SPEIDEREN #3 2020

INNHOLD LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA FLOKK OG KOLONI Plukk og press ..........................8 Adjektivfortelling ..................... 10 Ta et merke: Iakttaker ............. 11 Hva skjer med vepsen om høsten? .................................... 12 Bygg med erter og tannpirkere .............................. 13 Patruljedyret: Ulv .................... 14 TROPP Hvorfor dra på patruljetur? ....... 18 Hva finnes på stjernehimmelen? ................... 20 Horoskop for speidere ............. 22 Den forsvunne røykvenderen .. 23 Historien om Marie Curie ........ 28 Milsluking på to hjul ............... 30 Turmat-spalten: Smuldrepai på primus ............. 33 En annerledes vår ................... 36 Da verden stengte ned ............ 44 ROVERLAG Klær er en klimaversting! ....... 46 Ta et merke: Svømming .......... 48 Ren skog gir renere hav .......... 49 Bli ekspert: Har du allemannsvett? ............ 50 Quiz om allemannsretten ........ 51 Portrettet ................................ 54 LEDER Landsleir Agenda 2021 ............ 56 En ny giv? Et nytt skoleår starter akkurat nå, og tusenvis av speidere i flere hundre speidergrupper fra Kirkenes i nord til Søgne i sør gleder seg til nye speidereventyr. Ventetiden er over for alle nå. For en del har den vært veldig lang. Kanskje har de ikke hatt så mye speideraktivitet siden midten av mars. Andre har hatt både digitale speidermøter, vanlige møter med trygg smittevernavstand til leder og medspeidere, patruljeturer og nærleir. Speiderledere over hele landet har gått på med krum hals – improvisert, funnet nye løsninger og lagt til rette for at speidere i alle aldre skulle få en kjærkommen avveksling fra hjemmeskole og svært begrenset fysisk kontakt med andre enn familien. I en undersøkelse gjennomført i april svarte 60 % av gruppene at de har hatt aktivitet i den første måneden etter at Norge ble stengt ned. Peffens hjørne ...................... s 27 Premiequiz .......................... s 32 Heder & ære ......................... s 63 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . RI KE 2 | SPEIDEREN #3.2020 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME M ED 79 Pondus og Påsan .................. s 26 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no MIL JØ Kortnytt .................................. s 3 . Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Alternativ til Speiderbønnen ... 60 FASTE SPALTER . God speiderhøst! Speiding for flere ..................... 58 Spillbrikker til Den forsvunne røykvender .............................. 62 . Nå håper vi at alle kommer godt i gang igjen, og at ikke unormalt mange har falt fra på veien. Antall medlemmer har gått noe ned de siste månedene, det vet vi. Forhåpentligvis har vi både samlet krefter og gjort oss nyttige erfaringer som gjør oss godt rustet for en høst med mye god aktivitet og stor oppslutning om det viktige lokale speiderarbeidet, slik at vi tar igjen det tapte. IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Iselin Kanutte Gunnerrud Trykk: 07 Media Opplag: 15 700 Redaksjonen avsluttet: 25.6.2020 Generalsekretær: Knut Harald Ulland Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Adam Blom Helmikstøl (vitser) og Ksenia Sazonova Redaksjonen: Alexander Vestrum Amalie Dalhaug Halleland Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid Eilif Tanberg Hanne Kristine Lybekk Marte Mellum Regine Skogmo Grøtte Tiril Thorvaldsen Fosen

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: ØYSTEIN NORDBY Flekkerøyspeidere hedret Nye speiderbåter Prisen går til Flekkerøy BK Sjø og ble delt ut på 17. mai. Den består av et maleri av den kjente kunstneren Per Fronth, skriver n247.no. v FOTO: ARILD HANSEN I Fredrikstad har 1. Isegran Sjø sikret seg skonnerten Valentine, som er Norges største speiderskute. Prisen var 1 million kroner, skriver Fredriksstad Blad. – Den var lagt ut for mer, men vi fikk den til den prisen fordi den skulle brukes til barn og unge. I slutten av november begynte vi å skaffe finansiering, og 1. mars var alt i boks, sier gruppeleder Øystein Nordby. Ifølge Demokraten Dagavisen skal Foreningen Valentine drifte og vedlikeholde båten sammen med speiderne. – Der ønsker vi oss flere medlemmer, så man må ikke nøle med å ta kontakt hvis man er interessert i gamle båter, sier kaptein Eirik Veland Gjeldnes. – Årets vinner gjør en betydelig innsats, og har preget, og vil prege, øya vår i generasjoner. Vinneren har i en mannsalder drevet sitt arbeid på Flekkerøy, og har gjennom årenes løp bygget stein på stein og er i dag en robust og veldrevet organisasjon, skriver juryen for Flekkerøyprisen 2020. Flekkerøy-speidernes nye 44-fots seilbåt rager 19 meter over havet, skriver n247.no. Den ble hentet i Blommenholm båthavn i Bærum. – Vi hadde både liten og stiv kuling, og en dag med pøs regnvær. Men alt gikk greit, og det er jo en veldig grei og flott båt vi har skaffet oss, sier leder Frode Stokkeland. Nå er gruppas andre seilbåt, «Elisabeth», til salgs. v FOTO: MARIANN LEINE DAHLE, AMTA Drøbak-speidere får betalt for å male akvariet – Ærefullt å bli spurt. Stor stas, sier leder Stein Ankarstrand i Drøbak Frogn speidergruppe. Gruppa har fått oppdraget med å male Drøbak Akvarium. For jobben, som mest skal utføres av roverne, får gruppa 200 000 kroner, skriver lokalavisa Amta. Pengene skal gå til rovertur til Sveits, samt til et fond for speiderhytta. Akvariet har en stund vært rødt, men nå skal det tilbake til originalfargen hvit. v 3

alle flagg Ikke mindre enn 17 steder heiste speiderne fra Drøbak Frogn flagg på 17. mai. Det gjaldt alle de 16 kommunale flaggstengene, samt flagget på speiderhytta, skriver lokalavisa Amta. – Det var veldig moro og hyggelig å få være med og lage 17. mai og hjelpe kommunen med å henge opp flagg på alle flaggstengene rundt omkring, sier flokkleder Hanne Sickel. Ifølge gruppeleder Stein Ankarstrand er det normalt to kommunalt ansatte som reiser rundt og heiser flaggene – og de er gjerne ikke ferdige før nærmere klokka 10. I år ville speiderne bidra til at alle flaggene kom opp klokka 8. v Tips oss er. re speiderhendels tiser om små og sto no vi r re te en t es lit pr Her re vært på en tur driver med! Har de Fortell oss hva du som er blitt dere har gjort noe kje ns Ka ? ige nl va kst til utenom det bilde og en kort te alsamfunnet? Send lok i til .no ke er ing m t eid lag adet: kk@sp kje det havner i bl ns ka så N, RE DE SPEI FOTO: ELIN MOEN KARLSEN, STRANDBUEN Notodden-speidere fikk nye kanoer To dagers tur for å levere bursdagsgave 4 | SPEIDEREN #3.2020 – De fleste barn og unge har vært på gåturer i skogen, men kano er det slett ikke alle som har fått oppleve så ofte. Nå gleder vi oss bare til å få tatt dem i bruk, så fort denne korona-situasjonen er over, sier gruppeleder Leif Olav Brenna i Notodden speidergruppe. Pengene til kanoer kom fra Sparebankstiftelsen DNB , skriver avisa Telen. Stiftelsen har bidratt med 110 000 kroner til kanoer, samt 10 000 i støtte til kommende leirer og turer. v FOTO: BEATE EVENSEN, TELEN – Det er litt koselig at de gikk den lange veien for å gi meg gaven, da, sier Karoline Johannessen (til høyre), som fylte 17 år tidligere i år. Da hadde 16-åringene Konrad Åsnes og Andreas Berge Formo gått fra Frafjord til Jørpeland i Rogaland. Det er en heftig tur på 37,3 kilometer, noe kompisene brukte to dager på, ifølge lokalavisa Strandbuen. Siren Hetland var også på plass da de kom fram. De fire møttes på speiderleir i fjor. Gaven var for øvrig et puslespill av et bilde av de fire på en DNT-tur sammen. v ‎ FOTO: DRØBAKSPEIDERNE Drøbak Frogn-speiderne heiste

FOTO: CHARLOTTE GARDER Casper og Gard Kristian har tatt 129 merker! Tønsberg speidergruppe mener to av deres medlemmer kan stå for en merkerekord. Casper Bakke Nilsen (15) og Gard Kristian Garder (16) har tatt til sammen 129 fordypningsmerker – og i tillegg har de blant speidersjefens topputmerkelse for både stifinnere og vandrere. De to ble hedret av speidersjef Håvard Djupvik på gruppas sommeravslutning. v FOTO: ROLF RANDA Speidere fikk skryt etter å ha gått seg bort Peffene besto prøven i Kirkenes FOTO: PRIVAT – Det er fantastisk å ha unger i speideren. De gleder seg til samlingene annenhver onsdag, og de er glade når de kommer tilbake, sier Line Pedersen til Sør-Varanger Avis. Hun er mor til Tina Pedersen Jerijervi på 13 år (midten), en av speidere som er i gang med peffopplæringen i Kirkenes Frelsesarmés speidergruppe. I pinsehelgen dro Tina, Mari Kristine Kofoed Bye og Markus Rafaelsen på en lang haik som de selv planla. Lederne Jorunn Ruud Kringstad og Fredrik Hodnefjell (til høyre) fulgte speiderne på turen fra Brattli til Elvenes. – Enkelte sovnet veldig fort i går kveld, sa Fredrik da speiderne ankom målet neste dag. Det gikk flere år uten speiding i Kirkenes, men gruppa har nå holdt på i fire år og har 10–15 speidere. v – Det er så utrolig viktig at de greier å gjøre de riktige tingene når noe ikke går etter planen, sier leder Bent-Håkon Lauritzen i Drammen MSK speidergruppe. I starten av mai gikk to av speiderne i gruppa seg bort på tur, skriver Drammens Tidende. De ble funnet av et politihelikopter to timer etter at de ble meldt savnet. Guttene hadde liggeunderlag, men manglet telt og sovepose. Det var kveld og kjølig vær. – De hadde rullet ut liggeunderlaget, tatt på seg alt tøyet og krøpet ned i sekkene sine for å holde varmen. Det fungerte faktisk ikke så verst. Jeg synes det var godt funnet på, sier leder Bent-Håkon. – Etter turen gjennomførte vi en god evaluering med alle som var med, av hva som skjedde og hvordan de handlet. Det er mye læring i dét. v 5

