SPEIDEREN #1 2022

FLOKK OG KOLONI INNHOLD Når det er mørkt ... . ..................8 Ta et merke: Knuter...................9 Patruljedyret: Hare.................. 10 Lag garnkyllinger .................... 12 Vær en perleuglevenn.............. 16 TROPP Auroras beste boktips.............. 17 Vaffelkaos?............................... 18 Natt med skatt. ........................ 20 Hvor går grensa?. .................... 22 Ta et merke: Rusgift................. 25 Sjøspeiderlandsleiren 2022. .... 27 ROVERLAG Snart er det europakonferanser.................. 32 Ut i verden: Mwanja vil hjelpe andre unge kvinner.................. 33 Ta vare på utstyret ditt. ............ 34 Ikkje reis unødvendig!.............. 36 Ta et merke: Utfordringen. ...... 37 Lag nor som varmer og varer. . 42 – Utrolig gøy! . ......................... 43 Heder og ære. .......................... 46 Speideraksjonen 2022.............. 47 Verktøykassa – alt på ett sted........................ 54 Smarte tips til tinget................ 55 – Viktig at alle har det bra!...... 56 Det starter med en tanke Tenkedagen 22. februar var bursdagen til både Robert og Olave Baden-Powell. Helt siden 1924 har den løftet fram temaer som er viktige for mennesker over hele verden. Tenkedagen handler hvert år om noe vi kan bidra til å forbedre. Vi kan gjøre en positiv forskjell ved å ta andre valg og fronte utfordringer som særlig jenter og kvinner møter. Mange steder i verden sliter denne halvdelen av befolkningen med mangel på skole og utdanning og retten til å bestemme over eget liv og kropp. De har også få muligheter til å påvirke samfunnet sitt. I anledning Tenkedagen lager WAGGGS, et av de to verdensspeiderforbundene, en god aktivitetspakke som utfordrer bevisstheten vår og holdningene våre. I år handler pakken om klima og miljø, etter innspill WAGGGS har fått fra speidere over hele verden. Temaet berører de aller største utfordringene menneskeheten står overfor. Aktivitetene passer for alle, uansett kjønn. Forandring starter med bevissthet om de valgene vi gjør. Gode løsninger spirer fram fra en ide og ofte spørsmålet «Hvorfor gjør vi ikke heller ...?» Speiderbevegelsen, med mål om å bygge ansvarsbevisste mennesker som vil bidra til en bedre verden, og med millioner av medlemmer i nesten alle land, kan bidra med den typen superkrefter som må til. Men det starter med en tanke. God tenkedag! (Sjekk ut: wagggs.org/en/resources/ world-thinking-day-2022-activitypack) Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør FASTE SPALTER Kortnytt..................................... 3 Peffens hjørne......................... 24 Pondus og Påsan..................... 58 Speidersjefens hjørne ............. 54 2 | SPEIDEREN #1.2022 07 F-1 Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. M RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære. .......................... 59 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no ED 79 Premiequiz ............................. 26 IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Rune Helliesen Trykk: 07 Media Opplag: 15 880 Redaksjonen avsluttet: 9.2.2022 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Thomas Pedersen, Ksenia Sazonova, Roar Solheim, Venusia Vinciguerra Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Aurora Thuve-Rønning, Christian Sangereid, Hanne Kristine Lybekk, Janne K. Fongen, Oscar Eliassen Fink FOTO: ALEXANDER VESTRUM Portrettet: Tuva Moholdt.......... 44 LEDER LEDER REDAKTØR: KIRVIL KAASA

– Jeg gleder meg til flere turer, sier Aslak Farmen Aabø til Vest- Telemark blad. – Jeg håper at vi skal ha mer overnatting ute, legger Hans Breidalen Skjæveland til. De er blant de nesten 20 speiderne i Kviteseid MSK i Tele-Busk krets. Etter noen år i dvale startet gruppa opp igjen i fjor. Akkurat nå er dette den eneste gruppa i Vest-Telemark. Det er imidlertid planer om å få i gang noe i Seljord også, skriver lokalavisa. v FOTO: WILLIAM MATTEUS FONN VEST-TELEMARK BLAD Nå er det nesten 20 speidere i Kviteseid FOTO PHILIP ANDRÉ BERGSET - SOLABLADET Speidere hjalp til i leting etter savnet fisker – Når de trenger hjelp, og vi har folk, materiell og kunnskap, så stiller vi selvfølgelig med det vi har. sier Vetle Eide. Han er gruppeleder i 1. Tananger Sjø i Vesterlen krets. Da en hummerfisker ble meldt savnet tidligere i vinter, bidro gruppa med å frakte letemannskaper, ifølge Solabladet. I tillegg brukte politiet speiderhuset som sentral. Også Speidernes beredskapsgrupper deltok i arbeidet. Hummerfiskeren, 61 år gamle Ben Wikøren, ble senere funnet omkommet. v 40 000 kroner til – Denne flotte gaven, sammen med de pengene vi har selv, blir starten på byggeprosjektet vårt, sier Frank Refsland. Han er gruppeleder 1. Egersund i Vesterlen krets. Gruppa får 600 000 kroner fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, skriver Dalane Tidende. Bygget han snakker om, skal settes opp i Langevatn-området. Det blir ett av fem tilsvarende bygg – speiderbaser – ulike steder i kretsen. – Vi har fått på plass avtale med grunneier, og bygget er ferdig prosjektert og tegnet av Vesterlen speiderkrets, forteller Frank. Kostnaden for bygget er beregnet til mellom 3,6 og 4 millioner kroner, skriver lokalavisa. v – Dette er en svært aktiv organisasjon med stor dugnadsånd, de utvikler positive egenskaper hos barn og ungdom, sier Camilla Rørvoll. Hun er kundevalgt i Gjensidigestiftelsen. Nylig møtte Camilla opp hos Medkila speidergruppe i Hålogaland krets, skriver Harstad Tidende. Gruppa har fått 40 000 kroner fra stiftelsen. Pengene får gruppa med bakgrunn i en god søknad og høy frivillig innsats, ifølge avisa. – For oss i Gjensidigestiftelsen er det viktig at alle inkluderes. Her er alle med, sier Camilla Rørvoll. v 4 | SPEIDEREN #1.2022 speidere i Harstad FOTO: CAMILLA RØRVOLL - GJENSIDIGESTIFTELSEN FOTO: SPAREBANK 1 SR-BANK 1. Egersund får penger til bygging

FOTO: PRIVAT Speidere oppdaget sjeldent ørnereir – En skikkelig stor naturopplevelse for alle som var med, forteller Terje Michaelsen. Terje er leder i Ålgård KFUK-KFUM-speidere. På en tur fant speiderne et havørnreir mellom Ålgård og Oltedal. Det skriver lokalavisa Gjesdalsbuen. I reiret lå to unger. – Da gruppa hadde kommet seg ned til kanoene igjen, kom en skygge glidende over vannet 20–30 meter utenfor stranda der vi, 21 speidere, sto. Vi får se havørnen snappe en liten fisk, og den flyr så direkte opp i reiret over hodene på oss, skriver speiderlederen. v Fra venstre: Casper Bø (peff), Albert Møvig, Felix Lund, Vemund Lunde, Odin Riseth, Samuel Gavin og Arne Storaker (ass). Tobias Warp Ulriksen var i koronakarantene da bildet ble tatt. Kakaostorkene skal teste Tufte Wear – Vi hadde patruljemøte hvor vi kastet fram masse ideer til søknaden. Ideene ble bare villere og villere, og til slutt hadde vi laget dreiebok til en liten film. Vi hadde en hysterisk gøy dag i skogen, ikledd alt fra dress til reinsdyrskinn, forteller speiderne videre. Og resultatet ble så bra at de får være testpatrulje for Tufte Wear, som lager profilplagg for NSF. Nå skal Kakaostorkene bruke plagg fra produsenten på speiderturer fra og med mars/april og fram til høsten. v FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN – Vi så dere søkte etter testpatrulje til Tufte Wear, og vi tenkte at dette var perfekt for oss, skriver Kakaostorkene. De er en patrulje i 7. Kristiansand sjøspeidergruppe i Sørlandet krets. Havørnen er et imponerende syn! Illustrasjonsfoto. FOTO: ANDERS TOTLAND - BYGDANYTT Tips oss re speiderhentiser om små og sto no vi r re te en es pr Her ! Har dere vært på hva du driver med noe delser. Fortell oss kje dere har gjort det vanlige? Kans de bil en tur litt utenom nd funnet? Se erke til i lokalsam som er blitt lagt m kje det havner ka EIDEREN, så ns SP til t ks te rt ko og en ing.no i bladet: kk@speid Bergen-speider ble «årets arnabu» – Så ufattelig gøy. Dette er virkelig overraskende, sier Jarle Lysebo. Han er kåret til «årets arnabu» av Facebook-gruppen Vårt Arna, som holder til i bydelen med dette navnet i Bergen. Ifølge lokalavisa Bygdanytt får Jarle prisen blant annet for innsatsen i Arna MSK speidergruppe i Hordaland krins. «Det er ei glede å utnemne Jarle Lysebo til årets arnabu 2021! Lysebo har gjennom fleire års innsats i Arna speidargruppe bidrege til å skape ein trygg og inkluderande møteplass for born og unge i bydelen», skriver juryen. Jarle er også engasjert i Arnatrimmen og i solidaritetsarbeid i Tsjad. v 5

