SPEIDEREN #4 2025

Le vil Kaasa Ansvarlig redaktør: Kir Design: Speider-sport Yu Forsidefoto: Yip Shing stiansand Alida og Anne fra 2. Kri seg fine merker ret FSK speidergruppe sik mer. som i eir på Speidernes landsl Trykk: Aksell Opplag: 16 340 29. oktober 2025 Redaksjonen avsluttet: e Heneide Generalsekretær: Birgitt n Ødegaard Speidersjef: Peer-Joha rg, Helene Bidragsytere: Flu Hartbe gen, Fon ka Bredal, Janne Kathin Sazonova, nia Kse , Knut Arne Gravingen n age ndh Bre er naturfotograf Rog e Schreiber, Redaksjonen: Ada Sofi istian Sangereid, Alexander Vestrum, Chr tt Lilleslåtten, Bly iet Emil Briskelund, Jul kken, Sander Illø n lse Lukas Leander Nie Øigarden Besøksadresse: o St. Olavsgate 25, 0166 Osl 0 691 ks Postadresse: Postbo o Osl 0 St. Olavs plass, 013 Telefon: 22 99 22 30 o E-post: nsf@speiding.n INNHOLD FLokk og koloni 10 Fine og enkle juledekorasjoner 12 Patruljedyret: Rådyr 16 Ta et merke: Juleglede (Flokk) Tropp 17 Speiderspillet Patruljeturen – spilleregler 18 Speiderspillet Patruljeturen 20 Morsomme spill på tur 23 Ta et merke: Idrett (Tropp) 24 Speiderkokken: Varm dessert på kalde dager 26 Bli ekspert: I ly under gapahuken 29 Speidertegneserie / Speidernes stammespråk 30 – Den er litt magisk! 32 Bli med på verdens største speidereventyr! 34 Speidernes ønsker nådde Stortinget Roverlag 38 Internasjonal rovering: Veggen full av speiderskjerf 39 Ta et merke: Baker (Roverlag) 40 Lær vinterspeiding i fjellet 41 Yiiihaaa – første felles roverlandsleir! 42 Bok- og filmtips: Noen eventyr er inne ... 42 Portrettet: Ruben Gullbrå Ledere 56 Spirene i Vesterlen krets 50 Speideraksjonen 2026: Intervju med Marit Glad i Ukraina 53 Sjøspeiderleiren 2026: Saltvann i blodet og spennende leirtema 55 Bygget fly og fløy simulator / Info til medlemmer/foreldre Faste spalter 3 Kortnytt 14 Hodebry og vitser 27 Premiequiz 28 Peffens hjørne 58 Speidersjefens hjørne 59 Heder og ære www.speiding.no pill! NO - 1470 t, miljøvennlig og SPEIDEREN er kortreis ftig vis. Papiret er fra produseres på bærekra nlige papirfabrikkene i øven milj t mes de av en kes på et svanemerket Sverige. SPEIDEREN tryk et sendes direkte til blad før g sko Aur trykkeri på deg som medlem for t tryg og ge deg. Trykt i Nor . und forb i Norges speider F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #4.2025 s Speider 18 - e j l u r t a P turen

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM FOTO: ARJEN VELDMAN Norske speidere på leirbesøk i Nederland Emma (14), Lieke (12) og Oskar (10) fra Mjøndalen MSK speidergruppe fikk en uforglemmelig dag da de besøkte speidergruppa Hopman Kippergroep Zwolle på sommerleir i Nederland. De ble med på flaggheising og aktiviteter, og avsluttet med leirbål, sang og varm kakao. – Det var spennende å se hvordan de driver med speiding der, og for en fantastisk leir de hadde bygd, forteller de. Noe av det kuleste var «dropping», der speiderne blir kjørt ut i skogen midt på natta og må finne veien tilbake selv. Lieke syntes også en kodekonkurranse med morsomme fakta om speidere var ekstra gøy. – Men det var veldig spesielt at de har speider for gutter og jenter hver for seg. Det var bare gutter der. De tre dro hjem med nye ideer og et sterkt inntrykk av nederlandsk leirliv – og ga selvfølgelig et norsk speiderskjerf i gave! v – Vi finner alltid på noe artig sammen, så det er en veldig fin gjeng å være med i, sier Petra Rødseth Hansson. Hun er speider i Tromsø og var bålsjef da speiderne i byen arrangerte grilling for rådhuset. Det skjedde i forbindelse med at de skulle se speiderfilmen «Grevlingene» på kino. Rundt 60 NSF speidere og 25 KFUK-KFUM-speidere var med. v FOTO: HELENE BREDAL Speidere grillet foran Rådhuset i Tromsø Vilt møte hos Kløfta 1 speidergruppe FOTO: JACOB FORSDAHL IQBAL - NORDLYS Da speiderne i i Kløfta 1 i Romerike krets kom på et møte i høst, fikk de se en slaktet reinkalv i døråpningen. Gruppa er så heldig å ha en jeger – Gunnar Mårdalen – blant lederne. På møtet fikk speiderne en enestående mulighet til å lære historie og hvordan kjøtt kommer på tallerkenen vår. Gunnar fortalte også hvordan reinen skulle deles opp – blant annet i indrefilet, entrecôte og ytrefilet. Speiderne fikk smake, og de var enige om at dette var det beste kjøttet de hadde smakt. v FOTO: PRIVAT Speiderne ryddet øy ved Lillesand ‐ – Det er flott å se at folk tar med seg søpla hjem. Vi fant mindre enn vi pleier, og det er et godt tegn, sier en av lederne i 1. Lillesand, Sørlandet krets. Speiderne hadde i slutten av september en ryddeaksjon på Skjødøya, skriver Lillesand- Posten. Cirka 30 speidere var med. Gruppa har jevnlig slike aksjoner. Alle hadde redningsvester for å sørge for at sikkerheten var ivaretatt. Etter ryddinga ventet det pølser. v 3

FOTO: AUDUR STRANDBERG Roverne i Trøndelag med MEGA-helg for vandrerne Hvert år arrangerer roverne i Trøndelag krets en sosial og morsom helg, MEGA, for vandrerne på tvers av speiderforbundene. I år var temaet middelalderen, med blant annet ridderturnering, kjepphestridning og en heksebrenning på programmet. Rundt 50 vandrere og rovere deltok på speiderhytta Stykket. Vandrerne ble delt inn i «familier» som skulle løse oppgaver. Målet var å tjene penger, og den familien som til slutt hadde tyngst pengepung, vant. Årets vinnere var familien (patruljen) Jonsrud, med peffen Linus og Cristian, Catalina, Sunniva og Ida Sofie. Roverne kledde seg ut i middelalderinspirerte klær og hadde ulike skuespill for at MEGA skulle oppleves som en reise tilbake i tid. – Alt i alt var det en suksessfull helg! Slitne, men glade vandrere dro hjem søndag, og en god gjeng rovere hadde kost seg masse, skriver gruppa til oss i Speideren. v Rovere arrangerte uoffisiell femkamp på rekordtid FOTO: CHRIS BERNTSEN – Vi var skuffet da vi hørte om avlysningen, forteller Vebjørn Skirbekk Sagmoen fra roverlaget Alces-Alces i Mjølner speidergruppe i Elverum. Det var den offisielle roverfemkampen i år som ble avlyst. Men Vebjørn og fem andre rovere i Hedmark krets visste råd, og i september arrangerte de en uoffisiell roverfemkamp på Hammeren leirsted i Løten. – Flere av oss kommer fra roverlag med nye roveraspiranter, og vi ville ta dem med på et av årets feteste roverarrangementer. Vi ville vise at rovering handler om å utfordre seg selv og drive med artig speiding, sier Vebjørn. Blant øvelsene var teori, hemmelig oppgave, orientering både dag og natt, praktisk oppgave og hinderløype. Totalt deltok 15 rovere. Laget fra Alces-Alces vant. Vebjørn var både deltaker, fotograf, prosjektkoordinator og hadde kjøkkentjeneste, så det ble godt med søvn etterpå. – Men det var veldig moro! Nå håper vi noen arrangerer offisiell femkamp neste år, sier han. v Speidermuseet igjen Norsk speidermuseum, også kjent som Speidermuseet, har flyttet fra Oslo sentrum til Sandvika i Bærum. I september kunne museet endelig åpne dørene for publikum igjen. Ordføreren i Bærum, Lisbeth Hammer Krogh, sto for den høytidelige seremonien. Museets Øystein Gonsholt og Sissel Aanrud Bunæs holdt sisalsnora som ordføreren kuttet med speiderkniv. – Vi ønsker nå alle besøkende velkommen til omvisning eller annet ærend. Vi har en interessant utstilling, basert på Speidermetodens temaer og en solid mengde speiderlitteratur, om man vil dykke i et spesielt emne. Eller kanskje bare ta en kopp kaffe og slå av en prat, skriver Speidermuseet på Facebook. Museet ligger cirka et kvarters gange fra Sandvika stasjon, og den som kommer med bil, kan parkere rett utenfor. v 4 | SPEIDEREN #4.2025 FOTO: SPEIDERMUSEET Nå kan du besøke

