SPEIDEREN #2 2025

Le vil Kaasa Ansvarlig redaktør: Kir Design: Speider-sport ir Bilstad Forsidefoto: Reidun Hag Trykk: Aksell Opplag: 14 900 14. april 2025 Redaksjonen avsluttet: Generalsekretær: Stine Schultz Heireng n Ødegaard Speidersjef: Peer-Joha rg, Janne Bidragsytere: Flu Hartbe nikasjonsetaten mu kom , gen Kathinka Fon Ksenia Sazonova, til Speidernes landsleir, ndhagen naturfotograf Roger Bre e Schreiber, Redaksjonen: Ada Sofi nd, lela Hal Amalie Dalhaug istian Sangereid, Chr m, tru Alexander Ves Leander Nielsen Emil Briskelund, Lukas en Illøkken, Sander Øigard Besøksadresse: o St. Olavsgate 25, 0166 Osl 0 691 ks tbo Postadresse: Pos o Osl 0 013 ss, St. Olavs pla Telefon: 22 99 22 30 o E-post: nsf@speiding.n www.speiding.no NO - 1470 t, miljøvennlig og SPEIDEREN er kortreis ftig vis. Papiret er fra produseres på bærekra nlige papirfabrikkene i en av de mest miljøven kes på et svanemerket Sverige. SPEIDEREN tryk bladet sendes direkte til trykkeri på Aurskog før t for deg som medlem deg. Trykt i Norge og tryg . und forb ider spe ges i Nor F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #2.2025 INNHOLD FLokk og koloni 10 Seljefløyte 12 Ta et merke: Baker 13 Bli med og lek: Tusenbein og Tresisten 14 Patruljedyret: Lundefugl Tropp 18 Bli ekspert: Speidertakt – hvordan flytte seg kjapt i terrenget. 20 Bli ekspert: Særpreg 22 Speiderkokken: Desserttortilla 25 Ta et merke: Pionering 26 Speidernes stammespråk / Speidertegneserie Speidernes landsleir 2025 27 De ønsker velkommen til Gjøvik! 28 Har du et lurt spørsmål om landsleir? 29 Hva gleder du deg til? 5 på gata 30 Reiser til leir på en gøy måte 31 Moro underveis: Reisefres 32 Do you speak landsleirsk? 33 Ting å gjøre på Gjøvik 34 Hils på dem som lager leir! 35 Hotelt / Travelbugs 36 Intervju med en eventyrer Les alt om n Landsleire 27 40 World Scout Jamboree 2027 Roverlag 42 Internasjonal speiding – hva gjør rovere i andre land? 43 Turlederkurs kano 44 Bli ekspert Isbading 46 Ta et merke: Lek 48 Portrettet: Markus Fagerholt Ledere 52 Ledermerker 54 Kuvettreglene Faste spalter 3 Kortnytt 16 Hodebry og vitser 19 Premiequiz 24 Peffens hjørne 47 Speidersjefens hjørne 59 Heder og ære

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA FOTO: PRIVAT Med gullende rene kanoer i svømmebassenget – For å gjennomføre sikre kanoturer om sommeren og høsten, må vi lære oss trygg bruk av kano og jobbe med svømmeferdighetene våre. Det skriver Magnus Kornberg Knudseth (13) fra troppen i Charlottenlund speidergruppe i en e-post til SPEIDEREN-redaksjonen. – Derfor drar vi i Charlottenlund speidergruppe én gang i året til Husebybadet for å øve på kameratredning. Noen ganger gjør vi det også ute i vannet om sommeren, men da er det mye kaldere. Vi tar med kanoene inn i bassenget etter stengetid og velter med klærne på. Vi har også svømming og livredning ute i bassenget for å øve på det. – Før vi drar til badet er det litt styr med å vaske kanoene og gjøre dem klare for å ha dem i bassenget. Men det er verdt det fordi det er veldig gøy å bade med klærne på! v Sjøspeidere på korttidsopphold «down under» De unge i klart flertall på Vesterlen FOTO: PRIVAT Speiderne Anna (14), Vilde (13), Lina (11) og pappa Erik Vigsnes fra 7. Kristiansand sjøspeidergruppe har bodd i Geelong langt sør i Australia de siste månedene. De tok tidlig kontakt med gruppelederen for 1st Belmont Scouts Group, og siden har de vært med på speidergruppas aktiviteter. – Vi er blitt godt tatt imot, og alle er veldig imøtekommende og lette å prate med, forteller Erik. To av tre på årsmøtet i Vesterlen krets i mars var under 25 år! De var også i flertall når det gjaldt å ta ordet og si sin mening foran 101 deltakere. Gode innspill fra de unge deltakerne om hvordan kretsen skal engasjere seg det neste året ble vedtatt. Hinna speidergruppe var vertskap for årsmøtet. – Jeg er både imponert og stolt over at ungdommene stiller opp og engasjerer seg på denne måten. Dette er demokrati i praksis, og et godt tegn for framtiden, sier speiderleder fra Hinna, Ingvild Ween. FOTO: IVAR A. NØTTESTAD. BILDET ER FRA 2024. Speiding i Australia har en del til felles med speiding i Norge: – Speiderne planlegger hvert møte selv, sier Vilde. – Vi er alltid delt i patruljer, og det er mye av det samme opplegget som hjemme i Norge. Men noe er annerledes. – Det gøyeste møtet til nå var på stranda, der vi hadde forskjellige leker og oppgaver og bygde sandslott med premiering, forteller Lina. Storesøster Anna: – Det gøyeste er å bli kjent med nye mennesker som har samme interesse, men forskjellige tolkninger av det, siden vi er i et annet land. v krets sitt årsmøte – Det er utrolig kjekt å oppleve at de yngste er i flertall på et årsmøte, og flere av våre unge rovere bidro også ved blant annet å bake kaker. v 3

FOTO: JUSTIN DEAN Ivrige samlere hos 1. Nordstrand Pefftreff med trugetur hos Tele-Busk krets 1. Sandsvær speidergruppe har i regi av Tele-Busk krets arrangert både Peff 1- og Peff 2-kurs det siste året. Speidere fra Kviteseid MSK, Rjukan, 1. Hokksund og 1. Sandsvær speidergrupper har deltatt, med god pågang av deltakere til begge kursene. Flokken til 1. Nordstrand speidergruppe har tatt samlemerket på et speidermøte. Rover og flokkassistent Adrian Oswald forteller: – Vi satte fram et langbord, og så fikk speiderne noen minutter til å organisere samlingene sine. Så gikk vi runden der alle fikk mulighet til å snakke om og vise frem samlingen sin. Vi ledere spurte dem om hvordan de hadde valgt å sortere samlingene sine, og hva de ville gjort hvis samlingen ble større. Det var en stor suksess, og alle småspeiderne var storfornøyde, sier Adrian. – De syntes også det var stas at jeg tok bilder med et ordentlig kamera. Vi greide å oppfylle alle kravene til samlemerket på det ene møtet. Det var samlinger av veldig ulike ting: Donald Duck-tegneserier, Pokémon-kort, lekefly, kaktuser, fossiler, panda-kosedyr og terninger. v FOTO: ADRIAN OSWALD En helg i februar hadde kretsen pefftreff for å bygge videre på den gode kontakten speiderne i kretsen har fått med hverandre på kursene. Base for treffet var lokalene til 1. Sandsvær speidergruppe. Lørdagen var speiderne på tur med truger og ski i området rundt Sachsen i Kongsberg. Området er rikt på historie fra rundt 330 år med gruvedrift siden starten i 1623. Turen ble planlagt og gjennomført i samarbeid med rovere med god lokalkunnskap. – Det var kult å møte speidere fra andre steder i kretsen, forteller Danush Prakash (bildet) som er peffass i 1. Sandsvær speidergruppe. – Og å være inne i de gigantiske gruvene, legger 13-åringen til. v Alfred Samdal viser stolt fram samlingen sin av Pokémon-kort. FOTO: ANGELIKA S. BIALKIEWICZ Friluftsdag i Skiptvet – Jeg har vært med i speideren i snart et år. Jeg synes det er veldig gøy. Vi er ofte på turer og på speiderhytta. Vi finner også ting på tur, sier Ingrid Alfredsen (10 år), som er med i Skiptvet speidergruppe. Hun og pappa Thomas Bro Alfredsen var blant de mange barn og voksne som koste seg på friluftsdagen i Skiptvet en lørdag i februar med blant annet natursti og pølsegrilling over speidernes bålpanne. Det skriver Smaalenenes Avis. v 4 | SPEIDEREN #2.2025

