SPEIDEREN #4 2020

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA FLOKK OG KOLONI Likt eller ulikt? ..........................8 Ta et merke: Omtanke og rettferdighet ........ 10 Pynt og gi bort fyrstikkesker ... 11 Tangsnacks og tarespinat........ 12 Patruljedyret: Ekorn ................ 14 NRK-serie: Eg går på speidaren! ............... 18 Gjør noe hyggelig sammen ...... 19 TROPP Bli ekspert: Hvordan lages kart? ................ 20 Rovernes turmatfavoritter ...... 24 På alpakkavandring ................. 26 Historien om Rosa Parks ......... 28 Ta et merke: Kart og kompass ..................... 30 Bli ekspert: Prøv en telttur i vinter! ............ 36 Ta et merke: Elektriker ........... 37 Mye moro på en helt ny måte .. 38 Snø og is – værs'go' spis! ........ 39 Portrettet: Sigrid Nordby......... 42 Det blir landsleir likevel! ......... 44 LEDER Patruljesystemet ..................... 46 Filmkveld i skogen .................. 48 WAGGGS ledermodell.............. 49 Noe av det beste med jobben min, er å få glimt av all den gode, kreative, morsomme og utrettelige speideraktiviteten som foregår rundt omkring i landet vårt. Iherdige beverspeidere som plukker søppel i nærområdet sitt, småspeidere som samler uteovernattinger, troppsspeidere som drar på spennende turer med ny vri, rovere som kaster seg over nye utfordringer og gjennomfører med elleville resultater, eller ledere som forteller om hvordan samspillet med speiderne og medledere gir energi, ny innsikt og et enda bedre speiderarbeid. Det er både imponerende og inspirerende! Premiequiz ............................ 31 Speidersjefens hjørne ............ 53 Pondus og Påsan .................... 54 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #4.2020 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ........................... 55 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no M ED 79 Peffens hjørne ........................ 27 . Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Speiderhistorie – hvordan ta vare på den? ....... 52 Kortnytt .................................... 3 . Noen av historiene fanger redaksjonen opp selv, eller vi går på leting etter dem, men vi vil veldig gjerne høre fra deg! Send oss en e-post, et brev eller ta en telefon. Også slik kan du faktisk være med og gjøre verden bedre! Det vet vi i redaksjonen at dere også synes. Da vi sist spurte leserne våre om hva slags innhold de vil ha mer av i SPEIDEREN, svarte mange at de gjerne leser om hva andre speidere gjør. Å dele gode historier med andre, gir ideer og inspirasjon til hva en kan FASTE SPALTER . gjøre på speidermøter, turer og leir og hvordan en kan gjennomføre det. FOTO: ALEXANDER VESTRUM ROVERLAG Alltid beredt! ........................... 34 God speiding inspirerer! IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Anette Tefre Trykk: 07 Media Opplag: 16 100 Redaksjonen avsluttet: 23.10.2020 Fung. generalsekretær: Brede Udahl Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Anette Tefre, Daniel Gauslaa, Line Aas Mjøster, Petter Sødermann, Simen Halderaker Husby Redaksjonen: Alexander Vestrum Amalie Dalhaug Halleland Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk Marte Mellum Tiril Thorvaldsen Fosen

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: BENTE SELJESTOKKEN Ekornet hopper rundt oppe i trærne eller nede på bakken. Den store buskete halen som den holder balansen med, svaier i alle retninger. Ekornet er modig og nysgjerrig når det utforsker verden. Om sommeren er ekornet lite og rødbrunt. Men om vinteren kan Nøtteliten være helt gråhvit og mye større. Vinterpelsen er mye tykkere og får ekornet til å se større ut. Før i tiden var pelsen verdifull. Mange jaktet på ekorn. I dag er det ikke sånn. og én nøtt der. Ekorn har ganske dårlig hukommelse. Når vinteren kommer, husker ikke ekornet hvor maten er gjemt. Derfor må det bruke den gode luktesansen sin til å lete seg noe ned i hullet. Så fyller ekornet hullet med jord og legger blader over. Hvis det er andre ekorn i nærheten som ser hva Nøtteliten gjør, bruker de også mye tid på å lage falske nøttelagre. v HURTIGMAT Ekornet er glad i god mat. Spesielt om maten er lett å finne. Ofte kan du se ekornet på på fuglebrettet i hagen, der det gomler solsikkefrø, nøtter eller meiseboller med stor appetitt. Har du lagt merke til at ekornet sitter og spiser, løper ut i skogen og kommer tilbake igjen for å spise mer, om igjen og om igjen? Det er fordi det sanker mat til matlagrene sine. Ekornet er ikke særlig redd, og er veldig nysgjerrig. Hvis du er tålmodig, kan du komme veldig nærme et ekorn. Kanskje klarer du å få det til å spise mat fra hånden din? IKKE SÅ FLINK TIL Å HUSKE Nøtteliten bruker hele sommeren på å gjemme unna frø og nøtter til vinteren kommer. Siden ekornet er redd for at andre skal finne maten, gjemmer det én nøtt her 14 | SPEIDEREN #4.2020 frem til maten. Hvis det er mye snø, er det vanskelig å finne frem. EN LURING På jakt etter mat, er det ikke så nøye om det finner sitt eget lager med nøtter, eller naboen sitt. Når ekornet hopper rundt og skal gjemme maten sin, tenker det nok at mange følger med. Da graver det noen falske nøttelagre i bakken og later som om det dytter Forslag til Utfordringen eller flokkoppgave: Snekre en ekornkasse og heng den opp. Følg med i ett år. Skriv logg når det skjer noe nytt. Når flytter det noen inn? Dukker det opp noen ekornbarn? Når flytter de små ut?

SPEIDING NÅR FLERE TEKST OG FOTO: PETTER SØDERMANN Eg går på speidaren! NRK Super har vært med en fersk speider på tur, og det blir det serie av. I høst har Nordfjordeid speidergruppe hatt en ekstra deltaker på mange av møtene sine. NRK Super har vært hos dem for å følge Inger Johanne Sødermann (6) da hun begynte på speideren. Både storesøster Pernille og far er speidere, og Inger Johanne syntes hun hadde måttet vente lenge! Med NRK Super som gjester, ble det ekstra spennende både for henne og de andre. mye nytt på kort tid! Kart og kompass er nødvendig når en skal finne frem til leirplassen. Å pakke sekken riktig er viktig. Spesielt når du skal bære den selv hele veien. For å holde deg varm når det blir natt og kaldt, må du har med de rette klærne. LARS MONSEN-FØLELSEN Kamerateamet fulgte speiderne fra parkeringsplassen og til leirplassen. Det ble en spennende tur i typisk vestlandsnatur, langs et vann med bekker, myrer og krattskog. For flere var dette første gang de brukte kart og kompass i naturen selv. Og det med et kamerateam som turfølge! Det ga en slags Lars Monsen-følelse! Vi skal ikke røpe for mye av hva du får se når serien kommer, men Inger Johanne syntes det var helt supert å overnatte i telt med de andre jentene! Endelig fikk hun noe hun hadde ønsket seg lenge: Motivasjonsmerket «Første overnatting». For det er på tur man blir «ekte» speider! Neste høst kan du også se på NRK Super hvordan Inger Johanne og de andre har det på møter og turer. Gled deg! v SPEIDING I SESONG 2 I programserien «Eg går på» viser NRK Super frem hvordan det er å starte på ulike aktiviteter. I første sesong møter du barn som begynner blant annet på fotball, trail og klatring. NRK Super vil gjerne vise frem speideren i andre sesong av serien. Høstens første mål for Inger Johanne er en minileir, der en får bruk for mange speiderferdigheter. Før hun kan dra og overnatte i telt med de andre jentene, må hun lære seg 18 | SPEIDEREN #4.2020 Pernille til å sy på r (og patruljefører) ste sø re sto av lp hje med. Inger Johanne får Super følger nøye erateamet fra NRK m Ka . en pp ka åls leirb merket på

