SPEIDEREN #3 2025

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM, JULIET BLYTT LILLESLÅTTEN OG SANDER ØIGARDEN FOTO: JOSTEIN KARLSEN Agder-speidere laget is på tur – Vi har snakket om dette i flere år, at vi burde prøve å lage is på tur. Nå fikk vi endelig gjennomført det, og det ble en suksess, forteller gruppe- og troppsleder Jostein Karlsen i 1. Øyestad speidergruppe, Aust-Agder krets. Gruppa hadde med seg speidervenner fra Fevik 1. som gjester på turen tidlig i vår. Det meste av planen for turen, unntatt oppmøtested, var hemmelig for både speiderne og flere av lederne. Etter togreisen til Nelaug stasjon gikk ferden inn i skogen. Desserten denne dagen ble noe helt spesielt: Alle fikk utdelt ingredienser og utstyr for å lage softis helt fra bunnen. Med snø, salt og ivrig risting i plastposer ble drømmen realisert, forteller Jostein. – Medbrakt kakestrøssel satte prikken over i-en, og isen fikk tommel opp fra deltakerne, skriver han til SPEIDEREN. v FOTO: NADIA LETTIERI - THE SWISS GUIDE AND SCOUT MOVEMENT Kreativt leirbål på Oslospeidernes kretskonkurranse Da det skulle være leirbål på Oslospeidernes kretskonkurranse i vår, måtte det en kreativ løsning til. Det var bålforbud, så hvordan skulle man få det til? På kretskonkurransen blir det derfor ofte leirbål uten bål, men årets komite hadde andre planer. Det er generelt bålforbud fra 15. april til 15. september, men hvis det åpenbart ikke er brannfare, kan man fyre bål. Hvor er det absolutt ikke brannfarlig? På vannet, selvfølgelig. Alle speiderne satt i skråningen ned mot Vennervann. Så kom leirbålet flytende! To stiger hadde blitt stroppet fast mellom to kanoer. Mellom stigene hadde komiteen plassert en bålpanne. Resultatet ble et flott og trygt leirbål på vannet. v Eurovision-Kyle på speidertur i Sveits FOTO: CECILIE BLYTT Speidergruppa Pfadi Seesturm fra Neukirch-Egnach i Sveits opplevde et skikkelig spennende eventyr i mars. De fikk være med norske Kyle Alessandro og spille inn en video – et såkalt postkort – til Eurovision Song Contest (ESC). Videoen ble vist under semifinalen og finalen i mai, som over 65 millioner mennesker over hele Europa og flere andre land ser på. Nadia Lettieri fra det sveitsiske speiderforbundet forteller: – Det ble satt opp en liten leir i skogen med telt og leirbål for opptakene. Der møtte Kyle åpne og blide speidere, fra bevere til rovere. De dro Kyle med på morsomme speideropplevelser. Egnach-speiderne viste ham hvordan man steker pinnebrød, de fortalte vitser og utfordret ham til å si noen ord på sveitsertysk. – Til gjengjeld fikk Kyle le litt av vår uttale av norske ord. v 3

FOTO: EILEEN KROGSTAD BIGSET Tveitspeidere fikk kulturpris På selveste 17. mai ble 1. Tveit speidergruppe i Sørlandet krets hedret med kulturprisen for 2025. Den deles ut av Foreningen Ryen Grendehus og ble i år gitt til speiderne for deres mangeårige innsats for barn og unge i bygda. Gruppa har for det meste medlemmer mellom 7 og 10 år. 1. Tveit-speiderne har blant annet en egen øy med gapahuk, der er de mye (bildet). – Helt siden begynnelsen av 1950-tallet har speideren gitt et verdifullt fritidstilbud til barn og unge i Tveit. Kulturprisen er tilegnet alle ledere som i alle disse årene har brukt tid og krefter på den oppvoksende slekt, og gitt dem en god ballast for livet, står det i begrunnelsen. – Det er inspirerende å få en slik pris. Den er ikke bare til oss som er ledere i dag, men til alle som har vært med og bygget opp speidergruppa gjennom generasjoner, sier leder Carl Petter Benestad. v FOTO: LASSE KRISTIANSEN Moldespeiderne redesignet plagg Moldespeiderne hadde redesign med symaskin på et troppsmøte i vår. Til å hjelpe seg ved maskinene hadde de fått driftige og dyktige medlemmer fra 3. St. Georgs Gilde i Molde. På bildet veileder Dagny Waagbø speiderne Sara Lønsethagen (12) og Kamilla Joy Randle (12) i arbeidet med å sy handlenett av en gammel t-skjorte. Begge jentene hadde sydd litt før, men de lærte likevel litt nytt på møtet. Kamilla har planer om å sy ei leirbålskappe. v FOTO: HARALD AUSTVIK Fredrikstadspeidere lærte folk om kano Rolvsøyspeiderne i Fredrikstad krets har fått midler til å holde kurs i kanopadling for folk på Rolvsøy. Dette er en del av aktiviteten i Friluftslivets år. – Vi var litt forsiktige med annonseringen av kurset i kanopadling fordi vi ikke skulle ha påmelding og hadde begrensing på 14 kanoer, skriver gruppa. Kurset ble gjennomført som planlagt i strålende vær ved vårt kanohus ved elva Visterflo på Rolvsøy. Det var 20 deltakere. Blant annet handlet kurset om sikkerhet, hvordan en går inn og ut av en kano og padleteknikk. Avslutningen var grilling av pølser og mer. v 4 | SPEIDEREN #3.2025

FOTO: PRIVAT Rjukanspeidere laget leirbålskappe til ordføreren – Takk for en kjempekoselig kveld på speidernes pinseleir på Sandven, skriver ordfører Kathrine Haatvedt i Tinn kommune på Facebook. Rundt 100 speidere deltok på leiren ved Tinnsjøen. – Her har jeg fått en flott omvisning, nydelig bålkaffe og vært med på en kjempehyggelig leirbålsamling. Med meg fikk jeg også en kjempeflott kappe (og godteri til å putte i lomma), med mange merker påsydd – formet som et ordførerkjede, skriver ordføreren videre. – Samle så mange merker du kan fra lag og foreninger du besøker. Vi kan hjelpe deg med å sy dem på, sier speiderleder Arvid Helgesen i en oppfordring. v FOTO: TONETTE LIEN Kunstner ville ha gitt speideren penger Hvis du hadde 100 000 kroner å gi til et lag, forening eller frivillig arbeid, hvem hadde du valgt? Det spørsmålet har lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen stilt kunstner – og speider – Anne Tidemand-Johannessen Møller. Anledningen er at hun stiller ut billedvever i USA denne høsten. Hvis Anne skulle ha gitt penger til noen på Lillehammer, der hun holder til, svarer hun slik: – Hadde jeg hatt mulighet skulle pengene gått til NSF-speiderne! v 100-årsjubileum og bydelsfest i Drammen FOTO: INGE MØLLER 11. juni markerte 1. Skoger speidergruppe sitt 100-årsjubileum med en stor bydelsfest i Nordbylund på Åskollen i Drammen. Over 300 speidere, tidligere medlemmer, foreldre og naboer møtte opp for å feire gruppas lange historie og tilknytning til nærmiljøet. Feiringen startet med flaggheis, akkompagnert av Strømsgodset Musikkorps, og fortsatte med taler fra Drammens ordfører Kjell Arne Hermansen og Eirik Ulltang Birkeland fra speiderstyret. – Vi ønsket å gjøre kvelden til en feiring for hele nærmiljøet, men først og fremst hedre alle speidere, ledere og støttespillere som har vært med og båret gruppa fram gjennom 100 år, sier gruppeleder Audun Frøysland. Deltakerne fikk servert helstekt gris, pølser og jubileumskake. Natursti og utdeling av flere utmerkelser sto også på programmet. v 5

