SPEIDEREN #2 2022

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Fra bitteliten til kjempestor! ....8 Ta et merke: Førstehjelp ...........9 Patruljedyret: Tiur ................... 10 Gammel og grå kjempe ........... 12 Pakk leirsekken....................... 16 Auroras beste boktips ............. 17 TROPP Blid bakst med surdeig ........... 18 Historien om Nansenpasset .... 20 Jenter i speideren: – Vi liker det sånn .................... 22 Ta et merke: Matauk ............... 25 Sporløs speidertur .................. 26 Ut i verden: Jenny fra Sør-Korea ................ 30 Lag en taumatte! ..................... 31 En hellig gral .......................... 34 Bli med på Roverway 2024 ...... 35 Ta et merke: Sjø og vann ......... 36 Hurra for demokratiet! Det er vår, og for første gang på tre år kan vi feire 17. mai slik vi har så god tradisjon for – hurra! Mange speidere er med på nasjonaldagens første høytidelige markering: Flaggheis klokka åtte. Når vi står der og kanskje hutrer litt i speiderskjorte og -skjerf og ser det røde, hvite og blå gå til topps, vil det kunne kjennes ekstra sterkt i år. Vi hadde så vidt lagt en krevende tid med smittefrykt bak oss, før det brått ble krig i Europa. Et fritt og selvstendig demokrati ble angrepet av et nabolands militære styrker, på ordre fra en president som ikke har noe til overs for demokratiske verdier. slutter aldri å være det. Når vi opplever at demokratiske verdier står på spill, forstår vi lettere at vi ikke kan ta dem for gitt. Så hurra for 17. mai, vær jublende glad for at vi bor i Norge! Og husk at vi alle sammen må hjelpe til med å ta vare på ytringsfriheten, stemmeretten og toleransen og respekten for andre. Vi gjør verden bedre! Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør FOTO: ALEXANDER VESTRUM ROVERLAG LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA Et sommerELDORADO! ........... 37 – En arena for påvirkning og personlig vekst ........................ 42 Portrettet: Christian Hetty ...... 46 LEDER For nysgjerrige speidere ......... 48 Beredt på atferd som utfordrer oss ........................... 50 «En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.» sier speiderloven. Dette er noe av det viktigste vi kan bruke tid og krefter på. Helt siden speidingen startet i 1907 har fredsarbeid vært en del av det å være speider, og det Jenter i speideren - grep for jevnere fordeling ..... 52 Frivillighetens år 2022: Hurra for deg!.......................... 54 FASTE SPALTER Kortnytt .................................... 3 Peffens hjørne ........................ 24 Pondus og Påsan .................... 40 Premiequiz ............................ 41 Speidersjefens hjørne ............ 45 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 | SPEIDEREN #2.2022 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ........................... 59 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no M ED 79 Hodebry og vitser .................... 14 IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Selma Elise Sortland Trykk: 07 Media Opplag: 15 515 Redaksjonen avsluttet: 21.4.2022 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Ksenia Sazonova, Lykke Juhler, Naturfotograf Roger Brendhagen, Tuva Moholdt Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Aurora Thuve-Rønning, Christian Sangereid, Eilif Tanberg, Hanne Kristine Lybekk, Janne Kathinka Fongen

FOTO: LYKKE JUHLER Leseglade speidere i Stavanger laget nytt merke Speiderne i 2. Stavanger speidergruppe savnet et fordypningsmerke om bok for tropp. De syntes det var dumt at det var et slikt merke bare for småspeidere. Dermed startet de et prosjekt og lagde forslag til et troppsmerke og et patruljemerke som de sendte til forbundskontoret. Forslaget resulterte i nye fordypningsmerker om bok, ikke bare for speidere i tropp, men også for bevere og rovere, i tillegg til småspeidere. Merkesuksessen ble feiret med kake på et troppsmøte i vår. v Oslospeidere med støttemarkering for Ukraina FOTO: ANNETTE GILLEBO Søndag 13. mars var mer enn hundre speidere og besøkende samlet ved Oslo rådhus for å markere sin støtte til fred i Ukraina. Initiativet kom fra førerpatruljen i 17. Oslo Kampianerne speidergruppe. I løpet av få dager lyktes de med å engasjere gruppa, kretsen, Norges KFUK- KFUM-speidere og speidersjef Håvard Djupvik. Markeringen inkluderte en gripende appell fra en ukrainsk speider, kakesalg, ansiktsmaling og innsamling med bøsser. En fin og meningsfylt ettermiddag! v Tips oss Her presenterer vi notiser om sm å og store speiderhend elser. Fortell oss hva du driver med! Ha r dere vært på en tur litt utenom det va nlige? Kanskje de re har gjort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet ? Send bilde og en ko rt tekst til SPEIDERE N, så kanskje de t havner i bladet: kk@speiding.no FOTO: SELMA ELISE SORTLAND Tyri er en ekte speiderhund Dette er Tyri. Hun er fire måneder gammel og en samojedhund. Moren (bak Tyri på bildet) heter Doaivva og er fire år. – Vi liker oss alle best ute, forteller eierne, roverne Selma Elise Skarsem Sortland og Ole Kristian Lona Moa fra Melhus og Stjørdal speidergrupper. – I sommer skal hundene få være med oss på vandreleiren på Dovre, og det gleder vi oss veldig til! Tyri skal da få lov til å gå uten speiderskjerf, siden det var mest interessant når hun fikk bite i det. Under leiren må nok Tyri fortsatt bæres en del, sier de videre. Du kan følge hundene på Instagram-kontoen @fjellveita. v 5

TA ET MERKE Mål: F-11, 12 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: INGRID U. SÆTER Førstehjelp Det er lurt å kunne litt førstehjelp! Det er den første hjelpen du kan gi noen som er syk eller skadet, og den er viktig. Enten vi er hjemme, på skolen, ute på tur eller andre steder, kan det skje små uhell eller ulykker. Da er det smart å vite hva en skal gjøre. Det kan du lære når du jobber med å ta småspeidernes eget førstehjelpsmerke. For å få merket, må du kunne litt forskjellig. En fin ting med førstehjelp er at både barn og voksne kan klare det hvis de har øvd seg først. Det hadde Marthe Hellum fra Charlottenlund speidergruppe gjort, sammen med foreldrene sine. Heldigvis! For da Marthe var syv år gammel ga hun livsviktig førstehjelp til moren sin. Moren besvimte, falt ned trappa hjemme og slo hodet sitt. Faren var ikke hjemme. Marthe og lillesøsteren hennes ble forskrekket, men de visste hva de skulle gjøre. – Vi la Mamma i sideleie og passet på at hun hadde frie luftveier. Så ringte vi Pappa, som kontaktet 113. Det fortalte Marthe til SPEIDEREN for noen år siden. Moren kom raskt til sykehuset, der hun måtte være i to dager før hun fikk komme hjem. – Heldigvis gikk det bra, sa Marthe. Det var jammen bra at Marthe og lillesøsteren hadde øvd på førstehjelp! Øv deg og ta merket, du også. Under ser du hva du må gjøre og kunne for å få merket. v FORDYPNINGSMERKET FØRSTEHJELP FOR FLOKK 1. Delta i en førstehjelpsøvelse der du: a. Viser at du kan vurdere om det er trygt å hjelpe. b. Viser at du kan undersøke ved hjelp av huskeregelen BLÅ. c. Viser at du kan skaffe hjelp og hva du skal si når du ringer nødnumrene. d. Stanser en liten blødning og behandler småskader. e. Viser at du kan sørge for frie luftveier og legge pasienten på siden. 2. Kjenne til hvordan du kan forebygge frostskader og nedkjøling. 3. Sammen med de andre hjemme undersøke hvilket førstehjelpsutstyr dere har hjemme og i bilen. Å øve på førstehjelp er lurt! Her øver småspeidere sammen med Marthe Hellum som nå er blitt 21 år gammel. 9