I DEN MØRKE KVELD Mål: F-8, L-5, V-7 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: CF SALICATH Mange uker med mørke kvelder på rad og rekke gir litt andre muligheter for gode speideropplevelser, og gjerne med en eller flere venner som ikke er speidere. Gjør noe hyggelig sammen! November og ukene fram mot advent er mørke, og det er nok ikke så mange som har seinhøsten som sin favorittårstid. Så kommer tiden med juleforberedelser, den liker de fleste godt. Masse lys, fin julepynt inne og ute, morsomme og hyggelige tradisjoner. Men noen kan bli litt ekstra lei seg og triste da. De synes det er vanskelig å finne julestemningen, kjenner seg kanskje ensomme. En av de tingene som kan hjelpe da, er at noen inviterer en til å bli med og gjøre noe fint sammen! Tenk på hvem dere kjenner som kan bli glad for å bli invitert med. Hvis dere spør noen, og får nei, kan det være lurt å spørre én gang til. Ikke alle synes det er så lett å si ja, hvis de kjenner seg triste. BLI MED UT, DA VEL! Det kan kjennes ekstra godt å kose seg inne sammen nå. Men eventyrene er der ute, også når det er mørkt og kaldt og kanskje til og med blåser og regner! KVELDSMATTUR Finnes det en eller flere faste gapahuker med en bålplass i nærheten? Pakk god og enkel turmat i sekken (se for eksempel tipsene på side 24–25) og godt og varmt tøy, finn fram hodelyktene og ta en patruljetur dit en kveld, gjerne sammen med noen som ikke har prøvd det før! MØRKETUR Gå en mørketur sammen i et turområde dere kjenner godt: Det er ganske annerledes når det er helt mørkt. Begynn turen med hodelykter på, men prøv å slå dem av og test hvor lang tid det tar før øynene har vennet seg til mørket. Er det stjerneklart, eller fullmåne, oppdag hvilken forskjell det gjør. Ha med varm drikke og noe godt å spise. Pass godt på at alle er med hele tiden. LEK EN MØRKELEK UTE Søker du på mørke i Speiderbasen, får du opp flere tips til kule leker i mørket! Noen av dem krever litt forberedelser, andre ikke i det hele tatt. INNESPEIDING Inne er det også masse hyggelig å finne på! Å lage noe sammen, eller spille et spill eller rollespill passer ekstra godt når det er mørkt og kjølig ute. Fremdeles er det slik at vi må passe på slik at vi ikke bidrar til å spre koronasmitte, men vi kan heldigvis likevel være sammen. Pass godt på hverandre! HJEMMELEIR I vår var mange med på hjemmeleir. Det går fint an å gjøre nå også! Ta i bruk hagen, terrassen eller balkongen og finn fram den varmeste soveposen, gjerne to underlag og et ullteppe og hodepute og en fin lyslenke - det blir ekstra koselig. Hjemmeleir går fint an å ha selv om dere skal på skolen neste dag! v 19

– Vi oppdaterer og jobber oss igjennom de 727 kartbladene som dekker Norge. Hvert kartblad kan ta mellom tre uker og tre måneder å oppdatere. Hvis det er mye info i fotografiene, tar det lang tid. Det er hans arbeid som blir grunnlaget for de kartene speidere og andre friluftsinteresserte bruker i skog og mark. – Før var det dårligere metoder for kartlegging av Norge, og i gamle dager satt man og risset kart inn i metallplater. Det kunne ta flere år å lage ett kart. KLIMAENDRINGER PÅVIRKER KARTENE Nye metoder og klimaendringer setter andre standarder for kartene vi bruker i dag. – Nå oppdaterer vi gamle data og tegner inn ny informasjon. For eksempel denne breen. Geir bruker det som likner på en spillkontroll til å finne fram en bre på skjermen. – Det er en typisk botnbre. Den har sunket litt, og trukket seg litt tilbake. Han viser fram høydekurvene som tilhører det gamle kartet. Ved hjelp av 3D-brillene kan man se at de nærmest henger i løse lufta – altså har breen smelta nedover. Da må Geir trå til, og rette opp høydekurven. Ellers kan man risikere at folk som er på tur kan misforstå terrenget. Ved hjelp av kontrollen tegner han opp en ny linje som ligger akkurat der breen er. Det går fort, og høydekurven ligger som limt innpå breen. – Du kan ikke tvile, man må generalisere og ta beslutninger raskt. Det krever erfaring. Han klikker seg frem og tilbake i dagens flyfoto. Det er litt av hvert som må endres før dette kan bli et kart. En åker har endra fasong, en ny bekk har kommet til syne, og mange nye hus er bygget siden sist kartet ble gjennomgått fra lufta. Statens kart verk ligger ve d Hønefoss og har mange ulike oppgaver. E n av dem er å lage og å oppdatere kart over fa st lands- Norge, kyst områdene og de norske havområden e, inkludert Svalbard og de norsk e områdene ru ndt Antarktis. – Vi retter opp gamle kartbilder, og sørger for at de får en grundig oppdatering hvert femte til tiende år. NORGE FORANDRER SEG MYE Det skyldes at Norge er et stort land som endrer seg mye. – Norge gror igjen, og jeg må veldig ofte endre på grenser til åpne områder, som mellom skog og åkre. Bekker og elver kan også endre løp, og rør til kraftverk kan plutselig ligge der – da må jeg tegne dem inn. Jeg må registrere boligområder, og tegne detaljene rundt bygg som er større enn 1 000 m2, forklarer Geir. Og han innrømmer at alt ikke er like enkelt. Et kartblad består av en rekke flyfotografier. De gjennomgås systematisk. 21

Glomma og svenskegrensa. Siden ble oppgaven å kartlegge hele landet, forteller han. Det er ofte det militære som har tatt ansvar for kart. – Forsvaret gjorde en kjempejobb med å sette sammen 1:50 000-kart over hele Norge på 50-tallet. De gamle kartene kan lastes ned fra Kartverkets nettsider nå, for å sammenliknes med de nye. Et klassisk turkart laget på Kartverkets grunnlag. Har du vært der? ULIK «HOLDBARHET» Men nå er behovet for kart også veldig stort i det sivile livet, for eksempel hvis en vei skal bygges. – Kart er levende og fersk data som oppdateres av oss hver uke. Når en ny bygning eller vei kommer, oppdateres datagrunnlaget. Det kan alle hente helt gratis fra nettsidene våre. Det betyr ikke at kartet du holder i hånda nødvendigvis er helt oppdatert. Papirkart har for eksempel en levetid på tre til fire år i store byer, hvor endringer skjer fort. På Finnmarksvidda derimot, kan det ta opptil 15 år før det blir revidert på nytt. På kartverket finnes kart i alle former og fasonger – Myr er veldig vanskelig å tolke ut fra flyfoto, og kan se veldig forskjellig ut på ulike steder i Norge. Det er bare åpne myrer som registreres. Vi tar ikke med tett bevokste myrer, for eksempel inni en skog. Stier kan også være vanskelig å tegne inn, siden vi ikke ser dem ovenfra under tett skog. KART TIL TUR OG KART TIL KRIG Når Geir har endret punkter, linjer og flater i kartet, sender han informasjonen videre til Øystein Dokken. Øystein leder Kartografiseksjonen, hvor de blant annet tegner inn symboler og farger – og lager det som til slutt blir kartet vi holder i hånda på tur. Det forklarer kanskje hvorfor man plutselig kan stå midt i en myr man ikke ser på kartet, eller hvorfor stien er markert annerledes enn i terrenget når man er på tur. Han forteller litt om historien til Kartverket. – Kartverket ble grunnlagt i 1773. Man trengte kart i krigene mot svenskene. Den gangen måtte man ha kart over området mellom 22 | SPEIDEREN #4.2020 SPEIDERE KAN BIDRA! Men bruker du digitale kart, er det god sannsynlighet for at disse er oppdatert med informasjon som bare er én uke gammel. – Alle kan sende inn info om endringer i kartet, også speidere og vanlige turgåere. Hva er kar t? Et kart er en forminsket te gning av en del av jo rdas overflat e sett rett ovenfra. Det finnes ne sten uendelig man ge forskjellig e typer kart og de in neholder mas se interessant og nyttig inform asjon. Verdens elds te kart er fler e tu sen år gamle. Det eldste kjente kartet over Norge er fra begynnel sen av 1600-tallet. D u kan se hvor dan gamle kart så ut på kartverk et. no.