Tips oss . derhendelser og store spei å sm om er r litt utenom rer vi notis vært på en tu Her presente ed! Har dere m er iv dr merke til du a m er blitt lagt Fortell oss hv r gjort noe so ha re de e N, så kj Kans til SPEIDERE det vanlige? en kort tekst og e ld bi nd nnet? Se .no i lokalsamfu : kk@speiding vner i bladet t kanskje de ha FOTO: RAGNAR PETTERSEN Jevn økning for speiderne i Elverum – Vi har plass til mange flere, sier Ingvild Skirbekk Sagmoen. Hun er blant lederne i Mjølner speidergruppe, som holder til i Elverum. Gruppa i Hedmark krets teller nå i alt 75 stykker, skriver Østlendingen. Lokalavisa var med på det siste møtet før sommerferien. Blant annet spikket speiderne kniver til å tilby på markedet på landsleiren. – Vi har hatt jevn økning i medlemsmassen siden pandemien og kan ta imot flere til våre aktiviteter som egner seg både for jenter og gutter, sier Ingvild. v FOTO: INGVILD SKIRBEKK SAGMOEN Speidere i Bergen fikk bruke gammel brannstasjon – Jeg synes stafetten var det gøyeste. Det var også gøy å sykle inne i bygget, sier den niårige speideren Mathias. Han og resten av 1. Fjøsanger i Hordaland krins var de første som fikk prøve å bruke den gamle Fana brannstasjon, som er åpnet som en prøveordning. Det skriver lokalavisa Fanaposten. – Det er helt fantastisk, og dette har vi lengtet etter i mange år. Det er helt tipp topp, sier leder Ragnar Pettersen. v Speidere bygde kjempebål på Karmøy FOTO: HANS INGE FAGERLAND – Som dere vet, speidere kan man stole på, skriver Haugesunds Avis om St. Hans-bålet på Åkrasanden på Karmøy. Åkra speidergruppe hadde lovet tidenes bål da de inviterte til feiring. Været var grått, men mange hadde møtt fram, skriver avisa. Under feiringen var det blant annet grilling og salg av pølser, hamburgere og hvalkjøtt. Ifølge Karmøynytt var bålet rundt ni meter høyt. Det er omtrent som det har vært tidligere år. Likevel ble det rekord i år. – Det er flere paller enn det noensinne har vært. Rundt 1 000 paller, det er rekord, sier speiderleder Hans Inge Fagerland. v 6 | SPEIDEREN #3.2025

FOTO: ISIMON NESSE ØKLAND - MELING SPEIDARGRUPPE Lokalavisa fant speidernes stjålne servise Da avisa Groruddalen fikk høre at speiderne hadde blitt frastjålet et servise, tok de saken i egne hender. Serviset var blant det som ble borte da en kassebil ble brutt opp i forbindelse med en tur som 8. Oslo Romsås speidergruppe hadde i juni. Politiet ble varslet, men ingen spor var så langt fulgt opp, skriver Groruddalen. – Avisa bestemte seg derfor for å oppsøke parkeringsplassen bak Sinober, hvor bilen hadde stått parkert. Målet var å lete etter mulige spor, eller i beste fall finne igjen noe av det som var stjålet. Etter under en times leting dukket det opp en konkret løsning: To bobleplastsekker med serviset lå henslengt i buskaset, bare noen meter fra parkeringsplassen. Serviset, som speidergruppa hadde brukt lang tid på å anskaffe og bære inn, så ut til å være intakt, skriver journalist Magnus Miland Vold. v Unge Ryvardenspeidere på flott 41. plass i NM FOTO: NINA CALDERON NIELSEN Meling speidergruppe fra Bømlo i Ryvarden krets kan være stolt av innsatsen til sine to patruljer i NM i speiding i år. Ekorn, med de eldste speiderne, kom på 11. plass av de 122 lagene. Oter, med de yngste, kom på 41. plass, en imponerende plassering, skriver lokalavisa Bømlo-Nytt. Speiderne fikk verdifull erfaring med tanke på et mulig NM i 2026. Overfor lokalavisa forsvarer gruppeleder Simon Nesse det å ha to patruljer i konkurransen. – Hvis du spør om dette er kostbart – ja, det gjør et kraftig innhogg i økonomien til speidergruppa. Men det er vanskelig å si nei når speiderne kvalifiserer seg til et nasjonalt mesterskap og er motiverte for å gjøre en god innsats, sier han. v FOTO: SANDER ØIGARDEN Syngende speidere fra Syvende Fra 30. juli til 2. august var det duket for Tall Ships’ Races, en internasjonal regatta for store seilskip, i Kristiansand. 50 skuter fra hele verden deltok, og det var en folkefest av dimensjoner. Midt i dette var 7. Kristiansand sjøspeidergruppe, også kjent som «Syvende». Speidergruppa har sitt eget sjantikor og opptrådte på åpningskonserten sammen med blant annet Helene Bøksle. Leder Sebasian Bø forteller: – Det er veldig gøy å bli invitert med på slike arrangementer, og skikkelig stas å stå på scenen foran et publikum på mange tusen! Rover Isabella Engeland Andersen (17) var med på konserten: – Jeg synes det er veldig hyggelig å synge sammen med koret, både på konserter, øvinger og på leirbål, sier hun. Se også artikkelen på side 50 og 51. v 7

TA ET MERKE Mål: F-5, 11 TEKST: KIRVIL KAASA Brannvern Det viktigste når det gjelder brann, er å forebygge både ulykker og skader. Det kan også de yngste speiderne være med og ta ansvar for. I speideren er vi glad i å fyre bål, det er både hyggelig og nyttig, men vi må også vite hvordan vi skal bruke åpen ild for at det skal være trygt. Noe av dette kan vi lære på møter der brannvern er tema. Da passer det godt med fordypningsmerket Brannvern for småspeidere. Dette merket finnes ikke for beverspeidere, men kunnskap om hvordan en oppfører seg ved et bål er en del av «Jeg er beredt»-merket også for bevere. I Speiderbasen finnes dessuten et møteforslag om branntrekanten som er midt i blinken også for beverspeidere: Dette skal småspeidere gjøre for å ta merket: 1. Øve på å slukke bål med vann eller sand. 2. Være med på å lage en sikker bålplass. 3. Vite hvordan du skal varsle hvis du oppdager en brann. Du skal også kunne nødnummeret til brannvesenet. 4. Være med på et eksperiment for å finne ut hvor fort forskjellige materialer tar fyr. 5. Være med på en brannøvelse på speiderlokalet. v HVORDA N JOBBE MED MERKE T? Her er gode tips fra Fredrikstad FSK, 1. Gulseth, Melhus Myrvoll speidergr og upper: – Vi har flere gang er fått utgåtte br an nslukningsappar Dette har alle fått ater. prøve og det er po pulært. Bjørn – Temaet tekstiler og br annfare tar vi gjerne for oss sa med bålmer ket. De mmen t er ef fektivt å vis e ved hjelp av en bit gammel fleecejakk av en e og en ullgenser. Jorid – Vi er så heldig å kjenne en i br annv esenet her, så vi fik komme på besøk k på br annstasjone n, se på utst yr og bil øve på å slokke en er . Og brennende gr yte med br annteppe. Kristin – Vi har kjørt en va riant av Haien kom mer med br anntem haien er br annslu a, hvor kker, samt de tre ele mentene som krev å få ild i stedet fo es for r fisk. Vi har også demonstrert hvor tekstiler brenner, dan ulike f.eks. ull, fleece, bo mull, treningstøy Paul Henrik os v. 16 | SPEIDEREN #3.2025

