SPEIDEREN #2 2023

INNHOLD LEDER FLOKK OG KOLONI REDAKTØR: KIRVIL KAASA Lur på tur ..................................6 Vårlotto ......................................8 Ta et merke: Baker ....................9 Patruljedyret: Blåhval ............. 10 Speiderekspertene har peiling! .............................. 14 TROPP Haik: Eventyrene venter ......... 16 Speidere gjør verden bedre ..... 18 Speiderkokken: Pannekaker på tur ................... 20 Hodebry med fyrstikker .......... 21 Ta et merke: Elektriker ........... 23 Spill: Tenkestien ...................... 24 Roverway 2024: Gi et lite stykke Norge ............. 26 Sjøroverne ............................... 28 Bli ekspert: Hvor langt og hvor høyt? ......... 32 Portrettet: Med Æ, Ø og Å til Sør-Korea.... 42 Hva er speiderkorps? .............. 44 Vafler og jubileum ................... 46 LEDER Fredslyset: En evig flamme og håp om fred ........................ 51 Om et par måneder skal nesten 700 norske speidere og speiderledere ut i verden på et helt fantastisk speidereventyr, nemlig World Scout Jamboree i Sør-Korea. En slik leir gir muligheter for opplevelser du aldri glemmer, minner og erfaringer du alltid vil ha med deg. Men alle speidere i Norge kan bli med på uforglemmelige internasjonale speidereventyr, selv om de ikke skal ut av landet. En helt unik mulighet er Roverway sommeren 2024. Bli med og arranger en path for noen av de mange internasjonale roverwaydeltakerne der dere bor, eller et annet sted i landet! Det er virkelig morsomt og spennende, og det gir gruppas egne speidere et lass med nye inntrykk. For mange vil det Patruljeturen: Da speidermetoden satte dagsorden i media ................... 52 Patruljeturen: Det viktige samspillet .............. 55 FASTE SPALTER Kortnytt .................................... 3 Hodebry og vitser .................... 12 Peffens hjørne ........................ 22 Premiequiz ............................ 41 Speidersjefens hjørne ............ 58 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Heder & ære ........................... 59 være den aller første erfaringen med å knytte vennskap på tvers av kultur og språk i verdens største vennegjeng. Kanskje blir det en inspirasjon for dem til selv å reise ut på eventyr om noen år. Welcome, world! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør FOTO: ALEXANDER VESTRUM ROVERLAG Ta et merke: Dykking .............. 25 Inviter speiderverden hjem neste sommer! Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Mads Ankarstrand Trykk: Aksell Opplag: 15 250 Redaksjonen avsluttet: 18.4. 2023 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Peer-Johan Ødegaard Bidragsytere: Anita Dencker Isaksen, Casper Bø, Geir Stornes, Harald B. Pettersen, Helge Rosbach, Oliviero Veum, Ksenia Sazonova, Nicolai Feyer Puntervold og Stine Schultz Heireng NO - 1470 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #2.2023 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Redaksjonen: Alexander Vestrum Christian Sangereid Emil Briskelund Janne Kathinka Fongen Oscar Eliassen Fink

FOTO: FRIDA BERGENDAL YTTERBØ TELEN Fredspris til Notodden-speidere – Vi sprer budskapet om fred når vi sprer flammen videre. For oss er ikke flammen nødvendigvis kristen, selv om den stammer fra fødselsgrotta. Det er budskapet som gjelder, sier Leif Olav Brenna. Han er leder i Notodden speidergruppe, Tele-Busk krets. Gruppa fikk i februar den første fredsprisen av Kilden, skriver avisa Telen. Kilden er Notodden kommunes lærings- og opplevelsessted. Prisen går til en person eller organisasjon som bidrar til å skape et tryggere og fredeligere samfunn. v FOTO: JOAKIM REIGSTAD Elias røpet triks for suksess med aktivitetsdag – Forsikre deg om at vaflene er gode, det er de som gjør at folk kommer tilbake, sier 17-årige Elias Hauger. Han er med i 7. Oslo Kanaljene. I vinter inviterte gruppa til aktivitetsdag på Isdammen, skriver Akers Avis Groruddalen. Det var godt oppmøte da folk fikk se hvordan man hentet opp isblokker i gamle dager. Elias var mentor for Tomas Sandbakken, som skal lede et tilsvarende arrangement til høsten. v Med hodelykt på speidertur og på jobb i Ukraina FOTO: ØRJAN BRAGE AKERS AVIS GRORUDDALEN Gunnar Bratthammer er fotograf i NRKs ennå ganske nye korrespondent-team i Ukraina. Han har vært speider og patruljefører for Flaggermusene i 1. Kopervik KFUM-speidere. – Det er én ting jeg alltid pakker i sekken på tur, både i Ukraina og på speidertur, og det er hodelykt, forteller han til SPEIDEREN. Mens man på natthaik vil ha mest mulig styrke på lyset, er det motsatt i det krigsramma landet. – Når strømmen har gått, og gatene er mørklagte etter russiske missilangrep, er det den urbane varianten som gjelder. Den som ikke blender forbipasserende og som har lang levetid, en enkel ledvariant. For ingen vet når russerne bomber sivil infrastruktur og rammer strømforsyningen. Og alt blir mørkt. v – Vi pleier å spise veldig mye interessante ting, sier Marko Antonio Gremaud på 12 år. Han er speider i Lista MSK speidergruppe i Sørlandet krets. På en tur i vinter slaktet speiderne en hane og spiste den, skriver lokalavisa Lister24. Marko synes ikke det var ekkelt å slakte maten selv. – Det er jo naturen, sier han. v 4 | SPEIDEREN #2.2023 FOTO: TORBJØRN SYVERTSEN Speidere slaktet maten selv på tur

FOTO: CHRISTIAN SANGEREID Uheldig skiløper fikk speiderhjelp – Når helikopter ikke kan fly på grunn av snøvær, er samfunnet helt avhengige av de frivillige i redningstjenesten FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum), skriver Speidernes beredskapsgruppe Sør- Vest. Nettopp det skjedde da en skiløper i midten av mars skadet seg slik at han ikke kunne komme til bilvei og legehjelp. Et vaktlag fra Frikvarteret øverst i Sirdal hentet pasienten med snøscooter. v FOTO: ARILD JACOBSEN NORDSTRANDS BLAD Patrick og speiderne i Trøndelag sammen om NM – Nå skal jeg samle gode folk og starte planleggingen, og dem finnes det mange av i speider-Norge, vet jeg, sier Patrick Gule. Han er fra 1. Fræna Elnesvågen speidergruppe i Romsdal og Nordmøre krets og er prosjektleder for NM i speiding den andre helgen i juni. Lenge var det uklart om arrangementet ble noe av i år, for det manglet vertskap. Nå er det klart at NM skal arrangeres i Levanger, samme sted som i fjor. Trøndelag krets trår til som teknisk arrangør for andre år på rad. – Det er jo spennende at det ikke er én krets som har ansvaret for programmet og oppgavene, og nå gleder jeg meg til å få med meg folk fra hele landet i staben, sier Patrick. v Silje fra Speiderstyret er sjef på jobb – Det er en veldig mannsdominert bransje, og det ser du også på kundene som besøker oss. Det er klart flest hjemmefiksere som er menn, men det blir stadig flere kvinner også, sier Silje Kroken (26 år). Mange kjenner henne nok fra speiderstyret, men til daglig er hun daglig leder på Byggmax Abildsø i Oslo, skriver Nordstrands Blad. Silje trekker fram erfaringen fra speideren som viktig i jobben. FOTO HÅKON KRISTOFFERSEN – Jeg var veldig heldig som fikk lov til å lede og ha ansvar i så ung alder, sier Silje. v Tips oss store notiser om små og Her presenterer vi iver dr du Fortell oss hva speiderhendelser. det om en rt på en tur litt ut med! Har dere væ er som dere har gjort noe vanlige? Kanskje Send ? et nn i lokalsamfu blitt lagt merke til så N, kst til SPEIDERE bilde og en kort te ing.no i bladet: kk@speid kanskje det havner 5

