SPEIDEREN #1 2026

Le vil Kaasa Ansvarlig redaktør: Kir Sofie Schreiber Ada Redaksjonsassistent: Design: Speider-sport og Lone Forsidefoto: Ole Sletten frivillig i ert asj Stormoen er eng af: Frode Sunde ogr Fot d. bei beredskapsar Trykk: Aksell Opplag: 15 600 12. februar 2026 Redaksjonen avsluttet: e Heneide Generalsekretær: Birgitt n Ødegaard Speidersjef: Peer-Joha rg, Priska Hiller, Bidragsytere: Flu Hartbe Ksenia Sazonova, Aurora Thuve Rønning, stine Steinestø, Helene Bredal, Marie Kir ndhagen, Marit naturfotograf Roger Bre ktninghjelpens Persdatter Illøkken, Fly ansatte i Ukraina e Schreiber, Redaksjonen: Ada Sofi istian Sangereid, Chr m, tru Ves Alexander Blytt Lilleslåtten, Emil Briskelund, Juliet Illøkken, Sander Lukas Leander Nielsen Øigarden Besøksadresse: o St. Olavsgate 25, 0166 Osl 0 691 ks tbo Pos se: Postadres o Osl 0 013 ss, pla St. Olavs Telefon: 22 99 22 30 o E-post: nsf@speiding.n www.speiding.no NO - 1470 t, miljøvennlig og SPEIDEREN er kortreis ftig vis. Papiret er fra produseres på bærekra e papirfabrikkene i nlig øven milj t mes de en av på et svanemerket kes tryk REN IDE SPE . Sverige sendes direkte til et blad før g sko Aur trykkeri på som medlem deg for t tryg og ge deg. Trykt i Nor . und i Norges speiderforb F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #1.2026 INNHOLD FLokk og koloni 8 Hvem har vært her før meg? 10 Patruljedyret: Hønsehauk 14 Ta et merke: Natur (for koloni og flokk) 14 Finn fram fargestiftene! Tropp 16 Er du klar for Norges råeste speidereventyr? 19 Lærerikt, morsomt og kraftig søvnmangel 20 Ta et merke: Kokk (for tropp) 22 Speiderkokken: Fiskesuppe 23 Miniquiz om speideruttrykk 25 Speidertegneserie / Speiderord- og uttrykk: Speidermetoden Roverlag 28 Med kompasset vendt mot øst 30 Internasjonal speiding – hva gjør rovere i andre land? 31 Internasjonale aktiviteter i 2026 og 2027 32 Speidernes beredskap: – Vi vil bidra når det gjelder! 34 Lag et fint sitteunderlag 36 Ta et merke: Uteligger (for roverlag) 37 Nytt studentspeidernettverk 38 Bok- og filmtips 40 God tørn i polarsommeren 41 om t l en a n o Se j s ak r e d i Spe Speideraksjonen 41 Forside 42 Fakta om aksjonen 44 Aktivitets- og møtetips 46 Historier fra Ukraina: Skolebarna 47 Historier fra Ukraina: Ungdommene 47 Historier fra Ukraina: Læreren 42 Portrettet: Sondre Bækkevold Hansen Ledere 54 Speiderberedskap: – Det gir en helt spesiell drivkraft 56 Speiderberedskap: Merker som gjør deg beredt 57 Sommerleir for små grupper 58 Klar for å ta ut en Trekløver-Gilwell-kurs? Faste spalter 3 Kortnytt 12 Hodebry og vitser 21 Premiequiz 24 Peffens hjørne 58 Speidersjefens hjørne 59 Heder og ære

KORTNYTT AV ALEXANDER VESTRUM FOTO: KASPER TUXEN Skuespiller Renate snakket om speideren – Jeg bygde fuglekasser med for mange vinduer og for mange dører, fortalte skuespiller Renate Reinsve da hun var gjest på det amerikanske talkshowet Late Night i november, der Seth Myers er programleder. Fuglekassa var et prosjekt i speideren. Og Renate fikk den ikke godkjent. Hun fikk senere beskjed om at speideren kanskje ikke var riktig sted for henne, og lederen mente at hun heller burde satse på teater. Og det var kanskje ikke så dumt? Hun er aktuell med filmen «Affeksjonsverdi», som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Filmen har allerede vunnet flere priser og er nominert i åtte Oscar-kategorier! v FOTO: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN Speiderne i Rogaland fikk miljøpris Speiderdisco i kirken Av: Lukas Leander Nielsen Illøkken FOTO: ØYVIND NESVÅG – ROGALAND FYLKESKOMMUNE Rett før jul arrangerte speidere, speiderledere og foreldre i Grünerløkka MS speidergruppe disco i kirken for 150 speidere. De hadde invitert venner fra Kjølberg MS, Hvaler sjø, 1. Fredrikstad, Fredrikstad MS og Lillestrøm MS speidergrupper til en skikkelig speiderfest! Metodistspeidernes 100-årsjubileum ble feiret denne kvelden. – Speiderbevegelsen har i over hundre år gitt barn og unge verdier som fremmer kjærlighet til naturen og ansvar for miljøet, sier fylkesordfører Ole Ueland i Rogaland. Speiderbevegelsen i Rogaland ble tildelt Miljøprisen 2025. Speiderne får den for sitt mangeårige arbeid med å inspirere barn og ungdom til natur- og miljøengasjement gjennom friluftsliv, fellesskap og praktisk læring, opplyser fylkeskommunen. Prisen består av diplom og 50 000 kroner. Den ble overrakt på fylkestinget i desember. – I vår bruk av speiding som metode blir vi glad i naturen. Vi lærer oss de små, følsomme sammenhengene mellom forskjellige arter. Vi lærer oss å kjenne igjen blomster, insekter, pattedyr og trær. Når man får påfyll av kunnskap om naturen, får man også en større respekt for den. Man blir glad i naturen, sa speiderne Seline og Aleksander i takketalen. Det er rundt 6 000 speidere i Rogaland, i både NSF- og KFUK- KFUM-grupper. v Gruppa hadde leid inn egen DJ som sørget for musikk og god stemning. Kiosken «Ille Godt», som mange sikkert husker fra Speidernes landsleir sist sommer, stilte med speidervennlige paraplydrinker og snacks. Sultne discospeidere koste seg også med pizza. v 3

Har du sett bilder fra sommervarme Pride-feiringer med solbriller og solkrem i juni? I november gikk 13 000 i tett snøfokk i paraden gjennom Tromsøs gater under Arctic Pride, og speidere fra Tromsøya speidergruppe var med. – En fantastisk opplevelse at våre speidere er så glade for å kunne inkludere alle i vår gruppe, sier speiderleder Anna Hansson. De fine T-skjortene hadde de fått av KFUK-KFUM-speiderne. v FOTO: JØRGEN GRESVIK SCHEI Tromsøya-speidere med på markering av mangfold i snøvær Lommelykt-tur samlet hundrevis FOTO: MARTE SKADSEM i Fredrikstad – Det var litt skummelt, men mest gøy, skriver Bjørn Gabrielsen i Fredrikstad FSK i et innlegg sendt til lokalavisa. Speidergruppa inviterte barn og unge til lommelykttur i Bjørnestien i forbindelse med Friluftslivets år, skriver Bjørn i Fredriksstad Blad. Rundt 350 besøkende tok turen denne novemberkvelden. Arrangementet ble holdt for fjerde gang, og også i år bidro Akroparken med flammer, musikk og lysshow. Det skapte magisk stemning i skogen. Det ble rigget flere bålplasser der barna kunne grille og få utdelt marshmallows og kaker. v – Det er få ting som er kjekkere enn å sitte rundt bålet, sier speideren Fillip. Stifinnerne i Randaberg 1 speidergruppe i Vesterlen krets har solgt ved utenfor Coop Mega, skriver Randaberg24. – I går solgte vi ved for 3 200 kroner. I dag solgte vi for det dobbelte, sier Fillip og Anna. Hver sekk kostet 120 kroner, og speiderne tilbyr både hjemlevering og innbæring. Inntektene skal brukes på nytt utstyr, vintertur og vedlikehold av telt. v Speidere i Troms malte steiner for vennskap FOTO: TORBJØRN KOSMO – NYE TROMS 4 | SPEIDEREN #1.2026 – Vennskap for meg handler om å være snill, sier Emil Utmo (7). Bardufoss speidergruppe Troms krets malte steiner i alle slags farger, skriver Nye Troms. Steinene ble lagt ned i en vennskapsgruve og skal symbolisere fellesskap og inkludering. Leonora Henriette Havnør Fause (9) synes det er sunt å ha vennskap hvor det er lov å ikke henge sammen hele tiden. – For meg handler vennskap om å være der for andre, bli med på ting, ikke krangle, og å få lov til å «ta fri» fra hverandre, sier hun. v FOTO: TOM ARILD STØLE – LISTER24 Godt vedsalg i Rogaland