FOTO: PRIVAT Jentespeidere fra 17. Oslo Kampianere gikk i 8. mars-tog for kvinnerettigheter Speiderne skriver til oss: – På kvinnedagen samlet vi jentespeiderne fra 17. Oslo Kampianere oss for å markere vår støtte til kvinnerettigheter. Skotske speidere med eget landsleirmerke til Gjøvik – I dagens politiske klima, hvor kvinner i mange land mister rettigheter for hver dag som går, og hvor samfunnet fortsatt er langt unna reell likestilling, mener vi det er viktigere enn noensinne å stå opp for kvinners rettigheter. Vi marsjerte ikke bare for oss selv, men for alle kvinner som kjemper for fred, frihet og likestilling. v FOTO: JOHANNA STUMPF Fra Aberdeen har vi fått en hyggelig hilsen på engelsk og på norsk(!) fra skotske speidere som gleder seg til å komme til Gjøvik i juli. De har til og med laget sitt eget leirmerke for anledningen: “Vi er Explorer Scouts fra Aberdeen i Skottland. Etter å ha ønsket speidere fra Stavanger – Aberdeens vennskapsby – velkommen til vårt hjem i fjor, gjør vi oss nå klare for vårt eget uforglemmelige eventyr. Denne sommeren legger vi ut på en 12-dagers reise gjennom Norge, hvor vi skal oppleve landets spektakulære landskap, rike kultur og den internasjonale speiderånden. Vi møttes på Deichmanske bibliotek for å lage plakater sammen. Deretter dro vi til Youngstorget, hvor vi lyttet til taler om kvinners rettigheter og de utfordringene vi fortsatt står overfor. Etterpå marsjerte vi gjennom byen med plakatene hevet høyt, i solidaritet med kvinner i Norge og verden over. Høydepunktet på turen blir Speidernes landsleir på Gjøvik, sammen med tusenvis av speidere fra hele verden. For oss er dette mer enn bare en leir – det er en mulighet til å knytte livslange vennskap, dele erfaringer og styrke båndene mellom Skottland og Norge. Vi er sikre på at eventyr, oppdagelser og nye vennskap venter oss, og vi gleder oss enormt til å bringe den skotske speiderånden til Norge!” Grip muligheten på landsleiren i sommer, og få deg venner fra Skottland! v Tips oss Ragnhild Thielemann (18), Ingrid Risnes Aarhus (14), Ingrid Thielemann (15) og Anna Karina Schrøder Holmen (15) i 8. mars-toget med noen av plakatene jentene hadde laget. Her presenterer vi notiser om små og store speiderhe ndelser. Fortell oss hva du driver med! Har de re vært på en tur det vanlige? Kans litt utenom kje dere har gjort noe som er blitt lag i lokalsamfunnet? t merke til Send bilde og en kort tekst til SPEID kanskje det havn ER EN, så er i bladet: kk@sp eiding.no 5

FOTO: KIRVIL KAASA Speidere fra 1. Lura på filminnspilling for Speideraksjonen Speidere fra flokken og troppen til 1. Lura speidergruppe var med på opptak til årets speideraksjonsfilm i vår. De lekte pinneleken, malte på egg og grillet marshmallows over bålpanne. I filmen kan du se og høre Trym Haaland og Linnea Knutson Øgreid, begge 14 år, snakke om Speideraksjonen. – Jeg synes at det var gøy på opptak, men jeg strevde med å huske noen av tingene, og følte at jeg kanskje av og til sa litt mye av det samme flere ganger, for eksempel at jeg liker å hjelpe andre som trenger det, forteller Trym. – Det var veldig spennende å være med, synes Linnea. – Alle aktivitetene var gøye og lærerike, og jeg føler at jeg har lært mye. Det var litt vanskelig å være med på intervjuet, siden jeg er nokså ny i speideren og ikke helt visste hva vi snakket om. v SFO-alternativ Vågå speidargruppe i Gudbrandsdal krets ønsker å få i gang «Spikk og sprell». Dette er ment som et alternativ til skolefritidsordningen (SFO), skriver lokalavisa Fjuken. Målgruppa er 1.- og 2.-klassinger, som i Vågå har fri hver onsdag. Det er da opplegget etter planen skal skje. Gruppa har søkt om 70 000 kroner i støtte fra kommunen. – Vi håper at «Spikk og sprell» skal bli en suksess og et godt pilotprosjekt for andre som ønsker å dra i gang et liknende tilbud. Dessuten passer tiltaket ypperlig med at 2025 er Friluftslivets år, skriver gruppa i søknaden. Planen med «Spikk og sprell» er at barn skal få lære om blant annet bål, sanking, spikking, matlaging, klatring og bygging av lavvo og gamme. De skal også lære å bruke naturmaterialer på en bærekraftig måte. v FOTO: SANDER ØIGARDEN Dugnadshelg på Havbraatt Thea Oterkiil (23) fra 1. Langesund sjøspeidergruppe og Live Baldersheim Nilsen (17) fra Flekkerøy BK sjøspeidergruppe var med på dugnadshelg på Havbraatt i februar for å gjøre speiderskuta klar for nye eventyr langs norskekysten i sommer. – Vi pusset dekket, male skroget, pusset mast, bom og gaffel (det som storseilet er festet til), skrapte under vannlinjen og gjorde klart til å ha på nytt bunnstoff, oppsummerer Thea dugnaden. – I tillegg jobbet vi videre med å gjøre klart til ny motor, og blant annet vanntankene ble tettet ordentlig. Thea er også med i Havbraatts driftsstyre. – Det var gøy og givende å være med på dugnaden, sier hun fornøyd. – Det gjør at man blir litt ekstra stolt over Havbraatt når seilesesongen starter. Du blir sliten, for det blir lange dugnadsdager, men du får gode minner, utfordringer og masse muligheter til å lære og utvide kunnskapene dine. v 6 | SPEIDEREN #2.2025 FOTO: MARLENE SANDAL Vågå-speidere vil lage

FOTO: PRIVAT Lillesand-speidere fikset plass på loftet – Det har tatt tid, og vi bulket hodet i taket flere ganger, sier Theodor Steffensen- Helling (13). Han er en av dem som fikk ideen om å pusse opp loftet på speiderhytta i Lillesand. Speiderne ønsket seg mer plass til aktiviteter, og etter kronerulling og støtte fra lokalsamfunnet, kunne de sette i gang. Nesten 9 000 kroner kroner ble samlet inn, og både maling og teppe ble sponset eller gitt med stort avslag i prisen, ifølge Lillesand-Posten. Loftet ble pusset opp med ny strøm, lister og gulv – men de gamle bjelkene står fortsatt som før. v Utenriks: Internasjonal tenkedag hos Gjerpen MSK speidergruppe – I år som alle andre år har vi hatt besøk av den engelske vennskapsgruppa vår, 1st Woodchurch. Vi har hatt kontakt med dem helt siden 1988, og de besøker oss hver vinterferie. I år skal vi også ha leir sammen i England, forteller Bente Oterholt, gruppeleder hos Gjerpen MSK speidergruppe i Grenland krets. – De engelske speiderne reiser rundt i Skien for ulike vinteraktiviteter. Besøket passer ofte med tenkedagen 22. februar, som vi pleier å markere sammen. Vi begynner tenkedagsmøtet med å lese speidersjefens tenkedagshilsen. Etterpå leker vi mange leker som vi lærer av hverandre. Vi har det alltid hyggelig sammen! v Speiderne og Avicii-stiftelse samarbeider i Sverige Scouterna i Sverige har inngått et samarbeid med Tim Bergling Foundation for å styrke barn og unges psykiske helse. Stiftelsen ble opprettet til minne om artisten Tim Bergling – kjent som Avicii – som selv slet med psykisk uhelse og tok sitt eget liv i 2018. FOTO: EVA EDSJÖ Samarbeidet skal blant annet gi et nettbasert kurs for speiderledere over 15 år. Det resulterer også i "Välmåendearenan". Dette er en digital plattform med øvelser og aktiviteter som fremmer psykisk velvære og inkluderende miljøer. – Med støtten fra Tim Bergling Foundation får speiderledere mer ressurser og enda bedre verktøy for å støtte unge i deres velvære. Vi ser et økende behov for å kunne plastre om hjerter slik vi lenge har plastret om fingre og knær i vår virksomhet, så vi er veldig takknemlige for støtten fra Tim Bergling Foundation, sier Anna-Karin Hennig, generalsekretær i Scouterna. v 7

SLIK GJØR DU 1. Spikk til et skrått munnstykke i den ene enden, omtrent som på ei blokkfløyte. Legg barkhylsa til side. Den skal du snart bruke igjen, men først skal du spikke klangrom og blåsekanal i den delen av fløyta som nå er uten bark. 5. Skjær et større og dypere rom der du lagde lydhullet før du dro av barken. Skjær rett ned nærmest munnstykket og på 2. Lag et lydhull: Det gjør du ved å skjære et lite hakk på oversiden av fløyta, se tegningen. Lag først et rett hakk nærmest munnstykket før du skjærer en halvmåne inn mot hakket. Hullet gjøres dypere når du har fjernet barken og skal lage klangrom. skrå for å lage klangrommet større – som på tegningen. 6. Lag en blåsekanal: På oversiden av fløyta, fra klangrommet og til spissen av munnstykket, skal det være flatt, se tegningen. Spikk av en tynn flis. Nå har du gjort klart for blåsekanalen. Der presses lufta gjennom når du blåser i 3. Skjær et snitt rundt hele fløyta: Snittet skal du bruke for å løsne barken: Cirka 5-6 cm fra enden av munnstykket og inn på greina snitter du barken, hele veien rundt greinstykket: Sett eggen mot barken og la den gli hele veien rundt greina. fløyta etterpå. Og nå er du nesten ferdig! 7. Sett barken på plass igjen, slik at det blir ei fløyte. Det kan være lurt å fukte treet først, slik at det er lett å få barkhylsa på. Putt fløyta uten bark i munnen – kjenner du smaken av sevje? Hva smaker den? 4. Nå skal du få barken til å løsne: Fukt barken hele veien mellom munnstykket og snittet i barken. Legg fløyta på låret ditt. Bruk knivskaftet og bank godt på hele barken mellom snittet og munnstykket, men ikke så hardt at du ødelegger barken. Mange sier ei regle mens de banker på barken. Kanskje får det barken til å løsne lettere? Når barken er på plass, har du ei fin fløyte! Får du lyd i den? Blir ikke lyden god nok, kan du ta av barken igjen og spikke et litt dypere klangrom, eller spikke av litt mer på det flate området, slik at blåsekanalen blir litt større. Prøv deg forsiktig fram. Da blir du en seljefløyteekspert. v Her er en slik seljefløyteregle: Tikk takk tikk takk vil du gå skal du få kjøtt og kål i kongens gård og to skilling etterpå Når du har banket en stund, prøv å vri forsiktig, så barken løsner fra veden. Du skal kunne dra av barken i ett fint stykke, uten at den får sprekker eller revner. Hvis det ikke går, prøv å banke litt til. LEGG FLØY TA I VA NN Ei seljefløyte lager best lyd når den er helt nyl aget, og den tør ker for t ut. Da vir ker den ikk e lenger. Et knep for å få den til å vare litt til er å legge den i vann når du ikke bruker den. Men kan skje du vil spikke en ny? Bruk flø ytesesongen godt – snart er den over! 11