SPEIDEREKSPERTENE TEKST: JANNE KATHINKA FONGEN І FOTO: PRIVAT Speiderekspertene har peiling! Speider-sports motivasjonsmerke Modig kan kanskje passe for en som har vært med på sin første speiderleir? Gruer du deg litt til å begynne i troppen til høsten? Virker det skummelt å dra på leir for første gang? Speiderekspertene hjelper deg! Mathea (13), peff i Lemen i Østre Toten speidergruppe Mange synes det kan være litt skummelt å begynne i troppen sammen med de store speiderne. – Et godt tips kan være å starte med å bli kjent med dem på din egen alder i patruljen, sier Mathea. – Peffene pleier også å være gode på å få med nye speidere gjennom lek, fortsetter hun. – Husk at det går seg fort til, alle har vært nye i troppen en gang. ERTENE SPEIDEREK SP VÅ RE Victoria ak og Mathea, Sigve, Is truljeførere, er peffer, altså pa rgruppe rundt i hver sin speide har vært om i landet. De år og har speidere i mange trengs for at m supertipsene so skal bli best speidertiden din ørsmål til mulig. Har du sp våre? Send ne rte pe speidereks e QR-koden det inn via denn iding.no. eller til kk@spe Så moro at du skal på din aller første speiderleir! – Vi skal på kretsleir i sommer, sier Mathea. Hun gleder seg. Mange husker sin første speiderleir godt. Det er vanlig å grue seg litt. – Det kan være litt skummelt å dra på leir hvis du ikke kjenner de andre speiderne i patruljen så godt. Bli med på turene i løpet av året, sånn at du blir godt kjent med dem. Mathea idergruppe Bjørn fra Drøbak /Frogn spe Vic toria (15), peff i patruljen ha bli-kjentgelige, og pef fen er god på å – Storspeiderne er veldig hyg speidere. ia. – Pef fer er skikkelig gøye leker i starten, for teller Victor ing , sier Victoria bestemt. – Ingent – Hold deg selv opptatt med noe , spill dag mid på noe å gjøre. Hjelp til med fungerer bedre enn det. Finn ivitetene! et spill, lek og vær med på akt ia. bra fellesskap, mener Victor dig På haik opplever man et vel kan du på mye moro på haiken som – Dessuten får du være med ake til leiren! for telle om når du kommer tilb Victoria 14 | SPEIDEREN #2.2023

Pakkeliste til haik Fem speidere fra Froland om haik: Hva gjør du for å ikke fryse om natta når du er på haik? Hva er det gøyeste på en haik? David Alexander Solberg (12): – Nok klær og å sitte rundt bålet. – Jeg liker alt det vi gjør på en haik! Kim-Rune Steinarsrud (13): – Jeg tar på meg superundertøy eller ullundertøy. Er det veldig kaldt, er en tykk ullgenser eller jakke godt å ha. Hjemmestrikkede ullsokker på føttene er digg! Av og til har jeg hatt et teppe inne i soveposen. Et godt underlag er viktig for ikke å bli kald underfra. Votter og lue har jeg også hatt på. – Det gøyeste er å lage bål og god mat på bålet. Og bygge leir og det sosiale sammen med speiderne i gruppa mi. Sebastian Stornes Løvjomås (12) – Jeg bytter fra fuktig til tørt tøy og sover i ulltrøye. Har gjerne på lue på når det kan bli kaldt. – Det gøyeste er å sitte ved bålet og å være ute i skogen og leke gjemsel. Hannah Solberg (13) og Kristin Solberg (14): – Vi har ulltøy, lue og en god sovepose. – Å sette opp leirstedet, fyre bål og å være sosiale. v Det er lettere å huske alt du trenger hvis du bruker en liste når du skal pakke. Det går også forte re. Kryss av underveis. Etter at du har vært på haik noen gang er, vet du enda bedre hva du trenger å ha med deg i sekk en og hva du kan legge igjen hjemme. Husk at du skal bær e alt! Pakk sekken selv, så vet du hva du har med, og hvor i sekken de forskjellige tingene ligger. Noen av tingene på lista skal du sikkert ha på deg. Tenk gjennom hva slags vær det kan bli på haiken, og på hvor langt dere skal gå. Må du pakke noe utenpå sekken, fest det godt! Ting som henger og dingler på sekken er upra ktisk og kan falle av. 1 Undertøy, sokker 1 Ullsokker 1 Langermet ulltrøye og ullstillongs 1 T-skjorter 1 Ullgenser 1 Skalljakke/vindjakke 1 Bukse/turbukse 1 Shorts 1 Votter/vanter, lue, skjerf eller hals (kan være nødvendig om sommeren!) 1 Badetøy 1 Regnjakke og regnbukse 1 Solhatt/caps 1 Gummistøvler/fjellstøvler/tursko – sjekk om det er vått der dere skal gå! 1 Sovepose 1 Liggeunderlag 1 Lommelykt eller hodelykt (sjekk batterie 1 Toalettsaker: Tannbørste, tannkrem, såpe ne) , våtservietter 1 Myggmiddel og solkrem, solbriller 1 Håndkle 1 Flat og dyp plasttallerken, bestikk (skje, kniv , gaffel), kopp – gjerne i en tøypose som kan hen ges opp 1 Plaster, gnagsårplaster. Medisiner, hvis du trenger det. 1 Fyrstikker, kniv 1 Skrivesaker, sangbok 1 Poser til søppel og skittentøy 1 Reserveproviant (sjokolade, rosiner, nøtter, frukt og lignende) 1 Drikke (i tett drikkeflaske som kan etterfyll es) 1 Solcellelader eller powerbank Hvis du har, og sekken ikke blir for 1 Liten pute 1 Kompass 1 Leirbålskappe tung: Fellesutstyr som dere fordeler på patruljen: 1 Stormkjøkken 1 Liten trefjøl 1 Gassbeholder 1 Fyrstikker 1 Tarp/presenning 1 Tau/sisal 1 Kortstokk 1 Mat 1 Dopapir Mål: F-10 La dette ligge igjen hjemme: Den hvite, nye buksa og de hvite jogg eskoene. 17