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA Rovernes turmatfavoritter Mål: F-4, 5, K-7, V-1 Har du vært på noen speiderturer og laget mat over bål, primus eller stormkjøkken, har du både fått noen turmatfavoritter og lært deg smarte knep. Roverne kan mye, her er tips fra noen av dem. Mari Hauge (17), 1. Sandnes speidergruppe: PINNEBRØD MED KANEL OG SUKKER Hanne K. Lybekk (22), Styggen roverlag, 1. Sandsvær speidergruppe: PIZZA I STEKEPANNE – Dette fungerer veldig bra i jernpanne under lokk på vinteren. Jeg har ikke forsøkt på bål, men 24 | SPEIDEREN #4.2020 Maja Eldevik (17), Kvæfjord speidergruppe: KARAMELL- POPCORN – Karamellpopcorn er veldig, veldig godt – du klarer ikke ta bare én! Det forteller Maja Eldevik (17 år) fra Kvæfjord speidergruppe. – Alt du lager hjemme i ei steikepanne, kan du lage ute på primus eller over bål. Her skal du smelte sukker og det kan ta litt tid, så vær tålmodig. Du må også følge godt med så det ikke blir svidd. Brent sukker er ikke godt. – Det er perfekt å lage karamellpopcorn om kvelden, og hvis det blir noe til overs, kan du steke vafler eller pannekaker til frokost neste dag og bruke resten av karamellpopcornet som fyll. Du kan kjøpe en pose ferdig poppet salt popcorn eller poppe og salte selv. I tillegg trenger du sukker, litt vann, smør og fløte. Det finnes mange oppskrifter på nett, men her er et forslag: Ha cirka 1 dl sukker og noen spiseskjeer vann i en kjele eller stekepanne. Kok opp og la det FOTO: MAJA ELDEVIK – Dette smaker så godt! Bruk vanlig pinnebrøddeig. Bland sukker og kanel og dryss det på pinnebrøddeigen. Trykk blandingen godt inn i deigen og snurr den tett rundt en pinne. Hold pinnen med deigen over glørne. Vri pinnen sakte rundt så brødet blir jevnt stekt. Det lønner seg å være tålmodig, slik at pinnebrødet blir stekt tvers gjennom og ikke svidd utenpå. på gasskjøkken inne på hytte uten strøm. Det smaker veldig godt mens man lufter ut den kalde lufta og fyrer i ovnen Hvis du skal lage pizzaen på tur, kan du lage pizzafyllet klart på forhånd. Pizzadeigen kan du også lage og ha i en plastpose som du lar det være litt ekstra plass i (til heving). På turen kan dere bytte på å gå med posen på magen for å heve deigen! I vårt tilfelle er hytta to km fra vei, så enten en går på ski eller på beina, så rekker man å bli ganske varm – og deigen hever fint.

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: PAUL GILMORE, UNSPLASH TEMA: Samarbeid Liker du å drømme deg bort til uutforskede områder og kanskje om å havne på en øde øy? Det finnes mange oppdiktede historier om dette i bøker og filmer. Den spennende bokserien Kepler 62, som du kanskje har lest, handler om barn som må overleve på en fremmed planet. Et helt annet eksempel er «Fluenes herre». En gjeng gutter havner på en øde øy og etter hvert begynner de å kjempe mot hverandre. Men hva ville ha skjedd i virkeligheten? I 1965 var seks tenåringsgutter fra Tonga i Stillehavet lei av skolen. De «lånte» en fiskebåt og dro ut på havet, uten helt å vite hva de gjorde. I en storm mistet de seilet, roret og maten de hadde med. I åtte dager måtte de klare seg på noen slurker regnvann, før båten ble knust mot de høye klippene på den øde, vulkanske øya ‘Ata. Det skulle gå 15 måneder før de ble funnet. Først overlevde de på fugleegg og fisk. Da de skjønte at hjelpen ikke kom, la de ut på den vanskelige klatreturen til platået på toppen av øya. Det hadde bodd mennesker der oppe før, og guttene fant både bananer, kokosnøtter og høner! I tillegg til å skaffe mat, vann og ved, brukte guttene dagene på å leke, trene og be. De lagde en badmintonbane og vekter, de bygde et hønsehus og lagde en grønnsakshage. De diktet til og med sanger. Hele tiden passet de på bålet. Da guttene til slutt ble reddet av en fiskebåt, lenge etter at familiene deres hadde gitt opp håpet, var de i god form. Se tipsene våre for å finne ut mer om hvordan de klarte seg så bra. AKTIVITET I FØRERPATRULJEN ELLER I PATRULJEN Gjenfortell eller les historien om guttene. Du finner den i Aftenposten om du søker på Virkelighetens Fluenes herre. Søker du på Tongan castaways, finner du enda flere detaljer om hvordan de hadde det på øya, pluss en film på YouTube. Ta en prat rundt bålet. Diskuter: › Hvordan ville dere klart dere i en slik situasjon? › Hva er avgjørende for at dere skal klare dere like bra som guttene? › Hva er noe av det viktigste dere må bli enige om? › Hva har vi i speideren som kan minne om måten guttene løste utfordringene på? Kilder: Aftenposten, The Guardian, Docastaway – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 27

KAMPEN FOR LIK BEHANDLING En 26 år gammel, nokså ukjent pastor ved navn Martin Luther King jr. ble valgt til leder av den nyopprettede organisasjonen MIA (Montgomery Improvement Association). MIA ønsket å koordinere protestaksjoner mot de rasistiske lovene. Ved å samle sinnet og frustrasjonen over rasismen ville MIA nå jobbe målretta for et samfunn der alle ble behandlet likt. EN VIKTIG SEIER Den viktigste aksjonen var boikott av bussene i Montgomery: Alle fargede innbyggere nektet å bruke bussen, og gikk istedenfor til fots, i protest. Boikotten fikk utstrakte konsekvenser, og varte så lenge Rosa Parks’ sak sakte kvernet gjennom det amerikanske rettssystemet. Ett år seinere ble dommen fra amerikansk høyesterett avsagt: Raseskille på bussene i Montgomery var galt ifølge grunnloven. I løpet av året hadde Rosa Parks mista jobben, og hun hadde opplevd trakassering og trusler. BALLEN RULLER VIDERE – ENNÅ Men ballen hadde begynt å rulle. Martin Luther King Jr. fortsatte sitt arbeid mot rasisme, og Rosa Parks fortsatte sin innsats som frontfigur, rollemodell og organisator. Utover 1950 og 60-tallet ble stadig flere rasistiske lover fjernet, og bevegelsen hun var med på å starte vant mange viktige seire. Likevel er Rosa Parks’ vilje til endring fortsatt like viktig. Rasisme finnes fortsatt, og så lenge den gjør det, vil nok viljesterke Rosas mot være til inspirasjon for alle mennesker som kjemper mot den. v Mål: L-2, S-2, 12, 14 Vil du vite mer om rasisme? Det finnes mange go de filmer og bøker om temae t rasisme før og nå, noen få tip s: Rosas buss – bok, pa sser for barn. Spør etter den på biblioteket! The hate U give – bo k og film, passer for ungdom. Spør etter den på biblioteket! Green book – film (Vi aplay) Aldersgrense 9 år – passer for ungdom When they see us – miniserie (Netflix) OBS! Alders grense 16 år Kilder: History.com, snl.no FOTO: RUSSELL LEE - UNITED STATES LIBRARY OF CONGRESS Oklahoma City i 1939: Mange steder i USA ble man minnet på lovene som bygget på raseskille, eller rasisme. Å bryte dem var straffbart. 29