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: MATHIAS ELLE - UNSPLASH Mål: F-8, K-3, S-6 De finnes over hele verden og er kjent som rolige og søte dyr. Du har vel sikkert sett en film, hørt en historie eller eventyr om en hare? Kanskje er det ditt favorittdyr? REDDHARE? Av alle dyrene som finnes i skogen, blir haren sett på som dum, godtroende og redd. Kanskje er det ikke så rart at den er redd. Bare tenk på hvor mange andre dyr som gjerne vil ha en hare til middagsmat. I Norge er det hønsehauk, hubro, ørn, rev og gaupe som er mest glad i hare. Haren må derfor alltid være på vakt mot fiender. Den kan aldri føle seg helt trygg. «INGEN VET HVOR HAREN HOPPER» Dette er et gammelt ordtak og betyr noe sånt som at man skal aldri kan være helt sikker på hva som kan komme til å skje. Selv om den er liten, er haren veldig rask og utholdende. Den kan løpe så fort som 70 kilometer i timen i lang tid, uten å bli sliten! Det er like raskt som en bil! Se for deg haren farten neste gang du er på biltur! Den er flink til veldig 10 | SPEIDEREN #1.2022 FOTO: CHRISTIAN SANGEREID Haren lever over hele landet, men trives aller best blant gress og løvtrær og der det ikke er helt flatt, slik at den lett kan gjemme seg bort. Den er mest aktiv når det er mørkt ute. Haren hopper mest rundt om natten på jakt etter mat. Om dagen ligger den oftest i ro under en busk og hviler seg. raskt å skifte retning for å lure andre dyr. Den hopper rundt på kryss og tvers for å forvirre jegerne sine og slippe unna. BÆSJ - ELLER MAT? Haren har to typer bæsj: nattbæsj og dagbæsj. Nattbæsjen er harde, små kuler som er helt uten næringsstoffer. På dagen hopper den rundt og spiser mens den bæsjer. Dagbæsjen er bløt og fin, full av næring og vitaminer. Det er så mye næring i dagbæsjen at harepusen spiser den! Hvis den ikke spiser dagbæsjen, kan den faktisk få for lite næring i seg! Hver dag bæsjer en voksen hare mellom 300 og 600 små kuler. Det skal mye til å ikke finne en bæsjkule i sporet etter haren, den bæsjer nemlig i fart! TIPS TIL AKTIVITET: Gå tur på vinteren mens det fortsatt er snø og finn tegn på at haren har vært der. Følg sporene og samle sammen harebæsj. Finn ut hvor den har spist og hva den har spist. Ta med gips og ta avstøpning av harespor. Er du heldig med snøen, finner du kanskje et avtrykk hvor man kan se fine detaljer fra harelabbene? v Haren setter bakbeina foran forbeina når den lander etter et hopp. Slik kan du se hvilken vei den har hoppet.

ÆSJ! Kr H 2018-108 Allerede? Opp av senga, guttter. Det er altfor seint! Allerede? Det er helg! ÆSJ! Det er helg! ÆSJ! Hæ? Søppel? Ah. Ingenting er som gratis søppelhenting. Hæ? Søppel? Ah. Ingenting er som gratis søppelhenting. Ho ho! Gratis penger. De blir hentet snart. Kr Opp av senga, guttter. Det er altfor seint! Kr Kr Ho ho! H 2019-022 Skrue legger fra seg penger! ? Svar Glupe gåter: Gratis penger. De blir hentet snart. Skrue legger fra seg penger! ? HIGH FIVE H 2016-319 du legge i en tom kurv, 1. Hvor mange egg kan pi ett om gangen? hvis du legger dem op r du tar vekk? 2. Hva blir større jo me t har tre barn. 3. Foreldrene til Alber ter Juni, eren. Det ene barnet he Alle er født om somm dje barnet? Juli. Hva heter det tre det andre barnet heter Marsj i seng, Allerede? Neste gutter! Det er høyre Det hå er nd, morgen ... 4. Hva kan du holde i din altfor seint! ? helg! tre i din vens som du ikke kan holde illes uten regler 5. Hva kan sp Allerede? Marsj i seng, taper? Neste gutter! Det og er uten ÆSJ! at noen vinner eller Det morgen ... er altfor seint! helg! d skoene på? 6. Hvilket dyr sover me loppe? llom en elefant og en 7. Hva er forskjellen me H 2016-319 Dette er rektor. Snakker jeg med 671? ? IGH Gutter, vi er H så FIVE stolte av dere! Dere har fortjent en kake. Etterpå blir det tur på kino! ? Nevøene dine har vært på skolen bare én dag i år! Og den dagen stjal de viskelær fra lærerværelset! Gutter, vi er så stolte av dere! Dere har fortjent en kake. Etterpå blir det tur på kino! 1. Ett. Etter det er ikke kurven tom lenger. 2. Et hull 3. Albert, vel! 4. Din venstre hånd 5. Et instrument 6. Hesten 7. En elefant kan ha lopper, men en loppe kan ikke ha elefanter. Nevøene dine har vært på skolen bare én dag i år! Og den dagen stjal de viskelær fra lærerværelset! Dette er rektor. Snakker jeg med 671? Kr Kr H 2019-022 Kr Pluto? PLUUTOO! Urk! Argh! Hvor er skiftenøkkelen? Pluto? PLUUTOO! H 2018-109 KLING! KLANG! Urk! Argh! Hvor er skiftenøkkelen? H 2018-109 Kr KLING! KLANG! H 2016-331 Det blåser da ikke SÅ mye ... H 2018-108 Det blåser da ikke SÅ mye ... H 2016-331 ... det blåser for mye! 15

Mål: S-8 AURORAS BESTE BOKTIPS TEKST: AURORA THUVE-RØNNING Sterke historier om gutter Liker du å lese? Kanskje du ikke har lest så mye før, men har lyst til å begynne? Her er uansett fire gode bøker du må få med deg! DEN LILLE PRINSEN av Antoine De Saint-Exupéry Etter at en pilot krasjer med flyet midt i den øde Saharaørkenen, møter han en underlig liten prins som holder han med selskap. Prinsen forteller om mange opplevelser fra sin lange reise, og om en rose som venter på han der han er fra. Dette er egentlig en barnebok, men den leses av like mange voksne som barn, og vil få deg til å drømme deg vekk. Den er fylt med fargerike tegninger. Perfekt for deg som til vanlig leser tegneserier, eller for deg som ikke har lest så mye fra før! Aurora er journalist i SPEIDEREN-redaksjonen og elsker å lese. GUTTEN PÅ TREKASSA av Leon Layson Leon var bare en liten gutt da krigen kom til Polen. Han husker fortsatt hvordan livet som jøde ble vanskeligere og vanskeligere, og hvordan frykten kom krypende. Boka er en biografi, der forfatteren forteller om hvordan han overlevde krigen som jøde, og hvordan det var å være den yngste på Schindlers liste. Den er både trist og spennende, men også utrolig lærerik og historisk viktig. Må leses! ALWAYS RUNNING av Luis J. Rodríguez FLUENES HERRE av William Golding Et fly med engelske skolegutter styrter på en øde øy. Guttene prøver å overleve ved å forme et samfunn med en leder mens de håper på å bli reddet. Men hva skjer når noen gjør opprør og andre også vil bestemme? Denne klassikeren er både spennende og sjokkerende, og beskriver hvordan samfunn blir til og endrer seg. En bok for lesere med litt større ordforråd. Anbefales sterkt! På østkanten av Los Angeles vokser Luis opp som immigrantbarn med meksikanske foreldre. Rasismen herjer, men gjengbrutaliteten setter dypere spor og han er en del av den. Luis gjør det han kan for å overleve, men det er ikke så lett når han konstant faller utenfor et system som allerede er ødelagt. Dette er en biografi og oppvekstskildring preget av kriminalitet, narkotika, og gjengvirksomhet. Luis forteller om hendelser som formet han, og hvordan han etter hvert fant seg selv og kom seg ut av miljøet. Denne boka kan slukes, og vil gi deg noe å tenke på. Den er også en av mine favoritter! 17

