SPEIDEREN #3 2022

INNHOLD LEDER FLOKK OG KOLONI REDAKTØR: KIRVIL KAASA Gøy på vannet ............................8 Patruljedyret: Albatross .......... 10 Ta et merke: Svømming .......... 12 Høstlotto .................................. 13 Mye kraft i bærekraft .............. 16 TROPP Auroras beste boktips ............. 18 Ta et merke: Leseglede ........... 19 Sjokoladefugler på land og vann . 20 Gøy og kult på NM ................... 22 Eit finsk speidareventyr .......... 28 Speiding på tull og litt på ekte . 30 Ut i verden: Christine fra Danmark ............ 33 Speiding som student er GØY! . 35 Kan du gi mental førstehjelp? . 36 Ta et merke: Samband ............ 38 Turplaggtesten ........................ 39 #speiding ................................ 42 Portrettet: Martha Hagbø ........ 44 Sjøspeiderleiren 2022 ............. 46 For en speidersommer det har vært! Sjøspeiderlandsleir, speiderbåtarmada, roverleir, korpsleir, gruppeleir, vandreleir, dugnadsleir, internasjonale leirer i Danmark, Sverige, Finland og flere andre land, KFUK-KFUM-speidernes landsleir, NM i speiding, peffsamling, Nordic Adventure Race, Trekløver Gilwell-kurs, speiderkonferanser i Rotterdam, friluftsskoler, Lederfest og enda mer! Det er ingen tvil – det er full fart igjen etter to annerledes år. Og tusenvis av speidere har fått enda flere minner og venner for livet, takket være en formidabel innsats og gjennomføringsevne fra ledere, stab, foreldre og andre gode, frivillige hjelpere. Vi er ennå i Frivillighetens år 2022, og nå som høsten er her, venter nye planer, terminlister, mål og drømmer – et evig kretsløp som setter varige spor. Jeg håper du koser deg med dette bladet, med fine bilder av noe av det vi har gjort og med innhold som forhåpentligvis gir inspirasjon til de neste ukene, månedene og enda lengre fram i tid. Har du tips, forslag til innhold eller synspunkter, hører jeg gjerne fra deg! God speiderhøst! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør FOTO: ALEXANDER VESTRUM ROVERLAG De smarteste tipsene fra Nettverk for friluftsliv ............. 29 Speiding over alt Leirsteder til leie ..................... 48 Klokkeklar speiderbønn ......... 50 FASTE SPALTER Kortnytt .................................... 3 Hodebry og vitser .................... 14 Premiequiz ............................ 25 Speidersjefens hjørne ............ 47 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #3.2022 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ........................... 51 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no M ED 79 Peffens hjørne ........................ 24 IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Viktor Daviknes Trykk: 07 Media Opplag: 14 650 Redaksjonen avsluttet: 24.8.2022 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Ragnhild Stenstadvold, Ksenia Sazonova, Øystein Bøhler, Erling Husby og Helene Bredal Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Aurora Thuve-Rønning, Christian Sangereid, Hanne Kristine Lybekk, Janne Kathinka Fongen

Tips oss Her presenterer vi notiser om sm å og store speider hendelser. Forte - ll oss hva du drive r med! Har dere på en tur litt uten væ rt om det vanlige? Kanskje dere ha gjort noe som er r blitt lagt merke til i lokalsamfunnet Send bilde og en ? kort tekst til SPEI DE REN, så kanskje det havner i blad et: kk@speiding. no Ann Kristin ... FOTO: HENNING BØRVE FIGENSCHOU Reddet sjåfør fra å drukne Roverne Ann Kristin Hadsel (17), Jonas Fatland (17) og Theodor Haslund (17) fra 3. Laksevåg sjøspeidergruppe fikk i vår vist at de lever opp til mottoet Alltid beredt! Under vårpussen av roverlagets båt oppdaget de at en bil kjørte utfor kaien tvers overfor dem. De slapp det de hadde i hendene og hev seg rundt for å prøve å redde sjåføren, som var alene, ut av bilen. De ba en annen som var til stede om å ringe nødetatene, mens de raskt fikk en jolle på sjøen. Én rodde mot stedet der bilen kjørte ut, mens en annen sprang bort til kaien for å prøve å få kontakt med sjåføren fra land. Heldigvis er det kort vei til brannstasjonen med froskemannskap, og de kom raskt til ulykkesstedet. Det ble utført livreddende førstehjelp på stedet, før mannen ble kjørt til sykehus. v ... Theodor ... ... og Jonas reagerte raskt. Ny samarbeidspartner og merke om gjenvinning og bærekraft Stena Recycling AS og Norges speiderforbund har blitt samarbeidspartnere. Det skjedde i vår, og nå har samarbeidet resultert i et nytt fordypningsmerke for speidere fra 6 til 26 år. Da samarbeidet kom på plass, sa salgs- og markedsdirektør i Stena Recycling, Fredrik Eide Aass, dette: – Vi har sett etter en samarbeidspartner i Norge som deler våre verdier, og som kan hjelpe oss med å dele kunnskap og forståelse for gjenvinning og gjenbruk – spesielt til kommende generasjoner. Og i Norges speiderforbund har vi funnet en særdeles skikket partner. Merket heter Gjenvinning, og merkekravene finner du i Speiderbasen. Les mer på sidene 16–17. v FOTO: ALICE TEGLE – DAGEN Fikk spa-behandling på landsleir – Jeg kjenner nesten ikke forskjell, for jeg har jo hatt ganske mye gjørme på føttene hele leiren, sier Benjamin Bist (13). Han er KFUK-KFUM-speider i gruppa Nordberg i Oslo. Avisa Dagen har intervjuet ham og medspeideren Storm Alexander Moe (13) på landsleiren Gnist. Under leiren måtte rundt 100 speidere evakueres på grunn av mye regn og gjørme. Men det var altså ikke nok til å hindre noen i å ønske seg en spa-behandling i form av et gjørmebad for føttene! v 5

PATRULJEDYRET Mål: S-6, 7 e v e e p m e j k nde En sv TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: JJ HARRISON Hvor stor er en albatross? Hvor gammel kan den bli? Hvor langt flyr den? Her skal vi bli litt bedre kjent med en spennende fugl – vandrealbatross. andre som er omtrent så lange legge seg med hodet sitt inntil skuldrene dine og være hver sin vinge. SÅ stor kan en vandrealbatross bli! Eksperiment: Hvor stor kan denne fuglen bli? BRUKER VINDEN Den kan også bli skikkelig gammel, hele 60 år! Vandrealbatrossen tilbringer mesteparten av det lange livet sitt i luften, langt ute over havet, på den sørlige halvdelen av kloden vår. Albatrossen kan bli 134 cm lang, fra nebb til halefjær. Hvor lang er du? En albatrossvinge kan bli rundt 175 cm lang. Hvor lang er mamma eller pappa? Vil dere leke albatross? Legg deg ned på gulvet. Forestill deg at du er albatrosskroppen. Så kan mamma og pappa eller noen Albatrossene lander på havoverflaten bare når de skal spise eller hvile. Den drar sjelden inn til fastlandet eller til en øy, da er det for å bygge reir på bakken og legge egg. Mammaen legger ett eneste egg annethvert år. Når ungen klekkes, passer begge foreldrene på den i et helt år, til den er klar til å fly sin vei. Det finnes hele 22 forskjellige arter av albatross, men vandrealbatrossen er den største. Den er diger! 10 | SPEIDEREN #3.2022 Albatrossungen kommer ikke tilbake til land igjen før det har gått ti år! Først da er det på tide for den unge fuglen å finne seg en albatrosskjæreste og bygge reir. Albatrosspar holder forresten sammen hele livet. Hvert år flyr albatrossen like langt som minst tre ganger rundt hele jordkloden! For å klare det, har den utviklet en sikksakk-teknikk som paraglidere og hangglidere også bruker: den flyr mot vinden og blir løftet høyt opp av vinden – før den svever sakte nedover i den retningen den skal. Da trenger den ikke bruke så mye energi på å fly, enda så stor den er. Før den kommer for langt ned, snur den seg mot vinden og blir løftet opp igjen. Slik kan albatrossen sveve