NM er en lagkonkurranse for speidere mellom 10 og 16 år, og etter to intense NM-dager var det altså Elg fra 1. Sandnes som stakk av med seieren. FEMTE GANG I NM Elg gjorde det bra i alle delkonkurransene, selv om de var nervøse for å få trekk fordi Hilmer hadde på seg boblejakke i regnværet på søndagen: – Jeg var litt redd for at vi skulle falle ut av topp 10 på grunn av boblejakken min. Boblejakken viste seg å være vanntett, så da dette ble poengtert for dommerne, slapp patruljen trekk for å ha bommet på hva som var rett bekledning. Dette var patruljens femte NM, og hvert år har de forbedret resultatet. I fjor kom de på tredjeplass, og dermed var NM-gullet i sikte før årets mesterskap. KJEMPEFORNØYDE MED SØLV OG MED BRONSE man r bordet tenker I skyggen unde Ørret fra 1. Haugerud speidergruppe kom på andreplass i mesterskapet. De var veldig fornøyde med plasseringen. Ørret understreker at de har vært en patrulje siden 2. klasse, og synes derfor det er en verdig avslutning på samholdet de har hatt sammen i mer enn åtte år: – Vi er mer enn bare en patrulje, hevder de. Røyskatt fra Moldespeiderne tok tredjeplassen. – Å komme på 3. plass føltes helt utenkelig. Vi håpet på kanskje 10. plass, og da den plasseringen ble delt ut, mistet vi litt håpet, forteller de Under oppgaven der de skulle få fyr på en planke med hjelp av tau og pinne, klarte de å knekke pinnen. – Det var nok den største utfordringen vi møtte på, men vi fullførte likevel. VARIERTE OPPGAVER I tillegg til å klare å få fyr på primitivt vis, skulle patruljene snekre kubb-sett, de ble testet i teorioppgaver, ryddighet på leirområdet, orienteringsferdigheter, matlaging på primus og førstehjelp. Her har vi samlet noen av de mange fine bildene som speiderne i kommunikasjonsstaben tok i løpet av NM-helgen. v aker ... en tenker så det kn 4. Rauma Innfjord Patrulje Hjort fra Ørret fra 1. Haugerud. – Vi er mer enn bare en pat rulje! 18 | SPEIDEREN #3.2025 bedre!

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Førstehjelp 1 og 2 Mål: F-11, 12, K-1, 4, 7 Mange øver på førstehjelp på et speidermøte i høst, og det er lurt. Da er det mye lettere å vite hva en skal gjøre og hvordan, hvis det skjer noe. Det smarteste er å øve mange ganger, og hvert eneste år. Du vet aldri når du kan få bruk for det du har trent på. Som oftest er det ikke de store, alvorlige ulykkene vi opplever, heldigvis. Men også mindre skader kan det være viktig å behandle raskt og riktig. Det kan forhindre at den som er skadet, eller syk, blir verre. Kanskje gjør det at pasienten blir fortere bra igjen. Kan dere førstehjelp i patruljen, og har med det viktigste førstehjelpsutstyret på patruljetur, er dere beredt til å takle mange uhell på egen hånd. Det er flere merker du kan ta som handler om førstehjelp. To av dem heter Førstehjelp 1 og Førstehjelp 2. DETTE SKAL DU KUNNE FOR Å TA FØRSTEHJELP 1: 1. Vise hvordan du skal opptre på et ulykkessted og tilkalle hjelp. 2. Vise at du kan behandle vanlige skader og situasjoner på tur, som større kutt i fingeren, solbrenthet, hjemlengsel, nedkjøling, enkle brannskader eller lignende. 3. Vise at du kan utføre hjerte- og lungeredning (HLR). 4. Vis at du kan legge en person i sideleie og sikre frie luftveier. 5. Vise at du kjenner innholdet i patruljens førstehjelpsutstyr og hva det brukes til. 6. Vise at du kan legge en fingerbandasje. Når du har øvd godt på dette, og lært enda mer, kan du tenke på å ta fordypningsmerket Førstehjelp 2. DE TTE SK AL DU KUNNE FOR Å TA FØR STEHJELP 2: der du tar ledelsen på else sammen med minst to til, 1. Delta på en førstehjelpsøv ulykkesstedet. bør undersøkes av en lege. nfor din evne og kunnskap og 2. Vurdere om en skade er ute n du stripser sammen et sår. 3. Vise at du kjenner til hvorda det armen (f.eks. fatle). en god støt te til en som har ska 4. Vise hvordan du kan lage og hvordan den behandles. 5. Vite hva hjer ner ystelse er iftning. ler elektriske skader og forg 6. Vise hvordan man behand ner. ksjo og behandler allergiske rea 7. Vise hvordan man unngår Mer kene er til salgs hos Spe 20 | SPEIDEREN #3.2025 ider-sport.

25 september 20 Premiere: 19. M. Lundø Regissør: Paul : 6 år Aldersgrense r e og 44 minutte PÅ KINO I HØST Lengde: 1 tim TEKST: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN І ILLUSTRASJON: 73 EYES FILM PRODUCTION AS r/komedie/ ty en Ev r: ge Sjan familiefilm s Lea Olsen, Med: Nils Elia r, Kristoffer Jone n, se tin ar Øystein M , Justine Osafo, en ns ha Jo Caroline e Abrahamsen, Kristoffer Lyck , Jakob Mydland Isak O’ Brien, s, ki Nikis Theophila m.fl. en es nn Tø k Fran «Grevlingene» – Spinnvilt speiderkaos på kino! Denne høsten ruller en helt ny film med handling fra speideren over kinolerretene. Hovedrollen Bernt spilles av Nils Elias Lea Olsen fra intervjuet på neste side. «Grevlingene» er en spinnvill, morsom og litt kaotisk eventyrkomedie om vennskap, ærlighet og det å prøve å finne ut hvem man egentlig er. Hovedpersonen Bernt, en foreldreløs gutt, har én stor drøm: å bli speider, akkurat som faren hans var før han døde. Men ting blir ikke akkurat som Bernt hadde tenkt. Den nye fostermoren hans, Gerd, spilt av Caroline Johansen (fra NRK-serien «Side om side»), er ekstremt opptatt av å være politisk korrekt og gjøre alt riktig, og plutselig bestemmer hun seg for å bli med som leder i speideren. Det tar ikke lang tid før alt snus opp ned. I andre roller møter vi blant annet Kristoffer Joner og Øystein Martinsen, som sørger for både humor og uventede øyeblikk. «Grevlingene» har både fart, følelser og flaut familiedrama. Filmen passer perfekt å se sammen med familien, venner eller patruljen din. v REGISSØR PAUL M. LUNDØ: – DERFOR VILLE JEG LAGE EN FILM MED SPEIDERTEM A – Jeg har alltid vært glad i speideren, og jeg ønsket å lage en film til mine barn, en film som på et vis gjenspeilte min egen barndom, men på en litt romantisk måte. Og som refererte til de filmene jeg vokste opp med. Det var i veldig stor grad en drivkraft for meg . Les hele inter vjuet med Paul M. Lundø: Sett speiderpreg på filmpremieren 19. september: 21

