SPEIDEREN #1 2023

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA At du og jeg bryr oss, betyr mye En dag sendte jeg e-post til speiderne i Ukraina og spurte om å få tilsendt bildet av president Volodomyr Zelenskyj sammen med speidere som overrekker ham fredslyset i desember i fjor. Jeg forklarte at vi ville trykke det i dette bladet, du ser det på neste side. «Det gir håp og trygghet til alle våre medlemmer i Ukraina å vite at vi ikke er alene.» RI KE MIL JØ RKET TRY K ME ED 79 07 M IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. 2 | SPEIDEREN #3.2022 Engasjer deg for barn og unge i Ukraina, i Libanon og andre steder hvor det er ekstra mørkt og kaldt nå. It means the world to them. Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Det er ett år siden Russland invaderte Ukraina, og ingen vet hvor lenge den grusomme krigen varer. Men Olhas ord minner oss på at vi alle kan gjøre noe, og at F-1 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no det betyr mye! Det samme forteller barna og ungdommene vi har møtt på feltreiser for Speideraksjonen gjennom 20 år: Å vite at speidere langt borte bryr seg om hvordan vi har det gjør en stor forskjell, sier de. FOTO: ALEXANDER VESTRUM Dagen etter fikk jeg svar fra Olha Dybkaliuk, International Commissioner hos National Organization of the Scouts of Ukraine (NOSU), hun står bakerst på bildet: «Dear Kirvil, thank you very much for reaching out and your lovely words of support.» Hun fortsatte: «På vegne av NOSU vil jeg uttrykke vår takknemlighet for dette fantastiske initiativet. Det gir håp og trygghet til alle våre medlemmer i Ukraina å vite at vi ikke er alene.» Så sendte jeg henne lenker til flere nettsaker fra speiding.no det siste året. Alle handler om norske speideres støtte til ukrainske flyktninger og om våre bånd til speiderne i Ukraina. Olha svarte: «Tusen takk for lenkene! Artiklene varmer hjertet. Jeg er oppriktig rørt av engasjementet deres for situasjonen i Ukraina. Jeg har delt lenkene med lederne våre og med unge medlemmer og har mottatt mange varme ord. Tusen hjertelig takk fra hele NOSU. Vi setter stor pris på den sterke og kontinuerlige støtten fra dere. It means the world to us.» Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Mads Ankarstrand Trykk: Aksell Opplag: 15 350 Redaksjonen avsluttet: 9.2.2023 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Fia og Mads Theodor Andenæs-Graver, Helge Rosbach, Silje Kroken, Ragnhild og Petter Stenstadvold, Helene Bredal, Ksenia Sazonova, Venusia Vinciguerra, Nicolai Feyer Puntervold Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Aurora Thuve-Rønning, Christian Sangereid, Hanne Kristine Lybekk, Janne Kathinka Fongen, Oscar Eliassen Fink

FOTO: STEFFI KIEDAISCH FOTO: PRIVAT Freja skal passe på FN for WAGGGS Freja Dohrn Ellefsen fra NSFs Internasjonal komite og 1. Sandefjord speidergruppe er blitt utnevnt til Global Advocacy Champion i verdensspeiderforbundet WAGGGS. SPEIDEREN gratulerer og ber henne forklare hva det betyr: – Vervet handler om å passe på at meningene til jenter og unge kvinner blir hørt i politiske diskusjoner, og at problemer som rammer jenter og kvinner mest ikke blir glemt eller nedprioritert i FN. Sammen med 19 andre unge kvinner skal jeg representere WAGGGS sine 10 millioner speidere! Jeg gleder meg til å jobbe tett med de andre og bringe jenters og unge kvinners stemmer til politikerne! v Lillesand-speidere solgte egenlaget konfekt FOTO: MADS ANKARSTRAND – Det var femte gang vi kunne tilby Sørlandets beste speiderkonfekt på julemarkedet, forteller Steffi Kiedaisch. Hun er leder i Lillesand speidergruppe. Gruppa har laget konfekten selv. Inntektene bidrar til å dekke deltakelsen på verdensspeiderleiren til sommeren. – Fem speidere og én leder fra gruppa skal være med på det store speidereventyret i Sør-Korea. Som en bonus får speiderne en mulighet til å ta godterimerket. v Speiding i ny Spielberg-film – Bedre verden med flere speidere, sa Mette-Marit 4 | SPEIDEREN #1.2023 FOTO: NORDISK FILM DISTRIBUSJON – Vær beredt innebærer så utrolig mye, sa kronprinsesse Mette-Marit da hun åpnet Speidertinget 2022. Kronprinsessen er høy beskytter for Norges speiderforbund. Hun sa at vi må være beredt til å ta de utfordringene vi møter, til å hjelpe medmennesker, til å bruke stemmen vår til det beste for fellesskapet, til å klare oss i møte med naturen og naturkreftene og til å ta vare på alt levende. – Vær beredt til å forsvare demokratiet vårt og de gode verdiene vi bygger samfunnet vårt på! Jeg er sikker på at om verden hadde bestått av flere speidere, så hadde den vært et bedre sted enn det vi ser i dag. v Visste du at regissøren Steven Spielberg har vært speider? Den kinoaktuelle filmen hans, «The Fabelmans», som han fikk en Golden Globe-pris for i januar, er delvis selvbiografisk og handler dermed litt om hans egen oppvekst. Vi får vite at han som 13-åring laget sin aller første film for å ta et speidermerke innen fotografi. Ta en tur på kino! v

FOTO: 1. MOSJØEN SPEIDERGRUPPE Follo-speidere med ny tradisjon FOTO: BONSAK HAMMERAAS Mange nye – Lysmesse har vi hatt i kirken i adventstiden siden slutten av 90-tallet, men nå vil vi gjerne starte en ny tradisjon, noe som bare er vårt, sier Solveig Schytz i 1. Ås speidergruppe i Follo krets. Den nye tradisjon består i et fakkeltog med fredslyset, skriver Ås Avis. Men det var ikke det eneste lyspunktet denne dagen: Gruppa ble også tildelt 377 500 kroner fra Gjensidigestiftelsen. Pengene skal gå til nye kanoer. – Kanopadling er en lavterskelaktivitet som det ikke kreves all verdens med forkunnskaper for å kunne mestre på et greit nivå, og er en super måte å oppleve naturen på, sier Torbjørg Kylland på vegne av Gjensidigestiftelsen. v speidere i Mosjøen 1. Mosjøen speidergruppe startet opp så seint som høsten 2020. Men bare drøyt to år senere har gruppa nesten 60 medlemmer. Med det er 1. Mosjøen den aller største i Helgeland og Salten krets. Det skriver gruppa i et innlegg i lokalavisa Helgelendingen. Og det er plass til flere. – Etter hvert som gruppa vokser, trenger vi også flere ledere, og håper å komme i kontakt med ungdom og voksne som er interessert i friluftsliv og de verdiene speiderbevegelsen har, skriver gruppa. v Tips oss Her presente rer vi notiser om små og st delser. Fortel ore speiderh l oss hva du endr iver med! Har tur litt utenom dere vært på det vanlige? en Kanskje dere er blitt lagt m har gjort noe erke til i loka so m lsamfunnet? kort tekst til Send bilde og SPEIDEREN en , så kanskje kk@speiding det havner i .no bladet: Viser hvordan man kler seg for vinter FOTO: OLE KALDAL Da avisa Raumnes skulle lage videosak om vinterbekledning, var det Mai Fen Fogelstrand (til venstre) som fikk fortelle om det. Hun er rover og leder i Nes-Årnes speidergruppe i Romerike krets. – Mai Fen er dekket i ull fra topp til tå, hvorfor kan du se i den siste utgaven av ut på tur! skriver avisa. Alle «Ut på tur»-videoene, der også medleder og avisredaktør Fred C. Gjestad medvirker, kan du se her: 5

TURBO PÅ BLI EKSPERT Mål: F-4, S-6 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: THOMAS COUILLARD – UNSPLASH T UR Vi menneske r trenger å fy lle på med mat – og drikke – flere ganger hver dag for å ha det bra. Hvis det er ka ldt, og vi beve ger oss mye, trenge r vi mer enn hvis vi sitter stille i skyggen på en varm sommerdag. Husk matpa kke og drikkeflas ke på tur! Ta med deg kjeks, sj okolade, tørk et frukt eller nøtter også. Putter du det i en jakkelom me eller i en lomme på sekken, er det lett å få tak i på turen, når du kjenner at du trenger litt m er energi. atfatet til dyrene Både dyr og mennesker trenger mat, men vi spiser ikke like ofte eller like mye, og slett ikke det samme! FOTO: CREATIVENATURE_NL HVOR LENGE DET ER TIL MIDDAG? Nilkrokodillen, derimot, spiser sjelden. I alle fall etter en skikkelig stor middag. Den er verdens største krokodille, like lang som en vanlig bil! Denne krokodillen kan ta så store dyr som bøffel og sebra, og den er også en menneskeeter. Når magen først er full, kan det gå mange måneder før krokodillen trenger å spise igjen. Det finnes eksempler på gamle nilkrokodiller som har latt det gå nesten to år mellom to måltider! koalaen vil ha! Når koalababyen skal begynne å spise eukalyptusblader, mater mammaen den først med sin egen bæsj! Det kan høres veldig rart ut, men det gjør hun for at ungen skal venne seg til giften i bladene. I koalabæsjen er det også eukalyptusgift, men ikke så mye som i bladene. Smart, men kanskje ikke så veldig godt? v FOTO: DAVID CLODE – UNSPLASH SPISER OG SPISER OG SPISER OG SPISER ... Dvergspissmus spiser mye mer enn sin egen vekt hver eneste dag! De er bittesmå, og de veier bare cirka 4 gram, men likevel! La oss si at du er en dvergspissmus. Hvis du veier 35 kg, ville du måttet spise omtrent 44 kg fra du sto opp og til du la deg for ikke å sulte i hjel. Du hadde ikke fått tid til så mye annet enn å spise nok! NAM, NAM – BÆSJ! Koalaen spiser noe ingen andre dyr vil ha, nemlig blader fra eukalyptustreet. Bladene er litt giftige og inneholder ikke så mye energi, men likevel er det dette Sulten dvergspissmus på leting etter mat. 10 | SPEIDEREN #1.2023 Denne lille babyen spiser faktisk bæsj.