GÅ R ARBEIDET H VORDAN FORE ING? MED GJEN VINN FORDYPNINGSMERKET GJENVINNING ng r en Stena Recycli Sjekk om dere ha mme ko n ka og re de nær gjenvinningsfilial ed flokken, troppen på en omvising m akt med salgs- og eller laget. Ta kont or Carl Sebastian markedskoordinat @ ebastian.johansson Johansson: carls m stenarecycling.co Merket er utviklet for alle enheter i samarbeid med Stena Recycling. Du finner alle merkekravene i Speiderbasen. av noe gammelt. Recycling er engelsk og betyr å resirkulere eller gjenbruke. Carl Sebastian Johansson jobber hos Stena Recycling: – Hos oss har vi avfalls- og gjenvinningsanlegg for jern, metall, skrapjern, elektrisk og elektronisk avfall, batterier og farlig avfall. Vi gjenvinner nesten alt! Det lønner seg og betyr veldig mye for miljøet. – Dessverre er det veldig få råvarer som er fornybare, forklarer han videre. – For at vi ikke skal bruke dem opp, er gjenvinning og resirkulering en viktig del av løsningen. – Speidere er opptatt av miljøet og å ta vare på naturen og klimaet, det er bra! roser Carl Sebastian. – Jeg tror at vi kan lære av hverandre. Det første vi har gjort sammen, er å lage fordypningsmerket Gjenvinning. Speidere i alle aldre kan jobbe med merket. Da får de vite enda mer enn de allerede gjør om bærekraft og gjenvinning. Det er nyttig for alle som vil bidra til en bedre verden! BÆREKRAFT I BLODET Det er mange år siden vi mennesker begynte å forstå at det vi gjør påvirker naturen, miljøet og klimaet og livet til menneskene både nå og i lang tid framover. Ennå har vi et godt stykke igjen før vi klarer å rette opp mye av det som skader kloden vår. Det betyr at vi alle må tenke annerledes om hvordan vi tar vare på jorda og atmosfæren. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og noen kan hjelpe oss med å gjøre mer. En av dem er Stena Recycling. – De som jobber hos oss er nysgjerrige og engasjerte. Hver dag ser de etter måter å gjenvinne mer og skape helt nye verdier av noe som bare er «litt» brukt, forklarer Carl Sebastian Johansson. – Vi pleier å si at vi har bærekraft i blodet, vi brenner for bærekraft. Jeg håper at også mange speidere vil være med på å tenke nye tanker rundt forbruk og gjenvinning, avslutter han. v Kilde: Stena Recycling VISSTE DU AT ... › både jern og andre metaller er råvarer som kan gjenvinnes om og om igjen. › det er billigere, mindre energikrevende og mer miljøvennlig å gjenvinne aluminium enn å fremstille nytt. Aluminium kan gjenvinnes om og om igjen uten at kvaliteten blir dårligere. › ved å gjenvinne aluminium bruker man bare 5 % av energien som kreves for å utvinne nytt aluminium. Av 670 resirkulerte aluminiumsbokser kan vi for eksempel lage en sykkel! › i Norge kildesorterer vi nok metallemballasje til å lage 300 000 sykler hvert år. Eksperiment: Hvor mange tomme makrell i tomat-bokser leverer patruljemedlemmene til sammen til gjenvinning? Samle opp i løpet av to uker. Tell opp og finn ut hvor mye det blir på et helt år. X 670 = 17

AURORAS BESTE BOKTIPS Mål: , K-2, 13 4 - V , 2 S- TEKST: AURORA THUVE-RØNNING Når høsten kommer snikende, er det alltid godt å krølle seg opp med en god bok foran peisen – eller ved bålet. Her har du fire gode bøker for enhver smak. Aurora er journalist i SPEIDEREN-redaksjonen og elsker å lese. THE GREAT GATSBY av F. Scott Fitzgerald SKAMMARENS DOTTER av Lene Kaaberbøl Nick Carraway flytter til New York på midten av 1920-tallet, i jakten på den amerikanske drømmen. I villaen ved siden av bor Jay Gatsby, en mystisk millionær og festløve med en tåkete fortid. For hvem er denne mannen, som har de mest fantastiske fester uten ende, men som ingen verken har sett eller møtt? Boka er et av de største og mest anerkjente litterære verkene i nyere tid. Den er både spennende og tankevekkende, og den passer for deg som har lest en del bøker fra før av og som vil prøve deg på en klassiker. Boka finnes på både norsk – «Den store Gatsby» – og engelsk. 11 år gamle Dina er skammerens datter. En skammer er en person som kan se inn i sjela til folk når hun ser dem i øynene. Dina har arva evnene til moren sin. Når hun ser noen inn i øynene, tvinges de til å fortelle henne sannheten. Moren blir sendt på oppdrag til Dunark-borgen, der en ond fyrste hersker, og Dina må dra og hjelpe moren sin. Men dette er ikke så lett når alt Dina vil er å være normal. Dette er en nynorsk fantasybok for barn og ungdom. Den er både lettlest og spennende, og den drar deg inn i en eventyrlig verden du sent vil glemme. Boka er en del av en serie på fire. HJERTESTOPPER av Alice Oseman Charlie Spring er den eneste åpent homofile gutten på Truham videregående skole. Nick Nelson er ett år eldre, og er stjernespilleren på skolens rugbylag. Når de begynner å ha timer sammen i et felles fag, utvikler de et vennskap helt utenom det vanlige, og Charlie får etter hvert følelser for Nick. Men hva er sjansen for at den tilsynelatende streite gutten liker han tilbake? Dette er en lettlest tegneserie med masse illustrasjoner og en utrolig spennende handling som garantert vil få hjertet ditt til å stoppe. Du kan låne den på biblioteket, kjøpe den i bokhandel, eller lese den gratis online på webtoons.com. Hjertestopper er en bokserie. 18 | SPEIDEREN #3.2022 DE FORSVUNNE BARNA (KALDT BLOD) av Jørn Jensen De siste ukene har ni barn forsvunnet i området der Tobias bor. Politiet jobber på spreng for å finne barna, men kommer ingen vei. Da tar Tobias saken i egne hender, noe som kan få skjebnesvangre konsekvenser. Dette er den første boken i den lettleste krimserien for barn, Kaldt Blod, og den vil gjøre deg hekta med én gang du begynner å lese. Det er over 20 bøker i serien, med spennende og varierende handlinger, og jeg anbefaler den sterkt til stifinnere eller til deg som ikke har lest så mye før.

KA OS KA E EN RK TO i patruljen, og vi er venner utenom speideren også. Derfor har gjort litt av hvert sammen, også litt film. Hvordan kom dere på å bruke en morsom film som søknad? – Hehe, vi prøver alltid å ha det gøy, og helt fra vi begynte planleggingen, var det humor som var i tankene. Vi ville overbevise om at vi kunne passe til oppdraget, men på en gøy måte. Det synes vi at vi fikk nokså godt til. Ja, det ble jo suksess! Var det mye arbeid å lage filmen? – Vi måtte finne utstyr og kostymer og planlegge, men filminga tok ikke lang tid. Vi gikk til skogen rett ved der jeg bor og begynte, bare. Tanken bak var klar, men noe improvisasjon ble det også. Albert er nokså flink til klipping, så han gjorde det, men vi andre bidro med ideer til redigeringen. Så ble dere valgt ut og fikk turplagg tilsendt fra Tufte Wear. Fortell hvordan dere testet? – Vi syntes det var stas å bli valgt ut og å få klær. Jeg tror vi alle har brukt plaggene så mye vi har kunnet. Vi var ganske oppmerksomme på detaljene ved hvert plagg. Etter hvert merker man både gode og dårlige sider ved plaggene, men det er først når man har brukt dem en god stund. Om bord på Norge speiderforbunds skute Havbraatt skriver speidersjef Håvard Djupvik under på at patruljen kan få kalle seg Kakaostorkene. Casper og Arne følger nøye med. – noen synes de er for varme, andre mener de er perfekte. Men sånn er vi, vi liker litt forskjellige ting. Noen er kanskje mer kritiske enn de andre. De har drevet med friluftsliv lenge, har mer erfaring med ulike turplagg og har testet med det som utgangspunkt. vi ville bytte fra det tradisjonelle, ganske ordinære navnet vi hadde, Måke. Så vi fikk nei, men så var to av oss på tur med Havbraatt, og der var speidersjefen også. Så fikk vi han til å signere en kontrakt som sa at vi offisielt kunne hete Kakaostorkene. Hva slags turer har dere vært på? Dere fikk rett og slett speidersjefen med på laget! Det var jo kreativt! – Vi var på overnattingstur til en hytte i vinter og på kortere turer i skogen. Vi har også vært på sjøen og seilt en del, men er det altfor dårlige forhold, drar vi ikke ut. Det har uansett blitt noen flere turer enn ellers på grunn av oppdraget. Vi har brukt plaggene utenom patruljeturene også, som i slalåmbakken og på skiturer. HJELP FRA SPEIDERSJEFEN Hvorfor heter dere Kakaostorkene? – Det er jo egentlig et dumt navn, men vi har gjort det til vårt, skapt en liten greie rundt det. Har dere vært uenige? – Sokkene er vi litt uenige om – Ja! Vi har egentlig en navnetradisjon i vår gruppe, at patruljene skal ha navn etter sjøfugler, men vi syntes navnet vi kom på var så gøy at vi ville bryte den tradisjonen. Er dere glad i kakao og sjokolade også? – Det er ikke mange turer uten sjokolade, nei! v SE VIDEOEN SO M K AK AOSTORKE NE LAGDE – En leder i gruppa var skeptisk til navnet vi hadde funnet på, og til at 21