PATRULJEDYRET TEKST: KIRVIL KAASA OG CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN Mål: K-3, S-6 Tiur Om våren er det tid for tiurleik, men tiuren leiker ikke for moro skyld! Tidlig, tidlig en vårmorgen i skogen kan du høre noen rare, dype «knepp». Først sakte, så fortere. Endelig kommer et «klunk», som om en kork trekkes ut av en flaske. Til slutt høres en skjærende, metall-aktig lyd. Det er ikke lett å beskrive lydene fra en storfuglhann, eller tiur. Men det er lett å kjenne dem igjen, for ingen andre fugler høres slik ut! KJEMPEFUGLEN Navnet storfugl passer godt, for den er gigantisk! I alle fall til å være en fugl. Tiuren veier ofte over tre kilo. Hunnfuglen kalles røy. Den er mye mindre og ser helt annerledes ut. Tiuren har et kraftig gult nebb. Den likner en rovfugl, altså en som lever av andre dyr og fugler. Men det gjør ikke tiuren. Den vil heller ha frø, knopper, bær og andre deler av plantene. Om vinteren spiser den furunåler! PÅ SPILLPLASSEN Lydene om våren kommer ofte fra det vi kaller en spillplass. I gammel skog, mellom høye furutrær, foregår tiurleiken i mars, april og mai. Da møtes tiurene og spiller om hvem som skal få pare seg med røyene. Tiuren flaksehopper på bakken. Stjerten er oppslått som en stor, svart vifte av fjær. Vingene sleper den langs bakken. Tiurene gjør alt dette for å imponere røyene og samtidig prøve å skremme hverandre. Når to tiurer slåss, bruker de nebbet og vingene. Det er en tøff kamp, og etterpå er tiuren sliten. Da slapper den av og spiser, slik at den får krefter til å spille neste morgen igjen. Til slutt velger røyene én tiur. Han er vinneren og får pare seg med røyene. Ti dager etter paringen legger røya de brune eggene i et reir på bakken. Hun må passe godt på reiret, så ikke rev, mår eller rovfugler kommer og spiser eggene. På side 34 kan du lese mer om tiurleiken. Det er naturfotograf og tidligere speider Roger Brendhagen som har skrevet den. Han har tatt de fine storfugl-bildene. v «K NEPP, KNEPP, KNEPP, KLUNK, SV ISSSS J» e På fuglelyder.net kan du hør . storfugllydene 11

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA Pakk leirsekken Hvis du ikke har vært på speiderleir før, er det ikke lett å vite akkurat hva du skal ha med deg. Her er et forslag til pakkeliste, og dessuten noen lure tips til pakkingen. Hvis du bruker en liste når du skal pakke, er det lettere å huske alt du trenger. Det går også fortere å pakke. Kryss av på lista etter hvert som du finner fram de forskjellige tingene. Denne lista er bare et forslag. Etter at du har vært på leir noen ganger, vet du enda bedre hva du trenger å ha med deg og hva du kan legge igjen hjemme, men en pakkeliste er alltid lurt. › Det smarteste er å pakke i en sekk, den er mye lettere å bære enn en bag! › Pakk sekken din selv, så vet du hva du har med, og hvor i sekken de forskjellige tingene ligger. › Tenk gjennom hva slags vær det kan bli på leiren, og om du må bære sekken langt. › En eller to poser til skittent tøy kan være lurt å ta med. › Hvis du må pakke noe utenpå sekken, fest det godt! Ting som henger og dingler på sekken er upraktisk og kan lettere falle av. Mål: F-10  Undertøy, sokker  Ullsokker være godt å ha hele året,  Langermet ulltrøye og ullstillongs (kan eller hvis det er kaldt om natta) pose kan brukes som pysj i en tynn sove  T-skjorter  Genser(e)  Ullgenser  Skalljakke/vindjakke  Bukse/turbukse  Shorts være nødvendig om sommeren!)  Votter/vanter, lue, skjerf eller hals (kan  Badetøy  Regnjakke og regnbukse  Nattøy  Solhatt/caps  Gummistøvler eller fjellstøvler  Joggesko/tursko  Sovepose  Liggeunderlag  Lommelykt (sjekk batteriene) , hårbørste, såpe, våtservietter  Toalettsaker: Tannbørste, tannkrem  Myggmiddel og solkrem, solbriller  Håndkle e, kniv, gaffel), kopp  Flat og dyp plasttallerken, bestikk (skj ges opp – gjerne i en tøypose som kan hen isiner, hvis du trenger det.  Sysaker, plaster, gnagsårplaster. Med  Fyrstikker, kniv  Skrivesaker, en god bok, sangbok  Poser til søppel og skittentøy  Lite sitteunderlag til leirbålene nøtter, frukt og lignende)  Reserveproviant (Sjokolade, rosiner, etterfylles)  Drikke (i tett drikkeflaske som kan  Lommepenger Hvis du har, og har plass i sekken  Liten pute  Kompass  Leirbålskappe eskoene. hvite, nye buksa og de hvite jogg La dette ligge igjen hjemme: Den 16 | SPEIDEREN #2.2022

Mål: S-8 AURORAS BESTE BOKTIPS TEKST: AURORA THUVE-RØNNING Fire fine til ferien Les på reise, les på stranda, les i teltet eller hengekøya. Her er fire gode bøker å kose seg med i sommer! ANNE FRANKS DAGBOK av Anne Frank Anne Frank og familien hennes gjemte seg på et loft i en bygning i Amsterdam i over to år på grunn av forfølgelsen av jøder under 2. verdenskrig. Dette er dagboka hennes, hvor hun skriver ærlig og ekte fra dag til dag om hvordan det er å være jøde i en verden som prøver å få henne drept. JUNGELBOKEN av Rudyard Kipling Mowgli er en menneskegutt som blir oppdratt i jungelen av ulver. Dette er ikke alltid like lett, men Mowgli har heldigvis noen gode venner han kan stole på: den svarte panteren Bagheera og bjørnen Baloo. Vi følger med på deres rare og uvanlige liv i den store, og noen ganger litt farlige, jungelen. Dette er boka som flokk-systemet i speideren er bygget på, og den er både spennende og lærerik. Den tar deg med på flere eventyr helt utenom det vanlige, og er en bok du sent vil glemme. Aurora er journalist i SPEIDEREN-redaksjonen og elsker å lese. LASARUSFENOMENET av Kjetil Johnsen Emma våkner fra koma og alt er annerledes. Broren er stum, foreldrene drept, og onkelen oppfører seg som om alt er hennes feil. Selv har hun vanskeligheter med å skille drømmer – eller er det minner? – fra virkeligheten. Dette er en fin og lettlest bok med en ekstremt spennende handling som gjør det vanskelig å legge den fra seg. Boka er den første i en serie på fire, men det går fint an å bare lese denne alene. NÆRMERE KOMMER VI IKKE av Monika Steinholm Edor er ikke redd for noe. Han kan kysse alle jentene han kjenner, øve på skatetriks og svømme litt for langt ut fra land. Så møter han Jens, og han innser at det bare er én ting han er redd for: måten Jens får det til å krible i magen hans når de er sammen. Dette er en lettlest ungdomsroman om skeiv kjærlighet og om hvordan forelskelser ikke alltid er like lett. Den er utrolig spennende og jeg anbefaler deg sterkt å lese den! 17

