys) DE SOM FÅR ARKET: Et hvitt ark må bety at det er brukt usynlig blekk! Dette blir spennende ... For å få fram beskjeden, må arket varmes opp. Er dere på et kjøkken, kan dere legge arket på et stekebrett og putte det i en stekeovn som er varmet opp til 250 grader. Følg nøye med gjennom ovnsdøra og ta ut arket med én gang skriften er synlig, ellers kan papiret ta fyr i ovnen! Dere kan i stedet også stryke arket med et varmt strykejern for å gjøre skriften synlig. En lampe kan også brukes, men mange lamper har lyspærer som ikke blir varme nok. Hold arket tett inntil lyspæren til skriften kommer fram. FORSIKTIG – IKKE BRENN OPP MELDINGEN! Å bruke varmen fra flammen til et stearinlys, er en metode som funker godt, men den er litt vanskeligere. Hold arket flatt og med baksiden ned. Senk det forsiktig ned mot flammen. Pass på at det ikke kommer så nært flammen at det blir svidd eller tar fyr – da ødelegger dere jo meldingen! Ikke hold arket stille, men før det ganske raskt fram og tilbake over flammen til skriften kommer tydelig fram. Det skjer ganske fort. Undersiden av arket blir sotete. Pass på at dere har vann til slukking i nærheten. v › › › › DE SOM SKAL SENDE MELDINGEN: Dypp penselen, eller strikkepinnen, i sitronsaft og skriv på arket. En bomullspinne (Q-tip) kan være en nødløsning, men blir skriftstreken tykk, risikerer dere at det går an å lese beskjeden, selv om arket ikke varmes opp. Skriv derfor tynt. Det er en fordel å ha godt lys, så det er enkelt å se underveis hvor på arket dere har skrevet. Når siste bokstav er fullført, la arket ligge til sitronsaften har tørket helt. Kan dere se hva som står der? Brett eller rull sammen arket slik at den hemmelige skriften kommer på innsiden. Sørg for at den som skal få meldingen vet at den hemmelige beskjeden er på innsiden av arket. Send arket, gjerne på en mystisk måte ... 41

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: ALEXANDER VESTRUM fasit : Fleip eller fakta om ekornet Ekorn kan klatre fortere i trær enn de kan løpe på bakken. SANT Den buskete halen bruker ekornet til å holde balansen og til å holde varmen med, som en liten dyne rundt seg. SANT Alltid plass ti l én ti l Hva setter du mest pris på i speideren? Er det friluftslivet? Er det mulighetene for å lære nye ting ved å gjøre dem selv? Er det å henge med venner og føle seg som en del av en gjeng? Eller er det fordi speiderlederen din bare er utrolig kul? Jeg pleier å si at i speideren driver vi med eventyr og ekte vennskap. Jeg setter utrolig stor pris på fellesskapet og den følelsen det gir at vi sammen trekker i samme retning. I sommer så jeg at det er mange av oss som liker den følelsen! Nå er sommeren blitt til leirminner, og høsten har for lengst satt inn. Nå er det den mørke fine tida, en tid for å tenne bål og samles om marshmallows, pølser og ostesmørbrød. Leirbålet er også stedet for den fine praten, de rolige tankene og kanskje noen å holde i hånda. Det er også tid for å sette pris på hverandre, på den smittende energien til peffen, på utholdenheten til flokklederen, på galskapen til roverne, på systemet til gruppelederen. Og på alle dem som arbeidet dugnadstimer tidligere i år for at speiderhytta skulle bli vinterklar, som malte vegger og hugget ved. Har du husket å fortelle at du setter pris på dem? Og når dere sitter der og kjenner på hvor fint det er, tenker dere da også på om det er plass til én til rundt bålet? Har du spurt en i klassen din, en studievenn, en kollega eller en nabo om han eller hun har lyst til å være med? En som kanskje kunne satt like mye pris på det som deg? En som hadde likt å få være med i den fine praten over ostesmørbrødene. For i verdens største og beste vennegjeng har vi alltid plass til en til! v Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret. 42 | SPEIDEREN #3.2019 Om vinteren ligger ekornet i dvale og sover, slik bjørnen gjør. BARE TULL Ekorn samler nøtter og annen mat og gjemmer den på forskjellige steder, men er ganske dårlig til å huske hvor matlagrene er. SANT Ekornet kan grave hull i bakken og late som om det gjemmer nøtter der. Det gjør ekornet for å lure andre dyr til å tro at matlageret er der. SANT Hvis ekornet får muligheten, forsyner det seg gjerne med fugleegg og fugleunger også. SANT Et ekorn som finner mye mat, kan veie opptil én kilo. BARE TULL Ekornet kan hoppe 7–8 meter for å komme seg fra ett tre til et annet. BARE TULL Når ekornet sitter og spiser, tramper det med bakbeina for å skremme bort andre som vil ta maten. For eksempel skjærer og kråker. BARE TULL fasit : Hjelp ekornet med å finne nøtta

