SPEIDEREN #2 2021

INNHOLD LEDER FLOKK OG KOLONI REDAKTØR: KIRVIL KAASA Skal vi hjelpe ville dyr? .............8 Lek laggjemsel ........................ 10 Småkrypbingo ......................... 11 Patruljedyret: Gjøk .................. 12 Ta et merke: Flagg .................. 16 TROPP Speiderkokken: Pizza for hele patruljen på tur! ...................... 17 Ta et merke: Nærmiljø .......... 18 Norgesmestere i GØY .............. 20 Historien om Alfred og nobelprisene .......................... 22 ROVERLAG Ut i verden: Libanon ................ 28 Digitale koronaaktiviteter: Lett eller svett på nett? .......... 29 Slagplan: Roverne gleder seg! ............... 30 Ta et merke: Menneskerettigheter .............. 32 Er du klar for landsleir i sommer? ................................. 36 Her er årets leirartist! ............ 38 Dugnad for miljøet ................... 39 Bli med på landsleir i Minecraft ................................. 40 Portrettet: Abdi Said ................ 42 Syng med! ................................ 44 LEDER La programhjulet rulle ............ 46 Da avslutningsleirbålet var slukket den siste, solfylte kvelden på landsleiren Nord i 2017, var det ingen som kunne ane at leiren i 2021 skulle bli noe helt annet. Men slik ble det, og utfordringen tok vi speidere, som vanlig, på strak arm. Landsleiren Agenda 2021 kommer til å bestå av mer enn hundre leirer rundt omkring i landet gjennom hele sommeren. Over 7 000 speidere er påmeldt, og hardt arbeidende, kreative frivillige har det siste året snudd seg rundt for å lage noe helt annet i rekka av speiderlandsleirer her til lands. Speiderhatten av for dere! Nå er det opp til hver enkelt å bidra til de gode leiropplevelsene og til det å være en del av noe større. Vi vet ennå ikke hvordan det kommer til å bli, men vi gleder oss! Ett år med alternativer måter å gjennomføre speideraktivitet har vært utfordrende, men vi har klart det. Nye speidergrupper har startet 100 år med speiding for jentene! ................................... 48 Hva skal vi finne på? ................ 49 Kortnytt .................................... 3 Peffens hjørne ........................ 24 Premiequiz ............................ 25 Speidersjefens hjørne ............ 31 Pondus og Påsan .................... 50 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #2.2021 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. M En god ting vi kan ta med oss videre, er at vi har funnet nye løsninger som vi kan dra nytte av seinere, når vi igjen kan møtes uten å tenke på avstand, munnbind eller på hvor mange vi er. Jeg håper du får en fin sommer med gode leiropplevelser, selv om den blir annerledes enn den leirsommeren vi drømte om – vi ses til høsten! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Thomas Markento Andresen Trykk: 07 Media Opplag: 15 820 Redaksjonen avsluttet: 19.4.2021 Fung. generalsekretær: Brede Udahl Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Lars Volden, Daniel Gauslaa, Karoline Omberg Often, Thomas Markento Andresen, Lars Østby-Deglum, Iselin Eidhammer Tveit, Inger Sjønnesen, Ksenia Sazonova, naturfotograf Roger Brendhagen RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ........................... 51 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no ED 79 FASTE SPALTER opp, og mange grupper har opplevd medlemsvekst og har nå ventelister! FOTO: ALEXANDER VESTRUM AGENDA Høyt og lavt på leir ................... 33 God leirsommer! IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid, Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk, Janne Fongen Marte Mellum, Oscar Eliassen Fink Tiril Thorvaldsen Fosen

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: PRIVAT Wilmer var guide for lokalavisa – Dette er første gang jeg overnatter ute i så mange kuldegrader, men vi er godt forberedt, sier Wilmer Husby. Han er 11 år og er speider i 1. Ås speidergruppe i Follo krets. Tidlig i vår var han guide for Ås Avis og viste journalisten rundt på flere leirplasser som gruppa hadde fordelt seg på. Det var ned mot 12 minusgrader den natta. – Jeg trives veldig godt med opplegget i speidergruppa. På grunn av koronaen har det ikke blitt så mange turer som planlagt, men den til Gaupesteinmarka var gøy, og litt våt, forteller Wilmer. v FOTO: ÅSE-KRISTINE BJØRNSTAD Carl Magne fikk Sølvulven – Han har betydd enormt mye for veldig mange og tildeles Sølvulven for sin nærmest altomfattende og evig glødende innsats for barn, unge og voksne i speideren, sier speidersjef Håvard Djupvik. Han delte ut sølvulven til Carl Magne Isaksen under årsmøtet til Grenland krets i mars. Sølvulven er den høyeste utmerkelsen i Norges speiderforbund. Carl Magne er 71 år og medlem av 1. Herøya speidergruppe. – Tusen takk for innsatsen du har lagt og fortsatt legger ned for speidersaken, sa speidersjefen i sin tale. v FOTO: LINE AAS MJØSTER Frejas råd til unge skribenter speiderne i Nannestad – Det er ikke så ofte jeg er på speiderarrangementer som biskop, men det er veldig hyggelig. Jeg er selv oppvokst i et speiderhjem. Faren min var speider i 80 år og har møtt Robert Baden-Powell, forteller Atle Sommerfeldt. Han er biskop i Borg og var nylig på besøk hos Nannestad 1 i Romerike krets. Til Eidsvoll Ullensaker Blad forteller biskopen at han var speider fram til 1968, da han var 17 år. Under besøket fikk han servert lammesuppe. v FOTO: MAGNAR HARALDSEN EIDSVOLL ULLENSAKER BLAD – Jeg rakk å skrive tre Si ;D-tekster før jeg fylte 22. Alle tre fikk stor betydning for livet mitt, skriver Freja Dohrn Ellefsen fra 1. Sandefjord speidergruppe og Nettverk for kommunikasjon. Aftenpostens Si ;D er nemlig bare for dem mellom 13 og 21 år. Det første innlegget i spalten hadde hun i 2017. Da skrev hun om unge, mobilbruk og fordommer. Hun brukte eksempler fra rollen som speiderleder. Til alle unge som tenker på å skrive noe, har hun dette å si: – Ikke gi opp om ukjente voksne slenger dritt om alderen din, eller om jevnaldrende latterliggjør leserinnlegget ditt. Husk å skrive. Det betyr noe for samfunnet og for deg selv. v Biskop-besøk hos 3

FOTO: IVAR A. NØTTESTAD Åse (80) ble feiret med en mengde SMS-er – Jeg gleder meg til å besøke Åse og synge bursdagssangen, sier Marius Nøst-Hegge (6). Han fikk oppdraget med å overrekke gaven da Åse Lien Aaberg i Hyggen speidergruppe fylte 80 år. Marius er det yngste medlemmet i gruppa, som er en del av Vestmarka krets. Den opprinnelige planen til lederne i gruppa var en storstilt feiring av jubilanten på speiderhytta Leikvinjar. Men den måtte avlyses på grunn av koronapandemien. I stedet fikk Åse over 40 SMS-er fra gruppas medlemmer. – Jeg er helt overveldet over hva dere kan finne på, men jeg har mistet tellingen på alle meldingene. Jeg har lest alle sammen og skal svare hver og en når jeg får tid, sier Åse. v Nydelig ferie med få skader i Sirdal FOTO: HILDE HALDORHAMN Speidernes beredskapsgruppe hadde vakt på Ådneram i Sirdal i vinterferien. De kunne melde om bare ti skader. Ingen ble alvorlig skadd, melder NRK. Det har vært mye folk på hyttene og på skiturer, forteller prosjektkoordinator Ivar Anton Nøttestad. Ifølge Avisen Agder var ferieværet nydelig, til tross for at det var nede i 13 minusgrader en morgen. – Hvem skulle tro at vi gikk tom for solkrem i vinterferien? sier Ivar Anton. v FOTO: PETTER STENSTADVOLD FOTO: HENNING S. TROSDAHL Tar over etter Lovise – med nerver – Lovise er jo kjent i Tananger, og hun har gjort utrolig mye godt for speideren. Det blir spennende å tre inn i jobben etter henne, sier Vetle Kollsgård Eide. Han er 26 år og tar nå over som gruppeleder i 1. Tananger sjø i Vesterlen krets etter Lovise Mæland, skriver Solabladet. – Det er nok å gjøre, og det er nok å være med på. Det er litt nerver inne i bildet, vi er jo ei stor speidergruppe i en relativt liten bygd, fortsetter Vetle. v 4 | SPEIDEREN #2.2021 Speidere på sporet av kjempehare – Vi fant spor av både hare og rev. Og så lurte vi på om vi hadde funnet en ny art. Det forteller Oline Skau Åset og Tobias Gjerde Wilson fra Systrond 1 speidargruppe i Sogn og Fjordane krets i til Framtida Junior. De to speiderne på 12 og 11 år har vært på sin første tur for å lete etter spor. De fant også spor som så ut som de var etter en hare, men disse var mye større. – Vi trodde det var en kjempehare. Men så viste det seg at det bare var en hund som hadde vært der, forteller de to. v

– Om man er liten eller stor, lett på foten eller dårligere til beins, skal man kunne kose seg på Buveihågen, sier Cecilie Strand. Hun er troppsleder i Medkila speidergruppe i Harstad. Gruppa er en del av Hålogaland krets. Medkila-speiderne vil bygge en stor gapahuk, en hengekøyepark, flere bålplasser og en utedo i Medkilamarka, skriver Harstad Tidende. Området Buveihågen eies av en privatperson som speiderne har fått en avtale med. De får bruke eiendommen mot å ta arbeidet med å rive ei forfalt hytte. Speiderne har fått 100 000 kroner i støtte fra Hålogaland Kraft til opplegget. Men fortsatt må de ha godkjenning fra kommunen. v FOTO: CECILIE STRAND Speidere i Harstad vil gi folk en friluftsopplevelse Tips oss Her presentere r vi notiser om små og store sp eiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanl ige? Kanskje dere har gjort no e som er blitt lagt merke til i lo kalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til SPEIDEREN, så kanskje det havner i bladet: kk@speiding.no FOTO: PÅL EGIL TORNHOLM, VARDEN Speideren Miriam står på for klimaet – Jeg har syklet til skolen hver dag og droppet å sitte på med familien. Selv om lillebroren min blir kjørt dit vi skal, så sykler jeg, sier Miriam Green-Våga til avisa Varden. Hun er 11 år og bor i Skien. Der er hun speider i patruljen Ekorn i 1. Gulseth i Grenland krets. Miriam har også holdt foredrag om klimaet. Hun har tatt et merke der kravene er laget av The Youth and United Nations Global Alliance (YUNGA). – Jeg klarer meg med færre nye klær. Går det hull på noe, lapper vi. Jeg har kuttet ned på kjøtt etter at jeg tok merket, sier Miriam. For arbeidet med merket får hun Speidersjefens topputmerkelse. v FOTO: IVER AAGE IVERSEN Speidere var pølseeksperter på TV – Jeg har spist en god del pølser gjennom livet, så jeg tror jeg skal klare å smake forskjell, sier Vilma Røsnes. Hun og fire andre speidere fra 7. Oslo Kanaljene speidergruppe testet grillpølser for TV 2 Hjelper deg. Totalt ti typer pølser fikk speidernes dom. Vegetarpølsene kom dårligst ut. Begge de testede variantene fikk terningkast 1 i blindtesten. – Denne klarer jeg faktisk ikke å spise opp, dette er jo ikke menneskemat, sa Torjus Anmarkrud om den ene typen. Helt på topp havnet to typer Gilde-pølser. De fikk begge terningkast 5. v 5