TIPS & TRIKS › Har du problem med å aktivere startaren, bland ein mindre del startar og ein større del mjøl og vatn. › Startaren kan utan problem stå i kjøleskapet i opptil to veker utan mating. Om surdeigen står på kjøkkenbenken treng han mat kvar tredje dag. Surdeigen kan leve lenge, verdas eldste surdeig er 120 år ! › Hugs å vaske utstyr og hender regelmessig for å unngå uønskte bakteriar i surdeigen din, då blir han sur på ekte. › Hugs at restane du får når du lagar surdeigen (dag 2 til 4) kan du bruke til å lage knekkebrød eller tacolefser av, eller bruke i anna bakverk. › Hald deg til ein kornsort når du lagar startaren. › Finmalt mjøl er lettare å få til ein aktiv surdeig med enn grovmalt mjøl, er mi erfaring. Korleis bakar du med surdeigen? Når surdeigen din boblar og er klar til å bakast med, treng du ei oppskrift: LOFF MED SURDEIG (1 BRØD) 600 g kveitemjøl 4,5 dl vatn 120 g surdeig 1 ss salt Ha vatnet i ein bolle. Bland ut surdeigen i vatnet. Ha i mjølet og bland alt i lag. Ha alltid våte hender når du jobbar med deigen. brett tre gongar. Legg brødet på eit steikebrett eller i ei brødform. Surdeig treng lengre tid enn gjærdeig for å gje eit godt resultat. Vil du ha eit brød med mykje boblar og utvikla smak, la brødet heve i kjøleskapet over natta. Etter hevinga er det berre steikinga att. Forvarm steikeomnen til 250 gradar. Steik brødet i 50 minutt, først ved 250 gradar, etter halve tida skrur du ned temperaturen til 225 gradar. Bland surdeigklumpane ut i vatnet. La kvile i 30 minutt. Strø saltet over og klem det godt inn. Strekk og bret deigen. Gjenta strekk og LAG MØNSTER PÅ BRØDA Skjær mønster i overflata før steiking! Det gjer òg at brødet hever ordentleg når det kjem inn i den varme omnen. Snitt i overflata med ein kniv eller eit barberblad og lag alle mønstera du kan tenkje deg! SURDEIGSBRØD PÅ TUR? Surdeigsbrød er saftige og held seg godt over tid. Derfor passar dei perfekt for fleire dagar på tur med patruljen. v Boble, boble ... t omgrep for Surdeig er ei ærsopp, lturar med gj organiske ku akteriar eb og eddiksyr mjølkesyrengige av he an og er av som lev sam e finst an ur esse kult kvarandre. D rre å be er let, det naturleg i mjø lmod! to og ed vatn aktivere dei m 19

HISTORIEN OM Mål: S-1, 12, 13 TEKST: EILIF TANBERG Nansenpasset I et kaotisk Europa etter første verdenskrig var hundretusenvis på flukt. Mange mistet statsborgerskap og retten til arbeid og legehjelp. Det berømte Nansenpasset ble en viktig del av løsningen. Russland, 1921: Hungersnød med fem millioner døde, en brutal revolusjon og blodig borgerkrig har sendt mengder av folk på flukt. 800 000 russere søkte tilflukt på det europeiske kontinentet. I 1922 bestemte Russland plutselig at alle flyktninger utenfor landets grenser skulle miste statsborgerskapet. For de 800 000 flyktningene ble livet nå enda vanskeligere: De ble statsløse, og de mistet muligheten til å bevege seg fritt, jobbe og få hjelp hvis de var syke. STORE PROBLEMER På denne tiden var Europa et ganske kaotisk sted. Regjeringer kom og gikk, landegrenser ble trukket opp på nytt, og mange land ble veldig opptatt av seg selv og sitt eget folk. Folkeforbundet var forløperen til FN. Forbundet prøvde å rydde opp og passe på så godt de kunne, men de slet. Mange mente at Folkeforbundet ikke klarte å jobbe for internasjonal fred og forståelse, selv om det var oppgaven deres. Utfordringene fortsatte å komme som perler på en snor: For eksempel var mange folkegrupper redde for å bli forfulgt. En av dem var armenerne i Tyrkia. De var en 20 | SPEIDEREN #2.2022 minoritet i et land som var mest opptatt av seg selv. Mange så ingen annen utvei enn å flykte. Og så var det altså de mange russiske flyktningene uten pass. De kom seg verken frem eller tilbake – hva skulle Folkeforbundet gjøre? VI TRENGER EN KJENDIS! Plutselig fikk noen en god ide: Hva om vi gir disse menneskene på flukt et midlertidig pass? Hvis et land godkjenner det midlertidige passet, kan flyktningene få tilgang til de mest grunnleggende rettighetene i landet, for eksempel helsetjenester. Problemet var bare at et slikt pass vil trenge en god dose velvilje fra landene rundt om i Europa. Folk brydde seg jo mest om seg selv, og kontinentet var ganske nedkjørt etter den brutale første verdenskrig Den unge Fridtjof Nansen, lenge før verdenskrig, russisk revolusjon og ideen om Nansenpasset til mennesker på flukt. (1914–1918). Folkeforbundet trengte en ekte kjendis som kunne være med på å reklamere for passet. Hvem passet bedre enn Fridtjof Nansen? Han var verdenskjent som polfarer, vitenskapsmann og ekspert på hjelpearbeid på tvers

PS! Vet du hva kanalje, som gruppa har i navnet sitt, betyr? Det er et gammelt ord for skurk eller skøyer. Guttetroppen og jentetroppen til 7. Oslo Kanaljene har felles troppsmøte ved Isdammen når SPEIDEREN er på besøk. Vi er med når 7. Oslo har fellesmøte i troppen ved Isdammen på Årvoll, nordøst i Oslo. Gruppa har delt inn troppen i to, en jentetropp og en guttetropp, men i dag er de samlet. På programmet står rundløype, blant annet med kakesteking på bål, livlinekast og førstehjelp som poster. STØRSTE GRUPPE I OSLO Gruppa har mellom 50 og 60 speidere i troppsalder. I både gutte- og jentetroppen er det fire patruljer. De to troppene er omtrent like store. Gruppa er den største i Oslospeiderne krets. Aleksander Rygh Holten er leder for jentetroppen. Han forteller at gruppa ikke hadde jenter før rundt slutten av 1980-tallet. – Men da kom det noen jenter, og så ble de tatt inn i samme system som guttegruppa hadde hatt i alle år. Det er jo klart at noen tålte det, men frafallet blant spesielt de yngste jentene var helt enormt. Så vi hadde ikke så veldig god erfaring med det. På slutten av 1990-tallet hadde gruppa ganske få medlemmer – bare to-tre jenter og ikke veldig mange gutter. – Det var nedgangstid for alt. Da delte vi opp i en jentetropp og en guttetropp. Tanken var at vi kunne kjøre nesten like opplegg. Men jentene spesielt, og kanskje også guttene, trenger litt forskjellige rammer – særlig de yngste. SYNES DET ER BRA En av jentepatruljene er Oter. Tre av jentene er på leirskole denne uka, men peff Idun (14), ass Alma (13) og stifinnerne Selma og Live er med. – Vi er gutter og gutter, og jenter og jenter, forteller Live. – I grupper, da. At guttene er i en gruppe og at jentene er i en annen gruppe, sier Selma. – Men noen ganger blir vi blandet, fortsetter Live. De to synes det er bra slik, med blanding av troppene av og til, men også at guttene og jentene får være en del hver for seg. – Fordi gutter er veldig rampete. De ramper veldig mye, sier Live. – Men dere er jo også ganske rampete! slår peff Idun fast. – Vi er rampete på en søt måte, og de er rampete på en ekkel måte, sier svarer Live. – De gjør veldig gærne ting, legger Selma til. IKKE VELDIG ULIKT Selv om opplegget er noe ulikt mellom jente- og guttetroppen, er nok ikke forskjellene så veldig store, forklarer troppsleder Aleksander. – Men det handler litt om kulturen. At man klarer å skape en god og inkluderende kultur. Blant gutta er det litt machokultur, og det er jo helt fint. Men da blir frafallet stort blant de yngste jentene, tenker jeg. De to troppene har også en rekke fellesmøter og fellesturer. Og de yngste er vant til å være gutter og jenter sammen i flokken. – Vi prøver å få til at gutter og jenter kan ha det bra både sammen og hver for seg. De ser hverandre mye. Men det er den indre tryggheten som jeg tror er viktig å skape, i patruljene, sier Aleksander. v 23