KINOAKTUELL TEKST: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN І FOTO: 73 EYES FILM PRODUCTION AS Nils Elias spiller Bernt i «Grevlingene». – Jeg lever meg skikkelig inn i rollen og prøver bare å være den, egentlig, forteller han til SPEIDEREN. – Veldig lyst til å bli skuespiller Nils Elias Lea Olsen er 12 år gammel og bor på Tasta ved Stavanger. Denne høsten er han aktuell i hovedrollen Bernt i en ny norsk kinofilm som heter «Grevlingene». Du kan lese om filmen på side 21. SPEIDEREN tok en prat med Nils Elias i sommer. Hva slags gutt er Bernt? – Bernt er en foreldreløs gutt. Han har veldig lyst til å bli speider som hans far. Men så har han en fostermor som ikke helt er enig. Han er villig til å gå ganske langt for å nå det han har lyst til. Hvorfor vil Bernt bli speider? – For å bli som sin avdøde far, som var speider. Hva er det viktigste han lærer i filmen, tror du? – Å følge drømmene sine, og kanskje at ærlighet varer lengst. 22 | SPEIDEREN #3.2025 Hva synes du var mest krevende med å spille Bernt? – Det var ganske masse arbeid og i noen scenene var det masse kryping, så jeg fikk ganske vondt på albuer og knær. Jeg måtte også ha mye sminke for å se skitten ut. Noen ganger brukte de jord. Det var ikke så deilig, men det gikk greit. Hva var det gøyeste med å spille Bernt? – Det må være enten da jeg krøyp i et grevlinghi, eller da jeg og noen andre barn fra filmen spilte brettspill i en scene, og så juksa en av oss på ekte. Da begynte jeg å le veldig mye! Skjedde det noe uventet eller noe ekstra gøy under innspillingen? – Det var veldig masse gøy og mange forskjellig opplevelser! Jeg har vært i kano, krøpet i grevlinghi, fått bank, trødd i hundebæsj, spist ting jeg ikke liker, sprunget og svettet i ørkenen og mye, mye mer. Hva var det gøyeste å spille inn? – Kanskje da vi gikk i ørkenen, jeg og Kristoffer Joner. Det var masse action og spenning der. Det synes jeg var veldig gøy. Har du blitt redd for grevlinger etter at du spilte i filmen? – Jeg har jo hørt ganske mye om hvor farlige de er. Jeg er ikke redd og tenker ikke mye på det, men jeg ville ikke gått inn i et hi med en grevling, sånn på ekte. Ble du godt kjent med de andre skuespillerne som du spilte med? – Ja, jeg ble veldig godt kjent med dem, og jeg har masse gøye minner. Jeg bodde sammen med noen av dem under innspillingen. Har du hatt filmroller eller spilt skuespill før? – Jeg går på Rogaland barne- og ungdomsteater, der har jeg vært med i noen teaterstykker, og så har jeg spilt i en film før. Filmen heter Nordsjøen.

Det ser kanskje ikke slik ut, men scenen fra ørkenen sammen med Kristoffer Joner synes Nils Elias var skikkelig gøy å spille inn. Når du når du spiller, lever du deg skikkelig inn i rollene du spiller? – Ja, det pleier jeg å gjøre. Hvordan da? – Først leser jeg litt om rollen, spør regissøren om hvordan rollen er, og så prøver jeg bare å være den rollen, egentlig. Er det noe du må gjøre før du skal på opptak eller stå på en scene? – Jeg pleier jo ofte å se over manus rett før jeg skal på, sånn at jeg husker hvilken scene det er og hva jeg skal si. Kan det være vanskelig å holde seg alvorlig foran kameraet, eller huske det du skal si? – Det kan jo være noen ganger vanskelig, ofte hvis det skjer noe morsomt, så kan jeg begynne å le. Da må vi begynne på nytt. Noen ganger husker jeg bare ingenting av det jeg skal si. Da pleier jeg ofte bare å spørre hva jeg skal si nå, så sier de på settet det til meg, så spiller vi videre. Hvordan lærer du replikkene dine utenat? – Jeg leste gjennom manuset veldig mange ganger, og så pleide jeg å lese alle replikkene jeg skulle si neste dag, dagen før og så litt på morningen mens vi kjørte dit vi skulle filme. Og så rett før jeg skulle på en scene, så leste jeg replikkene, så jeg pleide å huske dem. Har du planer om å fortsette å jobbe som skuespiller? – Ja, jeg har veldig lyst til å bli skuespiller, når jeg blir stor. Gleder du deg til at hele Norge skal få se filmen? – Ja! Det tror jeg blir veldig gøy. Selvfølgelig litt spennende, men jeg håper folk liker den. Hvem synes du filmen passer for? – Jeg synes den passer som familiefilm. Mye humor for voksne, og spenning for barn. Har du noen tips til andre som har lyst til å bli skuespiller? – Det kan være lurt å melde seg inn i en teatergruppe for å få litt erfaring. Ellers er det viktig å møte forberedt på audition, og å være fokusert. Det kan være vanskelig å få en rolle, men ikke umulig. Har du noen erfaring med å være speider? – Nei, men jeg har noen venner og søskenbarn som er speidere, så jeg har snakket litt med dem om det. Bernt og fostermor Gerd (Caroline Johansen) har litt ulike meninger om speideren. Kunne du tenkt deg å bli speider? – Ja, det hadde vært veldig gøy, men siden jeg har så store planer å bli skuespiller, tror jeg ikke jeg hadde hatt så mye tid til det. v 23

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: LARS RØRAAS Inviter til en mattur i høst! Å lage mat på tur er gøy, og dere kan gjøre det akkurat så utfordrende som dere vil: Grille pinnebrød av deigen dere har tatt med hjemmefra, eller lage et treretters måltid. eksempel familiene deres med på en dagstur der dere lager og serverer noe godt. Har dere lyst til å gjøre det ekstra fint, del ut egne middagsinvitasjoner til gjestene deres. Legg maten fint på tallerkenene, ha noe godt å drikke ved siden av og server mat og drikke til gjestene som på restaurant. v Matlaging på tur er god læring for patruljen: Dere må planlegge måltidet og hva dere skal kjøpe, dere må handle maten, frakte den og utstyret til leirstedet og fordele ansvaret for selve matlagingen. Men ingenting smaker bedre etter en lang dag på tur enn middagen dere har laget sammen! Å ha matlaging som hovedmål for turen kan være en superbra patruljeaktivitet når speideråret begynner etter sommeren! Det er ekstra stas at vi feirer Turmat fra hele verden-dagen 10. september. Målet med dagen er å kombinere norsk turkultur og internasjonal matkultur. Så hva med å velge en litt annerledes rett neste – gir deg svar på mye av det d du lurer på som peff. Sen g til sla for og ål gjerne spørsm s fen Pef i om e les ting du vil o g.n idin spe ks@ hjørne til: 26 | SPEIDEREN #3.2025 noen tips ... gang dere skal lage mat på tur? Det kan godt være Speiderkokkens laksetaco (side 24 og 25), eller noe fra nettsiden turmat.no. Der finnes det mange gode oppskrifter til frokost, lunsj, middag og dessert. De er inspirert av matkulturen fra andre land. Nettsiden har barnevennlige oppskrifter. VIS FRAM HVA DERE KAN! Hvis dere mener at dere er gode til å lage mat på tur, så del gjerne opplevelsen med andre. Inviter for Husk å ta med alt de re trenger av spisesaker, serviet ter og sit teplater/turstoler til gjestene. Snakk med troppsle deren før turen om hvilke merker turmatprosjektet deres bidrar til å op pnå. Hvis dere inviterer med dere gjester, kan dere få med «Hele Norge lager mat ute »-merket som kan bestilles fra Sp eider-sport. Prøv Speider kokken s oppskr ift på turtaco på side 24–2 5.