«HYPES OPP» For dette handler om mestring. Turen i seg selv er ikke krevende. Speiderne har en plass i skogen mellom en halv og en kilometer fra speiderhuset der de ellers pleier å ha aktivitetene sine. En viktig del av suksessen er at de eldste speiderne «hyper opp» turen overfor de yngre og bygger opp spenningen. Særlig gjelder det de nattlige leken «Skotter og vikinger». IKKE SKREMMING – Vi driver ikke med vekking om natta eller skremming, vektlegger Kato Hoelsveen. Speiderne begynner tidlig å mase om «Skotter og vikinger». – Men vi drøyer det lengst mulig. Etter det er de gjerne slitne, og da blir det fort stille, sier Kato. v Skotter og vikinger Opphavet til «Skotter og vikinger» virker noe uklart. Men leken er omtalt i Speiderbasen. Den kan lekes temmelig avansert, men 1. Jevnaker bruker en versjon uten noe innviklet poengsystem. Deltakerne deles i to lag, skotter og vikinger, og starter ved hvert sitt bål, omtrent 250 meter fra hverandre. GULL OG PENGER Skottene har treklosser, som symboliserer gull og penger. De skal føre dem derfra til vikingenes bål. Hver kloss gir ett poeng. Men blir skottene tatt underveis, må de gi fra seg treklossene. Og da er det nok med en berøring, eller kan det fort bli litt voldsomt! – Før hadde vi det ikke sånn, og da hendte det at det ble litt neseblod, husker Kato Hoelsveen. Og så handler det om taktikk. For det går an å lure motstanderen ved at noen av dem som sendes av gårde – og kanskje gjør mest for å få oppmerksomhet – faktisk ikke har noen klosser med seg. BYTTER HALVVEIS Halvveis i leken byttes rollene, slik at hvert lag får like lang tid som skotter og vikinger. Vinnerne er de som har klart å ta flest poeng til slutt. – Kanskje noe at det som har gjort dette gromt for speidere, er at det er rovere med. Og det har også vært at ledere har vært med på det. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har prøvd å sitte der i skogen og gjemme meg. Det blir hakket mer morsomt hvis speiderne klarer å slå rovere og ledere, sier Kato. Sjekk ut Speiderbasen: speiderbasen.no/ skotter-og-vikinger 21

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Tar dere utfordringen? Hvorfor gjør mange ubehagelige eller sprø ting helt frivillig, for eksempel spiser en hel sitron uten sukker, bader i isvann, bygger tårn av kjeks eller sminker hverandre i blinde? Det handler selvfølgelig om challenges! Men visste du at mange typiske challenges, eller utfordringer på norsk, også er vanlige speideraktiviteter, som forskjellige typer Kims lek, å tegne i blinde eller å slippe et rått egg fra en høyde uten å knuse det? Det er jo ikke så rart, siden mye av det vi gjør i speideren er utfordringer. Men har du hørt om Utfordringen i speiderprogrammet? Det er et merke du får hvis du klarer å nå et utfordrende mål du selv har valgt. Å VOKSE PÅ UTFORDRINGER Når du jobber for å nå målet ditt, er det meningen at det ikke skal være så lett, det krever noe ekstra av deg. Utfordringen gir deg noe å være stolt av i lang tid etterpå. Du vokser på en utfordring, som det heter, og du har erfart og lært noe du får bruk for seinere. – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 24 | SPEIDEREN #1.2022 UTFORDRINGEN SOM EN CHALLENGE Utfordringen kan være en fin aktivitet å gjennomføre sammen i patruljen. Lag en patruljechallenge som går ut på at alle i patruljen tar Utfordringen. Før dere setter i gang: › Alle skal selv velge sin personlige utfordring, altså det de selv ønsker å oppnå, få til eller lære. › Utfordringen skal være mulig å gjennomføre, men målet må være vanskelig nok til at du virkelig må stå på for å nå det. › Stifinnere (5.–7. klasse) skal jobbe med Utfordringen i minst to måneder. Vandrere (8.–10. klasse) skal jobbe med Utfordringen i minst tre måneder. › Dere kan ta Utfordringen flere ganger, men maksimalt én gang per halvår. TIPS OG EKSEMPLER Det er viktig at alle får velge utfordringen sin fritt, men før dere begynner, er det lurt å sjekke med en leder om utfordringene dere har valgt er passe vanskelige og utviklende. Hva hver enkelte skal gjøre er veldig personlig. For noen kan en fin utfordring være noe som har med speideren å gjøre, som å lære seg nattorientering, eller være lekeleder på patruljemøtene. Andre vil velge et mål som handler om noe de er opptatt av, som å gjøre noe for miljøet, lære å spille et instrument eller ta mer ansvar for familiens kjæledyr. Les tips og eksempler fra rovere som har jobbet med Utfordringen, på side 37–41. HUSK Å FEIRE! Når hele patruljen er ferdige med Utfordringen, kan dere feire. Hva med å ha et challenges-møte? Dere finner mange morsomme ideer på nett, men bruk hodet og velg trygge, morsomme challenges som alle vil være med på. Viktig å vite når dere skal drive med challenges: › Ingen skal presse noen til å bli med. › Ingen andre skal overtale deg til å bli med på noe du ikke har lyst til, er redd for eller som er farlig. › Ingen skal legge noe ut på nettet uten de det gjelder synes at det er helt greit. v Kilde: Barnevakten.no

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Mål: L-2, 6, 9, S-2 Rusgift I løpet av ungdomstiden må de fleste ta noen valg som handler om rusmidler, altså om alkohol, hasj/ marihuana eller sterkere stoffer. Da er det en god hjelp å vite hva slike viktige valg går ut på. Fordypningsmerket Rusgift finnes som merke for både troppen og for patruljen. Patruljemerket kan dere ta sammen på to–tre patruljemøter og lære om de ulike rusmidlene og hvordan de påvirker helsen for hode og kropp. Det finnes mange forskjellige oppfatninger om ulike rusmidler blant ungdommer og voksne. Det kan være vanskelig å vite hva som er fakta og hva som ikke er det. Da er det kanskje heller ikke så enkelt å vite hva du selv skal mene og hvilke holdninger du har! Sett deg inn i kunnskap som er faktabasert og ikke bare hva de andre sier eller har erfart. Det hjelper deg til å vite hva du skal svare hvis du plutselig får tilbud om rusmidler på en fest eller i storefri. Merkekravene til patruljemerket Rusgift gir dere gode måter å jobbe med temaet på. Dere lærer mer om skadevirkninger og farene, og dere får muligheter til å tenke gjennom og diskutere det. Husk at dere ikke trenger å gjennomføre i den rekkefølgen som merkekravene står i: 1. Lag en presentasjon som viser skadevirkningene som alkohol og narkotika har for samfunnet og den enkelte. 2. Se en film om alkohol og/eller narkotika. Diskuter filmen i patruljen. (Se tips nederst.) 3. Inviter (eller besøk) en representant fra en avholdsorganisasjon, en organisasjon for rusmisbrukere (Anonyme Alkoholikere e.l.), en behandlingsinstitusjon, lege, politi, eller sosialarbeider for å få vite litt om hvilke problemer misbruk medfører for den som er misbruker. Det går også an å chatte med noen hos f.eks. RUSinfo. Tjenesten er åpen til kl. 18 på hverdager. 4. Gå sammen to og to i patruljen og ta for dere et arbeid som blir drevet for å skape rusfri livsstil. Presenter dette for resten av patruljen. 5. Delta i en leirbålsprat om temaet. HVOR FINNES DET GOD INFORMASJON? Det finnes masse informasjon for ungdom om temaet rusmidler, inkludert korte filmer som kan passe å bruke på et patruljemøte. Her er forslag til gode nettsider dere kan bruke når dere jobber med temaet. Skal dere se film, er det lurt at peffen og assen har sett filmen(e) på forhånd for å være sikre på at den passer for patruljen: › weedensenteret.no › ung.no/rusmidler › blakors.no (film: gjør et googlesøk på Blå Kors film drikkepress) › rusinfo.no › NRK og Leo Ajkic lagde sist høst dokumentarserien RUS, som er tilgjengelig på nrk.no. Den passer kanskje best for ungdom fra ca. 12–13 år, men det kan dere vurdere selv. Episode 1–5 er på ca. 40 minutter hver, mens episode 6 er en animasjonsfilm som er mye kortere. Den handler om ulike rusmidler og hvilken virkning de har på kort og lang sikt. v 25