BLI MED OG LEK TEKST: FRA SPEIDERBASEN І FOTO: PRIVAT Mål: K-4, V-1, 4, 5 Lek en lek eller to Det er gøy å leke, enten du er stor eller liten. Her er to leker som passer godt ute når det er vår og sommer. TUSENBEIN Slik gjør dere Alle speiderne står på rekke bak hverandre, med hendene på skuldrene til den foran. For å bli et tusenbein trenger dere å være ganske mange, men ikke for mange. Alle på tusenbeinrekka, unntatt den bakerste, lukker øynene. Nå skal tusenbeinet bevege seg uten at dere slipper taket i hverandre. Den bakerste speideren – halen – styrer ved å klappe på skuldrene til den foran. Så sendes signalet videre til det når den fremste, som skal reagere ved å svinge den veien som signalet gir informasjon om. › Et klapp på én skulder – sving. › Et klapp på begge skuldre samtidig – gå/stans. For å forsterke signalet, for eksempel hvis dere må svinge brått eller ta en u-sving, kan den som styrer leken bruke flere klapp etter hverandre. Utfordring: Hva gjør et tusenbein når det møter fare? Jo, det krøller seg sammen. Klarer dere det? Og også løse opp krøllen og gå videre når faren er over? For å signalisere fare, kan den bakerste speideren rope «fare». Etter leken: Hvordan gikk det? Hvordan var samarbeidet underveis? FOR SPEIDERLEDER EN: Samarbeid og str ate gi – Hvordan kan man være oppm er ksom på andre og reagere ra skt for å sikre seg en friplass i tresis ten? Rettferdighet og ink ludering – Hva skjer i tresisten hvis noen alltid blir stående ute n friplass? Hvordan kan man sik re at alle får en sjanse? Refleksjon – Hvorda n kan leken knyttes til speider me toden, som det å ta ansvar, sama rbeide og være bevisst på omgiv elsene? TRESISTEN Slik gjør dere Tresisten kan dere leke i et skogholt med trær som «friplasser». Alle velger hver sitt tre. Det er bare disse trærne som er friplasser. Én speider har ikke noe tre som fristed. Denne speideren har sisten og skal prøve å finne en ledig friplass når de andre beveger seg mellom trærne. For å få de andre speiderne til å flytte seg fra friplassene sine, må speideren som har sisten for eksempel rope: «Blått skjerf». Alle med blått skjerf bytter tre, og speideren som har sisten har mulighet til å finne seg et ledig tre. Den som ikke finner en friplass, har nå sisten og må rope noe annet som får alle, eller noen av dem, til å løpe fra friplassene sine igjen. v Det er gøy å få med seg voksne på leken – og gøy for de voksne også! 13

Best å ikke bite seg i tunga: Lundefuglen kan spidde småfisk med skarpe pigger på innsiden av nebbet. å fange småfisk til mat. Men når den ikke har små å passe på, kan lundefuglen lett fly rundt 120 kilometer for å finne mat. For å holde seg i lufta må den slå fryktelig fort med vingene, opptil seks ganger i sekundet. Det blir nesten 400 vingeslag hvert eneste minutt! Lundefuglen er veldig glad i småfisk, men spiser også muslinger, krepsdyr og små ormer som lever på havbunnen. For å komme ned til denne maten, må den dykke. Den bruker vingene til å svømme med, slik en sel ville brukt loffene sine. Beina styrer den med. Lundefuglen kan dykke 60–70 meter ned og svømme rundt og fange småfisk og smådyr på havbunnen. Den har pigger på innsiden av nebbet, og med dem spidder lundefuglen maten sin. På ett dykk fanger de fleste lundefuglene rundt ti småfisk, men noen fugler klarer å få tak i så mange som 60! Hvor mange fisk klarer du å fange på ett dykk? Når de ikke trenger å fange mat til sine egne unger, så spiser de fisken mens de er under vann! STERKT TRUET Tyvjoen er en naturlig fiende for lundefuglen. En tyvjo er en fugleart som skaffer seg mat ved å stjele maten som andre fugler har fanget. Når lundefuglen kommer tilbake etter en lang matjakt på havet, må den passe seg for tyvjoen! Men det er andre trusler som er større, og lundefuglen er en sterkt truet art. Det betyr at den kan være i fare for å bli utryddet. Det er mange færre lundefugler nå enn for cirka 50 år siden. MENNESKENE OG LUNDEFUGLEN Den viktigste grunnen er at temperaturen i havet øker. Det påvirker fisken og gjør at fuglene ikke klarer å fange nok mat. Ulykker med oljeutslipp fra tankskip skjer av og til, og det er heller ikke bra for fuglene. Andre ting vi mennesker etterlater oss i havet kan også skade fuglelivet. Lundefuglen bruker det den finner til å bygge rede av, også rester av fiskegarn. Er den uheldig, setter den seg fast i garnet og dør. I Norge er lundefuglen fredet, men ikke på Island, der det finnes flest lundefugler. Der jakter mennesker fortsatt på dem. Både fuglekjøttet, egg og fjær fra lundefugl er populært. Vi hjelper lundefuglene og alle de andre sjøfuglene som lever ved og av havet gjennom å begrense klimaendringene så mye som mulig og ta hensyn til naturen. Det er det heldigvis mange som er opptatt av! v FA KTA OM LUNDEF UGL Latinsk navn: Fratercu la artica Familie: Alkefamilien Lengde: 26–29 cm Vingespenn: 47–63 cm Flyhastighet: 85 km/t Vekt: 300–600 gram Levetid: Opptil 41 år Mat: Småfisk, musling er, krepsdyr og små ormer som lever i havet Favorittmat: Småfisk , spesielt sildeyngel Trusler: Klimaendring er, oljeforurensing og søppel i naturen (sp esielt garn og fiskesnøre), menneske rs ødeleggelser av leveområder, jakt og tyvjo. Rødlistestatus: Sterkt truet. Antallet er nesten halvert siden 19 70-tallet. Totalfredet i Norge sid en 1971. 15

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hvilke av disse ingrediensene er ikke med i Speiderkokkens dessert-tortilla? Syltetøy Chips Bær Hvor langt gikk Karen Kyllesø på ski for å komme fram til polpunktet på Sydpolen? 960 kilometer 1 005 kilometer 1 130 kilometer Hvor mange utfordringer må du gjøre for å fullføre landsleirens reisefres? Kunstnermerket Samlemerket Hvor i verden har sjøspeiderne Anna, Vilde og Lina bodd i noen måneder? I Peru I Australia I India Hvilken fugl har grått nebb om vinteren og fargerikt nebb om sommeren? Sjøpapegøye Dvergpapegøye Seks Hva er speidertakt? Hvilket merke tok småspeiderne fra 1. Nordstrand speidergruppe på et speidermøte i vinter? Brannvernmerket Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 1/25. Maja Helene Eikeland Lillemoen fra troppen i 1. Sannidal speidergruppe og Ada Kristiansen fra troppen i Brumunddal speidergruppe vant speiderskjorte og speiderskjerf til kosedyr på tur – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 15. juni . Vinn Sjøundulat Fire Ti Mål: K-3 eller Et annet ord for speiderhilsen. En måte å padle i takt på når patruljen er på kanotur. En smart måte å bevege seg raskt framover på, uten å bli så sliten. Navn: .................................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. 19

BLI EKSPERT TEKST: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN Ha det gøy sammen og lag kule patruljesærpreg! Mål: K-11, 13, L-1, V-9 Lag et særpreg som viser hvem patruljen deres er! Fra maskot til patruljesang, her er noen ideer og inspirasjon som kan gjøre patruljen deres unik. MYE Å VELGE BLANT Hvorfor «Nattergal»? – Det er egentlig fordi vi var gærne om natten, og det passet flott til oss. Vi hadde hårbøyler med en liten fugl og noen fargerike fjær, forteller Pernille. – Det er fordi vi er «sprudlende», da. Bøylene lagde vi på et speidermøte, hvor vi tegnet fuglene og limte dem på. Patruljen blir lagt merke til, og alle kjenner oss igjen. Alle bør ha et spesielt særpreg, mener Pernille. DE TRADISJONSRIKE Patruljen Elg fra 1. Sandnes speidergruppe i Vesterlen krets kom på 3. Nattergalene – gærne om natta! FOTO: GHADI AL HAJJ Det er mange typer særpreg å velge blant. Dere kan for eksempel lage en patruljesang eller et patruljerop, en maskot, et patruljebanner, noe dere har på dere, pynt til teltet eller patruljeområdet, eller tegne og klippe ut et symbol i stoff til å sy på leirbålskappa. En fin notatbok med pynt og patruljens navn kan også være en del av særpreget. I den kan dere notere hva dere har gjort på møter og turer, oppskrifter, og dere kan bruke den som dagbok for patruljen på landsleiren til sommeren. FOTO: PERNILLE SØDERMAN På kretskonkurransen, NM i speiding og store leirer er det ekstra gøy å ha sitt eget patruljesærpreg. Patruljenavnet er allerede ett kjennetegn på patruljen. Det er vanlig å bruke navnet som utgangspunkt for resten av særpreget. Det skal synes for de andre deltakerne at det for eksempel er patruljen Ulv som kommer! «NATTEGÆRNINGENE» Pernille Sødermann (16) var patruljefører for Nattergal fra Nordfjordeid speidergruppe i Sogn og Fjordane krets på NM i speiding i fjor. Nå er hun rover. 20 | SPEIDEREN #2.2025 Fem nattergaler på NM i speiding i Halden i fjor. Fra v.: Agathe Jacobsen, Unni Sætren, Selma Dahir, Pernille Sødermann og Idalia Reksnes.

