SPEIDEREN #3 2017, 6–16 år
MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUND #3.2017
DU I SPEIDEREN
Enten du nettopp har begynt, eller du har vært speider lenge:
Det er alltid noe nytt å lære, oppdage og ha det gøy med!
INNHOLD
LEDER
REDAKTØR: KIRVIL KAASA
FOR DEG MELLOM
6 OG 10 ÅR
– DET BESTE ER ...
side 6
Å VÆRE ALENE I MØRKET
side 8
HODEBRY & VITSER
side 10
LAG EN STILIG FAKKEL
side 12
PREMIEQUIZ
side 15
FOR DEG MELLOM
10 OG 16 ÅR
KUL?
side 18
SPEIDEREN ER VELDIG BRA
side 20
BLIR DET SOL ELLER REGN
side 22
TA ET MERKE
side 24
HVA ER DU OPPTATT AV?
– Jeg synes det beste med speideren, er
det friluftslivet jeg får oppleve. Jeg
hadde ikke fått lov av dem hjemme å dra
på overnattingsturer uten voksne ellers,
men i speideren får jeg lov.
Det er Johan Dalgrav, 15 år, fra
Nadderud speidergruppe som sier dette
til Speideren. En patruljetur er noe
ganske annet enn å være på tur med
voksne. Å kunne bestemme alt selv på
en tur sammen med venner fra speideren, er både gøy og noe du lærer mye
av. Hvis du er peff, får du noen tips i
dette bladet til hvordan du og de andre i
patruljen kan jobbe for å få til gode
møter og turer.
Det nærmer seg jul, så hva med å bruke
et patruljemøte til å lage noen skikkelige
godsaker? Hvis dere klarer å la være å
spise alt selv, blir det kjempefine
julegaver.
LAG DIGG!
side 31
HVA ER DETTE? Bokstaven
og tallet viser hvilket
mål i programmerkene
F-1
saken passer til.
Merkene og målene
finner du i loggbøkene og i
Speiderbasen.
2
Har du forslag til hva vi bør skrive om,
vil jeg også veldig gjerne høre fra deg.
Hva med å diskutere det på et
patruljemøte?
God lesing!
Speiderhilsen
Kirvil Kaasa
ansvarlig redaktør
Vi som lager Speideren er opptatt av å
lage saker som du liker å lese, som gir
deg ideer til morsomme ting å gjøre, og
som får deg til å tenke. En ting vi vet at
mange lurer på, er om de passer inn i
ER DU REDD FOR TERROR?
side 26
FASTE SPALTER
KORTNYTT, side 3
PEFFENS HJØRNE, side 28
PREMIEQUIZ 10-16, side 30
INFORMASJON, side 35
gjengen. Å tøffe seg for å skjule at man
er usikker og kjenner seg litt utenfor, er
ganske vanlig. Ofte kan det kjennes som
om man må forandre seg helt for å
passe inn med noen. Men det skal jo
ikke være sånn! Vær deg selv, du er ikke
alene om å kjenne deg «annerledes», og
det at vi mennesker er forskjellige, er en
god ting! Les saken på sidene 18 og 19,
og fortell meg hva du mener om temaet.
Besøksadresse:
St. Olavsgate 25, 0166 Oslo
Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs
plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30
E-post: nsf@speiding.no
www.speiding.no
Forbundskontoret til Norges
speiderforbund er sertifisert som
Miljøfyrtårn.
Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa
Design: Løwehjerte
Trykk: 07 Media
Opplag 6–16: 12 850
Redaksjonen avsluttet: 6.11.2017
Generalsekretær: Knut Harald Ulland
Speidersjef: May-Britt Roald
Bidragsytere: Ksenia Sazonova, Victor
Sotberg og John Smits
Redaksjonen:
Alexander Vestrum
Carl-Frederic Salicath
Christian Sangereid
Hanna Mastad
Sahil Zafar
Tove Arntzen
KORTNYTT
FOTO: GØRIL ENGESVIK, TRØNDER-AVISA
TEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA
TIPS OSS
Her presenterer vi notiser
om små og store speiderhendelser. Fortell oss hva du
driver med! Har dere vært på
en tur litt utenom det vanlige?
Kanskje dere har gjort noe
som er blitt lagt merke til i
lokalsamfunnet? Send bilde
og en kort tekst til Speideren,
så kanskje det havner i bladet:
kirvil.kaasa@speiding.no
lagde blant annet laksetacowrap og grønnsakssuppe.
– Jeg lager noe mat, men har
ikke prøvde meg på suppe av
grønnsaker før. Det blir mest
spaghetti når jeg skal lage
middag, røper Ruben Reitan (17)
fra 1. Vinne.
FOTO: KYRRE STYVE, VESTNYTT
Ni speidere fra gruppene 1. Vinne
og Mære-Sparbu i Nord-Trøndelag
krets fikk være med på et kokkekurs i oktober i år. Bak kurset sto
folkehelseprosjektet Smart Mat i
Trøndelag og den ideelle organisasjonen Unge kokker, skriver
Trønder-Avisa. Kurset er finansiert
av Gjensidigestiftelsen. Speiderne
FOTO: CF SALICATH
TRØNDERSPEIDERE PÅ KOKKEKURS
VINNER EN SPEI-
DERLEDER FRIVIL-
LIGHETSPRISEN?
Ådne Blaaflat Ytrenes (foran) rydder bort gress og buskas som er slått med ljå
på leirområdet langs VM-løypa. Han synes det er veldig kjekt på speiderleir.
SPEIDERNE HEIET PÅ VM-SYKLISTENE
Da sykkel-VM ble arrangert i
Bergen og omegn i september,
var flere speidergrupper på plass
langs løypa. På Sotra sto
speidere fra Kolltveit BKS og
Ekerhovd FA, ifølge Vestnytt.
– Vi har heiet på syklistene og
vært i fansonen. Så skal vi har
konkurransen «speidernes
mester», fortalte Ådne Blaaflat
Ytrenes (10).
Hvert år deler Frivillighet Norge
ut Frivillighetsprisen ut til en
person, lokal forening eller en
gruppe som har gjort en super
innsats for samfunnet rundt seg.
En av årets ti gode finalister er
speiderleder Hanne Mette
Lundberg fra Ringsaker speidergruppe. Kjenner du ikke Hanne
Mette, se en kort film om henne
og noe av alt det hun har gjort for
speideren på frivillighetsprisen.
no. Alle kan stemme på sin
favoritt på nettsiden, og vinneren
kåres 5. desember.
Heia Hanne Mette!
3
FOTO: HANNE ERIKSEN, HALDEN ARBEIDERBLAD
FOTO: NØTTERØY KOMMUNE
3. Nøtterøy speidergruppe i
Vestfold krets har fått
pris for arbeidet sitt
med trafikksikkerhet. Det er
Statens vegvesen
som står bak
prisen. Den ble
delt ut på et møte
i fylkestinget i
slutten av
september, skriver
Nøtterøy kommune på sine
nettsider.
– I år kom det inn flere gode
søknader til Statens vegvesen,
men det var 3. Nøtterøy speidergruppe som pekte seg ut
spesielt. Speiderforeningen
har lenge hatt fokus på trafikksikkerhet, og de inspirerer og
motiverer trafikksikkerhetsarbeidet i Vestfold, opplyser
kommunen. Prisen består av en
akvarell av kunstneren Eldar
Parr og 5 000 kroner.
FOTO: TOR ANDRE JOHANNESSEN
NØTTERØY-
SPEIDERE FIKK PRIS
Båtene av presenning og kvist holdt til både frakt av speidere og utstyr og til en
spennende flåtekonkurranse.
BÅTBYGGING PÅ LEIR I HAUGESUND
I august var 20 speidere fra ulike
grupper i Misjonskirkens speiderkorps (MSK) samlet til leiren
Breiflabben i Haugesund. Speiderne kom fra Trondheim,
Grimstad, Drammen, Gjerpen,
Ulriken, Arna, Askøy og Haugesund, ifølge nettsida Hnytt.no. En
av oppgavene på leiren var å bygge
presenningbåt. Slike båter består
av kvister som pakkes inn i
presenning.
– En sykt genial måte å lage båt
på, sier Marie Boye fra Haugesund
Nordre Misjonskirkes speidergruppe. Alle de tre lagene klarte
oppgaven, som var å bygge båten,
samt å hente et lagsmedlem på en
flytebrygge.
SPEIDERNE
SERVERTE ELDRE
KAFFE I HALDEN
Fossekallen speidergruppe bød på
kaffeservering under Eldres dag.
Den ble arrangert i Brygga
kultursal i Halden i slutten av
september i år, på FNs internasjonale dag for eldre, skriver Halden
Arbeiderblad.
– Det er gøy å hjelpe til, sier
speider Thea Isabella O. Bakke.