SPEIDERE OG BÆREKRAFTSMÅLENE Mål: S-4, 7, 14 TEKST: KNUT SLETTEBAK Speidere gjør verden bedre FNs 17 bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å skape en bedre verden for alle. Hvis alle gjør litt hver, kan det bli ganske mye bedre til sammen! Når hele verden jobber sammen for å nå bærekraftsmålene, skal vi utrydde sult, redusere ulikhet, stoppe naturforringelse og mye mer. HVORFOR JOBBE MED BÆREKRAFT? «Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den.» er et kjent sitat fra han som grunnla speideren, Robert Baden-Powell. Hvis alle gjør litt hver, kan det bli ganske mye bedre til sammen. Flere punkter i speiderloven handler om dette. Speidere skal arbeide for fred og forståelse mellom mennesker, vi skal verne om naturen og ta ansvar for oss selv og andre. Verdensspeiderorganisasjonene WAGGGS og WOSM har lenge jobbet med bærekraftsmålene. Begge har som mål å bidra til en bedre verden, og med mellom 60 og 70 millioner medlemmer verden over, kan vi påvirke i nesten alle samfunn! HVA KAN VI GJØRE? Bærekraftsmålene, og 18 | SPEIDEREN #2.2023 problemene de skal løse, er store. Men det er mye vi kan gjøre i lokalmiljøet. Vi kan ta med noen som ikke er speidere på speidertur, eller kanskje roverlaget kan arrangere leksehjelp (mål 4). Vi kan ta ansvar for å holde en strand ryddig og sørge for at søppel fjernes. Da blir det hyggeligere å gå tur der (mål 3) og den negative påvirkningen på dyr på land (mål 15) og i sjøen (mål 14) blir mindre. Med mellom 60 og 70 millioner speidere verden over, kan vi påvirke i nesten alle samfunn! Patruljen kan skrive i lokalavisa, eller ta kontakt med lokalpolitikere, om noe dere mener kan bli bedre (mål 16). Som speidere har vi litt ekstra påvirkningskraft når vi uttaler oss om friluftsliv (mål 3), men det er mange andre viktige tema vi kan mene noe om, for eksempel fritidstilbud til barn og ungdom. At vi kjøper mange ting er en viktig årsak til både klimakrise og naturødeleggelse. Alle bør tenke gjennom sitt eget forbruk (mål 12). Før du skaffer nytt turutstyr, vær sikker på at det er noe du virkelig trenger. Kan du heller reparere, låne eller kjøpe brukt? FN minner om at vi kan følge opp mange av målene ved å engasjere oss i organisasjoner (mål 16 og 17). Speideren er gode på mye, men er du spesielt opptatt av klima eller miljø, kan du kanskje engasjere deg i en miljøorganisasjon i tillegg? Brenner du for å gi barn og unge i hele verden like muligheter, kan du bli med i en organisasjon som jobber for barns rettigheter. HVA VIL DU AT SPEIDERNE SKAL GJØRE? Norges speiderforbund har en arbeidsgruppe som skal finne ut hvordan vi jobber med FNs bærekraftsmål i vår organisasjon. Arbeidsgruppa vil høre om godt bærekraftsarbeid som skjer i patruljer, grupper, kretser, korps og forbund, og hva vi bør gjøre mer av i framtiden. Har du tips eller tanker om dette, send en en e-post til baerekraft@speiding.no. v

MANGFOLD OG INKLUDERING TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJONER: LISE KARINE L. RINGSTAD OG FLU HARTBERG Tenkestien Tenkestien er Lise Ka rines svar på utfordringen hun fikk da hun deltok på WA GGGS sitt internasjonale led erkurs Juliette Low Semina r sist høst. Har du lyst til å prøve ? Du finner spillet i Speid erbasen. Sjekk også ut et anne t spill der om temaet mang fold og inkludering, «Speidi ng for alle». Det finnes mange måter å jobbe med mangfoldstemaer på, og rover Lise Karine har nettopp laget en morsom variant. Rover og medlem av Komite speiding, Lise Karine Ljunggren Ringstad, har utviklet Tenkestien, et digitalt brettspill for speidere i alle aldre. Det består av et fargerikt spillplan, to typer handlings- og diskusjonskort og en terning som lager «trillelyd». Tenkestien er et engasjerende spill hvor man diskuterer ulike utfordringer, reflekterer over sitater, utsagn og speiderloven og gjennomfører aktiviteter. Grunntanken i spillet er at speideren skal være for alle. – Det var en viktig motivasjon for meg da jeg utviklet spillet at alle 24 | SPEIDEREN #2.2023 kan være med i speideren, uansett hvilke utfordringer man har, forklarer Lise Karine. – Jeg håper spillet bidrar til at vi fjerner noen barrierer. VILLE LAGE NOE GØY Hun har samarbeidet med rover Hanne Kristine Lybekk om det tekniske knyttet til utviklingen av spillet. De er begge engasjert i temaet mangfold og inkludering. – Vi har også vært opptatt av at resultatet skal være artig for andre å bruke, understreker Lise Karine. – Derfor ble det et spill. Det mest utfordrende med å utvikle spillet var kanskje ideprosessen: Hva skal til for å lage et Mål: L-2, 8, V-5, 9, 12 spill som både er nyttig og gøy? Har du hatt noen «prøvekaniner»? – Jeg hadde noen testgrupper som besto av rovere, ledere og ledertrenere. Rett før lansering var det en liten gruppe som spilte Tenkestien, og de syntes det var veldig artig. Det er det flere som har sagt, forresten, og at diskusjonskortene er gode. Du er vel glad i å spille brettspill sjøl? – Ja, jeg er veldig glad i brettspill! Spesielt Ticket to Ride, det kan jeg spille i flere timer. v

ROVERWAY 2024 NORTH TEKST: MARTHE HELLUM І FOTO: KOLLTVEIT BL KORS SPEIDERE Gi et lite stykke Norge Gira på å vise rovere fra Europa hva landet vårt har å by på? Arranger en path og bli kjent med internasjonal speiding! Når noen tusen rovere kommer til Norge og Roverway i juli 2024, skal de først delta på en «path» for å bli kjent med en liten bit av Norge. Å HVA ER EN PATH? Den første halvdelen av Roverway består av ulike paths fra Trondheim og sørover. En path, eller «rute», er en tematur på fem dager for en internasjonal tropp på 40 til 50 rovere fordelt på patruljer fra ulike land. Gjennom paths får roverne oppleve norsk natur og kultur og bli kjent med norsk speiding før hovedleiren i Stavanger. FLERE MULIGHETER Det er norske grupper, kretser, roverlag og engasjerte rovere og ledere som arrangerer paths. Skal gruppa eller kretsen ha leir i siste halvdel av juli neste år? Ta med et rovere fra Europa på leiren og gi 26 | SPEIDEREN #2.2023 deres egne speidere en smakebit av internasjonal speiding! kjenne dere trygge på at dere ikke glemmer noe viktig, forklarer han. Har dere noen helt rå turer dere gjennomfører i løpet av speideråret? Del en av dem med rovere fra for eksempel Danmark, Polen, Hellas og Nederland! – Vi må begrense oss til området Trondheim og sørover, sier Simmen. – Dessverre blir det for langt og dyrt å frakte deltakere fra paths nord for Trondheim. Vi skulle gjerne gjort det, men håper at rovere og ledere fra kretsene i Nord-Norge har lyst til å være med og arrangere paths andre steder. HVA KREVES? Har du, eller dere, motivasjon og en god ide, vil prosjektgruppa for Roverway høre fra deg! – Vi krever ikke veldig mye forkunnskaper, beroliger Roverway-sjef Simmen Karoliussen. – Path-etaten hjelper deg med planleggingen. Alle pathledere får en Pathhåndbok med masse tips og triks, informasjon om Roverway og om det å arrangere en path. Vi lager også en «verktøykasse», med blant annet aktivitetsforslag, budsjettmaler, menyer og risikoanalyser. Slik kan dere Path-arrangører får i underkant av 1000 kroner per path-deltaker. Pengene skal dekke kostnadene knyttet til arrangementet. ARRANGERE PATH? Har du, eller dere, lyst til å arrangere eller bidra på en path? Skann QR-koden og fyll inn interesseskjemaet, så tar vi kontakt. v