ADJEKTIVFORTELLING TEKST: KIRVIL KAASA Mål: K-13 En ...... historie! Adjektivfortellinger kan være veldig morsomme! Adjektiver er ord som beskriver hvordan noe er – ting, mennesker, dyr og så videre. Som iskald dag og søkkvåt genser, søt appelsin og skummel film. Under er en fortelling hvor det mangler 41 adjektiver! Skriv først opp like mange adjektiver, men ikke les fortellingen før du gjør det! Etterpå setter du adjektivene inn i fortellingen. Bruk en blyant, ikke penn. Blir den skikkelig rar? Gjør det gjerne sammen med en venn eller kanskje på videochat med besteforeldrene dine? Prøv den ut flere ganger med andre adjektiver, eller ved å bytte rekkefølgen på dem. Blir fortellingen veldig forskjellig fra gang til gang? Hvilken er morsomst? Hvis du vil, kan du jo skrive din egen adjektivfortelling. EN ........................ TUR I SKOGEN Det var en ........................ høstdag. De ........................ speiderne Jenny, Kristine, Oliver, Petter og Julie var på tur. De skulle sykle til den ........................ speiderhytta i skogen som var både ........................ og ........................ Det var ikke så langt, men det var mange ........................ bakker. Etter en halv time sa 10 | SPEIDEREN #3.2020 Oliver, som alltid var veldig ........................ : – Jeg er så ........................ Kan vi ta en ........................ pause? Det syntes de andre var et ........................ forslag. De parkerte de ........................ syklene ved et ........................ tre og satte seg på noen ........................ steiner rett ved en ........................ bekk. Jenny åpnet den ........................ sekken sin og dro opp en pose med ........................ boller. Er det noen som er sultne? spurte hun. – Pappa og jeg har bakt dem, de er veldig ........................ Selvfølgelig ville alle ha! Det smaker alltid godt med ........................ boller på en ........................ speidertur! Plutselig ble Petter helt ........................ i ansiktet: – Jeg har glemt vannflasken min hjemme! – Du kan få ........................ saft av meg, svarte Kristine, hun var ........................ og grei og delte gjerne med alle som var ........................ – Du kan drikke vann fra bekken også, foreslo Jenny. Da fikk Oliver en ........................ ide: – Føttene mine er så ........................, så jeg tror jeg vil vasse. – Er det ikke litt for ........................ , lurte de andre på. – Neida, det er ........................ , sa Oliver. Snart hadde alle tatt av seg de ........................ skoene og sokkene sine og hoppet uti bekken. – Det er ........................ ! ropte Kristine, hun var egentlig ........................ , men nå plasket hun rundt i det ........................ vannet. Akkurat da mistet Petter balansen på de ........................ steinene og dermed lå han på ryggen i bekken. – Haha, nå kan du drikke alt du vil, sa Jenny og lo den ........................ latteren sin. Petter lo også, selv om han var ........................ – Du kan låne ........................ klær av meg, sa Oliver. – Vi er jo like ........................ Snart hadde Petter skiftet til ........................ tøy, og så kunne de fortsette til hytta, hvor de skulle lage seg en ........................ middag av ........................ pølser og ........................ potetstappe. Alle var enige om at det var en ........................ tur! v

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA Hva skjer med vepsen om høsten? Tidlig på høsten er det ofte mye veps å se, hvorfor det? Og er den farlig? Mange er ikke særlig glad i vepsen. Den viktigste grunnen, er nok at vi er redde for å bli stukket. Vepsestikk kan gjøre ganske vondt, men er for de aller fleste helt ufarlig. Vepsen er ikke som mygg og klegg, som stikker oss for å suge blod. Vepsen stikker bare hvis den kjenner seg truet, for eksempel hvis vi slår etter den. Den er gul og svart for å advare andre insekter, fugler og dyr: «Jeg stikker – ikke prøv å spise meg!» GIFTIG STIKK – FOR NOEN Når vepsestikket gjør vondt, er det fordi det følger med en liten dose med gift. Huden kan klø og bli hoven. Noen få (cirka én av hundre) er allergiske mot vepsestikk. For dem kan et vepsestikk Bzzz ... Jeg gjør en viktig jobb! 12 | SPEIDEREN #3.2020 være veldig alvorlig, og de kan til og med få problemer med å puste. Hvis de allerede vet at de reagerer veldig mye på vepsestikk, har de ofte med seg en sprøyte eller en slags penn med medisin mot giften. Hvis ikke, må vi ringe 113. Du har sikkert opplevd at det kan være vanskelig å få ha mat og drikke i fred for vepsen, og særlig nå. Tidligere på sommeren er den mest opptatt med å mate vepselarvene med proteinrik mat, som kjøtt. Både fra insekter, fra døde fugler, mus og andre døde dyr, men også fra fisk, reker og grillmat som vi spiser ute om sommeren. SUKKER ER BEST! Når sommeren snart er over, er det flest vepser. Samtidig er den blitt «arbeidsledig», den er skikkelig sulten og mer opptatt av å finne mat til seg selv nå som den ikke trenger å fore vepselarvene lenger. Den kan være ganske Mål: S-6 innpåsliten. Særlig hvis den kjenner lukten av noe søtt! Sukker er nemlig favorittmat for arbeidervepsene. Hvis en veps lander for eksempel på et kakestykke og får sitte der i fred, sender den ut duftstoffer som en beskjed til andre vepser: «Her er det masse deilig mat, kom til festen!» Derfor dukker det fort opp flere vepser. ER VEPSEN BARE PLAGSOM? Vepsen har en veldig viktig oppgave i naturen: Den sprer pollen fra blomst til blomst. Uten vepsen, mindre blomster, frukt og bær! Den er ikke like flink til det som humler og bier, men vepsene er mange, og hvis alle gjør litt hver, blir resultatet bra! v

Du har kanskje hørt at du må passe deg, så ulven ikke tar deg? Det trenger du ikke. Ulven gjør alt den kan for å unngå oss mennesker. Ulv har ikke angrepet mennesker i Norge på over 200 år! Den synes vi er skumle og farlige. Hvis du skulle være så heldig å få se en ulv i naturen, må du nyte øyeblikket. Plutselig er den borte igjen! LIKER SEG SAMMEN Rovdyr flest i Norge trives best alene. Ulven er det eneste rovdyret som liker seg best sammen med mange andre. En ulveflokk består normalt av opptil ti ulver. De er som en stor familie med mor, far og barn – og som i våre familier, er det foreldrene som bestemmer. ULVEN ULER! Selv om ulvene lever i flokk, trenger de ikke gå sammen. De snakker sammen ved å ule til hverandre for å vise hvor de er. Et ulvehyl kan høres over seks kilometer unna. Dermed kan de være et godt stykke borte fra hverandre, men likevel være sammen. VANDRER LANGT Ulvungene forlater ofte flokken når de er rundt ett år. Så vandrer de avgårde for å finne noen å lage sin egen flokk med. En hannulv som ble født i Hedmark, og som ble merket med GPS av ulveforskere, vandret gjennom Norge og Sverige, tok en liten runde innom Finnmark, og så til Finland. På åtte måneder gikk den over 1 000 km i luftlinje, noe som vil at den nok har gått mellom 3 000 og 4 000 km! JAKTER I FLOKK Ulven er spesialist på å jakte og fange elg, skogens konge. Elg er faktisk favorittmaten. Her i Norge spiser en ulveflokk rundt 100 elg i året, eller to elger hver eneste uke! Hvis det er lite elg der ulven bor, spiser den også bever, grevling, hare, skogsfugl, sau og reinsdyr. I områder med mye sau og tamrein, oppfattes ulven som et skadedyr fordi den forsyner seg av disse dyra. Da kan det bli gitt tillatelse til å skyte ulven for å hindre den i å ta flere dyr. VELDIG UTRYDNINGSTRUET Ulven er på toppen av næringskjeden, det vil si at det ikke er noen andre dyr som jakter på den. Den største trusselen er mennesket. Det er under 100 ulver igjen i Norge. Ulven har levd i Norge i tusenvis av år. I 1845 bestemte Stortinget at ulven skulle utryddes, men i 1971 ble den fredet. Likevel blir noen ulver skutt lovlig hvert år, enkelte av dem fordi de gjør skade på husdyr, som sau. Noen blir også skutt ulovlig. v 15