FOTO: EIRIK HAGESÆTER – BERGENSAVISEN Pengestøtte skal gi nye ledere i Harstad FOTO: ERLEND WELANDER – Vi lærer utrolig mye, og det er nyttige ting vi får brukt i hverdagen, sier patruljefører Marius (16). Medkila speidergruppe i Harstad har fått 150 000 kroner i støtte fra Gjensidigestiftelsen, skriver Harstad Tidende. Pengene skal brukes til å kurse nye aktivitets- og turledere i gruppa. Støtten gjør det mulig å gi unge speidere mer ansvar og ledererfaring. Sammen med speidergrupper fra Kvæfjord og Narvik skal deltakerne øve på ledelse og samarbeid. Allerede har rundt 25 deltakere vært på telttur ved leirstedet Renså. Sivert (16) og Alise (15) trekker fram fellesskapet i speideren. – Det er veldig givende. Vi gjør mye forskjellig og reiser på speidertreff, sier Sivert. Alise håper flere unge vil bli med og peker på at rollen som patruljefører gir verdifull erfaring. v Speiderhytte brant ned: – Skikkelig kjipt – Jeg drømte faktisk i natt at politiet fant ut hvem det var som brente ned Speiderbo. Men det var bare en drøm, sier åtte år gamle Brage. Sammen med Marie (7), Robin (9), Marcus (10) og Ludvig (8) har han mistet samlingsstedet sitt etter at 2. Nøtterøy speidergruppes hytte brant ned natt til 19. november. sted Norge på TV 2 har snakket med speiderne. Under intervjuet er de tilbake på branntomta for første gang. – Det er skikkelig kjipt. Dritkjipt, sier Marie og Marcus. Politiet mener brannen var påsatt og håper på tips. Ifølge lokalavisa Øyene har de funnet ut at det er brukt brennbar væske og vedkubber. Flere branner har rammet området den siste tiden. Nøtterøy speidergruppe håper hytta en dag kan bygges opp igjen. v Englevakt på speidertur i Bergen – Du kan skrive en lykkelig fortelling om at det gikk så bra, sier speiderleder Andreas Seip (53). Han var på overnattingstur med Ulriken speidergruppe i Hordaland krins da han falt 20–30 meter i bratt terreng på Ulriken i desember, skriver Bergensavisen. Seip fikk blant annet kraniebrudd, knekt nese og flere knekte ribbein. Men han ble raskt hentet ut av redningshelikopter og fraktet til Haukeland sykehus. – Det kunne gått så mye verre, sier kona Jorunn Vidnes. Andreas har vært speiderleder i nær 20 år. Han er nå til rehabilitering. Andreas sier at han er veldig takknemlig overfor redningsmannskap og helsevesen, og han håper å komme tilbake i full jobb. v Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige ? Kanskje dere har gjort noe som er blitt lagt merk e til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til SPEIDEREN, så kanskje det havn er i bladet: kk@sp eiding.no Å FOTO: GUNNAR GJERMUNDSEN Tips oss 5

EN SKATTEJAKT AV MENNESKESPOR Her har reven lusket ... eller er det en hund? Spor etter rev og hund kan være ganske like, men reven går ofte rett fram, hunden vimser hit og dit. HVORDAN LAGE AVSTØPNING? 1. Finn et tydelig dyrespor og børst forsiktig vekk rusk som ligger rundt sporet. Ikke kom borti selve sporet når du børster, da kan det bli ødelagt. Hvis det er et veldig fuktig spor, kan du strø gipspulver på sporet for å samle opp fuktigheten. 2. Lag en papirring rundt sporet. Hold ringen på plass ved hjelp av bindersen. Press papirringen ned i bakken så gipsen ikke renner ut. 3. Bland gips og vann til omtrent samme tjukkelse som smeltet iskrem. Hell blandingen oppi papirringen. Gipsen skal stå ca. 2,5 centimeter opp i ringen. 4. Når gipsen er helt stivnet, løfter du den forsiktig opp. Fjern papirringen. Vask gipsen med litt vann og jevn til de skarpe kantene. 5. For å få fram det «positive» avtrykket, smører du «negativen» med et godt lag vaselin. Bland gips som tidligere, sett en papirring rundt «negativen» og hell i gipsen. Når den er nesten tørr, kan du ripe inn dato, sted og dyreslag på baksiden. Når gipsen er helt hard, kan du løfte den ut av sporet. v HVA BE TY R DE FORSKJ EL Har du noen gang hatt lyst til å gå på skattejakt? Sportegn er litt som dette, bare at du ikke får utdelt et kart, men må lete etter veien selv. Sportegn kan vi lage av steiner og pinner vi finner. Da er det én som legger ut sportegn som betyr forskjellige ting. Sjekk forklaringen på hva de ulike sportegnene betyr. Dette kan for eksempel være en av ledere eller en forelder. De andre skal prøve å finne den riktige veien. Og kanskje venter det en liten skatt når dere kommer fram? SMØRE SEG MED TÅLMODIGHET Det er viktig å ta seg god tid og å bruke øynene godt. Dere må være sikre på at det faktisk er et tegn dere har funnet, og ikke bare noen pinner og steiner som likner. Hvis dere mister sporet, må dere tilbake til forrige sted dere fant et sikkert tegn. Husk å fjerne tegnene etter at de er funnet, slik at andre ikke blir forvirret av sportegnene senere. LIGE SPORTE GNENE? Pil = Dette er veien Kr yss = Dette er ikke vei en Firkant med romertall og pil = Beskjed er gjemt syv skr itt unna i denne retningen. Sirkel med pil = Jeg har dratt hjem Dette er veien Beskjed er gjemt syv skritt unna Dette er ikke veien Jeg har dratt hjem 9

NORDIC ADVENTURE RACE FOTO: PETTER STENSTADVOLD › Et nordisk samarbeid sprosjekt. › Ar rangert før ste ga ng på Færøyene i 2022 og rullerer mellom de no rdiske landene. I år arr angeres det i Norge 10.–16. juli. › For deg mellom 13– 17 år. Er du eldre, bli med som leder eller stab! › Pr isen for deltakere er NOK 4 00 0, for ledere og stab NOK 1 50 0. Den ink luderer reise tur/retur oppmøtested (Oslo S eller Gardermoen luf thavn), mat, aktiviteter og de ltakermerke. › Hvert land kan sende 50 deltakere, pluss led ere og stab. › Påmeldingsfr ist: 10. mars Nordic Adventure Race er for deg som er eve ntyrlysten. Det viktigste er at du er i god for m og komfortabel med å ko mmunisere på engelsk , siden ikke alle deltakerne sn akker et skandinavisk språk. Kanskje blir det fine kanoopplevelser på deltakerne på Nordic Adventure Race i sommer. men ikke et krav. – Hovedmålet er å skape samhold og vennskap gjennom å løse problemer og jobbe sammen i patruljen. Og å møte speidere fra rundt om i Norden, sier Nils Tore Sagengen fra prosjektgruppa. Langspill = En taktisk konkurranse over tid. – Da kan du forvente flotte turer over Besseggen, til Galhøpiggen og over en isbre. Hvis ikke Jotunheimen blir mulig, ser vi blant annet på ndalsnes med høye fjell og fjorder. Uansett hvor turen går, vil det være i fjellterreng. – Turen blir tung, og vi anbefaler at de som vil delta har erfaring med å gå lengre turer med egen sekk i fjellet og er i grei form, understreker Nils Tore. HVA KAN DU OPPLEVE? – Ruta er ikke endelig fastslått ennå og vi venter på svar om vi får være i Jotunheimen, forklarer Nils Tore. INTERESSERT I Å VÆRE LEDER ELLER STAB? Speidere fra 18 år og oppover kan være enten stab eller leder. Staben har ansvar for å gjøre klart, bemanne og rigge ned igjen oppgavene. Lederne følger patruljene og hjelper til hvis noe oppstår underveis. Patruljene skal i hovedsak klare seg selv, men det er greit å ha noen å spørre eller få hjelp av. Lederne vil også kunne bli satt til å hjelpe til med bemanning av oppgaver. Påmelding er åpen, og du finner den på både NSF og KM sin nettside. v FOTO: DAVID KRO BARLAUP Å På sommerens råeste speidereventyr skal deltakerne til fjells, slik som 1. Ås speidergruppe og Ryggespeiderne her. Illustrasjonsfoto. 17

