SPEIDEREN #2 2026

Le vil Kaasa Ansvarlig redaktør: Kir ne Kathinka Jan Redaksjonsassistent: Fongen Design: Speider-sport Leah fra Forsidefoto: Linnea og uppe liker seg rgr ide spe Songdalen FSK Hagir Bilstad dun Rei af: ogr høyt oppe! Fot Trykk: Aksell Opplag: 15 500 14. april 2026 Redaksjonen avsluttet: e Heneide Generalsekretær: Birgitt n Ødegaard Speidersjef: Peer-Joha ersen, Bidragsytere: Katrine And va, ono Saz nia Kse Flu Hartberg, n, age ndh Bre er Rog f naturfotogra ering lud ink og old ngf ma for Nettverk e Schreiber, Redaksjonen: Ada Sofi alie Halleland, Am m, tru Alexander Ves il Briskelund, Em , eid ger Christian San Lukas Leander Juliet Blytt Lilleslåtten, Øigarden Nielsen Illøkken, Sander Besøksadresse: o St. Olavsgate 25, 0166 Osl 0 691 ks tbo Pos Postadresse: o Osl 0 013 ss, St. Olavs pla Telefon: 22 99 22 30 o E-post: nsf@speiding.n www.speiding.no NO - 1470 t, miljøvennlig og SPEIDEREN er kortreis ftig vis. Papiret er fra produseres på bærekra e papirfabrikkene i nlig øven milj t mes de en av på et svanemerket kes tryk REN IDE SPE . Sverige sendes direkte til et blad før g sko Aur trykkeri på som medlem deg for t tryg og ge deg. Trykt i Nor . und i Norges speiderforb F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #2.2026 INNHOLD Flokk og koloni 8 Gøy på vannet 10 Patruljedyret: Mår 14 Ta et merke: Flagg (for koloni og flokk) 15 Mye liv i døde trær Tropp 16 Quiz: Er du en ekte «speiderekspert»? 18 Godt klima- og miljønytt! 20 Larvetacos 22 Ta et merke: Svømming (for tropp) 24 Speiderkokken: Pytt i panne 24 Miniquiz om speideruttrykk 27 Speidertegneserie / Speiderord- og uttrykk: Raier Roverlag 30 Oi – kva gjer eg no? 32 Internasjonal speiding – hva gjør rovere i andre land? 33 Nytt liv i nettverk for mangfold og inkludering 34 Hva skal vi finne på? Tips til roveraktivitet fra roverlagene 36 Bli med på fargerik feiring! 37 Ta et merke: Sjø og vann (for rovere) 38 Ada Sofies beste bok - og filmtips 40 Merkeoversikt for rovere 41 – Det blir et fantastisk sted! 44 Portrettet: Ragnhild Thielemann Ledere 46 Viktig påfyll 49 Hørt om Speiderne i Norge? Faste spalter 3 Kortnytt 12 Hodebry og vitser 23 Premiequiz 26 Peffens hjørne 42 Instaspeiding 50 Speidersjefens hjørne 51 Heder og ære a m i l k t d o G ! tt y n ø j l i - og m 18

FOTO: MARIE AASHEIM Speidervennskap fikk ny betydning under krigen – Vi ble venner med én gang, sier Anders Aasheim Hennum om møtet med Pasha Vasianovych på en speiderleir i Ukraina i 2004. De to, som da var 15 år, møttes på leir i Dnipro og holdt kontakten gjennom årene, skriver Vårt Land. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, ba Pasha om hjelp til å få familien i sikkerhet. Anders hentet kona hans, Yana, og barna til Norge. De fikk bolig og jobb i Kaupanger i Vestland fylke. – Jeg sa til dem at jeg hører dere er speidere, og jeg spurte dem om vi skulle være venner, forteller Maria Knagenhjelm. Hun var den gangen troppsleder i Kaupanger speidergruppe i Sogn og Fjordane krets. Familien ble aktiv i speideren og fikk nye venner i lokalmiljøet. Senere samlet speiderne og bygdefolk inn penger og sendte en bil og utstyr til ukrainske styrker. v FOTO: STIG ERLEND PERSSON - ØSTLANDETS BLAD Friluftsskole ga vinterglede i Lillesand – Det er kjempegøy! Vi har bygget snøborg og stått på ski, sier Nathaniel Tellefsen (11). Barn mellom 10 og 13 år deltok i vinterferien på friluftsskole i Lillesand. Ved Prestholt sto skilek og bål på programmet, skriver Lillesands-Posten. Friluftsskolen varte i fire dager. Barna prøvde aktiviteter som ski, aking, tur, spikking og matlaging ute. De har også vært i svømmehallen for å lære livredning. Det er Eirik Nordby i Lillesand speidergruppe i Agder krets som leder prosjektet, og han har gjort det i elleve år nå. – Det er flere grunner til at vi arrangerer friluftsskole. For det første ønsker vi å få barn ut i aktivitet. For det andre er det viktig for oss å få ungdom til å øve seg som aktivitetsledere og friluftsveiledere, sier han. Tre ungdommer mellom 15 og 17 år var med som aktivitetsledere i år. v FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ - LILLESANDS-POSTEN 4 | SPEIDEREN #2.2026 Vil gjøre fritidsaktiviteter tilgjengelig for alle – Jo bedre vi blir på å samarbeide, jo bedre kan vi lage tilbudene også, sier Cato Gjørven i speiderrådet og Myrvoll speidergruppe i Follo krets. Nordre Follo kommune og frivillige organisasjoner vil gjøre det enklere for barn og unge å delta i fritidsaktiviteter, skriver Østlandets Blad. Nå skal informasjon om tilbud, utstyr og støtteordninger bli lettere å finne, gjennom en erklæring. – Fritidserklæringen handler om at alle barn og unge skal kunne delta i en fritidsaktivitet, sier Maren B. Owe i Nordre Follo kommune. Idrett, musikk og speideren samarbeider om tiltaket sammen med kommunen og ungdomsrådet. Målet er å senke terskelen for deltakelse og sørge for at økonomi eller utstyr ikke hindrer barn i å være med. v