plass i NM i speiding i fjor. Aleksander Hov Andersen (15) forteller at i april skal patruljen hans delta på kretsbannerkonkurransen og prøve å kvalifisere seg til NM igjen. Aleksander mener at patruljesærpreg er viktig: – Jeg tror det gjør at alle føler seg som en del av gjengen, og er sikkert stolte av å ha noe veldig fin pynt til patruljen sin. Særpreg er en god Her kommer Ga aktivitet å gjøre upe fra Klæbu sp eidergruppe! sammen med patruljen FOTO: LARS RØ RAAS – Patruljene i 1. Sandnes har ofte dyrenavn. Vi valgte å videreføre Elg, fordi det har vært brukt i flere generasjoner, forklarer Aleksander. – Vi uttrykker særpreget vårt på to måter. Vi har et banner av skinn med et elghode på, og i tillegg har alle i – DET ER VELDIG GØY FOTO: VIKTOR KALLIAINEN Elg på NM. Fra v.: Jone Kvame Lorentzen, Erling Krohn Reinskau, Adrian Hæstad Skreå, Hilmer Stokkeland og Aleksander Hov Andersen patruljebanneret. patruljen hver sin skjerfknute med et elgspor, navnet sitt og gruppenavnet. og noe alle kan bli med på. Jeg synes at alle bør prøve, for det er veldig gøy. – Da vi lagde skjerfknutene, tok vi utgangspunkt i de grønne skjerfknutene med dyremotiv som Speidersport selger. Vi lagde en kopi av dem i skinn, og tegnet og skrev på. Elgspor er litt enklere å tegne enn en elg, forteller Aleksander. – Og du kjenner igjen sporet like godt som elgen. LAG PATRULJESÆRPREG FØR LANDSLEIREN – Banneret har vi laget litt i flere generasjoner. Men vi har gjort reparasjoner på det. Hvis patruljen skal på Speidernes landsleir til sommeren, og ikke har særpreg ennå, bruk et par møter på å lage patruljesærpreg. Kanskje er det noen nye i patruljen som mangler særpreg? Lag det sammen med dem, det kan være moro for alle. Sett i gang og vis fram patruljen deres på landsleir! med En av forhåndsoppgavene til leiren er nettopp å lage patruljesærpreg. Skann QR-koden for å finne forhåndsoppgavene, med forslag og tips til hvordan dere kan gjennomføre dem. Slipp fantasien løs, og prøv dere frem! Ta bilder av de t dere lager, da vel, og tagg i sosiale medier med #s peiding og @speiding! 21

PEFFENS HJØRNE Mål: K-13, V-9 TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: CF SALICATH Peff på landsleir 20 % krevende, 100 % gøy! Å være peff på leir betyr en god blanding av ansvar, mestring og moro. Du får en viktig rolle i å sørge for at patruljen holder sammen gjennom leiruka, at alle får med seg de planlagte aktivitetene, og for at de trives. Lederne stoler på at du gir beskjeder fra dem videre til patruljemedlemmene, at du har oversikt over det som skjer og at du passer på patruljen din. Kanskje kjenner du det som et stort ansvar, men du kan være stolt av å få så mye tillit fra lederne! Det gir en stor mestringsfølelse når du lykkes. – gir deg svar på mye av det d du lurer på som peff. Sen g til sla for og ål gjerne spørsm s fen Pef i om e les ting du vil o g.n idin spe ks@ hjørne til: 24 | SPEIDEREN #2.2025 Men for det meste skal du ha det gøy på landsleiren, og du kommer til å oppleve spennende ting og bli kjent med speidere fra andre steder! Som peff eller ass på landsleiren kan du også glede deg til skikkelig bra peffaktiviteter: › Møtet med polfarer Karen Kyllesø søndag 6. juli: Karen, kjent som Friluftsjenta på TikTok og Instagram, er verdens yngste person som har nådd Sydpolen helt alene, og er også den yngste jenta som har krysset Grønland. Det gjorde hun allerede da hun var 14 år. Karen forteller om ekspedisjonen sin til Sydpolen og svarer på det du og de andre lurer på. › Pefflounge: På mandag, tirsdag og onsdag ettermiddag kan alle peffer og asser treffes i PeffLoungen på Torget. Her kan dere slappe av, spille brettspill og bli kjent med andre. Tar du med deg egen kopp og tallerken, kan du få servering av gratis varm drikke og snacks! › Peffkro: I tillegg blir det Peffkro en av kveldene på leiren, med underholdning, lek og servering av gratis varm drikke og snacks. Xxx pssst! Speidere i ungdomsskole- alder får også være med på peffaktivitetene. v MA NGE Å STØT TE DE G TIL Du vil aldri stå alene om ansvaret som peff på landsleiren ! Du kan prate med ledern e dine når som helst. De kan veilede deg i oppgavene dine og støtte deg hvis noe blir utford rende. De bryr seg om hvorda n du og de andre speiderne ha r det og vil hjelpe deg! Du har også god støtte i patruljeassist enten din og i andre peffer eller bare i gode speidervenner. Av og til kan det være let tere å snakke med noen du ikk e kjenner så godt. Hvis det er no e du ikke vil ta opp med lederne din e, har du også en god støtte i LE -tjenesten. LE står for Listening Ea r. De er gode og trygge voksn e som står klare til å lyt te til det du går og grubler på. Det kan væ re personlige bekymringer eller saker som mobbing eller konflikt er. Hvis det er behov for å ta tak i et problem, vil LE finne riktig person som kan hjelpe deg med dette.

TA ET MERKE Mål: K-8, K-10, V-1 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: ARILD JOHANNESSEN Pionering Det er smart å øve seg på å bygge bord, oppvaskstativ og portal før sommerens landsleir. Da går arbeidet på Gjøvik lettere og blir en morsom utfordring. Å bygge på speidervis betyr at vi lar hammer og spiker ligge. I stedet krever det kunnskap om pioneringsteori, særlig om surringer, trekantprinsippet, tyngdepunkt, vektstangprinsippet, tauets bruddstyrke, bardunering og sikkerhet. Den beste måten å lære på, er å omsette teorien til praksis. Learning by doing! Enten speidergruppa selv har tradisjon for å bygge høyt og flott på leir eller ikke, har dere nok sett noe dere syntes var imponerende hos andre speidergrupper. Bruk tid sammen på å planlegge og bygge, og øv dere på et par troppsmøter før leiren, gjerne sammen med roverne. Det gir mye moro underveis og garantert noen utfordringer som gir hodebry, men som dere lærer av! av rajer, sisal og noe ekstra utstyr. En HP krever litt ekstra av dere, men ser skikkelig kul ut og blir et blikkfang på troppsområdet deres! Se alle merkekravene i Speiderbasen. v EN HYPERBOLSK ... HVA FOR NOE? Et av merkekravene er å bygge en hyperbolsk paraboloide (HP) sammen. En hyperbolsk paraboloide er det matematiske navnet på en type tredimensjonal geometrisk figur. I speidersammenheng er en HP et staselig byggverk HUSK SIK KERHET VED PIONERING OG SURRINGER risiko. Pioner arbeid er ikke uten ne fra Følg disse sikker hetsregle Speiderboka: stole på. › Bruk alltid utstyr du kan tne vrå › Bruk ikke brente og hal rajer og tau. Pass på › Hold redskapen i orden. fast. t god er at øksehoder sitt r nfo › Hold tilskuere godt ute arbeidsområdet. og › La ikke løse gjenstander g. krin redskap flyte om rbelastes. › Tau og rajer må ikke ove ikke Sur ringer må sikres. Bruk tau som har knuter. taljer som › Hold hendene bor te fra e tau er i bruk. Pass på at løpend er og ikke kveiler seg rundt arm bein. ger tåler › Sørg for at alle for ankrin store påkjenninger. › Bruk sunn for nuf t. en Finn ut hvordan dere bygger hyperbolsk par aboloide: Hyperbolsk paraboloide: Med rajer og tau går det an å bygge noe imponerende, selv om det ikke er høyt. 25

TEKST: INGEBORG HOLEMARK І FOTO (ORDFØRER): ALEXANDER ROSTAD De ønsker velkommen til Gjøvik! ANNE BJERTN ÆS, GJØVIK S ORDFØRER: – Velkommen til Gjøvik! Da det ble bestemt at dere speidere skal komme til byen vår i juli 2025, ble jeg skikkelig glad, og jeg håper og tror at Gjøvik vil bli en god vert for dere. Kommunen vår har lang speider miljø og er som skapt for tradisjon med et aktivt oppe på Vind, der leirliv. Vi har et fantastisk omr åde av den vakre dere har utsikt over store deler kommunen vår. 000 innbyggere. Vi er en bykommune med over 31 med mange ulike I tillegg til store friluftsområder m med et mangfold aktiviteter, har vi også et bysentru er at både speidere av butikker og restauranter. Vi håp t til å se litt av vårt og andre besøkende får mulighe mangfold i løpet av leiruka. JENS NICKELSEN, KRETSLEDER I OPPL AND KRETS AV NSF: – Snart er det landsleir! Jeg er stolt og begeistret over å se den enorme entusiasmen og innsatsen i speider-Norge. Tenk deg en uke fylt med nye vennskap og spennende aktiviteter og opplevelser. Lan dsleiren er en unik mulighet til å oppleve speider fellesskapet i all sin prakt, og jeg er sikker på at alle drar hjem med minner for livet. Så pakk sekken me d godt humør, nysgjer righet og et åpent sinn! Tusen takk for den fantastiske innsatsen dere legger ned, alle ledere og frivillige! Uten dere ville ikke leiren vær t mulig. Jeg vet dere jobb er hardt for å skape en trygg og innholdsrik leir for spe idere i alle aldre. La oss gjøre landsleiren til en uforglemmelig opplevelse! Jeg gleder meg til å se dere alle i sommer. FREDERIK ROSSOW, LEIRSJEF: – Jeg gleder meg enormt til å ønske alle velkommen til Gjøvik. Dette blir mer enn bare en leir. Det blir et uforglemmelig eventyr der vi sammen skaper minner for livet – enten det er gjennom spennende haiketurer, leirbål under stjernehimmelen eller møter med andre speidere fra nær og fjern. Sammen med Gjøvik kommune og en gjeng fantastiske frivillige jobber vi for at dette skal bli en leir du aldri glemmer – og kanskje til og med skulle ønske varte litt lenger. Så pakk sekken, finn frem speiderånden og bli med på eventyret! Jeg kan nesten ikke vente med å se dere alle i juli. ODD ARNE BRENN, KRETSLEDER INNLANDET KFUK-KFUM-SPEIDERE: – Velkommen til Innlandet, velkommen til store skogsområder og kulturlandskap. Velkommen til Mjøsregionen. Landsleiren blir et stort høydepunkt i 2025. Vi speiderne i Innlandet gleder oss til å møte dere i juli og få vist fram noen av de flotte friluftslivsmulighetene vi har her. Prøvehaiken sist sommer viste oss litt av variasjonen i haikerutene dere skal få utfordre dere på under landsleiren. Jeg håper landsleiren gir dere gode speideropplevelser og lyst til å oppleve mer av det Innlandet har å by på både sommer og vinter. 27