PATRULJEDYRET TEKST: HELGE ROSBACH І FOTO: ANDREY GULIVANOV – UNSPLASH Nebbet slites ned, men det vokser ut igjen så lenge hakkespetten lever. Tunga er lang, tynn og klissete. Hakkespetten bruker tunga til å snappe opp larver og insekter. En ivrig trommeslager Flaggspett er en av de vanligste hakkespettene i Norge. Den er lett å se og lett å høre, der den hakker i vei for å finne mat. Men den bruker også nebbet sitt til å spille tromme. Hakkespetter finnes over hele verden. Fuglen på patruljemerket er en hvitbrynsvartspett. Den har en skikkelig kul sveis, men for å se den hakkespetten, må du til Nord-Amerika. Men flaggspetten bor like i nærheten av deg. Navnet har nok ikke noe med flagg å gjøre. Flaggspetten er også blitt kalt flekkspett. Det navnet passer bra, siden fuglen er svart- og hvitflekkete. Den har også én, kanskje to røde flekker. Du kan ofte komme så nær flaggspetten at det er lett å se fargene og mønsteret, men du hører nok hakkelydene før du oppdager hakkespetten! Med de korte, kraftige føttene sine kan hakkespettene klatre oppover stammer og trestolper. De har stive halefjær til å støtte seg på. Hakkespetten har et kraftig nebb som den hakker i trestammen med på jakt etter mat. FA K TA OM FL 12 | SPEIDEREN #1.2023 Hvis du oppdager en flaggspett, er det ganske lett å se om det er en hanfugl eller en hunfugl. Alle voksne flaggspetter har én stor, knallrød flekk på undersiden, ved stjerten. Hannen har i tillegg en liten rød flekk i nakken. Ungene har rød «lue» på seg. AG G SP E T T Latinsk navn: Dendrocopos major. «Dendro» kom mer av tre og «copos» kommer av sl å eller banke. «Major» betyr stor. Familie: Spette familien Lengde: 23–2 6 cm Vingespenn: 34 –44 cm Vekt: 70–90 gr am Levetid: Opptil rundt 10 årr Spiser: Om so mmeren: Inse kter og insekt Konglefrø, mei larver. Om vint seboller og frø eren: fra fuglebrett. også ta egg og Om våren kan fugleunger. den Trusler: Er ikke truet. Flaggspe tten er vanlig over hele Euro pa.

Når du skvetter, løfter du automatisk skuldrene og bøyer hodet litt tilbake. Som oftest skvetter vi uten at noe er farlig. Da er det ganske vanlig å begynne å le etterpå. Kanskje det er fordi vi blir lettet over at det ikke var noe farlig likevel? FOTO: ALEXANDRA GORN – UNSPLASH gjør som en reaksjon på noe som skjer. Vi er født med forskjellige reflekser som skal hjelpe til med å beskytte oss mot fare. Bare tenk på hva som hender hvis du er uoppmerksom og hånda di kommer borti en glovarm bålkjele: Du trekker hånda raskt til deg før du rekker å tenke. Av og til kan vi skvette når noe plutselig og uventet skjer, selv om det slett ikke er noe farlig. Du rykker til og kjenner det i hele kroppen. sjelden til fobier. Det er bra, for det kan være ganske slitsomt å ha en fobi. Fobier kan altså handle om noe som faktisk kan være truende, men ofte er det helt uskyldige og ufarlige ting som utløser frykt og som kan gjøre det vanskelig å leve et normalt liv. Her noen eksempler på vanlige og mindre vanlige fobier: Hemofobi – sterk frykt for blod. Til og med bare det å tenke på blod får noen mennesker til å bli svimle og kvalme. De vil ofte anstrenge seg for å unngå å måtte ta en blodprøve. Mysofobi – sterk frykt for skitt og bakterier og for å bli skitten. Den som liker seg på speidertur og speiderleir, har sannsynligvis ikke denne fobien! Å være redd for noe som ikke er farlig, kan være slitsomt. mørkredde, kan det være en god ide å ta litt ekstra hensyn på patruljeturer, så de blir vant til at mørket ikke er farlig. I stedet for å fortelle spøkelseshistorier, gjør noe hyggelig sammen når det blir mørkt. Hva med å steke sjokoladekjeks på bål? Se oppskriften på neste side. v Kilde: NHI.no FOTO: DARIUS COTOI – UNSPLASH Akrofobi – sterk frykt for høyder, ganske vanlig fobi. Hippopotomonstrosesquippedaliofobi – sterk frykt for lange ord! Hvis du kan lese dette uten å kjenne deg skjelven, har du ikke denne fobien. FOBIER Hvis du gang på gang blir fryktelig redd for noe som er helt ufarlig, kan det være snakk om en fobi. Men husk at det er helt vanlig at barn er redde for ting, for eksempel for mørket eller enkelte dyr. Alle fobier er frykt, men ikke all frykt er fobier! Frykten går etter hvert over og utvikler seg Kyllingfobi er veldig sjelden. Ikke så rart! FOTO: LARS RØRAAS Araknofobi – frykt for edderkopper. Det hjelper ikke at de er små og, her i Norge, i alle fall, helt ufarlige for mennesker: Noen er likevel veldig redde for alle slags edderkopper. Hvis du er redd for noe som du egentlig vet at ikke er noe farlig, snakk med noen du stoler på om det, gode venner eller familie, for eksempel. Det kan gjøre at du kjenner deg tryggere og faktisk være en god hjelp! Har du noen i patruljen din som er Denne roveren er ikke redd for litt søle! 17

EKSPERIMENT TEKST OG FOTO: RAGNHILD OG PETTER STENSTADVOLD Mål: K-7, 12, S-7 Plast av potetmjøl? Rover Ragnhild Stenstadvold frå Systrond 1 speidargruppe var på leir i Finland i fjor sommar. Der prøvde ho mange morosame aktivitetar. Ein var å lage bioplast. Å lage bioplast var ein veldig populær aktivitet på den finske jamboreen Kajo. Vi lagde ornament av bioplasten som vi kunne ta med heim. Aktiviteten passar fint til ein leir, tur eller eit møte. Ein kan enten lage eigne figurar med kniv,eller bruke peparkakeformer. På Kajo hadde dei 3d-printa former av leirlogoen og WOSM-merket. DETTE TRENG DE: Per person/ziplock-pose: 2 ss potetmjøl 2 ss vatn 2-3 droper olje (matolje) 2-3 droper konditorfarge UTSTYR: Mikrobølgeomn Pipette Ziplock-posar Treplater Peparkakeformer eller smørkniv (til å lage figurar med) Fiskesnøre Tannpirkar eller liknande 20 | SPEIDEREN #1.2023 Posen med blandinga som skal bli til plast. SLIK GJER DE: 1. Ta ein ziplockpose (skriv namnet ditt på begge sider om de er mange speidarar) 2. Ha oppi potetmjøl, vatn, olje og konditorfarge 3. Lukk posen, men la han vere litt open på eine sida (1–2 cm) 4. Miks ingrediensane i posen til alt er blanda saman 5. Legg posen på treplata og jamn ut, slik at overflata er jamn. 6. Legg posen inn i mikrobølgeomnen, pass på å ikkje søle og at overflata held seg jamn (ca 10 x 10 cm). Det skal framleis vere ei lita opning for damp som kjem ut (sjå bilete) 7. Sett mikrobølgeomnen på max i 30–40 sekund. Blandinga skal ikkje koke! (tid er avh. av styrken på omnen, så det må tilpassast) 8. Plastmassa er klar når ho blir litt gjennomsiktig. OBS – varmt! 9. La posen med massa avkjøle seg i 1–2 minutt. Legg han på treplata. 10. Riv posen opp langs kanten på begge sider, la bioplasten ligge på ziplock-posen 11. Bruk former eller kniv til å skjære ut figurar (ornament). Ver rask, kaldere masse er vanskelegare å lage figurar av 12. Om du vil at ornamenten skal henge, kan du lage eit hol med tannpirkaren og tre fiskesnøre gjennom. Tråden set seg kanskje fast når plasten har stivna. 13. La ornamenta tørke, gjerne på plasten. Det kan ta 2–3 dagar, avhengig av temperatur og luftfukta.