Hun serverte kaffe til pensjonist
Else Margrethe Olsen, som håper
dette blir et årlig arrangement. Det
var Halden eldreråd som sto for
arrangementet i samarbeid med
speiderne, Kulturell spaserstokk,
Halden Frivilligsentral, Bygdekvinnelaget og Halden ungdomsråd.
God servering da speiderne hjalp til på
Eldres dag i Halden.
4
HANNE KRISTINE LYBEKK
FOTO: PETTER GULBRANDSEN
Mye gøy på Farrisvannet da Grenland krets holdt grunntreningskurs i praktisk
speiderledelse (Trinn 3) i høst.
PADLING I FARRIS
jeg om sportegn og å lage
barkebåt, og så fikk jeg utvidet
lek-repertoaret mitt, forteller
Karoline Syversen (19), roverlagsleder og troppsassistent fra 1.
Solum speidergruppe. – Jeg hadde
godt utbytte av kurset ellers også,
det var gode kursledere, og jeg har
allerede anbefalt det til andre.
FOTO: NILS S. AASHEIM
Grenland krets arrangerte
ledertreningens Trinn 3-kurs i
september, og Farrisvannet i
Vestfold var kursarena. En del av
opplegget for de tolv deltakerne
mellom 17 og 50 år var i forkant å
planlegge en patruljetur med
kano. Turen gjennomførte de i
løpet av kurshelgen. Underveis
skulle alle lære bort noe til en
annen i patruljen. – På turen lærte
Fra venstre: Marius Teigen (9), Erik
Finlay Taylor (6) og Silas Sævareid
Ellefsen (6) passer bålet på tur med
1. Sandsvær speidergruppe.
FISKELYKKE PÅ
OVERNATTINGSTUR
Små og store speidere fra 1.
Sandsvær satte garn og fikk
mengder av fisk på overnattingsturen sin til Kolsjø, mellom
Notodden og Kongsberg, i
september. Et par oppfinnsomme ledere fikk en idé om å
bygge en røykovn, og slik ble det
(se nederst). Et par planker her,
et bål der og litt torv her. Og et
badehåndkle på toppen senere,
så sto den klar til bruk. Da var
det bare å sette små og store til
rensing av fisk, noen til å fyre og
etter hvert spise all den deilige
varmrøkte fisken, melder
nettsiden 3600.no. Speiderne
øvde seg også på padling, og på
hva man gjør hvis man får en litt
ufrivillig svømmetur!
KONGEN HOS RÆLINGEN-SPEIDERNE
Speiderne i Rælingen speidergruppe hadde god grunn til å
stryke speiderskjorta da de fikk
hilse på selveste H.M. Kong
Harald. Kongen hadde fått høre
om innvielsen av den nye speiderhytta deres, Kongsbu, og ønsket å
hilse på dem. Besøket fant sted på
Løvenstad skole under feiringen av
FN-dagen 24. oktober. På arrangementet deltok 40 speidere fra
Rælingen speidergruppe, og
Andrea Wilhelmine Johnsen
(13) fikk overrekke gruppemerket
til Kongen.
5
DU I SPEIDEREN
TEKST OG FOTO: KIRVIL KAASA
– DET
BESTE
ER ...
Hva er det beste med å være speider? Les hva
speidere fra patruljene Ekorn, Elg , Ørn og Ulv
i Nadderud speidergruppe mener om det!
KAROLINE TORBJØRNSDAL, 13
ÅR, EKORN:
– Det at vi får så mye frihet til å
bestemme hva vi selv vil gjøre! Og
at en blir selvstendig av å dra på
turer og lærer å klare seg selv.
Leir er gøy, og kanoturer og
snøhuleturer!
HULDA VALKONEN, 10 ÅR,
EKORN:
– Turene er best, vi gjør
masse spennende, tenner bål,
lager mat, overnatter i telt. Og
så lærer vi nye ting, for
eksempel knuter.
6
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
JOHAN DALGRAV, 15 ÅR, ULV:
– Jeg synes det beste er det
friluftslivet jeg får oppleve. Jeg
hadde ikke fått lov av dem hjemme
å dra på overnattingsturer uten
voksne ellers, men i speideren får
jeg lov. Det er mye gøy, og så får en
mange nye gode venner!
KASPER KRISTIANSEN, 15 ÅR,
PATRULJEFØRER I ULV:
– Å få nye venner, dra på fete turer
hvor vi gjør mye forskjellig og får
nye utfordringer hver gang. Og å
bare være med de andre gutta i
troppen og patruljen.
PETER JILENKOV,
11 ÅR, ELG:
– Det beste er at
man får mange nye
venner og lærer nye
ting, som hvordan
man overlever i
naturen. Keep calm!
SIMEN KALVØ DALBY, 10 ÅR, ØRN:
– Det er best på overnattingsturer. Å
sove i sovepose er gøy, og å bare
løpe rundt. Jeg liker veldig godt å
spikke også. Jeg fikk en samekniv
sist jul. En som er passe stor for
meg.
INGRID EMILIE TORBJØRNSDAL, 14 ÅR,
PATRULJEFØRER I EKORN:
– Å være på tur er best, for da blir en
enda bedre kjent med hverandre, og så
er det så mye morsomt å gjøre. Jeg liker
best når vi endelig kommer fram dit vi
skal være, får oss mat og bygger leiren.
Det er også veldig bra at en blir så
selvstendig i speideren.
MAIKEN VINJE MARTINSEN
10, ÅR, EKORN:
– Det er morsomt å kunne
forskjellige bålteknikker,
bygge gapahuk og å samarbeide. Og så blir en kjent
med veldig mange!
7
BLI EKSPERT
TEKST: HANNA MARIA MASTAD OG KIRVIL KAASA | FOTO: ANDERS MYHR NIELSEN OG KIRVIL
KAASA
Å VÆRE
ALENE I
MØRKET
Det å være redd for å gå alene på utedoen på speiderhytta når det er
mørkt, er absolutt ikke noe moro.
Jeg har selv slitt med det å være
mørkeredd og derfor har jeg noen
tips til deg som jeg har brukt de
siste årene.
1.
8
Det første tipset er å ha med
seg en bamse når man skal gå i
mørket. Du kan snakke med
bamsen og føle deg mindre
alene. Dette fungerer kanskje
best inne i huset ditt. På
speiderturer kan du be en venn
eller leder om å bli med deg.
2.
Det andre tipset er å ha med
deg en lommelykt. Da ser du alt
rundt deg og du slipper å snuble
i ting. Da slår du virkelig to fluer
i en smekk.
3.
Det tredje tipset er å tenke på
noen morsomme vitser eller
historier når du blir redd. Når
du gjør det, overvinner du
frykten og alt føles mye bedre
med en gang.
Det siste og kanskje viktigste tipset
er å alltid bruke refleks når du er
ute og går. Selv om det bare er litt
mørkt, så er det veldig vanskelig for
biler å se deg hvis du ikke har
refleks. Lykke til med å føle deg
mindre redd for å være i mørket!
På neste side kan du lese om hva
speidere i Nadderud speidergruppe
synes er lurt hvis du er mørkredd
på tur.
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
HVA SYNES DU AT
SMÅSPEIDERE OG BEVERE
SOM ER MØRKREDDE PÅ
TUR BØR GJØRE?
OSKAR HUNSKAAR, 10 ÅR, ØRN:
– Jeg tror at man burde tenke på at
mørket ikke er farlig, det er jo bare
mørkt! Men hvis man likevel tror at
det er noe skummelt i mørket, så
kan man ta en lommelykt og lyse
rundt seg. Da ser man at det ikke
er noe der å være redd for.
MAGNUS RIPLE,
11 ÅR, ELG:
– Hvis man er mørkredd,
kan det være lurt å
snakke med noen om
noe man liker. Jeg liker
berg-og-dalbaner, så
det ville jeg snakket om,
men jeg er ikke
mørkredd, da. Og så kan
man fortelle vitser.
MATHIAS VINJE MARTHINSEN,
14 ÅR, PATRULJEFØRER I ELG:
– Jeg har ikke vært mørkredd, men jeg
tror det er lurt å sitte rundt et bål og
snakke sammen, fortelle noen
morsomme vitser, kanskje. Å finne på
noe man kan gjøre sammen, leke en lek,
for eksempel, er også et godt tips. Men
ikke gjemsel, for da er man jo alene.
ODA HATLEVOLL LEFDAL,
14 ÅR, EKORN:
– Jeg tror det kan være lurt å ha et
kosedyr i nærheten, så man ikke er
alene. Det hjelper å tenke på nye
hyggelig, eller på noen man er glad
i. Da går det mye bedre. Og så går
det over. Jeg var litt mørkredd før,
nå er jeg ikke det.