TIL INSPIRASJON Her er beskrivelser av paths som allerede planlegges og eksempler på noen vi ønsker oss: Dovre En path som baserer seg på Romsdal og Nordmøre krets’ Vandreleir. Deltakerne følger den gamle kongeveien over Dovre. De går fra leirsted til leirsted, med transport av utstyr mellom leirplassene. Aktuelle aktiviteter er bading, fisking og besøk til Eysteinkirka på Hjerkinn. Kanskje er de så heldige å få se moskus? Skjåk En path proppfull av norsk fjellnatur i Skjåk. Vandreturer opp i nasjonalparkene Reinheimen og Breheimen. Dagsaktiviteter som terrengsykling og rafting i Sjoa litt lenger ned i dalen. Trondheim En path med leirsted på Stykket, speiderhytta til Trøndelag krets. Deltakerne får en smak av byliv med trikken til Trondheim sentrum og dagsaktiviteter der. Vandre deler av pilgrimsleden og besøke Nidarosdomen. Padling av kano, fiske, dugnad på hytta og turer rundtomkring i Bymarka. Røros En path i bergstaden Røros, med dagsaktiviteter som fjellturer, besøk til Olavsgruva for å lære om gruvedrifta, ridetur og byvandring. Hardangervidda En path hvor deltakerne vandrer hytte til hytte på Hardangervidda. Her får de gå med dagstursekk mellom hyttene, prøve fiskelykken, lære om plante- og dyreliv på vidda og prøve brevandring. Oslo En path om demokrati og menneskerettigheter i Osloområdet. Turer inn til Oslo sentrum med besøk til Stortinget, FN-sambandet og Nobels Fredssenter. Dagstur til Utøya med demokrativerksted der og kanopadling ned Akerselva. Fredrikstad En path med teknisk base på NSF sitt leirsted Tredalen på Hvaler. Dagsaktiviteter som kanopadling og seiling til Skjærhalden, omvisning i Hvaler nasjonalpark og bytur inn til Fredrikstad, med besøk i Gamlebyen. Jæren En path på Jæren, ikke langt fra leirområdet i Stavanger. Deltakerne skal få lære surfing på de beste surfestrendene. Dagene består av surfing og strandaktiviteter. Sørlandet En path med seiltur fra Kristiansand, rundt Lindesnes og til leirområdet utenfor Stavanger. Deltakerne lærer seiling de første par dagene før de setter seil. De får oppleve sørlandsidyll med iskrem på brygga, bading og strandrydding. 27

SJØSPEIDING TEKST: CASPER BØ І FOTO: CASPER BØ / PRIVAT Sjøroverne Sjørover Casper Bø Vi kjenner alle til tradisjonell speiding, men hvordan er det å være rover med sjøen som arena? Sjøspeidere driver speiding med sjø og båtliv som ramme. Vi sjørovere gjør mange av de samme tingene som andre rovere, men båtlivet gir en ekstra dimensjon til speidingen. Fra påske til høstferien skjer så godt som all aktivitet på eller ved sjøen, vi seiler, drar på tokt, øver og feiler. I vinterhalvåret bruker vi mye tid på båtpuss, reparasjoner (fordi det dessverre er du selv som må rydde opp etter å ha gått på skjær når ansvaret er ditt), oppjusteringer og på å planlegge kommende seilsesong. Sjøspeiding er svært populært her på Sørlandet, og gruppene er noen av landets største speidergrupper. Roverlaget i 7. Kristiansand Sjø heter Lost Pirates. Flaggskipet vårt er Gyda, en stor flott seilskute. IKKE BARE EN BÅT Gjennom årene i speideren får vi gradvis større ansvar og tillit. 28 | SPEIDEREN #2.2023 Det føles kult når vi som rovere styrer vår egen store seilskute, etter å ha startet i små joller. Du får fort en spesiell tilknytning til båter du selv har ansvar for, og en 16 fots seilbåt kalt Vraget eller Olga kan bli ditt andre hjem i flere år. BLI MED UT PÅ SJØEN! Synes du som landspeider at dette høres spennende ut, foreslår jeg at du ser om det finnes en sjøspeidergruppe i nærheten av deg. Ikke vær redd for å ta kontakt, og spør dem om du kan bli med ut på en tur. Husk å kle deg for å bli våt, landkrabber kan fort bli møtt med en vannpistol eller to! Har dere kanoer i gruppa, kan dere prøve dere på å bygge dem sammen og skape deres eget skip. Hva med å bygge en flåte med et seil? Spør noen sjøspeidere om gode råd og tips, så kan de garantert vise dere hvordan man bruker vinden som framkomstmiddel. Mange sjøspeidere deltar på kretsleirer rundt i landet i sommer. Grip sjansen der til å få deg kontakter innenfor sjøspeidingen. Husk at Norges speiderforbund har sin egen seilskute, Havbraatt, som faktisk er alle medlemmene sin båt! Det finnes en mannskapsbørs du kan melde deg inn i og bli med på tokt. For å finne den, søk etter «Sjøspeidernes mannskapsbørs» på Facebook. Havbraatt seiler langs store deler av kysten hvert år. v

BLI EKSPERT TEKST: FRA SPEIDERBOKA І ILLUSTRASJONER: IVER GJENDEM / SPEIDERBOKA Mål: F-2, K-3, 4 Hvor langt og hvor høyt? Det er smart å kunne bedømme avstand og høyde. Her er noen favorittmetoder du kan bruke når du er på tur og ikke har med deg målebånd. A D SKRITT OPP AVSTANDEN. Turkartet er nyttig for å bedømme lengre avstander. Kortere avstander måles best ved å skritte dem opp. Det forutsetter at du vet hvor lange skritt du tar. Bli kjent med din egen skrittlengde ved å gå et stykke på for eksempel 50 meter og telle hvor mange skritt du bruker. Sammenlikn i roverlaget: Er det forskjell på hvor lange skritt hver av dere tar? STEINKASTMETODEN Steinkastmetoden bruker du for å finne bredden på ei rolig elv. › Slipp en stein ned i vannet ved den bredden du står på. › Gå i følge med ringene i vannet bortover langs bredden til du ser at ringene treffer den andre elvebredden. Avstanden fra der du sto til der du står nå tilsvarer bredden på elva. C B E PINNEMETODEN Pinnemetoden bruker du til å finne bredden på ei elv eller et vann hvor du ikke ser ringene i vannet på grunn av urolig overflate. › Finn et fast punkt på den andre siden (A). › Sett en pinne på din side rett ovenfor det faste punktet (B). › Gå (vinkelrett) et tilfeldig antall skritt langs bredden. Sett en annen pinne der (C). › Fortsett videre i like mange skritt. Sett en ny pinne der (D). › Gå vinkelrett (90 grader) vekk fra elva til et punkt hvor du kan sikte inn pinnen C og merket A rett ovenfor hverandre. Dette punktet kaller du E. › Avstanden mellom D og E er avstanden tvers over elva. BLYANTMETODEN Blyantmetoden bruker du for å finne høyden på en gjenstand ved hjelp av en liten pinne eller blyant og en venn. › Plasser en venn du kjenner høyden på, ved foten av flaggstanga. › Gå et stykke vekk. Hold en liten pinne eller blyant foran deg med strak arm. › Lukk det ene øyet og merk av høyden til vennen din på blyanten. › Flytt blyanten oppover for å se hvor mange ganger den går opp i flaggstangas høyde. › Gang personens høyde med antallet ganger du fant, og du har flaggstangas høyde. Flere metoder for å bedømme høyde og avstand, og mye annet smart som er nyttig å kunne på tur, finner du i Speiderboka! v 30 | SPEIDEREN #2.2023