Tegneserieskaper om Rottepatruljen: Et eksempel jeg er stolt av FOTO: ALEXANDER VESTRUM Flu Hartberg lager Rottepatruljen, tegneserien som du i dette nummeret av SPEIDEREN finner på side 29. Nylig var den anerkjente tegneren deltaker på tegneseriemessa Oslo Comics Expo. Der deltok han i en panelsamtale om tegneserier for barn. Da snakket han blant annet om Rottepatruljen. – Selv om jeg har lagd fryktelig mange barnebøker og tegneserier for voksne, så har jeg faktisk lagd svært få tegneserier for barn, så Rottepatruljen er et av få eksempler jeg kan vise fram, og absolutt et eksempel jeg er stolt av, sier Flu. v FOTO: ERLEND WELANDER Speiderne på kalde Røros fikk varmepumpe FOTO: MONICA HÄGGLUND LANGEN - REN RØROS Ildsjelpris til Roald Amundsen fra Medkila speidergruppe – Med varmepumpe kan vi bruke speiderhuset mer aktivt gjennom vinteren og gi speiderne et enda bedre tilbud. Vi setter stor pris på støtten fra Stiftelsen Ren Røros Ung, sier leder Bob Velzen i Røros speidergruppe i Hedmark krets. Den nye varmepumpa gir bedre komfort, lavere energiforbruk og frigjør midler til flere speideropplevelser, skriver Ren Røros i et innlegg i lokalavisa Arbeidets Rett. Røros har som kjent blant landets laveste vintertemperaturer. – Vi er glade for å kunne støtte et tiltak som både gir bedre rammer for aktivitet og bidrar til et mer energieffektivt bygg. Speideren byr på gode verdier og mestring på høyt nivå, sier Kristin Fredheim. Hun er styreleder i Stiftelsen Ren Røros Ung. Stiftelsen er en del av Ren Røros, som jobber for bærekraftig utvikling, energi- og miljøløsninger i regionen. v Under kretshelgen på Gressholman utenfor Harstad ble Friluftslivets ildsjelpris 2025 tildelt Roald Amundsen fra Medkila speidergruppe. Harstads ordfører Else Marie Stenhaug og daglig leder i Midtre Hålogaland Friluftsråd, Emil Agersborg Bjørnå, overrakte prisen under speidernes kretsbannerkonkurranse. Roald ble hyllet for sitt mangeårige engasjement og sin store frivillige innsats for friluftslivet i Harstad. Han har vært, og er, en drivkraft i speiderbevegelsen og har bidratt til prosjekter som gapahuken i Buveihågen – nå en populær møteplass for hele nærmiljøet. Friluftsrådet fremhevet Roald som et ekte forbilde og en ildsjel som gjør naturen mer tilgjengelig og opplevelsesrik for barn, unge og lokalsamfunnet. Gratulerer med velfortjent pris! v 5

Tips oss endelser. ore speiderh om små og st er tis no t utenom vi r re rt på en tur lit Her presente ! Har dere væ ed m er iv erke til dr a du er blitt lagt m Fortell oss hv ort noe som gj r ha re så de Kanskje SPEIDEREN, det vanlige? kort tekst til en og e ld bi nnet? Send .no i lokalsamfu : kk@speiding vner i bladet ha t de e kj ns ka FOTO: TORA SNES SKJERDAL Kaos rett før haiken for speidere fra Leikanger – Fem minutter før vi skulle dra ble det helt kaotisk, forteller Åsa Ramung Husabø (midt på bildet). Hun er 14 år og går i Systrond 1 speidargruppe i Sogn og Fjordane krets. Åsa hadde ansvaret for patruljen sin da en av speiderne plutselig ble dårlig rett før de skulle på haik på landsleiren på Gjøvik, skriver Sogn Avis. – Jeg måtte finne en leder og ordne alt før vi dro. Det ble litt stress, men vi fikk det til, og han var heldigvis helt fin da vi kom tilbake, sier Åsa. Dette var hennes første landsleir. Hun fikk blant annet venner fra Finland. – De var utrolig hyggelige, og jeg har fått venner for livet, sier Åsa. Hun var utslitt, men stolt etter åtte dager med leirliv. – Én gang speider, alltid speider. Jeg skal helt klart på flere landsleirer! v – Det var et utrolig engasjement, sier speiderleder Geir Stornes etter at 13 speidere og tre ledere fra Froland deltok på sommerens landsleir på Gjøvik. Leiren hadde rundt dobbelt så mange deltakere som det bor folk i Froland. Her bygde Frolandstroppen sin egen inngangsportal av stokker, deltok på patruljeløp og dro på haik, skriver lokalavisa Frolendingen. – Det var nesten som å bo i en liten kommune, forteller Stornes. Han ble imponert over hvordan alt fra sanitæranlegg til matdistribusjon fungerte sømløst. Etter storleiren ser troppen fram til et roligere speiderår – kanskje med en minileir i hjembygda, for eksempel med sykkel eller kano. v Speiderfilm vant ungdomspris FOTO: EVEN KARLSEN – Det var helt sykt gøy! Da vi innså at vi hadde fått to priser, bare lo vi av glede, sier Hannah Nordanger. Hun har vært regissør for studentfilmen «Jeg vil Prinsesse Kristin speider være». Den ble hedret dobbelt under konkurransen Amandus Blikkfang. Filmen vant Ungdomsjuryens pris og fikk hederlig omtale i kategorien beste dokumentar. – Jeg er så stolt av laget mitt og glad for at andre kan se gleden speideren gir, sier Hannah i et intervju med nettsiden til Universitetet i Innlandet (INN). Å Juryen beskriver filmen som en observant og varm skildring av fellesskap og magien man kan oppleve i naturen – og i speideren. Hannah Nordanger laget filmen sammen med Kasper Skålid, Frida Ellingsgard Holen, Rebecca Granli Øieroset og Mikkel Amundsen ved TV-skolen ved INN. v 6 | SPEIDEREN #4.2025 FOTO: STIFTELSEN AMANDUSFESTIVALEN - DANIEL RISAN Agder-speidere i «by» dobbelt så stor som hjemkommunen

FOTO: FLEKKEFJORD SPAREBANK Banksjef for en dag – fikk være raus 22 år gamle Anna Mathilde Adolfsen fra Farsund fikk prøve seg som banksjef for en dag i Flekkefjord Sparebank. Hun brukte makten til noe godt – og delte ut 25 000 kroner til Vanse speidergruppe, skriver Avisen Agder. – Speideren gir barn og unge så mye – både mestring, fellesskap og naturopplevelser, sier Adolfsen. Hun jobber til vanlig på bankens Farsund-kontor, i tillegg til at hun studerer ved Norges Handelshøyskole. Dagen i sjefsstolen var en del av årets store sommerprogram, med 20 studenter fordelt på fem kontorer. – De kastes rett inn i lederrollen – uten manus, sier Heidi Nag Flikka, som er den vanlige banksjefen. v FOTO: INGRID HULTGREEN - AVISA SØR-TRØNDELAG Olve fikk 2000 myggstikk – og merke for det I høst samlet samlet Agdenes speidergruppe seg utenfor Orkanger kino. Det ble bål, saft og ostesmørbrød – før de gikk inn for å se speiderfilmen “Grevlingene”.– Vi tenkte det var perfekt anledning til å lage litt speiderstemning, forteller leder Kristine Vinge-Holmquist til Avisa Sør Trøndelag. Mens popkornet ventet inne, sto mygg og bålkaffe for stemningen ute. Noen fikk stifte kjentskap med flere mygg enn andre, og det var sju år gamle Olve Vinge Holmquist. – Jeg fikk 2 000 myggstikk, og da fikk jeg dette merket, forteller han. v Kjempet om seier i speidernes svar på Kompani Lauritzen Landsleirsjefene takker verdens beste naboer Da speiderlandsleiren tok over jordene på Vind i Gjøvik i juli, fikk Sigrid og Kim Erik Ingvaldsen Lund på Vestby gård en helt spesiell sommer. De hadde leiren tett innpå husveggene – og fikk samtidig nye venner fra hele verden. – Vi gjorde jo ikke annet enn å være her, men fikk masse skryt og mange nye bekjentskaper, sier paret fornøyd til Gjøviks Blad. Blant annet opplevde leirnaboene skotter med sekkepipe. En morgen våknet familien til konsert på tunet – en annerledes start på dagen, selv for en gård i Gjøvik. Leirledelsen kaller familien «verdens beste og rauseste leir-naboer». De fikk takk for å ha lånt bort jordene og hønsehuset – som ble forvandlet til kafé. – Det var folk rundt oss hele tida, bare blide ungdommer. Vi savner dem nesten litt, sier de to. v Å ‐ Det var rikelig med premier, blant annet hengekøyer, middager og speiderutstyr. «Her er alle deltakere vinnere», sier leder Linda Nathalie Foss, som takker dugnadsgjengen, kommunen og sponsorene for støtten. Speiderne lover allerede mer moro neste år. «Det kan lønne seg å øve på konglekast, takrennegolf og nettkryping fram mot neste års dager», smiler Foss. v FOTO: LINDA NATHALIE FOSS Vinnerne ble Emil Olsson og Isac Skoglund Martin på mellomtrinnet, og Mari Foss-Flobakk og Helmer Olsson i ungdomstrinnsklassen. Deltakerne møtte alt fra hinderløyper til takrennegolf og saging i motbakke, og innsatsen var ifølge speidergruppa «fantastisk på begge trinn gjennom helga». FOTO: TORBJØRN AURV G - GJØVIKS BLAD Det var høy fart og stor innsats under årets Kompani Femund, arrangert av Engerdal Speidergruppe under Engerdalsdagene. Konkurransen er inspirert av TV-suksessen Kompani Lauritzen. Den krevde «kloke hoder, varmt hjerte, sterke bein og armer, og en god porsjon løsningsorientering», skriver Lokalavisa Trysil Engerdal. 7