NYTT SAMARBEID TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: FREDERICK KIHLE / TUFTE Tufte og speiderne Norges speiderforbund og Speider-sport har inngått et samarbeid med Tufte om tur- og profilplagg for speidere. Klærne er i hovedsak laget av bambus, merinoull og resirkulert eller økologisk bomull. Bra for deg og for miljøet! Tufte ble grunnlagt i 2012 av Olaf Tufte. En ordentlig fin fyr, bonde og olympisk mester fra Vestfold. Med mantraet «Det er alltid mulig å bli bedre» begynte Olaf å lage boxere for menn. Merket har kommet langt siden da, men mantraet står fortsatt like stødig. – Med fokus på miljøvennlige klær til hele familien, har bambus alltid vært det viktigste råmaterialet for oss, forteller daglig leder Per Øyvind Jacobsen hos Tufte. – Bambus vokser fort, behøver ingen ekstra vanning foruten regnvann, heller ingen bruk av kjemikalier eller sprøytemidler. Kort fortalt er bambus skikkelig bra. Når vi bruker bomull i klærne våre, er målet å bruke økologisk eller resirkulert bomull av god kvalitet. Riktig og viktig med tanke på naturen! Klærne fra Tufte er basisplagg som tåler godt lek og speiderbruk. MILJØLØFTET Tufte har gitt seg selv et løfte om at de skal begrense bruken av plastfiber i klærne. Det betyr å kutte vanlig polyester. De garanterer at du aldri vil finne fleece av polyester i produktene deres. Polyesterfleece består av mikroplastfibre som løsner i vask og ved bruk, og som forurenser havet og miljøet. Tufte sitt fleecealternativ er laget av 100 % merinoull. Det gir bedre varme, større komfort og lengre varighet – både for forbrukerne og miljøet. Tufte jobber hardt for å bruke emballasje uten plast. Kjøper du klær fra Tufte i en vanlig butikk, kommer noen av dem i pakning, men den er helt plastfri. Mye av den er laget av 100 % resirkulerbar papp. Klær som ikke er i pakning, blir pakket i plast når de sendes ut til kundene fra en nettbutikk. Tufte forteller at de vil bytte ut denne plasten med poser laget av maisstivelse som vil bli tatt i bruk om ikke så veldig lenge. GLADE FOR SAMARBEIDET – Både vi speidere og Tufte er glad i å være ute i naturen og opptatt av å ta best mulig vare på den. Derfor passer vi godt sammen. Jeg synes det er supert at vi har fått på plass et samarbeid, sier speidersjef Håvard Djupvik fornøyd. Olaf Tufte synes også at det er bra å være på lag med tusenvis av barn, unge og voksne som er glad i å være ute: – Gode turer og fine opplevelser ute i friluft, er gull for oss alle. Men vi vet at klimautfordringene krever iherdig innsats for å finne stadig bedre måter å gjøre ting på. Jeg håper at speiderne og vi hos Tufte kan inspirere hverandre til det! 43

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Tilfeldigvis speider Kristin er kommunikasjonssjef for landsleiren om drøyt halvannet år. Og det er nok ingen tilfeldighet, ettersom hun tidlig ble med i kommunikasjonsarbeid i speideren, studerer PR og kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania og er med på å lede nettverk for kommunikasjon i NSF. BLE MED VENNINNE Mer tilfeldig var det at Kristin i det hele tatt ble med i speideren. – Jeg var med en venninne hjem etter skolen, og hun skulle begynne i speideren. Speiderhuset lå midt mellom der hun bor og der jeg bor, så jeg ble med henne på speidermøtet, forteller hun. Kristin ble med i speideren, men ikke venninnen. Så fulgte en tid i troppen, i patruljen Falk. Da landsleiren var i Bodø i 2017, hadde Kristin ansvaret for sosiale medier og torgscenen, i kommunikasjonsetaten. Nå har hun tatt steget opp og leder etaten. Bare sjefen for roverleiren er yngre blant medlemmene i leirkomiteen. Hun setter stor pris på tanken om å la en 23-åring være etatsleder – og en ung stemme inn i leirkomiteen. – Og spør man om hjelp, får man det. Det er veldig unikt og fint. Jeg føler det er trygt å ta på seg en så svær og skummel jobb fordi jeg vet at det er folk som er der og hjelper meg, sier kommunikasjonssjefen. sen, da. k o v m o s e r meg ikk ar sneket h – Jeg føle g je t a es litt som Det kjenn es bord, n s k o v e d rundt meg med 23). ergflødt ( B l e u J ler Kristin FIKK BESKJED VIA ANDRE Hun satt ikke slik til at hun kunne ta telefonen da landsleirsjef Andy Hyde ringte for tilby henne oppgaven. Men Kristin fikk raskt en melding fra andre med beskjed om at «når landsleirsjefen ringer for å spørre om du vil være kommunikasjonssjef, så tar du telefonen!». Da han ringte opp igjen, trengte hun ikke lang tid på å si ja. Vi møter Kristin kort tid etter at hun har kommet tilbake fra Arendalsuka. Der gjorde speiderne seg bemerket i bybildet med å gå med speiderskjerf der de fleste andre gikk i dress. Og Kristin brukte en del av tida til å skaffe seg informasjon om blant annet reduksjon av matsvinn og generelt lage en grønn leir. Hun ser for seg at hun er den som sitter med pekefingeren i leirkomiteen – og enkeltpakkede gulrøtter ble det iallfall nei til. – HELE GREIA ER Å FLØRTE En diskusjon i forkant av landsleiren, har vært plassering av ladestasjoner for mobil. Da gikk Kristin sammen med roverleirsjefen imot et forslag om å ha dem plassert rundt omkring. – Vi synes at ladestasjonen skal være plassert på torget og i roverleiren, og der skal det være internett – for alle bruker mobilen sin. Det kommer vi ikke unna. Da er det bedre at vi styrer dem inn på torget så kan de lade sammen med folk de ikke kjenner og bli kjent med noen der, sier Kristin. – Hele greia med leir er jo å flørte og få nye venner. Det er min teori. Og du kan ikke flørte fra ditt eget telt, fortsetter hun. Og argumentet for hvorfor alle rett og slett må bli med på landsleir har hun klart: – Fordi landsleir er det kuleste som skjer i speideren! v 45