oversiktlig måte, sånn at jeg får informert resten av patruljen ordentlig. Jeg lær te at det går an å ha en patruljemaskot, et patruljerop og at det går an å ha en liten seremoni før hvert møte. r egg, 14 å Ella Reis en fr a Ulrik r up p e g r speide Hvor var du på pef fkurs? – Jeg var på pef fkurs på Esp elan Hvorfor dro du på pef fkurs? – Jeg dro på pef fkurs for å mø te andre speidere på min alder. Jeg ville også lære me r om pef frollen og speideren generelt. d fangeleir. Oppsummer pef fkurset med tre ord. Lærer ikt, gøy og sosialt! Hva husker du best fra kurset ? – Jeg husker best da vi hadde en type leir bål på kvelden på lørdagen. Det var veldig gøy å høre på hva andre folk gjor de i sine speidergrupper, og jeg fikk lære masse ting om speideren som jeg ikke visste fra før av. Hva var det beste med pef fku rs? – Det beste var at jeg ble kjen t med mange nye speidere. Litt senere på kvelden snakke t jeg med flere speidere som jeg ikke kjente fra før. Det var veldig gøy og hyggelig, synes jeg! Nevn en ting du lær te på pef fkurs du har fått bruk for senere. – Jeg lær te hvordan man kan bruke Speider basen, som gjør det enklere å finne ut hva jeg skal gjøre på patruljemøter. Jeg fikk lær t hvordan man set ter opp et møte på en Er det noe mer du vil legge til? – Jeg vil anbefale pef fkurs for alle speidere som er gamle nok. Det var en gøy opplevelse og jeg lær te veldig mye! PS! Les om Pef f 3 på side 24! Hvor var du på peffkurs? – Jeg var på peffkurs med Vestmarka krets på speiderhytta Grønland. Hva husker du best fra kurset? – Det jeg husker best var hvordan man setter opp et møte. Nevn en ting du lærte på peffkurs du har fått bruk for senere. – Jeg lærte om Speiderloggen, hvordan man setter opp et møte, problemløsning i en patrulje, og hva min rolle som peff er. Det har vært veldig praktisk senere! Juni Henri k sen 15 år fr a Hønefoss speidergru ppe Hvorfor dro du på peffkurs? – Jeg dro på peffkurset fordi jeg ville lære meg hvordan jeg kan være en god peff og leder seinere i livet. Oppsummer peffkurset med tre ord. Lærerikt, nyttig og sosialt! Hva var det beste med peffkurs? – Det beste med peffkurset var å bli kjent med nye speidere, og å bli bedre kjent med dem jeg allerede kjente. Er det noe mer du vil legge til? – Jeg syntes peffkurset var nyttig og jeg kommer til å bruke det jeg lærte seinere i livet. v 19

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz I hvilket land var Aurora frivillig på et speidersenter? Hvor var det speiderne gikk Pride-parade i november? Mål: K-3 Hva pleier Einar sin gruppe å ha med seg på leir? Sveits Tromsø Boblebad Mexico Røros Ski India Stavanger Iskremmaskin Hvilket dyr er på speiderinfluenseren Sondres spesiallagde merke? Hva vil Arina bli når hun blir voksen? Hønsehauk Lege Lundefugl Lærer Isbjørn Dyrlege Hva betyr sportegnet «kryss»? Dette er ikke veien Ta pause her Fortsett 7 skritt til Hvor skal det være dugnadsleir i sommer? På Nordpolen På Island Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 4/25: Noah Mathiassen fra troppen i Birkenes speidergruppe vant speiderskjorte og speiderskjerf til kosedyr på tur, og Lena Rabska fra flokken i 3. Drammen speidergruppe vant en smart teltlykt – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 31. mars På Svalbard Vinn eller Navn: ................................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. . . . . . 21

UT I VERDEN AV: AURORA THUVE RØNNING Med kompasset vendt mot øst Namaste! Høsten 2025 jobbet jeg som frivillig på verdensspeidersenteret Sangam i India. Det var litt av et eventyr, og er du også eventyrlysten, bør du lese videre! programmes», kalt Girl Led Action on Climate Change. Vi besøkte skoler (i India er de fleste speidere gjennom skolen, som del av et valgfag) og snakket om hvordan de kan bli mer miljøbevisste. Det var skikkelig kult! være frivillig var heldigvis ikke bare jobb. I løpet av de tre månedene jeg var i India, fikk jeg speidervenner fra hele verden, lærte masse om speiding i andre land, og ikke minst opplevde jeg India på en helt annen måte enn en vanlig turist. De fleste kollegaene mine var lokale, og tok meg med på feiringer av høytider, forklarte ulike sider ved kulturen, ba oss med hjem, lærte oss å lage indisk mat, og lærte oss en del fraser på både hindi og det lokale språket marathi. Etter tre måneder føltes India som hjemme, og kollegaene mine som familie. Det var veldig trist å måtte forlate dem, men jeg reiste hjem med masse fine minner og erfaringer jeg aldri ville vært foruten. Høres dette spennende ut? Da anbefaler jeg deg å søke som frivillig på et av speidersentrene eller å bli med på internasjonale arrangementer! v Så, hva gjør egentlig en frivillig? Jo, det er mye rart, skal jeg si deg. Som frivillig hjalp jeg til med daglig drift av senteret, men mest av alt planla, forberedte og holdt jeg ulike arrangementer for ledere og rovere i alle aldere. Noen ganger innebar det å forberede økter med spesifisert innhold, litt som å være speiderleder her hjemme i Norge. Andre ganger innebar det å ta med deltagere ut i byen og vise dem rundt, eller besøke noen av de lokale grasrotorganisasjonene som Sangam samarbeider med. Å Når vi ikke hadde arrangementer, fikk jeg mulighet til å undervise et av WAGGGS’ «non formal educational 28 | SPEIDEREN #1.2026 Oss frivillige i august. Fra venstre: Jeg, Thoko fra Malawi, Magali fra Mexico, Rita fra Portugal og Tirion fra Wales.

INTERNASJONAL SPEIDING Pssst : Mer informasjon om alle arrangementene finner du her: TEKST: ADA SOFIE SCHREIBER Ut i den vide speiderverden i år eller neste år? Det er nytt speiderår, og med det følger masse muligheter til å delta på internasjonale speidereventyr! Her er et utvalg arrangementer du bare MÅ sjekke ut! 7 1 2 1 7 ICEL ANDIC NATIONA L JAMBOREE 2026 JAMBOREE 26 - SVERIGE Når? 25. juli–1. august Hvor ? Kristianstad kan delta som stab) Deltakeralder: 10–17 år (rovere og ledere ge og arrangeres Svenske jamboreer er de største leirene i Sveri . Målet er at 10 ther» «Toge hvert fjerde år. Temaet for leiren i år er at betyr det vil være % av deltakerne er inter nasjonale, noe som mulig å møte mange forskjellige speidere! DISTRICT CAMP « KAIKU 2026 » - FINL AND Når? 10.–18. juli 2026 Hvor? Evo, nær Hämeenlinna i Finland Deltakeralder: 12–25 år (de over 25 år kan delta som stab) Kaiku betyr «ekko», og temaet for leiren komm er til å være nettopp hvordan valgene vi tar påvir ker verde n rundt oss. Over 2 500 deltagere er ventet, og hver unde rleir vil ha ca. 100 speidere! SPEJDERNES LE JR 2026 – DA NM ARK Når? 18.–26. juli 2026 i Danmark Hvor? Hedeland, København Deltakeralder: 13–17 år stab) (de over 17 år kan delta som s lejr arrangeres, I år er fjerde gang Spejderne e 30 000 speidere! og arrangøren for venter hel rnasjonale Det te inkluderer 5 000 inte har fått mulighet e deltakere. Der som du ikk mboree, så er til å delta på en verdensja dere. denne definitivt en leir å vur Merk: Dette er kun en oversikt over informasjonen som er publisert til nå, så vær oppmerksom på at det kan komme eventuelle endringer. Når? 20.–26. juli 2026 Hvor? Scout Centre Hamrar, Akureyri, Islan d Deltakeralder: 10–17 år Blant vill islandsk natur og midnattssol arran - geres en ukeslang nasjonal islandsk leir. Mello m 2 000–3 000 speidere kommer til å delta på denne opplevelsen – det er bare å glede seg! GLÄNTA 2026 – FINLA NDS SVENSKA SCOUTER Når? 22.–29. juli 2026 Hvor? Skogby, vest i Finland Deltakeralder: program for bevere, småspeidere og speidere (ser ut til at eldre kan delta som stab). Glänta organiseres av de svensktalende speiderne fra Finland (svensk er derfor hovedspråket på leiren), og det forventes 1 500–2 000 deltakere. Det vil være konkur ranser, seiling, kveldsshow, turer, internasjonal kveld og mange andre klassiske speider aktiviteter. FRIVILLIG PÅ ET SPEIDERSENTER? Som frivillig på et av flere verdensspeidersentre kan du oppleve mye, bare les om Auroras inntrykk fra Sangam speidersenter i India på sidene 28 og 29! Kandersteg International Scout Center (KISC) i Sveits: I løpet av våren/sommeren 2026 åpner KISC for å søke om opphold som frivillig til høsten og vinteren. Les mer her og be om å bli kontaktet når det skjer: Høst Vinter Our Chalet i Sveits: Det finnes flere muligheter, med forskjellig søknadsfrist. 31