Premiequiz Hvilket dyr stjal fra Myrvollspeiderne da de var på tur? En grevling. Hvilke dyr dro speiderne fra Longship Group, 41. Oslo Ullevål på tur med? Mål: K-3 Hva er rover Mari Hauges turmatfavoritt? Pizza over bål. Ponnier. En mår. Kanelboller. Lamaer. En rev. Hvem var med da Inger Johanne Sødermann var på sin første overnattingstur med speideren? Hva fikk lagene i oppgave å lage under roverfemkampen i år? Lars Monsen. Karamellpopcorn over bål. NRK Super. Et plagg av gaffatape. Herman Flesvig. En bowlingbane. Sigrid Nordby har enda en hobby i tillegg til speideren og musikk. Hvilken? Hun driver med taekwondo. Hun samler på frimerker. Hvorfor ble kurset til Speidernes beredskapsgruppe Trøndelag avsluttet raskere enn planlagt? Fordi gruppa ble bedt om å delta i en leteaksjon. Fordi været ble så dårlig. Hun kjører trail. Pinnebrød med kanel og sukker. Alpakkaer. Fordi det ble busstreik. t Finn ret det! a l b i r a sv Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 3/20: Nikoline Sørsdal Fodnæss fra Sokna speidergruppe og Ernest Denichou fra Hinna speidergruppe får hvert sitt eksemplar av Speiderboka. Gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. desember. Vinn Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Silva Scout Hodelykt Speiderboka . . . . . 31

K R AV TIL M A NN SK A P S O M DELTA R I (minst 18 år A K S JON ): dimensjon til kurset, både for deltakerne og staben. SPENNENDE OG LÆRERIKT Ingrid Marie Nygård (22), en av deltakerne, synes kurset var spennende, lærerikt og veldig variert: – Vi var innom alt fra søketeori og praktisk søketeknikk, til mentale forberedelser og reaksjoner, livreddende førstehjelp samt bruk av tekniske hjelpemidler som nødnett, digitalt kartsystem og GPS, forteller hun. – Noe var repetisjon, mens mesteparten var ER Gjennomført speiderledertr eningens trin n 1 i NSF. Gjennomført kurs med innh old førsteinns barmarksøk og atsfasen (« sy organisering kkelhjulmodel av norsk redn len» ), Gjennomført ingstjeneste. en praktisk sø ksøvelse. Trene på livre ddende første hjelp minst én gang i året. Deltakerne fikk bryne seg på ulike søksøvelser, både i tett skog, i dagslys og i stummende mørke. – Et søk etter en savnet person i mørket er noe helt annet enn et søk i dagslys, forteller hun. – Man kunne bidra med noe så nyttig. Hun anbefaler å bli med i en beredskapsgruppe og stå i beredskap for samfunnet når noen blir meldt savnet. DET BLIR ALVOR − IGJEN Søndag formiddag går alarmen igjen: En person er savnet fra hytta si og politiet ønsker bistand. Dermed ble søndagens program komprimert og kurset avsluttet tidligere, og flere fra kursstaben og noen av kursdeltakerne deltok i aksjonen. Den savnede ble funnet dagen etter, men var dessverre omkommet. I løpet av knappe tre døgn hadde Speidernes beredskapsgruppe Trøndelag deltatt på sine to første leteaksjoner og gjennomført Grunnkurs beredskap for 12 deltakere. Aslak er markør og Alexander behandler. nytt og utfordrende. Det var en god blanding av teori og praktiske øvelser. Etter kurset føler jeg meg rustet til å delta på aksjoner, både rent teknisk og ikke minst psykisk. Det ble endel nyttige og viktige refleksjoner i løpet av helgen som jeg kommer til å ta med meg videre. SPEIDERNE S BEREDS må ha et helt annet fokus og møter helt andre utfordringer. Ingrid Marie har allerede vært med i beredskapsgruppa i ett år, og synes årets kurs gav en stor motivasjon til å bli med videre. – Dette er samfunnsengasjement i praksis – og det kjennes godt å KA PSGRUPPER F består av rovere og upper er et nettverk i NS Speidernes beredskapsgr kapsarbeid. les interesse for bereds speiderledere med en fel dskap.no g Nettside: Speidernesbere der, Sør-Vest og Trøndela litidistrikter: Sør-Øst, Ag po ts de lan av fire i tiv p) Ak krav til aksjonsmannska r 16 år (se egen boks om For rovere og ledere ove Høsten er kommet, det er mørkere og kaldere ute - og jaktsesongen er i full gang. Telefonen er aldri langt unna, og man vet aldri når alarmen går neste gang - men speiderne er klare. I gangen hjemme står aksjonssekken ferdig pakket og i fryseboksen ligger en ferdigsmurt nistepakke. «Alltid beredt» har plutselig fått en ny betydning her i Trøndelag. v BLI MED! Høres det interessant og meningsfylt å bli med i Speidernes beredskapsgrupper? Ta kontakt med din nærmeste gruppe hvis du vil være med og utgjøre en forskjell! Aksjoner i 2019: 35 d september): over 40 Aksjoner i 2020 (til og me 35

er hentet lttur i snøen te l ti e en ps Ti du kjøpt hos oka. Den får fra Speiderb port.no/ t. På Speiders Speider-spor et knippe du dessuten turtips finner eiderboka. utdrag fra Sp BLI EKSPERT FOTO: SANDERSTOCK Mål: F-1, F-11 Prøv en telttur i vinter! Overnatting i telt om vinteren fungerer fint, men det er noen ting som er greit å kunne før dere legger i vei. Det går mye raskere å sette opp et telt enn å grave en snøhule, og dere er heller ikke avhengige av å finne en egnet snøskavl, men vær nøye med å velge en god teltplass. En snøspade gjør det uansett lettere å lage en god vinterleirplass. PLASSERING AV TELTET I motsetning til en snøhule, må dere ikke sette opp teltet i en snørik skråning. Det bør likevel være så mye naturlig le som mulig, og det bør være mulig å grave en grop på 70−100 cm utenfor teltet. Tramp snøen hard i et område som er litt større enn teltet. Har dere ski på beina, gjør de jobben 36 | SPEIDEREN #4.2020 enklere. Sett opp teltet på vanlig måte, på langs av vindretningen. Vær nøye med at teltet står godt og har stramme barduner. Kommer det et snøfall i løpet av natten, er det dumt hvis teltet kollapser. TIPS! Vanlige teltplugger vil ikke fungere i løs snø. Hvis dere ikke skal bruke skiene og stavene etter at teltet er satt opp, kan disse brukes som plugger. Dere kan også bruke spesielle snøankre, snøplugger eller greiner fra busker og trær. Har teltet stormklaffer må de brukes: Bre dem ut og grav snø over dem. Barduner teltet godt. TIPS! Bruk snøbørste. På vintertur kan det være lurt å ha med en snøbørste. Bruk den til å børste snø av klærne og skoene med før dere går inn i teltet. VINDSKJERM Det trenger ikke å blåse mye før vinden begynner å flytte på snøen. Dere bør derfor alltid bygge en vindskjerm 2−3 meter fra teltet når forholdene tillater det. Vindskjermen skal være vinkelformet eller buet med spissen mot vinden. Høyden er som teltet, eller litt høyere. For å sikre god ventilasjon, bør alle lukene i teltet være mest mulig åpne og innerteltet lukket. Kommer det snø inn i ytterteltet, lukker dere luken på losiden litt. På lesiden må luken være helt åpen. v En god sovepose – eller to Husk at tresesongsp osen kan gi deg en kald natt i teltet når det er kuldegrader! Har du ikke vintersovepose , bruk to soveposer utenpå hv erandre og gjerne to gode unde rlag! Vær nøye med hva du br uker av klær i soveposen, og sørg for å være mett, tørr og varm (og nytissa) når du legger deg. So v godt!