TEKST: MATIAS PONTOPPIDAN І ILLUSTRASJON: FLU HARTBERG På vei til leir med reisefres Reisen til landsleir trenger ikke bare være lang – den kan være en del av moroa! Med reisefresen har du ti utfordringer å velge mellom. For å klare reisefresen må du fullføre minst seks av de ti utfordringene. Syng en sang, start en lek, hils på en ny speidervenn eller finn din indre skulptør med et kongledyr – valget er ditt! Det kan være vilt å tenke på at du snart skal på en kjempestor leir! Uansett hvor langt du har kommet i planleggingen, har vi laget en reisefres for alle som skal til leir. Dette er en perfekt måte å komme i speidermodus før eventyret starter. SMART MED SKJORTE OG SKJERF Å reise i speiderskjorte handler ikke bare om å vise at du er speider, det er også en perfekt mulighet til å få øye på og bli kjent med nye speidervenner! Når du har på skjorta, er det lettere for andre speidere å kjenne deg igjen og komme bort for å hilse. Skal du innom en flyplass eller togstasjon på veien, er det stor sannsynlighet for å møte noen som skal samme vei. En av oppgavene på reisefresen er å hilse på en ny speidervenn, og med speiderskjorta på blir det mye enklere! Hver nye speidervenn kan gjøre leiren enda morsommere. Det kan føles litt kleint å gå bort til en ukjent speider og starte en samtale helt ut av det blå. Hva skal du si? Heldigvis er en av utfordringene på reisefresen å leke en lek mens dere venter på bussen eller toget. Det er en genial måte å bryte isen på! Du kan foreslå å leke HI-HA-HO eller en annen speiderlek du liker. Da går det lettere å bli kjent. Start en lek, bli med på en lek eller inviter noen med! KORT PÅ LANG TUR En speidertur kan innebære en del venting på bussen, toget eller ved et møtepunkt. Da er det lurt å ha med noe som kan få tiden til å gå litt fortere. En kortstokk er et supert valg, fordi du kan spille alt fra Vri åtter til President med både gamle og nye venner. Hvis du har plass, kan et lite reisespill også være genialt, for eksempel Dobble eller Uno. Begge er raske å spille og lette å lære bort. Å ha med et spill gjør det enklere å samle folk og ha det gøy sammen. REISEFRES FOR SPEIDERNES LANDSLEIR 2025 › Pakk din egen sekk. › Syng sangen Hjulene på bussen, gjerne også med noen nye vers. › Lag et dikt om reisen til leir og fremfør det for en leder. › Lek en lek med andre speidere mens dere venter på bussen eller toget. › Reis i speiderskjorte. › Plukk søppel som ikke er ditt og kast det i nærmeste søppelbøtte. › Hils på en ny speidervenn. › Lag et kongledyr og spør om noen vil klappe det. › Ha med deg kongledyret helt til leiren. › Kom deg til landsleir! Speiderne må ta minst seks av ti utfordringer på vei til leir for å fullføre leirfresen. Kanskje har lederne noen små premier på lur? Ryktene sier forresten at å fullføre reisefresen kan gi deg et forsprang på leirfresen ... v 31

TEKST OG FOTO: REGINE SKOGMO GRØTTE Hils på dem som lager leir! Det skal over 1 000 frivillige til for å lage en landsleir. De er fordelt på ulike leiretater, og her er de som leder hver sin etat. Speidernes landsleir har ni etater, med en etatsleder hver ved roret. Sammen med etatsstøtte og leirledelsen leder de arbeidet med å bygge den største landsleiren i Norge siden 80-tallet. Noen av dem har laget landsleir før, andre gjør det for første gang. Alle brenner de for å lage en god leir og elsker å være frivillig. Men hvorfor har de tatt på seg etatsansvaret? Patrick, Haik: – Fordi jeg tror innsatsen som blir lagt ned bet yr mye for ma nge. En god haik er kjempeviktig, for di det gir alle patruljene fra hele speide rnorge en fantastisk mulighet til å vise alt de kan om å klare seg selv og ta vare på hverandre på tur. Ursula, Sanite t: – Jeg tror verd ibaser te oppl evel ser former både ledere og spei de re. Gjennom å de le motivasjon, er faring og lid enskap for sp eiderlivet, håper je g å inspirere andre til å vokse, lære og skape min ner som varer liv et ut. Andreas, Torg: – Mitt ønske er å bidr a til en velorganiser t og vellykket leir for alle. Det gir meg muligheten til å bruke erfaringene mine, og det er en spennende utfordring, å kaste seg litt ut i noe man over hodet ikke har peiling på. Åse Marit, Program: – Fordi dette er første felles landsleir og jeg ønsker å bidra til en skikkelig bra leir som gir motivasjon og gode opplevelser til alle som deltar! Det er mye bra læring i å ta på seg ansvar og utrolig gøy å jobbe sammen med de flotte frivillige. ogram: Å se Marit, Pr ndsførste felles la – Fordi dette er en er å bidr a til leir og jeg ønsk otivasjon leir som gir m skikkelig br a m el ser til alle so og gode opplev i å ta ng ri læ mye br a deltar! Det er jobbe å y og utrolig gø på seg ansvar e. ig de flotte fr ivill sammen med Regine, Kommun ikasjon: – Jeg hadde vært speider i seks måneder da jeg opplevde min førs te landsleir, og det var med på å form e oppfatningen av hva speideren er fo r meg. Nå vil jeg væ re med og lage de fantastiske oppl evel sene for andr e! Roger, Forsyning: – Dette er en flott mulighet til å gjøre en innsats for speiderne i Norge. Dette gir en unik sjanse til å treffe gamle og nye kjente. Når jeg nå fikk denne muligheten til å være med å planlegge den første felles leiren, kunne jeg ikke si nei. Foran fra venstre: Bjørn Erik Hvitmyhr, Andreas Harjo Kjellman, Patrick Gule, Roger Horntvedt og Simen Nybro. Bak fra venstre: Ursula Småland Goth, Åse Marit Leere Øiestad, Regine Skogmo Grøtte og Karen Marie Engseth. 34 | SPEIDEREN #2.2025

TEKST: EMIL BRISKELUND І FOTO: PRIVAT – Håper jeg kan inspirere speiderne 13. januar i år ble Karen Kyllesø historisk. Den 21 år gamle jenta fra Hjelmeland ble verdens yngste til å gå alene til Sydpolen. I sommer kommer hun på Speidernes landsleir, og vi har fått et eksklusivt intervju med den unge eventyreren. Hvordan fikk du drømmen om å gå til Sydpolen? – Da jeg var 14 år krysset jeg Grønland sammen med et turfølge. Det var på denne turen jeg innså hva den neste store drømmen var, Sydpolen. Morsom fakta: Som 14-åring ble Karen tidenes yngste kvinne til å krysse Grønland. Hvor lang tid brukte du på polarferden? – Selve ferden tok 54 dager, og i løpet av disse dagene gikk jeg 1 130 kilometer fra startpunktet Hercules Inlet og frem til polpunktet. Jeg har drømt om å gå til Sydpolen i seks år, og de tre siste årene har blitt brukt til intensiv planlegging. Hva var det vanskeligste og det beste på turen til Sydpolen? – Den største utfordringen var å være alene over lang tid, og det var ingen som kunne hjelpe meg med å ta valg. Samtidig lærte jeg veldig mye av å være alene. Jeg følte jeg ble mer selvstendig og tryggere på at jeg får til ting. Du skal selv delta på landsleiren i sommer. Er det noe spesielt du gleder deg til? – Det blir veldig spennende å treffe så mange barn og unge. Jeg håper at jeg kan inspirere speiderne til å tørre å drømme og til å dra på eventyr. Slagordet til landsleiren er «På eventyr». Hvilke tips har du til speidere som vil oppleve et skikkelig eventyr? – Lag deg en god plan og start i det små. Ta steg for steg og tør å satse på drømmene dine! Har du vært speider? – Nei, jeg hadde ikke speider der jeg kommer fra. Likevel har jeg mye friluftserfaring, spesielt sammen med familien min. Faren min var veldig ivrig på jakt og fiske, så mye av høsten i barndommen gikk med til det. Moren min er veldig aktiv på ski og hun tok oss med på det hele vinteren. Vinter eller sommer? – Det må nok bli vinter. Jeg er veldig glad i å gå på ski og være på vintertur. Hva betyr friluftslivet og naturen for deg? – Det betyr veldig mye. Det er både en inspirasjonskilde og et fristed hvor man kan koble av fra dagliglivet. v 37