SPEIDERNES BEREDSKAP TEKST: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN І FOTO: HELENE HAGEN – Vi vil bidra når det gjelder! Mina og Gro er frivillige i Speidernes beredskap. De hjelper folk som har skadet seg, drar ut på leteaksjoner og har et godt samhold i beredskapsgruppa. – Det var spennende å se hvordan de gjorde ting når det for eksempel var skader i skitrekket, og se at de bidro og brukte kunnskapen sin til å hjelpe de som var skadet, før ambulansen kom, forteller Gro. – Og så hadde de òg et par snøskutere som så kule ut da, legger Mina til og ler. – Ja, haha, ikke minst dét!, sier Gro. Mina er alltid beredt for oppdrag. Og det er Gro også! HVA ER SPEIDERNES BEREDSKAP? HVORFOR ER DERE MED I SPEIDERNES BEREDSKAP? Mina Hatleskog (20) fra Randaberg 1. speidergruppe har alltid beredskapsekken ferdig pakket. Med litt nødproviant, et sett med ullplagg og klær til å klare seg ute, i alle fall i et døgn. – Den bruker vi ganske hyppig når vi er på leteaksjoner. – Speidernes beredskap er en gruppe med speidere som velger å sette seg ekstra godt inn i temaene beredskap og førstehjelp, og hvordan vi kan hjelpe folk som har gått seg vill eller skadet seg ute på tur. Vi deltar også på leteaksjoner. Det kan være å finne savna mennesker med demens som har gått ut av sykehjemmet der de bor, eller redningsaksjoner for noen som er psykisk dårlig. Gro Tengesdal (20) fra 1. Egersund speidergruppe er med fordi hun vil bidra når det gjelder. – Vi har opparbeidet oss mye speiderkunnskap, og får fellesskapet gjennom beredskapen. Vi har vært med fra vi var 16 år, det er da du kan bli med. Det er vel 4-5 år, sier hun. 32 | SPEIDEREN #1.2026 – Vi fikk komme på besøk og få en omvisning på hovedbasen til Speidernes beredskap i Sirdalen. Det var en stor del av grunnen til at jeg ble værende i speideren. Jeg gledet meg sånn til å bli med i Speidernes beredskap og bli kjent med speidere fra forskjellige kretser. Lære mer om hvordan jeg kan hjelpe andre mennesker som trenger det. HVILKE ERFARINGER FÅR DERE SOM KAN BRUKES ELLERS I LIVET? – Vi har mange kurs der vi lærer hvordan vi kan ta vare på oss selv, hvordan man klarer seg ute en vinternatt, og hvordan vi kan hjelpe andre som skader seg. Det er mye pasientkontakt og samarbeid som et team på leteaksjonene. Det tar vi med oss videre, forteller Mina. – Vi lærer å samarbeide under press. Alle kan jo ikke gjøre samme ting, og da er det viktig at man fordeler oppgavene. Når du vet at alle kan sine egne oppgaver, så kan du fokusere bedre på dine egne, legger Gro til. – Du lærer mye om å stole på deg selv. På at du kan det du driver med, og at du får det til, sier Mina. – Og utfordre deg selv, skyter Gro inn.

FOTO: FLÓKI HANSTEEN HVORFOR ER SPEIDERNES BEREDSKAP VIKTIG FOR NORGE? – Frivillighet er kjempeviktig for samfunnet! Mina forklarer at i Rogaland bidrar frivillige mye både til politidistriktet og redningstjenesten, og på ulike arrangementer. Samarbeidet gjør at ting går litt mer på skinner hvis uhellet skulle skje. NEVN TRE TING DERE VILLE HATT MED DERE PÅ EN ØDE ØY! – Nei, det er vanskelig å svare på, mener Gro. Rovere fra Speidernes beredskap (Mina til venstre) var en del av saniteten på Speidernes landsleir i fjor. – Ja, ikke minst, sier Mina. HAR SPEIDERNES BEREDSKAP PÅVIRKET VALGET AV UTDANNING? – Vi har begge valgt å studere til sykepleier. Jeg vet ikke helt med Gro, men Speiderens beredskap var hovedårsaken til at jeg fant ut at det var noe jeg hadde lyst til. ganger hvor det har blitt nødvendig, og da er det alltid kjekt å ha det. Så du tar med deg mye erfaringer som du kan lære videre til andre. – Nå liker jeg egentlig godt vinter, så da kan vi jo si at det er snø på den øya. Da hadde jeg i hvert fall tatt med litt sjokolade, en lue og kanskje en jervenduk, sier Mina. – Ja, det høres veldig lurt ut. Noe å holde deg god og varm med. Fyrstikker for å starte et bål. Også litt mat, da, avslutter Gro. v – møte forskjellige mennesker og hjelpe dem når de er i en sårbar situasjon, synes jeg er veldig spennende, og da passer sykepleier fint, forteller Mina. – Helt enig. Vi lærer mye i beredskapen og får videreutviklet kunnskapen gjennom studiet, legger Gro til. PÅVIRKER DET HVORDAN DERE GJENNOMFØRER SPEIDERTURER MED GRUPPA? – Det kan være nyttig å lære videre kunnskapene vi opparbeider oss, slik at også andre speidere er bedre forberedt hvis uhellet skulle skje, svarer Gro. Akershus festning august 2025: Jentene var med på markeringen av at 16 nye SAR Queen redningshelikoptre er på plass. Å Mina sier det påvirker pakkelisten deres. – Vi vet hva det ofte blir behov for. Jeg pakker alltid med meg et ekstra ullsett og en lue, bare i tilfelle noen har glemt det. Det er et par 33