Mål: S-6 BLI EKSPERT TEKST: TIRIL THORVALDSEN FOSEN І FOTO: VINCENT VAN ZALINGE/UNSPLASH Skal vi hjelpe Flere har opplevd å møte på et skadet dyr i naturen. Da kan det være vanskelig å vite hva du skal gjøre. Her er noen ting som er lurt å kunne. Kanskje du finner et skadet piggsvin eller ekorn på tur en gang? I Norge har vi en regel som sier at vi må hjelpe et dyr som er tydelig sykt eller skadet. Hvis et lite dyr er så skadet eller sykt at det ikke har muligheten til å bli friskt, vil det beste for dyret være at det blir avlivet. Det kan man få hjelp til av en voksen, hvis de vet hvordan man skal gjøre det. DYRLEGEN KAN GI HJELP Du kan også ta dyret med til veterinæren (dyrlegen) for å få hjelp. De vet hva som er best for dyret. Dette er helt gratis. Det samme gjelder hvis du finner en skadet hund eller katt. DYR PÅ BEITE I FJELLET Går du på tur i fjellet om sommeren, kan det hende du får se en sau som sliter med å gå. Da skal du gi beskjed til bonden som eier dyrene. Den letteste måten å få tak i bonden på, er kanskje å søke opp på Internett. Hvis det for eksempel er en betjent turisthytte i nærheten, kan dere ringe dem for å høre om de vet hvem eieren er. 8 | SPEIDEREN #2.2021 FUGLEN ER SKADET! Hvis du finner en fugl som er skadet, kan du hjelpe den ved å ta den med hjem, eller ta den med til en veterinær. Du må ikke klappe den. Hvis den er veldig rolig, så er det fordi den er i sjokk. Tenk om du ble plukket opp av noen som var 50 ganger så stor som deg! Da hadde nok du også fått sjokk! Hvis det er en liten fugl, går det kanskje an å prøve å legge den tilbake i reiret der den bor? For å få tak i fuglen, er kanskje den letteste måten å kaste et teppe eller en jakke over den. LA FUGLEN VÆRE MEST MULIG I FRED Tar du fuglen med hjem, kan du putte den i en stor nok pappeske med mange luftehull, så den får puste. I esken kan du sette en skål med vann i, så den får mulighet til å drikke. Ikke gi fuglen melk og ikke prøv å mate den. Sett esken et passe varmt og rolig sted, og ikke prøv å vaske fuglen. Hvis fuglen begynner å bevege på seg, og oppfører seg normalt igjen, HVIS ET STORT DYR HAR DET VONDT Hvis du oppdager et stort vilt dyr som er sykt eller skadet, som et rådyr eller en elg, må du ringe viltnemda. Dem kan man få tak i ved å ringe 02800, som er informasjonsnummeret til politiet.

... og Pauline Gudim Valsgård (12) arbeidet med merket Nærmiljø over flere uker. (13) Marte Matre ... ... Mathilde Isne s (13) ... – Mellom møtene holdt vi kontakten på Teams og jobbet mer på hjemstedsboken og presentasjonen. Vi hadde nok feilberegnet litt hvor mye tid vi trengte på denne delen av merkekravene, så det ble noen «ekstraordinære» patruljemøter på Teams innimellom. Slike møter hadde vi jo trent på under nedstengningen, så det gikk kjempegreit sier Marte. POLITIKKPRAT Samtidig fulgte de med på om politikerne i kommunen ville legge ned de små grendeskolene rundt om i den nye, sammenslåtte kommunen. Patruljen kontaktet noen av politikerne og intervjuet dem med spørsmål på e-post. Spesielt to av politikerne tok seg god tid og svarte grundig på det speiderne spurte om. SÅ KOM ORDFØREREN PÅ BESØK Et av kravene til nærmiljømerket er å presentere hjemstedsboken for kommunens ordfører. Det ordnet fungerende patruljeassistent Pauline, og ordfører Saxe Frøshaug takket ja til å komme på troppsmøtet i januar. Når dagen nærmet seg, ville han bekrefte tid og sted, og en morgen ringte det i skolesekken til Pauline. – Det var litt flaut, for det er jo ikke lov å ha telefonen på i skoletimen, men læreren var ikke så streng da jeg forklarte at det var ordføreren som ringte, så det gikk heldigvis greit, forteller hun. Speiderne og lederne forberedte møtet godt slik at alle som var med kunne følge smittevernreglene. På troppsmøtet tok ordføreren seg god tid og lyttet interessert til det patruljen fortalte. Ordfører Saxe er veldig hyggelig og slett ikke skummelt formell, så praten gikk ganske lett. Ordføreren fikk både hjemstedsboken, boken om askimspeidernes historie og et sitteunderlag med Askimspeiderne på, slik at han skal huske speiderne ekstra godt. Så fikk han være med på opptakelse av nye speidere i troppen, og lærte samtidig litt mer om speiderne i kommunen. – TA GODT IMOT SPEIDERNE! – Det er inspirerende for meg å se hvordan speiderne har jobbet med å ta merket, sa en fornøyd Saxe Frøshaug etter møtet hos askimspeiderne. – Ungdom som skaffer seg kunnskap om nærmiljøet sitt, har et veldig godt utgangspunkt for å engasjere seg i ulike sammenhenger. Det gjør en viktig og positiv forskjell for lokalsamfunnet vårt! – Jeg håper at alle mine ordførerkolleger tar godt imot dem og stiller opp når de får slike henvendelser fra speiderne! v Ulv presente rte prosjektet sitt for ordfør er Saxe Frøshaug . 19

A NNERLEDE S medlemmene blitt rovere. Speiderne i Ulv liker ulike deler av NM best. Jannike Thoresen Buller (14) og Celin Emilsen Frydenlund (14) er mest glad i matoppgaven, Sverre liker teori-oppgaven, Daniel Oppen (18) liker orienteringen, mens assistent Kristian Liuhagen Brurberg (18) er mest glad i praktisk oppgave. BARBIESPØRSMÅL – Å ha en patrulje med ulike interesser, alder og kjønn er superviktig, forklarer Kristian. – Da vi på teorien fikk spørsmål om hva som var Barbie sitt fulle navn, var det ingen av guttene som visste dette, men heldigvis kunne jentene svaret, forteller han og ler litt. Alle som har vært på leir eller NM har opplevd dokø rett etter vekking, ofte kommer man da for sent til flaggheis eller annet program. – Vi pakket mest mulig kvelden i forveien, satte på vekkerklokke 15 minutter før vekking og spiste en enkel frokost, forteller Sverre. – Dette gjorde at vi allerede startet dagen med et forsprang. FOTBALL I PAUSENE NM i speiding krever gjerne ekstra mye av peffen og assen, patruljen NM I Å R I 2020 måtte NM avlyses av hens ynet til smittever annerledes. 13. n. I år blir NM juni 2021 blir de t NM nær deg (e kan komme, av ndringer i planen hengig av smitt e esituasjonen)! N en finale og en M deles inn i to superfinale. Kret de le r: sene får tilsend som gjennomfø t en nasjonal op res av patruljene pg av e og bedømmes av kretsen. Oppgav dommere fra en til patruljen do ku menteres med og den beste pa videoer og bilder truljen får send , e sine bilder og dommerpanel so videoer til et na m kårer vinnere sj on al t n av NM i speiding 20 både kretsbanne 21! Lykke til på rkonkurranser og NM i speiding ! må være godt ledet og speiderne skal kjenne seg ivaretatt, selv om det er mye som skjer. Da kan det være lurt at peffen og assen er klar over hvilke oppgaver de har og hva de må passe på. – Det er viktig å sørge for at speiderne får i seg nok mat og drikke, forteller assistent Kristian, som gjerne sjekket at alt var i orden en siste gang etter at Sverre hadde gjort det. – Husk også å koble av når det er pause, vi pleide å ha med en fotball for å spille litt og slappe av i pausene, forteller Sverre. – Gode forberedelser er viktig, fortsetter han. I 2019 fikk patruljene matoppgaven på forhånd. Ulv brukte derfor en ettermiddag før konkurransen på å gjennomgå oppgaven. Speiderne ble enige om hvem som kunne bruke hvilken kniv når og hvor de skulle sitte. – Vi brukte mye lenger tid første gangen vi gjorde det, enn andre gangen, slår patruljefører Sverre fast. DET ALLER VIKTIGSTE Til tross for at guttene i patruljen var de eldste, følte jentene seg sett. – I starten var det litt skummelt at guttene var eldre, innrømmer Celin. – Men guttene lot oss være med på oppgavene, passet godt på oss og stolte på oss, forteller Jannike. – Hva er deres beste NM-tips? – Husk å samle patruljen, stol på hverandre og ha det gøy, tipser Celin. – Bli enige om å levere oppgaven sammen og stå for svaret dere avgir, også om det er feil, sier Sverre. – Det er viktig å ha det gøy, vi var ingen NM-patrulje som bare jobbet for å vinne NM, vi hadde det gøy hele året, påpeker Kristian. Hele patruljen er enig i at gode minner er det aller viktigste! – Vi hadde det veldig gøy på NM, slår Sverre fast mens resten av patruljen nikker. – Sverre, du skapte et veldig godt bånd mellom oss, avslutter Kristian. v PEFF-TIP S : OG K RISTIA N FR A S V ERRE , det får godteri på post › Ha med litt ! lit til å orke t til slitne speidere om n r ut av leire › Ta dere en tu ate sammen om å r kvelden fo pr m tt bra og hva so hva som har gå r. te et n ge e da kan gjøres bedr ed med en sekk m ha e rn de › Be spei på post. mat og drikke de n være lurt i bå › Parasoll ka n. eg ljr hø stekende sol og På NM i speiding møter du mange andre speidere du kan ha det gøy sammen med! 21