INTERNASJONALE SPEIDEREVENTYR TEKST: JANNE K. FONGEN І FOTO: STELLA AKSNES-PEHRSON Arr angør: Verdensspeiderorganisasj onen WOSM Hvor: Gdańsk, Polen Deltakere: Over 40 000 spe idere fra hele verden Dato: 30. juli–8. august 202 7 For hvem: Speidere, rovere og ledere født før 30. juli 201 3 Bli med på verdensspeiderleir i Polen! Hvert fjerde år samles speidere fra hele verden til verdens største speidereventyr – World Scout Jamboree. I 2027 skal leiren være i Polen, og påmeldingen skjer allerede til høsten. Gled deg! Om bare litt over to år samles over 40 000 deltakere i Polen til neste verdensspeiderleir. Å være på jamboree er å spise is med venner fra andre siden av jorda, bytte speidermerker i dokøen og prøve nye aktiviteter. Det er store åpningsshow, karaoke i underleiren på kvelden, leirbål med nabogruppa og langbord i leirgata. De yngste som kan delta på leiren fyller 13 år seinest 30. juli i år, men det er behov for både ledere og andre frivillige som er over 18 når leiren starter, så dette er aktuelt for mange speidere. MER ENN Å DELTA PÅ LEIR I 10 DAGER Jamboree handler om mer enn de 10 dagene på leir. De morsomme opplevelsene starter lenge før avreise. I forkant av leiren blir du satt sammen med en tropp med speidere du ikke kjenner fra før. Det er på troppsturene i Norge at dere virkelig blir kjent, og det er her de gode minnene og vennskapene begynner. Forberedelsene er en stor del av jamboreeventyret – det er kanskje her du finner din nye bestevenn. 3 MÅTER Å DELTA PÅ LEIR PÅ – SOM DELTAKER, IST ELLER LEDER I TROPP! Du kan delta på jamboree enten som deltaker, som leder i en av jamboreetroppene, eller som IST (internasjonal stab på leir). Møt Emily, Elise og Anja. Alle var med på forrige verdensspeiderleir i Sør-Korea i 2023. Emily Harr (15) fra 1. Høvik speidergruppe var deltaker i jamboreetropp 7. – TROPPEN VAR FAMILIEN MIN I TRE UKER – Jamboree var en utrolig fin opplevelse jeg vil ta med meg hele livet! Jeg møtte folk jeg fortsatt har kontakt med, og som jeg håper at jeg kommer til å ha kontakt med lenge. Troppen min var fantastisk, de var min familie de tre ukene vi var borte. Jeg ønsker alle det jeg fikk oppleve og håper mange vil være med på neste jamboree! For å være deltaker i Polen må du være født mellom 30. juli 2009 og 30. juli 2013. 40 | SPEIDEREN #2.2025

Elise Gjestad (22) fra Nes-Årnes spei dergruppe (midt i bildet)var IST i Sør-Korea. IST’erne jobb er i kulissene for å gå leiren til å gå rundt. – HAR VIST MEG HVOR STORT SPEIDER EN ER – Å bli kjent med speidere fra hele verd en og jobbe sammen for at en så stor leir skal gå rundt var utrolig gøy og har på en ny måte vist meg hvor stor t speideren faktisk er og hvilken rolle speideren har i verden. I tillegg var det veldig gøy å være en del av IST-troppen, der jeg ble kjent med speidere i alle aldr e fra hele Norge, som jeg kanskje ikke hadde blitt kjent med eller s. For å være IST på jamboree i Polen må du være født før 30. juli 2009. Anja Gustavsen (27) fra 1. Sannidal spei i tropp 8. dergruppe var leder – MYE ANS VAR I ET TRYGT MIL JØ er å møte mennesker fra ulike kulturer – Det beste med å delta på jamboree Man får smake spennende mat, lære og få en helt ny forståelse av verden. Det er også utrolig givende å være nye språk og prøve mor somme leker! . Man kan stille spør smål og alltid få leder, med mye ansvar i et trygt miljø e ledererfaring på. Kast deg ut i det! gode svar – en fantastisk måte å bygg sistent for en norsk tropp til Polen bør For å være troppsleder eller troppsas og være eldre enn 18 år ved leirstart. du ha noen års speiderledererfaring DEN NORSKE KONTINGENTEN Alle norske speidere som deltar blir en del av den norske kontingenten. Den norske kontingenten ledes av norske speiderledere, og vi planlegger for å bli en fin gjeng på omtrent 700 deltakere, ISTere og troppsledere fra både Norges speiderforbund og Norges KFUK-KFUM-speiderne. SØK OM Å BLI MED PÅ EVENTYRET! Til høsten åpner vi for at speidere, rovere og ledere kan søke om plass i den norske kontingenten. Bli med på verdens største speidereventyr! v SL Å FØLGE MED OS 🌐 jamboree.no S! 📱 wsjnorway (Insta) | World Scout Ja mboree – Den norske konti ngenten (FB) Møt oss på Speider nes landsleir i somm er! Gang Nam Style! Mange av de norske deltakerne var innom dette stedet i Seoul under jamboreen i 2023. 41

INTERNASJONAL ROVERING TEKST: SANDER ØIGARDEN І FOTO: PRIVAT Danske Christian spiser det han får og er like blid! Christian fra byen Stilling like utenfor Skanderborg i Danmark levde på sjampanjebrus og vitaminbjørner da han var på besøk på en norsk speiderbåt. HVA ER DET BESTE MED Å VÆRE ROV ER I DANMARK? at vi har veldig godt – Danmark er jo ikke et stort land, og det gjør nå Division, som er min samhold med rovere fra hele landet. I Gude Vi pleier å arrangere en. krets, har rover lagene mye aktivitet samm 100 deltakere. I tillegg en leir for troppsspeidere, da er vi fort over ersenter i Sveits i skal 35 rovere fra kretsen til Kandersteg speid sommer, det blir kjempegøy! Personer fra halvøya Jylland kalles 2 jyder. Jylland utgjør cirka / 3 av Danmark. H A R G RU P Navn: Chr istian Pace Bjerre gaard Alder: 19 år Speidergruppe: DDS Skanderborg gruppe , DDS står for «Det Danske Spejderkorps» PA NOE N FA STE T – I roverl ag R A DIS JON et mit t, som E R? heter J ydek vi alltid san lanen, syng gen Spejde er rbror for å møtene. avslutte KJENNER DU NOEN NOR SKE ROV ERE? – På den danske landsleiren Spejdernes lejr i 2022 møtte jeg trivelige rovere fra Madl a speidergruppe, og i 2024 var jeg på Roverway i Norge. Det var der jeg ble kjent med de fleste av mine norske venner. På Roverway møtte jeg folk jeg hadde snak ket med på Discord. Det var fint endelig å få treffe dem. Slik møtte jeg også mange andre hyggelige folk. Jeg husker godt at jeg ble invitert ned i sjøspeider båten Nilsen. Der satt vi hele natten og snakket. Vi synte s det var veldig morsomt at den eneste maten vi kunne få ombord var loff, sjampanjebrus og vitaminbjørner, men rovere spiser det de får og er like blide! igheter til å du mange mul Som rover får nd og vere fr a ulike la møte andre ro enter for em ng nes ar ra kulturer. Det fin og for hele orden, Europa rovere både i N Moot i er er det Rover verden! I somm peider leir er det verdenss Portugal. I 2027 r leiren år eller eldre nå i Polen. Er du 18 re IS T-er, du søke om å væ n ka , er nn gy be kontingentler i den norske leder i tropp el er på s. 40 – 41. staben. Les m 42 | SPEIDEREN #2.2025 RTIP S? HVA ER DITT BE STE TU 30 0 sy v år og har hatt over i – Jeg har vært speider erhatt er eid t har jeg lært at en sp overnattinger ute. Av de eren og ygger for solen på somm utrolig pr aktisk. Den sk ha vann i lbrent. I tillegg kan du so bli e ikk å g de r lpe hje r glemt koppen din. den på haik, hvis du ha HAR DU ET VISDOMSORD DU VIL DELE MED OSS? – Av og til må man tøye grensene sine, det er da man lever livet og får oppleve de gøye tinge ne.

BLI MED PÅ KURS TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: PATRICK GULE Fine speidereventyr med padleårer I slutten av mai arrangerer Nettverk for friluftsliv et kurs for ledere som vil ta speiderne sine med på kanotur. Bli med, da vel! PÅ ØYHOPPING I UKJENT FARVANN Dette er et fordypningskurs og et av de sentrale rfriluftslivskursene i ledertreningen til Norges speide den. rmeto speide på forbund. Læringen baserer seg Kurset er det andre nivået i «Kanostigen», som er Norges speiderforbunds opplæringsstige innen for kanopadling. Kurset arrangeres av NSFs Nettverk ter. gemen friluftsliv. Se speiding.no/arran 43 ANDERSSO N Forrige gang ble kurset arrangert på Frænfjorden i Møre og Romsdal. Speiderleder Victoria Stensrud Johnsen fra Oseberg speidergruppe var med: – Vi er sammen ute på tur gjennom – Teori inngår også i hele kurset, understreker kursleder kurset, men kursfokuset Erling Husby. Det blir speiderfriligger på den praktiske luftsliv hvor vi lager god mat delen, der vi blant annet sammen, har bra diskusjoner rundt fikk prøve oss på Øyhopping på leirbålet, hvis forholdene tidlig på padleteknikk som kan Frænfjorden for kursdelt akerne. sommeren tillater at vi fyrer, og, ikke brukes i flere situasjoner, sier hun. minst, har det gøy og koser oss. For å få erfaring med turplanlegging tar kurspatruljene med seg veileforteller Victoria. – Vi padlet fra øy til derne på øy og sov bare én gang på hvert sted! kanotur. Kurset var altså ikke bare en bra – I Frænfjorden læreopplevelse, men en fantastisk OM TURLEDERKURS KANO 2025 var vi så heldige mulighet til å få nye venner, utforske Dato: 29. mai–1. juni at vi kunne drive fantastisk natur og utveksle erfa- Sted: Innsjøene Setten og Mjermen i Aurskog-Høland med øyhopping, ringer. v For hvem: Rovere og ledere med noe padleerfaring, men du trenger ikke å ha padlet milevis! Pris: 2 600 kroner Du lærer og opplever: › Introduksjon til kanopadling og utstyr › Turplanlegging og sikker het på tur av › Padleteknikk for effektiv padling og manøvrering kanoen › Kanoredning › Lek og aktivitet i kano › Speiderfriluf tsliv og speiderledel se FOTO: SIGR ID Lær å padle trygt og effektivt med speidere på tur med Turlederkurs kano. Du får lære og øve på padleteknikk, turplanlegging, ledelse og sikkerhet på tur. Det gir deg et godt utgangspunkt for å ta med speiderne dine på kanotur på flatt vann.