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA І FOTO: MADS ANKARSTRAND På tide å rydde opp ute? Våren er her for fullt, og det er masse å glede seg til framover: spise is, bade, sykle, sommerferie, dra på leir, sove ute i en tynn sovepose og mye mer! Men det er én ting som ikke er like hyggelig med våren. Når snøen er borte, kommer nemlig alt søppelet som har samlet seg i løpet av vinteren, frem. Det er en perfekt mulighet til å gjøre en innsats for både naturen og nærmiljøet. Så, fram med hanskene og søppelsekkene og sett i gang med patruljens egen ryddedag! Det kan gjøres så enkelt eller så avansert som dere selv vil. Ta en halv time i nærområdet på et patruljemøte, eller planlegg et – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 24 | SPEIDEREN #2.2022 ordentlig prosjekt, hvis dere har større planer for ryddingen. Bare pass på å gjøre det slik at dere ikke forstyrrer ville dyr og fugler som har egg og unger, så strandrydding kan det være lurt å vente med til litt seinere på året. Har dere tenkt å rydde i skogen, kan dere gjøre ryddingen til en lek. Hvordan? Les videre! SNIKING + PLUKKING = «SNUKKING»! «Snukking» er en morsom aktivitet som passer fint for patruljen på møte, tur eller leir. Én tar ledelsen, og sammen skal dere snike dere fra ett sted til et annet. Gjennom leirområdet, gjennom en skog eller et annet område i nærheten. Alternativt kan dere velge at alle beveger seg hver for seg og prøver å unngå å bli oppdaget av de andre eller av en utvalgt «jeger». Dere skal prøve å være så stille som mulig. Hvis det er andre i nærheten, prøv å unngå å bli sett og hørt. I tillegg til selve snikingen skal dere plukke søppelet dere finner i naturen mens dere sniker dere rundt. Da trenger dere en plastpose hver og kanskje gummihansker. Det gjelder selvfølgelig å samle inn mest mulig søppel uten å bli oppdaget. Når dere kommer frem til avtalt oppmøtested, kan dere se hvem som har funnet mest. v

BLI EKSPERT TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: SINDRE KOLSTAD VALAN Sporløs speidertur Mål: F-10, K-4, S-7, 8 Sporløs ferdsel er noe vi snakker om ganske ofte i speideren. Men hvorfor er det så viktig at det ikke skal synes at vi har vært på et sted? Og hvordan kan vi bli enda mer «sporløse»? flere og flere. Mange tenker nok at de skal inn i villmarka og oppleve uberørt natur. Når de kommer til en leirplass som er veldig slitt, der du har mye skader på trær, hogst, søppel, mange svarte bålringer, kanskje litt dopapir, sånt som gjør at plassen ikke ser uberørt ut, velger man seg et annet område, der det ikke er så mye slitasje. Sindre er nasjonalparkforvalter. Han har undersøkt hvordan friluftslivet sliter på trær, mindre planter og skogbunn. Foto: Tom Gustavsen. Sindre Kolstad Valan er nasjonalparkforvalter i Femundsmarka nasjonalpark. Det betyr at han jobber med blant annet planer for å ta godt vare på Femundsmarka. Sindre har undersøkt hvordan friluftslivet sliter på naturen der. – Kan du fortelle om hva du fant ut? – Jeg har sett på leirplassene i en veldig populær del av Femundsmarka. Der er det en god del synlige skader og slitasje etter folk på tur. De som har brukt plassene har ofte enten knekt eller sagd av 26 | SPEIDEREN #2.2022 greiner, eller hogd ned hele treet. De har rissa inn i barken, eller revet av never. Antall skader har økt med mange hundre prosent i løpet av de siste 30 årene. – Og hvis det er mange leirplasser blir vel dette et enda større problem? – Ja, og det har blitt mange flere leirplasser siden forrige gang noen undersøkte dette grundig i Femundsmarka, på 1980-tallet. Jeg trodde at jeg kom til å finne ut at leirplassene var blitt større og større. Men i stedet er det blitt EN TAKK OG INGENTING – Ikke alle som bruker naturen til friluftsliv er klar over hvor viktig det de sjøl gjør er. Slik blir mer og mer av naturen skadet. Derfor er vi som jobber her er så opptatt av sporløs ferdsel. Hvis alle hadde etterlatt leirplassen og områdene sånn som de sjøl vil finne dem, hadde problemet ikke blitt så stort og tydelig. – Vi lærer om sporløs ferdsel fra vi begynner i speideren, og vi har én viktig huskeregel: Vi skal etterlate oss bare to ting på leirplassen: En takk til grunneieren og ingenting. – Det er en god regel! Ta med deg søpla, fyr bål på en hensynsfull måte og ikke etterlat spor på leirplassen. Og skal du på do, så rydd opp etter deg.

jeg bruker tar liten plass og veier bare noen hundre gram. Kjempegenial sak! Du får fortsatt bålfølelsen, faktisk, den trodde jeg du ville miste. Og du kan grille pølser og pinnebrød, og plassere ei steikepanne oppå også, hvis du vil. – Etter at du har brukt kvistbrenneren, er det bare å tømme ut den lille aska som er igjen, og du har bare en liten svartsvidd flekk under som blir grønn igjen på kort tid. Så hvis flere kunne bruke en slik – det hadde vært bra. – Det der burde jo være noe speidergruppa har blant utstyret sitt! Jeg tror det kunne vært interessant å få tilbakemeldinger fra speiderne også, høre hva de synes. – Har du vært speider sjøl? – Ja, jeg var med i Røros speidergruppe noen år, i patruljen Ekorn. Det var ei fin tid! v Kvistbrennere kommer i ulike størrelser og kalles også bålbrennere. Denne passer godt til kjelene fra et vanlig stormkjøkken. SMARTERE BÅLFYRING – Det å fyre på en hensynsfull måte handler også om hva du bruker som ved. Mange tenker nok at så lenge trær er helt tørre, er det bare å forsyne seg? – Ja, ikke sant, det er den holdningen mange har: ‘Det er et dødt tre, så det har ikke noe å si.’ Allemannsretten sier at man ikke skal ta friske trær. Døde trær er det bare å ta. Men i vernede naturområder er det egentlig stikk motsatt. Der er det mye verre å ta et dødt tre enn et ferskt. Et tre som er dødt og 1 200 år gammelt har en helt annen verdi og betydning for naturen enn et ferskt tre som har stått i 20 år. (Finn ut mer om hvorfor vi må ta vare på de gamle trærne på side 12 og 13.) – Har du et tips til mer skånsom bålfyring? – Ja, det er smart å bruke en kvistbrenner, eller bålbrenner, som den også kalles. Det er ganske nytt i Norge ennå, men brukes en del i andre land. Kvistbrenneren passer å bruke når det ikke er masse snø og is. Du trenger bare små kvister som du sanker på bakken. Når du fyrer i kvistbrenneren, kan du koke en liten kjele med vann på bare tre-fire minutter. Den står stødig og kjelen bikker ikke, slik den av og til gjør i bålet. Den brenneren Mange av bjørketrærne rundt leirplassen her er nesten uten det beskyttende laget av never. 27

UT I VERDEN TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK І FOTO: PRIVAT Jenny fra Sør-Korea Jenny gleder seg skikkelig til verdensspeiderleiren og håper å møte norske speidere der om litt over et år. FAVORITTM AT FR A ny » Navn: Garam «Jen Alder: 21 år e Korea Scout Organisasjon: Th Association r-Korea Er fra: Busan, Sø Favorittsitat: per goes further “The crumpled pa than the original.” Aktuell: ning team for Er med i Youth plan r valgt til å være WSJ23. Ble i februa c ant for Asia-Pacifi ungdomsrepresent Region (APR). SØR-KORE A – De fleste herfra vil svare kimchi, Sør-Koreas nasj rett. Men jeg liker onalbest ramen – tilbe redt på koreansk Forskjellen på ko vis. reansk og japans k ramen er at de koreanske er mer n «spicy ». Spør du meg, er ramen perfekt og så som leirbål sk os! HVORDA N FOREGÅ R SPEIDINGEN DERES? speiderne – Utdanning er veldig viktig hos oss, så når mange på nærmer seg slutten av grunnskolen, slutter foreldrene grunn av den. Etter videregående oppfordrer en og flokk så , igjen ing dem til å drive mer med speid roverlaget har flest medlemmer. har merker. Det er bare flokk, stifinnere og vandrere som år dem Disse har også topputmerkelser. De som oppn kalles «Tiger scouts». HVA BØR MA N OPPLEV E I SØR-KOREA? – Jamboreen i 202 3, selvfø lgelig, for dem som er så hel dige at de skal dit. Leirområdet er klart, og den ne sommeren skal vi ha en prøveleir for å gjøre alt klart. Sør-Korea EMTIDEN? HA R DU EN DRØM FOR FR jeg har vært aktiv også som en hobby. Men nå som r me ren ide spe es følt Før – nger å fornye seg. R (Asia-Pacific Region) tre AP at jeg ser , min n ppe gru utenfor interessant ling. Og det syns jeg er så stil like og e els tak del ung Spesielt innen unge jenter i APR. at jeg vil være et forbilde for HAR DU EN LEK Å DELE MED NORSKE SPEIDERE? Snurr håndkleet / – Alle speiderne sitter i en sirkel med ansiktene vendt inn mot midten. En speider er på utsiden av sirkelen og har håndkleet i hånden. Speideren skal løpe rundt sirkelen og legge håndkleet bak ryggen til en av de andre speiderne. Den som får håndkleet bak seg må reise seg og løpe hele veien rundt og tilbake til plassen sin. Første person tilbake dit får sette seg. Den andre må ta håndkleet og fortsette leken. PSST! Det er ikke lov å sitte med hendene bak ryggen for å kjenne etter håndkleet, men man kan sjekke av og til. 30 | SPEIDEREN #2.2022