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hvor kommer Nils Elias fra, gutten som spiller hovedrollen i «Grevlingene»? Haugesund Bergen Stavanger Hva lagde speiderne fra 1. Øyestad og Fevik 1 speidergrupper da de var på tur i vår? Kongledyr Softis Gapahuk Hva er noe av det beste ekte grevlinger vet? Å bite speidere i leggene til det knaser Å grave opp noen saftige meitemark fra jorda Lukten av et revehi Det sloknet fort Det var kjempestort Hva skjedde da patruljen Røyskatt, som kom på tredje plass i NM, skulle få fyr ved hjelp av tau og en pinne? Tauet røyk Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 2/25: Selida Sylten Varhaug fra troppen i 2. Sandnes sjøspeidergruppe vant en smart teltlykt og Johannes Skjærven fra troppen i Ulriken speidergruppe vant speiderskjorte og speiderskjerf til kosedyr på tur – gratulerer! De fikk vannblemmer i hendene Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Pinnen knakk Svarfrist: 30. september. Sjøspeider Vegard fra 7. Kristiansand sjøspeidergruppe sier: «Jeg tror det er sunt for kroppen. Og så er det rett og slett gøy!» Hva snakker han om? Vinn Om å gå seg bort på tur Om å synge Om å falle i vannet fra en båt eller Hvor har Milla Ødegaard vært speider? Hva var spesielt med Oslospeidernes leirbål på kretskonkurransen i år? 1. Rognan speidergruppe Det fløyt på vannet Nittedal speidergruppe Røros speidergruppe Navn: .................................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. 44 | SPEIDEREN #3.2025

BLI EKSPERT TEKST: NETTVERK FOR FRILUFTSLIV І ILLUSTRASJONSFOTO: KJETIL ENGEN Mål: F-10 De smarteste tipsene Nettverk for friluftsliv arrangerer blant annet brekurs, vinterkurs og kanokurs og har mye turerfaring! Her deler de sine beste tips for gode speiderturer året rundt, spesielt med tanke på høst og vinter. › Ha vannflaska i en ullsokk i en snor rundt halsen om vinteren. › Ha varmt i vann (ikke for varmt!) i flaska og ta den med i soveposen for å varme deg opp på kalde kvelder, husk å tre ullsokken utenpå flaska, så du ikke brenner deg. › Putt et meterlangt tau i lomma. Det kan du for eksempel bruke til å fortøye kano, måle opp en meter, fikse sekken når reima ryker, eller til å øve på nyttige knuter. › Knyt av soveposen med tau (det har du i lomma) eller reim hvis posen er for lang – det minker mengden luft som må varmes opp. › Hekt en karabinkrok i beltet. Praktisk å henge f.eks. koppen i, eller noe annet du vil ha lett tilgjengelig. › Har du ikke en supervarm sovepose, kombinerer du en sommerpose og en tresesongs-pose. Fungerer minst like bra. › Lag en «fyrtøypose» med vaselin, bomull, fyrstikker, tennstål, tørr never og annet du tenker er lurt. Da får du til bål over alt, alltid – nesten. › Pulsvanter inni vottene når det er kaldt sørger for at hendene ikke umiddelbart blir iskalde hvis de må ut av vottene. › Lag lengre løkker på alt av glidelåser, sånn at du slipper å ta av vottene. › Dynetrekk med åpning i kortenden fungerer som lakenpose. › Ta med ekstra batterier til hodelykten. › Lag deg et system for hvor du har forskjellige ting i sekken og følg det. Da er det lettere å finne ting i mørket. Legg ting tilbake i sekken når du er ferdig med å bruke dem. › Ta på deg tørt og rent ulltøy (fra topp til tå) når du legger deg i soveposen for å sove, det gjør natten varmere og bedre. › Putt dopapir og håndsprit i en liten pose og ha i sidelomma i buksa. Da har du det alltid tilgjengelig når naturen kaller. Har du også fyrstikker med deg i lomma, kan du brenne opp det brukte papiret etterpå, hvis det ikke er skogbrannfare. GOD TUR! v OM NET TVERK FOR FRILUF TSL IV derledere Nettverk for friluftsliv består av spei n friluftsliv. inne nse og rovere med god kompeta e og nger arra å Nettverket har ansvar for rs og vsku ftsli frilu rale videreutvikle NSFs sent ppe egru rans refe en også er for å utvikle nye. De ål. ørsm vssp ftsli frilu i og kompetansebank ftsliv@ Du kan kontakte dem på e-post frilu noe. på r lure du speiding.no hvis Nettverk for friluftsliv arrangerer hvert år gode kurs og samlinger for rovere og ledere, for eksempel fjellederkurs og padlesamling. Bildet er fra en snøhuletur for 4. Rauma Innfjorden speidergruppe. 45

INTERNASJONAL ROVERING TEKST: SANDER ØIGARDEN І FOTO: PRIVAT Burton fra Nederland Burton er rover i den nederlandske kommunen Rijswijk som ligger et steinkast unna Haag. Før Roverway i 2024 lærte han seg litt norsk! m Navn: Burton Br aa år Alder: 22 Speidergruppe: det betyr Scouting de Hoeve, » «Speiding på gården HVA ER DE T BE ST E MED Å VÆRE RO VER I NEDERL AND? – Det beste er at vi har veldig mange ak tiviteter, og siden Nederland ikk e er så stort, er de t let t å dr a på turer sammen og få venner fra hele Ne derland. visste du er ni ganger at Norge er ov er land, men at stør re enn Ned er så mange det bor tre gang i eder land som mennesker i N Norge? lit t stør re enn Landet er bare e! Trøndelag fylk JONER HAR DERE NOEN FASTE TRA DIS I GRUPPA DI? det er – Vi setter alltid av nok tid til leirbål, ws eller der vi hygger oss med marshmallo har nok noe annet vi steker på bålet, og jeg taler sam e hatt en god del bet ydningsfull rundt et leirbål. STE TURTIP S? H VA ER DITT BE par deg noen ekstra – Du bør ha med is du hv til du kan skifte med sokker som for g de . Da sparer du blir våt på føttene r bø vondt i føttene. Du vannblemmer og use. er gang du tar pa sjekke føttene hv 48 | SPEIDEREN #3.2025 H A R DU E T FORHOL D T IL NOR SK E R O V E R E? – Ja, jeg var så heldig å få delta på leiren Ro verway i fjor. D a fikk jeg oppleve naturperler so m Preikestolen og Heiahorn et, det var litt av en kon tr ast til hjem m e, d e r det er mest diker og fl ate jo rder. På Roverwa y møtte jeg m a sse hyggelige fo lk fr a hele E uropa, inkludert en del nordmen n. I tillegg lærte jeg me g litt norsk fo r å forberede m eg til turen. HA R DU EN FUN FA CT OM DEG SELV? – Jeg har vært med på å gr unnlegge Ha ags studentspeidergru ppe, den heter Pann en koeken Hofstam, so blir Pannekakens Re m ttsby roverlag på no rs k. Navnet spiller på at Haag er byen de r mange internasjo nale domstoler hold Pannekakedelen av er til. navnet var mest på tull, men vi synes de passer godt til oss. t