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І ILLUSTRASJONSFOTO: ANETTE TEFRE Juleglede Hva betyr juleglede for deg og for andre? Vet du at noen organisasjoner hjelper til med å lage jul for dem som trenger det? Finn ut mer om dette og om hvordan du og familien din kan gjøre desember ekstra fin for flere, samtidig som du tar merket Juleglede. SLIK TAR DU MERKET: 1. Hva gleder du deg til i adventstida og i jula? Lag en liste sammen med familien over ting dere har lyst til å gjøre i desember. 2. Snakk med noen om hva fattigdom er og hvorfor noen er fattige. Du kan for eksempel snakke med en forelder eller besteforelder eller en venn. Tenk over hvordan fattigdom kan påvirke juletiden. 3. Bli med og hjelp til hos en organisasjon som deler ut julegaver eller mat før jul, som Røde Kors, Lions, Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon. 4. Snakk med en som jobber frivillig for å gjøre julen hyggelig for andre. Lag en tegneserie som viser hva de gjør, eller som handler om juleglede. 5. Bruk minst én time i desember på å lage julestemning hjemme, for eksempel skrive julekort, lage julepynt, pynte til jul, invitere på gløgg eller liknende. 6. Dette er et fordypningsmerke for småspeidere. Alle fordypningsmerker finnes hos Speider-sport. Mål: L-5, S-12, V-7 TIL SPEIDERFORELDRE OG SPEIDERLEDERE Ta fordypningsmerker hjemme og på speidermøter Noen fordypningsmerker kan speiderne ta helt eller delvis hjemme. Det styrker muligheten deres til å ta ansvar og lære i eget tempo. Det går fint å dele opp arbeidet med et merke mellom speidermøtene og hjemme. For merket Juleglede kan det for eksempel gjøres slik: › På speidermøtet: Punkt 3 og 4 › Hjemme: Punkt 1, 2 og 5 (Punkt 2 kan ved behov også gjøres på speidermøtet) Når speiderne tar merker hjemme, er det lurt med en enkel form for dokumentasjon – for eksempel et bilde eller en kort forklaring fra speideren. Speiderlederen kan også stille speideren noen kontrollspørsmål. Det gjør det lettere å vite om merkekravene er oppfylt. TIPS TIL DEG SOM ER SPEIDERFORELDER Når barnet ditt jobber med å ta et merke hjemme, la det prøve selv mest mulig – også om det blir litt feil underveis. Foreldre kan gjerne heie og støtte, men prøv å ikke hjelpe for mye. Hvis barnet ditt spør deg om hjelp, still spørsmål som: «Hva har du tenkt her?» eller «Kan du løse det på en annen måte?» Slik lærer barnet av egne erfaringer. Det er en del av speidermetoden. TIPS TIL DEG SOM ER SPEIDERLEDER Gi gjerne foreldrene beskjed om hvilke punkter (merkekrav) som gjenstår, slik at det blir lettere for dem å følge opp. v 16 | SPEIDEREN #4.2025

POENG KOMBINASJONER Kombinasjoner er noe av det viktigste i 500. Ved å legge ut en kombinasjon kvitter du deg med kort på hånden, og du får poeng. En kombinasjon består av minst tre kort. Kortene kan enten være a) i stigende rekkefølge og av samme sort, f.eks kløver 4, kløver 5 og kløver 6, eller b) det samme tallet i forskjellige sorter, som f.eks sparknekt, hjerteknekt og ruterknekt. Se eksemplene over. Essene kan brukes som 1 eller 14, men ikke samtidig. Når en av spillerne ikke har flere kort på hånden, avsluttes runden umiddelbart. Nå skal dere telle poengene deres. Kortene som dere har lagt ut gir plusspoeng, mens dem dere har på hånden gir minuspoeng. Kort fra 1-9 er verdt 5 poeng hver, 10, knekt, dronning og konge er verdt 10 poeng hver. Hvis et ess brukes som 1 i en kombinasjon, er det verdt 5 poeng. Hvis ess brukes som 14, eller er igjen på hånden, er det verdt 15 poeng. Skriv ned poengene og spill flere runder, helt til noen sammenlagt har 500 poeng. FORBREDELSER Start med å gi ut syv kort til hver av spillerne. Deretter legger dere resten av kortene i en bunke med forsiden ned. Så tar dere det øverste kortet og legger det ved siden av bunken og med forsiden opp. Dette kortet blir kastehaugen. Nå starter spillet. RUNDENE Spilleren som sitter til venstre for den som delte ut, starter. Det første hen gjør er å trekke et kort. Du har forskjellige alternativer når du skal trekke: Enten kan du trekke et kort fra toppen av bunken, eller et fra toppen av kastehaugen (når spillet starter er det bare ett kort i denne haugen). Hvis du har lagt ut en kombinasjon på bordet tidligere i runden, kan du velge å trekke inn hele kastebunken. Hvis du trekker inn hele kastebunken, må du legge ut en gyldig kombinasjon med minst ett kort fra kastebunken med én gang, hvis ikke får du 50 minuspoeng. Hvis du har mulighet, legger du deretter ut en eller flere kombinasjoner hos deg selv. Kombinasjonene skal ligge med forsiden opp og godt synlig hos deg, slik at de andre spillerne ser dem. Løsninger på Ho debr y på side r! Hulter til bulte R SKØY TE SNØM ANN SK ITUR SNØFNUGG Kan du hjelpe 14 og 15: FROS T IS TA PP SNØBALL Rottulf? Hvis du kan legge et eller flere kort på en av motstandernes kombinasjoner, kan du velge å gjøre det, men du skal legge kortet hos deg selv, slik at det er du som får poengene. Du avslutter din tur ved å legge et valgfritt kort fra hånden din i kastehaugen og med forsiden opp. Hvis du har flere kort igjen på hånden nå, er det neste spiller sin tur. Hvis du nå er kvitt alle kortene dine, er denne runden ferdig. 21

RUNDENE Oi, fem hjerterkort! Nå er det om å gjøre å gi det sjette kortet videre og sette tommelen ned ... Gris (Fra 8 år, 3–8 spillere 10–30 minutter) Målet med Gris er å samle fem kort av samme sort, enten kløver, ruter, spar eller hjerter. Kortenes tallverdi har ingenting å si i dette spillet. Det er et ganske enkelt og gøy spill der det er viktig å følge godt med på de andre spillerne. For å spille Gris trenger dere bare en vanlig kortstokk (uten jokere). Spillet går over flere runder. Første gang man taper en runde får man en G, andre gang får man en R og så videre. Den som først har fått G-R-I-S, har tapt spillet. Spilleren som har seks kort velger ett kort fra hånden som hen ikke vil samle på og gir det videre til neste spiller, uten at de andre spillerne ser hvilket kort det er. Denne spilleren skal gjøre det samme: Se på kortene sine, velge ut det kortet som hen ikke vil samle på og sende det videre til neste spiller. Hvis du i løpet av én runde får et kort du har hatt tidligere i samme runde, sier du fra og viser kortet til de andre. Hvis alle de andre også har sett kortet i løpet av denne runden, får du bytte kortet med kortet på toppen av bunken på bordet. Hvis det er din tur, og du nå har samlet fem kort av samme sort (se bildet), sender du det overflødige kortet videre. Nå skal du sette tommelen din diskre på bordkanten, eller på låret ditt hvis dere ikke spiller ved et bord. De andre spillerne må gjøre det samme så fort de ser at du har gjort det. Spilleren som er den siste til å sette tommelen ned, har tapt runden og får en bokstav. Så stokker dere alle kortene godt og deler ut til en ny runde. Spillet varer helt til en spiller har bokstavene G-R-I-S. FORBEREDELSER Start med å stokke kortene. Del ut fem kort til hver spiller. Spilleren på venstre side av den som deler ut får ett ekstra kort. Resten av kortene plasseres midt på bordet, med forsiden ned. Nå begynner spillet. VARIANTER AV GRIS Dere kan også spille Gris med andre tegn, noe som kan være lettere å gjøre på tur, som f.eks. klø seg på nesen, holde kortene med to hender eller ha opplåste kinn. Dere kan også bruke andre ord enn «gris» for å gjøre spillet lengre. Dette kan dere variere med hva som passer dere best. v A NDRE KORT SPILL Her er tips ti l flere kortsp ill . Dere kan søke opp regler og slik t på intern ett. › Hopp i have t (fr a 6 år), 2–5 spillere, 10 –30 minut te r › Idiot (fr a 7 år), 2–5 spiller e, 10 –30 minut te r › Boms og pr esident (fr a 10 år), 3– 8 spillere, 10 –30 minut te r Hvem ble den siste til å sette tommelen ned? Det er viktig å være kjapp! 22 | SPEIDEREN #4.2025