Det er mange fordeler med å dra på tur uten voksne ledere. For eksempel er dette de eneste turene hvor du og patruljen din kan gjøre akkurat hva dere vil. Dere kan spise så mye godteri dere vil, og legge dere når dere vil. Det er ingen ledere som bestemmer hva dere skal gjøre, så lenge dere er trygge og alle har det bra. – Patruljeturer er en fin mulighet for å teste ut nye ting, som for eksempel en lek eller en ny matrett, være sosiale uten voksne, og dessuten er det kjempegøy, sier Hedda Mellum (12) fra Brumunddal speidergruppe. En patruljetur er perfekt for å bli bedre venner, øve på å samarbeide og kanskje prøve ut noe dere har lært på speidermøter. Når dere drar på tur alene, har dere også mer ansvar for hverandre. Dere må planlegge selv hvor dere skal, når dere skal dit, hvor lenge dere skal være der, hva dere skal gjøre og hva dere skal spise. Dere må tenke på sikkerheten også. TRYGT OG GODT – Det er viktig at alle passer på hverandre, og inkluderer hverandre og at vi har med oss førstehjelpsutstyr som alle vet hvor er, sier Hedda. En vellykket tur er godt planlagt. Den viktigste regelen da er «tur etter evne». Det betyr at dere må tenke på hva du og patruljen din får til og hva slags utstyr dere har. Det er også viktig å ta hensyn til naturen og været. Det er lurt å sjekke værvarselet og ta det og naturen på alvor. Hvis dere er flinke til å tenke gjennom hva som kan skje, kan dere unngå unødvendige skader og uhell. Bruk sjekklista "Sikkerhet på tur". Den hjelper dere med planlegging, risikovurdering og hva slags utstyr dere trenger for turen. Den sier også noe om hva dere skal gjøre hvis uhellet er ute. Sjekklista kan lastes ned fra speiding.no. En annen ting som er viktig å huske på når dere skal på patruljetur, er å ha en hjemmeleder. Dette er en leder som er tilgjengelig på telefon for dere og for foreldrene deres. Da kan dere få hjelp hvis det er noe dere sliter med eller synes er vanskelig, og foreldrene dine har noen å kontakte hvis de lurer på noe. ER DET IKKE GØY, ER DET IKKE SPEIDING! Sikkerhet er viktig, men det er minst like viktig å ha det gøy. For det er ikke speiding hvis det ikke er gøy. Det er mange ting dere kan finne på. Hva dere kan gjøre, er avhengig av hvor dere skal, men dere kan alltid spille et spill, leke ute, eller ha en natursti. Når dere skal på patruljetur, er det nok lurt å ha noen aktiviteter planlagt, men ikke ha et for stramt program. Hvis dere vil ha ideer til hva dere kan gjøre, finner dere tips i Speiderbasen. Er du fortsatt usikker på om du tør eller har lyst til å dra på tur alene, snakk med noen speidere eller rovere som har vært på tur før, eller med en speiderleder. Da kan du få høre litt mer om hvordan det er og få tips til planlegging og gjennomføring. v FOTO: ALEXANDER VESTRUM 19

BLI EKSPERT TEKST OG FOTO: CARL-FREDERIC SALICATH Hva finnes på stjernehimmelen? Har du sett opp på himmelen om natten og lurt på hvor stjernelyset kommer fra? Lysprikkene vi ser på himmelen kommer fra nesten uendelig mange stjerner og planeter rundt om i universet. En stjerne er en gigantisk kule som brenner kraftig. Den gir et sterkt lys som skyter langt ut i universet. Solen er en ganske liten stjerne, men sammenlignet med jorden er den enorm. Avstander til stjerner regnes i lysår, som er hvor langt lyset reiser på ett år. Fra solen til jorden bruker lyset omtrent ti minutter. Fra de nest nærmeste stjernene, en gruppe på tre stjerner som heter Alpha Centauri, og til jorden, er det over fire lysår. Det vil si at lyset du ser på himmelen har brukt fire år fra det ble sendt ut av stjernen til det nådde frem til deg. Ofte kan vi se planetene som er nærmest oss som “stjerner” på nattehimmelen. Venus, Mars, Saturn og Jupiter er alle synlige uten teleskop noen ganger i løpet av året. Ser du en ekstra klar stjerne, er det ofte et av disse planetene. STJERNEBILDER Mennesker har alltid vært opptatt av stjernehimmelen. Mange fant mønstre mellom prikkene på himmelen. De så for seg guder og mytiske vesen som var tegnet av mot den mørke bakgrunnen. Dette kalles stjernebilder. Du kjenner 20 | SPEIDEREN #3.2020 kanskje Karlsvogna, som i norrøn mytologi er vogna som æse-guden Tor reiser over himmelen med, trukket av to geiter. Karlsvogna er en del av stjernebildet Store bjørn. Det dukker opp i stjernefortellinger i mange andre kulturer, mens andre legger mening i enkelt-stjernene i bildet. I Sør- Korea skal stjernene representere syv sønner som la steiner i en elv så moren deres kunne krysse den. Selv om det kan se ut som om stjernene hører sammen, er de i virkeligheten spredt tilfeldig ut i universet. Stjernene i Karlsvogna er mellom 80 og 120 lysår unna oss, og er derfor langt unna hverandre. NORDSTJERNEN Man kan bruke Nordstjernen til å finne hvilken retning nord er. Hvis du finner Karlsvogna på himmelen, kan du finne Nordstjernen, eller Polarstjernen. Se for deg en rett linje oppover, trukket mellom de to bakerste stjernene på Karlsvogna. Følg denne linjen oppover, fem ganger avstanden mellom de to stjernene. Der ser du en ekstra klar stjerne, som er Nordstjernen. Stjernen ligger 433 lysår unna, omtrent rett over jordens nordpol. På nordsamisk kalles den Boahji, som betyr naglen som holder himmelen oppe. Siden jorden roterer rundt sin egen akse, ser det ut som om stjernene beveger seg i sirkler over himmelen mens Nordstjernen står stille i sentrum. Nordstjernen ligger på “haletippen” av stjernebildet Lille bjørn, som har samme form som Karlsvogna. MELKEVEIEN Universet består av mange galakser. En galakse er en samling av veldig mange stjerner som holdes sammen av tyngdekraft. Vår galakse heter Melkeveien. Navnet kommer av at man kan se et svakt hvitt slør på nattehimmelen som ser litt ut som melk. I virkeligheten er det en tåke som dannes av millioner av stjerner. Det er ikke lett å se denne stjernetåken, fordi den lyser så svakt. Rundt byer er det også så mye kunstig lys som skinner mot himmelen, at stjernene ikke synes godt. Hvis du kan dra til et sted langt unna bebyggelse, er det best. Høsten er den beste tiden for å se Melkeveien. På klare netter kan du se galaksen strekke seg opp over himmelen. SOLSYSTEMER Åtte planeter holdes i bane rundt solen av tyngdekraften. Dette kalles et solsystem. Planetene i solsystemet vårt heter Merkur,

BARE FOR GØY TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK Horoskop for speidere Tenker du mye på hvorfor ting er som de er? Eller om å spise masse brokkoli endelig vil gi deg superkrefter? Det kan vi helt sikkert ikke fortelle deg, men vi har forsøkt å spå høsten din med hjelp fra stjernene. Det er ikke sikkert vi får helt rett ... Løven Jomfruen Vekten LØVEN (23. juli–22. august) Har du ikke drikkeflaske, skaff deg en! Ikke bare får du flaska, men du får vann med på kjøpet når du går på tur. Hvis du husker å fylle den, da. VANNMANNEN (20. januar–18. februar) Du bør huske speiderskjerfet ditt på alle møtene framover, ellers blir det én uke med regn på leir til sommeren, og sånn vil vi jo ikke ha det! JOMFRUEN (23. august–22. september) Stjernene spår at du kan se frem til en hyggelig feiring snart, og du er midtpunktet! Du vil få mulighet til å ønske deg noe fint, men trenger du virkelig flere hodelykter? FISKENE (19. februar–20. mars) Husk å ta med deg makrell i tomat på neste patruljetur. Det kan jo være greit med en avveksling fra de tolv brødskivene med Nugatti som du pleier å spise. VEKTEN (23. september–22. oktober) Hvis du har søsken, bør du holde litt avstand til dem i tiden fremover. De kommer til å ha en underlig trang til å fise i ditt nærvær, og det vil du gjerne slippe. VÆREN (21. mars–19. april) Du vil gjerne være nummer èn i alt, og går hodestups inn i oppgavene. Det er ofte en fordel, men trenger du alltid å være førstemann i dokøen? Også når du IKKE kjenner at naturen kaller? Væren SKORPIONEN (23. oktober–21. november) Les deg opp på astronomi og kartreferanser i høst. Det vil komme godt med når snøen kommer og stiene blir borte! Skorpionen Tyren TYREN (20. april–20. mai) Å være sta, kan være nyttig når dere skal sette opp teltet, Patruljen din vil ha god bruk for den egenskapen hos deg fremover. Du kan gjerne dele litt av godteriet ditt med de andre. Skytten SKYTTEN (22. november–21. desember) Antallet forskjellige typer sjokolade i livet ditt kommer til å øke den neste måneden. Med andre ord vil høsten få en unormalt søt start. TVILLINGENE (21. mai–20. juni) Du ser frem til en tid med nye muligheter, og kanskje får du ånden over deg og merker turutstyret ditt – så slipper du å lete etter det neste gang. KREPSEN (21. juni–22. juli) Ikke bli redd hvis du plutselig begynner å tenke på speidersjefen, han er ikke så skummel som han ser ut. Steinbukken STEINBUKKEN (22. desember–19. januar) Neste måned kommer du til å lage ditt beste ostesmørbrød noensinne. Så skriv ned oppskriften, den bør deles med andre, eller kanskje du kan selge den og bli rik! 22 | SPEIDEREN #3.2020 Krepsen

