SPEIDEREN #1 2021

LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA FLOKK OG KOLONI INNHOLD Bra å kjede seg? ........................8 Gjør eksperimenter hjemme ... 10 Bursdagsfest i appelsinskall .. 12 Patruljedyret: Hjort ................. 14 Ta et merke: Tur ...................... 18 TROPP Speiding i koronatider: Mye moro med patruljen ................ 19 Bli med til Sør-Korea! ............ 22 Historien om Olave Baden-Powell ................ 24 Ta et merke: Kokk ................... 26 Speideraksjonen 2021 ............. 28 ROVERLAG Redaksjonspatruljen .............. 34 Bli ekspert: Hyggeleg og trygt .................... 38 Rovere i farta: Napper det? ..... 40 Ta et merke: Vær deg selv ....... 42 Topp med ombud! .................... 43 LEDER Agenda 2021: Forhåndsoppgave .................... 50 Når det krevende er gull verdt ............................. 52 I ett år har vi måttet vi holde oss hjemme så mye som mulig, passet på avstand, brukt munnbind og håndsprit og kjent på savn. Vi har begrenset reising, bursdagsfeiring, fritidsaktiviteter og så videre. Jeg trenger ikke å ramse opp flere kjedelige følger av smitteverntiltakene. Etter så lang tid kjennes det som et «evig» opphold på et venterom. En ufrivillig og mer eller mindre ubehagelig pause i den vanlige tilværelsen. Mange millioner mennesker er av helt andre, og minst like alvorlige grunner, godt kjent med opplevelsen av at livet er satt på vent. De bor i flyktningleirer for å slippe unna krig, uro og vold, og de vet ikke hvor lenge de må bli der. Veldig mange er barn og ungdommer på samme alder som beverne, småspeiderne, stifinnerne, vandrerne og roverne våre. Og de venter på at livet skal bli som før. Å kunne lese, skrive og regne og å få lære noe som kan gi deg et arbeid du kan leve av, er helt avgjørende for hvordan framtiden din blir. Uansett om du bor i Norge eller i en flyktningleir i Tanzania. Det påvirker også sterkt mulighetene dine til å bidra i samfunnet du lever i og til å gjøre verden bedre. Noe av det mest verdifulle vi kan bidra med for barn og unge på flukt, er derfor skole og utdanning. Det gjør vi i samarbeid med Flyktninghjelpen gjennom Speideraksjonen i april hvert år. Bli med, du også, og gjør verden bedre! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør FOTO: ALEXANDER VESTRUM Portrettet: Kretsleder på to hjul ............... 48 Med livet på vent FASTE SPALTER Kortnytt .................................... 3 Peffens hjørne ........................ 23 Premiequiz ............................ 27 Pondus og Påsan .................... 54 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #1.2021 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ........................... 55 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no M ED 79 Speidersjefens hjørne ............ 37 IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Benedikte Håkonsen Trykk: 07 Media Opplag: 16 300 Redaksjonen avsluttet: 9.2.2021 Fung. generalsekretær: Brede Udahl Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Daniel Gauslaa, Ksenia Sazonova, naturfotograf Roger Brendhagen Redaksjonen: Alexander Vestrum Amalie Dalhaug Halleland Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk Janne Fongen Marte Mellum Oscar Eliassen Fink Tiril Thorvaldsen Fosen

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: ELI-BRIT YTTERSTAD HOLEN Frosne pølsefingre hos speiderne i Gausdal Hjelper det egentlig å ha på votter om vinteren? Det ville beverne i Follebu speidergruppe finne ut. Derfor gjorde de et eksperiment på et utemøte. Og for å slippe mulige skader på fingre, brukte de rett og slett pølser! – Begge pølsene holdt 38,7 grader da de ble lagt ut. Den ene pølsa ble pakket inn i en ullsokk, mens den andre fikk ligge uten noe på seg, forteller leder Eli-Brit Ytterstad Holen. I lufta var det hele 13 minusgrader. Etter 40 minutter sjekket speiderne pølsene igjen. Den som hadde på seg sokken, holdt 12 grader, mens den som var uten noe, holdt 1,4 minusgrader. – Nå var vi alle enige om at pølser ikke er som fingre, men når det er minusgrader ute, er det viktig å dekke til huden sin, sier Eli-Britt. v FOTO: NORGES SPEIDERFORBUND Iskaldt møte i Gudbrandsdalen Nylig startet speidingen opp igjen i Vågå i Gudbrandsdal krets. Nå har gruppa 33 speidere mellom 1. og 8. klasse, skriver lokalavisa Fjuken. På siste møte før jul isbadet noen av dem i elva Nugga. Gradestokken viste flere minusgrader. Den yngste som badet, var seks år. v FOTO: KARI MARGOT ODNES, FJUKEN Speideren kan få fredsprisen Husker du det siste punktet i speiderloven? Der står det at «En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker». Det mener Solveig Schytz at den internasjonale speiderbevegelsen gjør så bra at den fortjener selveste Nobels fredspris! – I en tid der verden er preget av mange store internasjonale utfordringer, enten det er klimaendringer, krig eller pandemi, trenger vi en motvekt mot egoisme og nasjonalisme. Vi trenger å tilby ungdom en mulighet til å bidra til samfunnet, både lokalt og internasjonalt, sier Solveig. Hun var speidersjef fra 2010 til 2012. Nå sitter hun på Stortinget for Venstre. De som er valgt inn i nasjonalforsamlinger verden over, er blant de utvalgte som kan foreslå hvem som skal få prisen. Fristen for forslag gikk ut 31. januar. Og så må vi vente helt til oktober for å få vite hvem som vinner. v Tøffe Iver Røe-Valebjørgsløkken (8 år) hoppet uti elva. 3

FOTO: FOTO CHRISTIAN NØRSTEBØ, LILLESANDS-POSTEN FOTO: SIGBJØRN BERENTSEN, BYGDEBLADET Speiderleder i Lillesand hedret med blomst Vesterlen-speidere ordnet hjertestarter Friluftslivets Hus på Randabergfjellet i Rogaland har nå en hjertestarter tilgjengelig, takket være Randabergspeiderne. Speiderne fikk 24 000 kroner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, skriver Bygdebladet.– En slik kan jo være grei etter noen langspurter opp bakken mot huset her, sier Alf Arne Rannestad i SR-Bank. v Lærte om forskning i speideren og vant stor kåring – Vår generasjon møter så mange problemer som vi ikke har sett før. Dette er problemer som vi ikke skapte, men som vi nå må løse, som klimaendringer og digital mobbing som har kommet med teknologi. Det forteller den 15-årige amerikanske jenta Gitanjali Rao. Hun er den første vinneren av magasinet TIMEs kåring av «Kid of the Year». Gitanjali har deltatt i et amerikansk speideropplegg som heter Stem. Der får unge bli kjent med forskning, teknologi, ingeniørkunst og matematikk. 15-åringen har blant annet laget Kindly. Dette er et verktøy som skal fange opp tidlige tegn på mobbing på nett. Gitanjali Rao er intervjuet av skuespiller Angelina Jolie for magasinet TIME. v – Det er en voldsom ære å få blomst! sier Frank Ribe. Før jul fikk han en juleglede av Lillesands-Posten. Frank har vært leder i 1. Høvåg i Aust-Agder krets i tolv år. – Men jeg liker jo ikke sånn type oppmerksomhet! Jeg vil heller være på skauen med de ungene. Det er mye gøyere. Og se at de gleder seg og hvor mye det betyr for dem å komme seg ut på tur i allslags vær, sier Frank videre til lokalavisa. v Tips oss store notiser om små og Her presenterer vi driver Fortell oss hva du speiderhendelser. enom det rt på en tur litt ut med! Har dere væ som er dere har gjort noe vanlige? Kanskje Send ? i lokalsamfunnet blitt lagt merke til så kst til SPEIDEREN, bilde og en kort te ing.no eid sp @ kk i bladet: kanskje det havner Speiderhuset i Elverum fortsetter suksessen med utlån I litt over ett år har speiderhuset i Elverum blitt lånt ut gratis til barnebursdager. Det gjelder når foreldre sliter med dårlig økonomi og ikke har råd til å gi barna en skikkelig bursdag. – Vi har valgt å videreføre denne ordningen, sier Nils Richard Melby til avisa Østlendingen. Han er leder i husstyret i Elverum. Også andre kan leie huset til arrangementer, da til vanlig pris. Men det blir ikke stilt noen spørsmål hvis foreldre ønsker å låne det gratis. I løpet av ett år har det blitt lånt ut slik ti ganger, tror lederen for husstyret. Noe å vurdere også for andre speiderhus? v 5