Premiequiz Hva gjør haren med bæsjen sin? Gjemmer den Spiser den Lurer reven med den Hvilket tema for Utfordringen valgte Petter seg? Sove ute hver natt i tre måneder Lære seg tegnspråk Være vegetarianer Hvilket land kommer speideren Mwanja fra? Liberia Zambia Kenya Hva gjorde patruljen Kakaostorkene for å bli valgt ut som testpatrulje for turklær fra Tufte Wear? De skrev et eventyr om speidere De vant en quiz De lagde en film på patruljetur Hva liker Khitam fra Syria å gjøre når hun har fri? Høre på musikk Se film Leke gjemsel Hvorfor måtte Carina bli dratt på en kjelke? Fordi hun hadde en nyoperert fot Fordi hun skulle prøve hvordan det er å dra på tur når du ikke kan gå selv Fordi hun ikke kan gå på ski Hva gikk roverne på roverstevnet med? Mål: K-3 Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 4/21: Småspeiderne Varg Seip Bendiksen fra 1. Isegran sjøspeidergruppe Thea Eng Syvertsen fra 1. Hokksund speidergruppe får hvert sitt eksemplar av Speiderboka – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Svarfrist: 21. mars. Vinn Gule sydvester Speiderhatter Grønne toppluer t Finn ret adet! svar i bl Navn: . ................................................................................................................................................. Adresse: . ............................................................................................................................................ Postnr./sted: ....................................................................................................................................... Telefonnummer: ................................................................................................................................ E-post: ................................................................................................................................................ eller KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka – masse friluftslivskunnskap for speidereventyr året rundt. Fin speiderhals av myk ull i samme farger som speiderskjerfet og med forbundsmerket. Smart på tur året rundt! 26 | SPEIDEREN #1.2022

FJORDTARM 2022 TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: SEBASTIAN BØE Sommerens beste speidereventyr! Sommer, sjø, sol og speiderleir – kan det bli bedre? Bli med på sjøspeiderlandsleir den første uka i juli. Hvert fjerde år samles sjøspeiderne i Norge til felles leir, og i år er det sjøspeiderlandsleir fra 2. til 9. juli på Breivoll Gård. «Breivoll Gård er en liten oase innerst i Bunnefjorden» skriver Den Norske Turistforening (DNT) på sine nettsider. Det er DNT Oslo og Omegn som driver stedet i samarbeid med lokale ildsjeler, med tilbud og aktiviteter særlig for barn. Landlig, fredelig, med god plass og rett ved sjøen i Ås kommune er den et supert leirsted. Du har kanskje besøkt fornøyelsesparken Tusenfryd? Breivoll Gård ligger bare få kilometer unna. Det er Nettverk for sjøspeiding som arrangerer leiren. – Vi planlegger for inntil 700 deltakere på leiren, rundt 500 fra sjøspeidergrupper og 200 fra andre speidergrupper, forteller leirsjef Hans Petter Kvalø. Det er nemlig populært også blant «landkrabbespeidere» å delta på sjøspeiderlandsleiren. MASSE MORO PÅ SJØ OG LAND På leiren vil det være mange flotte aktiviteter med maritim ramme, både på land og på sjøen. Båtliv, BLI MED PÅ FJORDTA R M 2 022 Frist for fore løpig påmel ding for speidergru pper: 15. m ar s Frist for en delig påmel ding deltak Leirkonting ere: 1. mai ent: Kr 2 95 0 for hele le juli. Kostnad iruka 2.–9. er for ev. ar mada komm og fastsettes er i tillegg av hver spei dergruppe. For mer info rmasjon og påmelding: speiding.no/ arrangemen ter/ sjospeiderla ndsleiren-2 022 bading, praktiske oppgaver, leirbål, byhaik i Oslo med spennende oppgaver og overnatting i Nordmarka, regatta og mye annet morsomt som skal gi ny kunnskap og, ikke minst, knytte vennskap på tvers av grupper og patruljer. En stor samling av båter, fra små joller/kanoer til store skøyter, vil bli benyttet i ulike aktiviteter i løpet av leiruka, for i uka før og uka etter leiren er det felles armada (samseilas) med sjøspeiderbåter fra vest, sør og øst. v 27

SPEIDERE VIL UT TEKST: ERIK STEINSBU WASBERG І FOTO: MAGNUS GULLBRÅ Snart er det europakonferanser Norge stiller på Europas «speiderting» i Rotterdam for å være med på å bestemme hvordan vi skal drive med speiding fremover. Hva gjør man egentlig der? Hvordan skal vi drive med speiding i fremtiden? Norges delegasjon, inkludert tre ungdomsdelegater, deltar i juli i år på europakonferansene til World Organization of the Scout Movement (WOSM) og World Association of the Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS). skal diskuteres, budsjetter skal vedtas og et nytt styre skal velges. Det er likevel nok av tid til å bli kjent med mange andre speidere fra hele Europa og å lære mye nytt. Nederland er vertsland denne runden. Forrige gang, i 2019, ble den avholdt i den kroatiske kystbyen Split. Norge var vertsland i 2016, og konferansene var i Sandefjord i Vestfold. Det kan på mange måter sammenlignes med et speiderting, det øverste organet for medbestemmelse i forbundet vårt. Hver krets og hvert korps sender sine representanter som er med og bestemmer hvordan speiding skal drives fremover. HVA SKJER PÅ KONFERANSENE? Det er mye som skal bestemmes på en slik konferanse. Strategier WOSM og WAGGGS holder hver sin europakonferanse på samme sted. Alle norske gutter som er speidere er medlemmer i WOSM. Alle norske jenter som er speidere er medlemmer i WAGGGS. Delegasjonen til konferansen består i hovedsak av speidersjefene i henholdsvis Norges speiderforbund og KFUK-KFUM-speiderne, generalsekretærene i begge forbundene og de såkalte ”International Commissioners” i hvert forbund, samt noen utvalgte ungdomsdelegater. VERDENSKONFERANSE I fjor ble verdenskonferansene til både WAGGGS og WOSM avholdt. Koronapandemien medførte at disse ble gjennomført digitalt. WOSM sin neste verdenskonferanse er i Egypt i 2024. WAGGGS holder sin verdenskonferanse på Kypros i 2023. Hvis du da er mellom 18 og 26 år og vil gjøre en forskjell for speiding på internasjonalt nivå, bør du søke om få delta. Som ungdomsdelegat lærer du mye om speiderarbeid i hele verden og speidingens rolle i samfunnet. Dette er en spennende mulighet du ikke vil angre på om du tar! v Erik Steinsbu Wasberg (i midten) og fire andre norske speidere, i alt to fra KFUK- KFUM-speiderne og tre fra Norges speiderforbund, deltok på ungdomsforumet under den digitale verdenskonferansen for WOSM i fjor. 32 | SPEIDEREN #1.2022