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: EMESE SZABO Mål: F-1, 3 I ly under gapahuken Å sitte i en gapahuk, med et enkelt tak over hodet og bålet som varmer, er en fin måte å oppleve skogen på. En gapahuk er lett å sette opp og gir ly mot regn, snø og vind, hvis været ikke er altfor ruskete. Den har tak og to vegger, er bygget av stokker og tau, og ble tradisjonelt dekket med granbar eller torv. Forsiden er åpen, et «gap». SLIK SETTER DERE OPP EN ENKEL GAPAHUK 1. Finn en bra tomt Finn en lun, noenlunde flat plass med to trær i passe avstand. Beregn god plass til alle. Unngå myr eller søkk, hvor vann samler seg ved regn. 2. Fest tarpen eller presenningen En tarp har ofte barduner til å feste i trær og mot bakken. Heng den ca. 1,5 meter eller høyere over bakken, skrått bakover, så regn og snø renner av. Fest den med barduner og teltplugger, eller legg steiner over kanten. Bruker dere presenning, kan dere pionere en tverrligger (en rett stokk, ca. 10–15 cm i diameter) mellom trærne og feste presenningen til den. Lag gjerne sidevegger hvis presenningen er stor. 3. Gjør det lunt Legg en presenning på bakken og bruk liggeunderlag som isolerer godt. Unngå å grave – naturen skal være like fin når dere drar. SPORLØS FERDSEL – Å bruke granbar og torv er ikke sporløs ferdsel, og det er også på kanten av hva allemannsretten sier er greit, sier speiderleder Øystein Bøhler fra Nettverk for friluftsliv. – Derfor bør vi ikke bruke det. Jeg lærer alltid bort å bruke tarp. Tarp og presenning er lette, raske å sette opp og mer skånsomme for naturen. I tillegg kan dere trenge tau, teltplugger og sag. HVA MED BÅL? Det er en fordel å kunne fyre bål rett foran gapahuken. Vurder brannfare og vindretning – røyk inn i huken er ikke hyggelig. Pass på at bålet ikke blir så stort at varmen når opp til tarpen! Skal bålet brenne hele natta, bytt på å være bålvakt. v FA SIT MINIQUIZ (S. 24) SPEIDERUT TRYK K t å ha B - Leirbålskappa er per fek å holde rundt seg ved leir bålet for dig var men. Den er ofte et vel dekorert er den per sonlig plagg fordi ditt, net med gruppenavnet og nav r, patruljeleir merker og andre merke som er et symboler eller noe annet ideren. spe i er minne fra opplevels ppe, ska Noen syr sin egen leir bål re søsken andre arver den fra et eld eller fra en forelder. 26 | SPEIDEREN #4.2025 Det er enklest å være minst to når gapahuken skal opp.

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hvor havner du hvis du lander på et rødt felt i spillet «Patruljeturen»? Hvor skal sjøspeiderleiren være neste sommer? Tilbake på start På Helgøya I Gørremyra På Sotra I fettfella På Bragdøya Mål: K-3 Hva fikk vandrerne i Trøndelag oppleve på MEGA? Ridderturnering og heksebrenning Olabilløp og sjakkturnering Bakemesterskap og skattejakt Hvilken frukt har Speiderkokken brukt til desserten denne gangen? Mango og eple Eple og banan Eple og pære Hvem overrakte lapper med speidernes framtidstanker til politikerne? Hvor mange myggstikk mener speider Olve at han fikk? Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 3/25: 30 500 2 000 Hva kommer man til å se mye av på roverlandsleiren neste år? Speidere fra Horten Svømmeføtter Speidere fra Gjøvik Cowboyhatter Speidere fra Moss Vikinghjelmer Vinn Felix Seim fra flokken i Drøbak/Frogn speidergruppe og Magnus Heyerdahl fra flokken i Hortenspeiding vant speiderskjorte og speiderskjerf til kosedyr på tur – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31.12.2025 eller Navn: ................................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. . . . . . 27

Thomas Land Hovde (13) fra Sokna speidergruppe m (12) fra Eg Johannes Landse speidergruppe Amalie Aarvik Egholm (14) fra 1. Heistad speidergruppe Ser du på en TV-julekalender i desember? – Vi ser på litt forskjellig, men jeg og mamma pleier mest å se på Jul i Svingen og Jul i Skomakergata. Har du en favoritt-julekalender? – Jeg liker veldig godt Jul i Svingen. Hva liker du best ved den? – Den er morsom, og så får jeg veldig julestemning når jeg ser på den. Er det noe du eller familien pleier å gjøre i adventstiden som du liker ekstr a godt? – Ja, vi pleier å bake pepperkaker og julekaker. Se på julekalender og være med familien. ge lekalender i Ser du på en TV-ju desember? jerner s juleka- – Jeg ser på 24 st . The julekalender lender, og lit t på t-julekalender? Har du en favorit lekalender. – 24 stjerner s ju ved den? Hva liker du best ulike oppgaver, – Den har mange m. og den er mor so ra godt å gjøre Hva liker du ek st i adventstiden? ke og spise – Pynte til jul, ba julekaker. esielt i Gjør dere noe sp l? speideren før ju ning med ut – Vi har juleavsl god mat. konkur ranser og Ser du på en TV-julekalender i desember? – Ja, jeg gjør jo det. Jeg ser på Games of Tor - Tor's julekalender. (En YouTube-julekalender, fra noen år tilbake, red.anm.) Har du en favoritt-julekalender? – Ja, det er jo egentlig den, Games of Tor. Hva liker du best ved den? – Det er mye fart og moro, og spennende. Hva liker du ekstr a godt å gjøre i adventstiden? På lille julaften steller jeg og broren min i stand i kjelleren. Vi lager noe pizza og gløgg. Gjør dere noe spesielt i speideren før jul? – Ja vi har det sånn at vi gir gaver til hverandre, og så spiser vi grøt. Han legger til et tips: – Vær sammen med andre speidertropper i adventstiden! Gjør dere noe spesielt i speideren før jul? – Vi pleier mest å tenne bål, fordi det er ganske kaldt ute, og det er ekstr a koselig. Egentlig bare spikke, og gjøre forskjellige ting. Othelia Bernadette Koppersta d (14) fra Herøy FSK sjøspeidergruppe Ser du på en TV-julekalender i desember? – Ja, jeg ser på én TV-julekale nder. Det er Jul i Blåfjell. Hva er favoritt-julekalender en din? – Jul i Blåfjell! episode. Hva liker du ekstra godt å gjø re i adventstiden? – Jeg liker å være med familien . Og så liker jeg å spise godteri, drikke gløg g, kakao, og te – og å slappe av. Gjør dere noe spesielt i speide ren før jul? – Ja, i fjor dro vi på klatring. Hva liker du best ved den? – Det er action i den, hver ene ste Det går alltid bra til slut t. Får adrenalinet helt til topps. 31