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Tid for å planleke Sommeren er over, nå starter et nytt og spennende speiderår. Det er som et blankt ark, men fullt av muligheter. Det gjelder å fylle arket med spennende aktiviteter for patruljen! Å legge en møteplan for hele høsten, er lurt. Da slipper du å måtte finne på noe i full fart dagen før patruljemøtet. Når alle i patruljen er med og planlegger, blir møtene mer varierte og patruljens medlemmer fornøyde. Gjør planleggingen om til en lek – en slags planleking! Under er forslag til en morsommere planlegging. Har dere mange yngre speidere i patruljen, gjennomfør punkt 1 og 2 i fellesskap og la peffen og assen ta seg av punktene 3 og 4. 1. En fot i bakken: Hvor står patruljen i dag? Hva har dere gjort mye av? Lite av? Hvor langt har hver enkelt kommet når det gjelder merker i speiderprogrammet? 5 minutters pause: Lek en samarbeidslek, som Tusenbeinet eller Hender og føtter (se Speiderbasen). 2. Drøm stort: Hva har dere lyst til å gjøre/lære? Bli enige om noen felles mål/ambisjoner for patruljen for det neste halvåret. Finn ut hvilke elementer, punkter eller merker i speiderprogrammet som hjelper dere å nå dem. Alternativ: Tenk utenfor boksen og la sjansen avgjøre, prøv ut Terningplanleken! 5 minutters pause: Lag kakao med marshmallows oppi ... 3. Skaff oversikt: Se på gruppas og troppens terminliste for å få oversikt over datoer for møter og turer. 5 minutters pause: En morsom lek, for eksempel Pinneleken eller Slurp (se Speiderbasen). 4. Legg en plan: Bestem hovedtema for hvert patruljemøte og -tur med utgangspunkt i punkt 2. Ferdig! Bra jobba – ta dere en is eller noe annet godt! – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 24 | SPEIDEREN #3.2022 Nå gjenstår det for deg som peff å lage en mer detaljert plan for hvert møte. Den bør være klar i god tid før selve møtet for å ha tid til å skaffe og ordne det som trengs. TERNINGPLANLEK Utst yr: Terning + trykt eller digitalt eksemplar av Programhjulet (finnes i pdf-versjon på speiding.no), ark og fargeblyanter e.l. Slik gjør dere: Runde 1 – Trill terningen: Finn fram terningen og Programhjulet. Hver t patruljemedlem triller terningen én gang. Sidene 1–5 på terningen står for et programområde (fargefelt) på Programhjulet: 1 = Friluftsliv (grønt felt), 2 = Samfunnsengasjement (oransje), 3 = Vennskap (rødt), 4 = Kreativitet (turkis), 5 = Livsk valitet (mørk rosa), 6 = fritt valg blant programområdene. Den som trillet terningen velger en favoritt blant aktivitetene, merkene og prosjektene fra programområdet terningen viser til. Skriv valget på et ark med en blyant/tusj/penn i samme farge som fargefeltet i hjulet. Når alle har trillet, har dere sannsynligvis fylt arket med møteinnhold i ulike farger. Det gir god variasjon i møtetemaene. Runde 2 – vær kreative: Hver t patruljemedlem finner to aktivitetsideer som egentlig ikke passer sammen (velg fra Programhjulet, eller finn på noe selv). Det kan være én sommer- og én vinteraktivitet, én inne- og én uteaktivitet, eller aktiviteter som utfordrer helt ulike evner og ferdigheter. Velg én aktivitet dere vanligvis ikke ville ha valgt, sammen med én dere synes er gøy. Slå sammen de to aktivitetene til en ny og uprøvd! Bruk fantasien og finn på noe som motiverer dere. Eksempel: Kombinasjonen av merket Foto og film og aktiviteten førstehjelp kan bli til en video- eller fotorepor tasje fra en førstehjelpsøvelse. Skriv de nye aktivitetsideene på arket. Gjenta den ene eller begge rundene hvis dere trenger flere ideer. v

Premiequiz Hvilken speidergruppe var komiker Steinar Sagen med i? Hvor langt ned kan en albatross dykke for å finne mat? Bøler speidergruppe 1 meter 1. Holmlia KFUM-speidere 5–6 meter 8. Oslo Romsås speidergruppe 9 meter Hva er danske Christines favorittrett? Flæskesteg Røde pølser Pannekager Hva het patruljen Kakaostorkene før? Måke Terne Albatross Hvor har speiderne fra Systrond 1 speidargruppe vært på leir i sommer? I Finland I Danmark Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 2/22: Benjamin Ølmheim fra troppen i Systrond 1 speidargruppe og Henny Wibøe Nærdal fra flokken i 8. Moss speidergruppe vant og får hvert sitt eksemplar av Speiderboka – gratulerer! Neste gang kan det være du som får denne flotte premien fra Speider-sport! Svarfrist: 30. september. I Sverige Hvem fikk møte den svenske kongen på leir? Vinn Speidere fra Bodø Speidersjefen Speidere fra Jeløy Hva gjorde Kakaostorkene for å bli valgt som testpatrulje for turklær? De skrev et eventyr om speidere De vant en quiz De lagde en film på patruljetur t Finn ret et! ad svar i bl Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Telefonnummer: ............................................................................................................................... . . . . . 25

SPEIDERE VIL UT TEKST: RAGNHILD STENSTADVOLD І FOTO: PETTER STENSTADVOLD Eit finsk speidareventyr Rover og leder i Systrond 1 speidargruppe, Ragnhild Stenstadvold (17), har vært på speiderleir i Finland med gruppa i sommer og har sendt oss reisebrev. 10. juli sette ti speidarar frå Systrond 1 speidargruppe seg på nattbussen til Gardermoen, og slik starta turen til den finske speidarleiren Kajo 2022. Etter ei lang reise var vi framme i Helsinki. Der gjorde vi litt sightseeing, blant anna drog vi til ei festning ute på ein øy, kalla Soumenlinna. Deretter køyrde vi buss til Tampere for nokre dagar med Home Hospitality. Vi blei tatt godt imot av vertsfamiliane våre, sjølv om det enno var midt på natta. Vi var ca. to speidarar per familie. Mange av oss var i fornøyelsesparken i Tampere. Den eine kvelden møttes alle vertsfamiliane og speidarane for ein kveld med god mat, sauna og bading. Der fekk vi lære om kulturforskjellane, som badstue, eller sauna, som det heiter på finsk. Framtidsdalen. Eurekadalen hadde naturfagtema og likna litt på eit Vitensenter, berre at det var i skogen. Framtidsdalen handla om klimaendringar, kva ein sjølv vil i framtida og meir. Gjennom praktiske oppgåver og utfordringar lærte vi noko samstundes som vi hadde det gøy. I Kampdalen konkurrerte vi blant anna i hinderløype og konkurransar ein ofte ser på TV (Mesternes Mester, Ninja Warrior, moteshow osb.). Det var òg program om kveldane – opnings- og avslutningsseremoni, sjølvsagt, og disco/rave/dansefestar. Det var mykje musikk, dans og sosialt. Leiren hadde fleire badstuer, blant anna ei som var større enn dei fleste stover! Og so klart måtte vi i badstue meir enn ein gong! Leirbålskappene våre var veldig populære blant dei finske speidarane. I Noreg har mange speidargrupper sitt eige kappedesign, men i Finland finst det ikkje, vi såg ingen. Vi var omtrent dei einaste med leirbålskappe av nesten 13 000! Det er veldig varierande kva for tradisjonar ein har i speidaren. Vi lærte blant anna vekk «Joggy joggy joggy!». So var det å ta ned leiren og seie «hadet» til nye venner. Det er noko av det vanskelegaste, spesielt når alle bur langt vekk frå kvarandre og i fleire land. Men ein må berre gjere sitt beste for å møtast igjen! Kanskje på neste store speidarleir eller jamboree? Speidarhelsing Ragnhild Stenstadvold Fredag 15. juli fortsette vi til leiren. Der møtte vi både nye og kjente, som til eksempel nokre finske speidarar vi trefte på landsleiren i Bodø i 2017! Vi bygde leir og møtte mange av dei vi skulle vere saman med gjennom veka på leir. Alle frå Noreg blei satt saman med nokre finske speidarar. Etter kort tid blei vi gode venner. MYKJE Å VERE MED PÅ Det var eit bra leirprogram! Kvar dag var det ein ny "dal" med eit tema å oppleve. Det var Fredsdalen, Actiondalen, Kampdalen, Livsdalen, Eurekadalen og 28 | SPEIDEREN #3.2022 Norske speidarar og finske venner på dansefesten/rave/DJ etter avslutningssermonien. Ragnhild i mørk topp midt på bildet.