STUDENTSPEIDING TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: FLÓKI HANSTEEN Fellesskap gjennom nytt studentspeidernettverk Å kombinere studieliv og speiding kan være både givende og utfordrende. Nettverk for studentspeidere skal gjøre det enklere å være speider som student, uavhengig av studiested. knyttet til studiested eller studentby. I dag gjelder dette Bergen og Trondheim. Flere steder er aktuelle fremover, blant annet Stavanger, s og Oslo. – TO ER NOK Mange flytter til andre steder for å studere. Mye er nytt og endrer seg, og terskelen for å starte eller videreføre speideraktivitet kan bli høy. Nå har NSF tatt grep og opprettet et nettverk for studentspeidere. FOTO: ODA LARSEN Å finne et nytt fellesskap betyr mye! – Den nye modellen senker terskelen for aktivitet betydelig, understreker Katarina. – Det holder å være to studentspeidere for å finne på speideraktiviteter. Medlemmer som flytter kan enkelt melde seg inn i nettverket og komme i kontakt med andre der de studerer. Samtidig gir nettverket tydelig tilhørighet i forbundet og bedre nasjonal koordinering. STUDENTENE SÅ BEHOVET Initiativet kom etter innspill fra aktive studentspeidere. Speiderstyremedlemmene Katarina Myhre Jensen (24) og Sturla Skjulhaug Storemyr (25) tok initiativ til et møte der representanter fra Bergen, Trondheim og Stavanger delte erfaringer. I november vedtok Speiderstyret å opprette Nettverk for studentspeidere. Nettverket har et tydelig mandat og en enklere struktur enn tidligere. I stedet for tradisjonelle grupper med styre, årsmøter og administrasjon, organiseres studentspeidingen nå som et nettverk av enkeltmedlemmer. Nettverket kan ha lokale enheter – Veien videre handler nå om å få nettverket på plass i Min speiding, melde inn medlemmer, promotere tilbudet og legge til rette for nye studentspeidermiljøer. Målet er enkelt: flere speidere som får gode speideropplevelser og et godt fellesskap, også i studietiden. v Å – Samtalen handlet om hva som fungerer i dag, hvilke utfordringer man møter, og hvordan studentspeiding kan organiseres mer fleksibelt fremover, forteller Katarina. Katarina har snakket med studentspeidere. Nettverket ledes av en leder og en nestleder. De foreslås av medlemmene og oppnevnes av Speiderstyret. Nettverksledelsen skal koordinere studentspeiderarbeidet nasjonalt, formidle relevante tilbud og støtte lokale enheter, blant annet gjennom samarbeid med studentorganisasjoner. 37

OM SPEIDER AK SJON ENS MERK E 2026 FOR UNGDOM I UKRAINA › Skoler og universiteter i krigsområder blir stadig oftere ødelagt. I nesten alle land der Flyktninghjelpen er til stede driver de også utdanning for barn og unge. › Skole og utdanning er helt avgjørende for barn og ungdom berørt av krig. I 2024 støttet Flykninghjelpen totalt 32 402 elever og lærere med trygge læringsmuligheter. › Fire av fem unge i Ukraina sier de er direkte påvirket av krigen. › I 2024 måtte mange innbyggere evakueres fra Donetsk, Sumy og Kharkiv på grunn av kamper. Minst 3,8 millioner ukrainere er fortsatt på flukt i eget land i starten av 2026. › Unge som har flyktet fra krigsområdene trenger å få gå på skole og ha trygge steder å være. Flyktninghjelpen hjelper til med dette, blant annet gjennom ukrainske ungdomssentre (se mer på side 47). › Ungdommene får mulighet til å delta på aktiviteter, lære nye ferdigheter og få støtte til å takle vanskelige opplevelser. GJØR UNGDOM BEREDT På ungdomssentrene får ungdommene tilbud om forskjellige kurs, veiledning og morsomme aktiviteter. I 2026 har Flykninghjelpen som mål at tilbudet til ungdommene skal bli enda mer inkluderende, at ungdommer, uansett bakgrunn, føler seg velkomne der. Mange ungdommer sliter med å finne jobb på grunn av lav selvtillit og lite erfaring. Flyktninghjelpens kurs på ungdomssentrene kan hjelpe dem med å øve på ferdigheter som problemløsning, samarbeid, og jobbintervjuer. Dette gir ungdommene bedre sjanser til å lykkes i framtiden. v Alle som er med på Sp eideraksjonen 2026 kan gå med merke t på speiderskjerfet sit t. Mange sp eidere synes det er gøy å samle på dem og få ett ny tt aksjonsmerke hve rt år. Som i fjor har Speidera ksjonens merke et fint stjernem ønster som kan minne om stjernen e på str ikkevot ter eller en norsk ullgenser. Hun som har tegnet me rket er fra Ukraina. Mønsteret er inspirert av vyshyvanka, de ukrainske skj ortene med fine broderier i mange farger. Den tredje tor sdagen i mai er «v yshyvanka-dagen», som i år er 21. mai. Kanskje ser du noen med vyshy vanka på 17. ma i også? Da kan du tenke på at Ukraina s president drømmer om at folk i Ukraina skal feire nasjonaldagen sin på samme måte, når landet er frit t igjen. 43

FR A EN NOEN EK STRA TIPS EK SPERT! FOTO: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN dier om › Del på sosiale me Speider aksjonen. og hvor dere har › Reklamer for når ent. Bestill stand eller ar rangem plakater gr atis fine speider aksjons mer fra Speider-spor t for synlighet. er ne selge! › La de yngre speid t er vanskeli- Voksne synes ofte de e barn. gere å si nei til yngr g, og br uk › Gjør mer enn én tin e inn penger. flere møter til å saml Mange speidere synes det morsomste er å gå sammen fra hus til hus med bøsser. Det er mye å snakke om mellom hver gang de ringer på en dør! SAMLES FOR Å SKAPE Noe som alltid er koselig er å lage ting dere kan selge. Dette kan dere bruke et helt møte til! Lag gjerne ting som har noe med Speideraksjonen å gjøre. Dere kan for eksempel lage blå og gule armbånd. Eller dere kan tegne flere små tegninger, laminere dem, og vips så har dere laget fine bokmerker. Det er fint hvis dere lager mye forskjellig, så det er mye å velge mellom. Dette er helt perfekt for å ha et koselig tropp- eller patruljemøte hvor dere lager ting. På neste møte kan dere selge tingene dere laget. Ikke bare er det lavterskel, men det kan også bli utrolig gøy å gjøre! FOTO: FRIEDRIEKE BACH skikkelig! Dere trenger heller ikke å gjøre det alene, noen av lederne eller foreldrene kan være der for å hjelpe dere. Det er viktig at dere har et passende sted der dere kan skifte dekk og reklamere for det. Dette kan være ganske tidkrevende, men samtidig kan dere få ganske mye igjen for det! Aktiviteten passer nok best for de eldre speiderne. INKLUDER LOKALSAMFUNNET Lag et arrangement der dere inviterer lokalsamfunnet. Dette kan for eksempel være et rebusløp. Alle patruljene kan lage noen poster hver, gjerne speiderrelatert. Dere kan også Det er mye gøy en kan gjøre for Speideraksjonen! grille pølser eller pinnebrød som dere selger. I tillegg kan dere ha en deltakeravgift som går til Speideraksjonen. Ikke bare samler dere inn penger til Speideraksjonen, men dere lager også et hyggelig arrangement for folk i nærmiljøet og får reklamert for speideren! v For enda flere forslag til hvordan dere kan gjennomføre Speideraksjonen, sjekk ut Speiderbasens aksjonsoppleg 45

HISTORIER FRA UKRAINA TEKST: ADA SOFIE SCHREIBER І FOTO: NRC Endelig på skolen igjen Barnas hverdag blir helt forandret når det er krig. Arina har nå skole i et bomberom, og der leker hun også med vennene sine. SKOLEBARNA RAMMES HARDT For mange barn i Ukraina er det ikke trygt eller mulig å ha vanlig skole. Siden 2022 har mer enn 4 000 skolebygninger blitt bombet eller skadet av skyting. Flere hundre skoler er helt ødelagt. For åtte år gamle Arina har dette ført til at hun har hatt skole hjemme på skjerm i mer enn ett år. Mange husker nok hvordan det var å ha digital skole under koronapandemien. Det var vanskeligere å være sammen med venner, mange syntes det var hardt å følge med. De yngste fikk ikke leke og lære på samme måte som før. For oss er denne tiden heldigvis over. Mange barn i Ukraina har det fortsatt slik, på grunn av krigen. Arina savnet skolen sin veldig da hun måtte være hjemme. Moren hennes forteller at det var ekstra vanskelig fordi Arina så gjerne ville se og snakke med vennene sine. SKOLEDAGER I BOMBEROMMET I dag er hverdagen til Arina annerledes. Nå har hun undervisning i et bomberom, og hun har det mye bedre. – Jeg liker å gå på skolen, forteller hun. Der kan hun gjøre de tingene hun liker best. – Favorittfaget mitt er kunst og håndverk, forteller hun. – Jeg liker å skrive, tegne og klippe ting. På skolen får hun være sammen med vennene sine. – Vennene mine og jeg Å Å 46 | SPEIDEREN #1.2026 Se A rina h er: Det er lett å se at Arina liker å snakke om skolen sin! løper og leker, sier Arina. Hun synes det er fint. ARINAS DRØM Hun har også hatt andre aktiviteter på skolen. – I ekstratimene lagde vi figurer av leire, tegnet og øvde på matte, og gjorde andre ting, forteller hun. – Jeg likte aller best å synge. få hjelp med vonde og triste tanker om krigen er en viktig del av skoledagen. Moren merker stor forskjell på Arina etter at datteren hennes fikk komme tilbake til «vanlig» skole. – Hun har det bedre og er gladere. Det merkes veldig godt, sier moren. Det betyr mye at Flyktninghjelpen har laget et trygt sted der Arina og de andre barna kan gå på skole. Nå kan de ha en mer vanlig skolehverdag. – Når jeg blir voksen, vil jeg bli dyrlege, forteller Arina. være tilbake på skolen gjør det lettere for henne å drømme om hvordan livet en gang kan bli. v