ROVERE TIL TJENESTE TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK І FOTO: FOTO VIDAR NORDLI-MATHISEN En litt annerledes jul Desember er måneden for å skape gledelige minner. Men for noen sitter gleden litt lengre inne enn for andre, av flere forskjellige årsaker. Det kan DU bidra til å gjøre noe med! Hvordan står det til med forventningene til jul i roverlaget ditt, for eksempel? Et skritt på veien kan være å ta en leirbålsprat om hva jul betyr for hver enkelt og hva dere ser frem til med julen. Ikke alle gleder seg til selve julaften, men kan finne gleder i hverdagen likevel. Mange kan synes at det blir litt for stort fokus på dyre gaver og pengebruk. Å gjøre noe hyggelig for andre, eller hjelpe dem i juleforberedelsene, kan motvirke det! Å bli kjent med andre frivillige organisasjoner, hvordan de hjelper til i julestria, og bidra hos en eller flere av dem, kan også være en bra måte å utfordre seg selv på og en god roveraktivitet i ukene som kommer. Her er et par av dem som organiserer frivillig arbeid knyttet til jul og juleforberedelser: FRIVILLIGHETSSENTRALEN Sentralene er etablert i de fleste kriker og kroker av landet, og er like mangfoldige i utvalg som det finnes innbyggere i Norge. De Mål: L-5, S-12, V-7 jobber med mennesker i alle aldre, uansett bakgrunn og livssyn. KIRKENS BYMISJON Driver et mangfoldig arbeid, og jobber blant annet med tiltak for unge, rusavhengige og eldre. Enkelte steder rundt om i landet har de også etablert kafètilbud hvor all inntekten går til å drive det frivillige arbeidet. Gled noen som gruer seg til jul, for eksempel her: Alternativ jul Oslo kongressenter i Folkets hus. Her kan du være frivillig uansett alder. De trenger alt fra vakter til frivillige som kan ta seg tid til å snakke med dem som kommer. Min Jul OPPSØK INFORMASJON For å finne ut hvor eller hvordan du kan tilby din hjelp, ta kontakt med organisasjonene i ditt distrikt. Det finnes flere lokale tiltak rundt juletider, fordi det nettopp er da mange kjenner på ensomhet og pengepress. Kanskje du til og med vil være med å lage jul for andre på selve julaften? For en del frivillige har det blitt en fin og annerledes juletradisjon. Da er du også godt i gang med å ta fordypningsmerket Juleglede for rovere. Se Speiderbasen for informasjon om merkekravene. v Arrangeres av Blå Kors i Fredrikstad. 23.–24. desember. Oppgavene frivillige kan få er blant annet å pakke gaver og hjelpe til med servering av middag for barn og ungdom med deres familier. Kirkens Bymisjon Har åpne kafeer og væresteder i desember. Tilbudet varierer fra distrikt til distrikt. Hoteller Hoteller flere steder i landet har tradisjon for å ha «tre som søker gaver». Gavene blir levert av hvem som helst, og overleveres til Kirkens Bymisjon eller andre organisasjoner for utdeling. 49

italienske motorsykkelleverandøren Moto Guzzi, og de kalte prosjektet Den Røde Pil. Over 80 rovere ville gjerne kjøre på to hjul til Norge. 35 av dem ble plukket ut til oppdraget. 7–8 av roverne skulle få kjøre både til og fra Skjåk, de andre skulle kjøre enten til eller fra. De fikk to mekanikere, 25 spesialbygde mopeder av typen Moto Guzzi «Guzzino», en 65 kubikk moped med 2 hk og tre gir, samt en 250-kubikk motorsykkel og en trehjuls varemotorsykkel på 500 kubikk som følgesykler. De ble sponset med 1 000 liter bensin av Esso, dekk og kjøredresser av Pirelli og leirutstyr av Italias største produsent av campingutstyr. Reisen ble velsignet av Pave Pius XII! TILBAKE ETTER 70 ÅR På returen fra Skjåk til Milano, møtte roverne den første generalsekretæren for det helt nyetablerte Europarådet, Paul-Henri Spaak. Slik havnet saken om foreldreløse og krigsskadde barn på det høyeste politiske nivå i Europa. I år er det 70 år siden 4th World Rover Moot. Det ble høytidelig markert i Skjåk kommune. Norsk Speidermuseum bidro i forkant med historisk materiale, blant annet om den spektakulære reisen fra Milano. Ved hjelp av iherdig innsats, lyktes det Norsk Speidermuseum, i samarbeid med Skjåk kommune, å få til et besøk av tre italienere på markeringen, roverleder Giacomo Traversani (28), forfatter og speiderhistoriker Federica Frattini og, ikke minst, 90 år gamle Cesare Fabozzi, en av roverne som kjørte moped både til og fra Skjåk i 1949! REISERUTEN Avreisen gikk fra Milano 17. juli 1949. De kjørte i 7 til 10 timer hver dag og holdt en snittfart på 35 km/t. Hver rover hadde ca. 45 kilo bagasje, så svinggaffelen og bakhjulsnavet var forsterket av Moto Guzzi. Overalt hvor de kom, ble de godt mottatt. Flere lokalaviser langs reiseruta skrev om de italienske roverne og Den røde pil. Mange europeiske byer lå ennå i ruiner etter bombing og kamper, og det var rasjonering på omtrent alt av varer. Den Røde Pil-turen symboliserte derfor også et budskap om håp for fremtiden. 17. juli Milano–Briga, Sveits 18. juli Briga–Lausanne 19. juli Lausanne–Digione, Frankrike 20. juli Digione–Paris 21. juli I Paris møter de byens borgermester og overrekker ham et brev fra borgermesteren i Milano. 22. juli Paris–Brussel, Belgia 23. juli Brussel–Rotterdam, Nederland 24.–28. juli Rotterdam–Reims i Frankrike, så til de tyske byene Bremen, Hamburg og Kiel. – SOM Å FÅ EN FERRARI! Det ble en stor dag da Cesare Fabozzi avduket det nye minnesmerket for roverleiren foran kommunehuset i Skjåk 3. august, nesten på dagen 70 år etter at han parkerte mopeden ved leirområdet på Bismo. Han husker godt reisen han fikk være med på. – Å overta en «Guzzino» var den gangen som å få en Ferrari! fortalte han oppglødd. Cesare Fabozzi, som i 1949 var 20 år, fikk en livslang karriere som advokat, inkludert noen år i FN. Han har hatt én leveregel etter den utrolige reisen i 1949: – Alt er mulig, har du en ide – gjennomfør den! I dag er Don Carlo Gnocchi Foundation en av de største frivillige organisasjonene i Italia. v Svært mange av innbyggerne i de tyske byene var enker med barn, og det var også mange foreldreløse. Reisen gjennom et utbombet Tyskland gjorde et dypt inntrykk på de italienske roverne. 28. juli Kiel–Slagelse, Danmark 29. juli Slagelse–Malmø, Sverige. Roverne blir eskortert av svensk politi til Svinesund. 30. juli Passene blir stemplet på Svinesund når roverne krysser riksgrensen til Norge. 31. juli Oslo. Nesten 4 000 km er tilbakelagt. 2. august Skjåk og 4th World Rover Moot, endelig framme! 51