BLI EKSPERT TEKST: NETTVERK FOR FRILUFTSLIV І FOTO: ØYSTEIN BØHLER De smarteste tipsene Nettverk for friluftsliv arrangerer blant annet brekurs, vinterkurs og kanokurs og har mye turerfaring! Her deler de sine beste tips for gode speiderturer året rundt, spesielt med tanke på høst og vinter. K FOR NE T T V ER SLIV FRILUF T tår av t bes Nettverke re med ere og rove d e se speiderl kompetan for og god t interesse e verk ftsliv. Nett innen frilu ngere og a rr a å r for har ansva ntrale le NSFs se nye. videreutvik tv og å u ikle rs u k vs li s ft frilu segruppe en referan å s g o r e De i tansebank m og kompe Kontakt de l. spørsmå vs li o s .n ft g u il in fr speid friluftsliv@ t s o -p e å p r på noe. hvis du lure Nettverk for friluftsliv arrangerer gode kurs og samlinger for rovere og ledere, for eksempel padlesamling. Mål: F-10 › Ha vannflaska i en ullsokk i en snor rundt halsen om vinteren. › Ha varmt i vann (ca. 40–45 grader) i flaska og ta den med i soveposen for å varme deg opp på kalde kvelder. Husk å ha på ullsokken på flaska, så du ikke brenner deg. › Putt et meterlangt tau i lomma. Det kan du blant annet bruke til å fortøye kano, måle opp en meter, fikse sekken når reima ryker, eller til å øve på nyttige knuter. › Knyt av soveposen med tau (det har du i lomma) eller reim hvis posen er for lang – det minker mengden luft som må varmes opp. › Hekt en karabinkrok i beltet. Praktisk å henge koppen i, eller noe annet du vil ha lett tilgjengelig. › Har du ikke supervarm sovepose, kombiner en sommerpose og en tresesongs pose. Fungerer minst like bra. › Lag en «fyrtøypose» med vaselin, bomull, fyrstikker, tennstål, tørr never og annet du tenker er lurt. Da får du til bål over alt alltid – nesten. › Pulsvanter inni vottene når det er kaldt gjør at fingrene ikke umiddelbart blir iskalde om de må ut av votten. › Lag lengre løkker på alle glidelåser så du slipper å ta av vottene. › Dynetrekk med åpning i kortenden fungerer som lakenpose. › Ta med ekstra batterier til hodelykten. › Lag et system for hvor du har forskjellige ting i sekken. Følg det! Da er det lettere å finne ting i mørke. Legg ting tilbake i sekken når du er ferdig med å bruke dem. › Ta på deg tørt og rent ulltøy (fra topp til tå) når du legger deg i soveposen for å sove, det gjør natten varmere og bedre. › Putt dopapir og håndsprit i en liten pose og ha i sidelommen i buksen, da har du det alltid tilgjengelig når naturen kaller. GOD TUR! v 29

begynne i speideren. De beste minnene fra barndommen min er stort sett fra speiderleirer og sånn. Så, ja, jeg skal prøve å lure ham inn der, svarer han med et glis. Blåse, blåse, blåse! Det regner godt, men Henrik Fladseth gjør sitt beste for å få fyr. Hvilken speidergruppe var du med i? – I 1. Holmlia KFUM-speidere. Og Henrik var i 5. Grefsen. Han var innom speideren i to omganger, men den første har han helt glemt, konstaterer Steinar og tørker svetten av panna i solsteiken. – JESUS ER BRA, ALTSÅ – Jeg fikk alltid beskjed om det i KFUM-speider’n, at det er ikke noen særlig forskjell: «Det er litt mer Jesus her, kanskje, men det er Jesus der også, i speiderforbundet.» Men Jesus er bra, altså. Det er ikke så mye Jesus her, da. Er nok litt nedtonet. I serien er du en slags karakter, hva har inspirert den? sånn besservisser, hehe, og inspirert av lederne mine, som sagt. Enten, eller? Hva har vært mest moro? Det er lenge siden Steinar Sagen var speider, men han deler gjerne sine egne betraktninger om hva speideren handler om: – Det er gøy å se når de setter i gang med oppgaver de får og skal lage surringer og knyte og gjøre alle de tingene som man gjør i speideren og ingen andre steder. Så ser jeg på og tenker: «Hæ? Skjønner dere ikke hvordan dere skal feste to stokker til hverandre?» Så den oppdagelsen, av at jeg har en del sånne «handymangreier» fra speideren, er jo veldig gøy å se, hehe. De som ikke har vært i speideren, de knoter jo veldig. Jeg kan nesten ikke forstå det! Synes du de er gode speidere, da? – Altså, jeg er jo meg selv, men jeg er den jeg tror jeg ville vært hvis jeg skulle blitt speiderleder i virkeligheten. Det jeg husker fra de speiderlederne jeg har hatt, er at man må ta på seg en sånn autoritetsmaske, man må liksom (her snakker han med høy stemme): «Yes, ålreit, da samles vi her!» Du må heve stemmen og gjøre deg myndig, selv om du kanskje ikke er vant til det fra arbeidslivet eller privat. Når du har på deg speiderskjorta ... det skjer noe, så jeg har tatt på meg en rolle hvor jeg er litt SOLID OPPLEGG I BÅNN – Jeg tror jeg begynte i speideren litt fordi mora mi tenkte sånn: «Han er åpenbart ikke noe idrettstalent, så kanskje speideren er noe, der er det kristendom og gode verdier, så slipper han å bli narkoman når han blir eldre ...» – De viser veldig respekt for det, det er noe med det å få på skjerf og skjorte. Så de, hehe, prøver å framstå som speidere. De gjør så godt de kan. Så, ja, absolutt. Har det gitt deg mersmak, da? – Eh ... det har gitt mersmak til å lage mer av dette! Men til å overta en tropp og være leder, det føles som et annet ansvar. Men jeg har veldig lyst til at mine egne barn – jeg har en sønn på seks – skal – Ja, haha, enten, eller! – Speideren er jo veldig todelt, du har det opplegget, ikke sant – skjorta, alt man skal gjøre, surringer, Kristus, alle det der. Og så har du den andre delen, det mer militsaktige, jeg husker kamuflasjeutstyr, kniver, alle de greiene der. Det er gøy å prøve å bryte med opplegget, liksom ...: «... ah, andakt er døvt, vi stikker og gjør noe annet i stedet!» Men det er viktig at man har et opplegg i bånn, og så kan man tillate seg å gjøre de andre tingene. Så for meg var speideren det å være litt i opposisjon til selve opplegget. Selv om vi selvfølgelig gjorde det vi skulle også. Og sang speiderbønnen. Og hadde på redningsvest. SØPPELSUKSESS – Og så var det litt sånn at pinnebrødet skulle være svidd utenpå og rått inni, og smaken av det brente sammen med den deigen, det er noe med det. Og samholdet får man uansett om man følger opplegget eller gjør det litt mer sånn ... hehe ... militært. 31

Er det noen aktiviteter her du har satt ekstra pris på? – Noe jeg synes var veldig gøy, jeg vet ikke hvor sterk forankring det har i virkeligheten, da, det var å lage en redningsvest av søppel. Det gikk overraskende bra, alle tre patruljene klarte å lage en velfungerende redningsvest. Altså ikke en flytevest, men en redningsvest som holdt meg på ryggen, også i bevisstløs tilstand. Så hvis ikke dere bruker denne aktiviteten allerede, så anbefaler jeg den! – SOM EI KULE! Kari Benoninsen er produsent for serien hos Monster: – Dette blir veldig bra! konstaterer hun fornøyd. – En spør seg jo – Du kan si at det er ekte speidermerker med en vri. Vi har jo måttet tilpasse merkekravene noe. Utgangspunktet er merker og aktiviteter fra Speiderbasen og Aktivitetsbanken, og så tenker vi sånn: «Hvordan kan dette bli underholdning? Hvordan gjør vi det slik at det blir morsomt å se på?» GRUNDIG SPEIDERRESEARCH Serien er et humorshow, men litt annerledes enn mange andre. – Det er klart vi tøyser med speideren, det er jo et underholdningsprogram, men IKKE uten kjærlighet og varme! understreker Kari. – Det håper vi kommer frem. Steinar korrigerer oss, og noen av oss som jobber med å lage serien har brukt – HAR ELSKET HVERT SEKUND! Siri Kristiansen fra patrulje Rognkjeks: Hei, Siri, hvordan har det vært å være speider? – Det er en gavepakke til den delen av meg som liker å være ute, liker å bygge ting, finne ut av ting og føle seg selvstendig ute! Jeg har elsket hvert eneste sekund av det! Du var ikke speider da du var liten? – Så gjør du sånn! Steinar viser Harald Eia fra patruljen Kongeørn hvordan han skal surre. alltid mange ganger underveis i produksjonen: Blir dette gøy? Men det ser vi at det gjør, det funker som ei kule! Nå skal vi sette dette sammen til ti episoder à 43 minutter, og fordi speiderne våre er morsomme hele tiden, blir det en utfordring å kutte i alt vi har filmet. Deltakerne er delt inn i tre patruljer, Kongeørn, Lemen og Rognkjeks. – Patruljene tar merker hver dag, forklarer Kari. 32 | SPEIDEREN #3.2022 mye tid på å sette seg inn i hva speideren er, i speiderprogrammet og i speiderkunnskap. – Deltakerne har fått øvd seg på mye forskjellig gjennom uka, men jeg tror vi må kalle dem småspeidere ennå, ler hun. – Men de har klart seg fint, altså, som da de måtte tenne bål i pissregn! Og pioneroppgavene har de også løst bra, og med en morsom vri, bare vent og se! v – Nei, dessverre! Hva har du likt best? – Jeg synes alt som skal bygges er veldig gøy. Jeg er ikke så glad i de kreative oppgavene, som å lage rop og sette opp skuespill og de tingene der. Men bål, og å spikke, alt som har med håndverk å gjøre, det er gøy. Vi har ikke lært noen knuter ennå da, det har jeg veldig lyst til. Leiren er ikke helt slutt ennå, så det bør komme noen knuter!