påvirke det som blir bestemt. Dette er demokrati! SMART Å KUNNE På et bøllekurs deler speidere som har mye erfaring fra Speiderforum, Roverforum, kretsting, korpsting eller Speidertinget kunnskapen sin med deg og gir deg tips til hvordan du kan si meningen din og få gjennom forslagene dine. Det kalles bøllekurs fordi vi vil at speidere skal tørre å ta plass og si imot dem som har vært med å bestemme lenge, hvis det er nødvendig. På bøllekurs lærer du deg hvordan du holder et innlegg, typiske møteord det kan være vanskelig å forstå, og liknende. Vi har snakket med to stykker som deltok på både bøllekurs og på Speiderforum eller Roverforum. GØYE MEMES! Alva Linnea Nikolaysen (14) fra Vestby speidergruppe deltok på Speiderforum for første gang sist høst. Hun var spent før hun dro. – Bøllekurset har gitt meg trygghet og mer selvsikkerhet, nettopp fordi jeg er forberedt. Jeg lærte mye på kurset, men det morsomste var alle de gøye memesene som kursholder Oda hadde med i presentasjonen sin! Etter Speiderforum sa Alva at hun anbefaler bøllekurs til dem som skal delta på Speiderforum neste gang. – Før bøllekurset visste jeg ikke egentlig hva jeg bega meg ut på. Da jeg kom til Speiderforum, var det en av de nye vennene mine som ikke hadde vært på bøllekurs og som gruet seg litt. Hun visste ikke hva vi skulle gjøre, eller hvordan vi skulle gjøre ting. Bøllekurs gjør deg sikrere på hva Speiderforum er og hva som skjer der! KJEMPEBRA FORUM Simen Bergset (18) fra Godset speidergruppe deltok på Roverforum for første gang. – Jeg kunne mye om speiderdemokrati fra tidligere, men det var godt med en HVA ER SPEIDERF ORUM OG ROVERFORUM ? Speiderforum og Ro verforum er møter i forkant av Sp eidertinget, altså annethvert år. Dit kommer to valgte representan ter fra hver speiderkrets og hver t speiderkorps. Deltakerne på Speid erforum er mellom 13 og 16 år, på Roverforum er de mellom 16 og 25 år. På disse møtene, som foregår over en hel helg, diskuterer og stemmer deltakerne over sake r som er viktige for speidere og rovere. Det som blir vedtatt her, blir lagt fram på Speidertinget. Sli k får de som er med og bestemm er hva Norges speiderforbund skal bruke tid og penger på de neste årene høre hva speiderne og roverne mener. oppfriskning og oppklaring rundt begreper og tekster. I etterkant av Roverforum er Simen begeistret over hvor engasjerende det var å treffe så mange andre rovere. – Det overgikk forventningene mine Et kjempebra arrangement med masse gode diskusjoner og mye flott og gøy program mellom møtene. Simen anbefaler også andre å være med på bøllekurs hvis de skal på Roverforum, selv om han mener at mange nok vil klare seg fint uten. – Jeg tror de aller fleste vil ha et litt bedre utgangspunkt etter bøllekurset. Nå er det over et år til neste runde med forum og Speiderting, men det er bare å bli med på bøllekurs straks muligheten byr seg! v 23

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Trygg på patruljetur Hva er viktig å tenke gjennom for at patruljen skal klare å velge en akkurat passe krevende patruljetur? Patruljeturene skal være gode og trygge opplevelser for alle som er med, selv om speiderne kan være ulike når det gjelder både alder, kunnskap og ferdigheter, fysisk form, erfaring, interesser og personlighet. Hva som gir trygghet, kan variere fra person til person. Det henger ikke alltid sammen med alder eller kunnskap. En speider som er trygg i én situasjon, kan kjenne seg utrygg i en annen. Det kan være lurt å ha som mål at alle skal bli litt tryggere for hver tur. Planlegg sammen med hele patruljen! Spør alle om hva de har lyst til å gjøre og om det er noe de kjenner seg usikre på eller er bekymret for. Det er ikke sikkert at flertallet skal få lov til å bestemme, slik vi er vant til å gjøre i andre sammenhenger. Ta hensyn til den som er mest utrygg og legg turplanen ut fra det. Noen – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 24 | SPEIDEREN #1.2023 ganger holder det å snakke gjennom detaljene og ta gode forholdsregler for å skape trygghet, andre ganger må dere velge en mindre krevende tur. En enklere tur trenger ikke bli kjedelig! Planlegg andre ting som gjør turen morsom eller spennende. Legg for eksempel til leker eller gøye utfordringer underveis. Her er noen få forslag: › Lag en enkel, men supergod dessert på turen. › Lag og øv på en patruljesang, et patruljerop eller noe dere kan underholde med på troppens neste leirbål. › Bruk bare én hånd hver når dere skal løse en oppgave, som å sette opp gapahuken eller lage mat. IKKE SÅ VANT TIL Å DRA PÅ PATRULJETUR? Start litt forsiktig og dra på mer utfordrende turer etter hvert. Her er et forslag til hvordan dere kan jobbe målrettet med dette: 1. Sett dere et litt «hårete» mål, en slags drømmetur som patruljen skal klare å gjennomføre om for eksempel et halvt år. Beskriv hvordan drømmeturen ser ut: hvor dere skal dra, hvordan dere skal komme dere fram (til fots, sykle, seile osv.), hvordan dere skal overnatte (gapahuk, lavvo, snøhule e.l.) og lage mat. 2. Tenk gjennom hva dere bør kunne for at turen skal bli bra. Skriv ned hvilke kunnskaper og ferdigheter og hvilket utstyr turen vil kreve. Liker dere å ta fordypningsmerker, finnes det garantert merker som kan hjelpe dere å øve på ferdighetene. 3. Øv på ferdighetene på patruljemøter og enklere turer. Ta det gradvis, bit for bit. Dere kan for eksempel gjennomføre en tur der dere øver på å bygge gapahuk, en et patruljemøte der dere trener på orientering, og en annen tur der målet er å få laget og spist en god middag. Det er mye annet dere også skal tenke på og forberede når dere skal på tur, som å vurdere risiko, lage en utstyrsliste og legge en turplan. Dette kan dere få god hjelp fra lederne deres med. Den lille sjekklisten Sikkerhet på tur er også supersmart å bruke, den finner du hos Speider-sport. v

AURORAS BESTE BOKTIPS TEKST: AURORA THUVE-RØNNING Mål: S-8 Bøker om pingler og modige mennesker, underhold deg selv med en god bok eller flere i vår! For småspeidere og for speidere i tropp: EN PINGLES DAGBOK-SERIEN av Jeff Kinney En pingles dagbok følger den kleine og stressa Greg Heffley som skriver om livets berg-og-dalbane det første året på ungdomsskolen. Han forteller om familie, venner, skole og mange flaue hendelser som følger han gjennom året. I tillegg er det én ting som Greg absolutt må unngå – ostesisten! Dette er en hysterisk morsom bokserie med komiske tegninger. Den kommer til å få deg til å le høyt når du leser! Bøkene er lettleste og passer fint for deg mellom 8 og 13 år. Hittil har det kommet ut 18 pinglebøker på norsk. For deg som er rover: NOE TAPT OG NOE VUNNET av Tara Westover Tara vokste opp i en mormonsk familie i Idaho i USA. Foreldrene var skeptiske til staten, forberedte seg på dommedag og hadde et konservativt syn på familie og kjønnsroller. Det var forventet at Tara skulle bli en pliktoppfyllende kone og gudfryktig mormon som førte familiens verdier og tro videre. Men etter hvert som årene gikk drømte Tara om skole og jobb på tvers av familiens forventninger. Følgene var isolasjon og undertrykkelse. Dette er en hjerteskjærende og tankevekkende biografi om hvordan utdanning kan være flukten ut av en skadelig tilværelse, men også om hvor vanskelig det er å bryte ut av en familie og miste alle man er glad i. Aurora er journalist i SPEIDEREN-redaksjonen og elsker å lese. For deg som er rover: REIS – VERDEN ER IKKE SÅ FARLIG SOM DU TROR av Jørn Bjørn Augestad I 2019 var 30 år gamle Jørn en av de yngste til å oppnå bragden å ha besøkt alle verdens land. Dette gjorde han på et ekstremt lavt budsjett, og med dét fulgte mange unike og minnerike opplevelser helt utenom det vanlige. Han dykket i selvlysende vann på Maldivene, var hjelpearbeider i den lille, kriserammede øystaten Dominica, ble omringet av flodhester ved Zambezielven, interrailet i Europa, klatret på en aktiv vulkan i Vanuatu, bodde hos de lokale i Sørøst-Asia og møtte mange vennlige folk i løpet av reisene. Gjennom tekst og bilder forteller Jørn om sine spennende og fargerike reiser rundt i hele verden, gir tips til hvordan både du og jeg kan gjøre som han, og viser at verden ikke er så skummel som mange kanskje skulle tro. 25