2 LAG DIN EGEN BALLONGRAKETT! Synes du raketter og jetfly er spennende? Prøv å lage en ballongrakett! Både raketter, jetfly og ballongraketter skyter noe bakover for at de skal gå fremover. Du trenger: 1 ballong, lang hyssing, 1 sugerør, teip og saks. Slik gjør du: Fest en ende av hyssingen i et hjørne av rommet, eller la en venn holde enden og sett deg i motsatt hjørne med den andre enden i hånda. Klipp av den bøyelige delen på sugerøret. Du skal bruke den rette delen. Den trenger ikke være mer enn noen få cm lang. Blås opp ballongen litt og fest den under sugerøret med teip, slik som på bildet. Åpningen på ballongen må peke samme vei som sugerøret. 1. Tre sugerøret inn på hyssingen, slik at hyssingen nå kan «skli» gjennom sugerøret. Ballongåpningen skal være mot deg. 2. Blås opp ballongen. Hold hyssingen stramt. 3. Slipp ballongen! Prøv gjerne med ulike ballonger, avlange, runde eller formede og finn ut av hva som fungerer best. 3 ER VANNET KALDT ELLER VARMT? Selvfølgelig kjenner jeg om vannet er varmt eller kaldt, tenker du kanskje? Gjennomfør forsøket med en venn eller søsken. Se om dere klarer å bli enige om vannet er varmt eller kaldt! Du trenger: Tre bøtter eller store plastboller og vann med ulik temperatur. Slik gjør du: 1. Fyll bøttene med vann: en med iskaldt vann, en med lunkent vann og en med varmt vann. Vannet skal ikke være så varmt at du brenner deg når du putter hånden din nedi! 2. Få vennen din eller et søsken til å holde hånden sin i kaldt vann, mens du holder hånden din i det varme vannet. Tell til 50. 3. Nå skal begge putte hånden sin i bøtta med lunkent vann. Er vannet kaldt eller varmt? 4. Bytt gjerne på hvem av dere som har hånden i kaldt eller varmt vann og prøv igjen! Hva skjer, tror du? Husk å rydde etter at du har prøvd eksperimentene, slik at du får lov til å teste flere eksperiment er en annen gang! 4 LEVENDE TEGNING Prøv å få tegningen din til å bevege seg! Du trenger: 1 hvit tallerken eller fat (helst litt dyp), 1 mugge med vann og whiteboard-tusjer. Det er viktig at tusjene er spritbaserte og IKKE vannfaste, spør gjerne en voksen hvis du ikke er helt sikker på hva slags tusj du skal bruke. Slik gjør du: 1. Tegn på fatet med en whiteboard-tusj. Det er viktig at strekene er litt tykke. 2. Hell vann sakte og forsiktig på fatet. Hell på siden av fatet, og ikke rett oppå tegningen din. 3. Lek med tegningen din og få tegningen til å bevege på seg ved å gynge litt på fatet. 4. Hell vannet av fatet, tørk det helt tørt og prøv igjen! Hva skjer, tror du? Lykke til! 11

Fort hjort Visste du at hjorten liker å gå på epleslang, og at den er rask og veldig flink til å svømme? Bli kjent med hjorten! I Norge finnes hjorten i de aller fleste kommunene sør for Saltfjellet i Nordland. Den er lett gjenkjennelige på den mørke hårstripen fra nakken og langs hele ryggen. Den vises tydelig i både den rød-brune sommerpelsen og den grå-brune vinterpelsen. Hårene på rumpa er hvite, slik at du lett kjenner igjen hjorten når den snur rumpa til deg og løper sin vei. GLAD I MAT Hjorten spiser det meste. Saftig grønt gress er hverdagskost. Det samme er sopp, lav, blader og bær. Hvis den virkelig skal kose seg, går den på epleslang eller plyndrer en grønnsaksåker med gulrot, kålrot og potet. På vinteren spiser den mest bark, kvister og knopper på trær – spesielt fra rogn, osp, selje og gran. e - dre speidern For de litt el ler el n ge ordrin forslag til Utf e: pgav en patruljeop gjennomfør en Planlegg og ed patruljen. hjortesafari m steder ved å Finn aktuelle ed og snakke m kikke på kart e an oppdag voksne. Hvord oppdager n hjorten før de e av dere å ta bild dere? Klarer hjorten? HJORT Latinsk navn: Cervus elaphus (Hjor tedyr familien) Levetid: 10 –20 år Vekt: 120–280 kg Størrelse: Kroppslen gde: 165–250 cm, høyde opp til ryggen :120–150 cm Toppfart: 60 km/t Mat: Saftig grønt gres s, ur ter, bark, kvister og knopper på trær. Favorittmat : Eple, gu lrot, potet og blåbær. SANSENE Hjorten har god hørsel og luktesans, men den har dårlig syn og er sannsynligvis fargeblind. Derfor har den problemer med å oppdage deg når du sitter musestille, hvis den ikke klarer å lukte eller høre deg, da. FIN HODEPYNT Bare hannene får gevir. Første gang vokser det ut to helt rette horn. I april–mai mister de geviret, det løsner og faller av. Et nytt vokser frem før sommeren er over. Det er litt større og kraftigere enn geviret de mistet. Mange tror at hjorten får én ny tagg på geviret hvert år, men det stemmer ikke. De største gevirene får hjorten når den er 7–10 år gammel. Da har geviret mellom fem og syv tagger. Kanskje finner du et slikt gevir når du er på tur? MANGE VENNER Elgen trives best alene og rådyrene er skvetne. Hjorten er derimot et sosialt dyr. Den trives best med mange venner. Oftest er det mammahjortene (hindene eller kollene) og barna deres (kalvene) som går sammen. Pappahjorten (bukken) reiser som oftest rundt på eventyr, fra flokk til flokk. ET SAFARIDYR PÅ DEN NORSKE SAVANNEN Hjorten er et typisk skogsdyr. Den trives best der den kan gjemme seg blant busker og trær. Selv om den helst vil være i skogen, kommer den ofte ut av den, på leting etter saftig grønt gress. Gjerne nær en isbre eller snø. Når våren kommer og det aller første grønne gresset spirer på enger og jorder, lokkes hjorten frem. Den dukker ofte opp tidlig på morgenen, akkurat når det begynner å bli lyst, eller sent på kvelden, rett før det blir helt mørkt. Husk å følg med på bilturen tidlig på morgenen eller kvelden, hvis dere kjører forbi jorder eller enger. Kanskje er du så heldig at du oppdager hjorten, du også? Vil du prøve å finne hjorten selv? Husk å plassere deg slik at vinden blåser fra skogen, over jordet og forbi deg. Da kan ikke hjorten lukte deg. Er du ekstra heldig, kan du se store flokker med hjort. Vær stille – det er fort gjort at hjorten hører deg. Da ser du plutselig bare den hvite stumpen når den løper sin vei! v 15

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: THOMAS MARKENTO ANDRESEN Tur Mål: F-1, 8, 9, 10 Har du hørt noen si «Ut på tur, aldri sur»? Noen ganger synes du kanskje ikke turen er så morsom. Da er det på tide at du blir tursjef! Hvis du vet hva du trenger å ha med deg, hva slags klær som er lurt og hva du vil gjøre på turen, blir turene best og morsomst. Øv deg ved å ta turmerket for småspeidere! For å få merket, skal du gjøre forskjellige ting. Enten i speideren, sammen med familien din eller andre voksne og barn: MORO PÅ TUR ÅRET RUNDT › Ta med forstørrelsesglass og oppdag bittesmå ting › Tenn bål og lag noe godt › Klatre i trær e › Lag barkebåter og la dem reis nedover en bekk › Bygg en snøborg eller lag en flaskehoppbakke t › Går tur i mørket med hodelyk eller lommelykt er › Oppdag spor etter dyr og fugl › Kast fiskesprett › Lag små dyr av kongler og pinner r › Let etter fine steiner, skjell elle ! andre skatter ! › Lek gjemsel eller boksen går › Tegn opp på bakken og spill bondesjakk med steiner og kongler! 18 | SPEIDEREN #1.2021 1. Gå tre turer til fots i løpet av et halvt år. Hver tur skal være minst tre kilometer. Du som trenger en rullestol, bruker den. Hvis du begynner nå i vinter, kan du få merket når sommerferien er slutt. Det klarer du helt fint! 2. Vær med på minst tre turer der du bruker enten ski, kjelke, skøyter, rulleskøyter, spark, sykkel eller noe annet som ikke har motor. 3. Tegn og fortell om turene dine etterpå. Opplevde du noe morsomt eller rart? 4. Vis en voksen hva som er riktige klær og sko for en dagstur eller en tur med overnatting. Vis også hva slags utstyr du trenger. Kanskje et sitteunderlag? Fyrstikker og plaster? En ekstra genser? Regnjakke? Forklar også hva slags og hvor mye mat og drikke du trenger til turen. Og husk kjeks, frukt, nøtter, sjokolade eller noe annet godt! 5. Pakk utstyr til en tur helt selv. Det greier du bra hvis du har en tursekk. Det er lurt å lage en pakkeliste først. Tenk på hva du kan få bruk for. Skriv det opp. I Speiderbasen og bakerst i Speiderboka finner du forslag til pakkeliste. Tenk godt gjennom om du trenger alt som står der! Turmerket får du kjøpt hos Speider-sport. God tur og lykke til!