FOTO: ALEXANDER VESTRUM FOTO: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKKEN Suksess og besøksrekord på Barnas Camp Villmark Barnas Camp Villmark 2026 ble en stor hit, med 2 470 barn innom hos speiderne på den store friluftslivsmessa Camp Villmark på Lillestrøm i mars. Det er ny rekord! Barna fikk prøve seg på blant annet kanopadling, spikking, saging, tennstål og marshmallow-grilling. Rundt 140 frivillige speidere og ledere, med Romerike krets i spissen, sto bak aktivitetene. Også bidrag fra andre kretser og St. Georgs Gildene var viktige for gjennomføringen. Astrid Rossow fra Nes-Årnes speidergruppe trekker frem engasjementet hos speiderne helt ned i vandreralder, som tar godt imot barna og veileder dem gjennom aktivitetene. Prosjektleder Odd-Arne Diseth fra 1. Bjørkelangen speidergruppe var også svært fornøyd med arrangementet: – Årets morsomste helg, kort oppsummert!. v Ny «Grevlingene»- film får støtte FOTO: MARTE STAV NILSEN – Drømmen er å lage en trilogi, sier regissør Paul Magnus Lundø, som laget speiderfilmen «Grevlingene». Filmskaperen har fått 300 000 kroner i utviklingsstøtte til Grevlingene 2, skriver Dalane Tidende. Støtten kommer fra Filmkraft Rogaland. Den planlagte oppfølgeren flytter handlingen til en speiderlandsleir. I filmen møter publikum Bernt og speidergruppa Grevlingene igjen. Historien får en ny konflikt når en speiderleder hevder å motta budskap fra de døde og vil omskrive speiderloven. Paul har skrevet manuset sammen med Vilde Eide, med David Lee Leader som produsent. Hvis oppfølgeren blir realisert, ligger regissøren i rute til å nå drømmen om å lage en trilogi, altså tre filmer, om speiderlivet. v 50 år med vinterkurs i Valdres – Her lærer barna å klare seg på vinteren, sier leder Erlend Birkedal i Nittdal speidergruppe i Romerike krets. Speidere fra Nittedal har reist til Nythun i Valdres hver vinter siden 1976. I år markerte de dermed 50 år med vinterkurs, skriver Avisa Valdres. Barn og ungdom lærer blant annet skigåing, snøhulebygging, å kle seg riktig i kulde og hvordan man tar vare på andre i vinterfjellet. Under oppholdet fikk vertskapet Marit og Jørn ved fjellhotellet Nythun NSFs hederstegn for innsatsen gjennom mange år. – Dette er første gangen vi får en hederspris. Vi ble litt rørt, sier Marit. På kurset overnatter speiderne ute, graver snøhuler og går på ski over flere dager. Målet er å gi barn mestring og friluftsglede. v Tips oss Her presenterer vi notiser om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du driver med! Har dere væ rt på en tur litt ute nom det vanlige? Kanskje dere har gjort no e som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tek st til SPEIDEREN , så kanskje det havn er i bladet: kk@sp eiding.no 5

LAG EN VA NNSK LIE d En stor presenning me kan vann og grønnsåpe på selv bli en herlig vannsklie, r sse pa n på flat mark. De best på en var m detøy. sommerdag. Husk ba av Etterpå er alle dekket bad. et ta n såpeskum og ka Forfr iskende! elig TIPS: Med skikk sse r Maren ga seg ikke og fikk sjokoladen! regntøy og støvler pa ligere aktiviteten også på kjø dager. endelig tak i LAG EN VA NNBA LLONG-K ATA PULT Bygg en katapult sammen med noen eldre speidere. Bruk den til å sky te vannba llonger eller våte svamper. Veldig gøy på en var m dag – klar, ferdig, PL ASK! SP ÅT IK K EN BA RK EB eiderkniv Med en god sp furubark, og et tykt st ykke en fin liten kan du spikke kje du vil barkebåt. Kans (en kvist) og sette på mast ad), også? seil (et grønt bl e i en Ar ranger båtr ac bekk! Senk glasset ned over det flytende telyset og se hva som skjer. LYS SOM BRENNER UNDER VANN Du trenger en gjennomsiktig glassbolle, et høyt drikkeglass, et telys og fyrstikker. Slik gjør du; 1. Fyll bollen nokså full med vann, men ikke helt! 2. Plasser et telys i bollen, slik at det flyter på vannet. 3. Tenn lyset. 4. Hold glasset loddrett opp-ned over telyset, og senk det forsiktig helt ned i bollen. Hva skjer? Luft trenger plass. Lufta i glasset vil dytte vannet nedover for selv å ta denne plassen inne i glasset. Hvorfor tror du flammen slukker etter hvert? Sikkerhet Vær forsiktig ved bruk av fyrstikker og lys. Ha kaldt vann i nærheten. Ha det vannvittig moro! v Kilde: Speiderbasen enmasterne! Se på disse fine LAG DIN EGEN VA NNKIK KE BYGG ET VANNHJUL En kvernkall, eller et vannhjul, kan du lage av en trekloss, tynne treplater (finér) eller plankebiter, spiker/stifter og hammer. Når hjulet er ferdig, kan du prøve det i en bekk. RT For å få øye på alle de spe nnende skapningene i vannet, kan du lage din ege n vannkikkert. Du trenger: 1. Et spann eller en plastb øtte uten bunn. Få hjelp av en voksen. Ele ktr isk stikksag er smart å ha når bunnen ska l fjer nes! 2. Et stykke tykk, gjenno msiktig plast 3. Sterk teip Vannet i bekken får beverspeidernes kvernkall til å snurre. Legg plasten over én av åpn ingene i spannet eller bøt ta. Fest plasten me d teip. Stikk vannkikkerten ned i vannet . Nå kan du kikke gjennom plasten for å opp dage alt som lever under vannoverfl aten. Kilde: nysgjerrigper.no 9