BRENNAR Kjenn brennaren din! Det er mange bra videoar på YouTube om du treng instruksjonar og info om din spesifikke brennar. Sørg også for å ha riktig reparasjonsutstyr til brennaren. Kva gjer du om det ikkje kjem brennstoff ut av brennaren ved bruk? Då må du finne ut kvar det er tett, plukke brennaren ifrå kvarandre, del for del, og sjekke at det går væske gjennom. Når du har lokalisert problemet, reingjer, fjern sotet, og test på ny. Hugs, ein rein brennar er meir effektiv enn ein sotete brennar. Ein metallbørste kan vere nyttig for å fjerne sot og støv. Om det lekkjer drivstoff ut, er det høgst sannsynleg ei pakning som er gamal eller innturka. Då må du smørje pakninga med silikonfeitt, og om dét ikkje gjer at ho blir mjuk, må du byte til ei ny. TELT På telt blir ofte glidelåsane øydelagt. Smør dei med silikonfeitt kvar sesong og ved behov. Får teltet rifter i duken, kan desse enten syast eller lappast. Om du lappar, er det viktig å bruke ein lapp av same materiale som teltduken. Saumane kan det vere lurt å sikre med eit vasstett lim, til dømes Aquasure. TELTSTENGER Ein annan del på teltet som kan bli øydelagt, er stengene. Strikken inni kan morkne og få «sår». Om strikken ryk på tur, er du ille ute, så du bør skifte han før du får problem. Bruk strikk av same kvalitet, tre han gjennom alle stengene og knyt i begge endane. Stenger kan òg bli bøygd eller knekke, då kan eit ekstra ledd vere redninga. Ha alltid med eit ekstra ledd på tur og byt bøygde ledd før dei knekk. Fang maskene med ein strikkepinn i god avstand frå hòlet. ULLSOKKAR Å stoppe sokkar er ein koseleg aktivitet, men nokon gonger er det ikkje nok å berre stoppe dei. Nokon sokkar er heilt slitt under, då kan du bruke andre teknikkar, til dømes denne: Du tek ein strikkepinn og fangar alle maskene over det slitte området. Bruk garn i same kvalitet og strikkefastleik og strikk glattstrikk i lik lengde som det slitte området. Når du er nøgd med lengda, fell av laust og sy dei tre siste sidene fast i sokken med same garn. Dette kan du gjere med all mogleg strikk, anten fordi det er slitt, eller for å dekke eit hol. v Strikk ein lapp i passe lengde for hòlet. 'Henta frå «Den store klimaguiden», skriven av Thomas Horne, 2020 Sy dei tre lause sidene fast med same garn. 35

KVA ER DU OPPTEKEN AV NO? TEKST: OSCAR ELIASSEN FINK І FOTO: PRIVAT Ny spalte! Ikkje reis unødvendig! Sara (18) er oppteken av klimaproblema, samstundes som ho er glad i å reise. Men ho meiner alle bør tenkje gjennom om ei reise er viktig eller ikkje. se er 18 år og Sara Gabblegoo e roverlag i Førd rover i Iskaffe ho r Til dagleg gå speidargruppe. daregåande. andre året på vi Kvifor er du opptatt av klimaet og miljøet? – Eg har ikkje lyst til at dyr og menneske skal døy fordi eg slepp ut CO2 og andre klimagassar. Det har store konsekvensar som me burde unngå, slik som smelting av polisen og breane. Sara prøver å la vere å gjere ting som gjev høgt utslepp av klimagassar, men det er litt vanskeleg til tider, vi er jo alle ungdommar som blant anna kanskje likar å stå litt lenge i dusjen. – Når eg handlar klede, vel eg plagg eg veit eg kjem til å bruke og reparere når dei blir øydelagde. Eg vil ikkje ha noko som blir brukt ein gong og så aldri meir igjen. OM REISER Men Sara er òg glad i å reise og skal til Sør-Korea på verdsspeidarleiren i 2023. – Skal du til Sør-Korea sjølv om reisa vil gje ganske høge utslepp? – Ja, fordi eg meiner at ei slik oppleving vil vere verdt det. Det å treffe speidarar frå heile verda og bli kjent med andre kulturar er morosamt og noko du lærer mykje av. Det bør vi fortsetje med, men det er viktig at vi finn meir miljøvennlege måtar å reise på. Ho fortel at ho ikkje reiser mykje, men ho skal på Spejdernes Lejr i Danmark i år. –Om nokon seier til deg at dei reiser mykje, kva tenkjer du då? – Unødvendige reiser tykkjer eg ein skal unngå, men har ein gode grunnar, er det greitt, meiner eg. – GRETA ER TØFF Kven er klimahelten din? – Eg ser opp til Greta Thunberg, og eg tykkjer at ho er tøff som starta med skulestreik for klimaet. Fleire burde gjere liknande ting, men ikkje skulke. Skule er viktig fordi det er vi som går på skulen no som må finne løysingane på klimaproblema. v 36 | SPEIDEREN #1.2022

UTFORDRING: Å trene småspeidere i sikkerhet på tur, slik at de kunne dra på haik og få en god og trygg opplevelse Lise Karine Ljunggren Ringstad (23), rover og enhetsassistent i 1. Bodø speidergruppe: UTFORDRING: Å være vegetarianer Petter Holsbø Angvik (17), Agniki roverlag, Moldespeiderne: – For meg var det et spenstig valg av utfordring, og et stort mål, fordi jeg spiste kjøtt til nesten alle måltidene, både til middag og som pålegg på brødskiva. De første ukene var jeg usikker på om det egentlig var så lurt, for starten, i januar i fjor, var krevende. Det ble ingen gode kalkunrester på meg! Familiemiddager var utfordrende, jeg måtte ofte ta ansvaret for å lage maten min sjøl, og jeg prøvde å ikke være til bry, for eksempel når jeg ble invitert og det ble servert mat som ikke passet med Utfordringen. Fatter’n syntes det var artig at jeg valgte å gjøre alt dette for ei lita nål! Men etikken i valget mitt, det at det er en «vennlig» måte å spise på fordi du skal skåne dyr, gjorde at det handlet om noe mer. Jeg lærte mye, som at det finnes masse god mat uten kjøtt. Først gikk det mye i vegetarvårruller, pizza margherita og 38 | SPEIDEREN #1.2022 tomatsuppe. Jeg prøvde også nøttesteik, for eksempel, men det var ikke så godt. Underveis ble jeg bedre på kjøkkenet, det var learning by doing, og jeg erfarte at det var mye bedre å lage mat fra bunnen fordi det smaker bedre! Til slutt lagde jeg et skikkelig vegetarmåltid med flere retter til familien min. Etter de fire månedene dro jeg rett ned på Burger King! Burgeren smakte godt, men det ble ikke den himmelske opplevelsen jeg hadde sett for meg. Et år etter lager jeg fremdeles masse vegetarmat, men nøttesteik er et lukket kapittel, tror jeg. Jeg valgte denne utfordringen fordi jeg ville ha en skikkelig en. Kanskje blir jeg vegetarianer en gang i framtida, men akkurat nå velger jeg bare å spise litt mindre kjøtt og ha kjøttfrie dager, for det var faktisk litt tidkrevende. Jeg likte best: All den gode maten jeg fikk oppleve, det var et besøk i en ny matverden for meg. Mitt beste tips: Lag en liten plan, ikke altfor detaljert. Sørg for at den er utfordrende nok, ikke velg noe du allerede gjør eller kan. Lise Karine har tatt Utfordringen fire ganger. Den ene gangen valgte hun å trene 14 småspeidere som skulle over i troppen høsten 2017 i sikkerhet på tur, så de kunne delta på haiken på landsleiren Nord i 2017. – Denne utfordringen var kanskje den vanskeligste, for du skal legge til rette for niåringer noe som er beregnet på dem mellom 10 og 15. Du må få det de skal lære og trene på ned på deres nivå. De mister fort fokuset i den alderen, det må du ta med i beregningen. Men det var veldig artig når de fikk det til! Vi hadde to prøvehaiker i nærområdet. Første gang var