FOTO: BRETT JORDAN, UNSPLASH dem på himmelen. Last gjerne ned apper på mobilen som kan hjelpe dere med å finne stjernebildene på himmelen. Appen SkyView Free fungerer fint. Baking eller matlaging på bål: Avslutt stjerneturen eller refleksløypa med å lage noe supergodt på bål sammen, se forslaget på side 13. La alle patruljemedlemmene ha med seg en ingrediens hver til maten dere skal lage. Husk god håndhygiene! Bezzerwizzer og Gruble fungerer fint på nett. Tegnespillet www. scribbl.io fungerer også bra på digitale møter. Patruljen Ugle i 1. Sandefjord speidergruppe spilte Yatzy sammen på Discord. – Alle hadde med seg egne terninger, mens Fredrik skrev ned resultatene, forteller patruljefører Marion. – Det fungerte bra og vi hadde det veldig hyggelig, legger assistent Fredrik til. AKTIVITETER PÅ NETT Spillkveld på nett: Bruk Zoom, GoogleMeet, Discord eller andre programmer til å møtes digitalt. Bli på forhånd enige om hvilket spill dere vil spille. Spillene Geni, Lag og spis middag sammen: Søk på internett og finn en oppskrift på en matrett dere aldri har smakt før og lag denne «sammen». Bruk Zoom, GoogleMeet, Discord eller andre programmer, slik at dere FOTO: ARTEM MALTSEV, UNSPLASH Magi og mystikk fra Harry Potters verden møter dere på i The Great Hogwarts Escape. 20 | SPEIDEREN #1.2021 kan se hverandre mens dere er kokker på hvert deres kjøkken. Bli enige på forhånd om hva dere skal lage, slik at alle kan handle ingrediensene før møtet. Se også merketipset Kokk på side 26. Kanskje dere til og med har lyst til å lage en matrett fra Tanzania? Det er nemlig barn og unge som har flyktet til Tanzania vi støtter gjennom Speideraksjonen i år. Se film sammen: Bruk Teleparty (tidligere Netflix-Party) til å se på film sammen. Her kan dere chatte med hverandre, samtidig som dere ser på filmen. Kanskje den interaktive Netflix-serien «Den utfordrende villmarken» kan være spennende å se sammen? I serien må dere underveis diskutere og ta viktige avgjørelser for å hjelpe Bear Grylls med å overleve og fullføre oppdrag i villmarken. Bear Grylls er forresten også speider. (Obs! Om dere bruker Teleparty, må alle ha egne Netflix-kontoer).

FOTO: JAMIE GRAY SPEIDING SLUTTER IKKE NÅR MØTET ER OVER patruljen for å løse oppgavene. Hvis du vil spille spillet sammen med patruljen din, må en av dere være host (oversatt: være vert) for runden. Verten må melde seg på via en lenke for å få tilgang til denne funksjonen. Spillet er på engelsk og det kan dermed være litt vanskelig for de yngste i patruljen å forstå. Likevel kan spillet fungere for patruljen hvis dere hjelper hverandre med å oversette vanskelige ord og setninger. Bear Grylls: Sjef for de engelske speiderne. Escape Room: Spill The Great Hogwarts Escape sammen med patruljen din på et digitalt møte! Dette er et virtuelt Escape Room med Harry Potter-tema. Spillet er laget av to speidertropper i Storbritannia og kan spilles alene eller sammen med flere. Når man spiller sammen som et lag, er hver person i sitt eget som, men man må samarbeide med resten av Snapchat-grupper: Når vi er mer alene og ikke kan møte så mange venner som ellers, kan mange begynne å føle seg ensomme. Patruljen kan bidra til en litt lettere hverdag, med mer trivsel og moro. Opprett gjerne en Snapchat-gruppe eller liknende for patruljen, slik at dere kan holde kontakt med hverandre, selv om dere ikke møtes. Aldersgrensen for bruk av Snapchat er 13 år. Hvis det er speidere som ikke kommer på digitale eller fysiske møter, er det veldig hyggelig om peffen sender en ekstra melding eller ringer speiderne for å spørre om hvordan det går. Det er ekstra viktig at vi bryr oss om hverandre nå. Søker dere på The Great Hogwarts Escape, finner dere enkelt spillet på nettsiden til St. Michaels Scout Group. Speiderne fra Follebu speidergruppe har prøvd seg: – De brukte litt tid på å komme i gang, men de syntes det var artig etter hvert, forteller speiderleder Eli-Brit Ytterstad Holen. – Ingen klarte det på 60 minutter. Hvis man ikke kjenner godt til Harry Potter, så forstår man ikke alt. Det kan være en ulempe. v Husk at det viktigste ikke er å ha de kuleste møtene med mest innhold, men at dere holder kontakt gjennom en vanskelig tid. Snakk sammen med patruljen for å finne ut av hva dere har lyst til å gjøre og om dere vil møtes fysisk eller digitalt. Masse lykke til med neste patruljemøte! » k « GY M B A G dig får bru PEFFEN S atr uljen sta p g n ti te s n fa sempel: Det er noe tene, for ek ø m e lj u tr a for på p p enn er esett med lj u tr a p t E › › Notatbok ok a › Speiderb o g g en og Vandrerl n e g g o rl e › Stifinn tetau › N o en k nu › Kniv ke det dere › Vannfl as n s ek k m e d te li n e k k a kan stå og p ne. Sekken Finn fr am te ø m l ti r at den bruk fo peffen, slik s pleier å få o h e m m met hje ymbag! klar på rom . Peffens g g e s d e m bare er å ta Løsning på kryssordet side 17. K V I J T I N E S H O R N I D V U R O N N D L E D L 21

WORLD SCOUT JAMBOREE TEKST: TIRIL THORVALDSEN FOSEN І FOTO: ANDERS MYHR NIELSEN SPARETIPS FOR DEG SOM VIL TIL SØR-KOREA Å dra på Jamboree er virkelig å anbefale. Det er kostbart, men mange vil nok si at det er verdt hver eneste krone. Uansett er det lurt å begynne å spare tidlig. ! a e r o K - r ø S l i t d e Bli m reise ut i verden, kanskje til et land du ikke har vært i før, på leir med tusenvis av andre, er et skikkelig eventyr! World Scout Jamboree er en stor internasjonal speiderleir hvor speidere fra hele verden er invitert. Den arrangeres hvert fjerde år. Den 25. verdensspeiderleiren blir arrangert i Sør-Korea fra 1. til 12. august 2023. Den som da er mellom 14 og 18 år kan være med som speider/deltaker. Er du eldre, er det flere muligheter. Du kan delta som leder i en tropp, som IST (International Service Team), eller som en del av den norske kontingentledelsen eller staben. Å En World Scout Jamboree er for mange en «once in a lifetime experience». Den er en reise og en leir full av opplevelser, kunnskap og vennskap. Du lærer mye om deg 22 | SPEIDEREN #1.2021 selv og om ulike kulturer, blir kjent med mennesker fra hele verden og får oppleve ting du sjelden ellers får muligheten til. Det er virkelig en opplevelse for livet! I 2019 var det verdensspeiderleir i USA. Over 40 000 speidere fra 152 land deltok. Norge sendte 600 speidere og ledere fordelt på 13 tropper. I Norge har vi en tradisjon for å dra på troppsturer før jamboreen for å bli godt kjent med hverandre. Det gjør at det er lett å føle seg trygg før man reiser! Hver tropp fra Norge fikk noen dager i Washington D.C. før eller etter jamboreen. Selve leiren varte i cirka to uker. Det virker kanskje lenge, men tiden går altfor fort når man har det gøy! Det er masse aktiviteter man kan delta på og store leirbål med alle deltakerne. Det er fortsatt lenge til, men det er lurt å begynne å tenke på om du har lyst til å dra. Påmeldingen foregår ganske tidlig, og kanskje du allerede burde begynne å spare! v Nøyaktig hvor mye det vil koste for norske speidere å delta i Sør-Korea i 2023, vet vi ikke ennå, men for leiren i USA var prisen cirka 35 000 kroner, inkludert reise og leiravgiften. Speidere fra de rikere landene, som Norge, bidrar til leirkontingenten for leirdeltakere fra fattigere land, slik at speidere fra hele verden kan få mulighet til å være med. Det er en veldig fin ting at vi kan hjelpe til med å inkludere alle! Sparetips til deg som drømmer om å være med på verdens største speidereventyr: 1. Spar så mye penger du overhodet klarer! Sett dem inn på en konto som du bare bruker til å spare til jamboreen. 2. Kanskje du kan tjene penger ved å hjelpe til hjemme, lufte hunden til naboen, klippe gresset, male, hjelpe besteforeldre, sitte barnevakt osv. 3. Finn ut om du kan søke om støtte fra ulike lokale organisasjoner, speidergruppa, kretsen osv. 4. Selg ting du ikke trenger, eller klær som er for små på for eksempel Tise eller Finn.no. 5. Kanskje du kan inngå en spareavtale med foreldrene dine? Foreslå for eksempel at for hver krone du sparer, bidrar de med én krone til turen.