BLI MED OG FØ ROVERE I FARTA TEKST: GURO SLÅEN OG JANNE FONGEN І FOTO: OUTING NETHERLANDS NORTH LG OSS ! Med deg på lage t blir dette NORTH of the Or dinary! Følg med på veien m ot eventyret. Nettside: roverw ay.no Sosiale medier: @roverway2024 Kontakt oss: roverway@kmsp eider.no Bli med! Sommeren 2024 arrangerer Norge Roverway 2024 – NORTH of the Ordinary! for 5 000 rovere fra hele Europa. Det blir skikkelig kult, du må jo bli med, du også! Én ting er sikkert og visst: vi trenger alle de hender, hoder og erfaringer vi kan få for å klare å realisere dette store speidereventyret! Patruljeførere og ledere som arrangerer paths, roverlag som vil vise europeiske speidere sitt favoritt-turområde og frivillige som vil være stab på leir. Vi trenger deg som har vært speider siden landsleiren på Notodden, deg som akkurat har blitt speiderleder og deg som er helt fersk rover! HVORDAN VÆRE EN DEL AV ROVERWAY 2024: Hvor gammel er du i juli 2024? Under 16 år: Frykt ikke! Spør lederen din om gruppa deres kan arrangere en path. Her får dere mulighet til å bli kjent med rovere fra hele Europa! Gøy og inspirerende for speidergruppa – se mer nedenfor. Mellom 16 og 22 år: Kult! Du kan bli med på Roverway som deltaker! Påmeldingen åpner til høsten. Over 22 år: Nydelig! Bli med på å realisere dette speidereventyret! Vil du ta med deg 40–50 europeiske rovere på tur? Ja! Kjempemoro! Arranger en path! TH? rer de første H VA ER EN PA plevelse som va kal op En path er en lo kjellige paths verway. De fors Ro av ne ge da e fir r ulike temaer l av Roverway ha de en ir bl m so , fra Lindesnes i hele Sør-Norge og arrangeres ngekøye, ungt Kano, seiling, he til Trondheim. er bare noen av orie eller fjelltur lederskap, hist for en path. utgangspunkt mange mulige pa hva Norge og rovere fra Euro 0 –5 40 e vis å samtidig bli Gira på har å by på? Og ed st em hj tt di t akkura ng? rnasjonal speidi kjent med inte .no. th på roverway r å arrangere pa fo e ss re te in d Mel RWAY 2024! VI SES PÅ ROVE 28 | SPEIDEREN #1.2023 Har du lyst til å bli med i planleggingen? Ja! Konge – vi trenger deg! Bli med i Roverway 2024 sitt Planning Team! Arbeidet er delt inn i etater med leder og nestleder. Les mer om de ulike etatene på roverway.no og meld din interesse. Nei! Bli en del av IST! Bli med som IST (International Service Team). På norsk kaller vi det stab. Både norske og europeiske ledere og rovere kan delta som IST. Påmeldingen åpner til høsten. v

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: CF SALICATH Pionering Mål: K-8, K-10, V-1 Hva med å bruke sommerens leir til å ta et fordypningsmerke sammen med roverlaget? Start planleggingen tidlig, for dette merket inspirerer til å bygge noe heftig! «Hammer og spiker er for feiginger!» Å bygge en portal, et tårn, en karusell eller noe annet imponerende på speidervis betyr at vi lar hammer og spiker ligge. I stedet trengs det kunnskap om pioneringsteori, særlig om smarte surringer, trekantprinsippet, tyngdepunkt, vektstangprinsippet, for å nevne noe. Den beste måten å lære på, er "by doing". Arbeidet med merket starter med kunnskap om knuter og surringer, og det fullføres med et byggverk som rager minst 10 meter over bakken, med en brokonstruksjon i minst tre meters høyde. Det krever grundige forberedelser og at hele roverlaget, og gjerne også flere fra gruppa, bidrar fra start til slutt. Og for en følelse når dere er ferdige! Enten speidergruppa har tradisjon for å bygge høyt og flott på leir eller ikke, har du sikkert sett noe du syntes var imponerende hos andre speidergrupper. Se alle merkekravene i Speiderbasen. Bruk tid sammen på å planlegge og bygge. Det gir mye moro og garantert også hodebry, men som dere lærer av! HUSK SIKKERHET VED PIONERING OG SURRINGER Pionerarbeid er ikke uten risiko, dere gjør lurt i å følge sikkerhetsreglene fra Speiderboka: › Bruk alltid utstyr du kan stole på. › Bruk ikke brente og halvråtne rajer og tau. › Hold redskapen i orden. Pass på at øksehoder sitter godt fast. › Hold tilskuere godt utenfor arbeidsområdet. › La ikke løse gjenstander og redskap flyte omkring. › Tau og rajer må ikke overbelastes. Surringer må sikres. Bruk ikke tau som har knuter. › Hold hendene borte fra taljer som er i bruk. Pass på at løpende tau ikke kveiler seg rundt armer og bein. › Sørg for at alle forankringer tåler store påkjenninger. › Bruk sunn fornuft. Se flere smarte tips og inspirasjon i SPEIDEREN nr. 2–21, du finner det på issuu.com/speiderforbund. v 29

SPEIDING TIL FLERE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: ASTRID ROSSOW 2023 – Det er årets morsomste helg! Hvert år tilbringer Susanna (22) og Mai Fen (23) fra Nes-Årnes speidergruppe en hel helg med speiding i en messehall, fordi det er så gøy. Bli med, du også! I år er det femte gang vi arrangerer suksessen Barnas Camp Villmark, en innendørs speiderleir, på NOVA Spektrum i Lillestrøm. Arrangementet er et samarbeid mellom Norges speiderforbund og NOVA Spektrum. Barnas Camp Villmark (BCV) er en del av Camp Villmark, Norges største innendørs messe for friluftsliv, jakt og fiske. Speiderne har hatt ansvaret siden starten og tilbyr alle barn gratis speideraktiviteter. Romerike krets har prosjektansvaret og gjennomfører BCV, men med støtte fra flere andre kretser og grupper, og i år også fra KFUK-KFUM-speiderne. MASSE AKTIVITET Det blir rundt ti ulike aktiviteter, som kanopadling i et digert, innendørs basseng, spikking, opptenning med tennstål, hinderløype, bruk av øks og sag, og å lage insekthotell. I tillegg blir det «foreldreparkering» med rekruttering. – Dette er en kjempefin mulighet til å vise frem speiding til mange barn, sier prosjektleder Fredrik Rossow fra Romerike krets. – Det er litt slitsomt, men helt klart en av de morsomste helgene vi i prosjektgruppa er med på. St. Georgs Gildene stiller med matservering til alle frivillige som sørger for at små og store får gode speideropplevelser på Barnas Camp Villmark. ANBEFALER ALLE Å BLI MED Susanna Rossow forklarer hvorfor hun er med år etter år: – Det beste er fellesskapet av folk fra flere speidergrupper. Helgen er full av venner, fine aktiviteter og, til slutt, gode minner. Å være med på mini-leiren for vandrere og rovere utenfor messen gjør helgen ekstra morsom. Lørdag kveld er det leirbål, kanskje en film, og pizza. Det er kjempekoselig og noe jeg anbefaler alle å være med på! Mai Fen Fogelstrand er like ivrig: – Dette er årets morsomste helg for meg! Under Barnas Camp Villmark skjer det noe hele tiden, du rekker ikke kjede deg. å! stor opplevelse for de sm nas Camp Villmark er en Bar på get sen bas i o kan Å padle 30 | SPEIDEREN #1.2023 – Det beste er å få hjelpe barn med ting de ikke har gjort før, men som

SPEIDERE VIL UT TEKST: LISE KARINE LJUNGGREN RINGSTAD І FOTO: PRIVAT – Gøy og lærerikt Rover og leder Lise Karine Ljunggren Ringstad (24) fra 1. Bodø speidergruppe er en av dem som har benyttet seg av muligheten til å delta på et internasjonalt lederkurs. – Sist høst deltok jeg på Juliette Low Seminar (JLS) i regi av WAGGGS. Dette var et nettbasert seminar med nettkurs og samlinger på Skype. Det var et veldig lærerikt lederkurs hvor jeg fikk innføring i WAGGGS sitt lederprogram. Temaet varierer noe fra år til år, og i 2022 handlet det om å bryte barrierer. – I tillegg til å ha masse om ledelse, hadde vi også valgfrie aktiviteter, blant annet matlaging og yoga. I løpet av våren skal alle gjennomføre et valgfritt prosjekt med det å bryte én eller flere valgfrie barrierer som mål. Jeg har tenkt å rette fokus på at speideren skal være for alle. Med små endringer i oppleggene, kan du tilpasse dem til ulike utfordringer speiderne dine kan ha. MEST FOR JEN TER – Når jeg har levert rapporten om prosjektet mitt i juni, har jeg gjennomført JLS. Da får jeg mulighet til å reise til en av verdenssentrene til WAGGGS høsten 2023. Med deltakere fra HVEM VAR JULIETTE LOW? Juliette Gordon Low (1860–1927) ble født i Savannah, Georgia. 26 år gammel giftet hun seg med en britisk mann, og de to bodde både i England og i USA. Juliette møtte Robert Baden-Powell få år etter at han grunnla speiderbevegelsen. Inspirert av arbeidet hans, ble hun med i Girl Guidebevegelsen i England. Hun dannet sin egen gruppe for jenter der i 1911, samme år som speiderarbeidet for alvor kom i gang i Norge. Året etter startet hun opp med speiding for jenter i USA. Hun ble kalt «Daisy» og var kjent for å være humoristisk og for å ha stor omtanke for andre. Daisy var svært opptatt av at speideren skulle bidra til at jentene fikk brukt alle ferdighetene sine og ble trygge på egne evner. Kilde: WAGGGS, Wikipedia, girlscouts.org ts): ides and Girl Scou ciation of Girl Gu so As ld or er (W ion S ill WAGGG ne. Ca. 10 m sspeiderforbunde Et av de to verden fleste er jenter. medlemmer, de r mste program fo inar: WAGGGS fre m Se w r Lo ha S tte lie GG Ju 30 år. WAG r jenter fra 18 til hele lederutvikling fo r jentespeidere fra fo ar in Low Sem ter til he ig ul m de arrangert Juliette å gi jentene go er et ål M . 32 19 internasjonalt verden siden sine, oppleve et ne te he ig rd rfe å utvikle lede skap på tvers av fellesskap og venn og interkulturelt ere landegrenser. ed. Ca. 500 speid r om å få være m ke sø , lta i de ed vil m De som 22/2023. Følg ltar på kurset i 20 ed fra hele verden de våre, da får du m ne le andre kana de i nde! og e ne en en ev sp t br nyhets og mye anne kursmuligheter e al jon as rn te in deg 32 | SPEIDEREN #1.2023 mange forskjellige alle land, kan det oppstå noen språkbarrierer, men det var en veldig gøy og lærerik opplevelse, og jeg anbefaler andre å delta! v