ROV ERWAY 2 02 4 24 1. august 20 Når: 22. juli– ruter Hvor: Ulike hele landet er ov spredt leir i og en hoved rådet Stavanger-om 5 000 Hvem: 4 000– eidere sp europeiske 2 år –2 16 i alderen ROVERE I FARTA TEKST: TUVA MOHOLDT І FOTO: TROND ANDERS NORDBY Bli med på Roverway 2024 Selvbestemmelse og ungt lederskap står i fokus. Målet er at både deltakere og stab skal få muligheten til å utvikle seg, både før og under leiren. Roverway skal være en leir laget for rovere av rovere, derfor er det også et mål å ha en ung stab. Engasjerte rovere fra begge speiderforbundene i Norge har dannet en hovedkomite for prosjektet og er godt i gang med planleggingen. I tillegg inviterer vi flere til å bli med på eventyret i 2024. Er du interessert i å være med i staben, kan du melde din Hvem: Sim men Karo liussen Rolle: Leir sjef FOTO: KARL MORTENSEN Roverway er en mulighet til å bli med på en fantastisk leir med speidere fra hele Europa! Det blir utrolig gøy og en mulighet til å lære og oppleve mange nye ting. interesse på speiding.no under ledige stillinger og verv. Eller har du kule ideer til program eller tema og sted for noen av rutene? Ta kontakt med prosjektgruppa på roverway@kmspeider.no. Sammen kan vi arrangere tidenes Roverway i Norge! v Du finner oss også på Facebook og instagram! #rw24 #roverway2024 #northoftheordinary FOTO: SONDRE STRØMHOLM oldt Hvem: Tuva Moh r Rolle: Nestlede frå – Eit av mine beste minner ein er ike nkr Fra i 6 201 ay Roverw th». «pa vår på ne lda kve e sist av dei av Me var samla rundt bålet. Ein , og italienarane tok fram gitaren , enn så song italienarar, nordm skar dan ar, engelskmenn, portugisar a ann nt bla an, og franskmenn sam får ein et kap Bailando. Det felless under når ein sit med speidarar ute eit og r gita ein d open himmel me g! åele usl lt hei – varmt leirbål – Mitt beste Roverw ay-minne er fra Rove rway 2018 i Nederla i den Haag, omringe nd. Jeg står på stran t av speidere fra hele da verden som ler og sn hverandre. Vi er netto akker i munnen på pp ferdige med åpnin gsleirbålet og vente havet bak en rekke r på å se sola gå ned flagg som represen i terer de ulike nasjone For første gang tar jeg ne som er med på leiren innover meg hvor utr . olig mye forskjellig rundt om i verden og speiding det finnes hvor mye jeg gleder meg til å bli kjent me d nye kulturer. 35

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: GRADYREESE Mål: F-1, 7, 9, 11, V-3 Sjø og vann Dette fordypningsmerket er perfekt å ta sammen med roverlaget nå i sommer, særlig hvis dere uansett leker med tanken om å dra på tur med kano, kajakk eller en gammel seilbåt. Sikker ferdsel på vann og gode ferdigheter innen bruk av kano, kajakk og båt er det praktiske utbyttet av å jobbe med dette merket. Hvis noen av dere er mer drevne, kan de lære bort til de andre i roverlaget. Kanskje er du påmeldt Turlederkurs kano, som arrangeres i Vesterlen krets siste helg i mai? Enda en mulighet er padlesamlingen til Nettverk for friluftsliv sist i august. Nettverket lover at du ikke trenger å ha noe særlig kunnskap, men at det er nok å synes at padling er gøy! 36 | SPEIDEREN #2.2022 HVORDAN JOBBE MED MERKET Dette må alle gjøre: 1. Lære sjøvettreglene og vise sikker bruk av båt. 2. Lære og praktisere sikkerhet i kano. Kjenne og praktisere god padleteknikk i kano (fremdriftstak, J-tak, viftetak, hengtak og brekktak). Lære kameratredning ved kanovelt. Velg to av disse seks oppgavene: 1. Dra på båt- eller kanotur med minimum to overnattinger. Prøv å fange fisk og andre råvarer i og langs vannet, tilbered og spis dette. 2. Dra på seiltur med en eldre båt, sett dere inn i hva slags båttype dette er, hvordan den er bygget og hvorfor. Hva slags bruk er den spesielt beregnet for? 3. Lær å padle kajakk. Beherske de viktigste padletakene og eskimorulle. 4. Delta på kanokurs eller seilkurs. 5. Ta for dere et vann eller et begrenset område av en fjord eller sjøen. Registrer hva som finnes av dyre- og planteliv der. Finn ut om området kan være påvirket av forurensning, i så fall hvor stor og hvordan. 6. Planlegg, gjennomfør og evaluer en overnattingstur på sjøen for en av enhetene eller for lederne i speidergruppa. I tillegg skal dere gjennomføre to helt selvvalgte oppgaver knyttet til aktivitet på sjøen/vann. La dere inspirere av noen av oppgavene over, eller velg noe helt annet. Husk at de skal være passe utfordrende og noe dere synes er gøy. Bortsett fra de to obligatoriske oppgavene, kan hver av dere velge fritt, men det er fint å kunne ta hele merket i fellesskap. Ha en fin og våt sommer! v

ELDOR A DO belen år av sta Leiren g redalen juli på T 11. –18. g skjer åmeldin P . d te s leir et Min. ssystem m le r d e i m spirante . Rovera g ne! in m id o e p s ig velk ld e v t g a er selvs ROVERE I FARTA TEKST: JANNE KATHINKA FONGEN І FOTO: DAVID KRO BARLAUP Et sommerELDORADO! 11.–18. juli har du muligheten til å delta på en leiruke fullspekket av eventyr, nye venner, leirbål som gir deg frysninger, timer på timer i roverkroa og leirkjæreste(r)! Bruk den! Årets roverleir heter ELDORADO. Velkommen til rovernes leirparadis! Det blir et sommereventyr du knapt nok har drømt om. Dette blir en skikkelig fest for roverne, vi skaper et rover-ELDORADO – og du er invitert til å delta! Eventyr på land, på vann, i skogen og i fjæra gjør uka akkurat passe fullpakket av moro for enhver smak. Vi kan love digg mat, god stemning og blide fjes hele uka. HURRA: LEIR SOM VANLIG! Leir uten en haug smittevernsregler gjør at vi igjen kan klemme hverandre og slippe å tenke på avstand. Vi kan bli skikkelig godt kjent på tvers av roverlag! ELDORADO blir årets viktigste møteplass for rovere fra hele landet. Her kan du møte nye og gamle rovere, og venner du ikke kjenner ennå! STØDIG SOLO ROVER? Kanskje er du den eneste roveren i speidergruppa? Eller er du den eneste fra roverlaget ditt som kan delta? Du er varmt velkommen! Vi setter sammen roverlag med rovere som reiser alene, eller bare noen få sammen, slik at dere fyller et helt roverlag på leiren. Du får selvsagt beskjed om sammensettingen av roverlaget på forhånd, slik at dere har mulighet til å bli litt kjent før dere reiser på en uke med eventyr! MINNER FOR LIVET Du vet den stemningen siste kvelden på leir, rundt et lite leirbål med nye venner du har fått gjennom uka? Du ser inn i det knitrende bålet, synger sanger, kan legge hodet ditt på skulderen til en ny venn og småprater til langt på natt. Det er målet med leiren, at du skal ha det skikkelig bra og få minner for livet! SISTE SJANSE! Påmeldingen stengte 1. april, men vi er så gira på å ha med nettopp deg på leir at vi åpner påmeldingen igjen, men bare 2.–8.mai. Kom igjen, meld deg på! Vi gleder oss vilt mye til å ha deg med på rovernes store sommereventyr! v 37