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Hvordan være en god peff Kanskje husker du fra forrige nummer av SPEIDEREN, som kom i mai, at vi svarte på en oppfordring fra Ronja: HER ER FLERE TIPS: En god peff spør seg hva hun eller han kan gjøre bedre og hva som er viktig å tenke på. Husk at peffen ikke trenger verken å kunne alt eller å gjøre alt! Alle i patruljen kan forskjellige ting, og alle hjelper hverandre og bidrar med sitt. Da blir det best for alle! I begynnelsen av speideråret er det lurt å ta seg tid til å se framover. Litt planlegging i oppstarten gjør det lettere for dere å finne på møter senere. Tenk gjennom og diskuter i patruljen, og gjerne med en speiderleder også: › Hvor står patruljen i dag? Hva har dere gjort, hvor langt har hver av dere kommet i arbeidet med speiderprogrammet? › Hvilke mål har patruljen? Hva har dere lyst til å gjøre/lære i den kommende perioden? La alle få komme med noen ønsker. Bruk loggbøkene for stifinnere og vandrere og finn ut hvilke elementer, punkter eller merker i speiderprogrammet dere vil jobbe med. I Speiderbasen finner dere alle fordypningsmerkene. e gjern vil l i v . Jeg hva det i e H « ! tt om god peff i l e les re en æ v å si nja» o R n Hilse › Planlegg: Ta utgangspunkt i gruppas og troppens terminliste og sett opp datoer for møter og turer for patruljen. › Bestem tema for hvert møte/ tur med utgangspunkt i det dere vil jobbe med. Husk senere å lage en mer detaljert plan for hvert enkelt møte. Møteplanen bør være klar senest 1–2 uker før selve møtet. NYE SPEIDERE I PATRULJEN Å få nye speidere i patruljen er både gøy og utfordrende. Peffen har et spesielt ansvar her. Når du vet at det kommer nye speidere i patruljen: › Snakk med de andre i patruljen om hvordan dere skal ta imot dem. Hvordan hadde dere selv ønsket å bli tatt imot? › La en eller to i patruljen være fadder for den nye speideren. › Hjelp dem som er nye med å lære seg speiderferdigheter. Det kan være alt fra patruljeropet til nye leker, hvordan dere samarbeider i patruljen og knep for å pakke sekken slik at klær og mat ikke blir vått hvis det regner. Med litt hjelp i starten fra dere som allerede har vært i patruljen en stund, klarer de seg fint etter hvert. › Pass på at alle ledere og andre speidere i troppen hilser på de nye, forteller dem navnene sine og er greie med dem, så de nye kjenner seg velkomne. På speiding.no/peffens-hjorne finner du mye nyttig for peffer og asser, som flere tips til planlegging for en morsom speiderhøst for patruljen! v – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 27

For dette arbeidet fikk hun og Pierre Nobelprisen i fysikk i 1903. Selv om de faktisk kunne tjent mye FOTO: ROBIN BENZRIHEM - UNSPLASH begynte sammen å forske på datidas store oppdagelse: stråling. Marie hadde en teori om at denne nyoppdagede energien kom innenfra atomene. Det hadde vært en utenkelig forklaring fram til da! Hun var den første som kalte det radioaktiv stråling, og i løpet av de neste årene, klarte hun å påvise to grunnstoffer som ikke var oppdaget før – polonium og radium. Det var en sensasjon! penger på de nyoppdagede grunnstoffene ved å ta patent på dem, ville de heller la oppdagelsen komme menneskeheten til gode. MARIES KRIGSINNSATS Gjennom forskningen sin hadde Marie Curie sett at radioaktive stoffer kunne være til stor nytte i behandlingen av pasienter. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, samlet hun inn penger og satte i stand røntgenutstyr og personell til behandling av soldater ved fronten i krigen. Universitetet Sorbonne i Paris, hvor Marie ble student i 1891. Senere fikk hun og Pierre et universitet oppkalt etter seg. Det ble slått sammen med Sorbonne i 2018. ALVORLIG SYK AV FORSKNINGEN Til tross for at Marie Curie var en av verdens fremste forskere, fikk hun lite anerkjennelse i Frankrike, der hun bodde i hele sitt voksne liv. Hun ble blant annet anklaget for å bedra mannen sin, og avisene skrev ofte usannheter om privatlivet hennes. Likevel jobbet hun hardt for å samle inn penger til å opprette et radiuminstitutt, hvor man kunne forske videre på det vidunderlige radiumet. Marie kjente nemlig godt til de medisinske egenskapene dette grunnstoffet hadde, ikke minst innen behandling av kreft. Samtidig visste hun nok hvor farlig det er å utsette seg for store doser radioaktiv stråling. Hun hadde for eksempel dype sår på hendene på grunn av strålingen. I 1934 døde Marie Curie av sykdom som skyldtes hennes livs lidenskap: forskningen på radioaktiv stråling. Men resultatene fra arbeidet hennes og historien om en av vitenskapens største forskere lever videre. v Marie og Pierre Curie i laboratoriet. Gjengitt med tillatelse fra Wellcome Images Kilder: nrk.no, forskning.no 29

Premiequiz Hvordan kan du miste poengene dine i spillet «Den forsvunne røykvender»? Hvis du må være med på dugnad. Hvis du må stå i matkø. Hvis du møter leirkjæresten din. Hva sier speiderhoroskopet vårt om hva du bør gjøre i høst hvis du har bursdag mellom 19. februar og 20. mars? Skaffe deg en drikkeflaske. Ta med makrell i tomat på neste patruljetur. Spise mest mulig Nugatti. Hvor mange steder heiste speiderne fra Drøbak/Frogn speidergruppe flaggene på 17. mai? 8 Fra hvilket land kom forskeren Marie Curie? Fra Polen. Hva er spesielt med ulven, sammenliknet med andre rovdyr i Norge? Ulven liker seg best i flokk sammen med andre ulver. Fra Sverige. Fra Frankrike. Ulven gjemmer mat på forskjellige steder. Hva mener Hedda, 12 år, at det er viktig å ha med seg på patruljetur? Ulven kan lett bli tam. Myggmiddel og godteri. Førstehjelpsutstyr som alle vet hvor de kan finne. Vannflaske og Antibac. Hva gjorde Filip Feliks Rong med pengene han tjente på plantesalg? Han kjøpte en robåt. Han sparte dem til sommerferien. Han ga dem til Speideraksjonen. Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 2/20: Kristian Lunde fra Vikhamar speidergruppe vant Speiderboka, og Wilmer Malmo fra Hvaler sjøspeidergruppe vant en Silva Scout hodelykt – perfekt på tur når det er mørkt! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 30. september. Vinn 13 17 Mål: K-3 t Finn ret et! d a l b i r sva Navn: .................................................................................................................................................. Adresse: ............................................................................................................................................. Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka . . . . . 32 | SPEIDEREN #3.2020 Silva Scout Hodelykt eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet

Frode Leikvang Sollie, gruppeleder og troppsleder, Vanvikan speidergruppe – Vi har ikke gjennomført digitale speidermøter, men har lagt ut tips til aktiviteter og merker, blant annet Koronamerket. Motivasjonen knytta til speiderarbeidet kan gå litt opp og ned, så det var faktisk godt med en pause nå i vår. I mai, da det ble lov å møtes igjen, var det artig å se hvor ivrige speiderne var, og det var godt oppmøte på kano- og hengekøyeturen vår! Amalie Kals Flock (13), speider i patrulje Skogdue, 3. Skien speidergruppe – Det har jo vært litt spesielt på grunn av koronaviruset, men vi har hatt møter på nett og har tatt merker sammen online, både God tørn-, Lek-, Baker- og Koronamerket. Og så hadde hele troppen hjemmeleir. Vi møttes på skjerm da også. Det kan bli litt mye skjerm innimellom, men speidermøtene var en god pause fra å ha skole på skjerm. Jeg har savnet å møte de andre. Vi liker å leke masse, tulle og tøyse i patruljen, det blir ikke det samme når vi bare møtes online. Etter at vi startet opp igjen, har vi øvd oss på å padle. I sommer skal vi ha leir på speiderhytta. Vi skal lage hengekøyer av gamle fiskegarn. Jeg gleder meg veldig. Sten Høgli gruppeleder og flokkleder, 1. Risør speidergruppe – Vi satte raskt i gang med hjemmespeiding for flokken, mens for troppen la vi speidingen litt på is. Småspeiderne fikk forskjellige oppgaver de skulle løse hjemme. Rett før alt ble stengt ned, hadde vi hengt opp en fuglekasse, og vi ledere fulgte med på aktiviteten i den gjennom våren. Vi tok bilder fra reirbyggingen startet og delte med småspeiderne våre, men da det var kommet flere egg, lot vi kasse og fugler være i fred. – I påska hadde vi hjemmeleir for flokken og troppen, og på St. Georgsdagen oppfordret vi alle til å gå med speiderskjerfet på hele dagen, ta bilder og dele i Facebook-gruppa vår. Jeg brukte skjerfet på jobben min hos Rema 1000. Veldig mange kunder spurte om hvorfor speiderskjerfet var en del av antrekket da jeg satt i kassa den dagen! – På Facebook-gruppa for speiderledere i NSF så jeg at Furnes speidergruppe la ut melding om at de hadde ledig plass til speidere som ville bli med på en flere dagers båttur i sommer. Så det skal to av våre troppsspeidere, i tillegg til én voksen leder, gjøre. 37

Simen Halderaker Husby, leder i Longship group, 41. Oslo Ullevål speidergruppe: – Det har vært spennende, en helt ny utfordring! Det var litt slitsomt å måtte finne nye løsninger hele tida, men det er veldig kjekt å se at det har funka. Speidernes innsats har bidratt til det, de har vært både tålmodige og hjelpsomme. Vi starta med et møte på skjerm allerede 13. mars, og vi har hatt fire-fem felles samlinger i uka for speidere i flokk og tropp. Speiderne var ivrige og takknemlige, de satt hjemme og møtte ingen andre i starten enn søsken og foreldre. Fem-seks av dem var med på de fleste møtene, to var med på absolutt alle. Heldigvis kunne vi starte opp igjen med fysiske møter akkurat da jeg hadde gått tom for ideer, så det passa bra. Hver lørdag hadde vi et to timer langt leirbål på nett. Det var den store hiten. Vi hadde forskjellige leker, som henteleken, og etter hvert varianter av den, som «Hent en ting du en gang glemte å ta med på speidertur». Mimeleken funka også bra. Med litt tålmodighet og vilje til å prøve og feile, fikk vi til mye. Tilbakemeldingen fra foreldrene var at slik kontakt var sårt tiltrengt. Jeg savna å være med speiderne mine, å møtes på skjerm blir jo ikke det samme. Men det å gjøre det beste ut av situasjonen, er noe jeg synes er så fint med speideren. Kapasiteten min varierer en del, men det har gått helt fint. Noen ganger har jeg hatt DEN planen på forhånd, på andre møter har vi tatt det mer på sparket. Da har jeg I mai hadde Simen og speiderne troppstur med smittevern. Alle fikk ferdigsmurte matpakker til haiken. spilt på speiderne, og det har blitt bra, dét også. For speiderne var det nesten nok bare å logge på, treffe de andre og meg og slippe å tenke på noe annet. Det har vært en minnerik tid, tross alt, og det får meg til å tenke på en eldre leder som er med oss av og til. Han har fortalt om landsleiren på Notodden (i 1985, red. anm.), da det var flom og hvor spennende og annerledes det var. Jeg ser for meg at jeg, om mange år, når jeg blir gammel, skal fortelle små speidere om da vi hadde speiding i karantene. «Wow!» sier de, og når de kommer hjem og spør foreldrene om de også var med på koronaspeiding, får de høre «Ja, det husker jeg. Jeg hadde nemlig samme speiderleder som deg, jeg!» Roverne tok seg av all matlaging og servering på turen for å begrense risikoen for koronasmitte. 41