FOTO: REIN-SKULLERUD FOTO:CF SALICATH Fredsprisen deles ut som en medalje, et diplom og et pengebeløp på ca. åtte millioner kroner. Her er diplomet og medaljen Verdens matvareprogram mottok i 2020. Hos Nobels Fredssenter i Oslo kan du lese mer om tidligere fredsprisvinnere. Her er det en liten skjerm for hver vinner. kunstig silke. Han registrerte 355 patenter på oppfinnelser og ble styrtrik. Han giftet seg derimot aldri, og fikk ikke barn. Han skrev en gang at hunder var hans beste venner. Da han døde i 1896, var det ingen til å arve formuen. Dette hadde Alfred tenkt på, og i testamentet sitt skapte han Nobelprisene. Da testamentet hans ble åpnet, ble mange overrasket. Alfred ba om at en del av pengene hans skulle deles ut hvert år som priser til noen som hadde utmerket seg på et av fem ulike felt: Fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred. Ingen vet hvorfor Alfred ville dette. Mange mener han skammet seg over at oppfinnelsene hans ble brukt i våpen. Han kan også ha blitt inspirert av venninnen Bertha von Suttner, som var pasifist – altså noen som er imot krig. FREDSPRISEN Nobels fredspris deles ut i Oslo i desember hvert år. Alle de andre prisene deles ut i Stockholm. Det er flere teorier om hvorfor Alfred Nobel ville at fredsprisen skulle deles ut i Norge, men ingen vet sikkert hva som fikk han til å bestemme seg for det. Ifølge Nobels testamente skal «priset för fredsförfäktare» gå til den «som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer, samt bildande och spridande af fredskongresser». JOBB MED FRED! Speidere i alle aldre kan ta fordypningsmerket Fred! Du finner merkekravene i Speiderba sen. Prisen er en medalje, et diplom og en pengesum på cirka åtte millioner kroner fra Nobels fond. Både enkeltpersoner, og organisasjoner kan motta prisen. I fjor vant Verdens matvareprogram prisen for sin innsats i kampen mot sult. Matvaremangel kan være en kilde til krig, og en part kan sørge for å hindre matvarer i å komme fram til et land for å prøve å bekjempe motstanderen. På den måten trenger man ikke direkte å skape fred mellom to land for å vinne fredsprisen. Det er mange som jobber for fred på andre måter. Hvordan tenker du speiderbevegelsen jobber for å skape fred? EN NOBEL ARV Mens Alfred Nobel levde var han sett på som en våpenprodusent. Nå kjenner alle navnet hans på grunn av prisene han testamenterte bort. Nobelprisene blir regnet som den aller gjeveste prisen man kan få. Hvis speiderbevegelsen vinner prisen, vil vi komme i historiebøkene sammen med andre fredsprisvinnere som Martin Luther King, Nelson Mandela, FN, Liu Xiabo, Fridtjof Nansen, Malala Yousafzai, Aung San Suu Kyi, Amnesty International og Røde Kors. Alfreds venninne Bertha von Suttner vant forresten også prisen, i 1905. I Oslo kan du besøke Nobels Fredssenter og finne ut mer om alle vinnerne. Kilder: https://www.britannica.com/biography/Alfred-Nobel Det Norske Nobelinstitutt Alfred Nobel’s life and work. NobelPrize.org. Nobel Media AB 2021: https://www.nobelprize.org/alfred-nobel/alfrednobels-life-and-work RETTELSE I saken om Olave Baden-Powell i SPEIDEREN nr. 1-21 hadde det det sneket seg inn en feil. Baden-Powell fikk en Rolls Royce av speidere en gang, men ikke som bryllupsgave. Rollsen fikk han under jamboreen i Arrow Park i 1929. Bilen som ble gitt til brudeparet, var en Standard Landaulett med 20 hester og seks sylindere. Takk til oppmerksomme Erik Rødland ved Speidermuseet! 23

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Ha det kjekt med prosjekt! HVA ER ET PATRULJEPROSJEKT? Det er kort forklart en stor oppgave som patruljen jobber med over tid. Det kan være hva som helst som dere blir enige om, som å lære noe eller ta ansvar for noe. Dere deler på oppgavene og samarbeider om det som skal gjøres, inkludert god og realistisk planlegging. Det fine med et patruljeprosjekt er at dere får brukt ferdighetene, kunnskapen og evnene som hver av dere har. Alle er gode til noe! Fordel ansvaret slik at alle bidrar med noe de kan fra før og samtidig lærer noe nytt. Noe av det viktigste er at dere selv bestemmer hva dere vil gjøre. Forslag til prosjekter: › ta ansvar for et friluftsområde eller en strand. Rydde søppel der jevnlig og/eller ordne med hyggelige rasteplasser › dra på en spesiell reise eller gjennomføre en utfordrende patruljetur › lage en film om noe som engasjerer dere › arrangere noe i speidergruppa, som en aktivitetsdag for ikke-speidere eller et talentshow › bygge eller lage noe, for eksempel en klatrevegg, en leirportal eller en gamme v 24 | SPEIDEREN #2.2021 – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no SLIK GJØR DERE Mål det er verdt å sette seg, er ofte litt vanskelige å nå. De krever at dere planlegger og sam arbeider godt. Snakk med troppslederen deres for å få råd og støtte i planleggingen. Prosjektet steg for steg: 1. Sett et mål for prosjektet: Finn ut hva dere skal gjøre eller oppnå. Tenk også gjennom hva hver av dere vil få ut av prosjektet (personlige mål). For eksempel å bli bedre til å huske avtaler eller å lære å bruke et nytt verktøy. Skriv ned de pers onlige målene også, så kan dere se tilbake på dem når dere har gjennomført og skal evaluere prosjektet. 2. Legg en plan: Neste steg er å finne ut hva dere må vite mer om for å kunne gjennomføre prosjektet. Legg en detaljert plan for hva som må gjøres, når og av hvem. Kanskje er det ting dere må lære, skaf fe eller lage først? Bestem tid og sted for gjennomføringen, hva vil det koste osv. 3. Gjennomfør! : Nå skal aktivitetene eller tiltakene gjennomføres! Dere har planlagt godt og forberedt dere sammen. Alle deltar med sitt. Snart er det tid for å feire, men først er det lurt å se tilbake på hva dere har gjor t og lært. Ta frem det som var bra og la selv følgelig alle få sin del av æren. Det er lurt å la hver t patr uljemedlem få si sin mening. Hvis det er noe som ikke gikk så bra, snakk sammen og finn ut hvor for. Her passer det også å se tilbake på de personlige målene, hvis dere hadde slike. 4. Hurra for oss!: Når jobben er gjor t, og evalueringen er fullført, er det fest! Finn på noe alle synes er gøy og kos dere sammen.

Premiequiz Hva slags ny art trodde Oline og Tobias at de hadde sett spor etter? En lemenhund. En rødjerv. En kjempehare. Hva handler årets landsleirsang om? Om at det er gøy på leir. Om at alle kan gjør en forskjell. Om at det er mygg i teltet, men fint likevel. Hvem var Alfred Nobels beste venner? Olle og Emil, to gutter han gikk på skolen sammen med. Dynamitt-Harry. Hunder. Hva skal du gjøre hvis du oppdager en rådyrkalv som ligger alene i gresset? Hvor er Caren El Khoudry speider? I Liberia I Libanon. Gå din vei og la den være i fred. Moren er nok rett i nærheten. Ringe til dyrlegen. Eller til Mamma. Ta den med hjem og gi den melk. Den kan bli det nye kjæledyret ditt! Hvor mange forskjellige insekter finnes det i Norge? Cirka 100. Cirka 19 000. Cirka én million. Hva slags dyr fikk speiderne fra Askim se da de besøkte Romsåsen Nikkelgruver? En grevling. t Finn ret t! ade svar i bl Mål: K-3 I Libya. Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 1/21: Sander Borgund fra flokken i Sykkylven speidergruppe vant Speiderboka, og Albertine von Enzberg-Viker fra 1. Slattum speidergruppe vant en Silva Scout hodelykt – perfekt på tur når det er mørkt! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 10. juni. Vinn En rotte. eller Flaggermus. Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka – masse friluftslivskunnskap for speidereventyr året rundt. En superdigg Agenda-hettejakke fra Tufte. . . . . . 25

ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: JULIE KOLSTAD Lett eller svett på nett? Joda, det er lett å være sosial på nett. Det finnes gode løsninger for å treffe venner uten å risikere å spre et piggete virus, men blir det automatisk bra rovermøter av det? POSITIVT OGSÅ , SY NE S SMEK K! Roverne i Smekk mener at det beste med digitale møter er at man kan være med fra hvor som helst, slik at også de som har flyttet får deltatt. Det er ogs å en fin arena for å øve på å vær e digital møtedeltaker. Det er noe helt annet å være i et lite dig italt møterom med bare folk ma n kjenner, enn å være for eksem pel i en forelesning med opp mo t flere hundre andre som ma n ikke kjenner! forventninger til hva man skal få gjennomført, sammenliknet med det en får til på fysiske møter. – Det viktigste for oss har kanskje vært at det er noe som skjer og noe man kan se fram til når hverdagen ellers fort kan bli kjedelig. At vi fortsatt har en arena hvor vi bare møtes og prates om det som skjer, forklarer hun. – Vi har hatt noen møter hvor målet har vært å gjennomføre Roverne i Smekk har lært mye om hva som funker bra og ikke så bra på rovermøter på nett. kravene til et merke, for eksempel, og andre møter hvor vi har hatt et Gjennom et helt år med korona- – Finn par kahooter, og ellers bare pandemien har vi levd med ulike balansen skravla i vei. grader av smitteverntiltak. I flere mellom runder har fritidsaktivitetene for det AVKLARER FORVENTNINGENE barn og unge blitt skånet. Men planlagte Roverne i Nittedal passer på at alle grensen har ofte gått ved 20 år. og det har fått beskjed om hva planene Frustrerende, for hva med spontane! for neste møte er. roverlag som har medlemmer på I mitt hver side av aldersgrensen? For at roverlag – Det er lurt å ha tenkt gjennom hele laget skal kunne delta, må har vi i dette litt på forhånd, hva man alle forholde seg til reglene for hvert fall opplevd at det er greit å legger opp til, for hvis ikke blir det dem over 20. Det betyr fort digitale ha en plan for noe konkret vi skal fort at man føler det har gått rovermøter. gjennom i løpet av møtet, samtidig halvannen time uten at man har som vi er åpne for at det kan skli fått gjort noe. v Hvis roverlaget ditt sliter litt med å litt ut og at folk får tid til bare å få det til å funke på skjerm, her er prate litt om løst og fast. Inspirasjon og tips til superbra gode tips fra Ingeborg Kolstad (23) roveraktiviteter både ute og inne finner fra Smekk roverlag i Nittedal LEGG LISTA LAVERE du i SPEIDEREN nr. 1 og 2 i 2020 – de er speidergruppe og en av to rover- Ingeborg understreker at det er tilgjengelige på speiding.no/speideren. kontakter i Komite speiding: lurt ikke å ha så høye 29