Måren er et spennende dyr som lever i skogen flere steder i Norge. OPP I TRÆRNE Måren trives best i skog med mange trær. Den liker spesielt gammelskog med gamle og hule trær. Hulrom i trærne kan brukes både som matlager og soveplass. Noen ganger flytter måren inn i gamle ekornreir. Her oppe kan den hvile trygt, utenfor rekkevidde for fiendene sine. NYSGJERRIGPER Måren er veldig nysgjerrig. Den elsker å utforske nye steder i skogen. Her snuser den rundt i hulrom i trær, under steiner og i gamle reir for å finne mat eller et trygt sted å hvile. Den undersøker også nye lukter og lyder. Men selv om den er nysgjerrig, er den også forsiktig. Både ørn og gaupe spiser gjerne en mår til middag! SUPERKREFTER En av de mest imponerende superkreftene til måren er at den er veldig god til å klatre. Den kan løpe raskt opp en trestamme og hoppe fra grein til grein. Noen ganger hopper den flere meter mellom trærne – nesten som et ekorn! Måren er smidig og rask. Ved hjelp av den lange buskete halen holder den lett balansen. Den kan løpe fort, snu seg raskt og presse seg gjennom små åpninger. Det er nyttig når den jakter på smådyr. STILLE JEGER Måren er mest aktiv om natten. Når det blir mørkt, begynner den å lete etter mat. Den sniker seg lydløst gjennom skogen. Ofte oppdager ikke byttet måren før det er for sent. Veldig god hørsel og luktesans gjør at måren hører lyder fra dyr som beveger seg i gresset eller under snøen. TRUSLER Den største trusselen mot måren er at leveområdene forsvinner. Skoghogst gjør at det blir mindre gammelskog. Den kan bli spist av større rovdyr, men trenger selv nok smådyr og bær for ikke å sulte. v FAK TA OM MÅR artes martes Latinsk navn: M ilien Familie: Mårfam 5 cm –55 cm, hale 18–2 Lengde: Kropp 45 Vekt: 1–2 kg e fra grein til grein å klatre og hopp til d go ig ld Ve ft: Superkra rte avstander il 20 km/t over ko pt op pe lø n Ka : Fart Levetid: 10–12 år pels med en typisk hale, og myk brun e et sk Bu : gn te Kjenne kk, som på bildet gulhvit strupefle og markmus åfugl, Favorittmat: Mus , rotter, ekorn, sm r eksempel mus fo r, te åbær, an bl pl te og of t r måren Mat: Kjøt er. På høsten spise kt se in å sm , er rv biller, la ær r og andre skogsb tyttebær, bringebæ Livskraftig. Rødlistestatus: 11

Finn rett svar i bladet ! Premiequiz Hvilken sjelden bille fant forskerne i døde trær i Tønsberg? Mål: K-3 Hvilken by i Luxemburg kommer Nathalie fra? Hva heter leirstedet som har fått seg en real oppussing? Løpebille Luxemburg Tredalen Eremitt Differdange Solstølen Gullbasse Esch Speiderstedet Hvilket dyr er blitt feitere enn forskerne først antok? Isbjørn Vinnere av premier fra Speider-sport i SPEIDEREN nr. 1/25: Hanna Johannessen fra kolonien i Herøy FSK sjøspeidergruppe får en fin teltlykt, og Aron Fidjeland fra troppen i 1. Vedavågen sjøspeidergruppe får speiderskjorte og speiderskjerf til maskot. Gratulerer! Hva glemte Amalie å ta med på verdensspeiderleir i Japan? Lavvostang Rype Speiderskjerfet Rådyr Soveposen Hvor var Anders Aasheim Hennum på speiderleir i 2004? I Nederland Hva hadde speiderne fra Bergen MS speidergruppe på tacoen? Vaniljesaus I Sør-Korea Svarfrist: 1. august Ananas I Ukraina Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Larver Vinn eller Navn: ................................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... E-post: ............................................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderskjorte (mini) i økologisk bomull og speiderskjerf (mini) til bamse eller maskot. Det er plass til noen få merker på skjorta. Smart teltlykt med integrert lyslenke på hele 10 meter. Sammenrullet gir lykta et mykt og fint leselys. Enkel lading med USB-C. . . . . . 23

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA I ILLUSTRASJONER: FLU HARTBERG Problemløsning steg for steg Som patruljefører møter du på ulike utfordringer. Noen av dem er enkle å løse, andre krever mer innsats. Neste gang du står fast, kan du bruke de seks stegene på denne siden. Kort sagt handler det om å snakke sammen for å finne en felles vei til en løsning. Enkelt, ikke sant? Dette kan du prøve ut i mange forskjellige situasjoner, for eksempel hvis patruljen har en vanskelig oppgave foran seg, eller hvis noen i patruljen er uenige eller krangler om noe. 6 STEG SOM HJELPER DERE Å KOMME FRAM TIL EN LØSNING: 1. Bli enige om hva problemet er Prøv å beskrive objektivt (uten sterke følelser) hva problemet går ut på. 2. Brainstorm om mulige løsninger Gi alle mulighet til å komme med egne forslag. 3. Vurder løsningene Sammenlikn de forskjellige løsningene: Se på både det positive og det negative ved hver av dem. 4. Velg en løsning Ut fra det dere gjorde i steg 3, velg en løsning som alle kan være enige om. 5. Legg en plan for veien videre med denne løsningen Hvor lenge dere skal følge den, hvem som gjør hva, hvem som følger opp og når det skal skje. 6. Evaluer løsningen Snakk sammen etter avtalt tid for å se om alle er fornøyde med hvordan løsningen fungerer. Hvis den ikke fungerer på første forsøk, må dere justere løsningen eller prøve ut en annen. KLARE SELV ELLER SKAFFE HJELP? Kan du løse det selv? Ja Nei Bra Involver de andre i patruljen. Bruk de 6 stegene. Av og til kan et problem bli «blåst opp» hvis vi involverer for mange i det. Hvis det oppstår en krangel eller konflikt i patruljen, prøv først å løse den selv, eller sammen med resten av patruljen. Spør om hjelp utenfra bare hvis dere ikke klarer å finne ut av det selv. Hjalp det? Ja Bra Nei Involver troppslederen eller andre ledere. Gjenta de 6 stegene. Hjalp det? av det var på mye – gir deg s end S . ff å som pe du lurer p lag til rs fo g rsmål o gjerne spø effens lese om i P ting du vil ing.no ks@speid hjørne til: 26 | SPEIDEREN #2.2026 Ja Nei Bra Involver foreldrene eller andre som kan hjelpe.