PRIS FOTO: ØYVIND AASEN › Deltaker: 39 500 kr ): 32 500 kr › International Ser vice Team (IST › Stab: 28 300 kr › Troppsledelse: 28 300 kr rer Leir avgiften inkluderer to troppstu delse i Norge for deltakere og troppsle del en og tet men i forkant av arrange ker (og mer el jamboreestæsj, for eksemp seg ke masse byttemerker!). Noe å øns star ten på i julegave? setter deg egne mål for eventyret. Og du må begynne å tenke på det nå! Påmeldingen er åpen, og påmeldingsfrist for deltakere og stab (IST – International Service Team) er 1. februar. LITT PRAKTISK Deltakerne fra Norge får et par dager til å utforske Polen sammen i forkant av leiren. Vi planlegger avreise fra Norge søndag 25. juli, leiren i Polen er fra 29. juli til 9. august, og vi satser på å reise tilbake 10. august, slik at alle er tilbake til skole- og studiestart. Du melder deg på individuelt og blir satt sammen i en tropp med andre speidere. Hver tropp består av 36 speidere mellom 14 og 18 år, én troppsleder og tre troppsassistenter. Det blir minimum to troppsturer i forkant av leiren, slik at du rekker å bli godt kjent med de andre du reiser sammen med. v FOTO: JANNE KATHINKA FONGEN Etter at påmeldingsfristen har gått ut, vil kontingentledelsen se gjennom alle påmeldingene, også for i god tid å vurdere om noen eventuelt trenger ekstra tilrettelegging. Det er et begrenset antall plasser, og det er kontingentledelsen for speiderne fra Norge som avgjør hvem som kan delta på WSJ 2027. delta. Vi gjør likevel vårt beste for å tilrettelegge slik at flest mulig kan være med på en trygg måte. Hvis en speider har helsemessige utfordringer som krever mer støtte enn det frivillige ledere kan håndtere, kan det hende at speideren ikke kan FA K TA OM W ORLD SC OU T JA MBOREE Arr angør: Verdensspeid erorganisasjon en WOSM Hvor: Gdańsk, Polen Deltakere : O ver 40 00 0 sp eidere fr a hele verden Leirdato : 30. juli– 8. august 2027 For hvem: Sp eidere, rovere og ledere født før 30. ju li 2013 Gir a? Les mer og meld deg på! Sjekk jambore e.no. i Sør-Korea i 2023. Blir du med i 2027? Alle bildene er fra forrige verdensspeiderleir 33

– Det var gøy å føle at man gjør en endring. Det forteller speider Gustav Bålsrød, som var med og møtte politikerne. Selv har han én klar beskjed til dem: – De må gjøre noe med Oslofjorden – fort! Den er jo nesten helt dau! FRA LEIR TIL LØVEBAKKEN Sofie Marhaug, 2. nestleder i partiet Rødt, var en av dem som fikk postkassa overrakt på speidernes bålprat i Horten. Hva tenkte du da du så lappene speiderne hadde skrevet? – Jeg ble først nysgjerrig på hva så mange ungdommer er opptatt av. Og så ble jeg glad for at så mange hadde tatt seg bryet med å skrive ned ønskene sine. Er det noe du leste på en av lappene som du husker spesielt godt? – Ja, det var rørende at flere av speiderne var opptatt av rettferdighet. Og så ble jeg overrasket og glad av å plukke opp en lapp med litt overordnet kritikk: Fokuser på roten av problemet, stod på en rød lapp jeg vil prøve å ha i mente i arbeidet mitt på Stortinget. De møtte politikerne i Horten: Gustav Bålsrød, 16 år (til v.), Vukan Culibrk, 15 år, Øystein Høye, 13 år, og Bjørn Høye, 16 år. speiding og samfunnsansvar. Smultringfestivalen (6.–8. november) har ikke noe med søtt bakverk å gjøre, men handler om hvordan vi kan skape et rettferdig og bærekraftig samfunn innenfor jordas tålegrenser. Navnet kommer fra smultringøkonomi – en idé om hvordan vi kan ta vare på både mennesker og miljø. Kommer dere til å følge opp noe av det speiderne skrev om? – Ja. Lappene som handler om fattigdom og urettferdighet er det veldig viktig for meg og Rødt å følge opp. I et rikt land som Norge bør vi ikke ha rom for fattigdom. Hva vil du si til dem som tror de er for unge til å påvirke noe? – Så lenge Norge er et demokrati, der politikerne er frivillige idealister som er på valg, betyr det masse at barn og ungdommer engasjerer seg. Vi er avhengige av deres tillit, og av å lytte til dem for å få den tilliten. I tillegg har jeg et ønske om at flere unge organiserer seg politisk. Vi trenger å snakke sammen rent fysisk også, ikke bare digitalt, for å finne gode løsninger sammen. FRA IDÉ TIL INVITASJONER Speiderleder Bente Pernilla Høye fra Horten jobbet med landsleirens bærekraftsarbeid. Hun hadde ideen til postkassestuntet. – Det var noe jeg bare fant på, og så har ballen rullet litt av seg selv siden, forteller hun. Siden landsleiren har speidere holdt innlegg om bærekraft på Arendalsuka, og i november er de invitert til Smultringfestivalen i Oslo for å snakke om Politikerne som fikk overrakt postkassa sa at de vil invitere speiderne til Stortinget, så nå venter de spent i Horten! v HVA ER LØVEBA KK EN? Oppkjør selen for an Stortingsbygningen i Oslo heter Løvebakk en. Den har fåt t navnet sit t fra de to store steinløvene som har voktet storti ngsbygningen siden 18 65. Løven er Norges merke. Men Løvebakken br ukes også som kallenavn på Storting et og det som foregår der. Kilde: stortinget.no. 35

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KRISTIAN STRØM Mål: K-7, 8 Baker Dette merket byr på ulike utfordringer og, ikke minst, smaksopplevelser når et av merkekravene går ut på å bake hungersnødens beryktede barkebrød! Kake smaker alltid godt på leir og på tur! Barkebrød, derimot ... FOR Å TA MERKET SKAL DU: 1. Lage din egen bok med minst 10 ulike bakeoppskrifter. 2. Bake barkebrød. 3. Heve gjærbakst på en tur om vinteren. 4. Lage et bakverk uten allergener som egg, laktose, gluten eller nøtter. Det er morsomst å ta dette merket sammen, så planlegg gjerne å bruke et par rovermøter og en tur i løpet av vinteren. På vintertur ute, når temperaturen er som i kjøleskapet eller kaldere, er det ikke så enkelt å få en gjærdeig til å heve, men det finnes muligheter! Tenk på dette når dere planlegger turen. Å bake uten alle de nevnte ingrediensene i merkekrav 4 kan være vanskelig. Dere må ikke kutte ut alt, men prøv å lage et bakverk som passer for flest mulig – altså allergivennlig så langt det går. v BA RK EBRØD kalde år i llet var det mange På 1700- og 18 00-ta mangel, og folk linger før te til korn av ge rli Då . pa ro r Nord Eu let på. En løsning va e måter å drøye me måtte finne kreativ et. å br uke bark i brød gang under rød br ukt for siste ne I Norge ble barkeb et av de verste uåre e, spesielt i 1812 – r va Napoleons-krigen e rg No n tidlig. n kom sent og froste i histor ien, da våre porten stoppet opp, im da kornimport, og av ig ng he av t ær sv fylle magen. pfinnsomme for å måtte folk være op (silvevet) fra trær ukt var inner barken e Barken som ble br ganger fur u. Denn rogn, bjørk og noen p, os k, as , alm m et so t, malt og bland gsrik, og ble tør ke g delen er mest nærin ndet ut i mel fra ru er 1/3 barkmel bla ldt ho i melet – ofte 1/4 ell t de di best for alm ble sett på som og hvete. Silvev fra brød. t gs rli en. Furu ga då deigen bedre samm bit ter t, kunne få en Barkebrød smakte t var hevet dårlig hvis de gr ågrønn farge og og t rd n. Det ble ha for mye bark i deige ye og både tungt å fordø smuldrete, og var i kornimporten kom lite næringsrikt. Da t. sk ra t de rø t barkeb gang igjen, for svan ‐ Kilde: snl.no 39

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: MATILDE SEEBERG Lær vinterspeiding i fjellet I februar arrangerer Nettverk for friluftsliv to ulike vinterkurs som gjør deg beredt for speidereventyr i vinterfjellet. SNØHULEKURSET FJELLEDERKURSET det å mestre krevende situasjoner. Fra 6. til 8. februar kan du bli med på introduksjonskurs til snøhuletur på Finse. Dit er det lett å komme seg med tog fra både øst og vest, og kurset er åpent for alle rovere og ledere. Men det er førstemann til mølla som gjelder! Kurset har plass til fem, for at alle skal få plass i én hule. Fra 14. til 21. februar arrangeres Fjellederkurset i storslagne Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Trøndelag. Kurset har «base camp» på Sonvatna og byr deltakerne på en uke med læring, utfordringer og muligheter for å bli bedre kjent med seg selv og hverandre. Andreas Gram har erfaring som kursstab fra tidligere år: – Hvis man har lyst til å dra på turer med roverlaget eller gruppa på vinterstid, gir fjellederkurset et utrolig godt grunnlag for å kunne gjøre det på en trygg og morsom måte. Målet er at deltakerne skal reise hjem med gode turminner og en «kokebok for snøhuletur» for bruk i egen gruppe. Deltakerne skal ikke gå langt og hardt, men ha en rolig tur med mye tid til prat og mat. Fra fredag til lørdag blir det overnatting på DNTs selvbetjente hytte «Brebua». Lørdagen tilbringes ute, med å grave snøhule og lage og spise felles måltider. Søndag ettermiddag avsluttes turen slik at alle kan ta tog fra Finse som er framme ved endestasjonene Oslo og Bergen ca. kl. 19. Rover Gard Kristian Garder (21) fra Tønsberg speidergruppe (bildet) var med på kurset sist vinter: – Det var ekstremt lærerikt og kjempegøy! Jeg hadde ingen forkunnskaper, men meldte meg på for å lære masse nytt og kunne huke av en ting fra bucketlista mi. I tillegg var det en god bonus at det teller som friluftslivskurs, som er et av merkekravene til Speidersjefens topputmerkelse. 40 | SPEIDEREN #4.2025 Dette er et tradisjonsrikt NSF-kurs om ledelse på tur vinterstid for rovere over 18 år og ledere. Under veiledning av erfarne og dyktige veiledere får deltakerne lære mye om planlegging og gjennomføring av sikre og opplevelsesrike turer i vinterfjellet, og om Kursene har påmeldingsfrist 30. november (fjellederkurset) og 1. desember. Husk at snøhulekurset bare har plass til en håndfull deltakere! v