SL AGPLA N! Resten av speide rnorge følger Agendaen på le ir, men roverne tar det et skritt lengre og legger en Slagplan for det videre speiderarbeide t. Hva: Roverland sleir Hvor: Tredalen leirsted på Hval er Når: 11.–31. juli. Tre separate uk er med leir. WANDREFALCK ROVERLAG, Trondheim FSK speidergruppe, Trøndelag krets, 7 av 10 aktive skal på Slagplan Hva er deres beste leirminne? – World Scout Jamboree i USA i 2019 og World Scout Moot for rovere på Island I 2017. Hva er det dere gleder dere til med årets leirsommer? – Å møte gamle kjente, få nye speidervenner og få leirfølelsen på et stort arrangement. APOLLO ROVERLAG Førde speidargruppe, Sogn og Fjordane krets. 3 av 3 aktive skal på Slagplan Hva er deres beste leirminne? – Å våkne med en sko på hodet. Hva er det dere gleder dere til med årets leirsommer? – Fint vær og å møte nye rovere. SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE En organisasjon full av helter Helter som arrangerer digitale møter når de egentlig ikke liker å være foran et kamera. Som følger med på påbud og forbud og anbefalinger og gjør tilpasninger og endringer helt til i siste liten for å klare å holde speidermøtet denne uka også. Helter som spriter hendene og drar med patruljen ut i skogen for å tenne et bål, selv om dørstokkmila har blitt lengre og det regner. Som ringer opp han som ikke kom på speidermøtet for å sjekke om alt står bra til. Som henter opp alt de har av energi etter lange dager med hjemmekontor og hjemmestudier, og planlegger sommerleir de håper de får gjennomføre. Helter som bryr seg og står på og holder ut! Etter et år med annerledeshet er vi klare for en annerledes landsleir. Vi skal samles og drive speiding, synge, skråle, lære og være med venner. Hver for oss i grupper og kretser, men sammen allikevel. Vi håper det blir en fantastisk sommer med mange gode speideropplevelser, og at det vil motivere og inspirere oss til å få med enda flere inn i vennegjengen vår til høsten. Vi er i en tid som minner litt om å spille stigespill hvor noen andre kaster terningene. De som er litt erfarne i stigespill vet at selv om man kan bli slått ned til felt 5 gang på gang, så vil man, om man kaster lenge nok, komme i mål. Hold ut og hold sammen, alle helter! Vær ute! Det blir bra til slutt, så hvis det ikke har blitt bra, så er det ikke slutt. v Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret 31

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: SIMON DAVIS / DFID Mål: S-1, 2, 12, 14, V-12 Menneskerettigheter «Menneskerettigheter er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske.» Modige Malala Yousafzai fra Pakistan var 17 år da hun mottok Nobels fredspris i 2014 for kampen sin for jenters rett til utdanning. Slik starter Store norske leksikons definisjon av menneskerettigheter. Det betyr at uansett hvor i verden du er født, om du lever på en søppelfylling i Sør-Amerika, studerer i Trondheim for å bli maskiningeniør, har flyktet fra borgerkrigen i Syria, driver en familierestaurant i Hongkong eller er president i USA, har du bestemte grunnleggende rettigheter som ingen kan ta fra deg. I teorien. ET VIKTIG RESULTAT AV VERDENSKRIGENE Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948, i kjølvannet av to verdenskriger. Dette er det viktigste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Ytringsfrihet, religionsfrihet, 32 | SPEIDEREN #2.2021 stemmerett, retten til ikke å bli fengslet uten lov og dom, retten til utdanning er bare noen eksempler på rettigheter som gjelder for alle mennesker. MANGE BRUDD Selv om det er over 70 år siden FNs viktige vedtak, og alle land har sluttet seg til verdenserklæringen, foregår det brudd på menneskerettighetene over hele verden hele tiden. Både enkeltaktivister og organisasjoner, som for eksempel Malala Yousafzai og Amnesty International, jobber utrettelig for millioner av mennesker som opplever at de grunnleggende rettighetene deres blir krenket hver eneste dag. ALLE KAN BIDRA Alle kan påvirke det viktige arbeidet mot brudd på menneskerettighetene, spesielt vi som bor i et land er menneskerettighetene stort sett er godt ivaretatt. «En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker», sier speiderloven. Å jobbe for at menneskerettighetene blir overholdt, er helt grunnleggende i arbeidet for fred. Arbeidet med fordypningsmerket «Menneskerettigheter» gir roverlaget verdifull innsikt i hvordan det står til med menneskerettighetene i dag og flere gode muligheter til å påvirke i riktig retning. Sjekk Speiderbasen for å finne ut hvordan! v Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» (1937)]

For det de bygger er virkelig spennende. Hovedattraksjonen er to karuseller, en liten og en stor. Bruskasseklatring, kanohuske og hinderløyper er andre. Bålplass, noen telt og portaler er rammen rundt speidertivoliet. Vanlige speideraktiviteter kan være eksotiske for utenforstående: – Vi forbinder kanopadling med en hyggelig tur, men har man ikke prøvd det før, er det virkelig spennende, forklarer Harald, og legger til at det er viktig å se på hva man kan få til og ikke gape over for mye. – Vi prøvde oss på pariserhjul også, men, ærlig talt – det var ikke særlig trygt, sier han alvorlig. SIKKERHETEN Ås har aldri hatt problemer på sine arrangementer, men ulykker kan skje. Harald peker på god avsperring av området under karusellen og ansvarlige rovere til å holde styringen på kø og karuseller som viktig for sikkerheten. – Det er roverne som bygger og driver speidertivoliet med hjelp fra speiderne, men vi ledere er der for å passe på at det går rett for seg. ulike aldersgrupper. Det er en fysisk utfordring, men gir god mestringsfølelse. Det er lett å lage ruter med ulik vanskelighetsgrad. Har dere en fjellvegg nært leiren, går det an å sette opp et taufeste i toppen. I år er Harald leirsjef for sommerens store leiropplevelse, Agenda, og han håper mange speidergrupper lager mye moro for speiderne og lederne – kanskje til og med elementer fra et speidertivoli? – Vi i Agenda vil premiere de beste byggverkene i ulike kategorier, også karuseller og liknende (se egen boks). Topptau vil si at tauet henger i et feste øverst i veggen. Klatreren er festet i selen i den ene enden og en taubrems er festet til den andre enden. Tauet holdes av en person på bakken, en sikrer. Et viktig sikringsprinsipp er at tauet henger gjennom to uavhengige fester i toppen. Klatrerne trenger ikke spesiell kompetanse så lenge noen setter på dem seler og binder dem inn. Sikreren og den som kontrollerer seler og setter opp topptaufestet må selvsagt vite akkurat hva de gjør. Det er mye annet enn karuseller som også kan gi speideropplevelser av det mer spektakulære slaget på leir, her er noen tips: KLATRING Klatring med topptau er relativt enkelt å sette opp og passer for FOTO: CF SALICATH Klatrer man på topptau, kan man avslutte turen enten ved å gå opp på toppen, eller fire seg ned mens sikreren på bakken bremser opp. Et seiersrop og high-five må uansett til når man har klart å komme helt opp! RAPPELLERING Rappellering er som omvendt klatring – klatreren fires ned tauet. Det er ikke fysisk krevende, men vel så spennende. Det gir et skikkelig sug i magen å tråkke ut over kanten. Som med topptauklatring krever rappellering et sikkert festepunkt for tauet og en kvalifisert sikrer. Klatring med topptau er spennende og krever kompetanse først og fremst hos dem som skal rigge og sikre. 34 | SPEIDEREN #2.2021 SIKKERHET OG KOMPETANSE Under klatring ute er du i prinsippet ansvarlig for egen sikkerhet på lik linje med for eksempel turgåing i vanskelig terreng eller dårlig vær. Skal du skal sette opp klatretau for andre, må de kunne stole på at du har gjort alt riktig. Et fall kan være fatalt, og klatreren legger livet sitt i tau og fester. De fleste klatreulykkene skyldes

HVA ER LOV? menneskelig svikt. Norges klatreforbund og Norsk Fjellsportforum holder sikringskurs både ute og inne. Det finnes ulike kurs for å sikre på topptau, sette opp topptau ute og så videre. Speidergrupper som vil drive med klatring for speiderne bør sette seg inn i kurstilbudet for å sikre at de har kompetanse til å la speiderne klatre trygt. Tips til god sikkerhet rundt tivoliet › Vurder risikoen før dere setter i gang – hva kan gå galt og hva kan dere gjøre for å fjerne eller redusere risikoen? › Sørg for god plass rundt attraksjonene, slik at ingen kommer i veien for en karusell i bevegelse. Det må også være plass til at noen kan falle av uten å treffe noe. › Ha god kontroll på kø og folk rundt attraksjonene. › Ha enklere attraksjoner med lavere fart og høyde for mindre barn. Bygg en speiderkarusell › En stjerne av rajer bæres oppe med tau av en vertikal senterstang. › Tauene går fra hver stjernespiss til toppen av stangen, og stjernen henger fritt i plan. En person sitter på hver stjernespiss › Når stjernen trekkes rundt senteraksen, legger tauene seg rundt stangen og trekker stjernen oppover › Når man slipper, spinner stjernen til tauene er rettet ut. Bygg en kanohuske › Surr sammen to treføtter og still opp med passende avstand. › Kanoen henges opp i treføttene slik at den svinger fritt i lengderetningen Bruskasseklatring er populært! Bygg kasseklatring: › En deltaker bygger opp bruskasser under seg mens han/hun klatrer opp på dem. › En person på bakken rekker deltakeren kasser. › Målet er å bygge så høyt som mulig før kassetårnet raser. › Deltakeren sikres mot fall ved å sette opp et topptaufeste over klatreren, for eksempel i en trefot, og sikre klatreren som ved vanlig veggklatring. Husk to uavhengige topptaufester. v FORNØY EL SE S- INNRETNINGER Tivoliloven § 3a: «En fornøyelsesinnretning er en installasjon til br uk for fornøyelsesformål so m innebærer risiko, og som stiller minimale kra v til ferdigheter, og hvor brukerne enten bringes i beve gelse eller situasjoner hvor de helt eller delvis ikke har kontr oll over egen bevegelse, eller begge deler». Karuseller, eller fornøyelsesinnretninger som det heter på fagspråket (se egen boks), er regulert av Tivoliloven og tilhørende forskrifter. Hvis noe regnes som en fornøyelsesinnretning etter Tivoliloven § 3a, krever det driftstillatelse fra Statens jernbanetilsyn (SJT). Loven regulerer ikke vanlige pioneringskaruseller hvor det er lav sikkerhetsrisiko og hvor karusellen drives av muskelkraft. Speidergrupper som vil bygge slike, må derfor holde seg utenfor lovens definisjon av fornøyelsesinnretninger. Det er to forhold som gjør at slike byggverk i ytterste konsekvens kan omfattes av denne loven: Risikoen aktiviteten medfører, eller om brukerne settes i bevegelse de ikke selv har kontroll over. Med det siste menes i det vesentlige at det er en form for motor på karusellen. SJT har sett på enkelte typiske speiderattraksjoner og har vurdert om disse omfattes av definisjonen av fornøyelsesinnretninger. Speiderattraksjoner gjør ofte ikke det, fordi de drives av muskelkraft og/eller innebærer lav risiko for skade.*) Vanlige speiderattraksjoner kan derimot regnes som lekeplassutstyr. Slike reguleres av Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr, som lister opp en del krav som må oppfylles. *) Hvis en karusell motoriseres, går fort eller tar dem som sitter på opp i høyden, kan det gjøre at tivoliloven gjelder for denne. Zip-lines krever som regel driftstillatelse fra SJT. Unntaket er om linen gir lav fart eller lav høyde. SJT bør kontaktes dersom man er i tvil. Send en e-post til post@sjt.no. 35