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: SIAN COOPER, UNSPLASH Lær å snakke sjiraffspråket For å unngå krangling i patruljen, er det lurt å vite hvordan dere kan snakke sammen uten at det blir dårlig stemning. Det vi sier, og måten vi sier det på, er ofte årsaken til en krangel eller en konflikt. Prøv heller sjiraffspråket! Det er en metode som er utviklet av Marshall Rosenberg, en ekspert på kommunikasjon. Sjiraffspråket er en måte å snakke sammen på. Man skal snakke fra hjertet. Man skal vise respekt for og ha sympati med den man snakker med. Da blir det lettere for dem som snakker sammen å akseptere og anerkjenne hverandres følelser. Det er ikke alltid lett, men ikke mist motet – les videre! Den som vil snakke sjiraffspråket, må kunne forklare sine egne ønsker og opplevelser uten å komme med anklager. Så hva betyr det? › Bruk «jeg» istedenfor «du». › Unngå ord som «alltid» og «aldri». › Avslutt med et positivt løsningsforslag, eller still et spørsmål som kan hjelpe dere med å fortsette å diskutere situasjonen til dere finner en god løsning. EKSEMPLER: Ikke si: – Nå gidder jeg ikke å være med på patruljemøtene mer, for alle bare bråker hele tiden! Det er skikkelig kjedelig! Sjiraffspråk: – Jeg synes det er vanskelig å følge med på det som skjer på patruljemøtene. Det er ofte mye bråk, og jeg synes det ødelegger for oss. Kan vi bli enige om noen regler for hvordan vi skal ha det her? Mål: V-4, 6, 12 Sjiraffen ble va lgt som amba ssadør for denne måten å kommuniser e på fordi den har det største hjertet av alle dy r, hele 11 kg! Den lange halsen gjør at sjiraffen kan betrakte ting på avstand og sk affe seg overblikk. Sjiraffens hjerte må være kraftig for å klare å pumpe blod helt opp til hodet på toppen av den lange halsen! Ikke si: – Jeg sa jo til deg at du skulle ta med ved fra garasjen! Jeg burde visst det, for du glemmer alltid hva vi har avtalt! Hva skal vi gjøre nå? Spise kald middag? Sjiraffspråk: – Ja, nå ser det ut som vi ikke har med ved til å lage middagen på. Er det noen som har et forslag til hvordan vi skal løse det? Tenk først – snakk etterpå! Før du åpner munnen, tenk på hva du vil oppnå med det du sier. Vil du bare få ut frustrasjonen din, eller vil du finne en løsning? Hvis du bevisst prøver å straffe eller fornærme den du snakker med, risikerer du både at dere ikke finner noen løsning og at dere blir uvenner! Øv på å bruke sjiraffspråket når dere diskuterer noe i patruljen. Det kan være vanskelig å komme i gang, men øvelse gjør mester! v – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 23

TIPS! erhistorie? Det finnes et Liker du speid ke Speiderhistorie eget fordypningsmer kan ta. Sjekk ut som du og patruljen n. merket i Speiderbase de forlovet seg. Utfordringen var bare at det var 23 års aldersforskjell mellom de to, han var dobbelt så gammel som henne. Forholdet skapte dermed stort medieoppstyr, men kjærlighet kjenner som kjent ingen grenser, og de giftet seg. JOBBET FOR JENTENE Olaves sterke engasjement for samfunnet og mennesker gjorde at hun raskt ble engasjert i speiderbevegelsen sammen med mannen sin. Side om side jobbet de for at stadig flere barn og unge skulle få muligheten til å bli med i speideren. Olave var særlig opptatt av at jenter skulle få bli speidere. Jentespeideren, Girl Guides, var allerede grunnlagt i 1910 av Robert Baden Powells søster, Agnes. Olave reiste land og strand rundt i England for å starte opp nye grupper for jentespeidere. HELT SJEF I 1918 ble hun valgt til Chief Guide, leder av jentespeiderbevegelsen i England. To år senere jobbet hun med å organisere jentespeiding internasjonalt, og dermed ble World Association of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS) grunnlagt. Olave ble leder av WAGGGS i 1930. Hun jobbet altså for at speiderbevegelsen kunne bli både internasjonal og samtidig samlet. Derfor var hun særlig engasjert i arbeidet med å spre speiderbevegelsen til enda flere land, og var opptatt av at speiderdraktene, grunnleggende tanker og symbolikk ble likt for speidere verden over. Det kan vi nok være takknemlige for i dag, nå som vi har speidervenner over hele verden. Olave Baden-Powell under åpningss eremonien på WAGGGS verdenskonfe ranse på Dombås i 1952. SUPERSTJERNER I NORGE Også her i Norge var hun på besøk flere ganger. Den gangen det skapte mest oppstyr var i 1933, i forbindelse med en fredstur. Da ble hun sammen med Robert Baden-Powell ønsket velkommen som superstjerner på kaia i Oslo. Mange hadde reist langt for å se de to, og det var også speidere fra Trondheim, Bergen, Hamar, Elverum, Sarpsborg, Rjukan og Drammen til stede. Dagens høydepunkt var et stort leirbål på Frognerseteren, i nærheten av Holmenkollbakken, hvor til og med dronning Maud kom på overraskelsesbesøk. Etterpå ble følgende rapportert om deltakerantallet: «I alt kunde det vel være ca. 3 000 gutter og piker, foruten englenderne og alle de civile.» Fram til Olave døde i 1977 jobbet hun ivrig for speideren over hele verden og ble en slags kjendis i speiderbevegelsen. Det er fortjent, for hun hadde uten tvil en viktig rolle i å påvirke jenters plass i samfunnet. I løpet av Olaves levetid fikk jenter mye bedre muligheter til å engasjere seg i viktige spørsmål og temaer, og hun var en av pådriverne. v KULT Å VITE! Olave og Robert Baden-Powell var født med mange års mellomrom, men på nøyaktig samme dato! Begge hadde bursdag 22. februar. I 1926 bestemte verdenskonferansen for jentespeidere at 22. februar skulle være en internasjonal speiderdag, Tenkedagen, da jentespeidere verden over skulle tenke på og gi en oppmuntring til hverandre. Olave er visstnok oppkalt etter Olav den Hellige, siden faren hennes var så fascinert av Norge. Etter at Olave og Robert hadde giftet seg, donerte alle speidere i England èn penny hver (omtrent ti kroner i dag), sånn at paret kunne kjøpe seg en Rolls Royce som bryllupsgave! Olave gjennomførte 648 flyturer og besøkte 111 land i arbeidet for speiderbevegelsen. Kilder: snl.no, leksikon.speidermuseet.no, no.wikipedia.org, girlguidesballarat.org.au 25

Premiequiz Hvor lenge var skolene i Tanzania stengt på grunn av koronapandemien? Fem måneder. To måneder. Hvor skal neste verdensspeiderleir være? Hvem kan få være med på Speideraksjonen i april? I Sør-Korea. Alle speidere i hele verden. I Tanzania. Alle speidere i Norges speiderforbund. I USA. Fire måneder. Hva foreslo speiderne at skolebarna på skolen i flyktningleiren skulle få? På en speiderleir. På skolen. Skolesekker. På en stor båt. Bøker. Hva gjorde småspeiderne fra Follebu speidergruppe med pølsene på et utemøte i januar? Alle speiderledere . Hvor ble Olave kjent med Robert Baden-Powell? Gummistøvler. Hva gjorde noen av speiderne fra Vågå på det siste speidermøtet før jul? Spiste risgrøt med mandel. Stekte dem over bål. Badet i en iskald elv. Spiste dem kalde. Lagde julepynt. Brukte dem til et kuldeeksperiment. Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 4/20: Tobias Birkenes fra troppen i Birkenes speidergruppe vant Speiderboka, og Magnus Nuland Ruud fra flokken i 1. Sandnes speidergruppe vant en Silva Scout hodelykt – perfekt på tur når det er mørkt! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. mars. t Finn ret adet! l b i r a v s Vinn Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Silva Scout Hodelykt Speiderboka . . . . . 27

DYRELIV OG VAKKER NATUR Savannene og gresslettene i Serengeti nasjonalpark er hjem for løver, elefanter, leoparder, neshorn, gnuer, gribber og storker og mange andre dyr og fugler. Verdens nest største ferskvannssjø, Victoriasjøen, ligger delvis i Tanzania. Langs kysten finnes det store områder med mangroveskog og korallrev. STORE FORSKJELLER MELLOM FATTIG OG RIK Økonomien har de siste årene hatt en stabil vekst, men Tanzania er ennå blant de fattigste landene i verden. Forskjellene mellom fattige og rike er store. Mange lever under fattigdomsgrensa, men befolkningen sulter vanligvis ikke. Pengene går i år til Flyktninghjelpens skole- og yrkesopplæringsprosjekter for barn og unge i Mtendeli flyktningleir i Tanzania, og til Norges speiderforbunds samarbeid med Liberia Girl Guides Association. Samarbeidet går, kort fortalt, ut på å styrke Liberia Girl Guides Association slik at de kan tilby god speiding til mange. FOTO: VENUSIA VINCIGUERRA HUNDRETUSENER PÅ FLUKT Mer enn 350 000 mennesker har flyktet til Tanzania fra borgerkrig, vold og politisk ustabilitet i nabolandene Burundi og Den demokratiske republikken Kongo. De fleste bor i Tanzanias tre største flyktningleirer, en av dem er Mtendeli. Flyktninghjelpen jobber i alle leirene og sørger for livsviktig hjelp, rent vann, husly, utdanning og beskyttelse til mennesker på flukt. Hva går pengene fra Speideraksjonen 2021 til? MANGE ENNÅ UTEN SKOLETILBUD Tanzania har en streng flyktningleirpolitikk. Flyktninger får ikke flytte utenfor de overfylte flyktningleirene. I leirene mangler de ofte privatliv og det viktigste de trenger i hverdagen. Risikoen for å få en sykdom eller bli utnyttet er høy. Ressurser som vann og mat er knappe. Nye flyktninger kommer til allerede fulle leirer, men myndighetene er motvillige til å åpne nye. Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner sliter med å sørge for nok drikkevann til flyktningene. Halvparten av flyktningene i Tanzania er barn. Av cirka 145 000 barn i skolealder i flyktningleirene, er det bare drøyt halvparten som går på skole. Mange lever i flyktningleirer i flere år uten mulighet til å gå på skole, særlig de som har flyktet fra Burundi de siste årene. HÅP OG ET STYKKE «VANLIG HVERDAG» En av Flyktninghjelpens viktige oppgaver er å sørge for at barn og unge fortsetter å lære, selv i krisetider. Utdanning kan redde liv og gi håp for framtiden. Skolen betyr mye for barnas utvikling. Der kan de bearbeide vonde opplevelser. De får en slags normal hverdag på et sted som kjennes trygt og godt. Skole og utdanning er også viktig for å bygge opp igjen et land når det blir fred. Flyktninghjelpen gir barn og ungdom mulighet til å ta igjen tapt skolegang. De jobber for at jenter og gutter skal ha like muligheter til å lykkes. FLYKTNINGHJELPENS ARBEID MED UTDANNING I FLYKTNINGLEIRENE I TANZANIA: › Hjelper ungdom på flukt tilbake til utdanning. › Holder kurs og god opplæring for lærere. › Holder intensivkurs for å ta igjen tapt skolegang for barn og ungdom som har vært borte fra skolen i lang tid. › Etablerer trygge læringsområder for barn og ungdom. Det er spesielt viktig for at jenter skal kunne delta i undervisning. › Tilbyr barnehageplass for unge mødre for å gjøre det lettere for dem å gå på skolen. v Noe av pengene går også til å dekke produksjon og utsendelse av aksjonsmateriell. Når kostnadene til aksjonsmateriellet er trukket fra, får Flyktninghjelpen 70 % av inntekten, mens NSFs bistandsprosjekter får 30 %. Over 90 % av de innsamlede midlene Flyktninghjelpen får fra Speideraksjonen går til arbeidet deres i felt. Kilder: Flyktninghjelpen, Norad og Wikipedia 29