planlagt, men skiftet på jobben ble avlyst, og jeg ville ikke bare sitte hjemme. Så jeg kjøpte togbilletter og pakket sekken. Det ble en god historie og mange vakre bilder, likevel gikk ikke alt så knirkefritt. – De siste kilometerne mistet jeg nettdekningen og tilgangen til kartet og ble usikker på hvordan jeg skulle finne hostellet. Men så traff jeg en mann jeg hadde møtt tidligere på ruten, og fikk slå følge med han. Han ble imponert over at Joanna var en kvinne helt alene på tur, men det synes Joanna er en selvfølge. KJÆRESTETURER Etter at hun fikk kjæreste i Norge, har solo-turene blitt færre. Men sammen drar de selvfølgelig på turer. – Det å ha kjæreste har ikke begrenset eventyrene mine, men å reise med andre betyr å ofre litt av friheten for mer komfort. Man kan dele utstyret så det blir lettere å bære, og nyte hverandres selskap. Hun er også like spontan som før. – På leting etter noe helt annet på Google Maps, kom jeg over Skrimfjellene, et naturreservat i Kongsberg i Buskerud. Noen dager senere dro vi på haik dit. En norsk kjæreste har vært et eventyr i seg selv for Joanna. Hun og Morten møttes under Roverway 2018 i Nederland, der patruljene deres delte leirområde. – I starten var hvert besøk til Norge nytt og spennende, med ny natur og opplevelser. I Poznań er det helt flatt, til forskjell fra store deler av Norge. Etter å ha tilbrakt en hel sommer her, føltes Norge som et hjem. Det som setter grenser for eventyrene hennes er altså ikke kjæreste, å reise alene, eller avstander, men økonomien. Nå sparer hun til enda større eventyr, som Australian Rover Moot i 2020. den lokale speidergruppa hennes ble lagt ned på grunn av for lite aktivitet, var hun snar med å finne en ny hun kunne være leder i. I alt har hun vært speiderleder i fem år, og lengter tilbake til det når hun er i London. – Speideren betyr mye for meg. Jeg anbefaler alle eventyrlystne rovere å dra på internasjonale arrangementer. Internasjonal speiding er veldig mye mer enn verdensspeiderleiren hvert fjerde år. Det er Moot, Roverway, Intercamp, Eurojam, og landsleirer i andre land. Du får enkelt nye venner fra hele verden. Joanna har et verdenskart med alle stedene hun har blitt tilbudt overnatting dersom hun skulle være i området. Det er nåler over hele verden. – Det er slikt som skjer når du tør å reise ut og utforske verden. Ikke vær redd. Verden er bare så skummel som du selv gjør den til. v SPEIDING OVER ALLE GRENSER Også langt unna hjembyen i Polen brenner Joanna for speiding. Da 53

BLI EKSPERT TEKST: MARIE LYNNE SKJÆGGESTAD Instainspirasjon Alle kan ta fine friluftslivsbilder. Her er inspirasjon og tips fra ivrige instabrukere. Instagram har blitt en boltreplass for ivrige hobbyfotografer, friluftslivsinteresserte og folk generelt. Det er rom for alle, og lavterskel for å legge ut bilder. Du kan selv inspirere andre ved å legge ut naturlige og høyt oppløste bilder. Ta for eksempel bilder under den gylne timen, solnedgangen, da lyset er spesielt vakkert. @Gurokrempig Guro Krempig er en altaværing på 20 år. Hun ble kåret til Årets turjente 2018. Noen har kanskje sett henne før i serien Villmarksbarna som har gått på NRK, andre har oppdaget henne i ettertid. @helenemoo Helene Myhre er en kjent hobbyfotograf innenfor friluftslivsmiljøet, og elsker å boltre seg i redigeringsapper som Lightroom og Photoshop, noe hun har gjort de siste ti årene av sitt liv. Ønsker du veiledninger, tips og triks til å redigere bilder, bør du sveipe innom hennes bruker. @manepe_er_ute Marius Nergård Pettersen er fotograf og forfatter, og har gitt ut boken «Hemmelige hytter». På kontoen sin deler han fotografier av hemmelige hytter og spektakulær natur. Kanskje får denne kontoen turfoten din til å løpe løpsk i jakten på de hemmelige hyttene? 54 | SPEIDEREN #3.2019 @henrythecoloradodog Hunden Henry og katten Baloo er med eierne sine Cynthia og Eddie på reise gjennom USA. De går fritt, og de elsker å være på tur. De har til og med en egen nettside med ting man kan kjøpe, hvis man ønsker å støtte turene deres. @Nysgjerrivar Ivar Lien er naturforvalter og lærer, og elsker å være på tur. Han legger ut masse nyttige og faktafylte videoer om alt fra hvorfor det regner, til bladlus som bæsjer sukker og kloner seg selv. Instatips Hold linsa ren! Dette vet nok de aller fleste, men det går kjapt i glemmeboken. Bruk rutenettfunksjonen som du finner i Innstillinger. Det hjelper deg å komponere bilder, f.eks. ut fra tredjedelsregelen. Hold stilen ren, og unngå for mye redigering, som virker mot sin hensikt. Bruk emneknagger for å dele bildene dine, for eksempel #turjent er#speiding#utno#mittfriluftsliv.

ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: TOR-ERIK HOLT PAULSEN Til fots i Montenegro Har Joanna, Cesare og andre eventyrere i dette bladet inspirert deg til å reise ut i verden og oppleve noe nytt? Bli med på Explorer Belt i Montenegro neste sommer! med alle de andre deltakerne. Mye å glede seg til! Å delta koster kr 15 000. Det dekker felles reise tur/retur Oslo–Montenegro, mat, opphold og noen aktiviteter i Montenegro. Dessuten er overnatting og aktiviteter på den obligatoriske helgesamlingen også inkludert. Deltakerkontingenten betales i tre omganger à kr 5 000. Fra 29. juni til 18. juli 2020 arrangeres Explorer Belt for rovere fra Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speidere, en helt spesiell opplevelse og utfordring. Denne gangen går den 200 km lange haiken på tvers av Montenegro, et land de færreste av oss kan si at vi kjenner godt. I tillegg til en forhåndsoppgave og haiken, som går over ti dager, og hvor roverne går to eller tre sammen, blir det ulike kulturopplevelser i noen dager etter haiken. TO OG TO MED SEKK PÅ RYGGEN Roverne får oppleve og bli kjent med fjellandet Montenegro, som betyr «svart fjell». Islenderne kaller Montenegro for Svartfjallaland! Explorer Belt skal bidra til økt respekt og toleranse for andre mennesker og for ens egen og andres kultur. Hvis både haiken og forhåndsoppgavene blir godkjent i tråd med reglementet, får deltakeren det gjeve Explorer Belt-beltet. Det blir en obligatorisk samling for deltakerne i Oslo 20.–22. mars neste år. Her får du gode tips til å gjennomføre haiken, du får møte haikepartneren din og bli kjent SKYND DEG Å SØKE! Det er et begrenset antall plasser, og du som vil være med, søker om det i Min speiding innen fristen 15. november. Finn ut mer på arrangementsiden på speiding.no, eller se Explorer Belt 2020 på Facebook. Der kan du også stille spørsmål til arrangøren. v MANGE MULIGHETER Explorer Belt er langt fra det eneste internasjonale arrangementet fremover. Du finner alle vi vet om på Ut i verden-sidene på speiding.no. Ta kontakt med internasjonal@speiding.no for hjelp til å finne frem blant alle mulighetene! 55

ppe- og u r g m o r e Finn ut m ing. no! id e p s å p g n kretsutvikli opplever de å være minst igjen når de går over i troppen. De bytter fra et lite og voksenstyrt flokkmiljø, til en stor tropp som ofte kan oppleves som litt kaotisk fordi speiderne i større grad skal styre seg selv. Det er gjerne mindre voksenkontakt der enn i flokken. Bare det å kjenne noen av speiderne og lederne i troppen allerede, kan bety mye da. Er det utfordringer knyttet til overgangen mellom andre enheter? – Mange vandrere gleder seg til å bli rovere, men det kan fort skje at det «faller sammen» i starten av rovertiden. Kanskje har de ikke blitt tilstrekkelig vant til å øve seg på å organisere egen aktivitet i troppen. Vi voksne kan fort synes at ting ser rotete ut, og har lett for å gripe inn. Hos oss har vi snakket om hvor viktig det er at vi ledere viser speiderne mer tillit og tåler litt mer kaos. Speiderne i troppen vet heller ikke alltid selv hva de har lyst til å gjøre, og de liker å få noe ferdig servert. Har dere tips til støtte til roverne? – En slags mentor, en voksen de kan kontakte hvis de trenger det, og som motiverer dem til å bli med på roverarrangementer utenfor gruppa, kan være ett tiltak. Vi må også ha forståelse for at ikke alle vil bli ledere. Noen synes det er gøy, for andre er det direkte ubehagelig å få lederoppgaver. «Det er ikke derfor jeg er med i speideren», kan roverne gjerne si. De vil være med venner og dra på tur. Tone tror ikke det finnes én løsning som fungerer 100 prosent. – Gruppene er jo forskjellige. Men jeg tror det er mange som opplever dette. Derfor er det viktig at forbundet fokuserer på utfordringene knyttet til overgangene. Jeg mener at når vi løfter blikket og ser på mer enn vår egen enhet, kan vi best se hva som er problemet og finne ut hvorfor det er slik. Da blir det enklere å legge til rette for jevn kontinuitet, framfor altfor brå overganger. Håkon Walter Bjørnsrud er troppsleder i 1. Skougum speidergruppe, som har ca. 70 medlemmer. – Vi har 24 speidere fordelt på tre patruljer. I gruppa er vi bare gutter, med unntak av én kvinnelig leder. Det fungerer veldig bra, men vi gjør også mye sammen med Asker 1, som er bare jenter, det er positivt for miljøet. BEGRENSER INNTAKET I FLOKKEN – Vi tar inn ca. 10 småspeidere, eller ulvunger, som vi sier hos oss, hvert år. Gjennom flokktiden blir de forberedt på speiderlivet i troppen, spesielt det å bli rustet til tur uten voksne, forklarer Håkon. – På våren blir aspirantene tatt opp i troppen og fordelt på patruljene. Vi samarbeider med ulvungelederen om hvilke aspiranter som bør få være i samme patrulje. De er veldig spente på opptakelsen, men erfaringen er at de finner seg