BJØRN MARTIN STENERSEN,
13 ÅR, ELG:
– Snakk med vennene dine, ikke
tenk på at det er mørkt, men på
andre ting. Ha det gøy, og si fra til
de andre at de ikke skal fortelle
spøkelseshistorier!
9
Mål:
K-3, 4
HODEBRY & VITSER
TEKST: KIRVIL KAASA
Her kan du prøve deg selv på kryssord og leting etter skjulte ord. Når
du har løst oppgavene, kan du se etter på side 25 om du har gjort det
riktig.
KLARER DU Å FINNE LØSNINGSORDET?
Den kan se ut som et hjerte, en sau, eller til og med som en dinosaur,
men smaken er den samme. Finner du ut hva det er?
Lurt å ha når vi graver en snøhule
Varm drikk
Lager vi og dyrene når vi går i snøen
Rund frukt som må skrelles
Det lure dyret i mange eventyr
Mellom to etasjer i et hus
Når det er god is ute, kan vi gå på ...
Sier vi når vi får noe
Syv dager
Holder dyrene varme
HVEM HAR GJEMT SEG HER?
Navnene på 16 dyr, fugler og insekter har gjemt seg blant bokstavene, vannrett og loddrett. Finner du dem?
F
T
E
U
G
L
E
H
O
T
E
Z
N
O
L
W
I
Ø
R
N
S
K
G
D
E
F Æ E
Z
G
Ø
T
K
Z
Å
Y
B
L
T
K
U
R
E
V
P
Y
I
K
O
J
D
Å
A
L
C
G
L
S
T
D
E
A
N
T
I
T
A
K
O
E Æ Q
U
O
S
B
T
R
P
N
S
Z
G
A
Q
I
C
M
L
Å
T
J
O
C
H
Ø
X
R
H
B
I
L
L
E
K
Q
M
T
Å
X
M Æ N
I
S
E
U
G
Y
T
U
K
I
S
O
P
N
E
A
C
H
A
R
E
Q
O
R
Y
N
F
W U
L
V
T
S
Ø
A
L
Y
H
U M
L
E
T
U
V
Q
E
Å
C
D
G
R
E
V
L
I
N
B
P Æ
10
G
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
Det var en gang to nåler som satt
på et gjerde, så sa den ene til den
andre: – K om igjen, vi stikker!
Hahahahaha!
– Hva heter ungene til ålen?
– Vet ikke.
– Barnåler ...
En mann stod og fortalte naboen sin
om hvordan det hadde gått da han
var på jakt:
– I går skjøt jeg en elg på 300 meter.
– Oi, sa naboen. – Det var jammen
en lang elg!
– Nei! sa mannen. – I går skjøt jeg
en elg med gevær på 300 meter!
– Men er det ikke vanskelig å skyte
med så langt gevær!? spurte
naboen.
– Nei, hør nå her! ropte mannen. – I
går, på 300 meters avstand, skjøt
jeg en elg med gevær!
– Oi, svarte naboen. – Da var det
jammen bra at ikke elgen skjøt
først!
– Emma, hvorfor putter du bamsen
din i fryseren?
– Fordi jeg vil ha en isbjørn i stedet.
Det var en gang tre små mus
som kranglet om hvem som var
tøffest. – Jeg er så tøff at jeg
bruker musefella som sofa!, sa
den største av de små musene.
– Å, det er da ingenting, sa den
mellomste musa. – Jeg drikker
rottegift som saft.
Da begynte den minste musa å gå.
– Hvor skal du?, spurte de to
andre.
– Å, sa den minste musa. – Jeg
skal bare ut og klappe katten.
– Pappa, får jeg sitte på fanget
ditt?
– Vil du ikke sitte her på benken
ved siden av meg?
– Nei, for den er nymalt!
Har du hørt om hønene som hadde
så høy feber at de bare la kokte egg?
Men har du hørt om frosken som
ikke forstod et kvekk?
TEGNESERIER
FOR EN VIND! KLESVASKEN
KOMMER TIL Å FYKE AV
GÅRDE.
GUTTER! JEG SKAL VISE
DERE AT JEG ER DEN
FØDTE DATAPROGRA-
MMERER!
SÅ, SÅ. JEG
SJEKKER.
KLÆRNE
ER FREMDELES
FESTET TIL
TØRKE-
STATIVET.
MEEEN ...
(GULP!) HVA VAR NÅ
DET IGJEN?
SKRIV INN
PASS-
ORDET!
DOLLY123?
HOPPLA-HEI?
GRRR! DUSTE-
MASKIN!
FEIL
(BIP!)
PASSORDET ER
KORREKT!
HÆH?!
FEIL
SKRIV INN
PASSORDET
HER:
!
KLIKK
GENERAL! VI HAR
LAGET ET PROGRAM DER
VI KAN HOLDE ØYE MED
BEVERBESTANDEN!
HVA?
ZAPP
KLIKK!
ALT BRA
MED BEVERNE,
GUTTER!
KABELEN ER
DET VERRE
MED.
11
BLI EKSPERT
t i
n
fi
r
e
s
y
l
r
e
Fakl
,
p
l
e
j
h
t
t
i
l
ed
mørket! M
v.
l
e
s
n
e
d
e
kan du lag
TEKST OG FOTO: KIRVIL KAASA
F-5,
K-5, K-8,
S-5
G
I
L
I
T
S
N
AG E
L
at steag opp, slik
ti
ik
rs
fo
rm
d, o g
• Va
det tar litt ti
er
r,
ld
e
o
lt
h
e
u
d
m
s
r
å
n
varmt.
rine
ndre n
nesten kok
re
møter hvera
væ
å
m
t
vanne
i lange
dklær og
rundt den
r riv stoffet
rter og hån
e
jo
ll
k
s
e
s
k
p
to
p
b
e
ta
li
k
tt
å
K
k
li
•
S
eti
rede.
t lurt
1 tom herm
a 3 – 5 cm b
k
•
m p er er d e
ir
tu
c
s
r,
e
n
e
s
v
n
s
a
ly
va
m
e
tt
re
kort
le med
ruke til li
n d t d en en e
• 1 liten kje
m k an du b
en remse ru
rmkjøkken
rr
to
u
s
S
r
n vanlig
e
•
vare på. De
ll
l.
e
e
k
n o g k ny t e
en fak
keplate
e
o
e
k
K
g
k
•
la
to
s
å
v
a
m
o
en d en
hvert, s
len med
ute. Sett kje
n
lk
e
k
n
e
mel avis.
DU
n din
i p å en g am
SLIK GJØR
R
le
p
e
E
p
k
o
G
k
n
N
fa
e
E
s
e
R
k
g
T
o
b
DU
jerne la
elitt søl.
• D u k an g
stearinlys
kan fort bli
pene i herm
t
m
e
D
tu
d i d en
s
• Rester av
e
r
s
fo
ly
,
. Putt
sstoff
være
stokken ne
te
ll
v
e
u
u
a
k
m
ik
n
o
l
e
b
a
d
k
v
n
s
e
a
p
• D ypp
• Filler
. B o k s en
t-skjorte
. Ta den op
tikkboksen
n g am m el
full.
e stearinen
d
lv
n
a
h
te
å h ar
y
r
N
fl
e k s e m p el e
ve
r.
o
ekunde
s
r enn litt
r
e
a
å
p
F
m
.
t
e
le
r
je
e
k
igjen ett
• S ak s
eg stearin.
ru, minst
n i en liten
rt gjort
trukket til s
Sett bokse
gjerne av fu
fo
,
n
•
p
r
e
p
s
e
t
je
m
e
k
d
e
re
,
ff
tr
n
i
e
sto
• En
vokse
så tykk
i
t g år g an s k
hjelp av en
ter lang og
rsiktig vann
n stivne, de
fo
e
d
g
ll
ette
o
a
e
d
L
n
en halv me
H
r
.
re
g
jø
e
e
g
g
s dere
s en
renne s
pekefin
k
vi
b
t
o
h
å
a
b
t
r
ig
a
e
rl
d
æ
n
ye
s
e
raskt,
b e g ge
ikke så m
r så vidt
kjelen, men
nesten elle
ute.
tommelen
velter.
12
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
L
E
K
FAK
d en
mse og surr
re
n
e
a
d
n
e
• Ta
Fe s t
første filla.
utenpå den
nute, og
d en enkelk
remsen me
. L a d en
rinen igjen
a
te
s
i
p
yp
d
stivne.
lik at
to ganger, s
r
e
ll
e
n
e
ta
• Gjen
tearin
d filler og s
stokken me
å h ar du en
på bildet. N
likner den
fakkel!
o d e enn
rre fakkelh
tø
s
t
e
g
la
• Ikke
nske stor
men blir ga
dette, flam
likevel!