B L I M E D! upper, patruljer og aksjonen. Både gr er eid Sp n på ed m om hvordan dere ka Det er lett å bli de andre i gruppa ed m k ak Sn . lta de roverlag kan er, ID-kort og bidra. bøsseetiketter, bøss r, ate ak (pl ll rie ate Aksjonsm Speider-sport. s uten kostnad fra lle sti be n så ka r) ke er aksjonsm d hjelp av bøsser, og er til å samle inn ve tiv na er alt de go s Det finne ps eller Facebook. heldigitale: Bruk Vip sgrupper finner plegg for alle alder op øte m e fin og s Gode innsamlingstip eiderbasen. sjon. Sjekk også Sp du på speiding.no/ak dre! be en rd ed på å gjøre ve Heia alle som er m Også lærerne fikk skolesekker til sine saker. Da ble det lettere for dem å gjøre jobben sin. Flyktninghjelpen vil fortsette med skolesekktilbudet. Det bidrar helt tydelig til motivasjonen og gjennomføringen hos alle. Speideraksjonen for å gi plass til flere barn. Flere unge enn før kan dermed skaffe seg en utdanning, slik at det blir lettere for dem å klare seg som voksne. I 2020 var tallet 375 ungdommer, og 26 av dem var unge mødre. BEDRE TILBUD OM BARNEPASS = FRAMTIDSMULIGHETER FOR FLERE Det finnes flere jenter i Mtendeli flyktningleir som sliter med å ta yrkesutdanning eller ta igjen skolegang fordi de har allerede små barn. For å kunne delta i undervisningen, trenger de barnepass. Ungdommer som har gått glipp av mye skolegang på grunn av krig og flukt, kan følge et grunnskoleprogram hvor de skal gjennom syv års pensum på tre år. Nå finnes det et tilbud om barnepass i forbindelse med dette. Så langt, takket være speiderne, har seks unge jenter med små barn fått muligheten til å følge programmet. Etter hvert vil flere få tilbudet. Også småbarna til lærerne kan være her. v Barnepasstilbudet er blitt oppgradert og utbedret med penger fra KORONAPANDEMI OG ANDRE UTFORDRINGER: HVA NÅ? Skolene i Tanzania, inkludert dem i flyktningleirene, ble stengt i fire måneder fra mars 2020. Da de åpnet igjen i juli, ble skoletiden utvidet for at elevene skulle kunne fullføre arbeidet med årets pensum. Livet i Mtendeli flyktningleir er fremdeles vanskelig, blant annet på grunn av knappe ressurser og enkelte vesentlige begrensninger fra myndighetene i Tanzania. Skoleforholdene er en utfordring for både lærere og elever, og gir høyere risiko for å droppe ut. Støtten fra speiderne bedrer skolehverdagen og bidrar til at flere barn og unge i flyktningleiren får samme kunnskap og ferdigheter som barn og unge i lokalsamfunnet. Noen penger fra Speideraksjonen ble i 2020 omdisponert til ekstra fasiliteter for rent vann og sanitæranlegg for skolen for å forebygge smittespredning etter gjenåpningen. Støtten fra speiderne gjennom Speideraksjonen gjør at Flyktninghjelpen kan fortsette å jobbe med å få elevene som dropper ut til å komme tilbake til skolen. Målet er å få alle elevene til å fullføre skolegangen. Småbarna er med de unge mødrene sine over alt, men det er lettere å gå på skolen og lære noe nytt hvis andre kan passe på babyen din så lenge. Kilde: Flyktninghjelpen 31

BLI EKSPERT TEKST: AMALIE DALHAUG HALLELAND І FOTO: AUGUST TOVEN GAUTUN Hyggeleg og trygt Korleis drar ein behageleg på telttur vinterstid? Det er ikkje så vanskeleg. Vi går gjennom telt- og brennartips og korleis ein får det ordentleg hyggeleg og trygt i vinterheimen. Mange vegrar seg for å dra ut på telttur om vinteren i frykt for å fryse eller sove dårleg. Det treng du ikkje bekymre deg for om du har rett utstyr og kunnskap. Det er mange fordelar med å sove i telt på vinterstid. Det går raskt å sette opp og det er lett å finne ein egna teltplass. Om ein har gode vaner i teltet, kan vinterheimen verkeleg bli koseleg plass med reinskinn, lyslenker og soveposar. Med ein god brennar som du har kontroll på, kan du fyre inni teltet og få det ordentleg varmt og fint, og du kan også lage mat inne. For at dette skal fungere, må du velje rett telt og vere obs på risikoen knytta til fyring i telt. 38 | SPEIDEREN #1.2021 VAL AV TELT Det er fleire ting du må tenkje på når du skal velje telt. Kor stort er det? Har det stormmatter? Er det tunnel- eller kuppeltelt? Eit kuppeltelt har stengene på kryss og kan derfor stå betre opp mot vind frå fleire sider. Det er også ofte høgt under taket, men det kan vere mindre golvplass og mindre yttertelt enn i tunneltelt. Ein annan ting du bør tenkje på, er om du må setje opp innerteltet utan ytterteltet først, det kan vere dumt om du skal setje det opp i mykje vêr. Tunneltelt har stenger som går parallelt. Plasser teltet med kortsida du ikkje brukar som inngang opp mot vindretninga. Om vinden snur, kan det bli ei utfordring, så sjekk vêrmeldinga. Dei fleste teltprodusentar har markeringar på dei telta som er rekna for bruk i vinterfjellet. Dei har sterkare stenger, ein solid duk som går heilt ned til bakken og ofte stormmatter. Du bør velje telt som er laga for å tole det vêret du skal ut i, vinden er spesielt viktig å hugse på. Stormmatter er påsydde flappar som ein kan leggje snø på for å sikre at teltet står stødigare i vind og vêr.

HUG S M T V! M = Mett T = Tørr V = Varm STORMMATTER Det er fleire fordelar med stormmatter, det kjem ikkje snø under duken og teltet er stødigare ankra i vind og vêr. Dette er eit tema som friluftsfolk er usamde om. Du kan klare deg utan, men mange kjenner på ei ekstra tryggleik når dei har stormmatter. SETTE OPP TELTET Det er viktig at du sett teltet opp stramt og ankrar det godt om det er fare for mykje vind. Du kan bruke spesiallaga pluggar, ski, eller eventuell pulk. Om det bles mykje, kan du byggje ein liten snøvegg slik at teltet ligg i le. Du bør også grave ei kuldegrop i ytterteltet slik at den kalde lufta sig ned i gropa. Når du kjem deg inn i teltet, er det mykje du kan gjere for å få det bra. Det er viktig å børste snø av kleda, slik at det ikkje blir vått når det blir varmt i teltet. Led-lys eller stearinlys skaper god stemning, reinskinn, godt isolerte underlag og varme soveposar gjer det lunt og varmt. KOKEUTSTYR Ei varmekjelde er nyttig og aukar trivselen i teltet vinterstid. Det er mange ulike brennarar og ulike typar brensel. I plussgrader anbefaler ein ofte gass, det er enkelt å handtere og har god effekt. Når det blir kaldt, kan det lønne seg med flytande brensel, der er bensin ofte veldig bra. Raudsprit kan ein fort grise med, og det er større fare knytta til bruken. Om du skal bruke den same brennaren heile året, kan ein multifuelbrennar vere lurt. Vil du lese meir om brennarar, finn du ein omfattande artikkel med gode tips frå Team Speider-sport i SPEIDEREN nr. 3 frå 2018. Vintertur i telt krev meir utstyr enn på andre tider av året, men gir deg fine opplevingar og meistring. God tur ut! v KOLOS Kolos – CO – er ein usynleg, luktfri, giftig gass som vi ikkje vil ha i teltet! Det oppstår fort kolos når vi bruker ein brennar inne. Kolos heng seg på hemoglobinet i blodet og hindrar det i å frakte oksygen til cellene i kroppen. Dette samlar seg opp over tid og kan vere livsfarleg fordi en kvelast! I fleire tilfelle har det gått veldig galt eller nesten galt. Ein må derfor vere veldig forsiktig med å bruke brennaren inne i teltet. Nokre brennarar er designa for å lage mindre lyd. Dei bråkar mindre enn dei vanlege, men slepp ut meir kolos, så om du skal fyre mykje inne i teltet, kan det vere lurt å bruke ein «bråkebrennar». Ver merksam på at snøsmelting i kjele også gir låg brennartemperatur og meir kolos. Såkalla «jetboil»-gryter har større overflate, og matlaginga går raskare. Men også der senkas t temperaturen i brennaren, og det blir meir kolos. 39