ROVERE I FARTA TEKST: JANNE K. FONGEN І FOTO: VIKTOR DAVIKNES FOTO: TONY TRAN - UNSPLASH Speiding som student er GØY! Ved pensumoverdose ... studentspeiding! – Noe av det beste med studentspeiding er at du kan ha det moro som rover uten å kjenne på «lederpresset» som du gjerne kjenner i «vanlige» speidergrupper, forteller Anna Larsen Rossvang (21) som startet Bergen Studentspeidergruppe da hun flyttet til Bergen for å studere. – Det kan være både gøy og givende å være leder, men med så få roverår og så mange muligheter er det gøy å kunne drive «bare» rovering også, fortsetter Anna. INTERNASJONAL SPEIDING – Det er veldig typisk at Flyttet til et nytt sted for å gå på skole? Eller kanskje du allerede studerer, men har lagt speidingen til side for en stund? Studentspeiding er engasjerende, gøy, internasjonalt og gir et avbrekk fra lesingen! utvekslingsstudenter blir med på mye rart når de først er et annet sted, og dermed har vi fått med et par internasjonale speidere. Det har vært spennende, og vi har lært mye om speiding i andre land. SPEIDERGRUPPE OG STUDENTORGANISASJON Anna samarbeider med to andre flinke rovere om både den praktiske speideraktiviteten og det organisatoriske. Sammen utgjør de styret i gruppa. Bergen studentspeidergruppe er både en egen speidergruppe og en studentorganisasjon. – Det gjør at man Speidernavn gis på skikkelig vis! Lagleder Prærieulven døper Ellisiv som får navnet Linselus. 34 | SPEIDEREN #3.2022 lett kan bli medlem i studentspeidergruppa, selv om man ikke er speider fra før, og at man kan være med selv om man ikke er student, forklarer hun. De har hatt med seg rovere fra andre speidergrupper, kanskje uten eget roverlag også. STUDENTSPEIDING ER MYE Studentspeidere driver med mye gøy og spennende. – Kokkemerket var en stor hit blant studentene, de kunne bare møte opp, lage og spise gratis mat, ler Anna. Ellers har de hatt klatremøter, grilling, brettspillkvelder og planlagt og gjennomført Iscout for kretsen – et internasjonalt, nettbasert rebusløp for rovere og ledere. Noe av det morsomste gruppa har gjort, var Snobbetur. – Vi dro på dagstur i fine kjoler og dress, pyntet bordet med hvit duk, fine glass, flere sett med bestikk og hadde tale. Vi hadde også en seremoni der alle fikk et speidernavn. – De internasjonale studentene var overrasket over at vi ikke hadde speidernavn og introduserte oss for det. Alle fikk sitt eget speidernavn i solnedgangen på turen, forteller Prærieulven (eller Anna, da). v

Så å si alle erfarer én eller flere ganger i livet noe som er så trist eller vondt at det ikke er til å holde ut. Slik kjennes det, i alle fall. Sånn er det å leve, det er ikke alltid enkelt, bekymringsfritt og morsomt. Heldigvis kommer vi oss som regel gjennom det meste, og i ettertid kan en trist og vond hendelse gi oss verdifull livserfaring, selv om vi kanskje helst skulle vært den foruten. Ofte kan vi bruke erfaringene til å hjelpe oss selv og andre neste gang det skjer noe kjipt. NÅR DET «SMELLER» Men den som opplever kjærlighetssorg, at noen blir rammet av en alvorlig ulykke eller sykdom, dødsfall eller en annen krise, har behov for støtte og omtanke for å komme seg godt gjennom det verste. Er du klar for å være der når det trengs? Mange synes nemlig det kan være veldig vanskelig å vite hvordan de skal oppføre seg overfor den som er rammet. Dessverre er det ganske vanlig å oppleve at andre trekker seg unna deg når du opplever et slags «bombenedslag» i livet. Det kan komme av at man er usikker på hvordan man kan trøste. Det er heller ikke så lett å vite, for vi er forskjellige, og det finnes ingen «oppskrift» som funker for alle. VIS AT DU BRYR DEG Men den gode nyheten er at du ikke trenger å gjøre så mye eller si noe veldig smart! Det viktigste er ikke å løse problemet for den som sørger, men at du viser at du bryr deg, og det kan funke fint, selv om du kjenner deg usikker og klønete i starten. Her er noen tips: TIPS TIL MENTAL FØR STEHJELP › Den som sørger kan se ut som om h*n vil at andre skal holde avstand, men det er ikke sikk ert det stemmer. Forsøk å få blikkontakt, smil , si hei. Gå forsiktig fram hvis du blir avvist, men prøv igjen! › Ord kan kjennes tomme og menings løse i møte med en som sørger, det er helt vanlig å vær e usikker på hva en skal si. Men det går an å si akku rat det: «Jeg hørte om det som skjedde, det er så trist , jeg vet ikke helt hva jeg skal si.» Det kan fakt isk funke som en star t. › Inkluder den som sørger, inviter med på noe hyggelig. Respekter et nei, men prøv igjen neste gang! Selv om en ikke har lyst til å vær e med, kan det kjennes godt å bli invitert, og kans kje er den som har det vondt klar til å bli med når det har gått litt tid. › Lytt mer enn du snakker, og ikke tenk at du trenger å løse noe. Det kan være god nok hjelp å få lufte tankene sine. Ikke si: «Jeg vet akkurat hvordan du har det.» for det gjør du sannsynligvis ikke. › Vær raus og tålmodig. Ikke treng deg på hvis du merker at det ikke blir tatt godt imot, men prøv forsiktig igjen en annen dag. Respekt er at noen trenger lang tid på å komme over en sorg og at det kan gå i bølger. Det er ganske vanlig å kjenne på at andre kan tenke, eller kanskje til og med si «Men NÅ må du da være ferdig med å være så lei deg!» › Hvis du selv bekymrer deg mye for vennen din, snakk med noen om det! Husk at dere først og fremst er venner. Du kan være en god og viktig støtte, men kanskje trenger vennen din også hjelp fra andre. v 37

VISSTE DU AT TA ET MERKE Mål: K-2, 4, 5, 6, 7 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: PÅL CHRISTENSEN – STAVANGER AFTENBLAD ...? Ordet amatør ko mmer av det franske amateu r, «en som elsk er». En amatør er en person som utøver et fag elle r en aktivitet ford i vedkommende liker, eller altså elsker, å gjøre de t! Samband Om en drøy måned er det JOTA-JOTI, det er en god mulighet for roverlaget til å jobbe med fordypningsmerket Samband. Da får dere kunnskap er både nyttig og morsom! Radiosamband er en kommunikasjonsmåte som er mye brukt i forbindelse med beredskap, for eksempel lete- og redningsaksjoner. Speidere kan bruke forskjellige typer kommunikasjonsradioer som ikke krever spesiell tillatelse, men det er viktig å vite hvordan slikt utstyr fungerer, monteres og skal brukes. Når du behersker utstyret og kommunikasjonen, kan du lettere konsentrere deg om budskapet du vil nå andre med. Det kan være avgjørende i en krisesituasjon! TIP S TIL G JENNOMFØ RING ennomføre hjelp til å gj re de ta r ge en Tr kekravene, yttet til mer a. pp ru aktiviteter kn diog den lokale ra kontakt med l.no) rr (n a ig L Ræle Norsk Radio lokale over disse / har oversikt er. radioamatør allerede ler kretsen el a pp u Har gr som hjelper dioamatører ra ed m kt konta n av JOTA, nomføringe til med gjen re til dem. henvend de ogrupper te lokale radi es fl r le al e D t som ellers tenner og de om har utstyr, an gjøre avtale at dere kan ed m e bb trengs, slik al jo r når dere sk bruk av utsty merket. 38 | SPEIDEREN #3.2022 SLIK GJØR DERE: 1. Gjennomfør riktig montering og vedlikehold av en kommunikasjonsradio. Du skal kunne montere antenne, mikrofon, høyttaler og strømforsyning, samt kjenne til lading av ulike batterityper. 2. Lær deg hvilke faktorer som har betydning for utbredelsen av radiobølger (frekvens, atmosfæriske forhold, effekt, følsomhet, antenne, terrengvariasjoner, geografiske forhold som vegetasjon, bygninger, vann m.m.). VELG OGSÅ TO AV DISSE OPPGAVENE: 1. Lage et blokkskjema av en radiomottaker og forklare hva som er hva og hvordan det funker. 2. Gjennomføre et radiopeileorienteringsløp – også kalt revejakt – med fem poster. 3. Delta i planlegging og gjennomføring av kretsens eller gruppas JOTA-arrangement. Delta i samtaler og loggføring. 4. Kjenne de viktigste ekspedisjonsordene til bruk ved radiosamband. Planlegge og gjennomføre et sambandsoppdrag med bruk av kommunikasjonsradio i forbindelse med et speiderarrangement. 5. Vite forskjellen på de ulike mobiltelefonsystemene/mobilnettene, og kunne forklare begrensninger ved bruk av mobil som kommunikasjonsmedium på tur. «Sierra–Mike–Alpha–Romeo–Tango!» Over radio kan det være dårlig forbindelse og vanskelig å høre nøyaktig hva som blir sagt. Mange bokstaver høres også ganske like ut for eksempel F og S, M og N. Det blir lettere å kjenne dem igjen hvis du bruker det internasjonale bokstaveringsalfabetet. Å lære seg det, inkludert de skandinaviske Ærlig, Østen og Åse, er ikke noe merkekrav, men er uansett SMART! v