raskt til rette i patruljene. Peffene har selv vært gjennom det å være ny og minst, det er nyttig når de skal inkludere aspirantene. MÅ ØVE PÅ Å DELEGERE – Vi har troppsmøte annenhver uke og patruljemøter mellom disse. Etter troppsmøtet setter vi ledere i troppen oss sammen med peffene og assene til De vises råd. Sammen planlegger vi neste ukes patruljemøter. Det er også rom for å ta opp og diskutere utfordringer. Gjennom møtene i De vises råd får speiderne en påminnelse om ansvaret de har, samtidig som de kjenner seg litt spesielle. Det skal oppleves som litt ekstra kult å være peff og ass. De deltar også på peffkurs. En ting de trenger å øve på, er å delegere. For det meste klarer de fint å drifte patruljen. Det kan være lettere å få de yngste til å høre på en som er bare noen år eldre enn på en voksen. – Alle patruljene skal ha minst én patruljetur i halvåret, og vi oppfordrer også peffene og assene for alle patruljene til å dra på tur minst et par ganger i året uten de yngre. BIRKEBEINERLAGET I 1. Skougum bruker de ikke begrepet rover. – Men vi har en enhet vi kaller Birkebeinere for alle over troppsalder. Mange har lederfunksjoner, de yngre Birkebeinerne bruker vi til å gjennomføre aktiviteter i flokk og tropp. Vi har også egne turer i Birkebeinerlaget. Det bidrar til å holde på de eldste speiderne. v 61

SPEIDERLEDELSE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: IVER GJENDEM / SPEIDER-SPORT Viktig påfyll Å være speiderleder kan være kjempegøy og givende, men krever innsats og utholdenhet. Derfor bør vi sørge for jevnlig påfyll av motivasjon. Lederoppgaven er bare én av mange brikker i puslespillet som utgjør en travel hverdag. Enten du har lang erfaring som speiderleder, eller er ganske fersk, er motivasjon viktig for hvordan du opplever det å være leder. Vi mennesker er til dels svært forskjellige når det gjelder hva som motiverer oss. Lokale forskjeller mellom speidergruppene gir også ulike rammer og premisser for speiderarbeidet. Å gi én oppskrift på det å sikre motivasjonen hos hver enkelt av våre mange dyktige speiderledere, er ikke mulig, men her er noen tips. SETT AV TID TIL LEDERFELLESSKAPET Tid oppleves ofte som den knappeste ressursen. Vi prioriterer fort vekk det vi ikke absolutt må gjøre. Planlegging og gjennomføring av aktiviteter for speiderne kommer gjerne først. Spør vi speiderledere om hva som motiverer dem, svarer mange at det er å se speiderne mestre noe nytt og vokse med oppgavene. Det er bra å få påfyll fra kjernen av det vi gjør i speideren, men prøv å sette av litt tid til en ledertur en gang iblant, en hyggelig kveld i fellesskap, eller et kurs som kan gi ulike former for påfyll. 62 | SPEIDEREN #3.2019 Kanskje det passer å ta en prat om hva som gir dere energi? Det kan bidra til nye ideer og drømmer og nye måter å løse utfordringer på. I tillegg gir det bevissthet om hvor mye motivasjon betyr og hvordan dere kan hjelpe hverandre med å ta vare på den. Blir dere bedre kjent, får dere mer kunnskap om hverandres egenskaper og ferdigheter. UNNGÅ UTBRENTHET I perioder kan vi oppleve «motbakker». Med en lav terskel for å si ifra i tide, unngår dere at noen går lei eller blir utbrent. Vær tydelige på at det er lov å melde fra om at man er sliten og trenger avlastning eller kanskje en pause. Kan oppgavene fordeles bedre eller løses annerledes? Er det noe vi kan la være å gjøre? Å rotere på oppgavene i en gruppe kan gi ny motivasjon, kunnskap og bekjentskaper. Det styrker også samarbeidet mellom enhetene. Kristine Perander er nokså fersk troppsleder i 1. Bodø speidergruppe. Hun blir motivert av å se speiderne utvikle seg: – Det er inspirerende å følge speiderne over tid, helst over flere år, å se dem bli modne og lære å ta på seg ansvar. Kristine har fire assistenter i troppen, flere av dem har vært troppsleder tidligere: – Det er motiverende å ha en liten gjeng med ledere som jobber i lag. Vi har en del små grupper i kretsen, og det er nok flere som er mer aleine om ansvaret for troppen. Fire av de fem lederne er ledertrenere og holder blant annet peffkurs i kretsen. – Vi snakker mye fag når vi er sammen, planlegger møter og turer, men er ikke så gode til å prioritere påfyll for oss sjøl. Egne lederaktiviteter kunne vært prikken over i’en. Mange har fulle kalendere, men likevel ... Vi er forskjellige typer og kunne ha godt av å ha en tur eller kveld i lag, bare vi. Arve Skjørestad er gruppeleder i Riska speidergruppe. Han er opptatt av å sørge for et godt ledermiljø. Hva preger ledermiljøet hos dere? – Som omtrent alle grupper, er vi noen ildsjeler som er omtrent uunnværlige for gruppa og som utgjør kjernen. Enkelte ledere er