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: TROND A. NORDBY Godstemning på gården Sigrid Nordby og bandet sørget for underholdning da avslutningsleirbålet for sommerens Nærleir ble strømmet fra familiens gård. For 17-åringen er både musikk og gårdsdrift mulige karrierer. – Fatter ́n ble jo veldig gira, forteller Sigrid om hvordan ideen om et leirbål på gården ble tatt imot. Fra en traktorhenger gledet bandet speider-Norge med både sommerklassikere og flere av Sigrids egne låter. Bandet besto av Sigrid og trommisen fra det faste bandet hennes, samt to stykker fra klassen, hvorav én faktisk er SPEIDER-CV nøve Navn: Sigrid Sy Alder: 17 år Nordby n: Medlem i Speiderbakgrun rgruppe i Øvre Hønefoss speide fra tredjeklasse Buskerud krets på på musikklinja Utdanning: Går ole videregående sk spilte Aktuell: Sang og s digitale en er under somm i august ål rb ei avslutningsl speider. – Vi hadde leirbål i hodet da vi laget settliste, forteller hun. På lista sto blant annet deLillos ́ «Neste sommer». Og Mando Diaos «Dance With Somebody». – Det er ganske kult. Mutter ́n er veldig stor fan av dem, sier Sigrid om det siste bandet. TRE EGNE LÅTER 17-åringen fra Hønefoss er veldig glad for å ha fått mulighet til å spille den strømmede konserten. På grunn av koronapandemien har nesten alt annet av opptredener blitt avlyst. – Så jeg visste at jeg måtte gjøre det bra. Jeg blir veldig nervøs før noe slikt. Men det var trygt, for speidergruppa mi og noen naboer var publikum. Det var koselig, sier Sigrid. Sigrids ene egne låt, var en som handler om å være ung og usikker på seg selv. – For det er mange som finner ut hvem de er i speideren, forklarer hun. Den andre handler om at verden endrer seg hele tiden og at vi må passe på at den endrer seg i riktig retning – og at vi endrer oss selv. Den tredje egne låten Sigrid framførte, handler om barndom. Sigrid begynte å spille gitar som tiåring – og drev med sang lenge før det. På den strømmede konserten kunne vi se henne med både gitar og piano. Hun spiller også blant annet bass. – Jeg vil lære å spille så mange instrumenter som mulig. Sigrid har laget egen musikk i tre år. – Når jeg skriver en låt, begynner det med en tanke, en følelse eller en stemning, eller kanskje en

melodi som jeg liker. Det kan skje på så mange forskjellige måter, sier hun. SPEIDERFAMILIE Sigrid har vært speider siden tredje klasse, men med en hel familie av speidere var det ikke overraskende at hun ble med også før det. Den første landsleiren hennes var Utopia i Åndalsnes i 2009. Siden har hun vært med i Stavanger i 2013 og Bodø i 2017. I troppen startet hun i patruljen Bamse, og deretter Ørn. Den siste tida i troppen var hun peff i Ozelot. «Hva slags dyr er det?» tenker du kanskje nå. Ozelot kalles også panterkatt og er et rovdyr i kattefamilien. Den likner en leopard, men blir bare inntil én meter lang. Den finnes fra Texas til Nord-Argentina – og av og til altså i speideren på Ringerike. En av de beste speideropplevelsene hadde Sigrid under et opplegg kalt «På villspor». – Vi ble kjørt ut i huttiheita og skulle gå etter kompasskurs. På kvelden slo vi leir. Da så vi på stjernene. Det var en følelse av ro – bare å ligge der og leve, forteller hun. De mange erfaringene fra speideren har vært til stor inspirasjon for Sigrid. – I speideren får man en forbindelse med andre mennesker. Den har jeg ikke følt andre steder, selv ikke med andre musikere. FRA ROCK TIL REGGAE Det er ikke bare musikk, speider og gård som gjelder for Sigrid. Hun er inne i sitt tredje år med taekwondo. – Bestemor ville at jeg og kusina mi skulle lære oss selvforsvar. Det er en veldig morsom måte å trene på. Sigrids plan videre er i første omgang å gjøre ferdig videregående, samtidig som hun jobber med et helt album av låter. Hun boltrer seg innen en mengde musikkstiler. For eksempel brukte hun høstferien til å skrive en heavyrock-låt i uvant takt sammen med ei venninne. Hun kan også finne på å hente inspirasjon for eksempel fra reggae. Utover videregående vurderer hun ulike utdanninger innen musikk. – Ellers skal jeg ta over gården, røper hun. Neste gang vi får se og høre Sigrid Nordby synge er under Speidertinget i midten av november. I mellomtida kan du finne musikken hennes på Spotify og andre strømmetjenester. Bare søk på navnet! v 43

SPENNENDE PROGRAM Agenda2021-konseptet gir speiderne mulighet til å delta på aktiviteter som er delt opp i tre oppdrag: 1. Engasjere: Vi skal engasjere oss for en bedre verden. 2. Motivere: Vi skal motivere hverandre til å ta ansvar. 3. Oppleve: Vi skal oppleve naturen og eventyrene som er der ute. Leder for programetaten, Tuva Moholdt, forteller at det blir god variasjon i aktivitetene og at alle kan finne noe de kan bruke, uavhengig av hvor de er og hva slags leir de er på. – Aktivitetene samles i et aktivitetshefte. Hver enkelt aktivitet er godt forklart og kommer med både utstyrsliste og beskrivelse, slik at leirene enkelt kan legge det inn i programmet sitt. Det blir også et variert haikeprogram med flere forslag til aktiviteter som kan gjennomføres underveis på haiken. – Vi vil at haiken skal være mer enn bare å gå en tur i skogen eller på et fjell. En roverleirkomité er allerede i gang med planene for en nasjonal roverleir. Betingelsen er at dette ikke skal gå på bekostning av egen gruppeleir. Det planlegges derfor roverleire over flere uker, slik at roverne har mulighet til begge deler. Hvordan blir vår leir en Agenda2021-leir? Selv om landsleiren ikke blir som den pleier, er målet å skape et felles rammeverk for alle leirene. Men hvordan kan leiren bli en Agenda2021-leir? Og hva kan lokale arrangører forvente av program og aktiviteter? Agenda2021-temaet tas med videre, selv om gode speiderminner skal skapes rundt om i hele landet, og ikke bare i Indre Østfold kommune. Alt gruppa eller kretsen din trenger å gjøre for å bli en Agenda2021-leir, er å arrangere en egen leir i løpet av sommeren. Den må ha minst fire overnattinger og minst én programdag med programaktiviteter fra Agenda2021-leirheftet. I tillegg skal speiderne ut på haik. for gode patruljer og god speiding gjennom året frem til neste leir. Derfor håper vi at flest mulig speidere får delta på en leir sommeren 2021, og veldig gjerne en Agenda2021-leir, sier han. LOVER BISTAND TIL PLANLEGGINGEN Prosjektgruppa vil legge til rette for at det skal bli enklest mulig å arrangere leir. Agenda2021-leirene som trenger det skal få god bistand i planleggingen. – Vi tenker å opprette et prosjektkontor som kan hjelpe arrangørgrupper og -kretser med store og små utfordringer knyttet til det å arrangere leir, sier Schytz. Det blir også utarbeidet en smittevernveileder for leirarrangørene. – Det blir landsleir for rovere, med spennende aktiviteter og et variert program, sier roverleirsjef Karoline Omberg Often. HVORFOR ARRANGERE LEIR OG BLI MED PÅ AGENDA2021? Leir er viktig for å skape samhold i troppen. Prosjektleder for Agenda 2021, Harald Schytz er klar på hvorfor gruppene bør arrangere leir neste sommer: – Vi håper at flest mulig grupper og kretser vil at leiren deres neste sommer skal være en Agenda2021-leir. Har vi samme profil og slutter opp om et felles opplegg, så klarer vi sammen å skape en unik landsleirfølelse. Agenda2021 blir selvsagt ikke som landsleirer vi har vært på tidligere, dette blir en landsleir som vi husker lenge fordi vi sammen klarte det, på tross av de krevende forhold pandemien gir. Les mer om speidersommeren og hold deg oppdatert på agenda2021.no! v – Vi vet at det skapes minner i løpet av en leiruke, den typen minner som legger grunnlaget Les mer om hva Agenda2021- staben kan hjelpe din gruppe med på Agenda2021.no! v Alle speiderne på Agenda2021- leirene får gratis Agenda2021- skjerf og et leirmerke. 45