FOTO: OLAV H BREISTEIN TIP S TIL EN FA NTASTIS K SPEIDER SOMMER Sommeren byr på mye god speideraktivitet. Her er noen tips til deg som vil få mest mu lig ut av leirsommeren! Så klart vi skal på leir i sommer, og der blir det masse gøy å drive med! UTFORSKE, OPPLEVE OG BLI ENGASJERT Hovedgrenene for programaktivitetene er utforske, oppleve og engasjere. Tuva lover variert aktivitetsform og innhold. – Vi kaller de tre hovedgrenene for oppdrag. Grunnen til at vi har delt det opp slik er at øktene har ulike mål. Noen av øktene skal få speiderne til å utforske, andre skal få dem til å oppleve naturen og eventyrene og aktivitetene innenfor det siste oppdraget har som mål å skape et varig engasjement for en bedre verden, sier hun. Det er opp til hver enkelt underleir hvilke programaktiviteter de ønsker å tilby, så det er ikke sikkert at akkurat din leir har alle aktivitetene som finnes i programheftet. Tuva forteller at de har tatt hensyn til at leirene kommer i mange fasonger og størrelser når de har laget programmet. ENGASJERTE SPEIDERE Landsleirsjef Harald Schytz er glad for å ha med seg over hundre underleirarrangører med på laget. Han gleder seg til å se hele speidernorge i sving i hele sommer. – Noe av det som er fantastisk med å være landsleirsjef er å snakke med andre engasjerte speidere rundt om i hele landet. Det er helt tydelig at det er mange som har sittet litt for mye stille det siste året og nå bare klør i fingrene etter å komme i gang igjen med å skape gode speideropplevelser for sine ungdommer. – Med noen tusen slike ressurspersoner spredt utover hele Norge, så er jeg trygg på at det er speiderne som får de beste sommeropplevelsene i 2021, avslutter han. v FOTO: HANNE K. LYBEKK – Det har vært utfordrende å beskrive aktivitetene så detaljert som mulig, men samtidig legge opp til at den kan gjennomføres hvor som helst av hvem som helst. Noen aktiviteter krever at de som skal gjennomføre økten har litt forkunnskaper om elektrisitet, eller tar seg tid til å sette seg godt inn i oppgavebeskrivelsen. til å gjøre egne tilpasninger. – I tillegg vil vi minne om at øktene bare er til inspirasjon. Dere står fritt til å tilpasse øktene slik at de passer deres leir best mulig. 1. Finn ut hva som skjer i sommer: Skaff deg oversikt over hva som skjer av speiderak tiviteter som du kan delta på gje nnom sommeren – både fysisk og digitalt. I tillegg til Agenda-leiren du skal delta på, er det andre tin g du kan gjøre? For eksempel få gjort forhåndsoppgavene til Agenda, eller delta på digitale åpn ings- og avslutningsleirbål. Eller kanskje du ønsker å være med å lag e digital landsleir i Minecraft (se s. 40)? 2. Ta alle oppdragsmerk ene: Når du drar på leir med gruppa di, får du muligheter til å ta oppdragsmerkene: eng asjere, oppleve og utforske. Gje nnomfører du minst én aktivitet for hvert av oppdragene, får du alle de tre oppdragsmerkene som gjør leirmerket komplett. 3. Bli kjent med andre speidere: Enten fysisk eller digital t. Kanskje gruppa reiser på leir me d en annen gruppe? Da er det store muligheter for å få nye venner for live t. 4. Lær deg leirsangen: Selvfølgelig blir det leirsang i år ogs å. Lær deg teksten utenat, og kan du klimpre litt på gitaren også, kan du gjerne dra i gang allsang rundt leirbålet mens dere er på leir. Tek sten, med enkle gitargrep, blir snart tilgjengelig. 5. Hold deg oppdatert: Følg med på agenda2021.no eller Ag enda2021 på Facebook eller Instag ram hvis du har mulighet. Her kom mer det til å deles gode historier fra hele speidernorge. Og send oss gjerne dine bilder, videoer og his torier fra landsleirsommeren til some@ agenda2021.no, så deler vi det videre – enten på nettsid en eller i sosiale medier. Det kan være fine øyeblikk, bilder av oppgav er dere gjennomfører eller noe du har laget. Her finnes det et hav av muligheter. Hun legger til at de som skal arrangere aktivitetene har mulighet Sammen går oppvasken lett på leir. 37

AGENDA 2021 TEKST: LARS VOLDEN І FOTO: REGINE SKOGMO GRØTTE Her er årets leirartist! Enhver landsleir med respekt for seg selv har sin egen leirartist. Agenda er selvfølgelig ikke noe unntak. Årets leirartist er Sigrid Nordby (18). Møt Sigrid Nordby! Hun er årets leirartist. Selv er hun speider i Hønefoss speidergruppe. Du fikk kanskje med deg at hun opptrådte under den digitale leirbålsunderholdningen til Nærleir i fjor. Sigrid forteller at hun gikk inn i oppgaven med å lage årets leirlåt med en skrekkblandet fryd. – Jeg syns det var veldig spennende og gøy, men også litt skummelt. Det blir jo en del annerledes enn planlagt, men jeg gleder meg likevel. Jeg digger landsleir, så jeg er veldig glad for at vi får det til, forteller landsleirartisten. FORDI VI BRYR OSS Hvert fjerde år har Norges speiderforbund landsleir. Det er vanlig 38 | SPEIDEREN #2.2021 at hver enkelt landsleir har et eget tema. Årets landsleir, Agenda, handler om å bry seg om andre, både om dem man kjenner og om andre i samfunnet. Det å bry seg er også noe som går igjen i årets leirlåt. – Sangen handler om at alle kan gjøre en forskjell om man går inn for det, og at sammen kan vi gjøre alt. Da jeg lagde sangen tok jeg utgangspunkt i tanken bak Agenda, forklarer Sigrid. – DET VAR UVANT Til vanlig skriver og synger Hønefoss-speideren sanger på engelsk. Likevel bød ikke utfordringen om å skrive på norsk på altfor store problemer. – Det var uvant å skrive på norsk, men det hele var en interessant og lærerik opplevelse. Det er heller ikke den stilen jeg pleier å bruke, men jeg syns det ble ganske kult til slutt. Leirsangen lanseres hvert øyeblikk, og da blir både sangteksten og besifringen å finne på agenda2021.no. v Les også intervjuet med Sigrid i SPEIDEREN nr. 4-2020. Finner ikke bladet hjemme? Det er tilgjengelig på issuu.com/speiderforbund Send oss gjerne en videos nutt av at du, patruljen eller rov erlaget ditt lager din tolkning av låt en til some@agenda2021.no. Vinneren kåres med en spennend e premie!

H V EM K A N D AGENDA 2021 TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: CF SALICATH Dugnad for miljøet! ELTA ? Alle speidergru pper og -kretser ka n delta, uavhengig av sommerens leirplaner. Rydd eaksjonene kan også gjen nomføres på høsten. Nor ges speiderforbund har søkt om og fått midler til prosjektet fra Miljødirekt oratet. Det er viktig at gruppe r og kretser som ønsker se g nasjonal støtte til gjenno mføringen av ryddeaksjonene melder sin interesse snar est. Send en e-post til Når tusenvis av speidere over hele landet tar i et tak mot marin forsøpling, gir det synlige resultater. For speidere er det viktig å kunne se resultater av samfunnsnyttig innsats. Det gir mestringsfølelse og motivasjon til å fortsette å ta ansvar for verden rundt oss. En aktivitet som gir synlig resultat, og som de aller fleste kan være med på, er rydding av avfall på strender og ved vassdrag. Dessuten er det en effektiv måte å redusere og forebygge marin forsøpling på, ifølge norske forskere. DEL AV SOMMERENS LEIRPROGRAM Programmet for Agenda tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og aktiviteter knyttet til å bekjempe marin forsøpling er en del av dette. Ambisjonene for engasjementet gjennom sommeren og høsten er store! Med over 7 000 speidere og speiderledere på leir rundt omkring i landet har vi en super mulighet til å organisere en landsomfattende ryddeaksjon. Samtidig gir vi speiderne opplæring i forebygging av marin forsøpling. Helt konkret handler det om at speiderne tar ansvar for å rydde et strandområde eller et vassdrag der de er på leir i sommer. Er det ikke mulig å gjøre det under selve leiren, kan gruppene velge seg et forsøplet vassdrag eller et strandområde i nærheten og rydde det på et annet tidspunkt, for eksempel i løpet av høsten. EGET AKTIVITETSOPPLEGG TILGJENGELIG Det er laget et aktivitetsopplegg i forbindelse med prosjektet. Det gir speiderne kunnskap om årsakene til marin forsøpling og om hvordan vi kan forebygge den. Aktivitetene finnes i Speiderbasen og i programheftet til Agenda. Det er også laget en egen forhåndsoppgave til landsleirsommeren. Den hjelper gruppene å forberede ryddeaksjonene. Speidergruppene kan få økonomisk støtte, råd om HMS og spesielle hensyn, samt hjelp i planleggingen fra sentralt hold. Det kan handle om hjelp med å finne et egnet område som skal ryddes, eller med å registrere innsamlet søppel. HVOR MYE KLARER VI Å REGISTRERE? På ryddenorge.no er det enkelt å finne aktuelle områder på egenhånd. Det er også der gruppene skal registrere resultatene fra ryddeaksjonene. Kanskje gir det mersmak og inspirerer enda flere til å rydde hvert år, for eksempel til å «adoptere» et område i nærmiljøet? HAVBRAATT OG SLAGPLAN ER MED! Både på speiderskuta Havbraatt og på roverleiren Slagplan på Tredalen blir det tilbud om aktiviteter knyttet til marin forsøplingtemaet i sommer. Roverleirdeltakerne vil også delta i oppryddingen i Hvaler-området. v 39

I Minecraft blir du tatt med inn i en verden som er bygd opp av blokker på 1x1x1 – litt som Lego. Blokkene kan ødelegges og plasseres der du ønsker det, noe som lar deg bygge akkurat det du har lyst til. – Vi kommer til å åpne for en gruppepåmelding for at vi skal kunne bemanne serveren vår med frivillige, og kunne styre hvem som kan bygge hvor. Påmeldingsskjema og relevant informasjon blir publisert på agenda2021.no, forteller Joakim. Sjøspeidere kan bygge kopi av båten sin, så alle kan se hvordan de har det. BYGG DRØMMELEIREN! Når påmeldingen er i gang, cirka 1. juni, vil ScoutLink klargjøre områder for hver gruppe. Når lederen din sier det er klart for bygging, vil dere kunne lage deres helt eget leirområde med portal, patruljetelt, kjøkkentelt og andre ting du forventer å finne på en leirplass. Dette blir en gyllen mulighet for dem som spiller Minecraft for første gang og for de mer erfarne spillerne. Joakim forteller at det også blir konkurranse inne på plattformen. PREMIER FOR BESTE BIDRAG – Det blir premie for beste leirområde og beste portal. Ta bilde av deres bidrag og send det til minecraft@agenda2021.no innen 10. august. Merk tydelig hvem bidraget kommer fra. Det er bare mulig å sende inn ett bidrag per gruppe i hver av de to kategoriene. Den digitale landsleiren blir tilgjengelig på både PC og Bedrock/Xbox. Du finner all oppdatert informasjon om Agendaleiren i Minecraft på agenda2021. no/minecraft. v Kanskje blir det både fjell og fjorder rundt deres leirområde. Rundt et digitalt leirbål går det an å få nye venner. OM SC OU T LINK ScoutLink er et gratis, sikk ert kommun (IRC) for spei ikasjonsnet dere fra hel tverk e ve rden. Nettver WOSM (et av ket er godkje speidernes verdensforbu nt av IRC-nettver nd), som de ket for speide t offisielle re. ScoutLink be står av man ge servere pl hele verden assert over , donert av m edlemmer av jentespeide gutte- og rforbund fra hele verden opp om spei og andre so dingen. Ser m støtter verne er drift TechTeam. et av ScoutL inks eget ScoutLink er åpent 24 tim er i døgnet, syv ikke bare un dager i uken der JOTI, hvo , og r aktiviteten 9 000 samti er størst, m dige brukere ed ov h er ve rt år. Under registrert S JOTI 2020 bl coutLink-ak e ti vi de te t t ip-adresser fra mer enn fra hele verd 53 000 unike en. 41