Premiequiz Hvor gammel var Ingolf Strand da han meldte seg inn i speideren? Åtte år 25 år 99 år Hvor kaldt bør det være for at såpebobler skal fryse til is? Hva likte komiker Ahmed Mamow best å lære da han var med i "Alltid beredt"? Førstehjelp Å bruke kompass Å tenne bål uten fyrstikker Hva dyrket speiderne i Zambia? Minus 1 grad Poteter og tomater Minus 6–7 grader Mais og gulrøtter Minus 15 grader Gresskar og erter Hvilket dyr mater ungene sine med bæsj? Hvor skal speiderlandsleiren være i 2025? Krokodillen På Skaugum Pinnsvinet I Gjøvik Koalaen I Drammen Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 4/22: Rover Johannes Solvåg- Hellevang fra Naustdal speidargruppe og beverspeider Magnus Henriksen fra Marker speidergruppe vant hvert sitt eksemplar av Speiderboka – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speidersport: Taubane med transportvogn og tau nok til 10 meters spenn. Leveres komplett med taljer, karabiner og liten trevogn. Mye moro venter! Svarfrist: 30. juni. Vinn Hva er Ole Kristians Grønnerød sitt beste speiderminne? En kanotur En kretsleir med mye bading Da patruljen gikk seg vill på haik t Finn ret et! ad svar i bl Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Telefonnummer: ............................................................................................................................... . . . . . 33

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Plutselig speider Komiker Ahmed Mamow (31) har allerede spurt om å få bli med igjen dersom «Alltid beredt» sesong 2 kommer. Før innspillingen av TV-serien hadde Ahmed ingen erfaring med speideren eller andre tilsvarende organisasjoner. Men han var ikke i tvil da han ble spurt. – Jeg syntes det hørtes veldig gøy ut, for jeg har bare hørt om speideren, men aldri hatt noen erfaring med det. Så jeg tenkte at det var en gyllen mulighet til å lære meg skogsting, forteller han. PRAKTISKE FERDIGHETER Faktisk trodde han at opplegget skulle handle enda mer om skog og natur. Etterpå sitter han igjen med en opplevelse av at det handlet mest om å lære seg praktiske ferdigheter. – Det jeg satte mest pris på, var å lære å tenne bål uten fyrstikker. Det var ganske sykt, at man kan bruke forskjellige ting, som tennstål. Tidligere har det å lage et bål vært tennvæske og fyrstikker. Det er latskap sammenlignet med faktisk å lage et bål, som gir en helt annen mestringsfølelse – at man lager det fra scratch, sier Ahmed. IMPONERTE KOMPISER En annen løsning deltakerne lærte under båloppgaven, var å bruke batteri og stålull. – Da jeg skjønte det, var det bare «wow» og hjernen eksploderte, og jeg tenkte «er det mulig!?». Han har seinere fått vist fram bålferdighetene sine på en skogstur med venner. – Da var det bare «gutta, dette klarer jeg». Og de ble imponert. De hadde også klart det, men så ikke for seg at jeg kunne det. For jeg har aldri vært han fyren som klarer de tingene, sier komikeren. SOV IKKE UTE Det var ganske rett på sak da serien ble spilt inn. Deltakerne møtte opp dagen før for å få tilpasset speiderskjorter og annet utstyr, og så startet innspillingen. Én ting kan Ahmed avsløre for oss: Deltakerne sov ikke i telt. – Vi dro hjem på kvelden, og kom tilbake på morgenen. Det er mange som har lurt på det, røper Alltid beredt-deltakeren. Han anbefaler imidlertid overnatting i en eventuell sesong 2. – Jeg tror det skaper en bedre speiderstemning og samhold. Jeg var den eneste deltakeren uten barn eller hund, så jeg kunne ha bodd der. SPIKKET SEG I FINGEREN Før innspillingen hadde Ahmed lovet seg selv å ikke få noen spikkeulykker. Slik ble det ikke. Det skjedde da patruljene skulle spikke piler. – Da fikk jeg en pinne som var litt vel myk. Og kniven var veldig skarp, så den gikk rett gjennom og traff fingeren. Jeg trodde at det bare var et lite kutt. Så jeg bare fortsatte. Men da så jeg at det blødde mer og mer, forteller Ahmed. Jenny Skavlan, en av de andre deltakerne, er kjent for å være god til å sy om klær. – Hun var veldig gira på å få sy såret mitt. Det hadde vært litt gøy. Men jeg ble sendt til ekte legevakt, ler Ahmed. TURER I ØSTMARKA Etter innspillingen fikk deltakerne blant annet hver sin speiderkniv med inngravert navn. Den henger på veggen hjemme hos Ahmed nå. Komikeren bor på Lambertseter og er en del på tur i Østmarka, som ved Nøklevann og Langevann. Han har allerede sagt til de som lager serien at han gjerne er med i en sesong nummer 2. Og: – Hvis jeg noen gang får barn, vil jeg vurdere å sende dem i speideren! v PS! Du kan ta merkene som deltakerne prøvde seg på i serien. Les mer på speiding.no/alltid-beredt SPEIDER-CV Navn: Ahmed M amow. Alder: 31 Bakgrunn: Tidl igere IT-medar beider, nå standupkom iker, manusforf atter, skuespiller og filmstudent. Aktuell: Deltok i «Alltid beredt » på TVNorge og Di scovery+. Utgjor de patruljen Rogn kjeks sammen med Siri Kristiansen . 39

er produksjon Litt av pengene dekk nsmateriell. sjo ak og utsendelse av e er trukket Når disse kostnaden n 70 % lpe hje ing fra, får Flyktn Fs NS ns me , av inntekten er 90 % av Ov %. 30 får prosjekter lpen får fra pengene Flyktninghje r til arbeidet Speideraksjonen gå deres i felt. Se speiding.no/aksjon JUBILEUMSMERKE I år har Speideraksjonen et nytt og kult skjerfmerke for alle som deltar. Det er nemlig et jubileumsmerke du ikke vil gå glipp av! hverdag på et sted som kjennes trygt og godt. Skole og utdanning er også viktig for å bygge opp igjen landet når det blir fred. Flyktninghjelpen jobber for at jenter og gutter skal ha like muligheter til å lykkes. FLYKTNINGER I LIBANON Libanon ligger ved Middelhavet og grenser mot Israel i sør og Syria i nord. Det er et lite land, omtrent like stort som Rogaland fylke. Likevel har Libanon tatt imot over 1 500 000 flyktninger, de fleste fra Syria. Skolene i Libanon har ikke plass eller nok lærere til å ta imot alle barna og ungdommene som lever som flyktninger i landet. Ofte går elevene på skolen «på skift» for at alle skal få skolegang: Noen går om morgenen, andre om ettermiddagen eller kvelden. 2005 HJEM IGJEN Flyktninghjelpens arbeid i Uganda og Sudan FLYKTNINGHJELPENS UTDANNINGSARBEID I LIBANON › Hjelper ungdom på flukt tilbake til utdanning. Årlig får rundt 7 000 hjelp gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer. › Holder kurs og opplæring for lærere. › Holder intensivkurs for at barn og ungdom som har vært borte fra skolen i lang tid skal kunne ta igjen tapt skolegang. › Tilbyr yrkesopplæring og aktivitetsbaserte, korte læringskurs for ungdom. › Tilbyr livsmestringstrening for ungdom og unge voksne. Les mer om Flyktninghjelpen på nrc.no. BIDRAR TIL KLIMALØSNINGER Libanon må takle flere store utfordringer. I utgangspunktet hadde landets innbyggere god tilgang til rent vann. Men klimaendringer og stadig flere mennesker på et ganske lite område har gjort at nesten halvparten av alle som bor i Libanon nå mangler trygge vannkilder. Det er også helt nødvendig å finne alternativer til energikilder som kull, olje og gass. Flyktninghjelpen er derfor opptatt av å gi ungdom utdanning som gjør dem beredt til å arbeide med å finne løsninger for fornybar energi. BESTILL AKSJONSMATERIELL Plakater, bøsseetiketter, skjerfmerker, ID-kort og plomberingspinner bestiller speiderv gruppa kostnadsfritt hos Speider-sport. Mangler gruppa innsamlingsbøsser, kan disse også bestilles. v Norske barn tegner sol, hus, mamma og pappa. Barna i Nord-Uganda fyll tegnearkene med krig, dr og kidnapping. Kan livet b noe annet enn grusomt? Utdanning gir håp om en bedre fremtid. 2006 SKOLESTART Flyktninghjelpens arbeid i Nord-Uganda SpeiderakSjonen 200 6 – SkoleStart 28 | SPEIDEREN #1.2019 Les mer på www.speideraksjonen.no og gi 100 kroner ved å ringe 820 43 777. 43