T ...
LIR MØRK
N Å R DE T B
kes ute.
kal bare bru
Fakkelen s
d en
å tenne me
Den er lett
m en
m
a
r dette s
fyrstikk. Gjø
brannk
s
n , o g hu
e
s
k
vo
n
e
me d
re også
elen kan de
faren! Fakk
n er i
n, den bren
e
ø
n
s
i
e
tt
e
s
n ved å
er. Slokk de
tt
u
in
m
0
3
–
20
nn .
øtte med va
b
n
e
i
n
e
d
putte
13
Mål:
F-8
PATRULJENAVN
TEKST: CHRISTIAN SANGEREID | FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
EN STOR KATT
Kanskje du har hørt om en
speiderpatrulje som kaller
seg Gaupe? Det er et av de
vanligste dyrene å bruke som
patruljenavn.
Gaupa er et kattedyr. Den er i slekt
med huskatten, men er mye større
og har lange bein. En voksen
hanngaupe veier mellom 17 og 25 kg
og er rundt 120 cm lang fra snuten
til haletipp. Gaupa er lett å kjenne
igjen med lange hårtuster på ørene
og en kjempekort hale med helt
svart haletipp. Den er et rovdyr, og
favorittmaten er rådyr. Den er også
veldig glad i sau og rein samt rev,
hare og fugl. Stort sett spiser den
bare dyr den selv har fanget.
En gaupe kan bli opptil 17 år
gammel. Det finnes forskjellige
gauper. Den europeiske gaupa trives
best i Norge, Sverige og helt nord i
Finland. Gaupa lever stort sett i
skogen, men den er veldig sky.
Derfor er det veldig vanskelig å
oppdage den i naturen. Den er
kjempeflink til å klatre i trær, og den
Små dusker på ørene og sort haletipp,
det er lett å kjenne igjen gaupa.
14
Mjau, mjau sier
katten, hva
sier gaupa?
elsker å ligge og hvile på
en grein høyt oppi treet,
eller i en fjellskrent. Da kan
den følge med på alt som
skjer under seg.
Når de blir født, veier gaupeungene rundt 300 gram. Akkurat
som katter blir de født med
lukkede øyne som åpner seg
etter hvert.
Det gjør godt å strekke seg! Gaupa trives
best oppe i et tre.
Patruljemerket
til Gaupe.
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
PREMIEQUIZ
Mål:
K-3
FOR BEVERE OG SMÅSPEIDERE
Hva synes Simen fra Nadderud
speidergruppe er det beste med å
være speider?
Å få nye venner.
Å lære å tenne bål.
Hvilket speidermerke trenger du
marsipan for å ta?
Svømmemerket
Bakemerket
Godterimerket
Å dra på overnattingstur.
Hva liker gaupa å gjøre?
Hva lagde speiderne fra 1. Vinne
og Mære-Sparbu på kokkekurset?
Å leke i dyp snø.
Laksetacowrap og
grønnsakssuppe.
Å ligge på en grein høyt oppe i
et tre.
Pinnebrød og pizza.
Å dra til Sverige.
Sunniva Hoff Larsen fra 1. Ålesund
speiderguppe vant fargeleggingsbok
og fargeblyanter, og Johannes
Skaarer-Heen fra Rakkestad
speidergruppe vant speider-Legosett Skitur i premiekonkurransen i
Speideren nr. 2/2017. Neste gang
kan det være du som er blant de to
heldige vinnerne som får en flott
premie fra Speider-sport!
Svarfrist: 20. desember.
VINN
Godteri og muffins i appelsin.
Hvilken lek mener Mathias fra
patruljen Elg at det ikke er lurt å
leke når en er mørkredd?
Blindebukk
Gjemsel
Knutemor
Hva gjorde speiderne fra 1.
Sandsvær med fisken de fikk da de
var på tur i høst?
De bygde en røykeovn og røykte
fisken.
De slapp fisken ut i vannet
igjen.
De lagde
fiskesuppe og
solgte den til
folk på tur.
eller
Finn
rett s
var i
blad
et!
Navn: ......................................................................................................................................................
Adresse: .................................................................................................................................................
Postnr./sted: ..........................................................................................................................................
Telefonnummer: ...................................................................................................................................
KLIPP UT, ELLER
KOPIER SIDEN, OG
SEND DEN TIL
Norges speiderforbund,
Postboks 6910 St.
Olavs plass, 0130 Oslo.
Merk konvolutten med
Speideren
E-post: ...................................................................................................................................................
Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha
Speider-Legosett Skitur
Fargeleggingsbok og fargeblyanter
.
.
.
.
.
15
Modell fra Team Speider-sport: Lars Arne Frostvoll / Rælingen speiderforbund • Sted: Kongsbu speiderhytte • Foto: Iver Gjendem / Speider-sport AS
NY
kr 349
Speider-sports Buble Towel Medium
er et spesiallaget turhåndkle med
speidermotiv som tørker ekstra
raskt i motgang og vansker.
Foto: Iver Gjendem / Speider-sport AS
NY
kr 119
Speider-sports Emaljekopper 2,9 dl
er en serie store, håndlagede
emaljekopper som varmer godt
når bålet endelig tar fyr.
www.speidersport.no
TEMA: DU I SPEIDEREN
TEKST: TOVE ARNTZEN OG KIRVIL KAASA | FOTO: ARILD JOHANNESSEN
Er du kul? Er jeg kul? Hva er
det å være kul, og hvem er
egentlig kule, og hvorfor?
Hva tenker du om det å være kul? Er
det det samme som å være populær,
eller å være den som tør å gjøre de
tøffeste tingene? Er det å gjøre som
andre, eller å stå opp for seg selv og
vise at du har egne meninger, å tørre
å skille seg ut, hvis det trengs?
Ofte er det sånn at de som får
mest oppmerksomhet, blir sett opp
til av andre som kanskje føler at de
ikke passer helt inn, eller som ikke
tør å stikke seg frem. Noen ganger
er det sånn at det vi skulle ønske vi
var en del av, eller det som virker
som en uoppnåelig drøm, er det vi
18
synes er kulest.
KULE TING?
Mange bruker ting som klær, sko og
vesker for å bli sett opp til, og ofte
kan det virke som en enklere måte å
«bli kul» på enn andre måter. Men
det er ikke nødvendigvis sånn at den
ene virkelig er kulere enn den andre.
Alle mennesker trenger å bli sett
og lagt merke til, vi vil ha det som
kalles sosial bekreftelse. Vi vil at de
som betyr noe for oss – venner og
familie og kanskje de vi ser opp til
– skal si «Jeg liker deg og det du
gjør». Den sosiale bekreftelsen du
får av mange likes på et bilde på
Instagram, for eksempel, kan styrke
selvfølelsen din, hvis det du har lagt
ut virkelig sier noe om hvem du er.
Men hvis bildet ikke egentlig er en
ekte fremstilling av deg selv, men et
forsøk på å følge en «kul trend» for å
få så mange likes som mulig, får du
den helt ekte bekreftelsen?
Hvis man ikke får like mange likes
på et bilde eller innlegg som man
hadde håpet på, er det fort å kjenne
seg mislykket. Spør deg selv: Er det
mer verdt å få mange likes på et
bilde som ikke viser den ekte deg,
enn å få noen få likes på et bilde
som faktisk viser en virkelig side av
personligheten din?
ER DE «KULE» KULEST?
Det kan oppleves både vondt og
vanskelig å kjenne seg utenfor. En
del steder finnes det dessverre
«kule» gjenger som vil styre hva
«Vi er de største loserne på hele
skolen.»!
HVA ER KULT?
Vi er ulike og vi ser på ting
forskjellig. Det som er kult for
deg, er kanskje ikke kult for
andre. Er det kult å være
speider? Vi som er speidere syns
jo det, for vi vet at vi får være
med på mye gøy og fint og
spennende og at vi møter mange
herlige mennesker. Men de som
aldri, eller bare så vidt, har vært
innom speideren, synes kanskje
det virker kjedelig og lite kult.
Men hva så?
For det er sånn med mange
andre ting også. Det vi ikke kan
noe om, eller skjønner, kan virke
kjedelig for oss, men er skikkelig gøy for dem som driver
med det.
Det finnes ikke ett rett svar
på spørsmålet om hva som er
FOTO: INGAR SØRENSEN
som skal være populært, og
hvem som holdes utenfor fordi
de ikke er «kule» nok. Det er
veldig ukult, når en tenker over
det, for hvem har gitt dem lov til
å bestemme over andre? De har
bare tatt den rollen og den
makten. Prøv å la dem holde på
med sitt, selv om det kanskje
ikke er så lett i starten. For hvis
du ser godt etter rundt deg, vil
du se at de fleste faktisk ikke er
en del av den kule gjengen, og
nesten alle – også de «kule»
kjenner seg i alle fall av og til
utenfor! Dessuten er det ikke
sikkert at det er så kult å være
med i en sånn gjeng. Det kan
faktisk være slitsomt å skulle
være så «kul» hele tiden.