HISTORIER FRA UKRAINA TEKST: ADA SOFIE SCHREIBER І FOTO: NRC Imponerende av Yevhenii og Adriana Yevhenii (16) og Adriana (17) er ungdom fra Ukraina. Gjennom Ideathon har de utviklet gode bidrag for andre unge i lokalsamfunnet sitt, det har gitt dem erfaring og selvtillit! HVA ER IDEATHON? Ideathon er et prosjekt som arrangeres av ungdomsorganisasjoner i Ukraina, som gir ungdommene opplæring i karrierevalg, økonomi, ledelse og IT. I tillegg er det med på å bringe noe sosialt og meningsfullt inn i en hverdag preget av uro og krig. Som vi vet, så bærer ikke ungdommen skyld for krigen. Men når krigen en dag er over, skal de være med og bygge opp landet sitt igjen. Ideathon hjelper ungdom med å bli beredt til det. Å MØTE UTFORDRINGENE Yevhenii (16) bor fremdeles i Ukraina, på tross av krigen. Hans første møte med Ideathon kom da en av vennene hans fortalte ham om et tre-dagers arrangement. Dette arrangementet var for unge ledere i det krigsrammede samfunnet i Nord-Ukraina. Her samles unge mennesker for å reflektere over konkrete tiltak som kan bedre lokalmiljøet deres allerede nå. Yevhenii, vennen hans og enda enkamerat ønsker seg særlig en endring i det lokale skolesystemet. De mener skolen er svært god til å dekke teoretisk kunnskap, men ikke er like god på å trening i praktiske evner man Ungdommene på Ideathon har mange gode ideer til hvordan de kan bidra til et bedre samfunn. trenger til utfordringer i livet. Sammen har de lagd en serie med opplæring av ferdigheter som vil hjelpe unge mennesker i framtiden. Prosjektet deres ble godkjent! - Når du er ung, ikke vær redd for nye utfordringer. Hvis du har muligheten til å prøve noe nytt og hjelpe noen, gjør det uten nøle, sier Yevhenii . INSPIRERER ANDRE Adriana (17) er allerede en viktig stemme i sitt lokalmiljø. Et samfunnsproblem som særlig inspirerte henne til handling er manglende informasjon om framtidsmuligheter for unge mennesker. – De bør få velge sin egen vei og lytte til hjertet sitt, mener Adriana. For å delta på Ideathon må man ha identifisert et samfunnsproblem og komme opp med forslag til løsninger. Adriana og vennenehennes tok i bruk ulike perspektiver og mye forskning, og kom opp med et prosjekt som hjelper unge mennesker med å forstå hvilke karrieremuligheter man har. – Jeg fikk utvikle lederevnene mine, og fikk selvtillit gjennom å lykkes med et så stort prosjekt! forteller Adriana. Nå vil 17-åringen fortsette å inspirere og hjelpe andre unge med å ta fornuftige valg for framtiden. v 47

HISTORIER FRA UKRAINA TEKST: ADA SOFIE SCHREIBER І FOTO: NRC Lærer midt i krigen Lana er lærer i Ukraina og tar godt vare på elevene sine når flyalarmen går. Her forteller hun hvordan skoledagene kan gjennomføres så trygt det er mulig. BARNA ER BARN IGJEN Skolen Lana jobber på, har endelig fått et bomberom der de kan holde trygg, fysisk undervisning for elevene. Flyktninghjelpen bidrar til dette. Det har ført til mange positive endringer. – Barnas er veldig positive til å være i bomberommet, fordi de liker utformingen, forteller Lana. – Rommene er store og romslige, noe som gjør at vi ikke bare kan holde undervisning der, men også ha aktiviteter med mye bevegelse. – Elevene har nå mulighet til å møte hverandre fysisk igjen, ha lek og aktivitet sammen og få støtte av oss til å takle krigens vanskeligheter. Det hjelper å ha undervisningen på et tryggere sted, og mange av elevene er mindre redde. Lana er lærer for noen av de yngste barna på en skole i Kharkiv-regionen. Den holder til under bakken. Lana Shencharenko er læreren til Arina (se side 44) og mange andre elever på Arinas alder. Hun underviser i historie. FØR DET TRYGGE BOMBEROMMET – Elevene mine måtte lenge ha digital undervisning. All undervisning foregikk via skjerm. I et land som er i krig, er det vanskelig å drive skolene som normalt. Barn og unge lider særlig på grunn dette. Jeg mener at den digitale skolegangen forverret 48 | SPEIDEREN #1.2026 barnas læring betraktelig, sier Lana. Flyktninghjelpen anslår at utdanningen til 1,6 millioner skolebarn er truet på grunn av krigen i Ukraina. Elevene som har digital undervisning, må enten ha dette fordi skolene deres er fullstendig ødelagt, eller fordi skolen ikke kan stille med trygge undervisningsrom. I områder i Ukraina der det er mye bombing, krever dette at skolen stiller med bomberom. Her må det være plass til alle elevene. – Når flyalarmen går, er det mye tryggere her, og barna reagerer mye roligere. Er du i et åpent område når alarmen går, blir du naturligvis mye reddere. Men nå lærer elevene, og de er ikke lenger redde for sikkerheten sin, forklarer Lana. – Det er selvfølgelig ikke ideelt med undervisning i et bomberom, og krigen går fremdeles sin gang. Men akkurat her i bomberommet, i de timene skoledagen varer, får barna endelig muligheten til å være bare barn igjen. v

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Når unge får ansvar på ordentlig I speideren gir vi unge mennesker ansvar tidlig. Ikke symbolsk ansvar, men reelt ansvar som betyr noe for andre. Det starter med patruljeføreren – en rolle som både utfordrer og utvikler. Gjennom rollen lærer man å planlegge og prioritere, men også å improvisere når planene må endres. Man lærer å se enkeltmennesket i fellesskapet, og å forstå at god ledelse handler om både tydelighet og omsorg. Dette er ferdigheter som følger med videre – i utdanning, arbeidsliv og frivillighet. Peffen har ansvar for mer enn aktivitetene som står på planen. Det handler om å skape samhold, sørge for at alle finner sin plass, og lede patruljen gjennom både medgang og motstand. Når noe ikke fungerer, er det peffen som må ta initiativ, lytte, justere og finne løsninger sammen med resten av patruljen. I totalforsvarsåret er det verdt å minne om at samfunnets beredskap starter nettopp her. Den bygges når mennesker får øve på ansvar i trygge rammer, og lærer å handle sammen når det trengs. Peffen får et tidlig møte med ansvar – et konkret uttrykk for hvordan ansvar, samarbeid og handlekraft læres lenge før de blir samfunnskritiske. Jeg husker selv hvor krevende – og lærerikt – dette kunne være. Det var ikke alltid lett å vite hva som var riktig å gjøre, men nettopp derfor var erfaringene så verdifulle. stå i uavklarte situasjoner, ta valg uten fasit og erfare konsekvensene, ga en trygghet som ikke kan læres av teori alene. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre. Dette er ikke bare en formulering i speiderloven, men noe som leves i patruljen, uke etter uke. Løsninger på Hodebry på side 12: Når unge speidere får ansvar, lærer de også å ta vare på både seg selv og fellesskapet rundt seg. Det er slik ansvar blir til handling – og verdier blir til praksis. v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan Løsninger på « HVA ER DET BESTE MED VINTEREN?» på side 13: Kakao A K S P E I D E R N P Å R S E Ø T A K D Y V K H M F B E T G H L I T L V Y J R O G Æ P A V V E O I G A B M I S J I Q Y K A M N H Å M R P Y E K P L J J C K T L H M I R K H T B A S U Å F B I A K S R G U M M I S T Ø V E L K T Å R S K L S O D P G N D E I D M L G U A Y K N U T E R K N F A O T L J B A I K Ø C K L G V K E N Å L K J F V I H O U V R Æ L V E N N E R Q S I N O K K P I R G D M Y L Ha, lurespør smål! Både A og C er riktig. Si sal er fiber fr a en tropisk pl ante (Agave sisalana) som har fått navn et ter en liten fiskerl andsby i Yucatán, Mex ico. Det br uk es mye til tauver k, grov hyssin g, som vi bare kaller sisal, og som det går med kilomet er vis av på speide rleir (OK , lit t overdrevet, da ). Å I F FA SIT MINIQ UIZ (S. 23) SPEIDERUT T RY K K 49