mange sett på som skamfullt, men Zahras far var annerledes. – Han var stolt av oss og inspirerte oss til å være nysgjerrige og interessert i å lære. Jeg gjorde det bra på skolen og drømte om å bli lege. ALT BLIR SNUDD PÅ HODET Men da Zahra var 13 år gammel, døde faren i en bilulykke. Moren ble alene om å forsørge barna og seg selv. Zahra elsket å gå på skolen, men ett år etter farens død bestemte moren at datteren skulle slutte og i stedet gifte seg med en fetter i Libanon. Zahra gråt og tryglet moren om å få fortsette på skolen i stedet for å gifte seg med en mann på 25 år som hun ikke kjente. Ingenting hjalp. Moren ville ikke høre snakk om noe annet. Fetteren kom og tok henne med til Libanon. Zahra måtte tåle mye vondt de neste årene. Fetteren og familien bodde i telt i en flyktningleir, og 14 år gamle Zahra fikk ansvaret for alt arbeidet med å lage mat og holde det rent. Hun ble utsatt for vold fra sin nye familie, og før hun fylte 16 år fødte hun det første barnet sitt. – Jeg kjente meg helt fortapt, forteller hun. Ennå kjenner hun på sjokket over at moren kunne gjøre noe slikt. – Dessverre døde moren min i Syria, slik at jeg aldri fikk mulighet til å konfrontere henne, forteller hun trist. – Hvorfor ville moren din at du 2009 Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer i Øst-Timor skulle gifte deg, enda du bare var 14 år? lurer Silje. – Det skyldtes delvis kulturen moren min vokste opp i, delvis oppfordringer og forventninger fra andre rundt henne og fra samfunnet. Moren min var overbevist om at jeg, en ung jente uten far, ville få det best og ha det tryggest hvis jeg hadde en mann som kunne ta vare på meg. « Ikke vent på at noen skal løse problemene du står i, men utfordre deg selv, inspirer og motiver deg selv. Gjør det! » REDNINGEN Årene gikk, og Zahra fikk tre barn til. De betyr alt for henne, og ansiktet stråler når hun snakker om dem. Den eldste er blitt 11 år, de andre er åtte, fire og tre. – Jeg vil lære barna mine om kvinners verdi, om hvordan og hvor mye kvinner bidrar i samfunnet, forklarer hun. – Det er viktig for meg at barna mine lærer å sette pris på det. – Hvordan kom du med i Flyktninghjelpens utdanningsprogram her? – Jeg hørte om det gjennom søsteren min, Hun meldte meg på et kurs i brodering. Jeg har alltid likt å tegne. Da jeg var barn, pleide jeg å lime biter av stoff på papir og brodere på dem. Men jeg glemte Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund, benytt kontonummer 8101 07 58424. Les mer på www.speideraksjonen.no alt dette i de vonde årene. Så da jeg begynte på kurset her, var det som om et skinnende lys ble tent i meg igjen. Jeg husket at jeg pleide å elske å skape noe med hendene. Nå kan jeg jobbe med dette hjemme og samtidig være der for barna. Jeg designer det jeg lager ved å tegne for hånd, og så broderer jeg det. Ofte jobber jeg om natten, når barna sover. Jeg har begynt å reklamere for tingene jeg lager og har faktisk begynt å selge litt. Jeg liker det – det har virkelig forandret livet mitt! HELTEN Takket være Flyktninghjelpen og en enorm indre styrke har Zahra lært seg et yrke, fått venner og kjenner at livsgnisten er tilbake. Hun forklarer at hun klarte å få psykologhjelp til både seg selv og mannen. – Han har også lært av meg og har forandret seg mye. Nå har vi det bra sammen. – Du er ikke bare en overlever, du er en helt! utbryter Silje. Zahra smiler beskjedent, men har noe viktig på hjertet: – Jeg vil si til andre som ikke har det bra: Ikke gi opp! Det er alltid håp, og selv i det mørkeste livet kan du finne mening og gnisten igjen. – Og til alle jenter: Ikke vent på at noen skal løse problemene du står i, men utfordre deg selv, inspirer og motiver deg selv. Gjør det! Du er født uavhengig, du er født fri, du er født mektig, så ikke vær redd! v 2010 Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer i Øst-Timor 30 | SPEIDEREN #1.2019 45

YA MA WOL ASMA L Yama Wolasmal er en norsk journalist og programl eder for NRKs Dagsrevyen. Sid en 2020 er han NRKs korresp ondent i Midtøsten. Yama ble født i Kabul i Afghanistan i 1982. Han var tre måneder gamm el da familien flyktet til Pakis tan. De kom til Norge som fly ktninger i 1986. Yama og søskne ne vokste opp i Oslo. Yama Wolasmal rapporterer også fra krigsområder. Her er han på jobb i Ukraina. Foto: Privat. hjelpeorganisasjoner for å få mat på bordet. Det gjør at veldig mange familier ikke har råd til å sende barna på skole, for eksempel. Jeg ser veldig mange barn i gatene som tigger, både unge gutter og jenter i alderen seks til 16 år. De står i travle veikryss og selger vann, servietter, penner, eller andre småting for å skaffe penger til familien. Jeg ser også veldig mange gutter i barneskolealder som går gjennom søppeldunker på jakt etter både mat og andre ting de kan selge videre. Det var ikke vanlig i Libanon for bare tre år siden. Hva tror du er det vanskeligste for barn og ungdommer som har flyktet til Libanon de siste årene? – Dette er barn som ofte levde fredelig, ålreite liv i Syria. De var ikke rike, men de hadde mat på bordet, tak over hodet og mulighet til å gå på skole. Men så blir de 2013 Flyktninghjelpens arbeid for å bygge og drive skoler i Myanmar drevet på flukt av krig, bomber og terror. Nå lever de i et fremmed land med få fremtidsmuligheter. Å ikke vite hva fremtiden bringer, er nok det vanskeligste for mange av flyktningbarna. « De mangler det aller meste av det vi tar for gitt i Norge.» Libanon er et lite land, ikke særlig mye større enn Rogaland fylke, og har store samfunnsproblemer. Likevel har Libanon tatt imot svært mange flyktninger. Hvordan er det mulig? – Libanon har virkelig gjort en enorm innsats for å hjelpe syriske flyktninger. Dette lille landet har tatt imot flere syrere enn hele Europa har gjort. De har gjort det for å hjelpe naboene sine. Men fordi Libanon selv sliter stort, med v få jobber og en skadet økonomi, er det mange som mener at det er på tide at syrerne drar hjem igjen. Ser du resultatene av innsatsen som organisasjoner som for eksempel Flyktninghjelpen bidrar med i Libanon? – Hjelpeorganisasjoner gjør en uvurderlig innsats for syriske flyktninger. Den libanesiske staten sliter nok med å ta vare på sine egne borgere. Syrerne hadde ikke overlevd uten hjelpen fra organisasjoner som Flyktninghjelpen. Har du sett speidere i Libanon? – Ja, speidergrupper er svært populære blant libanesiske barn. Jeg ser stadig speidere som stolte går rundt i uniformene sine. Noen ganger samler de også inn penger til trengende. Mange av speiderne har hjulpet de mange som mistet hjemmene sine i den store eksplosjonen som ødela store deler av Beirut sentrum i 2020. v 2014 Flyktninghjelpens arbeid i flere land for barn og unge på flukt 32 | SPEIDEREN #1.2019 47

SPEIDERAKSJONEN 20 ÅR TEKST: KIRVIL KAASA Oppdrag: Feltreporter Speideraksjonens feltreportere kommer tett på Flyktninghjelpens prosjekter. Hvert år reiser en eller to speidere ut i verden sammen med Flyktninghjelpen. Feltreporternes oppgave er å formidle til små og store speidere hvordan vi gjør verden bedre gjennom Speideraksjonen. I løpet av noen travle dager besøker de skoler, utdanningsprosjekter og sentre hvor barn og ungdommer på flukt fra krig og vold får en pause fra en tøff hverdag i tillegg til å lære noe som kan gjøre dem selvstendige og i stand til å hjelpe seg selv og familien. Feltreporterne er speidere fra rundt 18 år og oppover. De har søkt om å få reise sammen med Flyktninghjelpen, og de filmer, tar bilder og intervjuer barn, ungdommer og voksne de møter. Det blir til sterke historier, fortellinger om mot, tapperhet og evnen til å klare seg, tross alt. Og om gleden ved å få gå på skole og å leke og le. Mange har opplevd mye vondt og krevende, og framtiden er usikker, men det er alltid barn som leker. Smil og latter er også en del av inntrykkene fra en feltreise. Vi har bedt noen tidligere feltreporterne fortelle om hva de husker best. 2015 Flyktninghjelpens arbeid i Libanon for barn og unge på flukt fra borgerkrigen i Syria ANDERS MYHR NIELSEN, KJELSÅSSPEIDERNE Feltreporter for Speideraksjonen i 2008 (Sri Lanka) og 2009 (Øst-Timor): – Det er selvsagt sterkt å se hvordan mange barn og unge lever under fryktelige forhold, men faktisk det å møte folkene som vier livet sitt til å hjelpe, var helt spesielt. Flyktninghjelpen skaper håp for fremtiden. Miljøet er ofte internasjonalt, med folk fra Norge og andre vestlige land, i tillegg til lokale. De lever og ånder for å hjelpe, uansett hvor håpløs situasjonen kan virke. Jeg husker også godt at noen barn vi møtte satte ord på hvordan det var å vite at barn et annet sted i verden jobbet for at de skulle få det bedre. Det betyr mye og er en god grunn til å være med på Speideraksjonen! v 2016 Flyktninghjelpens arbeid i Libanon for barn og unge på flukt fra borgerkrigen i Syria 33 48 | SPEIDEREN #1.2023