jeg med, og jeg merka hvor små de var, noen var mørkredde. Neste gang hadde de mer erfaring, men fikk ha meg i nærheten under overnattinga. For å slå leir på avtalt sted, måtte de bruke kart og kompass. De brukte ellers alt de hadde lært, hadde med stormkjøkken med gass, lagde seg middag og var flinke til å ta vare på hverandre. Ei snubla og ble våt, og de andre passa på å få av vått tøy og legge henne i soveposen. De sa ingen ting om hva som hadde skjedd da jeg kom. Det viktigste på en speidertur er å ta vare på hverandre. Det hadde de skjønt, og det varma lederhjertet mitt. De ble til to patruljer med sju speidere i hver som deltok på landsleirhaiken. De fylte sjøl peff- og ass-rollene og hadde ikke voksne ledere med. Én patrulje glemte fyrstikker, men fikk det på en kontrollpost de var innom. Ellers hørte jeg ikke et pip fra dem før de var tilbake neste dag! Mitt beste tips: Utfordre deg sjøl på noe du synes er gøy, da virker det mer overkommelig. UTFORDRING: Være prosjektleder for Friluftsskolen i Harstad Benjamin Askevold Andersen (22), Medkila og Kattem speidergrupper, Komité speiding: – Jeg har arrangert friluftsskole i Harstad i fire år nå, og første gang jeg var prosjektleder for Friluftsskolen, i 2017, var det mitt tema for Utfordringen. Friluftsskolen er et bra og populært lavterskeltilbud. Du trenger ikke være den mest atletiske for å delta, sjøl om det er mye fysisk aktivitet. Mange hadde knapt vært utenfor gamingrommet, og dette ble en ny type mestring for dem. De samarbeidet i små grupper, og vi brukte speidermetoden. Ungene blomstret! Vi gjennomførte Friluftsskolen i vinter- og høstferien 2017. I forkant bestemte vi hvordan vi ville ha det, hvordan staben skulle være satt sammen for at det skulle bli best mulig for deltakerne. Jeg hadde vært med én gang før som stab. Som prosjektleder tok jeg ansvar for økonomien og fordelte arbeidsoppgavene. Om vinteren hadde vi skiturer, aking og snøhulegraving, om høsten var det mye kanoaktivitet. Vi fylte lett alle de 28 plassene på Friluftsskolen. De fleste var rundt 11–12 år, de hadde ikke gjort så mye av slike aktiviteter før. Jeg likte best: Å høre fra ungene at de ville komme tilbake neste gang, og å se at staben fungerte bra. Det har styrka samholdet mellom oss rovere i kretsen, og vi møtes ennå, det er en fin gjeng. Mitt beste tips: Ikke tenk så avansert, for utfordringen er personlig, velg noe som passer for deg. 39

EN FOTO: VERONICA EGG UTFORDRINGEN: Bli kjent med egen økonomi og forskjellige måter å spare på. Lage et fremtidig sparemål og budsjett til dette. Nadia Eggen (18), rover i Polaris roverlag, Melhus speidergruppe – Utfordringen min skulle være noe som er nyttig framover. Jeg bodde hjemme, men hadde planer om å flytte om kort tid. Det er krevende for en ungdom å få ansvaret for økonomien sjøl, det er mye å lære. Jeg begynte med Utfordringen i mai i fjor og ble ferdig i august. Først kontaktet jeg en økonomilærer ved skolen min og fikk gode råd. Et av dem var å lage et budsjett. Jeg har en jobb ved siden av skolen, så det var fint å se i budsjettet at inntektene var større enn utgiftene. Jeg begynte å se på måter å spare på. Som speider er jeg opptatt av ikke å ha høyt forbruk. Først lærte jeg om fondssparing, jeg startet med minstebeløpet. Det var litt skummelt, men så kom DNB- kampanjen «Hun investerer». Da bestemte jeg meg for å prøve med et beløp jeg hadde råd til å tape. Det var artig å følge med på hvordan investeringen utviklet seg, å se at pengene økte i verdi fortere og mer enn på en vanlig konto. «Yes, jeg har gjort noe riktig!» tenkte jeg. Jeg fylte 18 sist sommer, og da fant jeg ut at jeg kan spare skatt gjennom BSU (Boligsparing for ungdom). Jeg hadde spart en del allerede, men pengene sto bare på konto, jeg visste ikke helt hva jeg ville bruke dem til. Jeg satte meg et sparemål også, til depositumet jeg trengte når jeg skulle flytte. Personlig økonomi blir en aldri helt utlært på! Jeg hadde tenkt at det kom til å bli skikkelig vanskelig. Det er lite fokus på dette på skolen, i alle fall ikke nok til at vi lærer å kunne styre egen økonomi. Jeg merker nå at jeg kan nok til å diskutere det og fortelle om mine erfaringer til andre som ikke har satt seg like mye inn i temaet. Men inntrykket mitt er at det er lite prat om personlig økonomi blant folk flest, det er litt dumt. Jeg har utvikla meg veldig når det gjelder hva jeg kan om egen økonomi. Jeg passer på økonomien min og stoler på at jeg kan nok til å styre den, det er jo ingen andre som skal gjøre det! Jeg likte best: Å flytte hjemmefra gikk lett fordi jeg var trygg på temaet personlig økonomi. Før jeg begynte på Utfordringen var jeg usikker på hvordan det ville gå, men da jeg kom i gang og fylte 18, økte motivasjonen kraftig. Det åpna seg så mange muligheter. Jeg har skjønt at det handler mye om hva jeg prioriterer. Mitt beste råd: Sett deg et mål knytta til noe du liker og kan ha bruk for, uavhengig av om det er vanskelig. Et tema du virkelig brenner for klarer du å finne ut av. Det er lov å få hjelp. Og det skal jo være krevende! v 41

PORTRETT TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: SONDRE STRØMHOLM Takker andre for at hun får bidra – Jeg skalv, og jeg klarte ikke å gjøre speiderhilsen med riktig hånd, en gang, forteller Tuva Moholdt (21) om da hun mottok hederstegnet fra speidersjefen. DESENTRALISERT LEIR Pandemien ga ikke bare utfordringer for studenter, men også for gjennomføringen av landsleiren Agenda i 2021. – Det skulle egentlig være én stor leir, men så måtte vi kaste oss rundt året før. Da begynte vi å planlegge desentralisert leir, og jeg vil jo si det ble bra, sier Tuva. Hun var opprinnelig nestleder i programetaten, men rykket opp til å lede etaten fram mot og under leiren. – Den store styrken min er at jeg ser det positive i ting og sprer glede rundt meg. Og det er også det som gjør at jeg kan jobbe mye, sier Tuva. ET EVENTYR Leirkomiteen møttes faktisk bare tre ganger fysisk før gjennomføringen av den desentraliserte leiren. Men Tuva fikk reise rundt til en rekke leirer og se programaktivitetene i bruk. – Å planlegge er jo gøy, men det er noe helt annet å stå der på et jorde og se alle som er glade. – Det var et eventyr, konkluderer Tuva om landsleiren i fjor. Nå drømmer hun om å få være med på å arrangere Roverway i 2024. Arrangementet kan samle så mange som 5 000 rovere fra hele Europa i Norge. Og så er det felles landsleir mellom NSF og KFUK-KFUM-speiderne i 2025. Den ventes å samle hele 15 000 speidere. – Det blir dødsrått! ENESTE JENTE Tuvas gruppe er Hønefoss i Øvre Buskerud krets. Da hun kom i troppsalder, havnet hun i patruljen Frosk. – Mamma og pappa trodde jeg skulle slutte, for det var bare gutter i troppen. Men det var ikke noe problem, for jeg har to brødre, forteller hun. Etter hvert kom det flere jenter til troppen. – Det var en mulighet til å bli et forbilde for dem. De turte å bli, og det ga meg veldig mye, forteller Tuva. FOTO: TUVA MOHOLDT På en hybel i Trondheim sitter Tuva. Hun er på tredje året av masterutdanningen i prosjektledelse innen bygg og anlegg. Men bare det første halve året ble en normal studenttilværelse. For så kom koronapandemien, med mye digital undervisning. – Det er ganske kjipt, slår hun fast. STÅR PÅ HEDERSPLASS På hjemmekontoret hos Tuva står det synlige beviset på at hun har mottatt NSFs hederstegn – et innrammet diplom. Dette gis til aktive ledere som har «gjort speidersaken en særlig stor tjeneste, eksempelvis vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver». Tuva fikk det for arbeidet med Agenda 2021. – Det var veldig hyggelig å få den takken. Jeg er så glad for alle dem som har bidratt til at jeg kan bidra. v 45