KRISE PÅ TUR TEKST OG FOTO: AMALIE HALLELAND І ILLUSTRASJONER: FLU HARTBERG Mål: F-10, K-8 Oi - kva gjer eg no? Shit! No går det rett åt skogen! Ute hender det at ein tenkjer: kva gjer eg no? Det tenkjer eg gjerne om nokon har plumpa i elva, brent hol i soveposen eller skosåla lausnar. Då er det viktig å halde hovudet kaldt. KLISS KLASS Å bli våt er eit av dei vanlegaste problema på tur. Korleis turker ein klede på tur? Fortast går det over bålet eller ei anna varmekjelde, men ver forsiktig. Hald avstand til flammane, pioner gjerne eit stativ som held kleda på riktig avstand. Ei anna løysing er å turke klede på kroppen eller i soveposen. Sokkar kan du legge på låra under stillongsen. Ein kan turke på kroppen, god lufting og hudkontakt er viktig. Dette kan du også gjere medan du går. DOPAPIRKRISE Ikkje fortvil, sjølv om du har mange dagar igjen på tur. Er det snø, er dét betre enn papir. Lag ein god snøball og turk i veg. Sommarstid kan du sjå etter ulike vekstar som kan hjelpe deg. Torvmose er til dømes ypperleg, mjuk og god som våtserviettar. Finn du ikkje dette, så er andre typar mose eller store blad gode alternativ. HOL I SOVEPOSEN Om du sit ved bålet eller fyrer brennaren inne i teltet, så utgjer det ein fare for kleda du har på deg. Du kan vere uheldig og få gnistar på posen, eller i verste fall legge ein ende av posen i flammane. Kva gjer du då? Det er vanskeleg å fikse ute, så å Utan gode sko kjem du ikkje langt! 30 | SPEIDEREN #2.2026 lukke holet med sportstape er det beste på tur. Legg tapen dobbelt, slik at det ikkje blir lim på nokon av sidene, lag en bit som er omtrent like stor som holet, legg den over holet og tape igjen over med sportstape. Er limet i tapen dårleg, kan det vere lurt å varme han opp med hendene eller ei varmeflaske, slik at han festar seg betre. Når du kjem heim, kan posen lappast saman att. SKOSÅLEN LAUSNAR Endeleg skal du på tur att, kanskje har føtene vakse sidan sist, og du låner mor eller far sine gamle fjellsko. Med godt mot dreg du ut, men plutseleg ser

HVA ER M ANGFOL D? SPEIDING FOR ALLE TEKST: SIGNE SKOG BJELLAND OG SIGNE HAGEN NÆSJE І FOTO: PRIVAT Mangfold handler om at mennesker ikke er helt like. En gr uppe menne sker kan ha mange ulikheter. Det gjelder uanset t om gr uppe n er liten eller stor. For eksempe l kan det være forskjeller mellom elevene på en skole, og mennesk ene som bor i et land. Mangfold kan også bety variasjon. For eksempel kan det være mangfold i ideer, interesser, og engasjement. En gr uppe mennesker kan bid ra på ulike måter. Det kan gjø re gr uppen bedre og mer interessa nt. Caroline, Signe, Signe, Kajsa, Henri og Vilde på årets første samlingshelg. Blir du med neste gang? Nytt liv i nettverk Mangfold kan væ re både synlige og us ynlige forskjelle r. En gr uppe kan ha forskjeller i ald er, kjønn, religion, kultur, pe rsonlighet, funksjonsnedset te lser, interesser, seksuell or ienterin g eller meninger. Kilde: Lille norske leksikon for mangfold og inkludering En liten gjeng med enkelt mål: Alle skal føle seg trygge og inkludert i speideren. Var du innom Regnbuekafeen på landsleir i fjor? Der møtte du kanskje noen av oss. Med stort engasjement blåser vi liv i nettverk for mangfold og inkludering igjen. PLASS TIL FLERE Til sammen har vi i nettverket en del erfaring, men vi er på ingen måte utlært. Vi lærer og utvider horisonten våre gjennom diskusjoner om ulike temaer. Vi kan mye, men i noen diskusjoner merker vi også at vi ikke kan nok. Derfor håper vi at flere rovere og speiderledere med kunnskap, erfaring eller interesse for mangfoldsarbeid har lyst til å bli med. MED PLASS TIL ALLE ALLE skal føle seg trygge og inkludert i speideren. Vi jobber for økt bevissthet om mangfold og inkludering, både nasjonalt og på gruppenivå. For å få til det, vil vi spre kunnskap, dele erfaringer og lære av hverandre. SAMLINGER, MØTER OG ARRANGEMENTER Vi kickstartet året med en samling for å bli bedre kjent (bildet). Videre har vi digitale møter en gang i måneden. Her diskuterer vi hva vi har gjort og hva vi skal jobbe med fram til neste møte. I år er hovedmålet å komme i gang, vise hvem vi er og å delta på noen nasjonale arrangementer, som for eksempel roverlandsleiren på Nordtangen leirsted i juli. UTVIKLER RESSURSER På sikt ønsker vi å bidra med ressursmateriell til grupper og arrangementer, holde kurs og være synlige og tilgjengelige på sentrale arenaer – og mye mer. Vi begynner i det små og bygger nettverket gradvis, istedenfor å gape over for mye på en gang. Har du lyst til å bidra med noe, smått eller stort, eller har du spørsmål? Send oss en e-post! mangfold-inkludering@speiding.no v 33