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Mennesket og naturen Orreleik i skogen en vårmorgen, seiltur til en holme i midnattssol, kano over stille vann under en glitrende stjernehimmel – å ta dette merket kan gi dere noen av de fineste naturopplevelsene. «Det vi er glad i, vil vi ta vare på.» Du har nok hørt det før. Ofte blir det sagt når temaet er naturvern, miljøvern og klimautfordringer. Men hva gjør at vi mennesker trekkes mot naturen? Hvorfor er så mange så glad i å være ute, i lyden av fuglekvitter, suset av vinden, fargene en høstdag eller utsikten fra en fjelltopp? En helgetur med roverlaget i et fint turterreng er det beste utgangspunktet for å ta dette merket. Forbered de valgfrie merkekravene før turen. De blir temaer under leirbålspraten. Kanskje vil dere invitere med dere noen utenfra som kan gi dere nye perspektiver og innspill? God tur ut! Løsninger på Ho 5 feil: debr y på side Slik tar dere merket: Mål: F-8, L-2, 4, 6 Gjennomfør disse to oppgavene: 1. Forbered og gjennomfør en tur med særskilt vekt på å oppleve naturens underverk gjennom spesielle opplevelser som soloppgang, solnedgang, nordlys, skogsfuglleik, storslåtte utsikter, stillhet eller lignende. 2. Bruk naturopplevelsen som et utgangspunkt for en leirbålsprat om minst ett av disse tre temaene: › Respekt for livet til vekster og dyr. › Hvorfor trekkes mennesker mot naturen? › Religiøs tilnærming til skaperverket og hvordan vi mennesker er satt til å forvalte naturen. Velg to av disse fem oppgavene: 1. Fortell roverlaget om tidligere tiders forhold til naturen og opplevelse av det mystiske i naturen. 2. Finn ut hvordan de store religionene oppfatter skaperverket. 3. Diskuter i roverlaget hvilke kulturelle røtter vårt moderne forhold til naturen har, for eksempel religion og filosofi. 4. Bruk det du har funnet ut i arbeidet med dette merket som inspirasjon til en morgensamling, kveldssamling eller lignende. 5. Hold en aktivitet i en annen enhet om hvordan vi kan ta vare på naturen. v 14 og 15: ial: Landsleir-spes 1 a) 2 c) 3 b) deren 4 b) Denne spei å til er altfor ren uke en kunne ha vært på landsleir! 49

H VA ER EN S JA NTI? En sjanti var en ar beidssan g for sjøfolk i kunne nok sy seilskutetida. nge viser på fr Sjøfolk ivakta også, m ar beid. Sjantie en sjantien bl n var et midde e br ukt til l til å få manns maksimalt, sæ kapet til å yte rlig når de va r slitne. Å synge sammen skaper stemning, samhold og gode minner. Du trenger verken å være flink til å synge, eller å kunne alle tekstene utenat. Er du blant dem som ikke synger noe særlig? Det bør du kanskje gjøre noe med. Sebastian Flaat Andersen og Vegard Berge Flatnes, begge 18 år, er rovere i 7. Kristiansand sjøspeidergruppe. De er glad i å synge, og siden i fjor har de vært med i gruppas sjantikor. – Gruppelederen vår hadde møtt noen fra sjantikoret til skoleskipet Sørlandet. Koret vårt startet opp i fjor høst, med en ide om at det å synge litt når vi er ute og seiler og ved leirbålet kunne lage stemning og gruppefølelse, forteller Vegard. VOKST OPP MED SANG – Vi er vokst opp med å synge i gruppa, med mye sang og gitar ved leirbålene. Jeg spiller gitar selv. Når jeg trekker fram den og spiller noen sanger, blir leirbålet mye mer energisk og gøy med én gang. Ofte har vi med noen på ukulele og på munnspill – vi er en musikalsk speidergruppe! Sebastian: – Gruppa har et eget, ordentlig bra sanghefte, med mange kjente klassikere for allsang. Vi kunne et par sjantier fra før, men det var noe nytt å gjøre det ordentlig og lære tekstene skikkelig. Hva liker dere godt ved å synge? – Vegard: Det skaper veldig god stemning, det er vanskelig å være sint mens du synger, eller lei seg. Jeg tror det er sunt for kroppen, og så er det rett og slett gøy! De to roverne synger mest på tokt og på leirbål. – Vi tar en sjanti en gang Ordet «sjanti» kommer fr a en gelsk «shant stammer fr a y», som sann fr ansk «chant synligvis er », som betyr «å sanger kan vi synge». A rbei br uke til å lett dse tungt ar beid den vanligste på mange måt er gjennom ry er , men tmen. Sjantie sikk – musikk n regnes som av og for folk fo lk emu- . Favorittsjantie n til Vegard er «Roll the old Sebastian sin char iot along« heter «Welle , mens rman». iblant ellers også, som når vi skal heise et tungt seil, eller legge til ved brygga. Og hvis det står en del folk på brygga, er det gøy å synge, bare lage litt show, forklarer Vegard. Sebastian: – Det blir jo litt trykk – det er sanger som det er mye lyd i! Hvis dere er slitne, eller været er dårlig, tenker dere da «Nei, nå tar vi en sang!»? Vegard: – Ja, man må jo ikke alltid ha «skrikesanger», det kan være koselig å synge. Er du sliten, eller det er dårlig vær, kan det å synge også få opp stemningen, du ser litt mer positivt på ting. felles opplevelse. Og så er det jo dét at alle tenker på seg selv når de synger. Veldig få er opptatt av åssen du synger. Det er egentlig generelt sånn i livet: Du lurer ofte på hva andre tenker og føler om deg, men de fleste har nok med å tenke på seg selv. Det er jo nettopp det du gjør når du ikke tør eller synes det er skummelt å synge – da tenker du på deg selv og ikke på alle andre. Og alle får være med i sjantikoret? Sebastian: – Absolutt, vi vil ha med flere! Vi er stifinnere, vandrere og rovere og ledere i alle aldre. RASK SNUOPERASJON NYTTIG TRIKS – Hvis du er sliten på tur, betyr det enten at du har hatt det sykt gøy, eller at du får det sykt gøy. Man må tenke positivt, man er jo på tur fordi man digger det. Da må man ofte lette litt på humøret når ting er litt tungt. Er det et sjekketriks å spille gitar? Vegard: – Det er fort ... eh ... ja, det er jo det, hehe. Sebastian: – Og da passer sjantien godt. Den er med på å fyre opp stemningen, og den kan dra deg fra langt nede til høyt opp veldig fort! Vegard: – Det har jo det! Jeg har kjæreste nå, og jeg kan ikke nekte for at gitaren hjalp. Så, ja, gitaren er et godt sjekketriks. Selv om man kanskje ikke føler det sånn akkurat da, men jentene legger litt ekstra merke til deg når du tar fram gitaren. v Mange er ikke så vant til å synge, kanskje synes de at det er flaut foran andre. Har dere noen tips til dem? Vegard: – Det hjelper at det er mange som synger samtidig, at det er en Sebastian: – Man kan jo nesten si at det har hjulpet deg, Vegard. Kilder: Store norske leksikon og NRK 51