HURRA FOR DE FRIVILLIGE! TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: PRIVAT Heder og ære Frivillighetens år Å få en æresbevisning for innsatsen sin for speideren er stor stas og en hyggelig påskjønnelse! – Inspirasjonen min er å se at speiderne utvikler seg og vokser med oppgavene, det er belønning god nok for meg! Dette er et ganske vanlig svar fra speiderledere som blir spurt om hva som er det beste med å være leder og om hva som driver dem. Men det betyr jo noe å få anerkjennelse fra andre også! Det er mange gode måter å gi folk en klapp på skuldra på, en av dem er å belønne engasjerte, dyktige frivillige med Norges speiderforbunds æresbevisninger: ÆRESKNIVEN Æreskniven er en spesielt designet kniv i slire med forbundsmerket på. Den kan tildeles av gruppetinget, kretsstyret, korpsstyret eller Speiderstyret. Kriteriene for å få kniven er at vedkommende speider har vist mot og utholdenhet i spesielle situasjoner. Ledere i alle enheter som har gjort en spesiell innsats på sitt plan kan også få æreskniven. Troppsleder Marianne Rønnekleiv fra 1. Vennesla speidergruppe mottok æreskniven i fjor: – Det var da gruppa feiret hundreårsjubileum at jeg fikk overrakt æreskniven, og jeg visste ingenting på forhånd. Jeg ble både rørt og glad, for det er veldig fint å få en slik 46 | SPEIDEREN #1.2022 speidersaken store tjenester, nemlig hederstegnet for ikkemedlemmer. Dette deles ut av Speiderstyret til personer som har utmerket seg på forbundsplan, og av kretsstyret til personer som har utmerket seg på gruppe- eller kretsplan. En glad og rørt Marianne Rønnekleiv med æreskniven og diplomet. anerkjennelse for de mange timene med innsats hver uke. SØLVULVEN Sølvulven er forbundets høyeste utmerkelse. Den kan deles ut til medlemmer som har gjort et særlig fortjenstfullt arbeid for Norges speiderforbund, det vil si for spesielt langvarig og aktiv innsats. Arbeidet må ha foregått i flere av organisasjonens ledd og bør ha foregått på flere nivåer, som gruppe, krets og forbundet sentralt. NSFS HEDERSTEGN Påskjønnelsen NSFs hederstegn kan tildeles aktive ledere. Disse må ha gjort speidersaken en særlig stor tjeneste, som å ha vist initiativ og engasjement til løsning av større oppgaver. Kretsledere, korpssjefer, Speiderstyrets medlemmer og generalsekretær kan fremme et begrunnet forslag til kandidater til Sølvulven. Sølvulven deles normalt ut på Speidertinget og overrekkes av speidersjefen eller en oppnevnt stedfortreder. HEDERSTEGN FOR IKKE- MEDLEMMER Også personer som ikke er NSF-medlemmer kan motta en påskjønnelse for å ha ytt En lenke til informasjon om de ulike æresbevisningene og til skjemaene for å søke om slike finner du på speiding.no under fanen Medlem. v

HVA GÅR PENGENE TIL? Pengene går i år til Flyktninghjelpens skole- og yrkesopplæringsprosjekter for barn og unge i Libanon. Én del går også til Norges speiderforbunds samarbeid med speiderforbund i Zambia og Liberia. Litt av pengene dekker produksjon og utsendelse av aksjonsmateriell. Når kostnadene er trukket fra, får Flyktninghjelpen 70 % av inntekten, mens NSFs prosjekter får 30 %. Over 90 % av pengene Flyktninghjelpen får fra Speideraksjonen går til arbeidet deres i felt. MER SPEIDING I ZAMBIA OG LIBERIA Norges speiderforbund har en lang og god tradisjon for å støtte speiderarbeidet i andre land. Vi gjør mer enn å sende penger: Vi bidrar til å utvikle organisasjonen gjennom bedre rutiner, vi holder lederkurs og lærer opp ledertrenere, og vi møter frivillige og ansatte, slik at vi alle kan lære av hverandre. Vi inviterer også speidere fra samarbeidslandene til å delta på for eksempel vår landsleir. Samarbeidsprosjektene støttes også av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid. Vi har samarbeidet med Liberia i noen år allerede, mens samarbeidet med Zambia er nytt. Sakte, 48 | SPEIDEREN #1.2022 men sikkert er vi med og bygger opp forbundene og styrker speidertilbudet. Les artikkelen «Heisann, Zambia!» i SPEIDEREN nr. 4-21 eller på speideraksjonen. no for å finne ut mer om samarbeidet. HÅP OG ET STYKKE VANLIG HVERDAG Flyktninghjelpen er en norsk hjelpeorganisasjon som jobber mange steder i verden hvor mennesker er på flukt fra krig, vold og sult. Hvert år hjelper Flyktninghjelpen mer enn ti millioner mennesker i over 30 land med det aller viktigste de trenger. Norges speiderforbund har samarbeidet med Flyktninghjelpen om Speideraksjonen siden 2005 og samlet inn mer enn 14 000 000 kroner. Vi er stolte av det gode samarbeidet! En av Flyktninghjelpens flere viktige oppgaver er å sørge for at barn og unge fortsetter å lære i et trygt miljø, selv i krisetider. Utdanning kan redde liv og gi håp for framtiden. Skolen betyr mye for barnas utvikling. Der kan de bearbeide vonde opplevelser og få en slags normal hverdag på et sted som kjennes trygt og godt. Skole og utdanning er også viktig for å bygge opp igjen landet når det blir fred. Flyktninghjelpen gir barn og ungdom mulighet til å ta igjen tapt skolegang, og de jobber for at jenter og gutter skal ha like muligheter til å lykkes. Les mer om Flyktninghjelpen på nrc.no. FLYKTNINGER I LIBANON Libanon ligger ved Middelhavet og grenser mot Israel i sør og Syria i nord. Landet er lite, omtrent like stort som Rogaland fylke. Likevel har Libanon tatt imot nesten 1 400 000 barn, ungdommer og voksne som har flyktet dit fra krig og uro, de fleste fra Syria. Det er ikke plass til å bygge flyktningleirer for alle som er kommet. Flyktninghjelpen jobber derfor på andre måter for å skaffe flyktningene steder å bo. Skolene i Libanon har ikke plass eller nok lærere til å ta imot alle barna og ungdommene som lever som flyktninger i landet. Ofte går elevene på skolen «på skift» for at alle skal få skolegang: Noen går om morgenen, andre om ettermiddagen eller kvelden. FLYKTNINGHJELPENS UTDANNINGSARBEID I LIBANON › Hjelper ungdom på flukt tilbake til utdanning. Årlig får rundt 7 000 mennesker hjelp gjennom Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer i Libanon. › Holder kurs og god opplæring for lærere, inkludert Better Learning Programme.

SPEIDERAKSJONEN 2022 TEKST: ELENA DIKOMITIS/NRC І FOTO: ZAYNAB MAYLADAN/NRC Endelig lærer Khitam å lese og skrive Khitam er 13 år gammel og opprinnelig fra byen Homs i Syria. Hun var bare tre år da familien hennes flyktet til Libanon for å unnslippe krigen i hjemlandet. Da koronasmitten traff Libanon, gikk det hardt ut over arbeidslivet. Mange mennesker, både libanesere og flyktninger, mistet jobben sin. Foreldrene til Khitam klarte ikke lenger å skaffe nok penger til mat og annet som de og de fire barna trenger. – Før korona gikk vi på skolen, forteller Khitam. – Faren min hadde oftere arbeid da enn han har nå. For da koronaen gjorde at alt stengte, ble det mye vanskeligere å finne arbeid. Så da måtte vi slutte på skolen for å hjelpe til, forklarer trettenåringen. Men nå, endelig, får både Khitam og søsknene hennes for første gang alle sammen gå på skole, takket være Flyktninghjelpens skoleprogram. De har nylig begynt på Flyktninghjelpens Basic Literacy and Numeracy-program. Det er opplæring i lesing, skriving og regning for barn mellom 10 og 14 år som aldri har fått gå på 50 | SPEIDEREN #1.2022 skolen, eller som ennå ikke har lært nok til å begynne på en vanlig, libanesisk skole sammen med barn på samme alder som dem. Mange flyktninger og fattige libanesiske familier har blitt enda fattigere de siste to årene. Mye skyldes koronapandemien. Khitams familie er blant dem som har fått det vanskeligere. Vi vet nå at mange barn nå må hjelpe til med å skaffe mat til familien fordi foreldrene deres ikke ser noen annen utvei. GJEMSEL SOM FRISTED Khitam hjelper fremdeles til med å høste erter på åkeren til familiens libanesiske naboer. Det er også der faren hennes av og til får jobbe. Selv jobber Khitam fra klokka seks om morgenen til midt på dagen, hver eneste dag. – Det er mest krevende å jobbe om vinteren. Da blir det så kaldt, noen ganger er det frost, sier Khitam. – Mye gjørme gjør det umulig for oss å jobbe det meste av tiden. Jeg blir syk også. Om sommeren kan arbeidet være tøft, da også, på grunn av den brennende varmen fra sola. Khitam har fått en god venn som også jobber med å plukke erter. Vennskapet gir henne litt trøst. – Bestevennen min er jenta jeg jobber sammen med. Hun er veldig hyggelig og forteller meg alt mulig. Jeg liker å jobbe sammen med henne. Jeg håper at vi alltid kan være sammen og jobbe sammen, forteller hun. – Yndlingsleken min er gjemsel. Vi leker i åkeren når vi er ferdige med å jobbe. Bestevennen min lukker øynene og teller, jeg løper og gjemmer meg i det høye gresset. Jeg er veldig god til å gjemme meg! v Den opprinnelige artikkelen er oversatt, forkortet og tilrettelagt for Speideraksjonen av Kirvil Kaasa.