FOTO: JANNE FONGEN et troppsmøte og samtidig avlaste speiderlederne? FINN PÅ NOE GØY MED FØRERPATRULJEN Et klatresenter er en bra base for et rovermøte. på gård, med smie eller hunder være morsomme å besøke. LOMMETUR God førerpatruljeaktivitet er viktig for å beholde peffene og assene fram til roveralder. Det gjør også at roverlaget vokser. Planlegg et kult møte for førerpatruljen. Hinderløype, tur eller pizzabaking på bål er bare noen forslag. TA BRATTKORT! Dra på tur, men kun med det du får plass til i lommene! Alt dere vil spise må finnes ute. Sett gjerne av ett møte i forkant av turen for å lære litt om ulike spiselige vekster avhengig av årstid. ROVERLOGGEN Er et verktøy som skal hjelpe dere FOTO: ANNA FEED På de aller fleste klatresentre kan dere ta brattkortkurs på et par kvelder. Du trenger ikke ha klatret før for å kunne ta brattkortkurs, og det passer for alle i alminnelig grei form. Meld dere på, da vel! TA ET MERKE Merker er motiverende, og gir dere «gratis» møteopplegg. Dessuten ser det flott ut på skjorta. Søk i Speiderbasen og se oversikten på side 40! NS FOTO: FLOKI HA INVITER ANDRE ROVERLAG! TEEN Hva med å samarbeide med roverlaget i nabogruppa om møtene? Plutselig blir planleggingsarbeidet delt på to, dere blir flere rovere på møtene og kan bli kjent med nye venner. med å legge opp god roverlagsaktivitet. Her får dere god oversikt over treningsprogrammet og dermed inspirasjon til hva dere kan gjøre på møtene. Roverloggen er til salgs hos Speider-sport. MIDDAG PÅ ROVERLAGSMØTE Lag middagen ute. Prøv gjerne noe nytt og spennende som dere ikke har laget ute før. Calzone på bål er lett og godt. Pytt i panne funker alltid. Sjekk ut «Speiderkokken» på side 24 for oppskrift og inspirasjon, eller nettsiden turmat.no. LEK ER MORSOMT el eller for kul for Ingen er for gamm å leke! KANOTUR Dra på kanotur! Veldig morsomt og kan gjøres både enkelt og avansert. Hva med å bygge en kanomaran? Eller padle ut til en øde øy for hengekøyeovernatting? FIKSEMØTE Ta med turjakka med hull, teltet med en liten rift og merkene du har hatt lyst til å sy på leirbålskappa lenge. Finn frem nål, tråd og en kopp kakao. God fiksing! VÆR DE KULE FORBILDENE Husker du at du så opp til roverne da du var speider i troppen? Nå ser de opp til dere! Kanskje dere kan holde Endelig leir! Men sørg for at resten av speideråret også blir gøy og variert. LÆR NOE AV VENNENE DERES Tenk over hvilke hobbyer vennene deres har. For eksempel kan venner Boksen går, gi et lite vink, gjemsel, kubb, rødt-grønt lys, hi ha ho og the floor is lava er faktisk ordentlig morsomt som rover også. Gi det et forsøk eller fem! Denne saken er inspirert av artikler om roverarbeid fra SPEIDEREN 1–2020 og 2–2020, der vi snakket med flere ulike roverlag om deres aktiviteter. Ideene i denne saken kommer derfra. Vil du lese dem? Du finner dem på issuu.com/speiderforbund. v 35

TA EN PAUSE TEKST: ADA SOFIE SCHREIBER Ada Sofies beste bok- og filmtips Sommeren nærmer seg! Fyll opp med bøker du kan lese på leir, og serier du bør se med patruljen eller roverlaget en sommerkveld! Her er mine beste tips. Bok: Carrie Soto is Back av Taylor Jenkins Reid blir seire på tennisbanen, men i 1994 Car rie Soto hadde rekordmange iske boka følger vi Car rie Sotos ikon verdensrekorden hennes slåt t. I å gjøre for å nå toppen igjen! comeback, og hva hun er villig til sikker og rson som er utrolig ambisiøs, selv Det å følge en kvinnelig hovedpe ressert i inte ig veld ende. Jeg er selv ikke så talentfull er rett og slet t inspirer inn i deg sielt talent for å få deg til å leve sport, men Jenkins Reid har et spe hun ge tekniske tennisdetaljer. Måten historien, uten at det blir for man ! Boka tar ekte helt er virk også at karakterene skriver historisk fiksjon på gjør erte fung gere har til faren sin, som tidli også for seg forholdet Car rie Soto , og svik gere t deres er anstrengt etter et tidli som treneren hennes. Forholde til lig erveis i boka. Boka passer nok sær det settes skikkelig på prøve und k. nors finnes også på jenter eller gutter i roveralder. Den Bok: Nattafortellinger for rebelske jenter av Elena Favilli I denne boka får vi 100 «nattahistorier » om ekstr aordinære kvinner og hva de har gjort for verden. Noen av disse kvinnene er eldre historiske skikkelser, som Elisabeth 1., mens andre er fra nyere tid, som Serena Williams. Hver kvinne i boka er illustrert, og hver historie om henn e er oppsummert på én side. På denne måten kan du velge selv om du vil lese mange historier på én kveld, eller spre dem utover flere kvelder. Jeg liker denn e boka særlig godt fordi den gir mulighet til å lære litt om mange ulike histo riske personer. Kvinner nevnes generelt mye mindre i historiebøker, så for meg var dette en fin måte å få sett hvordan ulike kvinner også har bidratt i histo rien. Denne anbefaler jeg for yngre speidere, men den fungerer fint for litt eldre speidere, også. 38 | SPEIDEREN #2.2026 Mål: K-13

OM PL ANENE FR AM LEIRSTEDENE VÅRE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: KATINKA ROSBACH – Det blir et fantastisk sted Tredalen leirsted på Hvaler er for tiden en byggeplass, men tar gradvis form som en base for mer aktivitet for flere. – Det blir et fantastisk sted for små leirer, møter og kurs! Det sier Svein Otto Aure, prosjektleder for forbundets eiendommer. Investeringene er i størrelsesorden 35–60 millioner kroner, med betydelig støtte fra blant annet Sparebankstiftelsen. – Første byggetrinn startet i januar 2025, forteller han. FOR FLERE ENN SPEIDERNE På Tredalsfestivalen i slutten av august fylles stedet med speiderledere fra mange steder i Norge. Festivalen skal bli en årlig kickstart på speiderhøsten. Men Tredalen blir i framtiden et viktig sted også for skoler, friluftslivsorganisasjoner og andre som ønsker den rammen Tredalen kan gi deres arrangement, understreker Svein Otto. – Det er bussforbindelse til og fra Oslo bussterminal omtrent hver time hele året, og med bil tar det cirka 1,5 timer fra Oslo S. – Nå er den første av to patruljehytter på plass, med oppholdsrom, kjøkken og soverom. Den har kapasitet på 15–20 personer, og i alt har Tredalen nå innendørs overnatting til rundt 55 personer. Stedet er klar til bruk fra sommerferien i år, og vi har mye ledig kapasitet til høsten og neste år. Svein Otto peker på at mye bruk av Tredalen styrker mulighetene for å få støtte fra stiftelser til videre utvikling av stedet. – Det bør ikke mangle på interesse fra verken speidere eller andre, for stedet er og blir skikkelig flott! v FOTO: SVEIN OTTO AURE Infrastruktur med ny vei, parkering, vann, strøm, flere bygninger, aktivitetsmuligheter og uterom er sentrale stikkord for oppgraderingen av Tredalen, som har vært NSF sitt leirsted siden Norsk Speidergutt-Forbund kjøpte den vakre strandeiendommen på Spjærøy i 1955. – Vi bygger Norges fineste møtested, med nydelige lokaler og flott utsikt. Materialene er valgt med tanke på lang levetid, og mye fra det som er revet brukes på nytt. Det blir plass til flere arrangementer samtidig, og er like fint sommer som vinter, med gode varme hytter og et flott kjøkken som innbyr til matlaging for mange. OV ER › Leirplasser for 30 0, med mulighet for tre parallelle leirer. › Tilgang på vann, str øm, toalet ter/dusjer, av fallsløsning og ma tfasiliteter. › Tilret tel agte bålpl asser, hinderløype og aktivitetsomr åder. › Over natting innen dørs for opptil 10 0 hele året. › Forsamlingsrom for 10 0 deltakere. › Storkjøkken for 12 –10 0 personer. › Lager og utleie av utstyr, inkluder t kanoer og båter (Fr ila ger). › Mulighet for lengr e opphold for speider skuta Havbra att og andre båter. › Parker ing for 20 pe rsonbiler. › Adkomst for buss , utr ykningskjøretøy og renovasjon. 41