ppe- og u r g m o r e Finn ut m ing. no! id e p s å p g n kretsutvikli gamle speidere selv, de aller fleste er foreldre til barn i speideren. Vi har en god miks av erfarne og litt mer uerfarne, men flinke ledere. Likevel skulle vi gjerne hatt enda flere ledere som går i front og trekker lasset. Vi er proaktive når det gjelder å rekruttere nye ledere blant foreldrene, og prøver først å få dem med i bever- og småspeiderarbeidet hvor terskelen er lavere. Dessuten prøver vi å rekruttere «vanlige» foreldre inn til gruppestyret, for eksempel som kasserer eller dugnadsansvarlige, slik at vi ikke trenger å bruke ledere til dette. Hva gjør dere for å bygge et godt ledermiljø? – God organisering og god informasjon skaper forutsigbarhet for lederne. Vi har gruppeting én gang i måneden for alle lederne i gruppa. En helg hvert år drar vi på en ledersamling som vi har godt utbytte av. Når kretsen arrangerer kurs, sender vi lederne dit. I tillegg har vi egen jule- og sommeravslutning for lederne. Hvis vi ledere har det kjekt sammen, er det mye annet som går av seg selv. Hva motiverer deg som leder? – Å se at lederne og samspillet mellom dem og mellom enhetene i gruppa «virker», at også de nye lederne utvikler seg og blir selvstendige, og at det er god aktivitet i alle enhetene. Hvis jeg klarer å gjøre meg selv erstattelig – at ting fungerer uten at jeg må ha en finger med i spillet – da er jeg veldig fornøyd. Jeg er opptatt av vi skal legge til rette for at andre ledere skal kunne ta over. Det er jo alltid noe utskifting av ledere. Det kan være noe så enkelt som å dokumentere en helgetur, slik at man neste år kan gjenbruke mye av materiellet og opplegget. Hvordan involverer dere roverne i lederarbeidet? – Vi inviterer med alle roverne som ønsker det til å bli ledere. Vi prøver å gi dem oppgaver som passer deres tid, eksempelvis prosjektbaserte oppgaver, eller at de av og til skal lede et troppsmøte. Hva med peffkurs? – Vi sender alltid peffene, så framt det lar seg gjøre. Det er viktig for det «faglige» og for motivasjonen deres. Og så er det veldig kjekt og motiverende å treffe speidere fra andre grupper. Samarbeider dere med kretsen om lederutvikling og ledermiljø? – Ja, det er vi som har laget dokumentet som er grunnlaget for Vesterlen sitt nye opplegg rundt nye ledere, for eksempel, så jeg synes vi har et godt samarbeid med kretsen. De hører på våre innspill knyttet til lederutvikling. v 63

LANDSLEIR TEKST: KRISTIN JUEL BERGFLØDT Age n nda! A FORDI VI BRYR OSS Om et og et halvt år er det landsleir igjen! Du skal vel også dit? Her kan du bli kjent med temaet for leiren og tankene bak. SPEIDERE TAR ANSVAR Gjennom å fokusere på bærekraft og samfunnsansvar, vil Agenda 2021 gjøre speidere og rovere enda mer bevisste på hvilken påvirkningskraft de har og hva de kan utrette. Vi ønsker å ta ansvar for miljøet gjennom en miljøvennlig leir med et lavt klimaavtrykk. Ved å gi speidere og rovere ansvar, er vi med på å skape reflekterte og ansvarsbevisste barn og ungdom som tar ansvar for seg selv, for andre og for miljøet. Vi vil bidra til et varig engasjement – fordi vi bryr oss! 64 | SPEIDEREN #3.2019 FOTO: TROND ANDERS NORDBY Bærekraft, samfunnsansvar og miljø er tema for neste landsleir. 3.–10. juli 2021 er speidere og speidervenner fra fjern og nær velkommen til landsleir i Indre Østfold kommune. Viktige nøkkelord for årtusenets sjette NSF-landsleir er samfunnsansvar, bærekraft og miljø. – Vi er ganske ambisiøse med konseptet knyttet til samfunnsansvar, bærekraft og miljø, og for at vi skal klare å nå de målene vi har satt oss for landsleiren, trenger vi hjelp og innspill fra hele organisasjonen, sier landsleirsjef Andy Hyde. PÅ OPPDRAG Landsleiren vil utfordre patruljene til å gjennomføre ulike oppdrag under leiren. Oppdrag engasjere, Oppdrag motivere og Oppdrag oppleve. Oppdragene vil inneholde noe fra forskjellige bærekraftsmål, noe fra speiderprogrammet og, ikke minst, nye oppgaver og opplevelser! – Vi ønsker oss også innspill i forkant fra enkeltpersoner, grupper, kretser og korps til hvordan Agenda 2021 kan bli den beste leiren for organisasjonen, sier leirsjef Andy med et smil og legger til at han gjerne vil høre fra deg: Har du ideer, ønsker eller drømmer for Agenda 2021? Send en e-post til Andy@agenda2021.no. Ønsker du å være med å lage landsleir? Eller kjenner du noen som har lyst? sjekk ut: Agenda2021.no for mer informasjon. v