K A K AO S T O SPEIDERE VIL UT Anbefalt av TEKST: KIRVIL KAASA OG KAKAOSTORKENE І FOTO: PRIVAT KA OS KA E EN RK TO Turplaggtesten RK EN E S K LE STIP Arne: – Det er S ikke gøy å frys e, så kle deg litt va rmere enn du tror du trenger. Blir du først kald , bl ir du skikkelig kald ! Casper: – Ikke undervurder verdien av gode sokk er. Ta godt va re på dem og pass på å holde dem tø rre, men ha med sokk eskift! høylytt, så han må nyansere litt: – Eller noen av oss, i alle fall, hadde foretrukket tommelhull på ermene. Det lille båndet på glidelåsen på jakka, det du drar i for å lukke og åpne, er litt for slakt. Det hadde vært fint med en annen løsning. Men det er småting. Hva erfarte dere, bortsett fra fordelene og ulempene ved plaggene? «Holder fuktighet/regn ute» – enig eller ikke? Kakaostorkene noterer på et skjema hva de synes om hvert av turplaggene. Det er viktig å vite hvordan du skal kle deg: ull innerst, beskyttelse mot vind og vann ytterst og et mellomlag når du trenger det. Men det finnes et enormt utvalg av turtøy, og prisene og kvaliteten varierer en god del. En av produsentene er Tufte Wear, som Norges speiderforbund og Speider-sport samarbeider med. De har laget mange av profilplaggene våre. Gjennom vinteren og våren testet speiderne i patruljen Kakaostorkene hvert sitt sett med turklær fra Tufte Wear. Målet var å finne ut hvor godt plaggene fungerer på speiderturer i forskjellige typer vær og temperatur. FAVORITTENE Etter å ha brukt klærne på ulike turer gjennom flere måneder, svarer speiderne nesten i munnen på hverandre når de blir spurt om de har fått noen favorittplagg: – Boblejakka, helt klart. Den er det diggeste plagget! – Jeg bruker også jakka mest. – Jeg og, men stillongsen er blitt favoritten min. – Både stillongsen og overdelen, hele settet. – Jeg er delt mellom jakka og ullfleecen. – Enig med Albert, jeg bruker jakka mest, men jeg liker ullundertøyet best. – Jeg ble veldig svett av de sokkene! – Vi er blitt mer bevisste på hvordan plaggene kan brukes under ulike forhold, og på når de ikke er så godt egnet. Vi er også litt mer oppmerksomme på kvalitet og hvor mye det har å si. Les intervjuet med Kakaostorkene på sidene 20–21. Kort oppsummert er de stort sett veldig fornøyde, men har de noen tips til Tufte Wear til forbedringer? TUFTE RAVEN BEANIE (ullue): Svært lett og sitter fint rundt hodet. Luen er god og varm i de fleste tilfeller, men fordi den er så lett og luftig, står den ikke imot vind og regn så godt. Da er den ikke like varm, og den blir nokså fort blaut. MER BEVISSTE – Vi er jo ikke eksperter på klær, men det er noen detaljer som de kanskje vil like å høre om. Et eksempel er fra jakka, forklarer patruljefører Casper. – Hele patruljen ..., begynner han, men her protesterer de andre Luen har en oppbrett som kan justeres etter behov. Du slipper at den glir ned i øynene, noe som kan være irriterende, og den er god å bruke, uansett hva du holder på med. Den klør ikke noe særlig, men på pannen kan du kjenne det etter å ha hatt den på i en time eller to. 39

Anbefalt av KA OS KA E EN RK TO TUFTE LYNX DOWN HYBRID JACKET (tynn boblejakke): Jakken er passe varm når den brukes under de værforhold den er ment for, men en kan altså bruke den i veldig mange tilfeller. Blir du for varm, er den lett å knyte rundt livet. Å dra glidelåsen ned hjelper godt for å regulere temperaturen. Jakken er elastisk på enkelte steder hvor det ikke er brukt «boblestoff». Dermed kjennes den mer fleksibel. Du aldri er redd for at jakken skal revne i bruk. Glidelåsene er fine, men snoren til å dra i for å åpne eller lukke jakken er knyttet i en knute som fort går opp. Snoren glir lett ut, og en ender opp med å dra i metallet, noe som er mildt irriterende. Jakken er overraskende vindtett, spesielt til å være en boblejakke. Den tåler ikke vann særlig godt, men det er heller ikke formålet. Vil du bruke den i regnvær, er det lett å dra en tynn jakke utenpå. Passformen er svært god, strikkene i plagget former jakken rundt deg, enten du har flere lag på, eller bare en t-skjorte. Den som liker «tommelhull» på jakkeermene, vil nok savne slike. Etter å ha brukt jakken en stund oppdaget vi en praktisk, liten lomme på innsiden. Anbef alt av KA ORK OS T KA TUFTE BAMBULL ® LONG JOHNS SWITCH (stillongs ullundertøy): Stillongsen har en veldig god strikk rundt livet og rundt anklene, sitter perfekt. Stoffet er unikt, og en kjenner ingen klamhet. ENE Smart egenskap: Plagget kan vrenges og brukes på den andre siden, noe som kan være gunstig. Vi vet ikke hvilken magi Tufte Wear har brukt i stillongsen sin, men plagget klør ikke i det hele tatt, selv etter mange timer, og uansett aktivitet. Stillongsen føles nærmest glatt på huden og er svært komfortabel. Anbefalt av KA OS KA RK TO TUFTE BAMBULL ® CREW NECK SWITCH (overdel ullundertøy): God og varm og matcher stillongsen på så godt som alle punkter. De to plaggene brukes ofte samtidig. Fargene og designet til plaggene er like, dermed ser de bra ut sammen. Genseren har strikk på ermene, men ikke i livet, men om en stapper plagget inn under stillongsen, sitter det perfekt og uten å skli opp av seg selv. E EN Akkurat som stillongsen kan plagget vrenges for å brukes på den andre siden. Lurt! Det virker som om Tufte Wear har hatt den samme trollmannen eller heksen som lagde stillongsen til å lage denne. Genseren klør faktisk ikke i det hele tatt, uansett hvor lenge du bruker den. Fantastisk! Har du genseren og stillongsen, trenger du aldri å skaffe deg nytt ullundertøy. 40 | SPEIDEREN #3.2022