Ragnhild har satt seg til rette i sofaen med strikketøyet i hendene på Åpent Bakeri, og cappuchinoen kommer snart på bordet. – Jeg er som alle andre jenter, så det skal bli sophiescarf, sier hun med et smil om munnen, mens hun tar en slurk av melkeskummet fra kaffen. vare på dem rundt seg. – I fare for å virke dystopisk, tror jeg arenaer der barn ikke må konkurrere, men lærer å se hverandre uten skjerm, er blitt sjelden kost, og desto viktigere å ta vare på. Hun synes at alle som leser dette skal være stolte av identiteten de har som speider. ISTEDENFOR MOBIL SAMFUNNSENGASJEMENT Ragnhild er først og fremst opptatt av samfunnsengasjementet i speiderbevegelsen og speideren som aktør i lokalsamfunnene. – Jeg er speider for samfunnsansvaret, fellesskapet og å lære barn og unge å engasjere seg. Jeg sover ikke i Prominente gjester, som kong Harald, kronprins Haakon og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, var tilhørere da Ragnhild talte. – Det var et enormt privilegium. Det å få lov å snakke om det som betyr mest for deg, den sosiale beredskapen, foran de viktigste menneskene i Norge var utrolig stort. Det mest slående var hvor engasjert de var i det jeg hadde å fortelle, og at de virkelig bryr seg om speiderbevegelsens rolle i Totalforsvarsåret 2026. Intervjuet har gjort det tydelig at Ragnhild snakker om beredskap som noe mer enn «prepping» og FOTO: STIAN OLBERG Hun nevner strikking som en motvekt til sosiale medier og hva de har gjort med vår konsentrasjonsevne. Vi har et «attentionspan» på et par minutter, så mange opplever en rastløshet i fingrene under lange forelesninger, årsmøter og bussturer. – I stedet for å ha en mobil, så har vi strikketøy. Jeg har det konstant i hendene, og det er rent mekanisk. Og det er jo ikke noe problem å se deg i øynene når vi snakker, selv med strikketøyet i hendene. KONGELIGE GJESTER VIKTIGHETEN AV FELLESKAPET Hun forteller også om strikking som et sosialt lim, med småprat om garnkvaliteter, oppskrifter og farger. Strikking har blitt populært de siste årene, og er en felles referanse blant mange ungdommer, ikke bare blant pensjonister på gamlehjem, forklarer hun. – Jeg har generelt troa på småprat, å smile i gangen og å løfte blikket opp fra mobilskjermen. Garn har blitt en enkel og hyggelig samtalestarter, sier hun mens hun flytter maskemarkøren i det røde strikketøyet. Mange unge er ensomme, og det å bli sett er nødvendig for å hindre at ungdom faller fra. – Det er her jeg mener speiderbevegelsen kommer inn som en viktig del av den sosiale beredskapen. Vi lærer barn og unge å møte motgang med fellesskap, ta ansvar for hverandre og å holde motet oppe, selv i motgang og vansker, understreker Ragnhild. – Patruljeinndelingen og patruljeførerne gjør at de voksne lederne kan trekke seg tilbake, slik at speiderne tidlig lærer hvor viktig det er å løfte blikket og ta Ragnhild har ordet, og kongen, kronprinsen, justisministeren og andre lytter oppmerksomt. telt. Ikke sitér meg på dette, men telt er utrolig ukomfortabelt og slitsomt, utbryter hun. Siden SPEIDERENs journalist heller ikke er overbegeistret for lengre perioder i telt, velger vi likevel å skrive det. Muligheten til å fortelle noen av de øverste personene i Norge om nettopp samfunnsengasjement dukket brått opp tidligere i år. På bare én ukes varsel måtte Ragnhild, sammen med folk fra forbundskontoret, lage en tale om beredskap til åpningen av Totalforsvarsåret 2026. beredskapslager. – Det viktigste er at vi er i sosialt beredt. At vi kan ta vare på hverandre, rett og slett. Og ja, når krisen inntreffer, så trenger man i første rekke knekkebrød, vann og en primus. Men for å holde ut katastrofen, er vi avhengige av at noen spør hvordan vi har det. LØFTE BLIKKET – Jeg oppfordrer alle som leser dette til å være bevisste på å løfte blikket opp fra skjermen, og til å ta litt ekstra vare på dem rundt seg. Også vil jeg selvsagt anbefale å ta turen innom en garnbutikk, sier hun og ler. v 45