Den store speiderfl asken fra Nalgene rommer én liter, og siden den har stor åpning er den rask å fylle og enkel å holde ren. En klassiker som tåler absolutt alt! 239,– Speidersport.no Speiderfl asken fra Nalgene Speiderpakka fra svenske Wildo er en rommer 650 ml og har en turmatboks med brettekopp og spork drikketut med kork som (gaffelskje). Dette er den oppgraderte versjon kan åpnes med én hånd. av den klassiske svenske Tallrikslådan. 229,– 139,– Vår egen speiderbok som er full av friluftskunnskap, slik som kart og kompass, etablering av leirplass, tenning av bål, førstehjelp, viktige knuter, kanopadling, graving av snøhule og mye mer. Boka er rikt illustrert og er en fl ott gave til både barn og voksne. Gå grønt gir deg tips til over 40 steder 339,– du kan reise til med god samvittighet. Petter Schjervens egen speiderbok. I boken får du spektakulære steder Boka gir deg grunnleggende som kan nå til fots fra togstasjonen, friluftslivkunnskap og praktiske og unike overnattingsplasser du aldri tips for vellykkede turer, slik at glemmer. Du får også råd om gode du kan klare deg selv i naturen bruktkjøp, reparasjon av turutstyr og ta turene dine til nye høyder. og kunsten å elske den nære naturen. 393,– 393,– 15,– Regnbueskjerfet minner oss om mangfold og at alle er unike. Skjerfet er tosidig, med ulik retning på regnbuen. Så nå kan du velge om du ville rulle regnbuen opp eller ned. Regnbueskjerfet kan bæres av Speiderhals er vår egen tykke og alle, enten alene eller i kombinasjon supervarme hals i ren merinoull med med det offi sielle speiderskjerfet. 149,– 15,– speiderskjerfmønster. Kan vrenges slik at den ensfargede, marineblå innsiden kommer på utsiden. Kanskje litt varm på sommeren, men vi elsker den likevel. 349,– Vi tar forbehold om trykkfeil, endringer i priser uten varsel, og at produkter kan bli utsolgt. Tilbud gjelder ut mai 2023. Nettbutikk med live chat: www.speidersport.no • Tlf.: 67 22 33 35 • E-post: info@speidersport.no

Premiequiz Hva heter maskoten til Hustadvika Eide speidergruppe? Hva har speiderne fra Froland MSK til haikefrokosten sin? Akela Bacon Phao Pannekaker Lilleulv Ostesmørbrød I hvilken patrulje er Cornelius patruljefører? Hva er Tenkestien? Elg En postløype med knuter og førstehjelpsoppgaver Tangsprell Et morsomt speiderspill Pissmaur En sti mellom Finse og Haugastøl Hva spiste speidere fra Lista MSK speidergruppe på tur? Pølser, selvfølgelig! Hva heter roverlaget til 7. Kristiansand sjøspeidergruppe? Kyllingburger Lost Pirates Selvslaktet hane Sabeltennene Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 1/23: Aslak Lerang fra flokken i Randaberg 1 speidergruppe og Espen Eneas Strydom fra troppen i 1. Øvsttun speidergruppe vant hver sin stilige taubane med taljer, karabiner og trevogn – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 21. juni Vinn Sjørøverne Hva heter hunden som var med Kronprinsparet på tur? eller Milly Kakao Molly Fiskebolle Muffins Fiskekake t Finn ret et! ad svar i bl Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka – masse friluftslivskunnskap for speidereventyr året rundt. Tøff og solid hodelykt til å ha med i sekken på leir og på tur. . . . . . 41

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Med Æ, Ø og Å til Sør-Korea Cornelius Jegtvolden Sporsheim (14) skal på verdensjamboreen i Sør-Korea til sommeren. De norske patruljene har navn som Ræge, Sjøhest og Pigghå. Med norske bokstaver. – Det er gøy med Æ-er, Ø-er og -er, for ingen andre skjønner det, forteller Cornelius. 40 000 speidere fra hele verden samles til leir i tolv dager. Av disse er rundt 700 fra Norge. Leirområdet er stort, hele fem kilometer langt. Det er faktisk så stort at det går egne rutebusser for speidere som skal til og fra forskjellige aktiviteter. Cornelius går i Hønefoss speidergruppe. Det var på høsten i fjor at speiderne der fikk informasjon om jamboreen. – Jeg hadde veldig lyst. Jeg skrev litt om meg selv og sendte inn søknad. Og så fikk jeg beskjed om at jeg får bli med. Det var gøy! LIKER MATEN Før avreise er det til sammen tre samlinger. Der har de norske deltakerne blitt kjent med hverandre og blant annet lært om koreansk kultur. – Vi har laget koreansk mat på samlingene. Det er veldig god mat! Mye kjøtt og grønnsaker, forteller Cornelius. Å Å Ett av temaene for leiren er ny teknologi. Det er kanskje ikke så rart når leiren er i et land som er kjent for nettopp det. De norske 42 | SPEIDEREN #2.2023 speiderne har «Dream Blue» som sitt tema. Det handler altså om havet. Og de norske troppene har navn etter sjødyr. Cornelius er i Pigghå, som er tropp 7. VILLE HA ANNERLEDES NAVN Cornelius kommer fra dal. Men siden stedet ikke har egen speidergruppe, ble det Hønefoss, et lite stykke lenger sør. Han er patruljefører i Tangsprell. Dette er ifølge Wikipedia en cirka 25 cm lang fisk som lever ned til 100 meters dyp. – Vi tok grep, for alle het jo bare Ulv, Elg og sånt. Så vi ville ha litt forandring, til litt andre dyr, forteller Cornelius om navnet på patruljen. I Hønefoss-gruppa finner vi også for eksempel patruljen Pissmaur! KRETSKONKEN VIKTIGST De siste årene har Tangsprell tatt en første- og en andreplass i kretsbannerkonkurransen. Begge gangene deltok de i NM i speiding. – NM er gøy, men det er enda viktigere å vinne over de andre i kretsen. Det er nok det viktigste. Det er en konkurranse innad i kretsen og viktig å være bedre enn de andre, forteller peffen. Cornelius har vært speider i seks år og begynte så tidlig han kunne – i tredjeklasse. – Jeg begynte fordi jeg likte å være ute og leke. Og så visste jeg at en annen i klassen også skulle begynne. Han er den andre fra denne gruppa som skal være med til Sør-Korea. LANGT UNNA I 2021 var Cornelius med på Agenda-leiren. Dette var som kjent landsleiren som ble arrangert mange steder på grunn av koronapandemien. Da dro Hønefoss-speiderne til Hvaler i Østfold. Dette er det lengste unna han har vært på leir før den store turen til Sør-Korea. I Sør-Korea blir det veldig varmt vær og en del regn. Det ventes temperaturer opp mot 35 grader, selv på natta. I tillegg til leiren skal de fleste norske speiderne ha et felles opplegg i Sør-Korea. Hele turen blir omtrent tre uker lang. – I starten gledet jeg meg mest, men så begynte jeg å tenke på at det er lenge, sier Cornelius. De som har vært på slike leire før kan nok si at det likevel kommer til å gå helt fint! v