SPEIDERLEDELSE TEKST OG FOTO: ANETTE TEFRE Patruljesystemet Anette Tefre fra Tomter speidergruppe deler troppens erfaringer med å bruke patruljesystemet. Hvordan drives speiderarbeidet, og hvordan jobber vi i enhetene? Har vi tiltro til det Baden-Powell sa om at patruljesystemet er den eneste måten å drive speiding på? I vår gruppe har vi jobbet målbevisst med patruljesystemet de siste årene. Her er de viktigste erfaringene vi har gjort. EN LEKEN OG TRYGG OVERGANG: Hver høst kommer det helt ferske speidere inn i troppen og speidere som har gått i flokken. Alle skal gjennom en aspirantperiode hvor speidere og ledere skal bli kjent og opparbeide tillit til og respekt for hverandre. Aspirantene må igjennom en aspirantperiode der de blir kjent med hvordan man jobber i patruljer og ta to fordypningsmerker for tropp, merket Lek og merket Knuter 1. Det gjør overgangen fra flokk til tropp mer leken og ikke så skremmende, samtidig som aspirantene lærer seg ferdigheter de vil få god bruk for gjennom hele den videre speidertiden sin. patruljeførerkurs. Det styrket patruljen og alle fikk en større forståelse av hvordan en patrulje fungerer. Når aspiranttiden er forbi, legger vi ledere patruljekabalen etter beste evne. Vi vet ikke om patruljene fungerer før det har gått en tid. Noen ganger går det fint fra starten, andre ganger har vi møtt på utfordringer. Å SPILLE PÅ ANDRE ENN OSS SELV ER DOBBELT VERDIFULLT: Gjennom forventningene fra speiderne har vi ledere lært at å hente hjelp utenfra når vår egen kompetanse ikke strekker til, er avgjørende for å holde på interessen deres. Det er ikke noe nederlag å vise speiderne at vi ikke kan alt. Tvert imot erfarer de hvordan man kan jobbe videre og hente inn kunnskap på ulike måter, noe som også styrker patruljen. Patruljen Lynx, som har vært gruppas testpatrulje for å se hvordan systemet fungerer, skal jeg fortelle litt mer om i det videre. Lynx ble satt sammen etter aspirantperioden, medlemmene er jevnaldrende og har vært speidere siden flokken. FORVENTNINGER FRA SPEIDERNE ER EN GOD DRIVKRAFT: Da Lynx ble en patrulje i troppen, kom raskt interessen hos dem for å ta flere merker. Vi ledere kjente på en forventning fra speiderne om å legge til rette for det, og vi erfarte at det er en flott innfallsvinkel til å lære noe nytt. Vi så også at det å ta merker er et godt utgangspunkt for å styrke samarbeidet i patruljen. Det motiverer og engasjerer speiderne. Etter hvert som patruljen bygde seg opp, fikk vi ledere til å holde førerpatruljemøter. Vi hadde også førerpatruljeturer, og nesten alle i Lynx gjennomførte 46 | SPEIDEREN #4.2020 SPEIDERPROGRAMMET SOM UTGANGSPUNKT FOR MER PATRULJEAKTIVITET: Merker fungerer også for å stimulere til mer av én type patruljeaktivitet: For å øke interessen for patruljeturer, arrangerte vi turer til speiderhytta, der vi tok hyttemerket sammen med patruljene. Knutemerkene ruster patruljen til å reise på patruljeturer der de kan bygge gapahuk m.m. Etter de «enkle» merkene, kan man fordype seg i merker som krever mer tid og hvor man gjerne må diskutere litt. KOMMUNIKASJONSMESTRING GJENNOM LEK KAN LØSE KONFLIKTER: Det hender vi har fått mistanke om uoverensstemmelser og konflikter blant speiderne. Vi har da «lekt»

FOTO: ØYSTEIN BØHLER.JPG med ulike typer kroppsspråk. Det har vi fulgt opp med samtaler om hva ulike kroppsholdninger gjør med oss andre. Speidere har fått fortelle om hva som gjør dem sinte, sure, lei seg, glade osv. for at de skal bli enda bedre kjent med hverandre og få trening i å lese hverandres kroppsspråk. Når de er på patruljetur, kan de lettere se om noen er slitne, eller om det er noe som plager noen i patruljen. Som leder har jeg brukt mye av utdanningen min for å evne å se alle speiderne og veilede hver av dem der de er. Man må behandle alle speiderne ulikt for å kunne behandle dem likt! Vi ledere må også ha med oss en god porsjon tålmodighet i speiderarbeidet, ha tid til å veilede, skape trygghet, tillit og respekt. BETYDNINGEN AV GODT MILJØ OG KONKRETE MÅL NÅR DET BLIR KREVENDE: Samholdet, engasjementet og evnen til å samarbeide er satt på prøve for mange speidere det siste halve året. Da koronatiden gjorde at det i vår ble en pause i vanlig speideraktivitet, hadde Lynx nettmøter hvor de jobbet sammen om å ta de siste merkene de manglet for å oppnå ulike merkesnorer og fullføre kravene til Speidersjefens topputmerkelse for vandrere. Vi så at patruljesystemet gjorde speiderne våre godt rustet for dette. Nå er alle i Lynx blitt rovere, og vi håper og tror at erfaringene de har fått gjennom bruk av patruljesystemet gjør at de holder sammen i mange år i roverlaget og videre som ledere. SPEIDERNES EGNE ERFARINGER: Vi har spurt Lynx om hva som har kjennetegnet tiden deres i patruljen, og her er noen av Alle speiderne i Lynx, Guro Nilsen, Teresa Brown, Aurora Støkken Leren, Victoria Falao, Nina Birgitte Aanestad og Maren Hjemmen, fikk Speidersjefens topputmerkelse på troppens sommeravslutning i år. svarene vi fikk: – Vi har likt syn på mange ting. – Vi kommer overens med hverandre, tross forskjeller. Man kan være seg selv og ingen dømmer en for det. – Vi har lojalitet, tillit og vennskap som samler oss til en fin patrulje. – Man blir en vennegjeng hvor alle kjenner seg trygge på hverandre. – Alle vil det beste for patruljen sin. – Vi har fått lov til å utvikle oss sammen. – Vi har mange av de samme erfaringene. Vår erfaring er at vi skal ha tiltro til Baden-Powells mantra. Får man patruljesystemet til å fungere slik vi opplever at vi har klart det, tror vi speiderne på sikt kommer over i lederpatruljen og har med seg masse erfaring, ny giv og pågangsmot til å fortsette å legge til rette for godt speiderarbeid. v Anette Tefre har lang fartstid som speider og leder. Hun er gruppeassistent og troppsleder i Tomter speidergruppe. I tillegg har hun vært småspeiderombud i Østre Østfold krets. Anette er pedagogisk leder i en barnehage. 47