Premiequiz Hvem sendte Alexander Akrei et tenkedagskort til? Hvor jobber Christian Hetty? På Speidermuseet Speidersjefen I Femundsmarka Kongen På et seilskip Statsministeren Hva heter den søte speiderhunden på forsiden? Lassie Hvor ble Norges største gresskar dyrket? I Lillesand Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 1/22: Vera H. Løge fra Godeset speidergruppe og Hanna H. Høgåsseter frå Nes-Årnes speidergruppe vant begge Speiderboka – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! I Lyngdal Trixi I Grimstad Tyri Hvor mange fuglekasser snekret speiderne i Engerdal? Hvor mange flyktninger fikk et nansenpass? To kasser 45 000 Svarfrist: 21. juni. Vinn 25 kasser 250 000 87 kasser 450 000 Hvem er peff i jentepatruljen Oter? Idun Selma Live eller t Finn ret det! a l b i r a sv Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka – masse friluftslivskunnskap for speidereventyr året rundt. Fin speiderhals av myk ull i samme farger som speiderskjerfet og med forbundsmerket. Smart på tur året rundt! . . . . . 41

PERSONLIGE FERDIG HE TER å ta beslutninger) › Handlekraftig (evne til rgendagens samfunn) iderbevegelsen mot mo spe ere jon sis (po e) k gis › Strate å stå for konsekvensen konsekvenser / mot til se å til ne (ev tisk aly › An evner og lojalitet) e selvstendig › Lagspiller (samarbeids ter, og ha evne til å arbeid mø til r lse ede ber for e › Strukturert (prioriter mellom disse) ebærer – er viktig. Et innebærer – og ikke inn id rbe rea sty hva for e har tid og motivasjon En viss forståels er. Spør deg selv om du gav opp og var ans rer hatt et verv i styreverv medfø gjerne med noen som har akk Sn t. ide rbe rea sty til å prioritere Speiderstyret. speiderstyrearbeidet, opplever du også å få framdrift. EN VIKTIG TID Hva står forbundet overfor nå og de neste årene? Hvor vil det være et økt fokus? Det er grunnleggende spørsmål for valgkomiteen når de ser etter styrekandidater: – Forbundet skal for eksempel utforme en ny strategi og levere på det som handler om felles landsleir med KFUK-KFUM-speiderne. Et slikt fellesprosjekt er heller ikke uten strategisk innhold. Selv om leiren kommer i styreperioden etter den vi nå skal velge for, skal veldig mange av puslebitene legges de neste to årene. Andre strategiske temaer vil helt sikkert prege styrets diskusjoner, for eksempel vårt forhold til bærekraft. Valgkomiteen er opptatt av å kunne innstille et styre som til sammen dekker de oppgaver og utfordringer som NSF står overfor. Men det å være god på strategisk, langsiktig tenkning ser de for seg som særlig viktig. ANNET PERSPEKTIV – Styret vil ha et visst operativt fokus, men det er viktig å kunne løfte blikket, fra dag-til-dagutfordringer og detaljer, til det strategiske og langsiktige, poengterer Lars Atle. – Det er en annen vinkling på diskusjonene når du sitter i et speiderstyre. Ikke alle som kommer inn i styret har erfaring med at det er noen andre som jobber med utgangspunkt i vedtakene du er med på å fatte, slik forbundskontoret gjør. Du er kanskje vant til at det du skal få til som speiderleder, det må du gjøre selv. Speiderstyrearbeid krever en annen måte å tenke og jobbe på som sikkert kan være utfordrende i starten. – Det er viktig at styret har styremedlemmer som kjenner organisasjonen og hvordan det fungerer i kretser, korps og grupper. Noe av det aller viktigste et speiderstyre gjør er å gjøre jobben lettere der hvor det meste av speidingen foregår. styre som er representativt for den barne- og ungdomsbevegelsen vi er. Mange er litt for kritiske til seg selv og egne evner. Kanskje er det også noen kjønnsforskjeller når det gjelder dette. Jeg synes gutter noen ganger i større grad stikker fram hodet. Men i det nåværende styret har vi noen kjempegode eksempler på jenter som var ganske unge da de ble valgt første gang for snart fire år siden. – I Speiderstyret kan du virkelig utvikle deg, både som menneske og når det gjelder å få erfaring med styrearbeid, sier Lars Atle, som har et solid sammenlikningsgrunnlag. – Speiderstyret må være et av de mest spennende styrene å være med i! v – Må en ha mange års erfaring for å være aktuell for Speiderstyret? UNGE I STYRET – Kompetanse kommer høyt opp på lista, men det betyr ikke at en må være gammel, understreker Lars Atle. – Vi har mange kompetente, unge mennesker hos oss. Noen ganger kan man også spe på kompetansen med engasjement og interesse for arbeidet. Unge skal ikke være veldig redde for å ta på seg et styreverv. Vi ønsker oss et HVORDA N STILLE TIL VA LG? Kan du tenke deg å stil le til valg? Kjenner du noen du mener bør være kandid at til Speiderstyret? Har du spørsmål? Valgkomitee n vil gjerne høre fra deg! Ta kontakt med dem på val g@ speiding.no innen . 43

SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE Mangfoldet merkes! Det var slett ingen spøk. 1. april vedtok Speiderstyret en viktig endring i draktreglementet vårt: Fra nå av bruker speidere i Norges speiderforbund begge verdensspeidermerkene på venstre skulder. Vi ønsker at speideren blir en enda mer inkluderende organisasjon. Ingen trenger et merke som sier om de er gutt eller jente. NSF-speidere har brukt enten det blå-gule merket til WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts), eller det lilla-hvite merket til WOSM (World Organisation of the Scout Movement). Mange har kalt dem for «jentemerket» og «guttemerket». Ikke alle medlemmene våre var komfortable med å gå med et merke som definerte dem som enten det ene eller det andre kjønnet. Norges speiderforbund er gjennom Speidernes fellesorganisasjon, medlem i WAGGGS og WOSM. Vi er stolte av å være en del av, støtte opp om og dra nytte av arbeidet som gjøres i verdensforbundene, og det skal vi fortsette med. Flere reflekterte speidere har i løpet av de siste årene, og på ulike arenaer, gitt oss innspill om at bruken vår av de to merkene kan oppleves ekskluderende. Det har vi tatt på alvor. Vi har lyttet og brukt tid på å se om det måtte være slik. Det måtte det ikke. Retningslinjene til WAGGGS og WOSM åpner for at alle speidere bruker begge merkene, og dermed bestemte vi det. WAGGGS-merket skal være til venstre, og WOSM-merket til høyre, slik at de står i alfabetisk rekkefølge. innspill fra engasjerte speidere. Vi ønsker å høre deres stemme! Vi retter også en takk til ledere som tar speidernes engasjement på alvor. Sammen blir vi en bedre organisasjon! v Jeg og resten av Speiderstyret er takknemlig for dette og for andre Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret FOTO: AMALIE DALHAUG HALLELAND Prøv deg på å strikke speidervotter! Vil du prøvestrikke de flotte, nye vottene med «kløverliljen», speiderhilsen og Alltid beredt eller Alltid budd på? Det er SPEIDEREN-journalist Amalie Dalhaug Halleland som har designet dem. Oppskriften skal i løpet av kort tid være på plass i Speiderbasen. Vi ønsker oss også tilbakemelding på alt fra design til om størrelsen passer: kk@speiding. no. 45