KORPSENE FYLLER ÅR TEKST: ANITA DENCKER ISAKSEN OG KIRVIL KAASA І FOTO: PETTER NIC. ANDERSEN OG KATINKA ROSBACH Hva er speiderkorps? Det er fem speiderkorps i Norges speiderforbund. Her får du vite litt om hva korpsspeiding er, som at det har mer med softis enn med trompeter å gjøre. Et speiderkorps er speiderarbeid som drives i en annen organisasjon eller kirkesamfunn i tillegg til å være en del av Norges speiderforbund. Vil du forstå mer av hva korpsspeiding handler om? Vi lar en som kjenner godt til det, Anita, forklare med et eksempel som de fleste nok har erfaring med! Alle de fem speiderkorpsene våre er tilknyttet kristne organisasjoner, og hvert korps består av flere korpsgrupper. Se mer i faktaboksen på neste side. – Når du hører ordet korps tenker du kanskje mest på trompeter og klarinetter? Jeg tenker jeg på samhold, identitet, fellesskap rundt bål og en dypere forankring. Korps er et av mine favorittemaer å snakke om, så jeg kunne skrevet masse om det. Jeg har vært ansatt i et korps i over 10 år nå, og jeg er mildt sagt meget begeistret for korps! Her skal du få vite litt om hvorfor. NSF har også mange speidergrupper som ikke har en spesifikk tilhørighet. Også speidergrupper som ikke er tilknyttet et korps kan ha tilknytning til eller samarbeid med for eksempel en lokal menighet i Den norske kirke. I forbundet vårt har vi dessuten en gruppe som driver speiding med buddhistisk ramme, og tidligere har vi hatt en speidergruppe med muslimsk ramme. I speideren utvikler vi mennesker til selvstendighet og til å bli ansvarsbevisste. Den åndelige siden er en del av dette, selv om den ikke alltid innebærer tro. Det legges opp til å søke og undres og diskutere, både for å lære mer om hva andre tror på og står for og for å finne ut av eget livssyn eller tro, meninger og holdninger. 46 | SPEIDEREN #2.2023 SPEIDING ER BEST MED TOPPING – Vi vet alle at speiding er verdens beste fritidsaktivitet. Selv om idrett og gaming er gøy, er det ingenting som slår speideren. For dem som leder speiderkorpsene er det et ekstra moment som gjør at speidingen blir enda bedre. Jeg skal prøve å forklare med et eksempel som passer godt nå før 17. mai: Se for deg at du har en deilig softis. Den er allerede best, bare ved å være en softis, men med myk, flytende sjokolade og strø på toppen blir den enda bedre! Nam! – Litt sånn er det for oss i korpsene, vi synes at speiding er best, men faktisk enda bedre med den ekstra toppingen. Jesus er sjokoladesausen og strøet for oss. Vi snakker om og tar med oss Jesus på våre samlinger. Han gjør at speidingen blir enda bedre. Utrolig, men sant. ROM FOR ALLE – Ikke alle som går i korpsgrupper tror på Jesus, ikke alle lederne heller, det er like mye rom for alle hos oss som det er utenfor korpsene, men organisasjonene som korpsene er en del av sier at vi skal ha fokus på kristne verdier. GUDS BRILLER – Der jeg kommer fra bruker

KORT OM K O vi uttrykket av Frans Assisis: «Forkynn evangeliet. Om nødvendig bruk ord». Vi bruker speiderbønnen, vi har andakter i gruppen, patruljemøter og på leir, men det er ikke det viktigste for oss i korpsene. Det viktigste vi gjør i speideren er å ta på oss Guds briller, som vi kaller det, når vi ser på speiderne våre og arbeidet vårt. Da ser vi kjærlighet. Vi ser at speiderne våre er elsket av Gud, og at alle rundt oss og vi selv er elsket av Gud. Det gjelder uansett hva de tror eller ikke tror, og uansett hva de har gjort eller ikke gjort i livet. er det aller viktigste. Av og til får jeg spørsmål om hvorfor det er så viktig at vi er korps, og hvorfor vi noen ganger skal være så sta på hvilke rammer vi vil ha for speideren. Da er dette svaret mitt. Det er sjokoladetoppingen for oss, vi vet at dette er bra. Når man først har erfart Guds kjærlighet, kan man ikke la være å dele det med andre. For oss er speiding den beste måten å dele denne kjærligheten på. For speiding er bygget på nestekjærlighet og alt ligger til rette for å dele Guds ord i speideren, og om nødvendig bruke ord. v DET VIKTIGSTE – Jeg kunne skrevet masse om hva speiding i korps er, men dette Anita Dencker Isaksen er speiderkonsulent i Misjonskirken Speiderkorps (MSK). RP SE NE › Norges sp eiderforbund har fem korp som består s av flere grup per hver. Speiderne so m er med i ko rpsene utgjør 10 % av medlemm ene i forbundet. › Korpsgrup per finnes ov er hele land › Speidergr et. upper som til hø rer et av de fem korpsene ha r en bokstavforko rtelse i navn et sitt, se parentesene under. › De fem ko rpsene er M isjonskirken speiderkorps s (MSK), Frelse sarmeens speiderkorps (FA), Blå Kor s speidere (BK), Frikirke ns speiderkor ps (FSK) og Metodistkirke ns speiderkor ps (MS) › Frikirkens speiderkorps er 50 år i år og Frelsesarm eens speide rkorps hele 100 år. Gratu lerer! › De fem ko rpsene hadd e sin første felles korpsl eir i 2016. I 20 20 måtte den dessverr e avlyses, m en i 2024 blir det igjen korpsleir for alle korpsspeider e! Fem fingre, én for hvert speiderkorps. Bildet er tatt under den første felles korpsleiren på Evje i 2016. Neste år er det korpsleir for alle fem igjen! 47