ps! K anskje d u har tenk t de g p å Sp Lejr i Danm ejdernes ark til som meren? Du fint både d rekker en og rove rlandsleir har én uke e n , siden du på deg ett er roverla å tømme s ndsleiren ekken, luft til e sovepos på ny tt til en o g p ak k det danske e leireventy ret. ROVERE I FARTA TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: LARS RØRAAS Yiiihaaa – første felles roverlandsleir! For første gang blir det roverlandsleir for rovere og roveraspiranter i Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne. Stedet er Nordtangen leirsted og temaet er western! NSF-rover Helene Iversen (20) er leirsjef, mens viseleirsjef er KFUK-KFUM- rover Andreas Brattebø (22). – Leirstaben er satt sammen, vi har fått med oss en god og kreativ gjeng, og programmet blir spennende og variert, lover leirsjefen. Ideen til western-temaet kom rundt et leirbål på Speidernes landsleir i sommer. Det var kanskje hatten til Andreas – han går nesten aldri uten – som var inspirasjonen. – En roverleir i westernstil, det er jo dritgøy, tenkte vi! Hesten må nok bli hjemme, men vi håper at mange rovere har lyst til å lage gøy westernstæsj før de kommer på leir, sier Helene. Info om leirkontingent, påmeldingsfrist med mer kommer så snart det er på plass, men hold av 4.–11. juli i sommerferiekalenderen for 2026 allerede nå. – Det blir mange bra aktiviteter, haik, selvfølgelig, trekamp, eller en annen konkurranse, volleyballturnering og hinderløype med gjørmegrop, forteller Andreas. – Det var en veldig populær aktivitet på landsleiren. Det er flotte bademuligheter på Nordtangen, så gjørmeflekkene skal roverne få skylt av seg! Helene: – Du trenger ikke være leder for yngre speidere, som ofte ellers på leir. Du kan være deg sjøl sammen med andre på din egen alder som også er seg sjøl. Andreas: – Det er en mindre leir, og da blir det mer personlig. v DET BESTE MED ROVERLEIR: T V E S T ER BE S Vill vest-dag for roverne på landsleiren Nord i 2017. PÅ ROV ERL A N DSLEIR star te med en e selv kan du ym st ko rn te es en skinnvest For å lage et w ementer som el til e gg le s og på skjorte og jean al gjer ne motiv ana (tørkle - m nd ba kan en , u D ho t. wboyhat eller ponc letter og en co øv st , te el r nb m du sy på selv!), et skin eller fr ynser so er pp la ed m r rovermøter også pynte kl æ k et eller flere ru B . eg pr rn este aaa! for å gi dem w et deres! Yiiih legge leir preg an pl å til er eller -tur 41

Serie: Maxton Hall Denne tyske serien på Amazon Prim e tok hele verden med storm i fjor, og allerede nå i november kommer en ny sesong! Dette er en kjærlighetsserie om stipendeleven Ruby som ufrivillig oppdager en hemmelighet, og som den arro gante milliardærarvingen James Beaufor t ikke vil at hun skal vite om! I et forsøk på å sikre at hemmeligheten ikke blir kjent for flere, må James bli kjent med Ruby for å stoppe henne – og uventet nok liker de to bedre å henge med hverandre enn de trod de. Jeg anbefaler absolutt å se serien på originalsprå ket, da den får fram følelsene til Ruby og James mye bedre, men den er også svært godt dubbet til engelsk. Passer nok særlig for jenter fra 13 år og oppover. Bok: Fake Skating av Lynn Painter romanen til Lynn Fake Skating er den nyeste ungdoms – med andre ord er år i er Painter, den kom ut 30. septemb svenner, men når den helt ny! Dani og Alec var barndom etter hver t kontakten. Dani flytter fra Minnesota, mister de og forventer at Alec Etter mange år kommer Dani tilbake den nerdete, snille være å er som før. Men Alec har gått fra hockeystjerne i gutten hun husker, til å bli forgudet som «fake dating»-kaos, byen! Alec og Dani blir kastet inn i et ke til gnisten og kanskje finner de gjennom dette tilba er noen av de skriv ter de hadde før Dani dro. Lynn Pain denne anbefaler beste ungdomsbøkene jeg har lest, så liker å lese jeg virkelig på det ster keste til deg som kjær lighetsbøker! Bok: Born A Crime av Trevor Noah Det te er en selvbiografi skreve t av komikeren og talkshow-v ert Trevor Noah. I boka beskriver han hvorda n det er å vokse opp i Sør-Afr ika under apartheid. Trevor ble født i 198 4, på en tid da det var ulovlig for menneske r med forskjellig hudfarge å date og være kjæ rester. Faren hans er en hvit sve itsis k mann, og moren er mørk sør-afr ikan sk kvinne. Det bet yr at han fak tisk ble født «ulovlig»– bare fordi foreldre ne hans var sammen. Jeg kunne lite om apartheid fra før av, og merket at denne boka ga meg et veldig nyt t og per sonlig bilde av hvo rdan det var å vokse opp i et segregert samfunn. Trevor Noah bruker masse hum or til å formidle ulike historie r fra oppveksten, og man ender fort opp med å le, på tross av den brutale og van skelige bar ndommen hans! Passer svært godt for både gut ter og jenter i sen tropps- eller roveralder, også om man ikke har hør t om Trevor Noah tidl igere. 43

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: FLÓKI HANSTEEN Spare-speideren 21-årige Ruben Gullbrå vil med egne erfaringer gi andre unge et bevisst forhold til økonomi og pengebruk. Derfor har han laget Sparestigen. – Få et bilde av hva du bruker penger på. Forstå hvor mye penger du bruker på Redbull i uka, eller per dag. Hvor mye er det egentlig? Og om du har jobb, hvor mange timer av livet ditt er det? forklarer Ruben. Han tar oppdrag med å hjelpe unge med økonomi. Den første ahaopplevelsen fikk Ruben da han for noen år siden ville kjøpe seg ny telefon mens han jobbet for timelønn i Kongeparken. UTSATTE TELEFON-KJØP – Og så regnet jeg på hvor mange timer jeg måtte jobbe for å få den nye telefonen. Og da det var et eller annet som klikka med at hver krone er så og så mange minutter av livet mitt, sier Ruben. – Kjøpte du den telefonen? – Akkurat da ble jeg litt skremt, så jeg venta litt lenger. Men over tid fikk jeg en litt bedre telefon. Enkle spørsmål som Ruben mener unge må stille seg når det gjelder penger, er blant annet disse: Hvor mye vil jeg bruke på mat? Hvor mye penger vil jeg bruke på underholdning og ting som er gøy? Og hvor mye penger skal jeg sette av til sparing – og hva skal sparemålet mitt være? 46 | SPEIDEREN #4.2025 – Det trenger ikke være så mye mer enn det, iallfall når du er ung. Når du blir eldre, er det jo litt mer nyansert, så klart. Slik var det et par år, men etter hvert følte Ruben seg litt ferdig med å være «lekestativ», som han kaller det. Da ble Unge Lederspirerprogrammet redningen. SPEIDERERFARING I JOBB Når SPEIDEREN snakker med Ruben på telefon, er han på jobb i Kristiansand med et stort flytteprosjekt som arbeidsgiveren Relokator har der. Flytting i denne sammenhengen krever mye planlegging og organisering. Å jobbe strukturert og løsningsorientert – og finne glede i det – kommer, ikke overraskende, fra tida i speideren. I gruppa er Ruben kasserer og gjør i praksis alt det en gruppeleder gjør, uten å være gruppeleder. – Det er veldig gøy. Jeg synes det er veldig greit at det jeg gjør på jobb, er det jeg driver med utenom også. NOK TID SOM «LEKESTATIV» Ruben ble speider i 2011. Da startet også faren hans som leder i Bryne speidergruppe. Hele troppstida var Ruben i patruljen Ulv, som laget sitt eget “ulvehi” som patruljerom. Etter troppstida ble han en slags lederaspirant, med hovedvekt på bever og flokk. – Jeg koste meg kjempemasse. Det har vært min målgruppe. De er veldig energiske, og vi matcher hverandre på energien. – Det er spennende og tente gnisten min igjen. LEDERSPIRE Lederspire-opplegget er speidingens formål i praksis, mener Ruben. – Du trener unge ledere og gir ansvar, og du får en kontinuitet i det. Det er et steg videre, føler jeg. Det er veldig givende både å være med som veileder og som prosjektleder. Etter dette ble han med i kretsstyret. Samtidig er han leder når gruppa har møter hver mandag. Ruben mener en fin måte å få med foreldre i speiderarbeidet på er å forklare at de ikke nødvendigvis trenger å være med på hvert eneste møte, iallfall ikke i starten. – Vi må jobbe med å fjerne den forventningen, for vi trenger også noen til å lage kaffe. Vi trenger noen som kan rydde opp etter møtet på en mandag av og til. De trenger ikke ta stort ansvar, men bare komme og hjelpe litt til. Og kjenne på det samholdet vi har.