LEDERPLEIE TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK FOTO: DAVID KRO BARLAUP Filmkveld i skogen License to sh ow ... Vil du vise en kommersiel l film utenfor hjem met ditt, alts å f.eks. filmer som vises på kin o, TV eller via strømmet jenester, må du betale lisens. Prise ne varierer, bl an t annet avhengig av antall tilsku ere og om du vil ha en enga ns- eller en årslisens. Er dere f.eks . 40 tilskuer e og vil ha en engangs lisens, er pr isen kr 750, eller under kr 20 per tils kuer. Se norwegianfi lm.as eller m plc.no Når nettene blir lange og kulda setter inn kan det bli litt ekstra viktig å sette pris på hverandre. Lederkosen blir fort glemt i en hektisk speiderhverdag, men hva med en filmkveld i skogen? Sosiale sammenkomster i ny og ne, slik som en filmkveld, er viktig for å ta vare på det sosiale miljøet i gruppa eller kretsen. Det trenger ikke bli like storslått som da Mission Impossible 5 ble vist på Preikestolen for et par år siden, men litt sosial aktivitet utenom speidermøtene bidrar til et givende og hyggelig fellesskap. Filmvettreglene 1. Planlegg turen og og meld fra hvor filmvisningen foregår. En fin invitasjon, og noen fakler bort til «kinosalen» gjør susen! 2. Tilpass filmvisningen etter evne og forhold. Paller eller en trestokk kan bli en fin sofa, men sitteunderlag på bakken kan fungere like godt. 3. Vær forberedt på uvær og kulde. Et tak over sitteplassene, det elektriske utstyret og noen tepper er lurt i tilfelle værgudene er småsure. Husk mye varme klær! 4. Ta med nødvendig utstyr for kos. God mat og litt varm drikke i koppen er viktig energipåfyll en kjølig kveld! 5. Ta trygge filmvalg. Husk at dere må søke om lov for å vise film på offentlig sted (se boks). Trådløse hodetelefoner kan være lurt hvis dere ikke kan ha høy lyd på stedet. 6. Vend i tide, det er ingen skam å flytte filmen inn. Kan toppes med nypoppet popcorn i kjele eller mikroovn, hvis dere ikke vil lage karamellpopcorn over bål (se side 24–25). 7. Spar på kreftene og tilby overnatting om nødvendig. Husk på å planlegge for fasilitetene (toalett, hygiene, mat). Inspirasjonen er hentet fra PARTIO Scout - Finlands Svenska Scouter rf 48 | SPEIDEREN #4.2020

«The Five Minds of a Manager» (Gosling og Mintzberg, 2003). Den tar utgangspunkt i at ledelsesoppgaven er så kompleks at en god leder må kunne tenke på flere ulike måter. Ikke minst er evnen til erfaringsbasert refleksjon viktig for både å lede godt og for å utvikle seg som leder – altså learning by doing! Samarbeidet resulterte i 2018 i WAGGGS ledelsesmodell Six Leadership Mindsets. Seks ulike tankesett alle – jenter og gutter, kvinner og menn – kan bruke for å lede og for å bli bedre ledere, uansett hvor de er i verden, hva slags lederansvar de har og hvilke typer oppgaver de står overfor. bra for både deg selv og andre, og det gjør det enklere å lære av egne feil. Sannsynligvis bruker du allerede flere av tankesettene, eller deler av dem, men det er nyttig å bli mer bevisst på hva de innebærer og hva du kan få ut av dem. Her gir vi deg et lite innblikk, pluss ett av flere konkrete tips fra WAGGGS til hvert tankesett. Vil du vite mer og få flere tips, søk på internett på WAGGGS og «six mindsets». Leading yourself: Å lede seg selv gjennom refleksjon Dette tankesettet er det grunnleggende i modellen. Å reflektere over Speiding og ledelse er globale temaer! WAGGGS-tips: Skaff deg en dagbok for læring gjennom refleksjon: Skriv noen få setninger hver kveld hvor du beskriver ulike situasjoner du har støtt på gjennom dagen, hva du lærte av dem og hvordan du har brukt ett eller flere av de seks tankesettene gjennom dagen. LEADING YOURSELF Reflective mindset LEADING RELATIONSHIPS Collaborative mindset LEADING IN CONTEXT Worldly mindset SIX LEADERSHIP MINDSETS LEADING FOR INNOVATION LEADING FOR GIRLS’ EMPOWERMENT Creative & critical thinking mindset Gender equality mindset LEADING FOR IMPACT Responsible action mindset RELEVANT I MANGE SAMMENHENGER Illustrasjonen over viser de seks tankesettene og at de hører sammen. Du kan ha nytte av å prøve å bruke dem i hverdagen din, enten du er på speideren, på jobb eller skole, sammen med venner og kjente eller sammen med ukjente. Du vil kunne bli bedre til å analysere og forstå ulike situasjoner. Det gjør deg igjen bedre rustet til å handle på måter som er 50 | SPEIDEREN #4.2020 hvordan du opplever og reagerer på hendelser, situasjoner og omgivelsene rundt deg, uten å fordømme deg selv, kan hjelpe deg til å forstå både deg selv og andre bedre. Det gir deg muligheter til å bli bedre kjent med og utvikle dine egne verdier. Nysgjerrighet er en viktig nøkkel! Samtidig legger du et godt grunnlag for å lære av tidligere erfaringer. Refleksjon styrker evnen din til å lede i ulike sammenhenger. Leading relationships: Samarbeidsledelse Perspektivet innebærer å se på hver av dem vi er sammen med om en oppgave som en ressurs. Alle i gruppa kan bidra med noe! Stor variasjon i for eksempel erfaring, alder, kunnskap, meninger og interesser krever større fleksibilitet i samarbeidet, men kan også gjøre at resultatet blir nye ideer og kreative løsninger. WAGGGS-tips: Vær oppmerksom på alle i en gruppe, og sørg for at ingen av dere dominerer i diskusjoner. Venn deg til å spørre hver enkelt om deres meninger og hjelp dem som er sjenerte og tilbakeholdne med å ta plass i gruppa. Leading for innovation: Ledelse for nye og bedre løsninger Kritisk tenkning hjelper oss med å forstå situasjoner og problemstillinger bedre, og kreativ tenkning gjør at vi lettere finner frem til nye