an åpne nakrisen. ig jen etter koro alltid ber koronadu edt til gnad Da den van lig 8. mars: 169 registrerte smittede i Norge. De fleste er blitt smittet i Østerrike og Nord-Italia. 11. mars: Forbud mot innendørs arrangementer med over 500 deltakere. 18. mars: Facebookgrupper for speiderledere, rover og peffer og asser for utveksling av tips, ideer og erfaringer. Stadig flere speidergrupper kommer i gang med nettmøter og hjemmeaktivitet for speiderne sine. 12. mars: Norges speiderforbund avlyser alle nasjonale arrangement fram t.o.m. 30. april. Oppfordrer grupper, kretser og korps til å avlyse alle fysiske speidermøter, men til å møtes på andre måter. 26. februar: Koronaviruset blir påvist i Norge for første gang 24. mars: Tiltakene for å stoppe smittespredningen forlenges og reglene skjerpes: Folk må holde to meter avstand inne og ikke være fler enn fem sammen ute. e speidera ten ble sa ktivitett p av koronav å vent på grunn ir speiderne uset, mobiliserte ut fra mott oet «Alltid be red speiderm t». Dermed ble erket Koro naskapt. De t er tilpasse dugnad t ulike aldersgru pp oppover, er fra seks år og og går ut p å at speidere i alle alders grupper skal g jenn omføre ulik e merkekra v som han dler om både smit fa tevern og om ansvar for andre og se å ta ■ g jennom g selv sosial ■ – Vi er bere aktivitet. ■ og det er v dt når det trengs, erdifullt n mark å, si speidersje f Håvard D er My jupvik. ■ – Sm f a le ale r n e en n es o a r vis sk 18 e . turis 17. april: Speidergruppene kan gjennomføre utendørs aktiviteter med inntil fem deltakere. Man skal ha god hånd- og hostehygiene, unngå nærkontakt og holde minst to meter avstand. MARS 12. mars: Det første koronadødsfallet i Norge. Regjeringen varsler at alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler blir stengt. Frisører, hudpleiere, treningssentre, svømmehaller o.l. må lukke dørene. Alle fritidsreiser frarådes. Arrangementer med mer enn 50 deltakere blir forbudt i Oslo. Bos april APRIL 30. mars: Årets NM i speiding blir avlyst. 19. mars: Regjeringen forbyr opphold på hytte utenfor egen hjemkommune. 18. april: Alle nasjonale speiderarrangement ut juli blir avlyst eller utsatt. 18. april: Vårens samling for kretser og korps (KL-KS) gjennomføres som nettmøte og strømmes. 18. mars: Speiderstyret oppfordrer gruppene til å legge til rette for en god tørn i lokalsamfunnet fra frivillige speidere, rovere og ledere. 3.–13. april: Hjemmeleir for alle speidere. I hagen, på terrassen, i hengekøye, under stuebordet ... . mars Fosna-folket 30 42 | SPEIDEREN #3.2020

Småspeiderne fra Myrvoll speidergruppe sjekker at de ikke står for nært hverandre. // VI DELER DIN LIDENSKAP FOR SYKKEL 1.–30. april: Speideraksjonen gjennomføres digitalt. Mange speidere er kreative og samler inn uten å gå med bøsser. Kom og spør din lokale ekspertise om råd! KONGSBERG, tlf. 32 73 11 55. Åpent: 10-19 (10-16) Alltid beredt til korona-dugnad Nå kan norske speidere få et eget aktivitetsmerke for sin korona-dugnad. plasser for barn og unge, selv om de er digitale, er viktig, understreker speidersjefen. Eigil Kittang Ramstad Lokale oppgaver eigil.ramstad@laagendalsposten.no Som veldig mange andre fritidsaktiviteter, så er speideraktiviteten satt på vent. Men som vanlig, så har speiderne mottoet «Alltid beredt», og dermed er alle – fra småspeidere til speiderledere – oppfordret til å bidra. Norges speiderforbund innstilte for over to uker siden all aktivitet som innebærer fysiske møter, men speidere sitter ikke på rumpa i en utfordrende tid. Få timer etter at den nasjonale unntakstilstanden var et faktum, var planleggingen av speideraktivitet hjemme og på digitale flater i gang. Stort engasjement – Det er flott å se det store engasjementet og den positive innstillingen i organisasjonen til å gjøre det beste ut av en krevende situasjon og holde aktiviteten gående for mange tusen speidere som ikke kan møtes som vanlig, konstaterer speidersjef Håvard Djupvik. Nå er ukentlige møter på nett og speidermerker speiderne kan ta hjemme blitt en del av hverdagen. Det bidrar til at speiderne holder kontakten med venner og kan drive med morsomme, varierte og lærerike aktiviteter hjemme. – Å opprettholde møte- Djupvik og resten av styret i Norges speiderforbund gikk også tidlig ut og oppfordret de mer enn 350 speidergruppene rundt i Norge til å gjøre en innsats for lokalsamfunnet sitt. – Vi er beredt når det trengs, og det er verdifullt nå. Derfor har vi oppfordret speiderne til å forberede seg på å kunne bistå kommunene med håndtering av de mange utfordringene samfunnet står overfor i disse ukene, forteller speidersjefen. Et speidermerke Speiderforbundet jobber også med å motivere barn og ungdommer til å støtte opp om den nasjonale koronadugnaden. Sist uke var speidermerket «Korona-dugnad» på plass. Det er tilpasset ulike aldersgrupper fra seks år og oppover, og går ut på at speidere i alle aldersgrupper skal gjennomføre ulike merkekrav som handler om både smittevern og om å ta ansvar for andre og seg selv gjennom sosial aktivitet. I Åfjord kommune tilbyr Åfjord speidergruppe alle barn og ungdommer å ta merket, og vil kjøpe inn og dele ut merket til alle som er interessert, ikke bare speidere. 7. mai: Det blir åpnet for å gjennomføre gruppearrangementer med inntil 50 personer. Man må holde én meter avstand og følge andre smittevernregler. Flere speidergrupper starter opp aktiviteten igjen, for det meste utendørs. Både møter og turer gjennomføres. 6. juni: Speiderstyret vurderer ulike alternativer for gjennomføring 11. mai: Skolene åpner igjen for 5.–13. trinn, av landsleiren i 2021. men de fleste har fremdeles hjemmeskole i Endelig beslutning tas tillegg på grunn av plassmangel på skolene av i september. hensyn til smitteverntiltakene. Laagendalsposten 1. april MAI JUNI 4. juni: Hurra! Det blir Nærleir for alle som vil være med i sommer, med digitalt åpningsleirbål 25. juni og avslutningsleirbål 20. august. 27. april: Skolene åpner igjen for 1.–4. trinn. 23. april: St. Georgsdagen markeres med hjemmeleir og med å gå med speiderskjerf hele dagen. 17. mai: Det blir en annerledes nasjonaldagsfeiring, men mange steder er flaggheising ved speiderne en av tradisjonene som kan gjennomføres. Småspeidarane slu tt med andungebesøk a av for sommaren og koronamerket AVSLU TNING: Småspe idarane hadde avslutn ing på Jørpelandsholm en. SØTT BESØK dre 17. mai. avstand til hveran gt la på er ld ho e Drøbakspeidern Småspeidarane i Strand Jørpeland Speidergruppe hadd tysdag avslutning e på Jørpelandsholm en. ELIN MOEN KARLSE N elin@strandbuen.n o : To små andungar besøkte speidarane på Jørpelandsholm si avslutning en. – Me tok korona BEGGE FOTO: PRIVAT merket og had- – Tredjeklassing de leikar. Me fekk ane og dei frå besøk av ein bevaran fritidsaktivitetar del ender og to e tok opp kva som speidasmå andungar. dei har ren blei dei lærer om kva lyst til at me skal Speidarane som stengt ned, laga korona, epigjera speidaskal over til til haus- ren eit demi og pandem ten. Me ønskjer eige koronamerke. troppen etter ferien i er. Dei lærer alle ein fantashadde ein tisk også om – Speidar kva dei må gjera gjennomgang av koronafri somma ane kunne ta dette for å kva som skjer rferie og merket verna seg mot gler oss til å treffa der, fortel Lars i den perioden alle Meling Hultin dei var tel speidar å bli smitta, foraugust på vår 100-års den 27. heime, men det var på Facebook-sida leiar Hultin det mange Strandb dag, held som til til speidar- speidar uen. ikkje hadde gjort. gruppa. leiaren fram. Derfor gjorde me det nå Då koronakrisa på avslutninsette inn og ga. Koronamerket inneber at Strandbuen 29. m ai POND US AV FRODE ØVERL I 43