TUFTE WILLOW SOFTSHELL JACKET (turjakke): Bruk denne ytterst, over flere lag, ellers blir du fort kald, selv i mildt kjølige forhold. Jakken har god passform. Fungerer godt både til aktivitet og når du sitter i ro ved et bål. Den er ikke særlig motstandsdyktig mot regn/fuktighet, men er god å ha utenpå andre plagg i vindfulle forhold. Vi har ikke oppdaget noen spesielt lure detaljer ved dette plagget. Den skiller seg ikke merkbart ut på det store markedet av ytterjakker. TUFTE FALCON JACKET (jakke i ullfleece): Funker fint under en jakke. Uten ytterplagg siger kulden fort inn, særlig hvis genseren blir fuktig, eller det blåser. Glidelåsene går fint opp og ned, men knuten på båndet til å dra glidelåsen opp og ned med løsner fort. Det er lett at båndet sklir ut og man mister det, noe som er irriterende. Passformen er god for de fleste, men for visse kroppsfasonger kan mangelen på fleksibilitet gjøre at genseren ikke passer helt perfekt. Plagget har «tommelhull» på ermene – fint for dem som liker det. Kjennes behagelig, men når en bruker den over en t-skjorte over lengre tid, kan det begynne å klø. Jakken skiller seg ikke særlig ut fra tilsvarende plagg på markedet. TUFTE HAZEL LEISURE PANTS (turbukse): Den vindtette buksen holder fuktigheten ute, også i lett regn, men ikke hvis det regner lenge. Da bruker man heller regnbukse. Kjennes ikke klam, er behagelig å ha på når du er i aktivitet. Lommene er godt plassert og passe store. De rommer telefon og andre småting man kan ha bruk for på tur. Størrelsen kjennes ganske riktig. Stort sett god passform, men buksen er for stor i livet for flere av oss. Et belte fikser det fint. Det er ikke flere synlige merker på buksen enn en må forvente, selv etter mye bruk. Buksestoffet virker nokså solid. Buksen fungerer til vanlig turgåing. TUFTE MERINO CREW SOCK WARM (ullsokker): Sokkene er elastiske og sklir rett på foten, også med et par ekstra sokker under. Kan kjennes klamme etter mye bruk, men det er ikke noe stort problem. Du vil holde deg god og varm i disse. Noen vil si at de er for varme, selv når det er kaldt vær. Sokkene sklir fint inn i de aller fleste sko, og en merker dem ikke noe særlig i bruk, det er bra. De er så tjukke at de nok som oftest brukes over et annet par, men selv uten, klør ikke disse noe særlig. Igjen denne nærmest «glatte» følelsen. 41

Martha har kommet i rovergangsalderen Martha Hagbø har akkurat ledet roverleiren Eldorado. Nå som hun er på vei ut av vanlig roveralder, har hun lekt med tanken på et slags gilde for dem som ikke føler seg helt klare for å bli voksenledere. Vi møter Martha på Ås stasjon bare et par dager etter at hun er tilbake fra en måned på reise i speidersammenheng. Først var det til sammen tre uker på roverleiren og Spejdernes Lejr i Danmark. Så har hun vært ei uke på Trekløver-Gilwell-kurs på Sørlandet. Hun har på seg det grå skjerfet som viser at hun har startet på dette kurset. Martha kommer fra Ås og har vært speider i den lokale gruppa så lenge det har gått an. Egentlig ville hun begynne tidligere, men på det tidspunktet hadde ikke gruppa noen beverkoloni. SA FØRST NEI Det var i desember i fjor ble Martha spurt om hun ville være leirsjef for roverleiren Eldorado. Da hadde hun allerede vært nestsjef for den forrige roverleiren sommeren 2021. – Jeg sa først nei, at det var altfor kort tid. Jeg hadde akkurat tatt over som troppsleder hjemme, et veldig viktig ansvar for meg. Jeg var akkurat ferdig med Slagplan, den forrige roverleiren, og jeg trengte litt pause. Men så gikk det litt tid, og jeg ble spurt på nytt, forteller Martha. TREKKER FRAM STABEN Hun sa ja og fikk med seg Marcus Hamre fra Godeset speidergruppe som nestleder, slik hun ønsket seg. – Og så har det vært vårt prosjekt. Det blir helt feil å si at det er jeg som har ledet det alene. Det tror jeg man har litt lett for å glemme når man snakker om prosjektarbeid, sier Martha, som også trekker fram resten av staben. En viktig grunn til at hun sa ja til å være leirsjef, var visjonen om hva en roverleir kan og bør være. En spørreundersøkelse etter leiren viste at roverne var meget fornøyde. Av staben ønsket alle å bidra igjen. Det samme gjaldt tre firedeler av deltakerne. – Det er helt sjukt å tenke på at så mange har blitt inspirert og motivert, sier Martha. Anbefalinger fra prosjektstaben i fjor og i år er at nasjonal roverleir nå skal holdes fast hvert annet år. RUNDER 26 ÅR – Jeg er jo i det man kaller for rovergangsalderen. Så til jul er jeg offisielt roverpensjonist, sier Martha og ler. Dette har med har blant annet med statsstøtte og stemmerett i en barne- og ungdomsorganisasjon å gjøre. Selv om hun teknisk sett kan drive roverarbeid videre, mener hun det er viktig å kjenne sin plass. Samtidig føler hun at det er vakuum når man er ferdig som rover til man er “voksen”. – Det er ikke et skikkelig tilbud for dem som ikke er helt klare for å bli ledere, men som fortsatt har lyst til å drive speiding. Så jeg har lekt med tanken om å skape et “roverlagsgilde”, forklarer Martha. Noe annet hun har på gang må inntil videre bli en hemmelighet vi ikke kan dele med SPEIDERENs lesere. LOKALT, SÅ NASJONALT Martha mener noen av de beste speideropplevelsene kom i tida da hun var 16–19 år og drev rovering med laget sitt, hadde møter én gang i uka og tur én gang i måneden. – Jeg kan ikke huske at vi var med på nasjonale arrangementer, en gang. Vi var bare en skikkelig fin gjeng som likte å være sammen og gjøre speidergreier, forteller hun. Akkurat nå føler hun seg på en plass i livet der det er viktig for henne å bidra og være med på å legge til rette for at andre skal få like fine speideropplevelser som hun selv har hatt. – Men det betyr på ingen måte at de som ikke har kapasitet, eller lyst, for den skal skyld, skal føle seg som dårligere speidere, understreker Martha. 45

SJØSPEIDING TEKST: HELENE BREDAL І FOTO: HELENE BREDAL OG VIKTOR DAVIKNES Nye opplevelser og nye venner Innerst i Bunnefjorden, på Breivoll Gård i Ås kommune, ble sjøspeiderlandsleiren «Fjordtarm» arrangert i begynnelsen av juli. Over 600 speidere og ledere deltok, både sjøspeidere og landkrabber. Flere av gruppene kom sjøveien til leiren, med armadaen av speiderbåter som hadde brukt rundt en uke på å seile opp langs kysten. Gjennom leiruka ble det masse mer sjøaktivitet, både i seilbåt og i kano, men også mye annet, som volleyballturnering, bursdagsfeiring av Havbraatt, markedsdag, speidergudstjeneste, putekrig, haik til Oslo by og til Langøyene, leirbål, bading og lek. til 1. Søgne sjøspeidergruppe på markedsdagen var veldig gøy. Markedsdagen er en tradisjonell post på leirprogrammet, der alle grupper arrangerer eller lager noe speiderne kan kjøpe for «leirpenger». På Fjordtarm fikk alle speidere 10 kuler hver som de kunne bruke til å handle til seg varer eller tjenester. Sondre Brauer (10) fra 5. Drammen sjøspeidergruppe betalte åtte kuler NYE MØTER Mange morsomme aktiviteter til tross, flere speidere svarte slik da de fikk spørsmål om hva som var det beste ved leiren: Å møte mange andre speidere! Amalie Drangsholt (15) fra Flekkerøy BK sjøspeidergruppe: – De siste dagene på leiren var de fineste, for da ble jeg godt kjent med andre speidere. Jeg kunne godt vært her noen dager til! Amalie syntes også at putekrigen Speiderbåtarmadaen var en viktig del av den gode leiropplevelsen for mange av deltakerne. 46 | SPEIDEREN #3.2022 for å helle en bøtte med vann over en annen speider. – Veldig gøy! sa han fornøyd etterpå. ØYHAIK OG BYHAIK En del patruljer hadde haik på Langøyene i Oslofjorden, andre dro inn til Oslo og hadde haik der. Børre Nilsen (11) fra Flekkerøy BK sjøspeidergruppe var storfornøyd med byhaiken. – Det var det beste med hele leiren, for jeg hadde aldri vært i Oslo før! Vi fikk se slottet og spiste kebab. v

LEIRSTEDER TEKST: KIRVIL KAASA Fine muligheter På tide å tenke på neste sommers speidereventyr? Her er fire steder som passer for både små og større leire og som kan gi dere nye opplevelser. FOTO: KNUT JORDE FOTO: IVAR A. NØTTESTAD KVERNMOEN LEIRSTED CAMP773 FURUNESET Camp773 Furuneset er et speidertun ved Jørpeland i Rogaland fylke. Enkelt å reise til og nær alle høydepunktene som gjør turen til en opplevelse. Camp773 er et godt utgangspunkt når målet er Preikestolen, Lysefjorden eller Heiahorn på 773 moh. Her finner du tilrettelagte turstier og aktiviteter til vanns, til skogs, på leirplassen og til fjells. Stedet egner seg godt for bruk hele året. Korte turer, lange turer eller bare samling rundt leirbålet – her er det plass nok til 500 eller til fire som trenger et godt utgangspunkt og overnattingsplass i telt eller hytte. Camp773 har strøm og gode toalett- og dusjfasiliteter, felles bål- og grillplass og scene med amfi. Hovedhuset har HC-toalett Frilager.no har aktivitetssted med kanoer, fiskestenger og sykler til utleie på Camp773. Se oversikt over utstyr og tilgjengelighet på frilager.no. Se camp773.no for flere detaljer og kontaktinformasjon. 48 | SPEIDEREN #3.2022 St. Georgsgildene i Norge eier og drifter dette flotte stedet. Det er godt egnet for troppsleire og for kretsleire med inntil 400 deltakere. Kvernmoen har vært brukt som leirsted for speidere i 50 år. Det ligger perfekt til i Aremark kommune ved Haldenvassdraget, nær grensen til Sverige. Store skogområder med rikt dyreliv og fine vann gir gode muligheter for haik, padling, bading og fiske. Nærheten til riksgrensen er utgangspunkt for mye spennende historie, blant annet knyttet til grensetrafikken under 2. verdenskrig. Kvernmoen har nytt kjøkken, eget kjølerom, toalettbygg, tappesteder for vann og to frysere. Samlingsstedet Kvernkroa har plass til 60 personer. Klatre- og rappelleringstårn med utstyr, åtte kanoer, to båter, scene med amfi, samlingsplass med flaggstenger, utendørs bakerovn, gapahuk, kultursti og egen badebrygge gjør dette til et leireldorado! Sjekk utleiekalenderen på sggn.no. Kontakt dagrlund@gmail.com ved spørsmål.