OM AGN Maggot er et bra utg angspunkt for de fleste fiskeart er. De fleste sportsbuti kker/ bensinstasjoner selge r maggot i vinterseso ngen. Husk at dette er leven de agn! Maggotboksen bør op pbevares i kjøleskapet hvis du kjøper den noen dager før dere skal på fisketur. SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE Speiding er ekstra viktig nå, fordi vi bryr oss Vi speidere bryr oss om hverandre. Vi bryr oss om patruljen vår. Troppsledere bryr seg om hvordan det går med troppen og med hver og en speider. Nå som det er vanskelige tider, sjekker rovere at de andre i laget henger med og har det greit. Kretsledere holder digitale ledersamlinger. Vi gjør så godt vi kan, alle sammen. Fordi vi bryr oss. Nettopp derfor prioriteres vår aktivitet. Når alt er rart, uforutsigbart og annerledes, blir de vanlige tingene vi ellers tar for gitt det vi savner og trenger mest. Der vi blir sett og hørt, der vi kan kjenne på tryggheten i gjengen vår og vite at vi får støtte hvis noe som plager oss. Derfor er fritidsaktiviteter som speideren så viktige at helseministeren har oss øverst på sin prioriteringsliste. Derfor skal vi drive speiding selv om kjøpesenteret og kinoen blir stengt. Men verden handler ikke bare om smittetall. La oss alle løfte blikket og bry oss litt om andre deler av verden midt i alt det andre. Gjennom Speideraksjonen i april kan vi gjøre en viktig og helt konkret forskjell for barn og unge i Tanzania og Liberia. Vi kan ikke reise dit, men engasjementet vårt kan gjøre det! nærmer seg. Øks kan erstatte isbor. En isøse er praktisk for å fjerne isen fra hullet. Det er kaldt å stikke hånda nedi! Det finnes massevis av gode tips for nybegynnere til isfiske på nett, også om sikkerhet, utstyr og hvor i innsjøen dere finner de gode fiskeplassene. HUSK FISKEKORT! Alle over 16 år trenger fiskekort, det kan du kjøpe på nett, sjekk inatur.no. Vil du ikke ha årskort, finnes det for eksempel rimelige dagskort. v God tur ut og skitt fiske! Til sommeren satser vi på at det blir en fantastisk Agendaleirsommer stappfull av gode speideropplevelser. Det blir mange leire over hele landet og vi gleder oss spesielt over det boblende engasjementet hos dem som skal arrangere roverleiruker på speiderforbundets fine leirsted, Tredalen! Det betyr at alle aktive rovere får med seg to uker leir når de både kjører showet sammen med speidergruppa og så i tillegg får servert roverleir på speiderforbundets eget sommersted! Vi trenger å møtes igjen og være sammen - nå krysser vi fingrene for at dette blir mulighetenes sommer! Vi skal fortsette med å bry oss om hverandre og å bry oss om de andre. Og vi håper at våren bringer oss litt lettere dager og tettere sammen. Speidere over hele verden deler de samme grunnverdiene, og vårt engasjement blir lagt merke til. For meg har speiderlovens ord om arbeid for fred og forståelse mellom mennesker alltid vært en ledestjerne. I år er den internasjonale speiderbevegelsen nominert til Nobels fredspris, og det synes jeg fortjener en gratulasjon til hver og en av oss. For den verdensomspennende bevegelsen som du og jeg er en del av gjør en stor forskjell. Fordi vi bryr oss. v Godt speiderår fra speidersjef Håvard og Speiderstyret 41

ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: JARDAR GRILSTAD Topp med ombud! Vil du ha flere roverarrangementer og andre roveraktiviteter der du bor? Flere rovervenner i kretsen? Er det utfordrende å drive et roverlag fordi dere er så få? Et roverombud kan være til hjelp! Trøndelag krets har et godt drevet roverombud som gjør en stor forskjell for speidere mellom 16 og 26 år. Ombudet består av 11–12 rovere fra roverlagene i kretsen, inkludert en rover fra KM -speidere, mer om det om litt. Ombudet har ansvar for roverarbeid og roverarrangementer i kretsen og jobber for et godt rovermiljø. I Trøndelag er Sander Berg (18) fra Kattem speidergruppe og Viljar Øydvin (17) fra Rissa speidergruppe leder og nestleder i roverombudet. Begge har vært med siden de ble roveraspiranter. SIKRER GOD AKTIVITET PÅ TVERS AV GRUPPER OG FORBUND – Roverombudet sikrer god roveraktivitet i kretsen, forteller Viljar. – Her i Trøndelag har vi godt samarbeid mellom roverne, men hadde det ikke vært for ombudet, hadde nok mange falt ut av roveraktivitetene, for eksempel i grupper der det bare er én rover. Roverombudet gir dem et felles organ å gå til, og gjør at det ikke bare er de ordentlig aktive roverlagene med flere enn fem medlemmer som kan drive med rovering. – Og så er det utrolig, utrolig Roverjulebordet, hvor roverne lager all mat og pynter lokalet de låner, er superpopulært! Sander Berg , 18 år, Kattem speiderg ruppe Vært med i Rove rombudet i 3 år, siden roveraspir anttida Viljar Øydvin, 17 år, Rissa speidergru ppe Vært med i Rove rombudet i 2 år, siden roveraspir anttida hyggelig! legger Sander til. – Jeg mener også at mye av grunnen til at kretsen har et så bra samarbeid med KM-speiderne, er at vi har de to ombudene. NSF-roverne og KM-roverne i kretsen har hvert sitt ombud, og begge har én rover fra det andre ombudet med seg på ombudsmøtene, rundt én gang i måneden. Det er en definert rolle i hvert av ombudene. BRA ORGANISERT I tillegg til leder, nestleder, sekretær, og KM-roveren, består ombudet av en arrangementskomité (to KM-rovere og to NSF-rovere), en valgkomité, en som er ansvarlig for sosiale medier og en som deltar på ombudsmøtene til KM-roverne. De to roverombudene samarbeider 43

godt om tre faste, store arrangementer hvert år: – Vi har roverjulebord, fire dager med påskeleir, og så Mega, et arrangement på høsten for alle vandrerne i kretsen. Der pleier cirka 60 speidere og 30 rovere å delta. Da lager vi rovere mye moro vekket midt på natta for å bake kake! Jeg er helt sikker på at Mega bidrar til å holde på interessen hos speiderne, og at de ser at det å være rover er noe å glede seg til. REKORDOPPSLUTNING OM LEIR Påskeleiren er det største roverarrangementet i kretsen i løpet av Påskeleiren i 2021 er vi usikre på om vi kan arrangere, men vi har samme arrangør/prosjektgruppe som hadde forberedt 2020-leiren, som vi måtte avlyse, og de har planlagt det meste. Blir det lov å gjennomføre, så gjør vi det. – Og så er vi med på iScout i At roverne i Trøndalag trives sammen, er lett å se! Her er en haug av dem på JOTA-JOTI i 2018. De hjelper ofte til på arrangementer for yngre speidere. for dem, slik at de skal bli tryggere på oss, og slik at vi blir bedre kjent med dem. – Mega er kanskje en fin arena å rekruttere på på sikt? Sander: – Ja, jeg husker da jeg sjøl var vandrer, at Mega var høydepunktet i løpet av året. Det var herlig! Første gang jeg var med, var Farmen temaet på Mega. Vi levde som om vi var hundre år tilbake i tid, det var mange Farmen-relaterte konkurranser, mye artigheter, jeg husker vi ble 44 | SPEIDEREN #1.2021 året, og trønderne inviterer rovere fra hele landet til å være med. – Vi kan være maks åtti deltakere, og ett år fylte vi opp plassene på 40 minutter da påmeldingen åpnet, forteller Sander. Viljar: – På roverjulebordet bruker vi å være 60–70 stykker. – I 2020 ble julebordet avlyst – det er jo korona på sitt verste, legger Sander til. – I stedet møttes vi på nett, vi snakka sammen, hadde rebus og gjorde litt forskjellig, og det ble stemning av det! starten av mars, legger de to til. – På våren samles vi også på Trønderspeidere i friluft, som kretsbannerkonkurransen vår heter. De to siste åra har vi hatt grilling for roverne på sommeren. I 2019 arrangerte vi også Roverstevnet. VIKTIG OPPGAVE Med arrangementer gjennom hele året, har arrangementskomiteen en viktig oppgave. Den skal i god tid i forkant finne dem som skal arrangere:

– Arrangementskomiteen har formelt ansvaret for at hele staben er god, men i praksis handler det om å finne en hovedansvarlig som rekrutterer staben sin, forklarer Sander. Staben skal godkjennes av komiteen, og arrangementsansvarlig må legge fram et budsjett. – Både KM-speidernes roverombud og vi setter av penger hvert år til å støtte arrangementene, og så kommer andre inntekter, som deltakeravgifter, på toppen. – Roverombudet har sitt eget budsjett, vi søker kretsen om midler til arrangementene våre. Nå sist ba vi om 12 000 kroner, og det fikk vi. Det er mer enn vi har søkt om før. Det meste går nettopp til arrangementsstøtte, noe går til kjøregodtgjørelse og noe er støtte til små lavterskelarrangementer. Hvis et roverlag skal arrangere noe og inviterer andre rovere fra kretsen med på det, kan laget søke Roverombudet om støtte til arrangementet. HAR GREP OM FRISTENE Rovere har ord på seg for å planlegge i siste liten, men det er ikke typisk for roverarrangementene i Trøndelag: – Vi har satt frister for de ulike arrangementene som vi prøver å overholde, forteller Sander. For eksempel for skal arrangørene av påskeleiren være på plass rett etter sommeren året før, og for Mega i september skal vi ha arrangøren på plass i april og planleggingen være ferdig før sommerferien. Det er greie ordninger. Før var det litt mer varierende, det er bedre å få god orden på det. Roverombudet møtes ca én gang i måneden. I februar hvert år arrangerer de Roverombudets årsmøte. Her blir saker som angår roverne og Roverombudet tatt opp. Alle roverlagene kan stille med representanter. – En viktig rolle HJELP MED OPPSTARTEN Det er ikke gjort i en fei å få roverarbeidet i kretsen på plass i et godt fungerende ombud: – Det ombudet vi har akkurat nå, har eksistert i bare tre år. Vedtektene stifta vi på årsmøtet for ett og et halvt år siden. Vi har fått ganske god ordning på ombudet etter hvert – vi har fått på plass arrangementskomiteen, det er vi ganske fornøyde med. Vi lærer mye av arrangementene, hvordan vi skal gjøre ting. Nå har vi mer system på arbeidet og ting går litt glattere. Kretsleder Lise Brekken bekrefter at roverombudet er viktig for speider aktiviteten i Trøndelag: – Vi i kretsen har overlatt en del til roverombudet når det gjelder de yngre speiderne, for eksempel det at de arrangerer MEGA for vandrerne. Vi følger dem opp for å sikre at de kommer godt i gang med planleggingen og får ut informasjon i tide, men det er roverne som holder i innholdet til arrangementet. – Å starte opp, er ikke det letteste, men Komite speiding utarbeider en slags startpakke for roverombud. Vi, i samarbeid med kretsen, begynte den tanken om å sende et forslag om oppstartshjelp for roverombud til Speidertinget. I ombudet ser vi på speiderpolitiske saker også, og da er det bra at ombudene fra de to forbundene samarbeider. Vi diskuterer sakene, og noen ganger kan det resultere i en henstilling til Speidertinget, som den i fjor om at Speiderstyret skal jobbe med å sikre gode roverombud og godt roverarbeid. TAR VARE PÅ ROVERRESSURSENE Sander: – Du får ansvar ved å engasjere deg i ombudet, og det bygger folk opp, de vokser med oppgavene, og ombudet fyller en viktig funksjon. I Trøndelag er det veldig mange ressurssterke rovere, det får vi utnytta til fordel for speideren via ombudet. Da går de ikke tapt, men fortsetter i speideren. v Trenger dere hjelp til å starte roverombud? Send en e-post til rover@speiding.no I de siste årene har kretsen satt av stadig mer penger til roverarbeidet, forteller Lise. – Har vi et godt rovermiljø, holder vi på vandrerne, fordi de også vil opp i roverlagene. I tillegg til at færre vandrere slutter, har vi faktisk rekruttert speidere i aldersgruppa, ungdomsskoleelever som har vær t med en venn og sett rovermiljøet og hva det er. – Antall rovere og antall vandrere som blir i speideren har økt betr aktelig siden vi fikk et roverombud. Det er stor variasjon i antall medlemmer i hvert roverlag, men det spiller ikke så stor rolle, for det er godt samhold i rovermiljøet i kretsen. – Det å få rovermiljøet opp og fram, er viktig, understreker Lise. – De stiller villig opp som stab på mange ulike arrangementer. De er over alt og de er fantastiske! Jeg er skikkelig stolt av roverne «mine»! 45

S P E I D E R- CV Navn: Ole Kristian Lju nggren Rin gstad Alder: 24 å r Speiderba kgrunn: M edlem i 1. kretsleder Bodø siden i Salten og 2008, Helgeland krets Jobb: Bilm ekaniker Kretslederen i Salten og Helgeland krets er også styreleder for Norsk Motorcykkel Union i hjemfylket. – Både jeg og samboeren kjører motorsykkel. Hun begynte med det da hun ble sammen med meg, forteller Ole. SPREK SYKKEL Han kjører en Aprilia RSV 1000 R, en sporty italiener med nok av krefter. Slik var det ikke da Ole i 2013 reiste med lett motorsykkel til og fra landsleiren i Stavanger. – Det gikk ikke fort over Dovre, røper den MC-frelste speideren. De som husker tilbake til landsleiren i Stavanger, kan ha lagt merke til Ole der. Sammen med en kamerat klarte han å storme hovedscenen under leirartist Hanne Sørvaags opptreden. – De fikk aldri tak i oss. Det var bare noen få som visste hvem jeg var, forteller han, nesten åtte år etter. – Har du gjort noe mer ugagn i din tid i speideren? spør vi. – Ikke som noen har funnet ut ennå, ler Ole hemmelighetsfullt. LEDER FOR LANG KRETS Da de to kretsene Salten og Helgeland ble slått sammen til én i 2019, ble Ole den første kretslederen. Med sine rundt 200 medlemmer er ikke kretsen blant de største tallmessig. I utstrekning er bildet et litt annet. En tur fra hjembyen Bodø til Rødøy FSK, den speidergruppa han bruker lengst tid på nå, tar om lag fem timer i bil og på ferje. – Det er et bittelite øysamfunn. Men det er noe helt for seg selv å være der ute, forteller han om gruppa i den sørlige delen av kretsen. GLAD I SPRÅK Da det ble behov for en ny kretsleder, satt Ole allerede i kretsstyret. Han tenkte både at vervet kunne være spennende og at "noen må gjøre den jobben". – Og jeg har ikke blitt stemt ut ennå, så jeg gjør vel en god jobb, ler han. Han er egentlig ikke glad i papirarbeid, men synes det er artig å arbeide med språk, formuleringer og lovverk. Under Speidertinget sist høst var han med i redaksjonskomiteen. Der er jobben blant annet å file på formuleringer i innkomne forslag for at de skal bli formelt korrekte. – Det er veldig annerledes enn hva jeg gjør på daglig basis. Jeg har ingen akademisk bakgrunn annet enn videregående og fagbrev, forteller Ole. hovedsakelig på et merkeverksted. Det innebærer at han selv i koronatida har sluppet å være på hjemmekontor. – Vi har ikke fått utlevert garasjejekk ennå til å ta med hjem, slår Ole lattermildt fast. Han beskriver seg selv som en sindig person. Men det var ikke helt inntrykket de andre i roverleiren fikk da han som teknisk sjef kom over noen som hadde tent på en sofa under landsleiren Nord i Bodø i 2017. – De var rimelig store i øynene etter at jeg hadde brutt ut med et par gloser. Der var ikke mye pynta på, røper Ole. LANDKRABBA SOM BLE SKIPPER Etter leiren i 2017 ble «Havbraatt», forbundets seilskute, værende igjen i nord. Da skulle Ole bli med ei helg for å bli kjent med båten. Det var iallfall det han trodde. – Det viste seg at jeg møtte opp på et fullt skipperkurs. Da måtte jeg gjøre det beste ut av det. Det gikk så bra at jeg fikk sertifisering som skipper. Og jeg hadde ikke tidligere satt min fot i annet enn ei optimistjolle, sier han. – Vi bor i en landsdel som er mest kjent for fiske, men jeg har vokst opp som ei landkrabbe, legger han til. BILMEKANIKER Han jobber som bilmekaniker, 49