FOTO: KATINKA ROSBACH sosialt og faglig påfyll hadde vært «prikken over i’en» å få til, men var vanskelig å prioritere i en travel speiderhverdag. – Nå arrangerer gruppa jevnlige ledermøter for det sosiale, for å inkludere nye og for å dele informasjon og tips. Ledertrenerne i kretsen har også arrangert faglige samlinger for hele kretsen under ordinære kretsarrangementer, med faglig påfyll og hvor vi tar ledermerker sammen. Det har blitt godt mottatt, sier Kristine fornøyd. En hyggelig kaffepause styrker de sosiale båndene. Det bidrar også smil og latter til! UNNGÅ UTBRENTHET I perioder kan vi oppleve «motbakker» av ulike årsaker. Med en lav terskel for å si ifra om det i tide, unngår dere at noen går lei eller blir utbrent. Vær tydelige på at det er lov å melde fra om at man er sliten og trenger litt avlastning eller kanskje en pause. Kan oppgavene fordeles bedre eller løses annerledes? Er det noe vi helt kan la være å gjøre? Kristine Perander er gruppeleder i 1. Bodø speidergruppe og ledertrener i Salten og Helgeland krets. Hun blir motivert av å se speiderne utvikle seg: ledertrenere og holder blant annet peffkurs i kretsen, andre er aktive på nasjonalt nivå. – Vi har også noen erfarne ledere som har vært med lenge og hatt enheter tidligere, men de er nå aktive på krets- og nasjonalt nivå. Det er viktig at de skal få prøve noe nytt for å holde motivasjonen sin oppe. Men det forutsetter selvsagt at vi klarer å rekruttere nye ledere innimellom. Da SPEIDEREN-redaksjonen snakket med Kristine for noen år siden, fortalte hun at egne ledermøter for Arve Skjørestad er gruppeleder i Riska speidergruppe. Han er opptatt av å sørge for et godt ledermiljø. Hva gjør dere for å bygge et godt ledermiljø? – God organisering og god informasjon skaper forutsigbarhet for lederne. Vi har gruppeting én gang i måneden for alle lederne i gruppa. En helg hvert år drar vi på en ledersamling som vi har godt utbytte av. Når kretsen arrangerer kurs, sender vi lederne våre dit. I tillegg har vi egen jule- og sommeravslutning for lederne. Hvis vi ledere har det kjekt sammen, er det mye annet som går av seg selv. FOTO: JOHANNES LILLESKARE PEDERSEN – Det er inspirerende å følge speiderne over tid, helst over flere år, å se dem bli modne og lære å ta på seg ansvar. Hvem er speiderledere hos dere? – Det er foreldre til speidere som er både troppsledere og troppsassistenter. De fleste hadde kjennskap til speideren gjennom at de hadde hatt flere barn i gruppa. Gruppa prioriterer lederkurs til sine ferske ledere. Ledertreningen har vært veldig nyttig, uten den er det rett og slett vanskelig å vite hva vi holder på med. Flere av lederne i gruppa er En speiderleir kan også være en fin arena for sosialt lederpåfyll. Ledere på korpsleiren Faros i 2024. 47

FOTO: MADS ANKARSTRAND Hvordan involverer dere roverne i lederarbeidet? – Vi inviterer med alle roverne som ønsker det til å bli ledere. Vi prøver å gi dem oppgaver som passer deres tid, eksempelvis prosjektbaserte oppgaver, eller at de av og til skal lede et troppsmøte. Hva preger ledermiljøet hos dere? – Som omtrent alle grupper, er vi noen ildsjeler som er omtrent uunnværlige for gruppa og som utgjør kjernen. Enkelte ledere er gamle speidere selv, de aller fleste er foreldre til barn i speideren. Vi har en god miks av erfarne og litt mer uerfarne, men flinke ledere. Likevel skulle vi gjerne hatt enda flere ledere som går i front og trekker lasset. – Vi er proaktive når det gjelder å rekruttere nye ledere blant foreldrene, og prøver først å få dem med i bever- og småspeiderarbeidet hvor terskelen er lavere. Dessuten prøver vi å rekruttere "vanlige" foreldre inn til gruppestyret, for eksempel som kasserer eller dugnadsansvarlige, slik at vi ikke trenger å bruke ledere til dette. MOTIVASJON OG PÅFYLL FOR DE YNGSTE Både Arve og Kristine opplever at det kan være utfordrende å holde motivasjonen oppe blant peffene. – Peffene har veldig ulik erfaring og modenhet. Noen er helt ferske, mens andre har vært peffer i flere år, forteller Arve. I tillegg kan det være ganske stor aldersforskjell mellom dem. Begge speidergruppene har hatt aktive førerpatruljer i mange år. De månedlige førerpatruljemøtene brukes både til planlegging av møter, til å avklare peffens rolle på turer og til faglig påfyll, for eksempel om førstehjelp. 48 | SPEIDEREN #2.2026 Mange speiderledere blir sterkt motivert av å se speiderne sine vokse og utvikle seg gjennom flere år. Førerpatruljen brukes også som et forum for å diskutere utfordringer i patruljen og i ledelse: Hvordan kan peffen tilrettelegge for en speider med konsentrasjonsvansker? Hva kjennetegner et godt møte? Hvordan løse bråk i patruljen? I Riska speidergruppe er det noen tidligere ledere som ikke lenger er med hver uke, som har ansvar for førerpatruljen. – Det fungerer fint både for førerpatruljen, som får et godt opplegg, og for ledere som ikke har mulighet til å være til stede hver uke, forteller Arve. I Salten og Helgeland arrangerte kretsen for en tid siden jevnlige peffsamlinger. Det var motiverende. Nå arrangerer gruppa hyggelige aktiviteter for førerpatruljen. – Peffene får små «gulrøtter», som sommer- og juleavslutninger og andre morsomme aktiviteter, for eksempel kinokvelder, forteller Kristine. Arve forteller at mange grupper opplever at det kan være vanskelig å få peffene til å organisere aktiviteter selv. – De er kanskje mer vant til å få et opplegg servert. En av speiderlederne våre, som er redningsmann i Forsvaret, foreslo å bare instruere peffene på speidermøtet. Deretter går peffen til patruljen sin og forklarer opplegget. Det er en enkel måte å gi dem ansvar på, og fungerer utrolig bra. Peffene får en helt annen ansvarsfølelse. Kristines beste tips er å finne ut hva peffene selv har lyst til å gjøre. – For noen er det motiverende med egne vandrerturer. Andre synes det er gøy å arrangere sine egne møter og kjenne at de får være litt «voksne og proffe». Begge understreker også hvor viktig peffkurs er. – Peffkurs er viktig for det «faglige» og for motivasjonen. Og så er det ofte veldig kjekt og motiverende å treffe speidere fra andre grupper, sier Arve. Deler av saken sto på trykk i SPEIDEREN 3–2019. v