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: FLÓKI HANSTEEN Speider med kjendisfaktor Sondres eget lundefuglmerke! Du har kanskje sett ham på Instagram? 21-årige Sondre Bækkevold Hansen fra Grue i Hedmark er speiderinfluenser. Sånn blir en gjenkjent på landsleir – og på storleir i Portugal. Ideen til en slik konto på sosiale medier kom etter at Sondre hadde lagt ut innlegg for Tærpern roverlag i 1. Grue. – Den brukte jeg ganske mye. Men så var det til slutt bare jeg igjen i roverlaget. Da fikk jeg tips om å lage en ny konto som heter Speiderinfluenser. Og etter det så har jeg bare brukt den mer og mer. Målet er å vise flere og flere hva du kan gjøre i speideren hvis du prøver. HELT MAGISK Sondre forteller at han først drev med speiding bare lokalt. – Så ble jeg invitert på Roverstevnet i 2021, og det var helt magisk. Og jeg ble forelska i internasjonal og nasjonal speiding. Så da starta jeg mer og mer med det. Det er kjempedumt at ikke flere prøver. Så flere må prøve seg nasjonalt og internasjonalt, råder han. Men hvordan blir man egentlig speiderinfluenser? – Det er egentlig bare å prøve å legge ut det du driver med. Start med noe du synes er gøy. Prøv deg fram. Kanskje flere for eksempel vil se at du legger ut noe om mat, eller små aktiviteter i stedet for store, sånn som jeg legger ut. Så det er egentlig bare å prøve seg fram og finne din flyt. litt imponerende når folk fra Irland har hørt om meg. Og på landsleiren kunne jeg ikke gå to meter uten at noen kjente meg igjen. Sondre startet med stories, som oftest bare er synlige i ett døgn, men han har etter hvert også gått mye over til vanlige innlegg. Det mest populære innlegget så langt er fra NM i speiding. «OVERENGASJERT» SITT EGET MERKE Når SPEIDERENs journalist møter Sondre på Kongsvinger, vanker det en gave. Det er et skjortemerke, som han har fått spesiallaget hos Speidersport. Merket viser en lundefugl med speiderskjorte, speiderskjerf og caps. Og den ligner veldig på Sondre! Lundefugl-figuren henger på skjerfet hans og er en gave fra noen på Island, og caps er også typisk Sondre. «Skal du bort i helga, eller er du faktisk hjemme?». Det spurte mora til Sondre om en dag. På Instagram betegner han seg som «overengasjert». Det er nesten som et varemerke for ham der. – Nå har jeg hatt to år hvor jeg har vært borte nesten hver helg, i tillegg til flere leirer. Sondre ble speider da han var 12 år. Den første ordentlige leiren hans var året etter, i 2018. Der var det både norske, svenske og danske speidere. – Dette var mitt aller første møte med internasjonal speiding. Det var veldig gøy å se hvor sammensveisa man kan bli på et par dager, selv om en har et annet språk. FLYTTER NORDOVER Noen på Island vet at Sondre liker lundefugler ... 21-åringen må sies å være en slags kjendis innen speideren. – Jeg merka det sist sommer, da jeg plutselig møtte folk på Moot i Portugal som kjente meg igjen. Det er Til daglig jobber Sondre med å fikse mobiltelefoner. Fra høsten blir det påbygning og så mest sannsynlig utdanning til elektroingeniør. – Så det blir å flytte fra hjemgruppa og hjemkretsen til en helt ny krets og gruppe, forklarer han. Sondre har søkt om å komme inn flere steder i Nordland og Troms. Så da er det bare for den lokale gruppa og kretsen å sikre seg en ekte speiderinfluenser! v 53

SPEIDERN ES BE R E D SK A P S T EL EFO N den faktiske kompetansen du har. Etter hvert har jeg fått mer ansvar – i styret i Speiderens beredskap i Rogaland, senere på forbundsnivå og i FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum, som Speidernes beredskap er medlem av). Styrearbeid i FORF er krevende: Vi behandler rundt 150 saker i året med omfattende sakspapirer. Men det er utrolig lærerikt. Du lærer mye om frivilligheten, andre organisasjoner og hvordan vi kan spille hverandre gode. som frivillige har drevet fram, og som Hovedredningssentralen nå eier. – Over lengre tid har vi hatt et stort behov for å øke mannskapenes sikkerhet. FAKS er en revolusjon for norsk redningstjeneste. Det handler om å skape en felles situasjonsforståelse for alle etater, for å redde liv fortere, mer effektivt og sikrere. Når dette samles i ett verktøy, gir det tryggere og bedre arbeidsforhold for mannskapene. Derfor har FORF nominert FAKS til prisen. I en søk- og redningssammenheng er det et par 09123 Speidernes beredskap stelefon er d ø gnb em an en net støttefu nksjon for speidere ove r hele land et, og er vakttelefon en for å få iv e rksatt og koordinert det støttea p p aratet speid organisasjo ern en e har n år speidere uheldige i a e r ktivitet. Nå r n ø dnum m førstehjelp er o g er git t, ring speiderne 0912 3 og få r hjelp til å håndtere vi oppfølging dere og mediako ntakt. BÆREBJELKEN FOTO: SVEN BRUUN – Frivilligheten omtales ofte som en bærebjelke i samfunnet, men hva mener vi egentlig med det? spør Ole retorisk, og gir selv svaret: – Det unike med frivilligheten er at man ser en utfordring, finner ildsjeler, gir dem rom og løfter dem fram. Det var slik FAKS ble til. Frivillige søk- og redningsmannskaper har gått i bresjen og lagt ned ekstremt mange dugnadstimer. Ole (midt i bildet) under FORF-konferansen i 2025. Ole er styremedlem i FORF. FAKS – FRIVILLIGHET SOM SKAPER RESULTATER Ole startet denne samtalen med å snakke varmt om FAKS. Det er det flere grunner til: – Jeg sitter i juryen for Samfunnssikkerhetsprisen, som FORF-representant, og FORF har nominert prosjektet FAKS, Felles aksjonsstøtteverktøy, til prisen for 2025. Prisen deles ut av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og tidligere vinnere er blant annet brannbamsen Bjørnis, NRK Supernytt og Gjensidigestiftelsen. – Det hadde vært veldig kult om FAKS vinner – mange i Speiderens beredskap kjenner prosjektet godt. – Kort fortalt er FAKS et kartsystem ting som er ekstremt viktige for å kunne gjennomføre et sikkert, trygt og godt søk: At du har riktig informasjon til riktig tid på riktig sted, at du har riktig informasjonsdeling til enhver tid, og sist, men ikke minst, den faktiske kommunikasjonen. FAKS løser dette. Så det er ganske unikt, og det har vært veldig kjekt å være med på. – Og dette har frivillige drevet fram? – Ja, og det er helt fantastisk. Mange av oss i speideren har vært med og bidratt mye for at vi skal få det opp og frem, og til det nå rulles ut. Det ble implementert sist sommer i alle politidistrikter. Nå står alle og klorer på døra for å få tilgang til FAKS. Det er vanvittig tøft! – Det som er litt kult – og egentlig essensen i dette – er at frivilligheten får til ting som det offentlige ikke klarer alene. FAKS er et godt eksempel. Frivilligheten ser utfordringer, finner ildsjeler og løfter dem fram. FAKS er et klassisk ‘bottomup’-prosjekt, det er drevet nedenfra. – Hvorfor er det sånn? – Jeg tror mye handler om politikk, mandater og beslutningslinjer. Offentlige etater har begrensninger på hva de kan mene og si. I speideren, som er en relativt liten organisasjon, er det mye enklere å uttale seg tydelig overfor offentlige aktører om hva vi mener er bra for samfunnet. Det finnes folk i offentlige etater som er helt enige i det vi sier, men som ikke kan si det høyt fordi de sitter i en bestemt rolle. Frivilligheten er annerledes. Du er der fordi du vil, fordi du kjenner et engasjement, og fordi det gir deg noe tilbake. Og du har større frihet til å si det du faktisk mener. Det gir en helt spesiell drivkraft. Mange av oss frivillige har den. 55