Mål: F-10, K-8 LANDSLEIR AGENDA 2021 TEKST: DANIEL GAUSLAA І ILLUSTRASJONER: HANNE KRISTINE LYBEKK FORDI VI BRYR OSS Fixzet: Vær klar når utstyret ditt går i stykker Ved å reparere turutstyret ditt sparer du både penger og miljøet. Og så er det fint å kunne fikse ting som går i stykker! – Det er derfor vi har laget Fixzet, et reparasjonssett som en forhåndsoppgave til Agenda. Hvor kult er det ikke å kunne reparere turutstyret sitt selv? Har du det med i sekken, er du beredt når noe du har med på tur blir ødelagt, sier Tuva Moholdt. Hun er leder for programetaten til Agenda 2021. – Dette er en oppgave du enten kan 50 | SPEIDEREN #1.2021 Så kan du begynne å tenke på hva du trenger for å fikse det. – Lag gjerne en liste over hva du vil ha i ditt Fixzet. Det kan for eksempel være teip, batterier, en lommekniv, ståltråd, lappe- og sysaker, blyant og superlim. Du finner flere eksempler i oppgaveteksten i Speiderbasen, sier hun, før hun legger til: – Prøv å samle sammen så mye som mulig av det du skal ha i settet ditt uten å kjøpe noe nytt. FORD VI BRY I R OSS YR OSS BR ENKELT Å KOMME I GANG Trenger patruljen en aktivitet til et møte før sommeren? Da er denne forhåndsoppgaven perfekt. løse selv, eller sammen med patruljen. Først kan det være lurt å finne ut hva som typisk kan bli ødelagt på tur. Det kan være alt fra rifter og hull i klær til sko, liggeunderlag, hodelykt eller en sovepose som går i stykker, forklarer Tuva. FORDI V I Er det hull i liggeunderlaget ditt? Eller kanskje stikker stortåa ut av en sokk? Den første forhåndsoppgaven til sommerens landsleir, Agenda, er Fixzet – et nyttig reparasjonssett. Reparasjonsmerker Spør etter rester hjemme, på speiderhuset, hos naboen eller hos bekjente. FINN NOE DU KAN HA DET I Nå er det på tide å finne noe du kan ha tingene i, med en synlig innholdsfortegnelse over hva det inneholder. – Det kan være en pose du lager selv, eller en boks som passer til tingene dine. Et tips er å passe på at boksen eller posen er passe stor, slik at den kan ha fast plass i sekken din Putt tingene du vil ha med i settet oppi boksen eller posen, og vipps, så har du et helt klart reparasjonssett som er der når du trenger det på tur eller sommerens leir! Ta gjerne et bilde av ditt Fixzet, eller noe du har reparert med det, og legg det ut på Instagram med #fixzet og #speiding. Har du ikke Instagram, kan du gjerne sende det til oss på some@agenda2021. no. Vil du se hele oppgaveteksten til Fixzet? Den finner du lett i Speiderbasen eller på Agenda2021.no!

MANGFOLD OG INKLUDERING TEKST: KIRVIL KAASA Når det krevende er GULL verdt Hvordan kan vi inkludere flere og bedre og få et større mangfold i speideren? At noen deler egne erfaringer, kan være til god hjelp for oss andre. En av Norges speiderforbunds ambisjoner for de neste årene er mer mangfold og inkludering. En del av planen for å nå målet er å bli klar over hvilke barrierer som finnes når det gjelder å delta i speideren og å bryte ned disse. Det er enklere sagt enn gjort, selv om fordelene er flere. I arbeidsplanen til Norges speiderforbund for 2021–2022, vedtatt av Speidertinget i fjor høst, er de beskrevet slik: Mangfold og inkludering er viktig fordi det gjør at vi kan nå flere og utvide perspektivet vårt som organisasjon og som medlemmer. Større mangfold i organisasjonen er et bidrag til mer toleranse, empati og respekt blant mennesker. FOTO: SONJA BALCI DET VIKTIGE FELLESSKAPET Gerd Berget er leder for NSFs Nettverk for mangfold og inkludering: – Mangfold i speidergruppa er viktig for å gi plass til alle. Har vi speiderledere som representerer ulike personligheter og forskjellige livserfaringer, blir vi 52 | SPEIDEREN #1.2021 bedre i stand til å ivareta behovene til de ulike speiderne. Speiderens styrke er at selve speidermetoden legger til rette for mangfold. – Grunntanken i speideren er at man jobber sammen om ting, og dette fellesskapet kan kanskje være ekstra viktig når man føler seg utenfor på andre arenaer, minner Gerd om. – Å ha speiderledere og patruljemedlemmer som stiller krav til deg og har forventninger – på ditt nivå – kan også være med på å gi mestringsfølelse, ansvarsfølelse og opplevelsen av å bli sett. Nettopp det å bli møtt med forventninger skaper kanskje også interesse for å prøve seg på ting man ikke trodde man fikk til. MANGE MULIGHETER – I speideren har vi mange elementer som er fine utgangspunkt for å lage inkluderende arenaer, og som kan passe fint med mental helse, minner Gerd om. – Erfaringsmessig ser man jo at naturen og friluftsopplevelser i seg selv kan være positivt. Og så har vi leirbålet, der man kan dele ting med hverandre, og fordypningsmerker som "Vær deg selv", som finnes for alle enheter. Sistnevnte kan være kjempefint dersom man ser at man har speidere med utfordringer, for å hjelpe dem til å finne sine egne styrker og bli glad i seg selv. Programelementet Utfordringen er også en fin måte å gi speiderne mestringsfølelse på, og mulighet til å vise andre hva man er god til. Det kan være fint hvis man mentalt er i en situasjon der man kanskje trenger å bli minnet på sin egen verdi. SPEIDEREN SOM VIKTIG HOLDEPUNKT En som er åpen om at han synes livet kan butte i meste laget, og som har sett både hos seg selv og hos andre hvilken betydning speideren kan ha da, er Simen Halderaker Husby (24) fra Longship speidergruppe i Oslo. I fjor høst beskrev han utfordringene med å takle tøffe koronatider som speiderleder i en artikkel på speiding.no, og hvor viktig det er å finne lyspunkter hver dag. Simen mener at speidingen i seg sjøl også lyser opp livet: – Å få være med i speideren kan gjøre det som er vanskelig og tungt lettere. Også for andre rundt meg er det tydelig hvor viktig speideren er for meg og hvor mye det betyr å holde fast i den av hensyn til

FOTO: JARDAR GRILSTAD I speideren skal det være rom for alle til å kjenne seg inkludert. (Illustrasjonsbilde) livskvaliteten min på både kort og lang sikt. – Når «styggen på ryggen» går i kompaniskap med en depresjon, gir det deg en ryggsekk som blir enda tyngre å bære, forteller Simen. – Men på speidermøtene er det som om vi får rydda ut av sekken. Etter speidermøtet er den lettere å bære. Med speideren får jeg krefter til å jobbe deltid og ser lyst på fremtiden. Simen har gjennom flere år i perioder kjempet mot tunge tanker, og han ser at det gir ham en spesiell og verdifull kompetanse. – Den som har gått noen krevende runder, kan ofte bruke personlige erfaringer i det samspillet med andre som ofte trengs for å løse ulike utfordringer på en god måte: «VI skal få det til», ikke «DU skal få det til». Selv om egne utfordringer kan kreve mye av kreftene hans, er Simen sterkt opptatt av å få med seg alle. – Vi må ha dem som kan «gønne på» i front, men det er like viktig å ha dem som passer på at ingen av de bakerste faller av, ikke bare fysisk, men også mentalt. FOTO: PRIVAT DE «SKJULTE» RESSURSENE Det handler også mye om hvordan man i gruppa ser på andre, minner han om: – Ikke gi opp de krevende medlemmene, de kan etter hvert vise seg å bli fantastiske ressurser! Husk at det er en fordel å ha speidere og ledere med ulik bakgrunn og erfaringer. Simen vil gjerne få fram at selv om livet hans i perioder er så krevende at det er vanskelig å fungere i full jobb, handler det her om noe positivt: – Nettopp speideren er grunnen til at dette er en gladsak, for det er det jo. Jeg tenker på det hver gang andre skryter av innsatsen jeg gjør, at de skulle bare visst hvor viktig det jeg driver med er for min egen del! Han har også en oppmuntring som kan være god å ta med seg: – Om det kjennes tungt og du kanskje opplever at du ikke har så mye å bidra med, ikke gi opp – du kan bety mer for andre enn du tror! Speideren har en helt spesiell plass i livet til Simen Halderaker Husby. 53

MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. HEDER OG ÆRE SOM MEDLEM FÅR DU Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. NSFS HEDERSTEGN › Arne Engelshus, tildelt av 1. Tveit speidergruppe ÆRESKNIV › Egil Dalene, tildelt av 1. Tveit speidergruppe SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Frida Bjørndal Kjær, Tønsberg speidergruppe › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. › Miriam Green-Våga, 1. Gulseth speidergruppe › Sigve Viareid, 1. Storåsen speidergruppe › Ådne Kleiv Haffenbrädl, 1. Gulseth speidergruppe › Åsne Kleiv Haffenbrädl, 1. Gulseth speidergruppe Vandrere FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. › Ada Sofie Schreiber, Tønsberg speidergruppe SPEIDERENS EGEN BUTIKK › Aurora Karlsen, Tønsberg speidergruppe Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. › Herman Dahle, 1. Storåsen speidergruppe › Kristoffer Sylte, Klæbu speidergruppe › Maren A. Johansen, Klæbu speidergruppe › Morten A. Johansen, Klæbu speidergruppe › Morten Nygård, Klæbu speidergruppe Rovere SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! › Lars-Ivar Skjermo Iversen, Klæbu speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND Gratulerer! St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 55