Det viktigste er å være
sammen med noen som er greie
og som behandler andre bra.
Har du et par gode venner? Bare
vær kule på deres egen måte
– DU
ER SYKT
KUL!
Så du Weird Norwegian Victor
Sotberg på landsleiren i Bodø i
sommer? Han har en hilsen til deg:
– Hei alle fine raringer der ute! Mitt
viktigste budskap i min YouTubekanal er «Stay Weird». Og det jeg
mener med dette, er at alle skal føle
seg trygge nok til å være seg selv.
Alle i hele verden er rare på sin egen
måte, og det er dette som gjør hver
av oss unik og spesiell!
ved å være dere selv, og lag
deres egen gjeng som gjør ting
dere liker. Tenk på Eva, Noora,
Vilde, Sana og Chris i Skam som
da de så vidt er blitt kjent med
hverandre i første sesong sier
kult og hvem som er kule.
Kanskje er det noen som syns at
akkurat du er kjempekul fordi du
er akkurat den du er, fordi du er
deg selv og står for det du tror
på!
Da jeg var yngre og gikk på
ungdomsskolen, var jeg veldig
usikker på meg selv og syntes jeg
var rar. Jeg var jo ikke en av de
populære, kule gutta. Det tok sin tid
før jeg forsto det, men etter hvert
fant jeg ut at det var nettopp dette
som gjorde meg til MEG. Og den dag
i dag skjønner jeg at det å være rar
er veldig kult! Så vær aldri redd for å
være deg selv, men vær stolt over
den du er! Jeg syns du er sykt kul!
Stor klem Fra Victor
– Weird Norwegian!
19
DU I SPEIDEREN
TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: KIRVIL KAASA OG KAI RUNE BAKKE
– SPEIDEREN
ER VELDIG
BRA!
Hvordan tror du det er å dra på patruljeturer og
haik når du nesten ikke ser noen ting? Anders
og de andre i patruljen hans synes det går fint.
– Du kan stramme surringen,
Anders, det er du god til. Anders
Nåvik Sivertzen (15) og Nils Sellgren
(14) fra patruljen Jerv samarbeider
om en trefot på troppsmøtet til
Trondheim 8. sjø. De trener til TSF
– Trønderspeiding i Friluft, som
kretsbannerkonkurransen kalles i
kretsen deres. Målet er å vinne.
Jerv er som en hvilken som helst
patrulje, seks gutter mellom 13 og
15 år, fire av dem, Anders, Nils,
Vegard og Alexander går i samme
klasse. De har patruljemøter og drar
på patruljeturer. I sommer var de på
landsleir i Bodø. De bytter på å være
patruljefører. Nå har nettopp
Kristian Moen (14) overtatt som peff.
På kveldens møte er de fire, Anders,
Nils, Kristian og Vegard Aunøien
(15). Men én ting er annerledes.
Anders er nesten blind.
SOM GJENNOM ET PLASTKRUS
– Trå på denne sida, Anders! Nils
har tatt godt tak i armen til Anders,
og tipser ham om hvor han bør sette
foten for ikke å snuble på vei ut av
speiderhytta. Anders har
20
Gutta i Jerv. Fra venstre: Vegard, Nils, Kristian og Anders.
øyesykdommen RP, Retinitis
Pigmentosa, som gjør at synet hans
blir stadig dårligere. Han har det
som kalles tunnelsyn. For Anders er
det omtrent som å se gjennom et
plastkrus uten bunn, hvor åpningen
blir mindre etter hvert som han blir
eldre.
Det lille han ser, er ikke skarpt og
tydelig. Han kan skille mellom lys og
mørke, men ser ingen detaljer. Han
leser blindeskrift med fingrene sine,
og bruker hvit stokk, og når det
begynner å bli mørkt rundt speiderhytta ved Lianvatnet i Bymarka, er
han helt blind. Men Anders lar seg
ikke stoppe av det. Han har vært
speider i Trondheim 8. sjø i fem år,
der liker han seg veldig godt. – Det
aller beste med å være med i
På Lianvatnet like ved speiderhytta kan Anders og de andre i Jerv padle kano på troppsmøtene..
speideren, er det sosiale, forteller
han.
MYE TRENING TIL TSF
Speiderne i Jerv forklarer at de
bruker mange av patruljemøtene til
å øve på det de må kunne for å bli
gode til TSF. På kveldens troppsmøte får de bruk for blant annet
både vinkelsurringer og førstehjelpskunnskap i ei rundløype som
roverne har lagt opp. – Anders er
veldig flink til å huske, forklarer
Nils. – Han er god på
teorioppgavene.
Det er ikke noe spesielt tema han
kan ekstra mye om, forteller Anders.
På skolen liker han kunst og
håndverk best. – Sløyd er aller best,
synes han. Det siste han lagde, var
en kniv. – Den har jeg brukt på
speideren, forteller han. Når han
ikke er på skolen eller speideren,
liker Anders godt å spille forskjellige
dataspill.
ÉN EKSTRA MED PÅ TUR
På speidermøtene får Anders hjelp
av en leder eller en av de andre i
patruljen, mens på turer og leirer
har han med seg en enten støttekontakten Eivind, som er 25 år og
studerer i Trondheim, eller en fra
familien – en som er der når han
trenger det. Speiderne synes det går
bra å ha en ekstra person med seg
på turer, selv om det er en som er
eldre enn dem. – Eivind er grei,
forteller Anders.
Hva må patruljen deres ta hensyn
til når dere planlegger møter og
turer?
Nils forklarer: – Vi må planlegge i
god tid, så vi vet at noen kan bli med
Anders. Hvis vi skal gå et stykke,
prøver vi å legge det opp slik at vi
går når det er lyst, og så legger vi
opp ruta mest på stier i stedet for
utenfor. Dessuten går vi ikke så
lange avstander, for det er krevende
å gå når du nesten ikke ser noe. Vi
bruker heller ikke å ha aktiviteter
som gjør at vi må springe rundt.
Det er ikke alt Anders kan delta
på, men det aller meste. Ofte finner
de gode løsninger. Da patruljen
gjerne ville gå ei haikerute på
landsleiren som lederne mente ville
bli for krevende for Anders, ble han i
stedet med en annen patrulje. Det var
greit for alle, og haikeruta Anders gikk
var over to mil lang, så han fikk også
prøve seg.
Da han skulle på sin første patruljetur, var det vinter og minus 10
grader. Speiderne skulle overnatte i
telt, og lederne lurte på om det kom til
å bli for tøft, og om turen måtte
avlyses. Men de ble enige om at det
var greit å gjennomføre, og det gikk
fint!
MANGE KULE OPPLEVELSER
Siden den første patruljeturen har
Anders vært med på mer enn mange
andre 15-åringer i speideren: Feltjakketur, førerpatruljetur til Sverige,
sjøspeiderleir på Randøya, troppsleir
på Kandersteg og troppstur til London,
er bare noe av alt sammen. Nå vil han
gjerne til USA på jamboree i 2019.
Er det noe spesielt som gjør at du
har lyst til å delta på verdensspeiderleiren i USA?
Anders tenker seg om: – Nei, det er
egentlig ikke det, det er bare at jeg
synes speideren er veldig bra!
21
Mål:
F–8, 12
BLI EKSPERT
TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: OLE KALAND, NRK
BLIR
DET
ELLER
?
Kan du de
sikreste
værtegnene,
er du litt mer
forberedt på om
du må finne fram
regnjakka, eller
kanskje til og
med gå en kortere
patruljetur enn
planlagt.
22
De fleste sjekker værmeldingen
flere ganger før turen. Skal det
regne? Eller blåse? Blir det frost,
eller til og med snø? Ved hjelp av
mobiltelefonen, nettsider og værapper kan vi lett finne ut hva slags
vær meteorologene mener at det
kommer til å bli. Men vi kan aldri
stole helt på værmeldingen, og
dessuten kan været endre seg raskt.
SE OPP!
Når dere er på patruljetur, kan dere
bruke værtegn for å finne ut hvordan
været kommer til å bli de neste
timene – altså kan dere melde været
selv! Det er smart å kunne, og gøy å
se om dere får rett.
– Det finnes svært mange
værtegn, rim, regler og værmerker,
forklarer meteorolog og speider
John Smits. – Mange av den har lite
med meteorologi å gjøre, og vil
sannsynligvis ikke gi deg noe
fornuftig værvarsel. Men enkelte av
værtegnene inneholder mye god
meteorologi, basert på ting man kan
observere selv hvis man hever
blikket og skuer oppover.