SPEIDERENS BEREDSKAPSTELEFON Ole leder også Speiderens beredskapstelefon, 09123 (se tekstboksen på forrige side). Telefonen er en kompetent koordineringssentral som kobler på ressurser, gir råd og hjelper hjemmeledere. Ole understreker at terskelen for å ringe Speidernes beredskapstelefon skal være lav, omtrent som for 113. – Noen tror at beredskapstelefonen bare brukes i katastrofer. Det stemmer ikke. En nødsituasjon kan være veldig forskjellig for ulike mennesker. Derfor sier jeg alltid: Ring heller én gang for mye enn én gang for lite. FOTO: TRYM ROBBERSTAD – Et annet eksempel på hvordan frivilligheten utgjør en bærebjelke, og som er veldig tydelig for oss, er at rekrutteringen til Norsk Folkehjelp, Røde Kors og mange andre redningsgrupper i Norge ofte skjer via speideren. Speidere er ofte gode fjellfolk, gode turfolk som kan ta vare på seg selv. Det gjør oss svært godt egnet i søk- og redningssammenheng. PASSER FOR DEN SOM VIL BIDRA Medlemmene i Speidernes beredskap er ujevnt fordelt utover landet, og du kan bli med, uansett hvor du bor. Ole mener at det er en mulighet flere bør vurdere: – Mange tror man må være ekstremt fysisk sterk, eller ekspert på førstehjelp, for å være med. Det stemmer ikke. Vi trenger folk med ulike interesser: kommunikasjon, samband, ledelse, vinterberedskap, byberedskap, markørarbeid og mer. Vi fungerer godt fordi vi er forskjellige – akkurat som i en god patrulje spiller vi på hverandres styrker. Samhold og et godt miljø er en viktig del av Speidernes beredskap. – Alle speidere har et godt utgangspunkt for å være med. Det handler til slutt om interesse, motivasjon og ønsket om å bidra! v SPEIDERBEREDSKAP TEKST: ADA SOFIE SCHREIBER Merker som gjør deg beredt Det passer bra for speidere i alle aldre å lære om og øve på speiderberedskap. Her er forslag til merker det går an å sjekke ut i forbindelse med temaene beredskap og annen førstehjelp! FORDYPNINGSMERKER For bevere: Førstehjelp For småspeidere: Førstehjelp, Kniv, Øks For tropp: Brannvern, Førstehjelp, Førstehjelp I, Førstehjelp II For rovere: Vinter, Førstehjelp, Samband, Dykking I tillegg passer «Jeg er beredt»-merket perfekt for alle aldersgruppene. Her vektlegges sikkerhet på tur og førstehjelp. v 56 | SPEIDEREN #1.2026

OM ST. GE ORGS GILD ENE I NORG E St. Georgs Gildene i N orge er speiderbe vegelsens fe llesskap fo voksne sp r eidere og (t id ligere) ledere. Gil dene gir m ulighet til videre ette å leve r speiderlø ftet gjenno kameratsk m ap, tjeneste og samfun engasjeme n snt, og støtt er aktiv t speiderarb eidet lokalt , nasjonalt internasjo og nalt. I Norg e er d et i overkant a v 50 gilder, blant anne Skogvokte t rnes gilde . K vernmoen leir sted ca . 30 km fr a Halden er leir sted so et m er eid o g drevet av St. Georgs Gildene i N orge. Kilde: sggn BLI MED PÅ LEIR TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: JØRGEN M. SYVERTSEN .no. Sommerleir for små grupper Små speidergrupper som ikke har egne leirplaner i år, kan i juli bli med på åpen leir på Kvernmoen leirsted i Aremark i Østfold. fra andre grupper og kretser og på tvers av forbund. – Leiren arrangeres fra 11. til 18 juli og passer for små tropper eller patruljer som vil dra på leir, men ikke har kapasitet eller ressurser til å planlegge egen tropps- eller gruppeleir, forklarer Lars-Erik Ulvund fra Skogvokternes speidergilde. På Kvernmoen er det fasiliteter for kanopadling, klatring og rappellering og frisbeegolf. Områdene rundt egner seg også godt for orientering, dagsturer av ulike slag og andre friluftsaktiviteter. Om kveldene blir det felles leirbål. Grupperinger på inntil ca. 10 speidere i troppsalder, med minst én leder er velkomne, og maks antall deltakere er 40, ikke medregnet ledere. – Det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder, understreker Lars-Erik. – Kvernmoen har handikaptoalett, og vi tilrettelegger aktiviteter for speidere med funksjonsnedsettelse ved behov, forteller Lars-Erik. Arrangørene byr på en uke med ulike leiraktiviteter, og på en så liten leir blir deltakerne også godt kjent med hverandre. Det betyr venner og kjente Arrangørene står for maten, men det er speiderne selv som skal tilberede den. – Telt og kjøkkenutstyr må deltakerne ha med selv, men si fra hvis gruppa mangler utstyr. Kanskje kan vi hjelpe med noe av dette. ILLUSTRASJONSFOTO: FLÓKI HANSTEEN Det er Skogvokternes speidergilde og Kvernmokomiteen som er arrangører. Det blir mye bra leiropplevelser på Kvernmoen! Til Kvernmoen leirsted kan man reise med bil, eller kollektivt til Halden (buss og tog). – Vi er behjelpelige med transport fra Halden og til leirstedet, sier Lars-Erik. For mer informasjon og påmelding, se her: 57

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Gratulerer! FLAMMEN SOM MEDLEM FÅR DU › Isak Aleksander Gald-Bergskaug, tildelt av Romerike krets › Amalie Øvrum Otterdal, tildelt av Romerike krets › Vincent Aaron Sauerstein, tildelt av Uranienborg Pfadis speidergruppe › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › › › › › › › › › › › › Susanna H. Rossow, tildelt av Romerike krets Pål Bjarne Nilsen, tildelt av Medkila speidergruppe Ingrid Bernhardsen Ingebrigtsen, tildelt av Fevang speidergruppe Christine Odden, tildelt av Fevang speidergruppe Hege Arnesen, tildelt av 1. Ski speidergruppe Mai Fen Fogelstrand, tildelt av Romerike krets Roger Håseth, tildelt av 1. Fræna Elnesvågen speidergruppe Signe Linda Håseth, tildelt av 1. Fræna Elnesvågen speidergruppe Alexander Vestrum, tildelt av generalsekretær i NSF Erik Vigsnes, tildelt av Sørlandet krets Roar Dahlen, tildelt av Røros speidergruppe Michelle Hjerpseth Rudolph, tildelt av 7. Oslo kanaljene speidergruppe › Pavel Sedivy, tildelt av Vanvikan speidergruppe › Børge Sjømark Rødsjø, tildelt av Vanvikan speidergruppe HEDERSTEGN Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Mottakeren må ha vært medlem i Norges speiderforbund i minst åtte år, og ha utført oppgaver på minimum krets- eller korpsnivå. › › › › › › Steinar Monsen, tildelt av 1. Søgne sjøspeidergruppe Tom Øyvind Jahren, tildelt av Follo krets Petter Nicolai Andersen, tildelt av Speiderstyret Anne Sjømæling, tildelt av Speiderstyret Kjetil Dahl, tildelt av 1. Jeløy speidergruppe Vigleik Lutnæs, tildelt av 1. Jeløy speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE SPEIDERNE ER PÅ NETT Speidersjefens topputmerkelse er den høyeste utmerkelsen du Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Det stilles høye krav, og det er nødvendig med innsats over lengre tid. Vandrere › Lars Einarson Waag, Bamble speidergruppe › Odin Bakken Wiig, Tønsberg speidergruppe › Storm Øberg Gjerpe, Tønsberg speidergruppe Rovere Å › Andrea Maud Mjønes, 1. Leirvik speidergruppe › Gard Kristian Garder, Tønsberg speidergruppe › Hildegunn Larssen Fjelland, 1. Leirvik speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 59