DETTE ER MEG TEKST: KATRINE ANDERSEN & JANNE K. FONGEN І FOTO: RUNAR SØRENSEN Hørt om Speiderne i Norge? Klart vi skal samarbeide om speiding med våre gode venner i KFUK-KFUM-speiderne! Tett samarbeid er egentlig ikke noe nytt, men nå gjør vi mer av det i foreningen Speiderne. FOTO: LUKAS LEANDER NIELSEN ILLØKEN organisert i Speiderne. Det er også gjennom Speiderne vi er medlemmer av verdensspeiderorganisasjonene WAGGGS og WOSM. SAMMEN BLIR VI FLERE Ett av hovedmålene med opprettelsen av Speiderne er å sørge for at flere hører om oss og får kjennskap til bruker navnet Speiderne. SPEIDERNE.NO Har du vært innom nettsiden? Hvis ikke, ta en kikk! Det er hit mye av det felles informasjonsmateriellet viser. Her kan barn og nye frivillige finne speidergruppa som ligger nærmest dem. Enkelt, ikke sant? v Speiderne-logoen, med den enkle flammen, begynner å bli kjent i speidernorge. Speiderne i Norge (Speiderne) er en felles forening for samarbeidet mellom KFUK-KFUM-speiderne og Norges speiderforbund. Sammen er vi speiderbevegelsen i Norge og en av landets største barne- og ungdomsbevegelser. FELLES VERDIER OG MÅL Vi deler mange verdier og målsetninger, og jobber etter speidermetoden, på samme måte som andre speidere over hele verden. Gjennom friluftsliv lærer vi barn og unge å mestre små og store utfordringer, ta vare på hverandre og bidra positivt i samfunnet – helt uavhengig av hvilket forbund speideren er medlem av. Mange av våre felles arrangementer som NM i speiding, Landsleir, Jamboree, og Roverlandsleir er Speiderne består av rundt 26 000 speidere og ledere. speideren. Vi vil tross alt at flere skal få kjenne på det fantastiske speiderfellesskapet og lære ferdigheter for å mestre livet! Det gjør vi best når vi står sammen og SPEIDERNE I N › bidr a til å ut ORGE SK A L vikle og st yr ke speiderarbeide t i Norge › tilby internas jonale opplevel ser til norske speidere › være en aktiv bidr agsy ter til ut vikling av sp eiding internas jonalt › være en møt eplass for speiderbevegel sen i Norge › skape økt kj ennskap til spei deren og ekster n synl ighet for å nå ny e speidere 49

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: PEER-JOHAN ØDEGAARD | FOTO: LARS RØRAAS Et godt ledermiljø – en forutsetning for god speiding Vi snakker ofte om hva speiderne våre skal lære og oppleve. Men kvaliteten på speiderarbeidet avgjøres i stor grad av noe annet: miljøet blant lederne. og kvaliteten. Ingen får det til alene, og det skal vi heller ikke. Et godt ledermiljø handler ikke først og fremst om struktur og planer, men om mennesker. Om hvordan vi møter hverandre, samarbeider og tar ansvar – også for hverandre. Når lederne trives, blir også speiderarbeidet bedre. Det merkes på stemningen, på gjennomføringen og på speiderne. Et godt ledermiljø bygges ikke av seg selv. Det krever bevisst arbeid. Det handler om å inkludere nye ledere tidlig, gi ansvar som er tilpasset, og sørge for at alle blir sett. Det handler om å sette av tid til å snakke sammen – ikke bare om program og aktiviteter, men om hvordan vi har det. Og det handler om å anerkjenne innsatsen som legges ned, også i det små. Jeg har sett hvor stor forskjell det gjør når ledermiljøet fungerer. Der det er rom for å stille spørsmål, dele erfaringer og være ærlig om det som er krevende, vokser både tryggheten Vi må også tåle at vi er forskjellige. Ulike styrker, ulik erfaring og ulike måter å lede på er en styrke – hvis vi bruker det riktig. Da trenger vi en kultur for å støtte hverandre, ikke Løsninger på Hodebry på side 12 og 13: F Å H T U S E N F R Y D E K P R S J F G S L A H L B G Æ A Y S B S T J L U R Ø D K L Ø V E R U X L H B A L D E G V K F H E K A T A S I F S N I Å R E Q S W R I Å R E Ø S E S L G B L A I D K V C N E L H H Å O O G B T H Æ Å J L Ø U H E H E S T E H O V E V K H S E G T S G Å V E L 50 | SPEIDEREN #2.2026 K M I H I E N E I N E U E G K E B S I H E N V J S S C H R U N T F R S M Ø R B L O M S T E A E M I K N S K J V D L U E K A R I J P T A Å J K T U L I P A N E R K T J I G A S E L B N T B S L G B W C S N I H Y D A F E N E R S F N G N T I L S S L M A S I P B L Å K L O K K E L L G vurdere hverandre. Et godt ledermiljø er ikke et mål i seg selv, men et grunnlag. Det er der vi bygger speideren – sammen. v Speiderhilsen fra speidersjef Peer-Johan

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. Gratulerer! ÆRESKNIV Tildeles aktive medlemmer som har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner eller ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan. Du må ha vært NSF-medlem i minst fem år. › › › › › › › › › › › Åse Åtland, tildelt av Ulriken speidergruppe Linn Jeanette Mikalsen, tildelt av Konnerud speidergruppe Eva B. Skarung, tildelt av Sandnes MS speidergruppe Leif Robert Hammer Arntsen, tildelt av 1. Eydehavn speidergruppe Marianne Askildsen Dalheim, tildelt av 1. Eydehavn speidergruppe Gry Merethe Myklebust, tildelt av 1. Eydehavn speidergruppe Svein Arild Frøshaug, tildelt av 1. Eydehavn speidergruppe Magdalena Rong, tildelt av Hordaland krins Gunnar Høgås Skjæveland, tildelt av Hordaland krins Josefine Tellevik, tildelt av Hordaland krins Øistein Stemme, tildelt av Bønes speidergruppe HEDERSTEGN Tildeles aktive ledere og tillitsvalgte som har gjort speidersaken en stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Mottakeren må ha vært medlem i Norges speiderforbund i minst åtte år, og ha utført oppgaver på minimum krets- eller korpsnivå. › › › › Øystein Gonsholt, tildelt av Hedmark krets Harald B. Pettersen, tildelt av Hedmark krets Torgunn Myklebust, tildelt av 1. Eydehavn speidergruppe Gunvor Bråthun Moe, tildelt av Hordaland krins SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Speidersjefens topputmerkelse er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Det stilles høye krav, og det er nødvendig med innsats over lengre tid. Stifinnere › Malin Stormoen, 1. Herre speidergruppe Vandrere › Vilde Coward Kaurstad, Tasta speidergruppe › Aurora Sveijer, 41. Longship Group Oslo Ullevål Rovere › Marie Berget, Halden speidergruppe Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no speiding.no 51