Utgangspunktet er altså å være
ute og se opp på himmelen. Her er
noen nyttige værtegn som er greie å
lære seg, noen av dem er korte rim,
da er de lettere å huske:
VESTA KLARE VIL LENGE VARE.
ØSTA GLETTE GIR VÅT HETTE.
– På våre breddegrader
kommer det aller meste
av været vestfra.
GÅR SOLEN NED I EN SEKK, ER
DEN NESTE DAG VEKK. (ELLER
DEN STÅR TIL OG MED OPP I EN
BEKK.)
– Forsvinner solen om kvelden ned i
et grått skydekke, omtrent som hvis
den skulle bli puttet ned i en sekk, er
det et dårlig tegn. Det er da skyer
vestover, på vei mot oss, og sannsynligheten er stor for skyer også
neste morgen – kanskje også regn.
Du har nok sett og hørt meteorolog John Smits melde været. Han er også speider.
Klarvær i vest er derfor et godt
tegn, det er sannsynligvis på veg
mot oss. At det letter i øst er
derimot ikke så positivt, for det
opplettet er trolig på veg videre
østover, og ikke til der vi er.
AFTEN RØD, MORGEN SØD.
– Dette værtegnet
bygger også på
kunnskapen om at
mye av været
kommer fra vest. Her
må vi se litt på sollyset,
som består av mange farger. Den
røde delen av sollyset er den delen
som når lengst igjennom atmosfæren, og bare den er igjen når alle
de andre fargene er så svekket at de
ikke er synlige lenger. Og det at bare
det røde lyset er igjen, tyder på at
det vestover må være klarvær helt
dit solen står, under horisonten. Og
klarvær i vest om kvelden, ja, det
tyder på bra vær også neste
morgen.
MORRASUR KJERRING GIR
FRYDEFULL KVELD.
– En del morgenstunder utover
sommeren og tidlig høst kan
opprinne med heller grått og
tåkete vær. Men på denne tiden er
solen fortsatt så sterk at den i de
fleste tilfeller ”brenner av” tåken i
løpet av formiddagen. Resten av
dagen, og kvelden, byr da veldig
ofte på fint vær.
RING RUNDT SOL
ELLER MÅNE BETYR
VÆROMSLAG OG NEDBØR.
Ser du en regnbuefarget ring rundt
sol eller
måne,
betyr
dette
at
lyset
fra
solen eller
månen brytes i små
ispartikler som danner tynne
skyer høyt oppe i luften. Slike skyer
er ofte forløpere til større lavtrykk,
med vind og nedbør. Ser du ringen,
som kalles for ”halo”, om kvelden,
er det mye mulig at både nedbør og
vind fra lavtrykket har nådd dit du er
til neste dag.
FLYR SVALENE HØYT, BLIR DET
PENT VÆR, FLYR DE LAVT, GÅR
DET MOT REGN.
– I pent og rolig vær kan insektene
ofte fly ganske høyt. Og svalene, som
spiser dem, følger etter. Økende
luftfuktighet er gjerne et forvarsel
om nedbør. Insektene merker den
økende luftfuktigheten, og kanskje
også økende vind, i høyden, og
trekker ned mot bakken der vinden
foreløpig er svakere og luften
tørrere. Svalene følger selvsagt med
nedover. Siden svalene er
trekkfugler, og siden det ikke er
insekter i lufta vinterstid, er dette et
værtegn for sommeren.
Men er mye rognebær på trærne
et tegn på at det blir en vinter med
mye snø? Og har været noe å gjøre
med månefasene? – Glem det, sier
Smits. – Det finnes ingen statistisk
sikker sammenheng!
23
TA ET MERKE
TEKST: KIRVIL KAASA | FOTO: TOVE ARNTZEN
SOM FISK I
VANNET
Mål:
F-13,
K-1
Hva med en tur i svømmehallen
med troppen nå når de fleste
synes det er for kaldt å bade ute?
Mange barn og ungdommer trenger
å trene mer på å svømme og være i
vann. Å kunne svømme er livsviktig!
Hvis dere har en svømmehall i
kommunen din, eller i nabokommunen, kan dere ta en tur dit med
troppen. Spør troppslederen din!
Du kan for eksempel foreslå at dere
kan ta fordypningsmerket
«Svømming» tropp. Det finnes i
Speiderbasen for alle aldersgrupper.
24
Her er kravene til merket for
tropp:
1. Finn ut hvilke farer du skal være
oppmerksom på ved
vannaktiviteter.
2. Vis at du kan hoppe eller stupe fra
minst to meter.
3. Vis at du kan svømme og orientere deg under vann.
4. Vis at du kan bytte mellom å flyte
og å trå vannet for å holde deg
flytende i minst fem minutter.
5. Vis at du kan svømme minst 200
meter ved å bytte mellom bryst- og
ryggsvømming (bør gjennomføres
ute og ikke i basseng, forutsatt at
det er forsvarlig).
6. Dett ut i vannet og finn ut hvor langt
du klarer å svømme med klær på
(på grunt vann, eller i et basseng).
Ikke alle svømmehaller har stupebrett,
men dette merkekravet kan dere
kanskje ta en annen gang, ute til
sommeren, for eksempel?
Mål:
S-2
FASIT
Ganske mange steder i landet finnes
det svømmehaller som dessverre
står tomme. Ingen får bruke dem, og
det er trist. Hvis det er slik i din
kommune, kan jo patruljen din prøve
å gjøre noe med det!
Oppgavene finner du på side 10.
R
I
E
K
E
P
S
Ø
A
L
Y
H
U
M
L
E
T
U
V
Q
E
Å
C
D
G
R
E
V
L
I
N
G
B
P Æ
U
L
S
K
K
A
T
T
V
L
W U
F
N
Y
R
O
Q
E
R
A
H
C
A
E
N
P
O
S
I
K
U
T
G
U
Y
P
P
Y
K
Ø
R
S
L
M
Å
T
J
O
C
H
Ø
X
R
H
B
I
L
L
E
K
Q
M
T
Å
X
M Æ N
I
S
E
T
A
T
E
S
E
N
A
D
T
E
Z
Ø
G
T
K
T
I
T
A
K
O
E Æ Q
U
O
S
B
T
R
P
N
S
Z
G
A
Q
I
C
E
V
R
R
P
P
A
O
P
S
S
L
G
C
L
A
Å
D
J
O
K
I
Y
P
V
E
R
U
K
T
L
B
Y
N
Z
E
T
O
H
E
L
G
U
E
T
F
Å kunne svømme er både
gøy og livsviktig. Ta merket
Svømming i vinter, da, vel!
HVEM HAR GJEMT SEG HER?
O
L
W
I
Ø
R
N
S
K
G
D
Speiderbasen er speidernes
egen aktivitets- og
kunnskapsbase på nett. Her
finner du merker, tips til
aktiviteter og fagstoff som
dere kan bruke når dere
planlegger patruljemøter
og -turer. Gå inn på
speiderbasen.no. Vil du finne
ut noe om fordypningsmerket
Svømming, skriv svømming i
fritekstfeltet.
Å
E
SPEIDERBASEN
L
E
D
T
A
P
E
S
F Æ E
Z
KRYSSORD
HVORDAN?
Når en svømmehall blir stengt, er
det ofte fordi politikerne i en
kommune må spare penger. Men
kanskje dere kan påvirke dem til å
ombestemme seg? En viktig del av
politikernes jobb, er å snakke med
folk – også med barn og ungdommer
– og høre på hva de mener. Ta
kontakt med en politiker i kommunestyret. Dere kan sende en e-post
eller ringe og si hva dere synes, bare
dere gjør det på en ordentlig måte.
Ikke kall noen for «dust», for
eksempel!
Det er også mulig å skrive et
leserinnlegg til lokalavisa deres om
hvorfor dere synes det er dumt at
svømmehallen er stengt, og om hvor
viktig det er at barn lærer å
svømme. Politikere og mange andre
der dere bor leser aviser, og både
voksne og barn kan sende innlegg.
Det er sikkert flere som er enige
med dere!
Det kan ta tid å få et kommunestyre til å ombestemme seg, og det
er ikke alltid det går. Men hvis dere
sier fra, får politikerne i alle fall vite
hva dere mener om saken. Lykke til!
N
INGEN SVØMMEHALL?
25
BLI EKSPERT
TEKST: SAHIL ZAFAR | FOTO: TERRY WALLER/WIKIMEDIA COMMONS, CREATIVE COMMONS
ER DU REDD
FOR TERROR?
Du har nok lest i avisen eller sett på TV at mennesker
har blitt drept i terrorangrep. Men hva er egentlig
terror, og behøver du å være redd for det?