veileder, sammen med Katrine, forteller Ruben. – Vi fulgte 15 unge speidere med ulik erfaring og personlighet. De utviklet seg til sterke og trygge ledere som nå er en uvurderlig ressurs for gruppene sine og kretsen. – I neste runde fikk jeg lede prosjektet, sammen med to fantastiske veiledere, Ingeborg Oline Stokkeland Hansen fra NSF og Sindre Kvie fra KFUK-KFUM-speiderne, og annet på flere turer. Du lærer på en helt annen måte da, og så var det bare folk på min alder, så jeg har fått mange gode venner. Var det noe som overrasket deg underveis? – Jeg ble litt overrasket over hvor mye planlegging som skal til før turer og andre aktiviteter. Det var litt utfordrende, men også veldig gøy når vi fikk det til! Jo lenger du er med på treningen, sosialt miljø, oppsummerer hun. Vi vil vite om Vesterlen krets allerede ser effekt på medlemstallet: – Vi arbeider nå med en rapport med statistikk på dette. Etter bare to kull er det for tidlig å si om færre ungdommer slutter i speideren, men magefølelsen er veldig god. – Jeg er utrolig stolt og glad hver gang jeg får høre fra speidergruppene at nåværende eller tidligere spirer blir enhetsledere eller -assistenter, eller at de tar ansvar for gruppearrangement og leirer! sier Katrine. v HVA GÅ R UNGE LEDER SPIRE R UT PÅ? På turer med andre speidere på din egen alder lærer du på en helt annen måte. Her fra en spiretur. med Katrine i ryggen. Også dette kullet fullførte med glans, sier Ruben. – De har deltatt på turer og gradvis tatt ansvaret selv for planleggingen og gjennomføringen. Eileen Saghaug- Roald (16) fra 1. Lura speidergruppe var med i det andre spirekullet: – Det var kjekt og veldig lærerikt å være med, sier hun. – Vi tok Trinn 1 i ledertreningen, men på lengre tid enn vanlig. Vi dro blant desto mer mestring opplever du. Det er veldig motiverende, synes jeg. Du lærer mye om speiding, men også mye om deg sjøl som person. Andre kretser burde også ha dette tilbudet til vandrerne sine. NETTVERKSBYGGING – Det viktigste er at vi gir ungdommene et nettverk av engasjerte, jevnaldrende speidere, sier Katrine Engeset. – Vi gir dem trygghet og kompetanse til å ta ansvar i egen gruppe. Speidergruppene forplikter seg til å følge dem opp og finne passende lederutfordringer til dem. Målet er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste lokale ressurspersoner med et regionalt nettverk og et Unge lederspirer er for speider e i 9. og 10. klasse som allered e har lederoppgaver – for eksempel som patruljefører (pef f) eller patrulj eassistent, eller som til og med har lederoppgaver i en enhet, og som vil utvikle lederferdighetene sine , samtidig som de er en del av et patruljefellesskap. Innholdet bygger på Lederstart og Trinn 1, og dekker blant annet: › Speiding og ledelse, inklude rt idé, verdigr unnlag og speider me toden › Planlegging og gjennomføri ng av aktiviteter med utgangspunkt i speider programmet › Konflikthåndtering og tryg ghet i rollen som leder og forbilde › Evaluering av planlegging og gjennomføring – lær ing i pra ksis Treningen samler deltakere fra flere speidergrupper i kretsen, og speider ne søker om å delta. Ved oppstar t blir de delt inn i 3–4 patruljer. Patruljene følger et opplegg med møter annenhver uke – ett digi talt patruljemøte og ett fysisk mø te for alle «spirer » og veiledere hve r måned. I tillegg er det samling er og turer hvert semester, pluss opp drag, veiledning og oppfølging med mentor i egen speidergruppe. 49

SPEIDERAKSJONEN 2026 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: INGRID PRESTETUN, FLYKTNINGHJELPEN – Når barn engasjerer seg, gjør det sterkt inntrykk 2026 Flyktninghjelpens landdirektør i Ukraina, Marit Glad, bor og jobber i Kyiv – midt i en pågående krig. – Speideraksjonen betyr mye, sier hun. – Ikke bare på grunn av pengene, men fordi det viser solidaritet med menneskene. Marit har vært i Ukraina i halvannet år. Som landdirektør leder hun Flyktninghjelpens arbeid og har ansvar for rundt 350 ansatte. Hverdagen er krevende – både praktisk og mentalt. – For å beskrive en typisk arbeidsdag, må jeg starte med en vanlig natt i Kyiv. Flyalarmen går ofte rundt klokka ti på kvelden, og så hører du eksplosjoner. Du legger deg – eller går i bomberommet. Det er droner og missiler å høre til seks-tida. Så står du opp 50 | SPEIDEREN #4.2025 – og går på jobb. bomberom. – Jeg er jo også redd, så tenk på hvordan barn har det. I bomberommet i kjelleren her i blokka er det to barn som kommer ned med mora si. Den minste har med sakkosekk og noen leker. Men du ser det på dem – det er ikke noe artig. BARN UTEN SKOLE – Denne sommeren var en av de verste. Bare i juli ble 286 sivile drept og 1400 skadet. Luftvernet gjør en god jobb i Kyiv, men noen missiler og droner kommer gjennom. Moren til en kollega ble drept i et angrep nå i juli. – Kollegene mine sier stadig ting som «der pleide mora mi å bo» eller «venner av meg bodde i den blokka». Når droner blir skutt ned, detter rester ned på verandaene deres. Vinduer blåses inn. Det skjer ofte – og med mange. Og det er mye verre for dem ved fronten, der angrepene er intense og ødeleggelsene enorme. Mange byer og landsbyer er fullstendig ødelagt. STOR UTHOLDENHET Til tross for angrep og konstant usikkerhet, holder folk motet oppe. – Ukrainere har en imponerende utholdenhet. En dag jeg skulle på trening, var dører og vinduer blåst ut etter et angrep. Alt glass var ryddet, og folk trente som vanlig. Ved siden av var frisørsalongene åpne. Sånn er det i Kyiv. Folk tar en kaffe på uteserveringene kort tid etter å ha søkt tilflukt i For mange barn og unge i Ukraina er skolegangen dramatisk påvirket. – Hvis du startet i første klasse under covid i 2020, har du kanskje aldri vært fysisk på skolen. Mange har fortsatt bare digital undervisning. For at en skole skal være åpen, må den ha bomberom stort nok til alle elevene. Det har ikke alle. Flyktninghjelpen har hatt utdanningsprosjekter i Ukraina siden fullskalainvasjonen. – Selv om elevene kanskje ikke kan ha en fullverdig skoledag, kan de komme og møte klassekameratene sine. Vi jobber med dette og oppgraderer bomberom, slik at elevene kan ha undervisning der. Rommet kan brukes på skift, formiddager og ettermiddager. Hvis skolen er stor, kan flere elever bruke den med en slik skiftordning for undervisningen. – Men det er trist. Mange barn mister det sosiale. Lærere forteller at elevene sliter med å være sammen med andre igjen. Mange har også krigstraumer. Vi jobber med dette – ikke med individuell behandling, men med gruppetiltak og øvelser i klasserommet for å bearbeide det de har opplevd.