FLERE MUL IGHE TER Sjekk speiding .no/om-oss/v are-eiendom Lykke til med mer planlegginge n av neste le ir! Stykket FOTO: HEINE ROBSTAD Camp773 Furuneset Kvernmoen leirsted Paulen gård FOTO: JARDAR GRILSTAD PAULEN GÅRD Paulen gård tilhører 1. Vennesla speidergruppe, og både hovedhuset, låven og gapahuker/teltplass kan leies. STYKKET Stykket er en stor speiderhytte i Trondheim Bymark, en gåtur fra Lian, hvor trikken stopper. Det går bomvei helt fram til Stykket. Bruk av veien må avtales med Trondheim kommune. Hovedhuset er det største av de to husene på Stykket gård. Huset har strøm og innlagt vann, med dusj og vask i kjelleren. Det er toalett i uthuset, 2. Strindas minne, som ligger rett ved hovedhuset. Totalt i hovedhuset og Kårstua, et mindre hus som fungerer som anneks, er det ca. 30 sengeplasser. Stykket er ei perfekt hytte å dra på tur til, og med litt planlegging kan beitet nedenfor lånes av kommunen og man har leirområde til ca. 400 deltakere. Det er ca. to mil fra Kristiansand til parkeringen til Paulen gård. Derfra må man enten ta beina fatt et par kilometer i den tørrlagte tømmerrenna, eller på sommerstid ta museumsbanen Setesdalsbanen. I hovedhuset er det solcellelys i gang, kjøkken og på soveloft. Kjøkkenet har gasskomfyr og vedkomfyr til matlaging. Vann hentes fra en vannpost bak huset. Soveloftet har plass til 18 personer som sover på madrasser på gulvet. Låven huser ca. 40 personer som sover på gulvet i ett stort rom. Det er gapahuker i tre ulike størrelser på området og god plass til telt. Her har det vært arrangert kretsleir med 350 deltakere. Bymarka er Trondheims største og mest populære utfartsområde, og avstanden inn til byen, med Nidarosdomen og andre severdigheter, er kort. Avstanden til Bymarkas største vann, Skjellbreia, er rundt én km, og her er det fint både å bade og padle. Leirprogrammet kan suppleres med aktiviteter i nærområdet. Tømmerrenna er Venneslas mest populære tur. Den strekker seg over ca. fire kilometer, langs elva, gjennom tunneler og over bruer. Renna er restaurert og vernet – en turopplevelse utenom det vanlige! Andre attraksjoner er den smalsporede Setesdalsbanen, med damplokomotiver og trevogner, og Kringsjå kraftstasjon. For mer informasjon, se trondelag.speiding. no/hytteutleie. Se mer informasjon om Paulen gård, leie og priser på 1vennesla.no. v 49

Klokkeklar speiderbønn Speiderbønnen Kjære Far i høye himmel, hør mitt hjertes stille bønn: Hvor jeg er i verdens vrimmel, la meg ferdes som din sønn. La meg leve deg til ære, hedre Norge, far og mor. Andre folk til nytte å være. Lyde Speiderlovens ord. Flekkerøy BK sjøspeidergruppe har sørget for å få spilt inn speiderbønnen på lydfil, og til å synge vakkert og rent fikk de med seg det lokale mannskoret Frihals som gjorde dette som en dugnad. Lydfilen er tilgjengelig via QR-koden. Flere har etterlyst en innspilt versjon av sangen, som har vært brukt til å avslutte både speidermøter og dager på leir for titusenvis av speidere siden Hans Møller Gasmann skrev både tekst og melodi i 1911. Han var med og stiftet Norsk Speidergutt-Forbund samme år. Etter noen år fikk Speiderbønnen melodien vi bruker i dag, komponert av Carl Søyland. v Speid SPEID EREN sblad Medlem for Norge MED LEMS BLAD FOR NORG ES SPEI DERF ORBU ND #4.20 21 1 nd #4.202 rforbu s speide MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUN D #1.2022 Nå er den fine tida mørke , speide her. Ta me uten rvenner me d bar d elle varme t ut og nde bål tenn et r ! kt til r på ose SPEIDEREN Medlemsblad ufte MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUND #2.2022 Mat er best på bål og sammen med gode speiderve nner! d #2.2022 for Norges speiderforbun Bli med og lag SPEIDEREN! erjak en tynn ke og lett til voks det er ne er vindja lur å ha i sekke kke som plutse lig blir n i fall 899,– ruskevær. Veldig det fi n! 26.10.2 021 orsomt, l m de speidere ti la g ve ri k S : S E S ØK rikt arbeid. variert og lære Medlemsbladet vårt lages for og av speidere. Det inneholder variert stoff for alle aldersgrupper. Redaksjonen består av frivillige fra ulike kanter av landet. De bidrar med ideer og produserer små og store saker. Er du minst 15 år og glad i å skrive, liker å ta bilder og vil bli med i den fine redaksjonspatruljen vår, eller bare vil vite 50 | SPEIDEREN #3.2022 09:30 Valpen Tyri skal på speiderleir i somm er. Skal du? 09.02.2022 08:32 mer om dette, ta kontakt med SPEIDERENs redaktør Kirvil! kk@speiding.no Erfaring fra skoleavis eller liknende er en fordel, men det viktigste er at du synes det er gøy med tekst. Du får god veiledning og hjelp når du trenger det. Du får også dekket reiser knyttet til arbeidet i redaksjonen. FASIT HODEBRY TALLREKKENE 100 – 90 – 80 – 70 – 60 3 – 6 – 9 – 12 – 15 11 – 22 – 33 – 44 – 55 5 – 10 – 15 – 20 – 25 4 – 18 – 32 – 46 – 60 7 – 9 – 12 – 16 – 21 FUGL ELLER FISK? RØDSPETTE = fisk HAKKESPETT = fugl ROGNKJEKS = fisk RITZKJEKS = kjeks HARPE = instrument KNURR = fisk HAVMUS = fisk SJØULK = gammel sjømann BLÅMEIS = fugl BLÅSTÅL = fisk E N G S Å R S L Å

MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. HEDER OG ÆRE SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere › Ilmy Anine Edvardsen, 1. Eydehavn speidergruppe › Håkon Roland Thorsen, 1. Sandnes speidergruppe › Emma Gilje-Sørnes Skipstad, 1. Sandnes speidergruppe › Ona Aartun Bøe, 1. Sandnes speidergruppe › Mats Soma, 1. Sandnes speidergruppe › Lisa Hedenstad, Tønsberg speidergruppe › Signe Prestøy, Tønsberg speidergruppe › Lise Margareth Eiken Nødtvedt, Moldespeiderne › Trond Gullik Mygland, 1. Tananger sjøspeidergruppe › Aron Smith, 1. Tananger sjøspeidergruppe Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. Vandrere › Sivert Eikland Loftsgarden, 1. Gulseth speidergruppe › Elise Lundorf Wessman, Tønsberg speidergruppe › Anne Sandrød, Klæbu speidergruppe › Ingeborg Oline Stokkeland, Hinna speidergruppe Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Skal du melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@ speiding.no. MEDLEMSKONTINGENT MEDLEMSNUMMERET DITT Rovere › Mai Fen Fogelstrand, Nes-Årnes speidergruppe › Georg Arnfinsen, Nes-Årnes speidergruppe › Elise Gjestad, Nes-Årnes speidergruppe › Susanna Helena Rossow, Nes-Årnes speidergruppe › Karoline Dyve Samuelsen, 1. Grimstad MSK speidergruppe FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND Speidersjefen delte ut toppmerkelser til stifinnere og vandrere på NM i speiding. Foto: Håkon Kristoffersen. ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no Nettside: speiding.no 51