SPEIDING I ANDRE LAND TEKST OG FOTO: HANNE KRISTINE LYBEKK Da verden stengte ned Det er ikke alltid enkelt å være menneske, spesielt ikke når hverdagen du kjenner snus på hodet. Den ene dagen sitter du på skolen, den neste får du beskjed om bare å holde deg hjemme. «Jeg husker godt den dagen Norge stengte», vil de fleste av oss kunne si. Det er ikke lenge siden, men det føles likevel som en evighet. Redselen krøp inn fra alle kanter: Ingen møter med familien, ingen jobb å gå til, reiseforbud, skole på nett og speiding på vent. Forhåpentligvis går det ikke altfor lang tid før vi kan reise ut av Norge på nye eventyr igjen, blir kjent med andre kulturer og få speidervenner på tvers av landegrenser. Og hvordan har de taklet situasjonen i sine hjemland? Tegan Bain (24), St. John’s Wood Scout Group, Brisbane, Australia: – I Brisbane har vi hatt få smittetilfeller, sammenlignet med resten av landet. Vi startet tidlig med avstandsregler, og i midten av mai kunne vi åpne skoler, reise 44 | SPEIDEREN #3.2020 på fritidsaktiviteter og ha piknik i parken igjen. Det har vært vanskelig å være isolert fra venner, og deltidsjobben min er stanset på ubestemt tid. Jeg skulle egentlig på Rover Moot på New Zealand etter påske, men det ble forståelig nok avlyst. Men på den positive siden har jeg fått tid til å drive med masse onlinespeiding, som JOTI med hjemmeleir, og ta opp kontakten med vennene jeg fikk på World Scout Moot på Island i 2017. Ikke nok med det, jeg har også startet på ledertreningen min. – Speidergruppa mi flyttet møtene til skjerm, med tips og god veiledning fra Queensland krets, som vi tilhører. Møtene med roverlaget har også vært på nett. Vi har designet t-skjorter, lagd mat og til og med trent sammen. Nettmøtene har fungert overraskende bra for oss så langt, men vi er veldig klare for å ha vanlige møter igjen, så fort det er trygt. – Hva mener du er det viktigste vi kan lære av dette? 1. Husk hvor viktig det er å roe ned av og til, balansen mellom jobb, studier og fritid kan skli ut iblant. 2. Fortsett å ta vare på lokalsamfunnet og naboene dine. 3. Din omsorg kan gjøre en stor forskjell for mennesker rundt deg og for planeten, selv om du kanskje ikke ser det selv. Mariyam Isha Ahmed (21), Maldives Girl Guides, Maldivene – På grunn av pandemien satte landet mitt først i gang med mindre tiltak, og etter en stund ble det innført Lock-down. Hvis du ikke jobber i det offentlige, innen helse eller er frivillig, må du jobbe hjemmefra. Reiseforbudet gjelder både inn og ut av landet, men også mellom øyene som Maldivene består av. Vi får tildelt bestemte tidsrom til å handle matvarer, og alle sosiale aktiviteter utenfor hjemmet er forbudt.

– Jeg er frivillig på Covid-19 National Emergency Operation Centre. Her jobber jeg og andre speidere blant annet med fordeling av frivillige til ulike oppgaver, adgangskontroll, kommunikasjon i forskjellige kanaler og kriseteam. Jeg startet med kommunikasjonsposten, og nå jobber jeg i administrasjonssteamet for National Disaster Management Authority. – I kriser blir både jentespeidere, guttespeidere og militære hentet inn som frivillige. Også under denne pandemien blir speidere satt til å løse administrative oppgaver og gjøre en innsats ute i felten. – Speidermøtene har heller ikke her kunnet gå som vanlig, men jeg beundrer lederne som fremdeles sprer glede, selv i vanskelige tider. Her er noen av nettaktivitetene vi har hatt: Lens Queens: Innendørs fotokonkurranse. Keyntheke: Bildequiz Meere Raha: Matutfordring Noorul A’laa Noor: Spirituelt program for å øke kunnskapen vår om islam The Quill Warriors: Prosjekt for dem som vil utvikle skriveferdighetene sine. Pakistan Det startet med en god ide fra en lokal speidergruppe: Mestringsutfordringer som sendes til speiderne hver dag, enten på melding eller via Facebook. Utfordringene passer alle aldre, og kan for eksempel være “Lag middag sammen med moren din”, “Lag et vannfilter”. Å lage origamifigurer (brette papir på avanserte måter) og lese- og skriveoppdrag var også en del av oppgavene. – Vi i Pakistan Girl Guides ble så inspirert at vi har bedt om tillatelse til å dele prosjektet med resten av landet, forteller Sanubar Feroz Ali fra organisasjonen. – Hva mener du er det viktigste vi kan lære av dette? 1. Vær med familien din mens du kan, og pass å ha en god balanse i livet. 2. Sett pris på øyeblikkene. Ikke ta friheten til å bevege seg fritt rundt som en selvfølge. 3. Ha god smittehygiene. Det er ikke det samme som å ha bakteriefobi, men handler om å ta vare på seg selv og andre. Zambia Lokale speidere har hjulpet helsetjenesten i landet med å lære befolkningen om viruset, hvordan det sprer seg og hvordan man kan beskytte seg mot det. De har laget kampanjeplakater og hjulpet til med å dele ut såpe til innbyggerne. I byen Kalulushi, et godt stykke nord for hovedstaden Lusaka, hjelper speiderne til med å rengjøre markedene og instruere selgerne i sikker handel. Speidernes viktige hjelpearbeid i vanskelige tider som disse har fått mediedekning gjennom både radio- og TV-stasjoner. v Også i flere andre land har speidernes innsats under coronapandemien blitt lagt merke til, her er noen eksempler: Kilde: scout.org 45 – I slutten av mai feires Eid innen islamsk kultur, og mange gledet seg til å samles med venner og familie. Hvordan feiret speiderne denne dagen i år? – Eid-prosjektet vårt er det arrangementet speiderne ser mest frem til i løpet av året. Vanligvis ville vi ha besøkt sykehjem og liknende institusjoner med prosjektet, slik vi har feiret i mer enn 20 år. Det bød på utfordringer å ikke kunne møtes fysisk, men vi løste det med Zoom-samtaler og feiret dagen digitalt.

MILJØ TEKST: AMALIE DALHAUG HALLELAND FOTO: THOMAS KELLEY - UNSPLASH Mål: S-7 FOTO: MILK-TEA - UNSPLASH Ren skog gir renere hav Hva har skogen med hvalen og annet liv i havet å gjøre? Ganske mye, faktisk. Og hva er plåing? Verden står overfor mange store problemer, koronakrisen, klimakrisen og forsøplingskrisen. Forsøpling i havet er en problematikk som har vært høyt på dagsorden de siste årene. Det ikke like mange tenker over, er at boss, eller søppel, fra andre steder enn strandsonen kan være svært problematisk for dyrelivet både der og i havet. Dyr som lever i områder med mye forsøpling spiser avfallet, dette gjelder spesielt for fugler. Det er veldig skadelig for dem å ha et plast- og metallbasert kosthold! En annen negativ effekt av avfall i skog og mark, er at dyr, fugler og vinden kan frakte dette rundt til andre områder og mikroplast blir fraktet med regnvann, bekker og elver. Endestasjon for dette avfallet er havet og innsjøer. ADOPTER ET STYKKE SKOG For å forebygge dette og hjelpe dyrelivet, hva med å gå sammen, roverlaget eller patruljen, og «adoptere» et stykke natur i nærområdet? Det kan være skogen rundt deres hemmelige møteplass, langs populære turstier eller veier som ofte ikke er ryddige. Finn fram til områder som ligger bortgjemt eller ikke får så mye oppmerksomhet og omsorg, rydd dem, pass på dem og ha møtene eller turene deres der. det skal fortsette å være hyggelig å komme til. PLÅING? Også når dere går på tur andre steder kan dere bidra, særlig på kortere turer der dere lett kan kvitte dere med avfallet på en forsvarlig måte. Plogging har vært populært de siste årene, en treningsform der en jogger og plukker boss underveis. Om dét ikke er noe for laget, senk terskelen og ta med poser til avfall på tur, og innfør gåing og plukking – plåing! En kjekk og meningsfylt aktivitet som krever minimalt med planlegging, og som også kan bidra til gode samtaler og godt samhold i laget. Det kan ofte være mer overkommelig enn å rydde en hel strand. Gjør det gjerne til et prosjekt der dere rydder et område og lager et Ta turen og plukk både for hvalen, leirsted. Kjenn på hvordan det blir fisken, fuglen og ekornet og for dere «deres» lille område som dere vil at selv! v 49