De som står bak terrorangrep,
ønsker å si oss noe. Dette gjør
terroristene ved å skremme flest
mulig mennesker. De vil spre et
budskap ved å skape frykt blant oss.
De vil at vi skal være redde, for da
har angrepet fungert slik de har
tenkt.
I Norge opplevde vi et terrorangrep i 2011 da Anders Behring
Breivik sprengte en bombe som
drepte åtte stykker i regjeringskvartalet i Oslo, og deretter dro til AUFs
sommerleir og drepte 69
ungdommer. Dette var et terrorangrep fordi Breivik ville skremme folk
og hevne seg på politikere som
ønsket muslimer velkommen i
Norge.
Rundt om i Europa har vi sett
flere terrorangrep de siste årene,
som i London, Stockholm, Berlin,
Barcelona, Manchester og Paris.
26
ER DET SANNSYNLIG?
Når psykolog og professor Arnstein
Mykletun skal forklare sannsynligheten for terror til barna sine på
fem, 10 og 13 år, bruker han statistikk for å berolige dem. I et innlegg i
Aftenposten skriver han at hvis du
ser for deg en gravplass med så
mange som 10 000 graver, vil du ikke
finne en eneste grav for en som døde
i et terrorangrep.
Atle Dyregrov, som er en annen
psykolog, sier til avisen Bergens
Tidende at du kan reise hvor som
helst i verden, og likevel er det veldig
lite sannsynlig at du skulle være på
samme sted der det skjer et
terrorangrep.
Det er faktisk mye mer sannsynlig
at du havner i en bilulykke enn at du
blir utsatt for et terrorangrep.
SKUMMELT Å TENKE PÅ
Etter hvert angrep, enten det er i
Europa eller i Norge, blir det satt i
gang en rekke tiltak for å gjøre
hverdagen tryggere. Politiet jobber
på spreng hele tiden for å fange de
som planlegger terrorangrep.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST),
som har ansvar for å hindre terrorangrep i Norge, samarbeider også
med politiet i andre land om dette.
Hva kan du gjøre for å være
mindre redd/bekymret? Av og til
skjer det faktisk terrorangrep. Og
det er forferdelig når mange uskyldige mennesker plutselig dør på en
ellers normal og fredelig dag. Selv
om det er veldig lite sannsynlig for at
det skjer et terrorangrep der du eller
noen du kjenner er, kan det likevel
være skummelt å tenke på. Men
meningen med terror er nettopp å
skremme deg og meg. Terrorister vil
at vi skal bli så redde at vi ikke tør å
leve livet normalt. Derfor er det
viktig at vi ikke lar oss skremme så
lett, ellers «vinner» terroristene.
Mye politi i gatene i dagene etter terrorangrepet foran Manchester Arena etter en Ariana Grande-konsert i mai i år.
Her er noen tips fra psykolog Atle Dyregrov til
deg som er bekymret (hentet fra Ung.no):
FINN PÅ NOEN AKTIVITETER
Når du er opptatt med noe, enten
du er med venner, går på kino
eller spiller fotball, begynner
hjernen å tenke på andre ting enn
terror. Dette er viktig hvis man
skal leve et vanlig liv, og ikke la
frykten ta overhånd.
LEV MEST MULIG VANLIG
En annen måte, er å leve som
ellers, men samtidig være litt
mer oppmerksom på mistenkelige ting. Ikke tenk at du må være
på vakt hele tiden, det er ikke
nødvendig, og du blir veldig sliten
av det.
SKJERM DEG SELV FRA
TERROR-NYHETER
Når det skjer et terrorangrep,
kommer det overalt på nyhetene.
Man ser bilder og hører grufulle
forklaringer fra ofrene. Da er det
lett å tro at terror er noe som
skjer veldig ofte. Jo mer du følger
med på nyhetene om terror, desto
mer redd kan du bli. Det betyr
ikke at du skal slutte å følge med
på hva som skjer i verden, men
kanskje det holder å se eller lese
slike nyheter én gang.
Er du bekymret, fortell noen
om det – gjerne en voksen som
kan hjelpe deg med å få tankene
over på noe annet, for eksempel
en forelder eller speiderlederen
din. De fleste vanskelige eller
triste tanker blir lettere av å dele
dem med noen som kan trøste
deg. Det kan også hjelpe å gjøre
noe hyggelig sammen!
27
V-1-3
PEFFENS HJØRNE
TEKST: KSENIA SAZONOVA
HJELP
– JEG HAR BLITT PEFF!
Peffens hjørne – forkortet pH – gir deg
svar på mye av det du lurer på som peff.
Send gjerne spørsmål og forslag til ting
du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@
speiding.no
*
*
*
*
*
›
*
›
›
*
›
*
›
*
›
*
*
*
*
*
Vi er godt i gang med det nye
speideråret, og du som peff har
sikkert mye å tenke på. Hva skal vi
gjøre på møtene? Hvor skal vi på
tur? Mye kan patruljen finne ut av
sammen, og alle sammen har noe å
bidra med. Så husk å fordele
oppgaver både for møtene og turene
dere planlegger og for faste
oppgaver i patruljen, for eksempel
slik:
› PR-sjef – ta bilder og lage
oppsummeringer fra møter og
turer. Gjerne til gruppas
hjemmeside.
› Materialforvalter – føre oversikt
over patruljens utstyr.
› Kasserer – føre patruljens
regnskap.
› Lekgeneral – ha ansvar for leker
på møter og turer.
› Merkesjef – holde oversikt over
hva patruljen jobber med på
møtene.
› Seremonimester – gjennomføre
åpnings- og
avslutningsseremonier.
28
TEKST: ALEXANDER VESTRUM
SJEKKLISTE FOR
PATRULJEMØTER
SPEIDEREN
FOR 25 & 50
ÅR SIDEN
Et godt møte krever at du forbereder
det, følger med under møtet og gjør
nødvendig etterarbeid når møtet er
over. Ordet FUNDERE kan hjelpe deg å
huske disse tre delene – før, under og
etter møtet.
F orberedelser (før møtet):
* Lag en møteplan, utstyrsliste og
oppgavefordeling.
* Forbered materiell, programutskrifter, eksempler og annet dere
trenger.
* Avtal med eventuelle hjelpere, som
ledere, rovere, foreldre eller andre.
* Gi speiderne i patruljen informasjon
om møtet, så de er forberedt.
UNDER møtet:
* Fortell hva som skal skje, hvordan og
hvorfor (hva dere skal lære).
* Skal dere lære noe praktisk, vis og
forklar hvordan alt gjøres. La alle
prøve seg.
* Vær aktivt med på det patruljen gjør,
sjekk om alle får det til. Hjelp dem
som trenger det.
* Pass på at alle har noe å gjøre hele
tiden, og at oppgavene passer. Gi ros
og oppmuntring.
* Følg med på stemningen. Prøv å
unngå, eller å løse, problemer og
konflikter.
* Pass på tiden, og tilpass møteplanen
ved behov.
E tterarbeid og evaluering (etter møtet):
* Ros speiderne for innsatsen. Spør
dem om hva som var bra på møtet.
* Noter hvilke punkter/mål/merker i
speiderprogrammet dere har jobbet
med.
* Send en oppsummering til troppsledelsen, og gjerne til patruljen, om
hva dere har gjort/lært.
* Diskuter med assen, og eventuelt
med troppslederen, hvordan møtet
gikk, og hva dere bør huske til neste
gang.
SPEIDEREN NUMMER
4–1992
– Ikke ta det så tungt
om dere ikke vinner,
råder Hakkespettene (i 1.
Sandefjord, red.anm.) når
vi spør om tips for neste
års NM-deltakere. Det kan
Hakkespettene si, for det
var de som vant i år. Åtte
barske Hakkespetter har
blitt to hakk bedre siden
i fjor.
SPEIDEREN NUMMER
4–1967
En av de få innvendinger
som er kommet mot vår
nye form, er at kontakten
med troppene rundt om
i landet er blitt dårligere.
Det er kommet forslag om
at vi i større grad bør sakse
stoff fra troppsavisene, for
dermed å gjenopprette
denne kontakten. Vi synes
det er et godt forslag, og
allerede i dette nummer
vil dere se at vi har hentet
bidrag fra forskjellige
troppsaviser.
Foto: CF Salicath
Bli med og lag Speideren!
Er du minst 15 år? Liker du å skrive og ta bilder? Kanskje du også er god til å tegne?
Har du lyst til å lage saker om speiding for speidere på din egen alder?
Speideren-redaksjonen søker flere speiderjournalister!
Bladet kommer ut tre-fire ganger i året, og lages av en redaksjon som planlegger
bladet sammen. Å være med i redaksjonen er gøy og lærerikt!
Skriv en e-post til redaktør Kirvil Kaasa (kirvil.kaasa@speiding.no) og fortell litt om deg
selv og hvorfor du vil være med i redaksjonen.