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM – Jeg kaller meg selv en organisasjonsnerd. Vedtektene er min bibel, sier Abdi Said med et stort smil. Han er NSFs prosjektleder for Frivillighetens r 2022. Å Når Speideren intervjuer Abdi, har han hatt ei uke i jobben. – Det har vært veldig morsomt og interessant. Og mange forkortelser! I de første samtalene følte jeg at alt som ble sagt, var forkortelser, forteller han. FK? GS! For en uten speiderbakgrunn – og sikkert for mange speidere også – er det ikke helt klart at det betyr «forbundskontoret» og «generalsekretær». Men Abdi har etter beste evne notert hva forkortelsene står for. Det kan trengs når han skal jobbe på i nesten to år på nettopp FK. UT OG MØTES Allerede nå er altså arbeidet med Frivillighetens År 2022 i gang. – Det skal ikke være forbundskontorets prosjekt, men medlemmenes og speidernes prosjekt. De lokale gruppene skal ha eierskap til prosjektet, utdyper Abdi. Og planen er at det som kommer ut av selve året, skal være et springbrett for NSFs arbeid med for eksempel mangfold og integrering. Abdi er en «lavterskel-person» og vil så fort som mulig ha mye kontakt med speidere rundt omkring i landet. – Man kan alltid ringe meg. Døra mi er alltid åpen, sier han. – ... men ikke nå under koronaen, da! skynder han seg å legge til. Når situasjonen igjen tillater det, vil han reise rundt og besøke speidergrupper. – Det tror jeg alle gleder seg til, det å reise til arrangementer og være sammen med andre folk. EN LIVSSTIL For Abdi har organisasjonsarbeid blitt en livsstil. – Det er en sunn livsstil. Den er bra for psyken og kan anbefales på det sterkeste, ler han. Selv om Abdi har flere år med studier bak seg, trekker han fram at det man lærer i en organisasjon, er noe man ikke får på et universitet. I tillegg poengterer han hvor unikt Norge som land er. – Jeg tror vi er det eneste landet som har «dugnad» i språket. Over 60 prosent av Norges befolkning driver med arbeid som er ubetalt. Det i seg selv er ganske fascinerende, sier Abdi. – Det er til å få gåsehud av, utbryter han. Abdi Said har en variert bakgrunn fra organisasjoner og også fra politikk. Han har vært fylkesleder og fylkessekretær i AUF, og nå sitter han i bystyret for SV. Under en prat med kjæresten for noen dager siden, spurte hun: «Abdi, hva gjør du egentlig i fritida di?» – Da fant vi ut at fritida mi rett og slett er å være med i organisasjoner og ha møter. Og jobben min er det samme. Det er en bra fritid. Mens noen liker å gå på Sats, liker jeg å jobbe med frivillige. Og jeg er også frivillig selv, sier Abdi. Heldigvis er kjæresten også et organisasjonsmenneske. VIL LÆRE MER OM BÅL Abdi vokste opp i Kristiansand og bor nå på Grünerløkka i Oslo. Det at han ikke har vært speider, mener han at kan være et bra utgangspunkt. – Jeg tror det er fint for organisasjonen å ha en person som er «utenfor boksen», som kan se ting i et nytt perspektiv, sier han. Selv er det mye innen speideren han gleder seg til å lære mer om, som å tenne opp bål. – For meg vil det kanskje ta en times tid å lage bål, mens en speider kan gjøre det på kanskje fem minutter. KJÆRESTE FRA VESTLANDET Abdi har sovepose, men foreløpig ikke telt. Friluftsliv har han blitt introdusert for av kjæresten. Hun er fra Losnegård i Solund, den aller vestligste kommunen her i landet. – Solund kommune har en del fjell. Jeg har klatret det høyeste fjellet. Det er dronning Sonjas favorittfjell, forteller Abdi. Passende nok, siden intervjuet gjøres rett ved Slottet. Sammen med kjæresten har han et nyttårsforsett om å bestige flere fjell. I det hele tatt er det mye som peker i retning av at Abdi har fått drømmejobben. – Det virker som jeg har planlagt dette ganske lenge. Jeg begynte å klatre i fjell, og det var før stillingen var utlyst. I tillegg har jeg blitt veldig glad i å padle. Når alt faller på plass på den måten, så betyr det bare at jeg må være ute. Det er kanskje et eller annet signal fra gud om at det er det jeg skal gjøre, ler han. v 43

SPEIDERSANG TEKST: ISELIN EIDHAMMER TVEIT І FOTO: PRIVAT Syng med! Gnistrande stjernehimmel. Knitrande bål, flammer som strekk seg mot himmelen. Varme leirbålskapper, forventningsfulle blikk. Dei første akkordane blir slått på ein gitar, før alle rundt bålet stemmer i: «Bålets flammer stiger høyt mot sky...». Song er ein naturleg del av speidaren. Mange kan mange songar utanåt, og lærer desse videre, medan andre sverger til speidarsongboka, og har den med overalt. Den er med i sekken på tur, på speidarmøter, på leir, på Scouts Own og rundt leirbålet. Speidarsongboka er viktig for å ta vare på songtradisjonen me har i speidaren, og i den finn me både gode, gamle songar og nyare songar som me kanskje ikkje kjenner frå før. FORNYING AV KJENT BOK Speidersang skal nå fornyast. Nokre songar skal ut, og nye songar skal inn. Dette er det Speidernes fellesorganisasjon (Spf) som har bestemt. Spf er eit samarbeid mellom dei to 44 | SPEIDEREN #2.2021 speidarforbunda me har i Noreg, Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund. Dei har gitt jobben vidare til ein gjeng med songglade speidarar i ulik alder og frå ulike stader i landet, som sidan hausten 2020 har hatt møter digitalt. Du kan lesa meir om oss som jobbar med boka på neste side. Speidarsongboka har blitt revidert fleire gonger, og sist var i 2007. Vår jobb er å laga ei bok med færre songar, og å oppdatera songutvalet. Me skal og vurdera om boka skal få eit nytt format. Me vil prøva å halda på dei tradisjonsrike speidarsongane, samstundes som me får inn nyare songar som speidarane har lyst til å synga. Me har fått inn mange gode innspel frå både speidarar og leiarar, og me håpar at boka blir ei bok som mange vil lika å bruka! VEGEN VIDARE Vil du følga med på arbeidet vårt? Det kjem oppdateringar på speidarforbunda sine heimesider og på sosiale medium som Facebook og Instagram. Merk gjerne dine eigne speidarsong-bilete med #speiding og #speidersang. I speidarlova kan me lesa «Ein speidar gjer sitt beste i motgang og vanskar», og me skal gjere vårt beste for at den nye speidarsongboka skal kunne brukast i mange situasjonar og av speidarar i alle aldrar framover! v

Me som jobbar med boka og kvifor me er med: Forslag til songar som høyrer med i speidarsongboka? Send ein e-post med innspel til speidersang@kmspeider.no seinast 1. august. Annette Ugelstad Klavenes (40) Hustadvika Eide speidergruppe, Nordmøre og Romsdal krets – I barndomspatrulja mi gjorde me alltid vårt beste med både knutar og orientering, men me gjekk oss ofte litt bort, og det meste me bygde datt saman. Heldigvis hadde me speidarsongboka, og me erfarte at det meste kan løysast med ein song! Boka har vore viktig i speidarlivet mitt. Eg håpar også at denne nye revisjonen kan bidra til gode speidaropplevingar! Camilla Skår (34) Jelsnes KFUK-KFUM-speidere, Østfold krets – Mitt første møte med speidaren var som leiar, 18 år gammal. Eg har difor ikkje vakse opp med speidarsongane, og dei songane eg kan, har eg lært av andre speidarleiarar. Eg ønsker å gjere speidarsongskatten tilgjengeleg, også for dei som ikkje har vakse opp rundt eit speidarleirbål, slik at alle kan få synge. Som mamma til tre speidargutar i alderen to til ni år, er det dessutan spanande å få lov til å vera med å revidere den speidarsongboka som skal følge dei i det som forhåpentlegvis blir mange gode speidaropplevingar gjennom livet. Iselin Eidhammer Tveit (32) Vikebygd KFUK-KFUM- speidarar, Haugaland krets – Eg er glad i å synga, er aktiv brukar av Speidersang, likar å ha eit ord med i laget, og synest det er viktig å engasjera seg når ein er interessert i noko! Eg er heime i permisjon med minstejenta mi, så det var perfekt å få lov til å vera med å utforma ei ny utgåve av speidarsongboka nå. Å ta vare på dei tradisjonelle songane, samstundes som ein får inn nye, aktuelle songar, er eit spanande oppdrag! Øyvind Opedal Paulsrud (16) Nordstrand KFUK-KFUM- speidere, Oslo krets – Eg diggar musikk og speidar! Eg har vore speidar i fem år og er ein flittig brukar av Speidersang. Eg spelar sjølv trompet, og tenkte at med min musikalske bakgrunn kunne eg bidra i arbeidet med revisjon av songboka. Til dagleg er eg ofte den som tek i eit ekstra tak og eg diggar å engasjere meg! Som medlem i arbeidsgruppa håper eg at eg kan vera med på å gjere speidarsongboka til ein god speidarven. Solveig Schytz (45) 1. Ås speidergruppe, Follo krets – Eg er glad i synge, og glad i speidarsongar, og eg elskar leirbål! Eg kjem frå ei speidargruppe med rike songtradisjonar og er glad for å kunne bidra til å forvalte denne songskatten vidare! 45