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Fred og forståelse FNs bærekraftsmål nr. 17 handler om at hele verden må samarbeide for å nå målene som er satt for 2030. Skal vi lykkes med å utrydde fattigdom og sikre alle mennesker i verden inkluderende, rettferdig og god utdannelse, så sier det seg selv at samarbeid må til. Målene ble utviklet i en tid da det var fred i Europa, det var hundre år siden en stor pandemi og Fredsprisen kunne tildeles en sittende amerikansk president. Mye har endret seg. Vi føler oss små og ubetydelige i det store bildet. Men FN sier i forhold til mål 17 at en av de beste måtene å virkelig gjøre en forskjell på er å bli en aktiv medborger. Og det er her speidingen kommer inn. Når vi sier at vi jobber for fred og forståelse mellom mennesker, så er jo ikke dette på geopolitisk eller statsledernivå. Vårt engasjement, våre verdier og holdninger i hverdagen her hjemme er viktige langsiktige bidrag til en bedre verden. Gjennom felles opplevelser både nasjonalt og internasjonalt bygger vi sterke fellesskap, og vi er med på å påvirke neste generasjons fredsskapere. Jeg vil sitere svenske Julius Kramer som er nestleder i WOSMs verdenskomité: «We need more campfires and ceasefires.» Vi trenger flere leirbål og våpenhviler. I sommer får vi god anledning til å sitte rundt et leirbål og prate med speidere både fra et annet forbund og fra andre land. Det løser ikke umiddelbart alle verdens problemer, men ved å utvise forståelse for hverandres situasjoner, utfordringer og politiske meninger er vi med på å legge et grunnlag for en bedre verden. Løsninger på Hodebry på side 16: › Hvaler har neseborene sine på ryggen. Sant – de kalles også blåsehull. › Unge marihøner har bare noen få prikker på ryggen, de gamle har mange. Usant – antall prikker har ingen ting med alder å gjøre. › Haren spiser sin egen bæsj. Sant – for å utnytte næringen i maten spiser haren bæsjen sin. Det er litt det samme som skjer når maten går Løsning grubleoppgaven: gjennom fire på mager hos kua. KAN DU › Kjempeblekkspruten har de største øynene av alle dyr på planeten. De er store som tallerkener! Sant – øynene kan bli like store som digre KJØPE middagstallerkener. OSTE lagrer vann i puklene sine. Da blir den ikke tørst når den er i › Kamelen ørkenen. POP Usant – kamelen lagrer fett i puklene, ikke vann. Den klarer seg lenge uten vann likevel. › Kua drikker over 100 liter vann i døgnet og kan svelge så mye som 25 liter vann på ett minutt. Sant – kua drikker mye og veldig fort. › Pinnsvinet er veldig glad i melk. Usant – pinnsvinet tåler ikke melk, så gi det vann i stedet. › Geparden er verdens raskeste dyr og kan løpe 500 km på fem–seks timer. Sant og usant – geparden er verdens raskeste dyr, men det kan løpe lynfort bare en kort strekning av gangen, omtrent 200–300 meter. › Øyenstikkeren kan stikke i øynene dine. Usant – øyenstikkeren stikker ikke ut verken øyne eller noe annet. Den er helt ufarlig. › Pingviner bygger rede av småstein. Sant – redet trenger ikke være så mykt, men pingvinegg kan ikke ligge rett på snøen. Siden det ikke finnes gress og blader i Antarktis, må pingvinene der finne på noe annet. God leirbålsommer! Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Løsning på grubleoppgaven: KAN DU KJØPE OSTE POP Løsning på speiderspråkquiz på side 26: Svaralternativ B er riktig. En røykvender er et redskap som kontrollerer hvilken vei røyken fra et bål kommer. Det er viktig å vite om røykvenderen din har over- eller underkabel. Dessverre kommer røykvenderne ikke inn på lager hos Speider-sport før april neste år, fordi den siste leveransen kom med feilproduserte underkabler. Men du kan jo spørre nabogruppa på landsleiren om de har en til låns ... 47

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: THEO TANDRUP Nord og opp Da Markus Fagerholt ble leder for NSFs aller nordligste krets, bestemte han seg for å jobbe for at speidingen i nord skulle vokse. Det har han klart. 26-åringen vokste opp i Sandefjord og var speider der helt til studier brakte han nordover til Tromsø. Han har også mye slekt i området. Når du leser dette intervjuet, har Markus akkurat kommet hjem fra ferie i Mexico. Han er glad i å reise, enten det er til vanns, på landjorda eller i lufta. Drømmejobben er å få jobbe med planlegging av den mulige framtidige Nord-Norgebanen. – Jeg har jo alltid hatt sans for alle typer transport, sier han. Markus ble gruppeleder i Tromsøya speidergruppe i 2019. Det var på et tidspunkt der han beskriver aktiviteten i den lokale kretsen som liten. Året etter ble han valgt inn i styret i Nord-Troms krets. Allerede da kom drømmen om å få startet opp igjen speideren på et sted som Hammerfest. Markus. – Så det ble jo et mål jeg fikk. Da satte jeg i gang. Hammerfest i Finnmark ble første prosjekt, siden stedet var det siste som hadde hatt en speidergruppe. Markus prøvde å få tak i interesserte via Facebook. Han sjekket til og med gamle avisartikler hos Nasjonalbiblioteket for å finne folk å spørre. Det ballet på seg, med en lokal ledertrener som fortsatt var medlem, et intervju med lokalavisa og flere som etter hvert kunne tenke seg å bli ledere. Spol fram to år, og Markus er blitt valgt til kretsleder. – Da gjorde jeg det til mitt personlige mål å få opp tallet på speidergrupper. Og hvis ikke jeg klarte å få i gang det i løpet av perioden min som kretsleder, så kunne jeg ikke se en bærekraftig løsning for Nord-Troms krets. Da kunne kretsen like gjerne slås sammen med Hålogaland krets, sier 48 | SPEIDEREN #2.2025 Derfor ble det en ny runde med blant annet Facebook-innlegg og kampanje på frivillig.no, og flere meldte seg. – Så nå driver vi speidergruppe her. Og jeg har noe å gjøre hver mandag, forteller Markus. Også Bardufoss har nå fått speidergruppe. Markus takker spesielt vekstkonsulent Runar Sørensen ved forbundskontoret for samarbeidet som ga kommunen i indre Troms slik aktivitet. SISTE PUSLEBRIKKE Da det var fire aktuelle ledere lokalt, bestemte Markus seg for å holde et oppstartsmøte. Han føler selv at han var den siste brikken i et puslespill som falt på plass. – For det var tre–fire stykker som, uavhengig av hverandre, ikke helt hadde klart å ta tak i dette. Det var en god følelse å få det til. Etter planlegging høsten 2023, startet gruppa opp for fullt i januar 2024. Nå har Hammerfest både flokk og tropp. Bortsett fra KFUK-KFUM-gruppa på Svalbard er Hammerfest verdens nordligste speidergruppe. STARTET LOKALT OGSÅ FIKK ET MÅL den samme gleden som jeg fikk da jeg selv var i flokk og tropp. Midt i alt dette fikk Markus jobb som arealplanlegger i Skjervøy kommune i 2023 og bosatte seg der. Stedet ligger helt nord i Troms. Det er nesten fire timer med bil – eller over tre timer med båt – fra Tromsø. Altså litt for langt for pendling til og fra speidermøter. Og Skjervøy hadde ingen speidergruppe. – Og da var det sånn at jeg også hadde lyst til å drive med speiding, og gi barn TRE NYE GRUPPER Under Markus’ ledelse har kretsen dermed fått tre nye grupper. Nord- Troms krets har gått over til å være Nord-Troms og Finnmarks krets, og med det har speiderne i Kirkenes kommet inn – etter å ha vært i Hålogaland krets. Gruppa Vannareid i Karlsøy kommune i Troms var det dessverre ikke mulig å få i aktivitet igjen, men deres utstyr er fordelt på de andre i kretsen. På Finnsnes i Senja kommune er det en såkalt sovende speidergruppe. Neste prosjekt for Markus og Runar på forbundskontoret blir å forsøke å få i gang aktiviteten der igjen. 6. mai har de invitert interesserte til en samling. Blir gruppa en realitet, blir det virkelig omfattende for kretsstyret å besøke alle grupper. Raskeste vei med bil mellom Finnsnes og Kirkenes er den drøyt elleve timer og 80 mil lange turen via Finland. Til sammenligning: Legger du ut på en tilsvarende tur nordover fra Oslo, ender du omtrent i Mo i Rana, rett ved polarsirkelen. v