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Sjøspeider på de sju hav Christian Hetty har seilt siden han begynte som sjøspeider som elleveåring. Nå er seiling blitt jobben hans, om bord på Norges største seilskip, «Statsraad Lehmkuhl». Når vi treffer Christian har han turnusfri og er hjemme i Drammen. Men hele jorda er hans arbeidssted. Før denne friperioden gikk turen fra New York til Newport og Azorene langt ute i Atlanterhavet. Uka etter at vi treffer ham, går han på i Rio de Janeiro og seiler til Ushuaia i Argentina, og så rundt Kapp Horn. Men det hele startet i 5. Drammen sjø. – I sjøspeideren har vi drevet på med båter siden vi var elleve år gamle. Vi fikk tillit til å seile en liten Optimist-jolle. Og så skal man hele tida jobbe seg videre. For min del ga det en gnist til å ta en utdanning og jobbe med seiling, forteller Christian. UTDANNING TIL SJØS Han fikk opprinnelig plass på utdanning innen helsefag, men også på skoleskipet Gann, som har hjemmehavn i Stavanger. Valget falt på det siste. – Og jeg har aldri sett meg tilbake. Det har nok å gjøre med erfaringen fra sjøspeideren, men også med at faren min har jobbet på sjøen. Christian skulle ønske det var mer informasjon om maritim utdanning. Og nettopp derfor har han tatt turen til årsfesten til 46 | SPEIDEREN #2.2022 speidergruppa denne dagen i februar. Speidere og foreldre får høre hvor fantastisk det er å jobbe på skip. Det er store likheter mellom speiding og det å være til sjøs, mener Christian. – Det handler om ledelse. Du må kunne klare å lede, og speiderne er jo de beste på det, etter min mening. All min kunnskap om ledelse har jeg fått helt fra jeg fikk lederansvar da jeg var 13–14 år gammel. Man bli ansvarsfull, og i speideren får alle ansvar. STATSMINISTER? Søker du opp Christian Hetty på Google, er det første treffet på Stortingets nettside. Han stilte til valg for Arbeiderpartiet i fjor høst og er tredje vararepresentant i Rogaland. Inntil nylig ledet han ungdomspartiet AUF i fylket. På årsfesten introduserer gruppeleder Grith Overgaard Fosnæs ham som «en kommende statsminister». Christian ler godt av det. – Jeg har alltid hatt meninger, og det vet hun, sier han med et smil. – Det er jo mange som har stor tillit til meg, og så får vi se hva som skjer. Veldig få får mulighet til å bli statsminister. Men bare å bli stortingspolitiker er jo kjempestort. Og jeg driver ikke med politikk bare fordi jeg ønsker å være politiker selv. Den største delen av det er engasjementet for å gjøre samfunnet vårt bedre. Og det driver speiderne med også. INTERNASJONAL SOLIDARITET Noe av det Christian brenner aller mest for, er internasjonal solidaritet og asylpolitikk. – Jeg sier ikke at politikerne har blitt kaldere, men det virker som det ikke er like viktig lenger. Det er ikke politisk kult å prate om det, og det er veldig synd. For vi har faktisk, som et av verdens rikeste land, et ansvar for å hjelpe folk utenfor landegrensene våre, sier Christian – i intervjuet som er gjort rett før Russland invaderte Ukraina. Han er også opptatt av at de som sliter i samfunnet, skal få hjelp. – Enten det er homofile som ikke tør å komme ut, eller familier med lav inntekt som ikke kan sende barna på fotballtrening fordi de ikke har det nyeste utstyret. Christian føler at han har funnet riktig parti. – Jeg er veldig glad i partiet mitt, men jeg er også uenig på mange områder. Og det er derfor jeg er med. Jeg tror ikke på at man ikke skal mene noe. Jeg vil være tydelig og klar når jeg uenig, og bruke min stemme til å påvirke. v

H JER NEN UT V IK LE R SEG SA A A K TE SMART Å TENKE GJENNOM Skal vi legge opp et program som når alle i enheten, er det noen ting vi må overveie i forkant: 1. Noe er gitt fra starten, noe påvirkes utenfra hele livet Hjernen vår er genetisk og biologisk disponert, det vil si det vi har fått med oss fra fødselen. Men den er også plastisk og påvirkes av miljøet vi befinner oss i. Hjernen vår påvirkes av menneskene rundt oss og det vi gjør og opplever gjennom hele livet vårt. 2. Det er alltid variasjoner i utviklingen På speiding.no finner vi de pedagogiske trekk for hver aldersgruppe. Men husk at de bare er en pekepinn om hva vi kan forvente av nettopp våre speidere. Én ting er teori, noe annet er praksis. Alle barn er individuelle og utvikler seg forskjellig. Hjernene deres har hvert sitt tempo for utviklingen. Når vi leser om hva vi kan forvente, er det lurt å tenke på at noen kan være langt foran beskrivelsen, mens andre kan være langt bak. Dette må vi ta høyde for i programmet vårt. Bruk observasjonene du og andre medledere har gjort, og hva dere har lært om hvert barn. Kunsten er å se hver enkelt, samtidig med at vi har et blikk for fellesskapet. 3. Betydningen av passe krevende utfordringer Vi skal tenke på hvordan vi kan utfordre speiderne i alle aldersgrupper. Utfordringene skal være såpass interessante og mulige å løse (kanskje med litt hjelp) at speiderne vokser på dem. Når du lykkes med og mestrer noe du ikke kunne fra før, er det gøy å være speider! Visste du a t hjernen d in er fullt utviklet fø rst når du er 23–25 å gammel? r Det siste s om utvikle s er frontallap pen. Den ta r seg av å planlegge , analysere og beslutt e. TIPS Har du et barn med en diagnose i gruppa, husk å spørre foreldrene hva det betyr for nettopp deres barn og hva du skal ta hensyn til. Vær nysgjerrig på barnet og ikke fokuser på diagnosen. Du er speiderleder og ikke fagperson, du skal se og forstå barnet, ikke behandle det. TIPS Skap en positiv relasjon til foreldrene der du ikke fokuserer bare på de utfordringene du har med barnet deres, men også på å gi ærlige, positive tilbakemeldinger. Bestemors lov funker godt i relasjonen til både voksne og barn: Grip noen «på fersken» i å gjøre noe bra og la dem vite at du har sett det! Hvis utfordringene blir for vanskelige, gir speiderne opp og mister interessen. Motsatt kan det bli for kjedelig hvis det er noe de allerede kan. Da gidder de ikke involvere seg. Begge deler kan bli utfordrende. Det er da noen av de yngre kanskje stikker av, begynner å slåss eller på annet vis gjør noe lite hensiktsmessig som kan forstyrre de andre i enheten. En slik reaksjon kommer fordi hjernen deres ikke er utviklet på dette området, de har ikke lært hvordan de skal reagere. I SPEIDEREN 1/2022 deler noen rovere sine beste tips for å ta Utfordringen. Tipsene beskriver godt hva som gir den beste læringen: Roverne har selv valgt utfordringen sin, og intuitivt har de valgt noe de ikke kan i forveien, noe som interesserer dem og som ikke er for vanskelig. Kan hende de skal ha litt hjelp underveis, men de klarer selv å komme i mål og har vokst med oppgavene. v Lykke Juhler er utdannet spesialpedagog og har arbeidet med både barn og voksne med ulike diagnoser. Hun har bakgrunn fra De grønne pigespejdere i Danmark og er administrasjons- og prosjektrådgiver ved forbundskontoret. 51