HVORFOR FRILEK ER VIKTIG speidergruppe. – Når vi ledere kommer, er speiderne ofte i gang allerede, og vi lar dem leke et kvarters tid før vi samler dem til kveldens aktivitet. MANGLER ARENAER FOR FRILEK Etter hvert har større deler av barns hverdag blitt organisert. – Det mangler arenaer for frilek i samfunnet, det meste av barns fritid er styrt av voksne, sier Silja. Frileken, den spontane og uorganiserte aktiviteten der speiderne selv styrer, lar deltakerne utvikle seg på måter organisert lek bare delvis gjør. Gjennom frileken får speiderne utforske verden, teste grenser, lage regler og bearbeide opplevelser. Lek er en viktig arena for læring og mestring, og de som er med på leken utvikler språklige, fysiske og sosiale ferdigheter. Den frie leken er også en god base for organisert aktivitet. – Vi ser flere fordeler, forteller Silja: – Speiderne får øvd på kreativitet, inkludering og samarbeid, de får ut energi og konsentrerer seg lettere etterpå, og lederne får noen minutter til å forberede eller snakke sammen. Utvikle sosiale ferdigheter (S-1, 2, 3): Frilek gir speiderne mulighet til å lære sama rbeid, kommunikasjon, konfliktløsning og å bygge vennskap. Utvikle emosjonelle ferdigheter (V-1-9): Gjennom leken får speiderne uttrykke egne følelser, bearbeide opplevelser og forstå andres følelser. Utvikle kognitive ferdigheter (K-1, 2, 3, 4): Frilek fremmer kreativitet, problemløsing, abstr akt tenkning og nye ideer. Mestre egen hverdag (L-2, 3, 11): Frilek gir speiderne rom til å eksperimenter e, teste grenser og utvikle egen identitet. Oppleve fellesskap og inkludering (V-1-8): Frileken bygger og styrker fellesskap, og lære r speiderne å delta i gruppe. Den kan styrke bånd på tvers av alder . Utvikle motorikk (V-3, K-1): Gjennom frilek utvikler speiderne både grov- og finmotorikk. Lære fysiske lover (K-4): Frilek gir speiderne mulighet til å utfor ske fysiske lover, for eksempel gjennom balansetrening eller lek i naturen. Lystbetont læring (K-3, V-1, L-2): Frilek gir mulighet for motivert og morsom lærin g og utvikling. Gi fantasien boltreplass (K-13, 15): Frilek gir speiderne rom til å utfor ske fanta sien og skape egne verdener. Fremme selvstendighet og ledel se (L-2, V-1-8 ): Frileken lar speiderne ta initiativ, bestemme hva og hvordan de vil gjøre noe. De får erfar ing med å finne løsninger, håndtere uenigheter og ta beslutninger. ET OPPLEGG SOM FUNGERER – Det er gøy å se at både store og små speidere leker sammen på tvers av alder, og det er tydelig at de koser seg. Dette med frilek har vi praktisert i alle fall siden 2019, og det fungerer så godt at vi ikke ser noen grunn til å endre det. Aktiviteter som innebærer mye planlegging og organisering kan fort bli vurdert som mer verdifulle enn spontane aktiviteter som frilek. Samtidig er vi i alle fall delvis klar over at frileken har en unik kombinasjon av nødvendige kvaliteter. DEN FRIE LEKENS PLASS I SPEIDEREN ment og livskvalitet. At den frie leken har sin selvfølgelige plass i speideren blir ekstra tydelig i lys av de fem programmålene våre: friluftsliv (F), samfunnsengasjement (S), vennskap (V), kreativitet (K) og livskvalitet (L). I rammen over er en beskrivelse av frilekens effekter, knyttet til disse målene. Det er en «teoretisk øvelse» å tenke at man jobber med bare ett programområde. Lek og andre aktiviteter gir i praksis treff innenfor flere områder samtidig. Programmålene gjelder alle aldersgrupper, men eldre speidere må gjøre mer for å få programmerkene. Den frie leken kombinerer flere mål, særlig vennskap og kreativitet, men også friluftsliv, samfunnsengasje- Det er heller ikke slik at etter én økt med frilek kan speiderne krysse av for en haug med programmål. Arbeidet med programmålene skjer over tid, og det krever ulike aktiviteter. Du blir ikke nødvendigvis god på konfliktløsning etter én økt med frilek – men over tid kan du bli det. v 55

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Fra Ugle-patruljen til verdenspolitikken Når Norges påtroppende utenriksminister ringer og tilbyr jobb, svarer man ja. Men den tidligere speideren Milla Skaug Ødegaard (25) prøvde seg med å si at hun trengte tid til å tenke. – I dag har Espen tatt ferie, så da har jeg også fri, forteller Milla. Likevel ble møtestedet med SPEIDEREN denne fredagen i slutten av mai utenfor Utenriksdepartementet, som ligger i Victoria terrasse, rett ved Slottet i Oslo. «Espen» er sjefen hennes, utenriksminister Espen Barth Eide. HEKTISK UKE Dagen avrunder ei uke med mye reising for Milla, utenriksministeren og resten av følget. Søndag var de i Madrid på et stort møte om tostatsløsning i Midtøsten. Mandag gikk turen til Jordans hovedstad Amman for møter med landets konge og utenriksminister. Tirsdag besøkte de en FN-leir for palestinske flyktninger i Jordan. Derfra ble følget kjørt inn i Israel for møter med blant andre statsminister Benjamin Netanyahu. Så var det nattfly via Oslo til Longyearbyen på Svalbard, der også den britiske utenriksministeren var. – I dag henger jeg litt med kusinene mine i Oslo, forteller Milla. Allerede søndagen etter går turen til Japan på jobb. – Det er veldig spennende. Man får jo energi av det. Jeg opplever alt. Men jeg har ikke kjempemye privatliv og tid med venner og familie, forklarer hun videre. AUF OG NATURFILMER Milla ble tidlig aktiv i Arbeiderpartiet og ungdomspartiet AUF. Interessen for politikk kom med naturfilmer på barneskolen. – Vi så David Attenboroughdokumentarer. Om natur og om dyr, og så fikk vi vite om de fantastiske junglene. Og skogene og dyrene. Og så avsluttet han dokumentaren med «... og alle Sykkel er sjelden raskeste reisemåte for en travel utenriksminister disse artene er og rådgiveren hans. 56 | SPEIDEREN #3.2025 truet og kan dø hvis vi ikke gjør noe». Og med det kom engasjementet for klimaet. Milla har blant annet jobbet for Norges FN-delegasjon i New York. Der jobbet hun med blant annet klima, miljø og biologisk mangfold. HAN RINGTE Slik ble hun også kjent med daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide. – Så ringte han meg en søndag kveld og spurte om jeg ville bli politisk rådgiver da han skulle bli utenriksminister. Og da prøvde jeg å være kul ... Jeg tenkte at det sikkert var voksent av meg å si at jeg trengte tid til å tenke over det. Den påtroppende utenriksministeren spurte hvor lang tid hun trengte.«Nei, vet du, jeg trenger egentlig ikke noe tid. Jeg begynner med en gang», svarte Milla. Hun satte seg på kveldsflyet fra USA mandag, og onsdag begynte hun i jobben. LÆRTE Å PAKKE Med seg fra tida i speideren har hun blant annet kunnskap om knuter og flagg. Og evnen til å pakke. – Det er en praktisk egenskap når man skal på tur fra Svalbard til Jerusalem. Det krever en viss pakkeevne.