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: REIDUN HAGIR BILSTAD OG ØYVIND PEDERSEN Er du en merkebevisst leder? Du kan faktisk utvikle deg som leder gjennom å ta ledermerker. Å jobbe med emnemerkene har flere fordeler enn du kanskje ser for deg. Hensikten med merkene for ledere er den samme som med merker for speidere: Å øke kunnskapen og forbedre ferdighetene dine på forskjellige områder. Ledermerkene er dermed også et hjelpemiddel i lederhverdagen din. Noen av dem kaller vi emnemerker. Hva går et emnemerke ut på? Her er et eksempel. For å ta emnemerket «Bål» skal du gjøre dette: 1. Holde et møte for en enhet med bål og bålsikkerhet som tema, eller hjelpe førerpatruljen med forberedelser til at patruljene skal gjennomføre bålmerket. 2. Gjennomføre en tur i enheten der speiderne kan prøve ut forskjellige typer bål, f.eks. stjernebål til mat og pagode til leirbål. Bålet skal lages og slokkes på en forsvarlig måte. Ingeborg Kolstad, leder for Komite speiding: – Emnemerkene passer for alle, men best for nye lederne som ikke har tatt trinnkurs, eller ledere som har vært med en stund, men som trenger oppfriskning av kunnskap og ferdigheter. FLEST MERKER FOR LEDERE I ENHET Så langt er det flest emnemerker for ledere i enhet, det vil si for dem som har speidere mellom seks og 16 år. Og hvis du motiveres av merker, bra samarbeid og gode diskusjoner, er emnemerkene supre! LEDERTRENING I NORD Ledertrener Karin Ljunggren fra Salten og Helgeland krets forteller hvordan kretsen har begynt å tenke annerledes når det gjelder å lose lederne gjennom ulike deler av ledertreningen: – Tidlig sist høst hadde vi en haikehelg i kretsen. Vi sendte speiderne ut på haik og lagde en lederdag for kretsens ledere. De fikk en digital forhåndsoppgave: Å gjennomføre Merkebeskrivelsen i Speiderbasen inneholder gode tips til hvordan du kan jobbe for å ta merket. Lenker til blant annet nyttig fagstoff hører også med. Hittil er det utviklet ni ulike emnemerker om alt fra bålferdigheter til inkludering. Emnemerkene kan styrke lederkompetansen din. Bildet er fra fjorårets korpsleir på Lista. 52 | SPEIDEREN #2.2025

e-læringen «Trygge møter» på Motimate-plattformen. «Trygt miljø», «Organisasjon» og «Gruppetinget». – På lederdagen konsentrerte vi oss om emnemerket «Trygt miljø». Vi hadde ringløype, trerettes middag, leirbål og konsert. Responsen fra lederne var «Dette må vi gjøre igjen!» De mente at det var bra faglig innhold, gode diskusjoner og mye nyttig erfaringsdeling. Deltakernes forslag til neste gang var å fortsette å lære om de usynlige tingene som er der, men som vi kanskje ikke tenker over, som at det er viktig å bygge et fellesskap blant lederne i kretsen. Hvordan synes du det fungerte? – Vi har jobbet med merkene i felleskap. Noen på leder- og rovermøter i gruppa, og noen på lederdager sammen med andre ledere fra andre grupper i kretsen. Det fungerte veldig bra. Også på JOTA-JOTI i oktober og kretstinghelga satte kretsen av noe tid til å la lederne jobbe med emnemerker. De som ikke kunne komme på JOTA-JOTI, hadde mulighet til å delta digitalt. Det blir flere slike merkeøkter for kretsens ledere framover, også på turer. Hvilket utbytte hadde du av det? – Det å kunne diskutere flere sammen, og få frem forskjellige erfaringer, meninger og forskjellige tolkninger, tanker og refleksjoner synes jeg har tilføyd mye. Jeg tror at det har gjort det både morsommere og mer interessant å jobbe i fellesskap. Har du planer om å ta flere merker? – Ja, absolutt! Man kan lære mye i prosessen. For øyeblikket jobber jeg bl.a. med «Utfordringen – leder» og «verdigrunnlaget» Hvem mener du at merkene passer best for? – Alle! Gjerne i fellesskap med flere ledere. Man lærer, blir bedre kjent med både seg selv og andre. Og selvfølgelig synes jeg at det er moro å ta merker. Har du et tips til andre som lurer på om de skal ta emnemerker? – Gå gjerne flere sammen om å ta dem. Hvis kretsen har et arrangement, er det en ypperlig anledning for ledere til å samles og jobbe med et merke. v LEDERTRENERENS REFL GITTES ERFARINGER Gitte Hansen er troppsleder i 1. Bodø speidergruppe og har tatt flere av emnemerkene: Hvilken speiderbakgrunn har du? – Jeg var speidermamma i nesten 20 år før jeg for cirka et år siden gikk inn i speideren som troppsleder. Hvilke emnemerker har du tatt? – For å bli bedre kjent med den organisasjonen jeg har fulgt med på fra «utsiden» som speidermamma startet jeg med å ta emnemerkene EK SJONER Kar in Ljunggren har gjort seg tanker om ledertreningen i kretsen og effekte n av den: › Vi må se de små gruppe ne også, de som har bare én, maks tre ledere. › Vi deler lederne inn i pat ruljer på slike ledersamlinger. Lederne blir trygge re på hverandre og diskusjonene går lettere. › Både nye og «gamle» led ere får bidra med refleksjoner som gir gode diskus joner og faglig påf yll. Noe kunnskap som har gåt t i glemmeboken kommer frem, og man for står bedre hvorfor vi gjør som vi gjør. › De nye lederne – de som kom inn i speideren før st som foreldre – får mer me d seg om hvorfor, det vil si speiderideologien. › Vi oppfordrer alle ledere til å ta trinnkurs i tillegg. Lederdager i kretsen, der vi jobber med emnemerker, styrker lederne vid ere på kur sveien. 53

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA Vis kuvett på tur og haik På tur og haik om sommeren er det ikke først og fremst ville dyr vi kan treffe på, men fredelige husdyr på beite. Da er det lurt å kjenne kuvettreglene. Det er mer enn nok plass til både mennesker og kyr i naturen. Beitende husdyr i et område er ingen grunn til å la være å bruke naturen der. Men for å unngå konflikter og ulykker bør vi vite hvordan vi skal oppføre oss. Allemannsretten gir oss suverene muligheter til å ferdes i naturen, men det følger også et ansvar med. Når du benytter deg av allemannsretten, skal du opptre hensynsfullt og varsomt. MANGE KYR PÅ BEITE Rundt 250 000 kalver, kviger og kyr er på sommerbeite i utmarka i Norge. De er med på å holde kulturlandskapet vedlike, og de bidrar til et åpent terreng hvor det er fint for oss å gå på tur. Selv om disse digre dyra er fredelige, kan det oppstå situasjoner der kyr oppfatter at kalvene deres er truet. Som andre mødre er kua også opptatt av å beskytte kalven sin hvis hun opplever at noe eller noen truer den. Det kan skje hvis vi kommer for nærme, går mellom ku og kalv, eller har med hund. For å unngå slike situasjoner bør du være beredt på hva du skal gjøre og ikke, og vite hvordan du tar hensyn til kyra. Da får både vi og dyra en hyggeligere og tryggere opplevelse! Sauer og geiter på sommerbeite har det aller best når vi tar hensyn til dem, så kuvettreglene gjelder for møter med disse dyra også. KUVETTREGLENE 1. Hold avstand til dyra og gå utenom flokken. 2. Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner. 3. Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den. 4. Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang 1. april til 20. august. 5. Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått. 6. Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyra kommer inn på områder der de ikke skal være, noe som kan være farlig for dem og andre. God tur! v Kilde: Norsk Friluftsliv/ Norsk Sau og Geit (NSG) 54 | SPEIDEREN #2.2025

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. VARDEN › Endre Helland › Martin Fjeldstad Olaisen SPEIDERNES HEDER › Roger Pettersen, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe FLAMMEN Tildeles aktive rovere og unge ledere som har vist et brennende engasjement og stor innsats for speidersaken. › › › › › › Magnus Skulstad, tildelt av Vestfold krets Isak Ravnevand, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe Mikal Solberg, tildelt av Hålogaland krets Christopher Knudtzon Fonn, tildelt av 1. Storåsen speidergruppe Marie Berget, tildelt av Østre Østfold krets Simen Nordli Thygesen, tildelt av Østre Østfold krets ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › › Geir Skuland, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe Arild Storaker, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe Kristian Ravnevand, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe Jon Harald Bergland, tildelt av 7. Kristiansand sjøspeidergruppe Alf Ståle Egelandsdal, tildelt av Egersund FA speidergruppe Marianne Skulstad, tildelt av Bønes speidergruppe Øistein Stemme, tildelt av Bønes speidergruppe Johan Sverre Rivertz, tildelt av Bønes speidergruppe Martin Qvindesland Grønnevet, tildelt av Bønes speidergruppe Jorunn Bøgelund, tildelt av Vesterlen krets Bjørnar Nilsen, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe Tommy Liane, tildelt av Flekkerøy BK sjøspeidergruppe Åsne Johanne Karlsen, tildelt av Kattem speidergruppe Monica Jacobsen Beiermann, tildelt av Salten og Helgeland krets Jim Skare, tildelt av Rakkestad speidergruppe Bjørn Sandvik, tildelt av Hedmark krets Stefan Mathiassen, tildelt av Hedmark krets Lars Østby-Deglum, tildelt av Hedmark krets Arild Brynhildsvold, tildelt av Hedmark krets Arild Feragen, tildelt av Hedmark krets Hilde Frostvoll, tildelt av Hedmark krets HEDERSTEGN › › › › › › › Anette Solsvik Tefre, tildelt av Tomter speidergruppe Inger Elise Engelstad, tildelt av Sørlandet krets Jan Martinsen, tildelt av Sørlandet krets Geir Arnt Harbak, tildelt av Sørlandet krets Christian Solsvik Tefre, tildelt av Østre Østfold krets Bjørg Eva Brandsrup, tildelt av Østre Østfold krets May Irene Løseth, tildelt av Hedmark krets MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 55