FOTO: KASPER HENRIKSEN Leirsjefen foran et ganske imponerende leirtårn! god for leirens fagkonferanse onsdag i leiruka. Den hadde tittelen «Ganske imponerende eller ganske uansvarlig?» og handlet om å sende speidere på tur uten voksne. På konferansen deltok en rekke fagpersoner, i tillegg til speidersjef, landsleirsjef og andre speiderledere og speidere. Ingrid Nordbø understreket verdien av patruljeturer med overnatting: – Å bevare haiken som en plass der patruljen er aleine og stoler på hverandre er den beste muligheten vi har til å gi barn mulighet til å klare seg sjøl, som er vårt hovedformål. Tar vi vekk haiken, fratar vi organisasjonen og speiderne en fantastisk arena for å lære det. Vårt samfunnsoppdrag er viktigere enn noen gang. Samfunnet trenger en stemme som tar til orde for at barn skal få prøve seg, at de skal få utfolde seg i naturen, uten voksne. Det er viktig at vi står støtt i dette. OVERBEVISTE HOVEDREDNINGSSENTRALEN Også under landsleiren i Bodø i 2017 ble det krevende værforhold under haiken. Knapt 60 rovere måtte avbryte turen og hentes ut med helikopter. Speidersjef Peer Johan Ødegaard var leirsjef i ‐ 54 | SPEIDEREN #2.2023 Bodø: – Der så vi verdien av måten vi jobber på. Det ble en del utfordringer på en av haikerutene, men speiderne visste hva de skulle gjøre, og det formidlet vi til Hovedredningssentralen og til mediene: Dette er beviset på at det fungerer som det skal. Speiderne handlet slik de har lært at de skal, de tok vare på hverandre og delte mat, soveposer og tørre klær og innså at de trengte hjelp utenfra. De fikk også mye skryt av redningsmannskapene, forteller Peer-Johan, som selv er helikopterpilot i Redningshelikoptertjenesten. – Selv om man er speider, har man ikke superkrefter. Man må innse når situasjonen er så krevende at man ikke selv kan løse den, men må få støtte utenfra, kanskje også ringe et nødnummer. Det var det ganske mange som gjorde den natta. Men da Hovedredningssentralen på et tidspunkt ville evakuere alle som var på haik i fjellet, protesterte vi og forklarte at de speiderne vi ikke har hørt fra, de har det bra. Vi skal ikke «plage» dem. Å BYGGE TILLIT I DET DAGLIGE Speidersjefen understreker at fokuset først og fremst bør være på det som skjer mellom to landsleirer: – Én ting er foreldrenes tillit til at det er trygt å delta på store arrangementer som landsleir, men det er minst like viktig når det gjelder patruljeturer. For de store arrangementene har vi bygget opp beredskapen, men også i det daglige speiderarbeidet er det grunnleggende at foreldre og speidere føler seg trygge. – Vi må få foreldrene, og mediene, til å forstå at vi ikke sender patruljene ut uten trening. Jeg er beredt-merket for de ulike aldersgruppene gir speiderne grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen turplanlegging, sikkerhet og førstehjelp. Gjennom Sikkerhet på tur-heftene har vi solide rutiner og sjekklister. For oss som ledere og foreldre handler det om tørre å gi tillit på flere nivåer. Speiderlederne bygger opp slik tillit hos foreldrene over tid, blant annet gjennom god dialog med dem og foreldremøter. DROPP STAMMESPRÅKET Geir Gjervan, pressesjefen fra VG-forsiden, har jobbet med kommunikasjon i det daglige i en årrekke: – I det informasjonssamfunnet vi lever i er det kjempevanskelig å trenge gjennom den «lydmuren» av informasjon som er rundt oss, enten det er i speideren, i fotballgruppa, på skolen eller i andre sammenhenger. Noe av det aller vanskeligste man kan prøve å gjøre som kommunikasjonsrådgiver, er å få folk til å endre holdninger og atferd. – I all kommunikasjon handler det om å ta utgangspunkt i mottakernes behov for informasjon, ikke ditt eget behov for å fortelle. Du bommer som oftest hvis du går på scenen og sier det du har lyst til å fortelle og ikke tar tilstrekkelig hensyn til den målgruppa du har foran deg, minner han om. – Så er det i speideren som i alle andre organisasjoner, stammespråket vårt står i veien for en fruktbar kommunikasjon mellom speiderledere og foreldre. En del foreldre har bakgrunn fra speideren og kan tolke det språket. Men det er mange som ikke har den bakgrunnen. Hvis du som speiderleder snakker stammespråket ditt, og tar for gitt at alle er på det samme erfaringsnivået, når du ikke fram til foreldre som er usikre og som ikke forstår dette, eller som har et «emosjonelt filter» som gjør at de helst ikke vil høre på det øret. v

men haik er altså en stor utfordring. For å få alle over terskelen pleier vi å ha en alternativ haik «light», der de går på en lang dagstur, men er aleine hele dagen. Vi gjør det for å få alle ut på tur, men det er ikke ideelt. Det er først når du har 24-timers opplevelsen med patruljen, og klarer deg en natt sammen med de andre, at du får den mestringsfølelsen. Bortsett fra at de ikke er så eventyrlystne, hva gir speiderne uttrykk for? – De har det gøy når de greier å gjennomføre. Og hvis det blir en koselig tur, og de for eksempel klarer å lage noe godt, særlig noe søtt, en dessert eller kanskje pannekaker, så er det en veldig bra mestringsopplevelse. FOTO: PÅL CHRISTENSEN STAVANGER AFTENBLAD Tar speiderne et steg videre når de har gjennomført en haik «light»? gjelder å få gjennomført en haik. – Ja, men det krever pushing. Det er ikke slik at når du bare legger alt til rette, så griper speiderne og foreldrene dette. Gruppa må bestemme seg for å gjennomføre, for eksempel én patruljehaik i året, selv om det ikke er en aktivitet som alle omfavner. Hva opplever du at foreldrene er mest bekymret for når det gjelder haik? EN UTRYGG GENERASJON Ivar Nøttestad fra Madla speidergruppe og Vesterlen krets har flere tiår med erfaring fra speiding i gruppe, i krets og på nasjonalt nivå, ikke minst med Ivar mener at den største utfordringen er å gjøre lederne trygge, slik at de arrangerer haik. – At de går på tur sammen med speiderne, at speiderne er i patruljer og får oppgaver. Det er der vi begynner, ikke med å sende speiderne ut på haik, understreker han. STOLTE FLOKKLEDERE – Treningen starter når de er småspeidere eller enda yngre. At også flokken bruker patruljesystemet, at småspeiderne lærer seg å gå med sekk og bære litt utstyr, og at de mestrer noen enkle ferdigheter, slik at de er klare når de kommer over i troppen, tror jeg er litt undervurdert. Vi må gjøre flokklederne bevisste på, og stolte av, at det er de som legger grunnlaget for at ungene skal bli «gode speidere». FOTO: THOMAS MARKENTO ANDRESEN – Jeg tror de er mest bekymret for at barna skal bli redde og engstelige og ikke føle seg trygge, eller ikke takle det som kreves av dem, å holde seg tørre, å slå leir og håndtere det praktiske. Foreldre virker i liten grad nervøse for at det skal tilstøte barna noe, at noen skal være slemme med dem. Ivar Nøttestad, her ute på øvelse med Speidernes beredskapsgrupper. beredskapsarbeid. Han har også opplevd at foreldre kjenner seg usikre: – Den nye generasjonen foreldre er ikke trygge på dette sjøl, det er ukjent for mange av dem. Dermed har de ikke så mye støtte å gi når ungene skal på speidertur. Det forsterkes av at de tenker på alt som kan gå galt, ikke på alt som er bra etterpå! ETTERLYSER EVENTYRLYSTEN Hva er tilbakemeldingen etter en slik tur, er foreldrene lettet, men fornøyde? – Ja, de er dét. Lederne er jo kloke, og legger til rette for at det skal bli en mestringsopplevelse. Men noen av dem som har vært ledere lenge savner litt mer eventyrlyst hos speiderne. Barn i dag er vant til å være mye sammen med voksne og har en veldig toleranse for det, så det er ikke nødvendigvis en kjempedriv hos speiderne når det 56 | SPEIDEREN #2.2023 Steg for steg mestrer speiderne stadig større utfordringer sammen på patruljetur og -haik.