FOTO: ANDREAS MYRER MONICA HÄGGLUND LANGEN, BREKKEN SPEIDERGRUPPE Feltreporter for Speideraksjonen i 2011 (Liberia): – Jeg møtte Hawa, som var 23 år, gikk på Flyktninghjelpens ungdomsutdanning og var alenemor til tre barn. Hun ville lære frisørfaget for å kunne forsørge familien, men den viktigste grunnen for henne var at hun og barna fikk et måltid om dagen der. Det var mye verdt for en ung kvinne som hadde mistet foreldrene i borgerkrigen. Et av Hawas største mål var å starte egen bedrift og tjene nok til et hus hvor hun og barna kunne bo og spise seg mette hver dag. Jeg tenker ofte tilbake på Hawa, Lovetta (bildet) og flere av de gjestmilde og humørspredende barna, ungdommene og unge voksne jeg traff. Jeg lurer på hvordan det gikk med Hawa, og jeg sender en varm tanke og håper hun er sjef i egen bedrift, slik hun drømte om, og at barna hennes får gå på skole og ta utdannelsen de ønsker seg. – Flyktninghjelpen tar ansvar for barn på flukt i mange av verdens verste konfliktområder. Jeg har sett hvor positiv deres innsats er for et lokalsamfunn. Jeg håper norske speidere kommer tettere på andre barn og unges livssituasjon gjennom Speideraksjonen. FOTO: LINDA JEANETTE GRESSLIEN HILDE FALKENHAUG, LILLESAND SPEIDERGRUPPE Feltreporter for Speideraksjonen i 2012 (Myanmar): – Det er vanskelig å velge ut ett minne, for hele turen var full av inntrykk. Jeg fikk se en virkelighet så langt unna den vi er vant med i Norge. Men noe av det jeg husker best var da vi besøkte en familie og fikk snakke med en liten jente. De bodde enkelt, i en hytte av bambus, men jenta var så ivrig etter å vise oss rundt. Det var også veldig fint å være med og legge ned murstein til en av skolene Flyktninghjelpen bygde, og at vi fikk se hva speidernes innsats bidro til. – Vi speidere gjør en utrolig viktig jobb gjennom Speideraksjonen. Det er lett å glemme hvor godt vi har det i Norge og hvor mange som har veldig mye mindre enn oss. Vi kan bidra til at verden blir bedre for noen, til at barn og unge får en bedre fremtid. Det er også viktig å huske at det finnes så mange katastrofer, og jeg synes det er så bra at vi speidere også hjelper dem som «glemmes» av media. 2017 Flyktninghjelpens arbeid i Uganda for barn og unge på flukt fra borgerkrigen i Sør-Sudan v 2018 Flyktninghjelpens arbeid i Uganda for barn og unge på flukt fra borgerkrigen i Sør-Sudan 34 | SPEIDEREN #1.2019 49

SPEIDERAKSJONEN 2023 TEKST: VENUSIA VINCIGUERRA І FOTO: STINE SCHULTZ HEIRENG Speidere med bærekraftig prosjekt Hvordan gi barn og ungdom mulighet til å drive med speideraktivitet når foreldrene vil at de skal gjøre noe annet? Zambia Scouts Association fikk en god idé! Stine Schultz Heireng på besøk i Zambia. Speiderforbundet Zambia Scouts Association (ZSA), en av våre to partnere i Zambia, ville ha med flere i speideraktivitetene sine, men sto overfor noen utfordringer: Den ene er at det koster å ha et godt tilbud, den andre at foreldrene ville at barna skulle bruke tiden sin på noe nyttigere. Men så kom forbundet på at de kunne løse begge utfordringene gjennom OM ZAMBIA Zambia ligger i den sørlige delen av det afrikanske kontinentet. Landet er omtrent dobbelt så stort som Norge. Nesten 20 millioner bor i Zambia. Det er ca. 30 000 speidere i de to zambiske forbundene. Speidingen startet allerede i 1909 og ble raskt populær. I 1924 deltok speidere herfra på verdensspeiderleiren i Danmark. Den gangen var landområdene britiske kolonier. Først i 1964 ble Zambia endelig et selvstendig land. 2021 Flyktninghjelpens 2013 skoleprosjekter Flyktninghjelpens for barn unge i arbeid for og å bygge Mtendeli flyktningleir, og drive skoler i Tanzania Myanmar prosjektet Bærekraftig jordbruk! LUR LØSNING 20 speidergrupper fikk litt penger hver fra ZSA, takket være samarbeidet med oss. Slik kunne de sette i gang med dyrking av poteter og tomater, eller med kyllingoppdrett. Gruppene fikk veiledning og kjøpte enten frø eller kyllinger. De stelte og vannet plantene og matet og passet på kyllinger. Det ble en del av speideraktiviteten deres. Speiderne solgte grønnsakene og kyllingene på de lokale markedene. Inntektene fra salget bruker de til å kjøpe mer frø og kyllinger, og enda er det penger igjen til utstyr til flere morsomme speideraktiviteter. Hver speidergruppe gir også like mye penger som de selv fikk til en annen speidergruppe. v Enda flere får et bedre speidertilbud og foreldrene synes det er greit at de er med! ET GODT SA MA RBEID Norges speiderforbund har i mange år samarbeidet med speiderforb und i Afrika. Vi vil bidra til at barn og unge også andre steder i verden får gode speideropp levelser, får øve på å samarbeide og å lede, finner venner og lærer om viktige temaer. I 2021 startet et samarbeid med speiderforb undene i Zambia. Dette finansieres av Norad og av midler fra Speideraksjonen. TENKER STØRRE Noen zambiske grupper tenker nå større. Speiderne vil kjøpe stoff og lære seg å sy, slik at de kan lage og selge speiderdrakter til andre grupper. Er ikke det smart? Norges speiderforbund bidrar gjennom samarbeidet og Speideraksjonen. Sist høst besøkte vi to speidergrupper som er med på prosjektet Bærekraftig jordbruk. Speidere gjør verden bedre! v 2022 Flyktninghjelpens 2014 utdanningstilbud og Flyktninghjelpens ungdomssentre arbeid i flere land for unge flyktninger for barn og unge i Libanon på flukt 32 | SPEIDEREN #1.2019 51

S TØT OPTIMISME OG DRØMMER Flyktninghjelpen og ungdommene vi møtte håper at vi speidere samler inn penger, slik at ungdomssentrene kan bli et enda bedre tilbud til dem som så sårt trenger det! Jeg fikk møte tidligere elever som driver med ordentlig medvirkning. De møtes for å gi innspill til Flyktninghjelpen om hvordan tilbudet kan videreutvikles. Det kan handle om mulighet for å låne verktøy de trenger for å kunne jobbe med håndverket de nå mestrer, eller om bruk av sosiale medier, slik at de kan selge mer av produktene de har lært å lage. Dette, og mye mer, kan bli mulig hvis vi speidere i Norge bidrar! SPEIDERSUKSESS! Også i 2015 og 2016 samlet vi inn til Flyktninghjelpens prosjekter i Libanon. Det var sterkt for meg å se hvor mye bra det resulterte i. Ved hjelp av pengene startet Flyktninghjelpen hele 13 speidergrupper i sør-Libanon! Prosjektet ble en stor suksess, og speidergruppene hadde en positiv effekt i lokalsamfunnene sine. Når vi bryr oss om andre, gjør vi verden bedre – så enkelt er det! Vi i Speiderstyret gleder oss til Speideraksjonen og håper at alle speidere i hele landet er beredt til å bli med oss i april. Sett av to speidermøter og gjør en viktig forskjell! v Mohammad, Flyktninghjelpens programkoordinator i Libanon, forteller entusiastisk om resultatene fra Speideraksjonen 2016. T #895 43 Gode aksjonstips Det finnes mange smarte måter å gjennomføre Speideraksjonen på. teforslag og En lang rekke tips til både mø samle inn på finner aktiviteter og til ulike måter å n her er noen ideer du på speideraksjonen.no, me som kanskje passer for dere? ne kan dere også Mange av innsamlingsaktivitete e merker i kombinere med å ta et eller fler speiderprogr ammet! SULTATER: DE TTE KA N GI AK SJONSRE til Speiderak- › Den beste måten å samle inn raksjonen! Bli ide sjonen på, er å delta på Spe med, bank på dørene, eller: rake, handle, › Gjør småjobber som å rydde, , stable ved osv. vaske, støvsuge, pusse vinduer mot et bidrag. onere med? Lag › Har du et talent du kan imp eller sketsjer, show med tryllekunster, vitser stå på hendene, syng eller spill et instrument, kan. Selg billetter dans, eller gjør noe annet du es, da kan til showet. Det kan også stream a se det. besteforeldre som bor lang unn påskepynt, › Lag noe dere kan selge, som , kaker, kaf fe, ort plantestiklinger, bursdagsk ... kanskje saf t, vafler, pizza på bål, suppe med 100 pøl ser? lokalbutikken vil sponse dere e lenger trenger, Eller selg noe dere har og ikk som leker eller bøker. t dem. › Samle inn tomflasker og pan det lokale kjøpe- › Lag til et bamsesykehus på sett på et plaster senteret. Reparer bamser og med Vipps-nummer #89543. som førstehjelp, › Lær bor t speiderferdigheter r nyttige knuter bålfyring, kar t og kompass, elle bidrag til til sjøs. Kursdeltakerne gir et Speideraksjonen. rmiljøet. Inviter folk › Kombiner med natursti i næ Speideraksjonen. til å gå løypa mot et bidrag til 53