– Jeg møtte en gutt på åtte–ni år. Han sa: «Jeg har sett ting ingen barn skal se.» Da kjenner du det langt inn i hjertet. SKOLER SOM MÅL FOR ANGREP – Et stort problem er at skolebygninger ofte er mål. I landsbyene vi besøker er det nesten alltid skolen som er tatt. Men Marit og kollegaene møter mye håp og glede når de besøker utdanningsprosjektene. – Det er fortsatt latter og lek. Unger er unger, uansett. Det vi gjør med pengene fra Speideraksjonen – for ungdom og håpet deres – er utrolig viktig. HÅP ER MOTSTANDSKRAFT – Ungdomspartnerne våre sier at det viktigste er å skape håp for framtida. Hvis ikke, har angriperne vunnet. – Vi samarbeider med ungdomsorganisasjoner, blant annet om prosjektet «Ideathon», som gir opplæring i karrierevalg, økonomi, ledelse og IT. Rundt 750 ungdommer har deltatt. Det gjør en forskjell – for dem, familien deres og samfunnet. I Kyiv er etter hvert mange bygninger truffet, som denne, men ved fronten øst i landet er det mye verre. ENGASJEMENT BETYR MYE – Hva kan speidere i Norge gjøre? – Det ene er å bry seg. Folk i Ukraina setter stor pris på solidariteten fra omverdenen. Det gjelder også å ta godt vare på dem som har kommet til Norge. – Nevøen min på ti år er speider i Oslo og var med på Speideraksjonen i år. Jeg fikk et bilde av ham og sendte det til teamet mitt her – mange ble veldig rørt. At barn og unge engasjerer seg, gjør sterkt inntrykk. BÅDE PENGER OG MEDMENNESKELIGHET – Vi setter stor pris på pengene som samles inn. Men det viktigste er solidariteten. Hvis jeg må velge, vil jeg heller at folk bryr seg enn at de gir penger. Jeg burde vel ikke si det, men jeg mener det. Marit besøker et hjelpeprosjekt i Kharkiv. – Speideraksjonen kombinerer begge deler. – Å samle inn penger til prosjektene våre for ungdom er en konkret måte å vise solidaritet. Det er også viktig erfaring for speiderne: At de kan bidra, og at det gir glede å være nyttig for andre. OPPFORDRING TIL SPEIDERGRUPPER – Rundt 150 speidergrupper er med på aksjonen hvert år, men vi kan bli flere. Kanskje noen ikke har tradisjon for det, eller tenker det er mye jobb. Hva vil du si til dem? – Det betyr mye at de bidrar. Det gjør inntrykk når vi ser at unge speidere i Norge gjør en innsats for barn og unge her. v Les mer om Speideraksjonen her: 51

SPEIDERSJEFENS HJØRNE HEDER OG ÆRE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Beredt når det gjelder Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Gratulerer! FLAMMEN › Ragnhild Stenstadvold › Sigurd Stenstadvold ÆRESKNIV Speiding handler, som vi speidere vet, om mye mer enn å lære knuter og tenne bål. Men hva vet folk rundt oss om hvorfor speiding er viktig ikke bare for oss, men for samfunnet? Speiding handler om å bygge mennesker – og i forlengelsen av det, å bygge et samfunn som står støtt når det rister. Når vi snakker om beredskap, handler det nettopp om dette: å være forberedt, å kunne bidra og å ta ansvar – både for seg selv og for andre. Gjennom speidingen lærer vi å være selvstendige, men også å samarbeide. Vi lærer å planlegge, å improvisere, og å finne løsninger når ting ikke går som planlagt. Når stormen kommer, strømmen går eller nettet faller ut, da er det disse ferdighetene som virkelig teller. En speider vet hvordan man skaffer vann, holder varmen og hjelper naboen. Det er egenberedskap i praksis. Men speiding bygger også samfunnsberedskap. For hver gang en speider lærer førstehjelp, tar ansvar i patruljen, eller leder et prosjekt, vokser evnen til å bidra når samfunnet trenger det. Når mange mennesker har slike ferdigheter og holdninger, får vi et tryggere samfunn. Et samfunn der folk hjelper hverandre, ikke bare venter på hjelp. Speiding er derfor ikke bare en fritidsaktivitet. Det er en treningsarena for ansvar, for lederskap og for fellesskap. Når vi sier «vær beredt», handler det ikke bare om sekken vi pakker før turen – det handler om livet vi bygger, holdningene vi har, og verdiene vi bærer med oss. Speidere bidrar til fellesskapet av mennesker som er klare til å stå sammen, uansett hva som kommer. Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › Martin A. Larsen - tildelt av Aust-Agder krets › Roger Lieng - tildelt av 1. Bråstad MSK speidergruppe HEDERSTEGN Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Mottakeren må ha vært medlem i Norges speiderforbund i minst åtte år, og ha utført oppgaver på minimum krets- eller korpsnivå. › Marianne Torstad - tildelt av Hedmark krets › Kenneth Strømmen - tildelt av 1. Skoger speidergruppe SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Speidersjefens topputmerkelse er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Det stilles høye krav, og det er nødvendig med innsats over lengre tid. Stifinnere › Julian Aune Rødsjø, Melhus speidergruppe Vær beredt! v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Vandrere › Marte Grønn-Hagen, Melhus speidergruppe › Pernille Westbye Syvertsen, Nedre Eiker FA speidergruppe ! Gratulerer 52 | SPEIDEREN #4.2025

SJØSPEIDERLEIREN 2026 TEKST: KIRVIL KAASA Saltvann i blodet og spennende leirtema Til sommeren er det sjøspeiderleir på Bragdøya utenfor Kristiansand. Planleggingen er godt i gang, og temaet blir skikkelig spennende, selv om du kanskje ikke kjenner det så godt ennå: Kapertiden. FOTO: FLOKI HANSTEEN FOTO: STEINAR MONSEN Speiderskuta Havbraatt og mange andre speiderbåter setter kursen mot Bragdøya i juni 2026. Sjøspeiderleiren arrangeres hvert fjerde år, og de fleste deltakerne er sjøspeidere fra de rundt 30 sjøspeidergruppene langs kysten. Men også speidergrupper uten tang mellom tærne og båter på bølgene har fått med seg hvor gøy det er å være med på en sjøspeiderleir. Dermed blir det en del landkrabber der også. Alle disse skal også reise hjem igjen fra leiren med saltvann i blodet, lover leirkomiteen. speidere og ledere blir med. I januar åpner påmeldingen, først for sjøspeidergruppene, deretter for alle andre speidergrupper, også KFUK-KFUM- speidere. – Vi vil sikre at alle sjøspeidere som har lyst til å bli med, får meldt seg på først, forklarer leirsjef Geir Fossgard Hamre. – Etter det er det fritt fram for andre å melde seg på, så lenge det er plasser. FØRST SJØSPEIDERNE, DERETTER FØRST TIL MØLLA Temaet for leiren, kapertiden, er historisk. Kapertiden var en periode under Napoleonskrigene (rundt 1807–1814), da Norge var i krig med Leiren er fra 27. juni til 4. juli. Arrangørene anslår at mellom 500 og 1 000 LENGE FØR KAPTEIN SABELTANN På sjøspeiderleir er det mye å oppleve og lære. Storbritannia. Norske skip fikk lov til å angripe og ta britiske handelsskip, nesten som sjørøvere – men med tillatelse fra staten. De som drev med dette, ble kalt kapere, og de fikk inntekter fra verdiene de tok. – Programmet er nesten spikret, og kapertemaet kommer til å prege det, forteller Geir. – Vi skal ha skattejakt, sjøslag, kaperhaik (med båt), skips- og sjømannshåndverk og leirbål med god underholdning. På vei hjem fra leiren blir det en armada av speiderbåter, noe som forlenger leiropplevelsene på en god måte. – Det er bare å glede seg, lover leirsjefen. v 53

O M L U F T SP E IDERPR OS JEK TE T: – Jeg har drev et med både speiding og m mange år. Fo odellflyging i r tre år siden vi lle jeg se om kunne bli en modellflyging speideraktivite t. En baktanke flere til hobb er å rekr ut te yen. Her er de re t mye fint å læ tegning, lære re : bygge et ter om limtyper og teknikk, og fo hvor for et fly rstå hvordan faktisk flyr, fo og rt el ler Rune Hoe I flere andre l. land er luftsp eiding populæ Stor br itannia rt, bl ant anne , der de er kjen t i t som A ir Scou om andre spei ts. – Jeg vet ik dergrupper i ke Norge har de men det hadd tte som aktiv e vært gøy å ite t, få til et nett ve rk basert på dette. fortalte hun. For Erling Skodle (9) var det første gang han deltok på en modellkveld: – Dette var moro å få være med på! MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT MED TÅLMODIGHET OG TRELIM Hvert år inviterer Rune Hoel speidergrupper til Museums- Garasjen som del av luftspeiderprosjektet (se under): – Målet er å rekruttere flere til å prøve modellfly. Jeg kan Erling syntes det var gøy! ta imot 2–4 speidere en kveld i uka for å bygge fly fra bunnen. Da bruker vi trelim og bygger i rolig tempo. Tålmodighet er en del av læringen, smiler Hoel. Flyene speiderne bygget var klassiske glidefly av balsa med strikkmotor – perfekte for unge piloter. Etterpå fikk speiderne prøve modellflysimulator. Mange lærte hvordan man fikk flyet i lufta ved å dra i stikka – og raskt ned igjen ved å dra litt hardere. Kvelden bød også på en liten motorsykkeltur. Hoel tok speiderne med på en kort kjøretur i sin gamle sidevogn, til stor begeistring. Trygve Hørsand (8) og Victor Raask (8) var helt enige: – Det var gøy å bygge fly! Men motorsykkelen var også veldig kul! Alle som bygde et fly fikk med seg «MuseumsGarasjen-merket». Merket er eksklusivt og pryder nå speiderskjortene til nok et kull «luftspeidere». v Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no Birk i ferd med å dekorere flyet sitt. 55