SAMMEN REDDER VI LIV TEKST: KIRVIL KAASA Den livsviktige kunnskapen Førstehjelp er noe av det viktigste vi kan trene på i speideren, særlig den som redder liv. Vi har mange gode ressurser allerede, nå er vi i ferd med å styrke dem. Hvert år har tusenvis av mennesker her i landet behov for rask og riktig hjelp på grunn av akutt sykdom eller ulykker. – Norge er i verdenstoppen når det gjelder akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, men det skal godt gjøres at en ramler om rett ved siden av en ambulanse, minner konsulent for program og lederutvikling Erling Husby ved forbundskontoret om. – Derfor er det alle vi andre, altså befolkningen, som sannsynligvis er nærmest og må være i stand til å gi umiddelbar og livreddende førstehjelp frem til profesjonell hjelp kommer. Norges speiderforbund er med på Helsedirektoratets nasjonale dugnad Sammen redder vi liv, der målet er å redde liv ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus. › › MANGE ER UTRYGGE Ifølge Helsedirektoratet sier seks av ti at de er utrygge på det å utføre førstehjelp i livstruende situasjoner. – Vi speidere, som jevnlig øver på førstehjelp og blir vant til å håndtere uforutsette hendelser, kan være en viktig 66 | SPEIDEREN #3.2019 ressurs for samfunnet, påpeker Erling Husby. JUSTERTE OG OPPDATERTE KRAV Førstehjelpsinnholdet i speiderprogrammet er nylig gjennomgått for å sørge for en bedre helhet og sikre god progresjon mellom alderstrinnene. – Gjennom Sammen redder vi liv er førstehjelp kommet inn i grunnskolens læreplaner. Førstehjelpskravene i speiderprogrammet er justert slik at det er likhet mellom det speiderne lærer på skolen og det vi skal øve på i speideren. Kravene til førstehjelpsferdigheter i Jeg er beredt-merket er oppdatert for alle enheter. Kravene knyttet til egen sikkerhet og til vurdering av situasjoner er tydeligere enn de har vært til nå. Fordypningsmerket Førstehjelp for småspeidere og for rovere har fått oppdaterte krav. Merket for bevere kom i fjor og trenger ikke å endres. Det finnes ett fordypningsmerke Førstehjelp for patruljen og ett for troppen. Kravene oppdateres, og merket for troppen blir nå til Førstehjelp 1 og Førstehjelp 2: › Førstehjelp 1: Kunnskap og ferdigheter til patruljeturer, samt livreddende førstehjelp (hjerte-lunge-redning). › Førstehjelp 2: Mer om vurdering av situasjon/skader, om hjernerystelser, forgiftninger, allergiske reaksjoner med mer. Realistiske øvelser med godt utstyr sikrer at speidere og ledere behersker livreddende førstehjelp. Kretsene har kunnet søke om topp moderne utstyrspakker for opplæring i hjerte-lunge-redning. Rundt halvparten av kretsene har søkt om og fått slike. Pakkene skal lånes ut til gruppene. Kretsene har også kunnet søke om å «adoptere» en hjertestarter til et speiderhus eller en speiderhytte der den kan komme til nytte for mange. v HVOR FINNES DET HJERTESTARTERE? For oversikt over hjertestartere, se 113.no

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på, altså dem som er blitt tildelt Norges speiderforbunds hederstegn og æreskniv. Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. NSFS HEDERSTEGN › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. › Nils Helge Rørå , tildelt av Grenland krets › Arvid Langeland, tildelt av Strand Jørpeland speidergruppe ÆRESKNIV › Svein Heien, tildelt av 1. Grimstad MSK speidergruppe › Nils Helge Rørå, tildelt av 1. Gulseth speidergruppe › Eirik Veland Gjeldnes, tildelt av 1. Isegran sjøspeidergruppe › Øystein Lavik Nordby, tildelt av 1. Isegran sjøspeidergruppe › Hans Marius Ødegårdstuen, tildelt av Follo krets › Wenche Lisbeth Eliassen Grønås, tildelt av Follo krets › Berit Leithaug Mælum, tildelt av Glåmdal krets › Geir Ola Christensen, tildelt av Glåmdal krets › Gunhild Grønvold, tildelt av Glåmdal krets › Øyvind Danielsen, tildelt av Grenland krets › Kristian Ulvestad, tildelt av Lørenskog Syd speidergruppe › Tone Falkenhaug, tildelt av Lillesand speidergruppe › Stian Berntsen, tildelt av Nannestad 1. speidergruppe › Beate Kristin Andreassen, tildelt av Salten krets › Jon-Arne Nymo, tildelt av Salten krets › Tom Erik Bjørnsen, tildelt av Salten krets › Tore Støkken, tildelt av Vestby speidergruppe › Tuva Moholdt, tildelt av Øvre Buskerud krets NSFS HEDERSTEGN FOR IKKE-SPEIDERE › Salomon Borøy, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Odd Magne Pedersen, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe › Synnøve Borøy, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe GRATULERER! SPEIDEREN FOR 50 & 25 ÅR SIDEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM «Datafreakerne» fikk i alle fall tilfredsstilt sine behov i løpet av jotaen. Ved hjelp av datamaskiner og telenettet sendte man meldinger rundt til speidere over hele verden. Dette kalles elektronisk post og har altså nå gjort sitt inntog i speiderbevegelsen. Skal vi tro datafolket i Bergen, har dette kommet for å bli. Nummer 4, 1994 MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid, er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › På spørsmål om hvilke former for spesialspeiding som er ønskelig, går de yngste medlemmene inn for flyspeiding, mens de eldre foretrekker undervanns- og sjøspeiding. Hverken vinter- eller fjellspeiding tiltrekker særlig mange. (Fra omfattende meningsmåling under landsleiren på Jørstadmoen, et ledd i moderniseringen av speiderarbeidet som NSFs ledelse drøftet.) Nummer 4, 1969 SOM MEDLEM FÅR DU 67