NYTT SPEIDERÅR SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: KIRVIL KAASA TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Nyttig hefte på mange språk De nære ting Noen av mine aller beste minner i livet kommer fra speideren – fra steder og situasjoner hvor fellesskapet står i sentrum. Det er noe helt spesielt med å sitte rundt bålet, dele historier, le av små øyeblikk og kjenne på en samholdsfølelse som bare speidere forstår. Vi lever tett på hverandre, hjelper hverandre og finner glede i de små tingene. Speidernes landsleir skapte utallige opplevelser og situasjoner som vi vil huske resten av livet. Kanskje aller mest vil jeg huske de små tingene i alt det store. De små, men uforglemmelige øyeblikkene som kan skje på landsleir, men også på hvert speidermøte eller hver tur. «Velkommen til speideren» er et hefte som er beregnet på foreldre til ferske speidere. Det er i A5-format, og mye nyttig og praktisk informasjon er samlet på de 36 sidene: Hva vi gjør i speideren, hvordan aldersinndelingen er, hva speiderprogrammet handler om, hva slags utstyr som er nødvendig, når man trenger å skaffe speiderskjorte og -skjerf, og hvor merkene skal festes på skjorta – for å nevne noe. Heftet er nå oversatt til engelsk, polsk, ukrainsk, litauisk, arabisk, somali og tigrinja. Språket tigrinja snakkes i Eritrea og Etiopia. – Vi har sett på hva som er de mest aktuelle innvandrerspråkene i dag, og valgt ut et knippe av dem. Håpet er at heftet skal gjøre det lettere for gruppene å komme i kontakt med innbyggere i disse språkgruppene, for det er viktig at vi speiler samfunnet og er en organisasjon som ønsker alle velkommen, sier Eirik Ulltang Birkeland, som er visespeidersjef og har stått for koordineringen av oversettelsene. Heftet er ingen vervebrosjyre, men hjelper dem som ikke kjenner speideren så godt med å forstå det grunnleggende. Det er lettlest og kan godt leses fra perm til perm, men det nyttigste er kanskje å slå opp i det når det er noe en lurer på. Heftet koster kr 10 og kan bestilles fra Speider-sport. v 58 | SPEIDEREN #3.2025 Speideren har lært meg at det store ligger i det enkle. Det er ikke alltid de største opplevelsene som betyr mest, men heller fellesskapet vi deler – en kopp varm kakao i teltet etter en våt dag, gleden over å ha klart å ta et merke som vi sammen har jobbet lenge med, følelsen av å ha mestret de første utfordringene som peff, og ikke minst lykken over å være på tur langt inni skogen uten en voksen i mils omkrets. Gjennom speideren har jeg møtt mennesker som har blitt noen av mine beste venner. Vi har blitt knyttet sammen gjennom utfordringer, samarbeid og opplevelser vi aldri vil glemme. Opplevelser som kanskje oppfattes som banale eller ubetydelige for noen som ikke var der. Nå, i voksen alder, dukker minnene opp i hverdagen – når jeg kjenner lukten av bål, hører regnet tromme på teltduken, eller møter gamle speidervenner etter mange år og merker at vennskapet fortsatt er like sterkt. Oppfordringen er å ta vare på øyeblikkene, både de store og de små. Å elske de nære ting er en kunst, men som speidere er vi heldige som stadig får oppleve små og nære eventyr hele tiden. Og alle elsker vel eventyr! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan

HEDER OG ÆRE Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin per juni 2025. FLAMMEN › Magnus Skulstad, tildelt av Hordaland krins ÆRESKNIV › › › › › › › Gunnar Høgås Skjæveland, tildelt av Hordaland krins Gunnar Åreskjold, tildelt av Egersund FA speidergruppe Josefine Tellevik, tildelt av Hordaland krins Marie Slang Lutnæs, tildelt av 1. Jeløy speidergruppe Ragnhild Eiterjord, tildelt av 1. Tverlandet speidergruppe Roy Arild Rugsveen, tildelt av Hedmark krets Trine Grindheim Høyland, tildelt av 1. Lyngdal speidergruppe HEDERSTEGN › Anne Berit Bjørnstad, tildelt av Grenland krets › Gunvor Bråthun Moe, tildelt av Hordaland SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Stifinnere › › › › › › › › › › › › › Alfred Jore, Kviteseid MSK speidergruppe Askild Limm, 1. Grimstad MSK speidergruppe Aslaug Johansson Taraldsøy, Skånevikspeidarane Cecilie Knudsen, 1. Tananger sjø Charlotte Rosmo, Klæbu speidergruppe Henrik Eimind Jensen, 1. Eydehavn speidergruppe Linnea Schnitler Sylte, Klæbu speidergruppe Malin Skimmeland, 1. Tananger sjø Nora Stolt, 1. Tananger sjø Patrick Hsu Strand, Mjølner speidergruppe Ronja Brattland-Fernmar, 1. Eydehavn speidergruppe Sigurd Rognli Bøkestad, Tromsøya speidergruppe Åshild Børresen, Vinterbro speidergruppe Vandrere › › › › › › › › › › › › › › › › Elias Arnold Woldseth, 4. Bergen-Sandviken speidergruppe Emma Gilje-Sørnes Skipstad, 1. Sandnes speidergruppe Even Karlsen Gylland, Kattem speidergruppe Håvard Omang, Mjølner speidergruppe Ilmy Anine Myklebust Edvardsen, 1. Eydehavn speidergruppe Jone Kvame Lorentzen, 1. Sandnes speidergruppe Loke S. Lilleaasen, Stathelle speidergruppe Magnus Kjølgård, Mjølner speidergruppe Magnus Liengen Kittilsen, Stathelle speidergruppe Magnus Skirbekk Sagmoen, Mjølner speidergruppe Martin Ødegården, Mjølner speidergruppe Mats Simon Aftreth, Klæbu speidergruppe Mats Soma, 1. Sandnes speidergruppe Ona Aartun Bøe, 1. Sandnes speidergruppe Randi Victoria Bjønnes, Klæbu speidergruppe Torvald Børresen, Vinterbro speidergruppe Rovere › › › › › › › › › Jens Nickelsen, Gjøvik speidergruppe Ragnhild Stenstadvold, Systrond 1 speidergruppe Isak Alexander Gald-Bergskaug, Rælingen speidergruppe Ingeborg Oline Stokkeland Hansen, Hinna speidergruppe Signe Margrethe Ravndal, Vågsbygd FSK speidergruppe Vebjørn Skirbekk Sagmoen, Mjølner speidergruppe Cathinka Bjørk, Halden speidergruppe Sindre Pedersen, 1. Lone speidergruppe Kristoffer Holen, 1. Lura speidergruppe MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 59