qu iz Ta quizen og sjekk hvor mye du kan om sporløs ferdsel og allemannsretten – eller «allemannsvettet»: 1. Du er ute i skogen og griller pølser. Hva gjør du med søpla når du er ferdig a. Brenner plast og papir på bålet, det er praktisk. Tar med resten hjem. b. Tar det med hjem eller til nærmeste søppelcontainer og kaster det der. c. Brenner papirsøppel på bålet og tar med resten hjem og kildesorterer. 2. Du er på fjellet med sykkelen din. Hva har du lov til å gjøre? a. Jeg holder meg til grusveier og til stiene som er merket med røde T-er, bare der er det lov å sykle. b. Jeg sykler mest på stier, men der det går an, sykler jeg utenfor stiene også, bare jeg passer på at jeg ikke skader naturen eller forstyrrer dyr eller fugler. Jeg har sjekket at jeg ikke er i et naturreservat der strengere lokale regler kan gjelde. c. Det er lov å sykle på alt av stier mellom 15. april og 15. september. 3. Du er på tur i skogen og vil tenne et bål. Hva gjør du? a. Tenner bål på svaberget – for da er det ikke gress og lyng som tar fyr rett ved. Kanskje varmen gjør at berget sprekker opp, men da kan andre ha glede av sprekkene i over tusen år! b. Bruker en bålplass som allerede eksisterer, slik at det ikke skal bli så stygt. Er det ingen slik plass i nærheten, finner jeg et sted å tenne bål hvor det gjør minst mulig skade. c. Lager ny bålplass, selv om det finnes en der fra før. Det er lite som er så idyllisk som mange bålplasser i naturen. 4. Du planlegger en kanotur en helg og lurer på hvor dere skal dra. Hva gjelder her? a. Vi må spørre grunneier om vi kan ha kanoene liggende på bredden der vi slår leir. b. Vi kan ikke padle gjennom naturreservater. c. Vi kan padle fritt på innsjøer og elver og kan ha kanoen liggende på bredden på en helgetur. 5 Du er ute og går, og kommer til en nysatt potetåker. Hvis du krysser den, kommer du fortere frem – hva gjør du? ? a. Går rundt åkeren, siden allemannsretten ikke gjelder for dyrket mark. b. Går rett over åkeren, allemannsretten sier at det har jeg lov til. c. Tar av meg skoene, slik at det ikke blir merker etter meg, men tar med meg noen poteter på veien – jeg vil prøve om jeg får dem til å gro hjemme i min egen hage. 6. Allemannsretten gir oss lov til å telte fritt i utmark i Norge. Men hva er reglene for teltingen? a) Det er lov å telte ute så lenge du vil på samme sted mellom 15. april og 15. september. b) Det er lov å telte hele året, men teltet må stå minst 150 meter fra bebodde hus og hytter. Etter to dager, må du finne deg en ny leirplass, hvis ikke du har fått tillatelse fra grunneieren til å la det stå lenger enn det. c) Det er lov å telte hele året så lenge du vil, hvis du setter opp teltet minst 500 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte. Teltet bør helst gå i ett med naturen. 7. Har du lov å sanke ved til eget bål mens du er på tur i naturen? a) Ja, men bare døde trær/kvister, og bare så lenge det er til eget bruk. b) Nei, man skal alltid ha med seg ved hjemmefra hvis man skal lage bål ute. c) Selvfølgelig, men bare hvis man tar de trærne som er stygge. Kilde: Norsk friluftsliv FIK K DU A LT RE T T? Fasit: 1: b/c, 2: b, 3: b, 4: c, 5: a, 6: b, 7: a 1–3 rette: Så br a at du er intere ssert i sporløs ferdsel og det å ta hensyn til bå de dyr, planteliv andre mennesk og er, men du bør kunne litt mer hva allemanns om retten innebære r før du drar på neste gang. tur Vil du vite mer? Se nettsiden norskfriluftsliv .no/hva-er-alle mannsretten 4 – 6 rette: Ikke så verst! Du ve t allerede en go del om temaet. d Snart er du i m ål! 7 rette: Helt to pp! Praktiserer du alt dette på er du med på å tur, ta godt vare på naturen. Du ha allemannsvett! r 51

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: SONJA BALCI SPEIDER-CV Navn: Gerd Ber get Alder: 40 år Fargerik leder Speiderbakgr unn: Leder i H yggen speidergruppe, Vestmarka kret s Aktuell: Lede r for Nettverk for mangfold og in kludering i NSF På dette bildet tenker du kanskje ikke så mye over hårfargen til Gerd Berget? Men lederen for Nettverk for mangfold og inkludering kan like gjerne dukke opp med rosa, lilla eller blått hår. Det nyopprettede nettverket skal rett og slett jobbe for mer inkluderende speiding. – Speiderne har fram til nå vært ganske flinke på regnbuespeiding, som vi kaller det. Men de har så langt ikke vært så gode til å inkludere flyktninger, flerkulturelle og funksjonshemmede. Så vi må se på hvordan vi kan fornye oss for å gi plass til flere. Det er hovedmålet, forteller Gerd. Hun sier rett ut at det er veldig lite kulturelt mangfold i speideren – stort sett “Blenda-hvitt” blant speiderne og lederne. MANGE FINNER SIN PLASS Gerd understreker at mange har jobbet godt over flere år med inkludering i speideren, men at det først nå blir formalisert gjennom et nettverk med budsjett og mandat. Og hun trekker fram at det allerede er slik at mange barn som ikke helt finner sin plass andre steder, gjør det i nettopp speideren. – Hvis det blir for mye futt, er det bare å la dem løpe noen runder rundt noen trær, klatre litt og dingle litt opp ned, og så komme tilbake igjen til det de holdt på med. Det går helt fint, men det er litt vanskeligere når man kommer i tropp, med patruljer og en annen dynamikk, sier Gerd, som har lyst til å gi disse barna et godt tilbud også videre. GI BARNA TUNGE ØKSER! Gerd Berget jobber ved bibliotekutdanningen ved universitetet OsloMet og har universell utforming som fagfelt. Selv var hun aldri speider som barn, for det var venteliste for å bli med. Dermed ble det Ungdommens Røde Kors isteden. Da sønnen hennes begynte i Hyggen speidergruppe som bever, syntes hun speiding virket så gøy at hun ble med som leder ett år senere. – Jeg ble positivt overrasket over hvor mange morsomme ting man driver på med, sier Gerd. Hun husker særlig én ting hun lærte i starten som leder: At de små barna må få tunge økser. Hun stusset over dette. – Det virket veldig ulogisk. Men det er fordi de da må bruke begge hender til å holde øksa, slik at de ikke kapper seg i hånden ved å holde på veden. Det hadde jeg jo aldri tenkt på! POTTER-FAN Etter fem år som speiderleder har Gerd endt opp med også å sitte i gruppestyret, samt å være kasserer, ledertrener og småspeiderombud. – Jeg har nok å drive med. Fra ingenting til absolutt alt på én gang, ler hun. Utenom speideren, er det særlig to ting hun er opptatt av: Bob Dylan og Harry Potter. Hun har fått dronningen fra trollmannsjakkspillet i Harry Potter-historiene tatovert på innsiden av venstre underarm. – Småspeiderne synes det er veldig gøy at jeg er Harry Potter-fan, sier Gerd Berget. v 55

Gjett om vi gleder oss til landsleir neste sommer! Du blir vel med? Helt siden Agenda 2021 begynte å ta form, har bærekraft, samfunnsengasjement, vennskap og friluftsliv vært stikkordene for planleggingen. Speidere er en gjeng som bryr seg. Om patruljemedlemmene sine, om andre speidere, naturen, stedet de bor på, og mye mer. Det vil vi rette oppmerksomheten mot under Agenda. Gjennom oppdragene Engasjere, Motivere og Oppleve, skal vi ha en landsleir proppfull av opplevelser som blir gode minner. BÆREKRAFT Bærekraft og miljøvennlighet er viktig for Agenda. I 2017 ble landsleiren i Bodø et miljøfyrtårn, denne gangen sikter vi høyere. Vi skal ta ansvar for miljøet gjennom en leir med lavt klimaavtrykk. Med fokus på bærekraftsmålene blir det en engasjerende og spennende leir med like mye gøy som vanlig, samtidig som vi tar ansvar for planeten vår, og for jordene vi får låne av bøndene. Agenda er en sjanse til å prøve noe nytt og strekke oss enda lengre. Hvor stor del av leirmaten klarer vi å bruke, slik at det blir minimalt med matavfall? Hvor mye annet avfall kan vi resirkulere? Hvor lavt klimautslipp kan en speiderleir egentlig ha? Samtidig er det en sjanse til å ha det gøy og hygge seg, og drive med de tingene som gjør en speiderleir til en opplevelse for livet. NYE VENNER OG NYE OPPLEVELSER Ingen landsleir er komplett uten nye venner. Å bli kjent med speidere fra andre steder er gøy og spennende. Om de kommer fra kretsen eller fra en annen kant av landet, spiller ingen rolle. Et nytt fjes å kjenne igjen og et nytt menneske å le med. Du kan møte dem på torget, på butikken, ved vannstasjonen. En landsleir er en kjempemulighet til å finne nye venner, gled deg! Noen finner noe mer enn bare venner. For mange er landsleir en mulighet til å flørte og bli forelska. En leirkjæreste er en kjæreste du har under leiren, men for noen varer kjærligheten også etter at avslutningsleirbålet har sluknet. Mange synes det er ekstra koselig å dele leirbålskappe og sjokolade med en leirkjæreste under leirbål og scouts own. en telefonsamtale unna, hvis patruljen skulle trenge et råd eller litt hjelp underveis. For mange er haiken selve høydepunktet på leiren. Å ta feil vei i et stikryss, svi maten bare litt og sette opp leirplassen uten ledere, kan være kjipt alene, men sammen med patruljen blir det bra og dessuten fine minner for livet! DEN BE STE RE SSUR SE N Noe ingen leir klarer se g uten, er frivillige. Frivi llige er den beste ressurse n vi har, og vi trenger alltid flere. Vil du være en he lt før eller under landsleiren? Eller vil du kans kje bare vite mer om leiren ? Sjekk ut agenda2021.no Husk å følge oss på instagram @agenda202 1 og på Facebook. UT PÅ TUR En haik er en tur for patruljen, ut av leirområdet, og uten voksne ledere. Gjennom selvstendige beslutninger og samarbeid får patruljen oppleve nye stier og områder. Man finner en leirplass, lager mat, og har det gøy sammen. En voksen leder er bare 57