Mål:
K-3
PREMIEQUIZ
FOR STIFINNERE OG VANDRERE
Hvem vant NM i speiding for 25 år
siden?
Gjøkene.
Hva er målet til patruljen Jerv fra
Trondheim 8. sjøspeidergruppe?
Å bli med på verdensspeiderleir
i USA
Hakkespettene.
Å dra på en ukes kanotur.
Gaupene.
Å vinne
kretsbannerkonkurransen.
Hvordan hadde Weird Norwegian
Victor det på ungdomsskolen?
Han var den mest populære på
hele skolen.
Han var klassens klovn.
Han var veldig usikker på seg
selv og var ikke en av de «kule»
gutta.
Hva er klarvær i vest et tegn på?
Anders Wiersdalen fra 1. Heistad
speiderguppe vant førstehjelpssett,
og Leslie Noëlle Ndikumana fra
Solheimsviken FA speidergruppe
vant Speiderboka i premiekonkurransen i Speideren nr. 2/2017. Neste
gang kan det være du som er blant
de to heldige vinnerne som får en
flott premie fra Speider-sport!
Svarfrist: 20. desember.
Hva er Breiflabben?
En speiderleir i Haugesund.
En patrulje fra Nadderud
speidergruppe.
VINN
Navnet på båten til
Misjonskirkens speiderkorps.
Hva trenger du for å lage s’mores?
At det snart begynner å regne.
Puffet ris, Nonstop og kjeks.
At det er gode sjanser for fint
vær.
Sjokolade, kjeks og
marshmallows.
At vinden stilner.
Brente mandler,
kjeks og
sjokolade.
eller
Finn
rett s
var i
blad
et!
Navn: ......................................................................................................................................................
Adresse: .................................................................................................................................................
Postnr./sted: ..........................................................................................................................................
Telefonnummer: ...................................................................................................................................
E-post: ...................................................................................................................................................
Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha
Speiderboka
.
.
.
.
.
30
Alltid beredt førstehjelpssett
KLIPP UT, ELLER
KOPIER SIDEN, OG
SEND DEN TIL
Norges speiderforbund,
Postboks 6910 St.
Olavs plass, 0130 Oslo.
Merk konvolutten med
«Speideren»
TA ET MERKE
TEKST OG FOTO: CHRISTIAN SANGEREID
Godterimerket kan tas av både
småspeidere og speidere.
DIGG!
Hvem har vel ikke ligget i soveposen
– enten under en haikeduk, i telt
eller på en speiderhytte, hørt regnet
som treffer duken eller taket, spist
godteri og kost seg med patruljen?
Noe som er enda gøyere da, er å
spise sitt eget godteri som man laget
på speidermøtet eller patruljemøtet
før turen. Det beste av alt, er at det
finnes et merke som heter
Godterimerket!
Som småspeider må man lage
marsipan, karameller, is og en
valgfri ting til (som ikke krever
varme) for å ta merket. For speidere
i tropp er utfordringene litt høyere.
Her er det brente mandler, chips, fylt
sjokolade og godteri fra en annen
verdensdel som skal til – hva med
friterte bananer eller bananchips?
Fløtekarameller er knallgode, men
utfordrende å lage, siden man må
smelte sukker – som blir svært
varmt, og det er lett å brenne seg. Vi
anbefaler at det er de eldste i
troppen som lager karameller.
En sikker vinner for alle er s’mores.
To Digestive-kjeks, en marshmallow
og en rute eller to med sjokolade. Er
man inne, kan man enkelt ta en
kjeks og legge en marshmallows
oppå. Sett inn i ovnen på et stekebrett på 200 grader i 3–5 minutter.
Så legger du en sjokoladebit oppå
og lar alt stå i ovnen enda et par
Hjemmelaget konfekt kan du fylle
med mye forskjellig. Hva med å
eksperimentere litt? Kanskje du finner
opp noe skikkelig godt!
S’mores er skikkelig
godt, og kan lages både
over glørne ute og inne i
stekeovnen.
MÅL:
K–5, 6
minutter. Ta ut brettet av ovnen, legg
en kjeks oppå sjokoladen og press
sammen. Velbekomme!
Egne konfektbiter, det vil si fylt
sjokolade, er også en stor slager. For
de yngste kan gjerne en leder smelte
sjokoladeplater (Det går rundt 100 g
sjokolade per konfektform (regn cirka
7 g pr «hull»). Finn frem det som dere
ønsker å ha inni konfekten – Nonstop,
puffet ris, hakkede mandler, hakkede
nøtter, peanøtter, marshmallowsbiter,
marsipanbiter og så videre. Her er
det bare fantasien som setter
grenser. Legg favorittbitene oppi
formen og hell sjokolade over. Jo
tynnere stripe med sjokolade når du
heller, desto bedre fyller formen seg.
Varier gjerne med mørk og lys
sjokolade. Former får du kjøpt
rimelig på butikker som Kitch’n,
Jernia og Panduro.
31
SPEIDEREN PÅ INSTAGRAM
TEKST: KIRVIL KAASA
@hortenms
@kristin_marieb
@markentog
@hildestoraa
@hsnordvik
@hortenms
@gjeddeglefs
32
@trondheim8
@ftoerrin
@rbgvestfold
@tvervedspeiderene
@instatonen
@tvervedspeiderene
@malinstanes
@kato.hoelsveen
@karoline.syversen
@mats_jespersen
@supernis
@hanneba15
#SPEIDING
Hver uke er tusenvis av
småspeidere, speidere og rovere
med på mange forskjellige
morsomme aktiviteter. Her er bilder
som speidere over hele landet har
delt med oss på Instagram med
emnetaggen #speiding.
@mariembakke
@aylinkg81
@nasseline
@kairb
@camilladaae
@benteseljestokken
@aylinkg81
@martesvela
33
TEGNESERIE
AV: FRODE ØVERLI
34
FORELDREINFORMASJON
MEDLEMSINFORMASJON
NY I SPEIDEREN?
Er barnet ditt ny i speideren, og du er usikker på hva
som trengs av utstyr? Snakk med lederen i den lokale
speidergruppa di. Han/hun vil vite hva som kreves av
utstyr der dere bor.
Som medlem i Norges speiderforbund har du bestemte
rettigheter, muligheter og plikter. På denne siden har
vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt
medlemskap.
MEDLEMSFORDELER
• Mange nye venner
• Unik praktisk kunnskap
• Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger
www.speider-sport.no
• Mange flotte opplevelser på møter og turer
• Medlemsbladet Speideren for din aldersgruppe
tre-fire ganger i året
• Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og
speiderbåter
• Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og
under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller
forbund
SPEIDERENS EGEN BUTIKK
Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk.
Den finner du på Internett, på www.speider-sport.no.
Her finner du alt av speiderklær og utstyr, blant annet
speiderdrakten.
www.speiding.no
SPEIDERNE ER PÅ NETT
Norges speiderforbunds nettside er
www.speiding.no. Her finner du blant annet
kontaktinformasjon til forbundskontoret og informasjon
om medlemskap og forsikringer. Følg oss gjerne også
på Facebook:
www.facebook.com/speiderforbund
MEDLEMSKONTINGENT
Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde
ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre
frivillige ledere. Men vi er også avhengig av betydelig
økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på denne
støtten er avhengig av hvor mange registrerte medlemmer
Norges speiderforbund har, det vil si medlemmer som har
betalt medlemskontingenten. Betal kontingenten innen
betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelsen. Alle
speidere får medlemskort. For at medlemskortet skal bli
gyldig må du huske å krysse av for «Kvittering tilbake» eller
«Oblat for medlemskort» ved betaling over Brevgiro eller
via Nettbank. Du får da tilsendt en oblat fra banken som
skal festes på medlemskortet. Sjekk at du betaler til riktig
kontonummer, og med riktig KID-nummer.
MEDLEMSNUMMERET DITT
Alle medlemmer har et seks-sifret medlemsnummer.
Nummeret står på kontingentgiroen, medlemskortet
og sammen med adressen på baksiden av Speideren.
Nummeret skal blant annet oppgis ved henvendelser om
endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut
av speideren må du si i fra til din lokale leder og/eller sende
en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.
no.
Mange grupper har også egne nettsider, spør lederen i
speidergruppa di!
NORGES SPEIDERFORBUND
Besøksadresse:
St. Olavs gate 25, 0166 Oslo
Postadresse:
Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon: 22 99 22 30 • E-post: nsf@speiding.no
www.speiding.no
35
Se hva patruljen
Ekorn fr a Nadderud
speidergruppe mener er
det beste med speideren.
Lær å lage ditt
eget godteri.
PDF-en kunne ikke vises her. Åpne PDF-en i stedet.