SPEIDERLEDELSE TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJON: KSENIA SAZONOVA La programhjulet rulle I vinter lanserte vi programhjulet, og alle gruppeledere fikk det tilsendt i posten. Det kan være til god hjelp når enhetene skal planlegge for høsten og videre framover. Selv om vi har mange vårdager og sommerdager foran oss, er det smart å begynne å tenke på høsten og det neste speideråret. Vi krysser fingrene for at vaksineringen er kommet så langt til høsten at den vanlige hverdagen i stor grad er tilbake for alle speidergrupper. Programhjulet er et planleggingsverktøy som passer for både speidere og ledere. Bruk det til å planlegge arbeidet i patruljer og enheter for ett eller to år, med utgangspunkt i speiderprogrammet. Det fargerike hjulet viser sammenhengen mellom programelementene og konkrete aktiviteter. Aktivitets- og merkeforslagene passer best for tropp. Trenger gruppas ledere flere hjul, kan det bestilles hos Speider-sport. Slik kan dere bruke programhjulet steg for steg i planleggingen: 1. HVOR VIL VI? Bestem hvilke programområder dere vil jobbe med framover. Planlegger dere for to år av gangen, skal dere i løpet av den tiden klare å komme gjennom alle de fem programområdene Friluftsliv, Samfunnsengasjement, Vennskap, Kreativitet og Livskvalitet. 46 | SPEIDEREN #2.2021 TIPS : Velg to–tre områder per år (symbolene for årstid hjelper dere å se hva som passer når på året). Alternativt kan dere spre alle områdene jevnt utover hele året. 2. HVA VIL VI GJØRE? Bestem dere for hvilke mål dere vil oppnå innen programområdene dere har valgt. Programmålene ser dere på den innerste delen av hjulet. Disse handler om konkrete ferdigheter, kunnskap og erfaring dere vil jobbe med. Har dere konkrete temaer og ferdigheter dere vil jobbe med, kan dere velge mål som passer til disse, for eksempel bål eller musikk. Husk også å sjekke hvilke aktiviteter, arrangementer og prosjekter som gruppa allerede har planlagt å gjennomføre, og se om dere kan oppnå noen mål gjennom disse. Alternativt kan dere prøve lykken: Velg tilfeldige mål ved å kaste terninger eller snurre en snurrebass for å se hvilke mål dere treffer på. TIPS: Dere kan få ett merke for hvert programområde hvis dere klarer å oppnå et bestemt antall programmål. Les mer om dette i loggboka eller på speiding.no. 3. HVORDAN KAN VI KLARE DET? Finn konkrete aktiviteter, prosjekter og merker som hjelper dere å nå målene. Bruk forslagene fra programhjulet (mange av dem er hentet fra Speiderbasen), eller finn på noe selv. La speiderne komme med forslag og være med og bestemme! TIPS: Dere finner enkelt inspirasjon til flere aktiviteter ved å søke på programmålene i Speiderbasen. TIPS: Mange av sakene i SPEIDEREN har en målsirkel som viser hvilke programmål i programmerkene saken passer til. 4. HVA HAR VI GJORT? Hold oversikt over på hva dere er ferdige med ved å skravere eller å krysse ut rett på programhjulet alle programmålene, prosjektene og merkene dere har fullført. Skriv gjerne ned hvilke andre aktiviteter dere har hatt i løpet av året. Fortsett å bruke det samme hjulet også neste år, slik at dere bygger videre på det dere har gjort og velger nye mål, merker og aktiviteter. Når det meste av hjulet er fylt ut, kan dere begynne på nytt. v

LIVSKVALITET JE S 1 12 11 Utvikle dine samarbeidse vner. Ut 9 Engasjer deg i aktuelle samfunnsproblemer eller kriser, lokalt, nasjonalt eller r, internasjonalt. nsgruppe og samfun kulturer disse. r eller med ulike forskj Bli kjent esker som tilhøre ter og mhe og menn lik g o sa ordan funn for hv sam mtåelse et. like rdan sa ns e fors e av u Utvikl er samfunn gen r over hvo natur n ri rk e r v påvi nis kte k a r e orga refle bru ng kte ilke idra , med r, og jent ture seg. kraftig , høsti produ r hv og b en fo Bli k nsstruk ndrer g t, ur ke r ære kin fun net fora at uli nse ruke d b dyr an ekve fun me nom b og er n d r g r o s n rin e f bruk virk hvo kon r rfa ser gje g e e å o få Få sur ing. us jen t p vor tte red et g ske lig res sank d h de r. e r å nn me la e og ne ad nt , og velg et fo nt a en sk kje ert du v la ho m b Bli rodus kter n m nse e a u b o e p rod d t n or gr iss n g. p ev gje in hv be i b te ter d å Bl det sor me for t e til ilde k jen no . i l k jør ning B g g rk o åvi p AKTI VITE TER eid Sp 10 6 Patruljep og vaner r osj e k dlinger te e han r Net t side F mme En dr r Leir e e j d h s l y set b tiltak fra Ve n n s k a p s g r no e Pros åls a n Si i rupp e miljø ans var f o s f ø r e e s e g Ta Grup jek ter var p Inn r k p e asj e arra i enh å tur tau En g et ng Ma e me en Kanoleker ør iljø ll nt ere utstyr -S Sama T Repar rd ærm lture rbei Ve o l k AK er temat Patruljens reg dsp nst N No u rd age res l o L e rk stku r s T t n t l Red I er Pla VIT Lek en og Hind Fl e lis ver ning øype ism e na jø R sa gan g” v er E k E ur mil led s kri nor T jon Hind g ER Leirb i l er ET fra /van p Sam mfunn å a a s og Jule r l b e ø ål M id IT ukt litet ur og yp ar Kult e s IV På fl nkva 14 1 2 V “ e 3 KT spill “ re van nn Sk Fo 12 13 4 rst sk ri 11 e de åe 5 ap lse 10 tu ENT EN EM ORDRING SJ UTF GA ER EN SMERK NN NING OS PR R 11 U vis tvik vil le je for til st å åel vik bi se le dr f ev a or n i f f e t Bl el el il e le le løs i kje ss ss m e k nt m pa ka ka on ed ti o pe pe flik u Utv g s l t. ts ter ike beh ikle oli ve p m fo å o da rd me v, o rstå åte . rit d a g v els i, r å og et ndr is h e for . e. ens og r e by yn esp Utvik gg e i k e k le d onta t fo og ine r k a kom t ndr mun e s ikas gre Utfor jons nse med dre deg evn r o selv andr er. g fysisk e. og ps ykisk Få øvels i ak e i å ti stole vitet hverandr e tillit. på hverandre og vise 9 8 7 FO PR OS J E K T ER RD YP K 8 IN DY P 7 iljø g m r o tu Na ER SA M FU FO R M GS R ER Ti le gn e R de p efl g na s åv ek p t ør irke ter ur sm r ov ku Ta ål live er n . n t int ans sk di hvo er va tt, rd ap na r i og an . sjo sa en po na mf Ta ga liti lt. un ans ne sje sk va t e , r r l i sp ok de be a s e g l id Utv t , n i p lutn ers as me ikle e am jon oliti ing nin vne me ger n ti sk er alt nh og y l å te eng ell e tre Bli . er dem nke kr re kjen tt i til m t med d ulik itisk, g em e e jø d b fo e stem okratisk ra. re de g op mels e Tilegn e. verdier, p eg og vedl e deg kunn ne og b skap og ruk ikehol din d av turuts erfaring in tyr. nen br uk Utvikle og vedl førstehjelp og ikeholde ferdigheter inne n håndtering av ulykker og skad er. K TE 6 Dat a o g inte master rnet Sv ø m m t D Elek tr ing ram ike Hus ag r S a stel ed I M a l S k n k in usikk mle Te /J O T æ r n t A ilbruk Gjøre eksperime g J OT e k r e b o m n r i fo nter S Sp er gler Lag e re erholdning Lære speide o n FN j o n G a Fo e ide e is rsan Lag ålsund Pi o s r tn tou rr -/s ger leirb i e ka e n g i d d ts ev er øl La Nat lia t un y pe -ra tm ykter mp nad W illin øy MR mm an ho g o r ø u P Ko od g ve D Ba te e s n r n i a Bruk c S k r V e Br e b Tu ” uk rø liv nd 3 4 5 6 7 8 e G d/k 2 ap or bå k f a s PS 1 9 1 v nn rm /P ve sa er 12 0 Tilegne deg kunnskap og erfaring innen forebygging av skader og ulykker. P R OS JE 5 vår/som mer . n din PR OS J E K T E R Motor R lse. iakttage din ev 4 utst t og av tu r Kar ur hold Mat på t like d e s e V naly ko a i s i R LIV FTS ER ILU SMERK FR DYPNING FO N VE N NS K AP sommer/høst KR DT 5 TIPS: . vne nse asjo er. se rdin esk koo mmel e enn andr huko k og le m ik ik r i m Utv en moto ello ser, gels e m san els eve ine rstå erb fra le d fo id ik e g . Utv sp ere d o en og peid ver et like re . gen d s nh for idin t me ide et eid i e pe enh spe tak Arb ld ed i kon d s ler o m e h r nt m el am kje væ en e Bli nd, og land. t s m upp od la dre am gr , g an e s en til no ann a r r ø d Gj a en bi g fr , o ev pl Op Utvikle 4 jon og servas ne til ob BE Les om hvordan en patrulje kan jobbe med et prosjekt i Peffens hjørne på side 26. isk tenking. til logisk og takt ER r te Utvikle evner Fr ilu fts fe 3 vi kl e di U n vit tvik fa en le nt sk ny as s a i o B pe gje g lig rr og li kje ev e e igh sy nt ne mb m ks et til ole ed, pe , o Til im r. og rim g f ku inn egne pr en å øv nn en de ov te el e b bru g k is a k a unn ru r. se i Få k v å u sjo e, tau skap og erfar for tfø n. . and ing og sk re ty i å b fer re j d e per ruk igh llig Få ø ete ma e for e ter skje r teg av u velse o iale like g n r. llige reds kunns natu kap kap rm er. inne ate Få erfa n bru riale ring m og plan k og ed r vedli leggin bruk av gsverk keh ar old tøy. beidstegni nger, Utvikle for oppskr til den tek ståelse for mu gh ifter nologiske utviklinge ter og risikoer kny n. ttet Få øvelse i bruk og vedlikehold av teknologisk utstyr. 2 G L e i r- o g t u r f o r b e r e Sy k k e l dels e r nve r n Patruljens ut st y r sk a Rusk Bran ir sse Bål Le e n ling Ak ti Fr i l u f t s l i v e t s u Kano Sei By t iv mat vite ke aik t Primi t ing ljeh Grøn ter fo edag ach Patru help r fl n s oc s tej y p H k e Før Ge t te id t um n e Hy ng i r n l R tt S p g e r/e e v e liv eri ETE kkeltur Brannøvelse 1.hjelpsløype n eid ve Ute ie nt l Lage er dre n no Sy IVIT Or utstyret Risiko r a u n a T g t al k e Ka r y k s o e H mp Fr sjo y r AK Klatrin ano Sjekk os an ed n d t K tu t st e N l ssp us å a uk r Na ru J ille rim apah tur t p tu else F l t u r- o t v p ag /g f A a e av ø v l l Førstehjelp og sikkerhet ba orsk g r s uk hu tr velse n D lp o e Br snø m pple s okr sa ing A og o ati ge m ss ier 1 0 11 1 2 1 a o 3 g f L erd un Ro de pa 1 V 8 9 lta ll n 2 om ing ke 7 lse 3 S nn 6 14 Ut 1 he ig rd 3 1 15 Ut vi k le fe F rd va å ø ig he år rie vels te sti rte e i r i d å pe ka er. tur k nn U er lar en tu tvikle far e d or van r og ku ing eg ie e n e r o på le nnsk te r f selv Re g v ir, o ap rin ra p alg g om lels flek la d h all å t g. vik e og ter ove . e ur ett ygie tig for r h e p ne gje å væ ho va åvir og nn re g ld til som Utv k sm o la m d i s egen påvir e din itte mo ikle fo e i h eg kro ker valg sjon og rståels ver ene he e for selv. pp, og din o da g i sa h h ge verd lse, og la v mm orfo andr n, p Utvik age enh r d es s n din dette få å en stoffe le forstå . kon gen me et er elvføpåvirk r og vane else for hv sekve llom e dine r kan på orda nser kost valg virk n av h ek s l m Ki io ad ke R-r M for old, . e liv og hengig Utvikle helse, hetsda psykiske forståelse for hvo og la nnende livskvalite funksjonsutfordr dan forskjellig dette e fysiske ten. inger ka n påvirke og Bli kjent med forskjellige trossamfu med deres tradisjoner og seremoni nn, og få erfaring er. refleksjon. verdiformidling og Få erfaring med og e uselvisk gjøre no de ved å r, Spre gle for andre. hete n. hyggelig ulig livssy gsm ger, e ditt iklin nin form old g utv og g h dre og er o o rk . r Utfor lag e sty ikling rdie nn u r å din utv e ve r. st p egen rdig egn fo d e e r evis v re, ns Bli b eid m ord e stå e r r. tf rb u ing ani- me, te and og a og i he på, ed hva peid rg ig , m r s en o isst rd bev kjent m lse fo d eg ter fe Bli e ea . e li v t e b stå k og sk ille nde for rek t p al r e ik ikle sæ å s lign d us Utv tige . m me ller vik n g jo ing e e sas t o far er ite er atis al ik Få am us dr m le vik Ut EATI er t n V F i O R T D D v YP RE st/ J EG ER BE niv/øk s/sag Kok k Foto og NINGSME ITET ø h K RKE fi l m pass We b Pil og bue yr ko m JE nlegging. for turpla av e rutiner ed bruk Utvikle god ring m og erfa r. ap om stmidle ren, kunnsk fremkom natu e deg te het i g o . Tilegn -motoriser jønn g sk ed andre rmiljø ikke er o ning en m natu er. r og ke råd stem g samm ie o i uli om leve g erd Opp e alene sel nye n s v rin ne ferd eller båd fa vet d li in s er me nte uft ter få e ring v kje fril og igh erfa g a for et. d r, n e Få rskin ed tu fer els fun utfo m og på stå am g for for s at ap . k rin m d s ikle ing fa nn n il om Utv tydn er ku åpe ap e be eg g k k og d i o s l ne ål nn å u om r. u eg v b p Til k a ap e g k g u de gin sk rm br ne tla er. unn sfo g eg ma ild k Til ed ek g ttin m arm de a e rn v gn ve le o Ti like u ER ER elv Go AKTI d t Sik ørn k Br leir Ta tempen CapHandy å uk er b p k Rolle vas B p p r e t s e p t ran og ålpl spil Verdiauk O nnska e V l t g s e jon Sam n - ve d ass lin deal Hem og am li ppsi me funne ens m kro f ø ke h Ma l g i t g r rs ven Mo kke o Sk te old n a ile ltakelse hj e D n S e Pio k Fore n b e K y k ggi er ar an t n 7 r 6 i 8 g e ng t o 5 9 Ett 10 Bå g k 3 4 11 lte 2 12 r a Ku re / k l e fo r Tø e n o r ø Gj ål irb Le e d i t k es er m ebo ns Ko je m Ko k H ft ra RE KT FO R DY PN K T ER vin PR O S J E I N GS EN dt ter M ER G O mtank k amp anje r s s n g n i N n e og r I old u H R K e r /v R D li g v an e H ygi e n e p å t ur o g y t l i e d i r R S u t . s G e o rg s da g R e li g t t f e rdi ghe t ER t år O gif t F ion år e v en hø Speid Hy T r n d e ny t t iring a Væ gie erhis e e F U t å r de o tori ne u n e e r e e g s tt ar nd VITET G RU P P EO P P D R AG L A N GTIDSPL A N L EG G ING OG A RB På speiding EIDSPL A N .no finner du fl ere gruppeop en rekke nytt pdrag. Disse ige praktiske gir gruppa in verktøy dere ressurser, og spirasjon og kan ta i bruk uten omfatten med det dere de forarbeid. har av egne Gruppeoppdr aget Langtid splanlegging annet til å op og arbeidspla pnå bedre sa n hjelper de marbeid og av en arbeid re blant ny tenking gjen splan for grup nom felles ut pa. Det gir de involvere fler arbeidelse re ko e i planleggin nkret støtte i arbeidet m gsarbeidet. førerpatrulje Verktøyene pa ed å n. Se Verktø sser for lede ykassa på sp re, rovere og eiding.no. 47