JENTER I SPEIDEREN TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: SISSEL ANNETTE BJAANES OG ANITA WARENIUS Grep for jevnere fordeling Jentene er i mindretall i speideren, internasjonalt, men også i Norge. Fordelingen har vært ganske stabilt skjev og har ikke fått stor oppmerksomhet. Men i Hordaland krins vil de gjøre noe med dette. Cecilie Opdahl Hanseth er prosjektleder for vekst i kretsen, hvor fordelingen mellom jenter og gutter er som i forbundet som helhet (se egen boks): – Jeg fikk denne utfordringen fra kretsstyret og er nå i gang med å se på hva vi kan gjøre, forteller hun. Finnes det en oppskrift for å få tak i og holde på jentene? Egne gutte- og jentepatruljer, eller blandede? Cecilie har lang erfaring med begge deler fra sin egen gruppe, 1. Øvsttun. Og hvordan står det til i speider- Norge? Det finnes noen ganske få rene jente- og guttegrupper, men er det ellers store variasjoner fra gruppe til gruppe? Opplever andre at det er nødvendig med egne jentesatsinger? Vi har samlet et ørlite knippe inntrykk (se også s. 22–23). Sissel Annette Bjaanes, troppsleder i 3. Eidsvoll speidergruppe: – Seks gutter og sju jenter kom over i troppen fra flokken sist høst. Fra før av var det bare én jente i troppen, og vi bestemte oss for å ha en egen jentepatrulje, Tiur. Den består nå av ni stykker, og de er de ivrigste av alle. 52 | SPEIDEREN #2.2022 – Vi gir like mye oppmerksomhet til alle speiderne, men ved å ha en jentepatrulje gir vi jentene mer rom for å være «fjortiser». De har for eksempel et litt annet språk enn gutter i samme alder. Det kan bli litt mer intriger med bare jenter, men så langt har det gått veldig bra. Så får vi se hvor langt opp i alder vi skal ha delte patruljer, det har vi ikke avgjort ennå. Vi prøver oss fram og er oppmerksomme på at det kan ha både fordeler og ulemper. – Jeg spurte jentene i Tiur om de hadde noe de ville si til SPEIDEREN. Svaret var «Jenter kan gjøre like mye som gutter, til og med mer!» Anita Warenius, leder i Kjølberg MS speidergruppe: – Etter å ha hatt to tropper i alle år, slo vi sammen guttene og jentene for 2–3 år siden. Siden da har vi mistet veldig mange jenter. Fra sist sommer har vi hatt en egen gruppering med bare jenter. De har innimellom fått lov til å ha et eget opplegg, uten «mas» fra guttene. Vi er en stor tropp på ca. 50. Jentepatruljen har endelig begynt å vokse, og det kommer nye til. Det setter vi Patrulje Tiur: Bak (fra v.): Anastasiia Petrova (peff), Dea Emilie Lyngstad Haugan, Sara Isaksen, Maiken Dyre Andersen og Elina Hvattum. Foran: Amalie Grefsrud Gravli, Sonja Johnsen Bjaanes (ass.) og Annelene Gussiås Bjørgeengen. Olivia Hove Kristensen var ikke til stede.

stor pris på, og nå er de 8–9 stykker. Vi har tilbudt dem blandede patruljer, men jentene som er med nå vil være i en patrulje uten gutter. – Det er sikkert flere grunner til at mange valgte å slutte, men da vi slo sammen troppene byttet vi også møtedag. Når først et par sluttet, dro de flere med seg. I tillegg måtte vi få to tropper til å fungere som en, vi drev jo på litt forskjellige måter. Det ble nye ledere og det tok tid før vi ble samkjørte. – Vi har fått mange nye de siste årene, men det har vært flest gutter. Av de 17 aspirantene sist høst var bare to jenter! Det gjør mye med dynamikken, for selv om de skal behandles likt og få de samme aktivitetene, så er ofte 10 –11 år gamle gutter og jenter veldig forskjellige. Lilly Katrine Fridtjofsen Schnitler, leder i Klæbu speidergruppe: – Vi har nesten bare jenter, vi, ler Lilly Katrine og oppsummerer kjapt: – I flokken har vi bare jenter, i troppen er to tredjedeler jenter, mens blant roverne er det ganske likt. Vi har noen flere kvinnelige enn mannlige ledere. Vandrergutta forsvant i koronatida, selv om vi fikk bare gode tilbakemeldinger fra foreldrene. Når én gutt slutter, drar han fort kompisen med seg. Det er også motsatt: Når det gjelder rekruttering, er det gjerne jentene som har kommet, de fleste var venner av noen av speiderne våre. – Vi kjører blandet tropp – jenter, gutter, stifinnere og vandrere. Men vi deler av og til opp i aldersgrupper for at det ikke skal bli for kjedelig for de eldste. Vi har kjønnsnøytrale aktiviteter i alle enheter. v JENTER OG GU TTER I SPEID EREN Det er over 40 år siden Norsk Sp eiderpikeforbund Speidergutt-Forb og Norsk und slo seg sam men til Norges Guttene har helt sp eiderforbund. siden starten væ rt i flertall. I dag tredjedeler av m er knapt to edlemmene våre gutter/menn og er jenter/kvinne litt over en tredj r. Blant lederne edel er det litt jevner KFUK-KFUM-s e fordelt. Norge peidere har 56 % s gutter/menn og Hvilke erfaringe 44 % jenter/kvin r har dere? Vi vil ner. gjerne høre om til nsf@speiding dem! Send en e- .no. post Jentepatruljen Solsikke fra Kjølberg MS speidergruppe: Bak: Tilda Ø. Kvikstad, Norun Aure, Jenny G. Warenius, Thea Kristoffersen og Stella Fjeld. Foran: Mathilde Karlsen og Solveig Foyn. Bjørg Emilie G. Berger var ikke med da bildet ble tatt. 53

FRIVILLIGHETENS ÅR 2022 TEKST AV: TUVA MOHOLDT OG JANNE KATHINKA FONGEN І FOTO: MADS ANKARSTRAND Hurra for deg! I år feirer vi alle frivillige i speideren. Det skjer blant annet på Peff-samling og Lederfest. Hurra for deg! Det er veldig mange som fra de er 12–13 år på en eller annen måte bidrar til all den gode speideraktiviteten. Kreative, ivrige og iherdige frivillige legger mye arbeid i at møter, turer, leirer, kurs og andre aktiviteter skal bli skikkelig bra. Vi vil lage fest for deg som er en del av et stort fellesskap. Du gjør speidingen i Norge bedre, og du bidrar til en av verdens største bevegelser. I den store sammenhengen bidrar du også til fred! I år har vi arrangementer hvor du som er patruljefører, patruljeassistent eller speiderleder kan bli med og bare kose deg og bli inspirert. Blant annet skal vi ha to ulike samlinger, en nasjonal Peff-samling og en Lederfest. 54 | SPEIDEREN #2.2022 TO HELGER MED MORO På Peff-samlingen og på Lederfest skal vi finne på mye gøy! Vi lover mye moro, nye venner, god mat og noe nyttig i fine omgivelser. Vi vil gi deg et skikkelig energipåfyll, til leirsommeren og til en ny speiderhøst. Kanskje blir det kake, hvem vet? Uansett, hold av datoene og bli med oss på Peff-samling eller Lederfest! Peffene og assene samles 24.–26. juni på idylliske Paulen Gård, leirstedet til 1. Vennesla speidergruppe. Lederfest arrangeres i Trondheim 26.–28. august. Påmeldingen skjer i medlemssystemet Min speiding. Følg med på speiding.no for mer informasjon! FRIVILLIGHET ER SNILT – Frivillighet er å gjøre noe uten å få betalt eller premie, det er veldig snilt og du gjør veldig mange glade, oppsummerte Arne (13) fra 8. Oslo Romsås speidergruppe fint i videoen Jeg kan bidra laget i forbindelse med Frivillighetens år 2022. Takk for at du bidrar til å gjøre verden litt bedre for noen! v FRIV ILLIG HE T EN S Å R 2 022 I år feirer vi Norges vik ti gste lagarbeid, frivillighete n. Halvparten av oss enga sjerer seg i frivillig arb eid. Det er g anske kult. Det du gjør bidrar ti l det viktige tilbu det speidere n er for veldig man ge barn og unge. Takk for at du er med, enten du er peff, speide rleder, lede rtrener, styremedle m, kassere r, baker kaker, kjøre r kanoer ell er organisere r flaskeinn samling!

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. SOM MEDLEM FÅR DU NSFS HEDERSTEGN › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. › Siv Helene Bjørnstad, tildelt av Grenland krets › Øyvind Danielsen, tildelt av Grenland krets ÆRESKNIV › Eirik Olseng, tildelt av Rolvsøyspeiderne › Karl-Erik Rostad, tildelt av Rolvsøyspeiderne › Reidun Lislebø Løkkemyhr, tildelt av Vestfold krets › Alf Arne Kristoffersen, tildelt av Vestfold krets MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Rovere › Oda Helene Asphjell, 1. Rognan speidergruppe › Christoffer Andre Eskedal Flåten, 1. Grimstad MSK speidergruppe MEDLEMSNUMMERET DITT ! Gratulerer Løsninger på Hodebry på s. 14: Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. SPEIDERNE ER PÅ NETT GRAN OR FURU Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 55