Speidarane kunne velje mellom fleire aktivitetar knytta til bestemte tema på Finnjamboree Kajo 2022. – Det var eit bra leirprogram! Kvar dag var det ein ny «dal» med eit tema å oppleve, fortel Ragnhild. – Det var Fredsdalen, Actiondalen, Kampdalen, Livsdalen, Eurekadalen og Framtidsdalen. Eurekadalen hadde naturfagtema og likna litt på eit Vitensenter, berre at det var i skogen. Framtidsdalen handla om klimaendringar, kva ein sjølv vil i framtida og meir. Gjennom praktiske oppgåver og utfordringar lærte vi noko samstundes som vi hadde det gøy. TEMALØYPE OM VIRUS Ei temaløype er både kjekt og lærerikt. I virusløypa kan ein lære litt om virus og immunforsvar. Løypa tar ca. 30 minutt. Mål: De treng: L-12 › Hinder › Oppgåveark › Tennisballar eller liknande › Menneskefigurar i papp eller finér › Boks med hengelås › Enkelt puslespel av eit ark eller ei papplate Å treffe holet i dei små menneskefigurane var ikkje heilt lett! › Lego eller andre klossar til å konstruere figurar sluttida til patruljen. Jo lengre › Magnetlabyrint men ikkje for mykje! vekke menneskefiguren står, desto fleire minutt kan tidtakaren trekkje Patruljene er virus og målet er å Oppgåve 1: Kravle over og under frå sluttida til patruljen (notér spreie seg til flest mogleg hinder, gjennom ein mørk tunnel fratrekk undervegs og trekk frå til menneske på kortast mogleg tid. og balansere på stokkar. slutt). Det kan vere fleire patruljer i løypa samtidig, med litt avstand. Kvar Historia: Virus kjem seg inn i Oppgåve 3: I ein låst boks ligg det patrulje har følgje av ein som tar kroppen på ulike, ofte kronglete eit hemmeleg «våpen» som virusa tida på patruljen, og som kan måtar. brukar i kampen mot kroppen. rettleie i oppgåvene. Vert det kø Patruljen må løyse ei oppgåve, til eller stopp på grunn av venting, Oppgåve 2: Kaste fem tennisballar dømes eit puslespel, som gir kan tidtakaren stanse klokka. eller liknande gjennom hol i nokre koden til hengelåsen. Våpenet kan små menneskefigurar på ulik vere seigmenn eller anna som Løypa består av ei «virushistorie» avstand. patruljen får. Patruljen har fem med fleire oppgåver som blir minutt på seg til å løyse oppgåva forklara på ark undervegs. De kan Historia: Virus spreier seg frå og opne låsen. leggje til meir informasjon i menneske til menneske. historia, om smittemåtar, om Historia: Kroppen har eit immunspreiing og om immunforsvaret, Kvart treff gir 1–5 minutt trekk i forsvar som angrip virus, men 55

Fingerferdige roverar eller vandrarar kan bygge ein magnetlabyrint til aktiviteten. PÅ JAKT ETTER SJELDNE METALL Gjennom denne oppgåva lærer patruljen om verdas sjeldne metall og kva som trengs for å lage ein smarttelefon. Oppgåva tar ca. 15 minutt. De treng: Mål: S-3, 4, › Sand 7, 8 › Metalldetektor › Sil › 10 skruar og mutterar i forskjellige størrelsar › Tavle med tilsvarande skruar og mutterar og med namna på metalla dei symboliserer. Oppgåve: I ein smarttelefon er det gjennomsnittleg 40 ulike metall. Dei fleste er henta ut av bakken i gruver. Mange av desse er svært sjeldne og finst i avgrensa mengde i verda. Patruljen skal finne ca. 10 metallobjekt (skruar og mutterar), som er gravd ned i ei sandkasse/sandhaug. Dei skal bruke ein metalldetektor og ei sil (eller fleire). Dersom ein ikkje har det, kan ein leite i sanda Finn vi dei sjeldne metalla? med hendene eller spade. Metallobjekta speidarane finn skal dei skru på plass der dei passar på ei tavle med metallnamna. Dei skal også finne nokre plastbitar, sidan plast óg trengs for å lage ein smarttelefon. Desse må dei finne utan metalldetektor. Størrelsen og typen skruar og mutterar symboliserer ulik mengde av kvart metall ein treng for å lage ein telefon. Dette illustrerer kor vanskeleg det kan vere å utvinne sjeldne metall, og kvifor gjenvinning og gjenbruk er så viktig. v Slik kan tavla til dei sjeldne metalla sjå ut. ALL! dei sjeldne HE AV Y M YK JE MET 40 metall, nokre av det opp til ein smarttelefon I ein mobiltelefon er le eigenskapar som iel es sp ilt he r ha i riet. Gull, kopar, jordmetall. De litium trengst i batte og tt afi gr lt, bo Ko prosessoren er er avhengig av. st i kretskortet. Sjølve fin n tin og tal tan , sølv, wolfram r, indium og gallium. , antimon, arsen, bo for fos att tils n, iko laga av sil d eit tynt lag av tinn, leg av silikon, men me ak ds vu ho har er n me Mobilskjer rgjer for at mobilen tallet indium, som sø me e e ldn lag sje å t de for ll og kalium e jordmeta trengst ei rekke sjeldn g eg till I . a rm lag kje er ss en berøring rasjon frå mobil i skjermen. Lyd og vib er av alle dei fine fargane ium. Omslagsramma ros sp aseodym og dy pr , ym od ne av lp hje ved aluminium. Kjelde: NGU - Norges lse geologiske undersøke 57

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Varme hjerter i en kald årstid Det er vinter, og dagene kan føles lange, mørke og kalde. Men dette er også virkelig tiden for å være ute og oppleve og mestre nettopp den barske, norske vinternaturen! Hvorfor ikke planlegge en patruljetur der speiderne får kjenne på følelsen av å klare seg fint utendørs, selv om det er snø og kaldt? Og hva er vel bedre enn å nyte en kopp varm kakao sammen rundt bålet etter skituren inn til speiderhytta, eller etter å ha gravd DEN snøhula som dere gleder dere til å innta soveposene i? Alt ligger til rette for å skape gode speiderminner! Denne tiden på året er også tiden for å tenke litt ekstra på dem som ikke har den samme kakaoluksusen. Gjennom Speideraksjonen kan vi bidra til at barn og unge på flukt kan få utdanning. Er ikke det en fantastisk tanke – at vi ved litt engasjement i speidergruppa kan gi flyktninger i Libanon skolegang og håp for deres egen fremtid? Speideraksjonen gir også støtte til speiderarbeid i Zambia og Liberia. Når dere sitter rundt bålet, tenk over hvordan speiding kan være der, sammenlignet med hos oss. Kjenn på at vi er med i verdens største vennegjeng, og snakk om hvordan våre handlinger her hjemme kan påvirke våre venner der ute! For hva er det egentlig som skiller oss fra dem? Bortsett fra all snøen, da ... v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Løsning på motsatt-kryssord B O M M E E O P P B A K L I T E N E T T E R Løsning på Fleip eller fakta om dyr Det finnes ville pingviner i Afrika. SANT: I Sør-Afrika finnes det én vill pingvinart, brillepingvinen. Indiske elefanter kan bli hundre år gamle. BARE TULL: De kan bli ganske gamle, men sjelden over 80 år. Skilpadder, derimot ... Griser er renslige dyr. SANT: Griser er ganske nøye med hvor de bæsjer, de pleier å ha et eget område de bruker som do. Katter kan være allergiske mot mennesker. SANT: Det er ikke veldig vanlig, men noen katter kan være allergiske mot mennesker. Et tusenbein har alltid tusen bein. BARE TULL: Noen tusenbein-arter kan ha 750 bein, andre har bare rundt 20. Ingen har så mange som 1 000. Kameler lagrer vann i puklene den har på ryggen. BARE TULL: Puklene er ikke flasker, men fettlagre for kamelen, altså mer som to digre matpakker. En hvalhai er ikke en hval og ikke en hai, men en fisk. SANT: Hvalhaien er verdens største fisk. Den kan bli mer enn 15 meter lang og spiser bare småfisk og annen småsnacks den finner i havet. 58 | SPEIDEREN #1.2023

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. GRATULERER! MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU SØLVULVEN (tildeles av Norges speiderforbund) › Einar Øslebye, 7. Kristiansand speidergruppe › Karin Thomson, Grünerløkka MS speidergruppe › Peik Næsje,1. Jeløy speidergruppe › Åsmund Vikenes, Kjelsåsspeiderne NSFS HEDERSTEGN › Bjørn Einar Dagsrud, tildelt av 1. Skotfoss speidergruppe › Geir-Tore Stensvik, tildelt av Kattem speidergruppe › Svein Harald Gunnes, tildelt av Speiderstyret ÆRESKNIV › Carl Christian Norberg, tildelt av 1. Sandnes speidergruppe › Nils Lindaas, tildelt av 1. Sandnes speidergruppe › Inger Sundheim Fløistad, tildelt av 1. Ås speidergruppe › Harald Schytz, tildelt av 1. Ås speidergruppe › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. › Knut Marius Hauglin, tildelt av 1. Ås speidergruppe › Ida Mæhlum Arnkvern, tildelt av Furnes speidergruppe MEDLEMSNUMMERET DITT › Solveig Goplen, tildelt av Furnes speidergruppe Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. › Charlotte Hegvold Jørgensen, tildelt av Kattem speidergruppe FLAMMEN (tildeles av Norges speiderforbund, til rovere og unge ledere) › Hanne Kristine Lybekk, fra 1. Sandsvær speidergruppe › Marthe Elisabeth Bang Hellum, Charlottenlund speidergruppe › Regine Skogmo Grøtte, 1. Sandsvær speidergruppe › Tordis Drivenes, 1. Vennesla speidergruppe › Trond Anders Nordby, Hønefoss speidergruppe SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Benjamin Watland Breen, Tønsberg speidergruppe Vandrere › Emilie Tygsett Flaatten, Tønsberg speidergruppe › Ingeborg Oline Stokkeland, Hinna speidergruppe › Linus Emil Litlekalsøy Hynne, Tønsberg speidergruppe › Ole Martin Hedenstad, Tønsberg speidergruppe Rovere › Sebastian Mosby Kristiansen, Nittedal speidergruppe › Simen Nordli Thygesen, Spydeberg speidergruppe › Thea Kamilla Kløvstad, Konnerud speidergruppe FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Nettside: speiding.no 59