løsninger. Skap et miljø hvor det er rom for å tenke annerledes. Lær fra dagens situasjon, og utfordre påstander som dukker opp underveis. Inspirer deg selv og andre til å jobbe med et åpent sinn. WAGGGS-tips: Still spørsmål av typen «Hva om ...?» og «Hvorfor ikke?» Slike spørsmål utfordrer oss til å tenke oss om og å tenke ut av boksen. Leading for girls’ empowerment: Ledelse for likestilling, mangfold og inkludering. WAGGGS konsentrerer seg om jenters muligheter, som i mange land ikke er like selvsagte som hos oss. Men også i Norge har vi ennå en vei å gå for full likestilling mellom kjønnene. Utfordringer som er like viktige, er å legge bedre til rette for dem med funksjonshemninger, og å arbeide for et mer mangfoldig og inkluderende samfunn. WAGGGS-tips: Utfordre det stereotypiske knyttet til kjønn [og til kultur, etnisitet og funksjonshemminger], og bruk dette aktivt som leder. Prøv å kjenne igjen barrierene, og hjelp hverandre med å rive dem. Leading in context: Ledelse i ulike og komplekse sammenhenger Når du klarer å utvide perspektivet ditt, sette deg inn i andres verden og utvikle forståelse for deres meninger, livssyn og perspektiver, forstår du lettere hvordan ledelse må tilpasses lokale forhold – hvorfor én løsning ikke fungerer like bra i to ulike tilfeller. Å forstå sammenhenger og kontekst er ikke alltid lett. Det krever at vi blant annet må utfordre våre egne holdninger og oppfatninger, at vi må være årvåkne og åpne for å lære av andre. WAGGGS-tips: Når du snakker med noen, øv deg på å være en aktiv lytter. Konsentrer deg om hva personen sier i stedet for å tenke på hva du skal si. Vær oppmerksom på hvilke ord og tonefall personen bruker og hva ansiktsuttrykkene og kroppsspråket forteller deg. Leading for impact: Vi gjør verden bedre! Dette perspektivet innebærer at uansett hva vi gjør, tar vi ansvar for å bidra til positive forandringer – for oss selv, for dem rundt oss og for samfunnet som helhet. Ambisjonene er å gjøre noe med det som bør forandres, og å verne om det som bør bevares. v WAGGGS-tips: Utfordre dine egne og andres vaner: Bare fordi dere alltid har gjort noe på en bestemt måte, betyr ikke det nødvendigvis at det er den beste måten! FOTO: DANIEL H. WIDNES Gutter eller jenter, alle kan ha like god nytte av de seks tankesettene for ledelse. 51

SPEIDERHISTORIE TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM – Ta vare på historien! – Vi kunne sikkert hatt tusen sider om vi hadde tatt med alt, men vi begrenset det til 150, sier Yngve Andersson, redaktør for den ferske boka om Blå Kors ́ over 100-årige speiderhistorie her i landet. I 2017 fylte Kristiansand Blå Kors speidergruppe 70 år. Dette ble det bok om. – Vi fikk en del stoff til overs da vi rotet gjennom alle mulige kilder. Jeg hadde lyst til å ta inn en del av det i vår gruppebok, men måtte avgrense litt, forteller Yngve, som er gruppeleder og også har vært korpssjef. SNAKKET SEG TIL OPPGAVEN Da kom tanken om å samle Blå Kors-speiderne i Norges 100-årige historie. Yngve la fram ideen på årsmøtet for to år siden. – Og det sa jo alle ja til, og jeg fikk oppdraget – mer eller mindre alene. Etter hvert fikk jeg en del hjelp av andre. I innspurten har vi vært en stab på fire, forteller han. 30 UKJENTE GRUPPER På bakgrunn av materialet til den lokale boka kjente Yngve og de andre til rundt 50 norske Blå 52 | SPEIDEREN #4.2020 Kors-speidergrupper. Gjennom arbeidet har de funnet informasjon om i alt 80 grupper. – Vi hadde aldri ventet at det skulle være så mange, sier Yngve. Særlig på 1950-tallet var aktiviteten høy, med opptil ti nystartede grupper hvert år. I dag er det seks aktive grupper. Gruppa i Kristiansand er den eldste av dem. I boka kan man lese at kronprinsesse Mette-Marit rundt 1980 var speider i denne gruppa. Hun er i dag høy beskytter for Norges speiderforbund. Blant stedene forfatterne har funnet informasjon, er Speidermuseet, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet – og 100 årganger av Blå Kors-bladet. Alt er fotografert og digitalisert for eventuell senere bruk. Yngve har også intervjuet tidligere speidere, blant annet tre som nå er i 90-årene. – Ved å stå på og være kreativ, får en fram veldig mye, sier han. TROR MYE BLIR KASTET Bokredaktøren håper utgivelsen kan inspirere andre til å samle speiderhistorie og gjøre noe lignende. – Det er viktig å skrive, samle og ta vare på historien. Han oppfordrer speiderne til å lete etter historisk materiale. – Mye blir dessverre kastet når et hus skal selges. Mye historie som ligger på loftet, går bare i containeren. UNDERSKUDDSPROSJEKT Boka kommer i et opplag på 250 eksemplarer og selges for kr 250 per bok. Prisen på prosjektet er kr 95 000, hvorav det aller meste til utforming og trykking. Boksalget vil bare kunne dekke rundt halvparten. – Resten må vi bare si at er til en god sak, ler Yngve Andersson. v

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE En speider gjør sitt beste i motgang og vansker Det er veldig mange speidere og speiderledere som lever opp til dette punktet i speiderloven til de grader for tiden. Patruljer som får dra på tur alene, tropper som finner nye kreative løsninger, rovere som møtes lokalt og knyttes sammen nasjonalt med digitale arrangementer. Det er utrolig fint å se hvor mye vi klarer å gjøre vårt beste, finne mulighetene, satse på det vi kan få til. landsleirfølelse. I stedet for å samle 10 000 speidere på leir én uke i Askim, skal vi ta hele landet i bruk og arrangere mange unike leirer rundt omkring i hele landet i løpet av sommeren. Vi skal få kjenne på at vi er med på det samme, hver speider og hver speidergruppe eller -krets for seg. Det er mye som er mulig. Vi kan være mer ute, drive godt patruljearbeid og bruke tiden til å bygge gruppesamhold. Det er mulig å være en god venn, både overfor dem du har rundt deg i speideren og å ta med nye venner inn til fellesskapet vårt. Vi håper alle gleder seg og har lyst til å dra på en lokal Agenda-leir neste sommer, og at vi alle sammen skal sees igjen og jodle natta lang, fra mange leire rundt i Norge. Vi trenger å møtes igjen, vi trenger å glede oss til noe og vi trenger å kjenne på at vi er en stor nasjonal organisasjon, selv om vi ikke alle kan møtes fysisk. Gjennom å konsentrere oss om hva som er mulig, har vi satt i gang et prosjekt der vi tenker nytt rundt hvordan vi kan få til en slags FASIT HODEBRY For det blir også en litt annerledes vinter for de fleste. Men eventyrene er fortsatt der ute og venter på oss. Og når vi sitter rundt leirbålet i vintermørket, er det fint å kunne tenke fremover, frem mot neste sommer. Og hvis du er en av de nye som har funnet veien til vårt leirbål denne speiderhøsten vil jeg til deg si: Hjertelig velkommen inn i verdens beste og største vennegjeng! Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret. P A D L E Å R E G L W R Y O K F A U M V I Ø T O F B Y K F T E L T J G M E M S Ø Æ A L I F D V U T P V M B T S N A S O V E P O S E E I T O O G R P Y D A B I T L K E J M G N B D Ø S N K J Y P A S R S I Å E H E N G E K Ø Y E G T Å L F O S B T Å T G N V T A H P U D R V E D K D N E A N E B Ø M I T E P I B U P U G G T K L Ø S P E I D E R E P R E S E N N I N G L T A O 53

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Gratulerer! HEDERSTEGN FOR IKKE-SPEIDERE › Birger Langeland, tildelt av Strand Jørpeland speidergruppe NSFS HEDERSTEGN › Anders Sveen, tildelt av Stjørdal speidergruppe › Kai Lindal, tildelt av 2. Kristiansand sjøspeidergruppe ÆRESKNIV › Katrine Stensland, tildelt av Lesja speidergruppe › Gunnar Jervell, tildelt av Mjølner speidergruppe › Tor-Inge Hølland, tildelt av Sandnes MS speidergruppe › Anne Margrethe Enge Berg, tildelt av Stjørdal speidergruppe › Kenneth Austrheim, tildelt av Strand Jørpeland speidergruppe › Kristin Moe, tildelt av Stjørdal speidergruppe › Marianne Persson Wang, tildelt Stjørdal speidergruppe SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Birk Arne Solbakken, Skarnes 1 speidergruppe Vandrere › Victoria Falao, Tomter speidergruppe (skulle vært med i oversikten i nr. 3/20. Vi beklager glippen!) Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 55