SPEIDERHISTORIE TEKST: INGER SJØNNESEN І FOTO: NORSK SPEIDERMUSEUM Disse jentene henter mat til troppen på NSPF-landsleiren på Bømoen ved Voss i 1957. 3 000 jentespeidere deltok. 100 år med speiding for jentene! I år er det 100 år siden Norsk Speiderpikeforbund (NSPF) ble stiftet. KFUK-speiderne hadde blitt stiftet året før og inviterte alle speiderjenter i Norge til leir sommeren 1921. Noen av dem som var der fant ut at de ville være speidere uten å høre til i KFUK. Så 1. juli, midt under den leiren, regner vi som stiftelsesdatoen til NSPF. JENTENE GA SEG IKKE Det var utenkelig at gutter og jenter kunne være i samme forbund. Noen mente at speiding ikke passet for jenter, men jentene ville være med, de ga seg ikke. Flere steder startet jenter små patruljer. Noen jentepatruljer fikk være med i en guttetropp. Jentetroppen Trondheim 1 ble stiftet allerede i 1915. Troppsleder Else Christie Kielland var 12 år! 48 | SPEIDEREN #2.2021 Hun hadde fått god hjelp av guttenes troppsleder, Jørgen Vogt, han var 15! MED TROMMER PÅ TUR I guttetroppen kunne ikke jentene bli ordentlige medlemmer eller bli tatt opp. Da de ble egen tropp, lagde de egne regler og dyktighetsmerker. Og da jentene endelig kunne ha opptakelse, i hagen på Berg prestegård, var det «en høytidsstund for alle som var til stede», skriver Else i et brev noen år seinere. LES MER! Hva slags merker lagde trondheimsjentene? Og hva gjorde de på tur? De øvde til blant annet ambulansemerket, kokk, stryke- og vaskemerket, signalør- og stjernetydermerket. Merkene måtte de brodere selv, før de kunne feste dem på skjorteermet. Turene deres startet tidlig søndag morgen. De marsjerte av gårde med troppsflagget, trommeslagere og noen på sykkel foran. Så satte de opp telt, hadde stafetter og orienteringsløp. De fikk ikke lov å overnatte, siden de ikke hadde noen voksen leder. v I 1978 slo jente- og gutteforbundet seg du sammen til Norges speiderforbund. Har eget e hadd ne lyst til å lese mer om da jente lles forbund? Heftet du ser bilde av kan besti no. seet. ermu speid post@ for 50 kr + porto på

SPEIDING I KORONATID TEKST: KIRVIL KAASA Aktivitetsfo rslagene p asser for speidere i ulik alder – de kan gjøres lettere elle r mer krevende, alt etter hve m som skal gjenn omføre de m. Hva skal vi finne på? Begynner speidere og ledere å slippe opp for ideer til ting å gjøre når smittevernet begrenser speideraktiviteten? Her er noen tips. GO H JEMSTEDSBIN ngo) bi (Gjemmesteds n itet som også ka En morsom aktiv et slags rebusløp legges opp som kt. eller en skatteja Slik gjør dere: flere ledere) tar 1. En leder (eller på forskjellige bilder av seg selv på hjemstedet. «gjemmesteder» er som ut fr a Det kan være sted et er lett å kjenne detaljene på bild ligere – det igjen, eller vanske a speidernes avgjør dere ut fr alder. bildene til 2. Del eller send speiderne. rnes tur: De skal 3. Nå er det speide eller to og to ut f.eks. patruljevis ta til svarende og finne stedene, på dem og sende bilder av seg selv . til speiderlederen TO SA NNHE TER OG ÉN LØGN Dette er en fin kommun ikasjonslek til skjermbruk som ka n gjøre at dere blir bedre kjent me d hver andre. Slik gjør dere: Hver speider skal skriv e ned (eller tegne for de yngste) to sannheter og én løgn om seg selv. De t kan være ting som man tror de andre ikke vet om, men en skal ikke dele noe en helst vil holde for seg selv. ALENE I VILLM ARKA Dette er en oppgave som passer å gjøre etter at alle har fått trent litt sammen på å tenne bål under ulike værforhold og eventuelt med tennstål. Slik gjør dere: Hver speider skal holde på for seg selv, litt unna hverandre, men såpass nært at lederen har oversikt over alle. Del ut en fyrstikkeske med én fyrstikk, eller eventuelt 2-3, til hver. Oppgaven er nå at de skal forestille seg at de er alene ute i villmarka og skal tenne bål. De har bare én fyrstikk hver (eller et par) og skal ikke samarbeide. Nå er det om å gjøre å samle det de trenger for å få fyr og lage et lite bål. Dere kan godt avgrense tiden de kan bruke, men det er ikke om å gjøre å være raskest, men å bruke det de har lær t til å løse oppgaven. Husk å slokke alle bålene god t og rydde etter dere. Vær oppmerksom på eventuell skogbr annfare/bålforbud! LAG ET HØRESPILL Hørespill er spennende! Det er teater rett i øret – bildene blir til inni hodet til den som lytter, takket være historien, skuespillernes stemmer og pust og, ikke minst, lydeffektene som dere legger til. Slik gjør dere: Star t gjerne med en kort og spennende historie – en spøkelseshistorie er perfekt, her kan dere legge på mystiske og skumle lyder, gjøre stemmene uhyggelige ... Et tankekar t kan være smart å bruke i planleggingen av et hørespill. Fordel roller og planlegg opptakene. Eksperimenter med å lage forskjellige lydeffekter: Ukokt ris mot en plate kan høres ut som styr tregn, og kanskje vil dere også ha med lyden av skritt i snø, et tordenvær, vind, et knitrende bål, en ulende ulv eller raslende løv? Lydopptakene kan dere redigere i et gratis lydredigeringsprogram, for eksempel Audacit y 49

MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. HEDER OG ÆRE SOM MEDLEM FÅR DU Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. SØLVULVEN › Carl Magne Isaksen, Grenland krets tildelt av Norges speiderforbund ÆRESKNIV › Eirik Jåstad, tildelt av Myrvoll speidergruppe › Paul Henrik Wanderås, tildelt av Myrvoll speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. › SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. MEDLEMSNUMMERET DITT Rovere › Ane Katrine Asphjell, Rognan FSK speidergruppe ! Gratulerer FASIT HODEBRY B Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. H G O M P R D U M L E I Y C H U P A C H U P S T A H O B T V S Æ O D F S V M SPEIDERENS EGEN BUTIKK V L A I S M A S H O K E S I A S U M I V D J X N P E T F I R K L Ø V E R O S M Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. L L I K Y R L T K R T E U Ø A S E I G M E N N T B M S K S N I C K E R S E D O K U C E B U K I Q A L S M E L K E B A R T K I X R E R S M Ø R B U K K M O K SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND Å St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no Å 51