FOTO: ALEXANDER VESTRUM Patruljeturen er kanskje det viktigste vi gjør i speideren. Likevel er det en del speidergrupper som ikke har den på terminlista. Ivar mener også at forskjellsbehandling av og til er nødvendig: – Vi har store prosjekter som handler om at «alle skal være med på alt», men for å få til å gjennomføre en patruljetur, må vi ofte dele opp litt. Jeg tror vi bør ha større fokus på hvordan vi kan legge opp aktiviteter slik at speiderne kan delta ut fra sine forutsetninger. Men kanskje ikke alle kan delta på patruljetur. Mange har utfordringer på så forskjellig nivå at patruljeføreren ikke har kjangs til å håndtere det. Da er det lett å si «Vi kan ikke arrangere patruljetur hos oss», men da tenker jeg at vi er på ville veier. Vi må gjøre det mulig å få til, og så er det noen som kanskje ikke kan delta på alt, eller som bare kan være med på en del av turen. BEHOV FOR SEKK OG SOVEPOSE Utstyrsmangel er en nyere utfordring, derfor har Vesterlen krets, i samarbeid med andre friluftslivsorganisasjoner, opprettet Frilageret for utlån av turutstyr. – Før hadde de aller fleste brukbare soveposer og ryggsekker og annet utstyr. I dag er det familier som ikke har grunnleggende friluftsutstyr og klær til tur. Derfor må speiderlederne, sammen med foreldrene, være bevisste på hva slags betydning turutstyr og bekledning har. Hvis mangelfullt utstyr gjør den første turen speiderne er med på til en dårlig opplevelse, blir de ikke med på den neste, sier Ivar. UNNGÅ DULLING Han tror bestemt at vi ikke skal «dulle» for mye med foreldrenes bekymringer: – En tydelig holdning fra første foreldremøte, er viktig. Å forklare hva det betyr at vi driver etter patruljesystemet. Vi forteller foreldrene at vi kan hjelpe med turutstyr, men at speiderne skal bære sekken sin sjøl, fra og med første tur. MED LEDERNE PÅ LAGET En bevisstgjøring av lederne og det vi kaller ledertrening er helt nødvendig, understreker Ivar. – Før vi har lederne på lag, kommer vi ingen vei. Kretsen vår har rundt hundre nye ledere hvert år. Det ikke mye ledertrening de får før de skal være med som ledere og kommunisere noe de sjøl er usikre på. Vår oppgave er å lære dem opp, skritt for skritt. Det er nesten en forutsetning at de har vært på haik sjøl, før de sender speiderne ut. ET GODT TIPS Ivar deler gjerne et tips til hvordan kretser og grupper kan gi patruljeturen og haiken et løft, og styrke ledernes turkompetanse: – De siste to årene har vi gjort kretsbannerkonkurransen til en patruljehaik. For veldig mange patruljer, og mange ledere, ble det nesten første tur av det slaget. Vi la opp til at lederen kunne følge et lite stykke bak patruljen. Det motiverte mange, både speidere og ledere, til å være med. Lederne sov på samme sted, og patruljene hver for seg. Det ble et ledermiljø hvor lederne opplevde mestring og det å dra på tur på denne måten. Vi tok igjen mye av erfaringsunderskuddet hos både speiderne og lederne. Det var en suksess! v 57

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Speiding i et nøtteskall Nøtteskallet er enkelt og lite, men allikevel holder det på hele kjernen: Å dra på patruljetur er speiding i et nøtteskall. På patruljetur må speiderne samarbeide tett og kommunisere godt for at turen skal fungere, enten det er haik, hyttetur eller båttur. Hver speider må gjøre sine egne oppgaver og kunne stole på at de andre gjør sine. Speiderne må hjelpe hverandre når oppgavene er for store til å løses alene. Når det ikke er noen voksne der til å fortelle at man må spise frokost, skifte til tørre sokker eller passe på ikke å glemme igjen kniven på rasteplassen, da må speiderne ta ansvar for dette selv. Men utfordringene kan bli større enn som så når man er ute på tur, og uforutsette situasjoner må løses i fellesskap. Været skifter, peffen tråkker over eller kanoen flyter av gårde i elva. Jo mer patruljen har samarbeidet om de enkle tingene, desto lettere er det å håndtere de større. Som friluftslivsorganisasjon, er vi, som andre i samme «bransje», opptatt av å bruke, oppleve, utforske og ta vare på naturen. Men ulikt alle de andre gir vi barn og unge muligheter til å gjøre dette innenfor trygge rammer uten voksnes unødvendige innblanding og overvåking. Naturen er en unik arena for å utvikle speidernes selvstendighet, ansvarsfølelse og lederegenskaper når vi bruker patruljesystemet. Nå kommer våren med lyse netter, og naturen våkner til liv! Har dere ikke vært på tur alene før, så er tiden for det inne nå. Vær kjernen i nøtteskallet! God tur – uten voksne! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan 58 | SPEIDEREN #2.2023 Løsninger på Hodebry på s. 12: R T E U K R I L L V A J G S T H R L Å K C S T K K P V P F U B X A P O V S E U T V H U M M E R D E K Y N I K Ø T E R S Y R K R A B B E S I S K F E H O G Y S E J B S I H K O T L J F R Ø U J V A E G P S S V N P P Ø R M J G B W E F H Ø L S I M D E L F I N L L C T J E P R Å F H A Ø S E J S R L Y H V T U P E I E N H U R V H S E I R K R I A T V A S R P O F D N U I N G L A S S M A N E T Å M P E F G M I D L E D V A T A N G L O P P E T Y Løsninger på Fyrstikkoppgaver på s. 21: Løsning på gruble 1: Var det vanskelig? Hvis du husket på at kvadratene i oppgaven var både ett stort og flere små kvadrater, så er løsningen enkel: Ett stort og ett lite kvadrat. Løsning på gruble 2: Hvis du har skjønt hvordan man tenker for å løse fyrstikkoppgaver, så er ikke denne så vanskelig. Først flytter du den liggende fyrstikken litt til høyre, slik at den ligger midt under den fyrstikken som peker opp på høyre side. Så flytter du den venstre fyrstikken som peker opp, slik at den peker ned på høyre side. Formasjonen er da helt lik, men den står nå opp-ned. Premien til den som har løst oppgaven ligger da utenfor fyrstikkformasjonen.

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU NSFS HEDERSTEGN › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Du må ha vært NSF-medlem i minst åtte år. › Bjørn Einar Dagsrud, tildelt av 1. Skotfoss speidergruppe › Geir-Tore Stensvik, tildelt av Kattem speidergruppe › Svein Harald Gunnes, tildelt av Speiderstyret ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › Espen Fosse, tildelt av Ryvarden krets › Bent-Håkon Lauritzen, tildelt av Drammen MSK speidergruppe › Helga Solvold-Perander, tildelt av Medkila speidergruppe › Ingunn Drageide, tildelt av 1. Lone speidergruppe › Frode Sunde, Vesterlen krets › Marianne Voss Torstad, tildelt av Alvdal speidergruppe › Tanja Andersen Ekelund, tildelt av Vestfold krest › Nina Vetvik, tildelt av Vestfold krets › Sebastian Bø, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe › Tor Børge Salvesen, tildelt av Vesterlen krets › Paul Kristiansen, tildelt av Sætre speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FLAMMEN Tildeles aktive rovere og unge ledere som har vist et brennende engasjement og stor innsats for speidersaken. › Adrian Fjeldstad, tildelt av Sætre speidergruppe › Julie Arctander, Sætre speidergruppe › Mathias Vinje Martinsen, Sætre speidergruppe › Karoline Wrålid Kristiansen, Sætre speidergruppe FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! Stifinnere › Aleksander Hov Andersen, 1. Sandnes speidergruppe Vandrere › Kristian Kvame Lorentzen, 1. Sandnes speidergruppe › Nikolai Hov Andersen 1. Sandnes speidergruppe Å Rovere › Joakim Tangen, Lørenskog Syd speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Nettside: speiding.no 59