MANGFOLD OG INKLUDERING TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: IDA MARIE FINCKELSEN spennende og allsidig kompetanse. Det kan gjøre speidermøtene både morsomme og spennende. Det vil sannsynligvis også være enklere for barn fra minoritetsgrupper å bli med i speideren hvis noen av lederne snakker deres morsmål. – En årsak til at vi foreløpig ikke har så mange medlemmer med annen kulturell bakgrunn, kan være at vi ikke har vært flinke til å rekruttere bredt. Det er nok også mange som tror at man må ha vært speider fra man var barn for å kunne være med. Ida Marie Finckelsen fra Hetlevik speidergruppe sendte inn og vant med denne fine tegningen da nettverket utlyste en tegnekonkurranse om mangfold i speideren. Speiding for flere Norges speiderforbund har et nytt nettverk. – Vi skal jobbe for at organisasjonen vår bedre skal speile befolkningen, lover leder Gerd Berget. Norge er et lite land i verdensmålestokk, men med et stort, og stadig større, mangfold kulturelt og etnisk. I tillegg kommer alle andre variasjoner på tvers av kultur, nasjonalitet, språk, etnisitet og livssyn – som for eksempel alder, funksjonsevne og legning. Vi er en sammensatt og fargerik befolkning. En av Norges speiderforbunds utfordringer og ambisjoner, er å favne bredere og jobbe for best mulig inkludering av alle som vil være med i speideren. UFORMELL DELTAKELSE Derfor er Nettverk for mangfold og inkludering opprettet. Det består av speiderledere og rovere med 58 | SPEIDEREN #3.2020 interesse for temaer innenfor mangfold. – Det er ikke noe formelt medlemskap i nettverket, forteller nettverksleder Gerd Berget (les intervjuet med Gerd på s. 54–55). – Nettverket opprettholdes gjennom engasjement og deltakelse på dets arrangementer. – Vi skal jobbe for å få en sammensetning i speideren som bedre speiler befolkningen, særlig med tanke på kulturell bakgrunn. Det er en stor gruppe barn og voksne i Norge med andre kulturelle bakgrunner som ville vært flott å ha med både som speidere og ledere, sier Gerd. – Ved å få inn speiderledere med en annen bakgrunn, får vi mye BEDRE TILRETTELEGGING Gode opplevelser i naturen sammen med andre, og det å engasjere seg i ulike saker lokalt, nasjonalt og globalt, er ikke forbeholdt dem som klarer det uten litt ekstra støtte. – Vi må også se på hvordan vi kan legge til rette for speidere med funksjonsnedsettelser, både fysiske og de mer usynlige, understreker Gerd. – Det er en del som har litt utfordringer og som detter av når de går fra flokk til tropp. For å kunne legge bedre til rette for å bli med videre, er det viktig at lederne får tilgang til hjelp og verktøy Interessert? Ta kontakt på mangfold-inkludering@speiding.no. v Nettverkets op pgaver › Bidra og mot ivere til økt foku s på aktuelle temae r innenfor man gfold og inkluderings arbeid i Norge s speiderforbund . › Bidra til kom petanseheving hos speidere, rove re og ledere. › Utvikle mat eriell til hjelp for ledere og bidr a med opplegg til Speiderbasen . › Skape møtep lasser for arbe id med relevante temaer, inklud ert nettverkssam linger. › Være fagins tans i saker so m omfatter man gfold og inklud ering.

SPEIDERSJEFENS HJØRNE DUGNADSHJELP TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE i Full gass inn 2020 speiderhøsten Vi legger en sommer bak oss med mange imponerende kreative løsninger og gode speideropplevelser. Enten opplevelsene ble på leir, på tur eller et sted i nærheten, så håper vi du har funnet på mye sprell og jodlet natta lang! Nå er vi klar for en ny start, en restart av dette rare året. Nytt skoleår, nytt speiderår, ny sjanse til å gi full gass! Vi går for å ta igjen på det virusinfiserte, delvis avlyste 2020 og lage en speiderhøst full av speidermoro, opplevelser og samhold. For det fortjener vi nå. Før sommeren bestemte vi i Speiderstyret oss for at neste sommer skal vi ha landsleir, uansett om den må bli litt eller helt annerledes enn den pleier. Sommeren 2021 skal vi på en eller annen måte møtes igjen, og vi håper alle patruljene der ute bruker dette speideråret på å bli beredt for Agenda. Bli beredt ved å bygge hverandre gode i patruljen, ved å snakke sammen om det som opptar oss i samfunnet, ved å støtte hverandre uansett forskjeller, ved å tenke litt på bærekraft, eller rett og slett å plantegne den kuleste portalen. En speiderhøst er også en tid for å ta med nye i gruppa. Kanskje får du med noen som så bilder fra speideraktiviteten og nærleir i sommer og fikk skikkelig lyst til å bli med i gjengen. I år oppfordrer vi deg til å spørre litt fler enn du pleier om de vil være med, enten som speider, som rover eller som leder. Kanskje får du med noen som virkelig trenger det. Som etter en litt tung vår eller sommer gjerne vil ha et leirbål å høre til ved. Og så er vi utrolig glad for at nettopp DU fortsatt henger med etter denne litt vanskelige og rare tiden, og håper du får en fantastisk fin høst med speidergruppa di! Til vi sees igjen! v Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret. SPEIDERSTIKKER - REALISERER DRØMMER Flekkerøy BK Sjøspeidere har designet og importert Speiderstikkene for å finansiere nytt bryggeanlegg for troppen sin. Nå har flere speidergrupper solgt Speiderstikker med godt resultat. Realiser patruljens drømmer ved å selge de lettsolgte Speiderstikkene. For hver ti-pakning som selges til 200 kr tjener dere 100 kr. Det er ingen betaling på forhånd. LES MER OG BESTILL PÅ: flekkeroyspeider.no/speiderstikker eller send e-post til speiderstikker@flekkeroyspeider.no 59

MANGFOLD OG INKLUDERING TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: PRIVAT Alternativ til speiderbønnen Speiderbønnen er like gammel som speidingen i Norge, og for mange den opplagte måten å avslutte et speidermøte på, men hva med dem som ønsker seg et alternativ til å synge «Kjære Far i høye himmel»? Både speiderløftet og speiderlovens paragraf 1 er blitt justert med ambisjonen om å inkludere flere i speideren, både dem som er religiøse og dem som ikke er det. Ingeborg Korme har vært leder i troppen til 4. Bergen-Sandviken speidergruppe et par år, og la merke til at oppslutningen om Speiderbønnen ikke var den største blant speiderne. – Jeg liker seremonier som metode, de gir bra rammer for aktivitetene, og i 4. Bergen- Sandviken er vi gode på seremonier. Jeg har brukt Speiderbønnen til å avslutte møtene fordi alle kan den, den ikke er for lang og den er rolig så man får roet ned sammen. Men jeg la merke til at flere speidere ikke var med og sang. De ville rett og slett ikke. PRØVDE MANGE ALTERNATIVER – Dermed hadde Speiderbønnen ikke noen samlende funksjon. Jeg tok det opp, og sammen ble vi enige om å teste ut andre sanger. Kriteriene var at de skulle være korte og godt kjent, slik at det var enkelt å bli med. Vi prøvde oss på lokale sanger, engelske sanger, 60 | SPEIDEREN #3.2020 barnesanger og kjente sanger. Men det ble ikke så bra – de var enten for lange, for rare, for triste og så videre. – I fjor var et par av oss med som ledere på NM i speiding, og lørdag kveld, da vi ikke hadde så mye å gjøre, ble vi sittende og drodle over temaet. Vi hadde lyst til å bruke Speiderbønnen som utgangspunkt, men hvis vi ikke skulle synge til Gud, hva da? Vi endte opp med bålet – det er universelt, samlende og et godt symbol. Så var det bare å dikte i vei. Det var en god anledning til å teste ut teksten, og vi fikk flere innspill og ulike reaksjoner. På sommerens kretsleir fortsatte vi å diskutere den nye teksten. Ikke alle var like begeistret. UTGANGSPUNKT FOR GODE DISKUSJONER – I fjor høst begynte vi å bruke den nye teksten i gruppa, og den er generelt blitt godt mottatt. Samtidig jobbet vi med temaet samfunnsengasjement i troppen, om demokrati og om tro og verdier, blant annet. Speidersangen, som vi kaller den, har vært et fint utgangspunkt for diskusjoner om forskjellen mellom å være tolerant og det å være inkluderende. Vi kom fram til at det ikke er det samme om man sier at det er frivillig å synge Speiderbønnen, eller om man prøver å finne et alternativ som alle kjenner at de vil være med på. PLASS TIL ALLE – Det er også et viktig signal til foreldre. Når de kommer for å hente speiderne etter møtet, får de ofte med seg avslutningen. Da vil vi at de skal oppleve at det er plass til alle hos oss. For en del av oss som har vokst opp med Speiderbønnen er det kanskje litt som med julesangene: Vi synger fordi det hører med og tenker ikke nødvendigvis så mye på selve teksten. For andre som ikke er vant til Speiderbønnen, kan den oppleves annerledes. Og selv om det kanskje bare er én som ikke vil være med å synge «Kjære far i høye himmel ...», betyr det at ikke alle blir inkludert. – Kanskje flere vil bruke den nye teksten, det er de hjertelig velkomne til, også som utgangspunkt for å jobbe med temaet tro og livssyn, som jo er en del av speidingen.

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Gratulerer! SOM MEDLEM FÅR DU NSFS HEDERSTEGN › Tone Falkenhaug, tildelt av Sørlandet krets › Eivind Drivenes, tildelt av Sørlandet krets SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Nikolai Hov Andersen, 1. Sandnes speidergruppe › Arne Øverland Rustan, Mastra sjøspeidergruppe › Sivert Eikland Loftsgarden, 1. Gulseth speidergruppe Vandrere › Thorgeir Logi Steingrimsson, Hinna speidergruppe › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid, er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT › Tønnes Larsen Jaatun, Hinna speidergruppe Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. › Oliver Bryne Austbø, Hinna speidergruppe › Magnus Tveit, Hinna speidergruppe › Aurora Støkken Leren, Tomter speidergruppe › Nina Birgitte Aanestad, Tomter speidergruppe › Guro Nilsen, Tomter speidergruppe › Maren Hjemmen, Tomter speidergruppe FOR MANGE BLADER I POSTEN? › Teresa Brown, Tomter speidergruppe Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. › Sandra Bedringås, Moldespeiderne › Isabella Victoria Ross-Molnes, 1. Sola speidergruppe › Erle Solvang Vatnedal, 1. Sola speidergruppe › Helene Linnestad Larsson, 1. Sola speidergruppe SPEIDERENS EGEN BUTIKK › Mina Helene Dale Soma, 1. Sola speidergruppe FOTO: INGHILD ROSS Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND Erle Solvang Vatnedal, Isabella Victoria Ross-Molnes, Helene Linnestad Larsson og Mina Helene Dale Soma fra 1. Sola speidergruppe med Speidersjefens topputmerkelse. Gratulerer! St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 63