SPEIDERAKSJONEN 2022 TEKST: ELENA DIKOMITIS/NRC І FOTO: MALENE CELIUS ENOKSEN/NRC Bedre læring med Flyktninghjelpens programmer Læring skjer først når en har det bra. Derfor sørger Flyktninghjelpen for at barn som har vært utsatt for uforestillbare traumer får kunnskap, ferdigheter og støtten de trenger for å håndtere vonde minner. Lærerstaben og de som jobber med å gi omsorg til elevene trenger også støtte for å sikre sin egen psykiske helse. Det er viktig at programmer for psykisk helse og psykososial støtte er innlemmet i læreplanen. Det er nødvendig når skole og utdanning skal bidra til å dekke de grunnleggende behovene til vold- og konfliktrammede mennesker som er drevet på flukt stadig flere steder i Midt-Østen. Khitam og de tre søsknene hennes har nylig begynt på Flyktninghjelpens Basic Literacy and Numeracy-program. Det er opplæring tilrettelagt for barn mellom 10 og 14 år som aldri har fått gå på skolen, eller som ennå ikke har nok grunnleggende kunnskap til å begynne på en vanlig, libanesisk skole. Programmet er koblet til Flyktninghjelpens Better Learning Programme. Flyktninghjelpen jobber også med å øke bevisstheten blant foreldrene om betydningen av det å få en utdanning, om barns rett til utdanning og hvilke utdanningsmuligheter som finnes, fra de uformelle opplæringsprogrammene som Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner tilbyr, til de formelle programmene gjennom det libanesiske skolesystemet. STØTTE TIL ELEVER I UTFORDRENDE TIDER I tillegg til selve utdanningen får Khitam og søsknene hennes bøker, skrivesaker, kontantkort for databruk og hygieneartikler, ting familien deres og mange andre flyktninger og fattige libanesere ikke ville hatt råd til selv i dagens Libanon. Hadeel Sleiman, som er en av Flyktninghjelpens ansatte på utdanningsteamet i området der Khitam bor, forklarer hvordan lærere og andre ansatte støtter elevene i denne krevende tiden: – Utdanningsteamet vårt følger opp alle elevene daglig. De laster ned leksene elevene har levert elektronisk, retter dem, sender elevene oppmuntrende talemeldinger og så videre. Hver ansatt på teamet har ansvar for å følge opp 30 elever, forklarer Hadeel. – Hvis de trenger ytterligere hjelp med skolearbeidet, får elevene komme til utdanningssenteret vårt for å få hjelpen direkte. I slutten av hvert semester tar elevene en test for å måle framgangen sin, slik at vi kan tilpasse den videre støtten i opplæringen. v Den opprinnelige artikkelen er oversatt, forkortet og tilrettelagt for Speideraksjonen av Kirvil Kaasa. Barn og unge i Libanon lærer om blant annet miljøvern i engelsktimene. 51

SPEIDERLEDELSE SPEIDERSJEFENS HJØRNE TEKST: INGRID STENE KVIST І ILLUSTRASJON: BENTE CHRISTENSEN TEKST: HÅVARD DJUPVIK | FOTO: FOTOGRAF BIRDY - BIRGITTE HENEIDE Verktøykassa Fordi vi bryr oss! – alt på ett sted Du har kanskje sett menypunktet «Verktøykassa» på speiding.no? Kanskje du også har lurt litt på hva det er og om det er for deg? Verktøykassa for grupper, kretser og korps er en samleside med hjelpemidler og verktøy som skal gjøre det litt enklere for deg som er leder å drive speiding i gruppene, kretsene og korpsene. Det er masse nyttig informasjon, tips, presentasjoner, hefter, maler, opptak av webinarer og gruppeoppdrag samlet under åtte kategorier. Det handler både om administrasjon, utvikling av gruppa, kretsen eller korpset, organisering av arbeidet, fordeling av roller og oppgaver, tips til gjennomføring av tinget, tips til utvikling og oppfølging av ledere, motivasjon, patruljebygging, kommunikasjon, planlegging, økonomi og mye mer. Her ligger alt som tidligere var under menypunktet For grupper, og i tillegg mye nytt for kretser og korps. Verktøykassa er altså hjelpesider for ledere i hele organisasjonen. Det kommer stadig noe nytt, og verktøykassa oppdateres kontinuerlig. Er det noe du savner der, ta kontakt med forbundskontoret: nsf@speiding.no. v Nå er vi i gang med Frivillighetens år! Så hvordan er en speider en del av frivilligheten? Frivilligheten er alle som er med i en organisasjon, både som speider, som leder, som rover. Det er deg som er forrest i rekka og deg som er baktropp, deg som maler speiderhytta og deg som baker kake, deg som sørger for godt humør og deg som synger høyest rundt leirbålet ... eller lavest. Vi er alle en del av noe, og bidrar til noe, fra å holde humøret oppe og lage god stemning, til å organisere, lede eller støtte. For Frivillighetens år handler om å løfte frem organisasjonene som er bygget opp av folk som vil noe, både for seg selv og for andre. Så står vi på, da, i motgang og vansker, i usikker hverdag og utfordrende endringer. Fordi vi vil noe, fordi vi bryr oss. Denne vinteren og våren skal vi bry oss litt ekstra om dem som må gjennom sykdom og karantener, om dem som kjenner på å måtte endre på terminlista og møteopplegget for n’te gang, om dem som kjenner på at dørstokkmila har blitt veldig mye lengre. Men det er også tiden for å bry seg om andre der ute, de som kanskje ikke har dørstokk, engang, de som gjerne skulle gått på skole og bygget seg en forutsigbar fremtid. Jeg oppfordrer alle til å bli med på Speideraksjonen. Fordi vi bryr oss! Så sier jeg det igjen: Jeg håper speiderhverdagen snart blir mer normal, at vi kan møtes på store arrangementer og planlegge litt lengre frem og glede oss til ting vi vet blir bra. Jeg gleder meg i hvert fall veldig til det neste halvåret! Til blant annet å feire Speidernes dag, til skikkelig NM, til sjøspeiderlandsleir, til peff- og ledersamling og til nasjonal roverleir. Til vi møtes igjen – vi er fortsatt verdens største og beste vennegjeng! v Se: speiding.no/verktoykassa Speiderhilsen fra speidersjef Håvard og Speiderstyret 54 | SPEIDEREN #1.2022

SPEIDERDEMOKRATI TEKST: JANNE KATHINKA FONGEN І FOTO: KRISTIN GRØNN-HAGEN Smarte tips til tinget Vinteren og våren er tid for gruppe- og krets-/korpsting. Her er tips som gjør tinget mer relevant og interessant for speiderne. Speidermetoden er det som gjør speiding unikt. Ett viktig element er medbestemmelse og ansvar. Som speiderledere skal vi legge til rette for at speiderne er med på å bestemme, i overenstemmelse med deres interesser og evner. Tinget er ikke noe unntak. GJØR NOE HYGGELIG UT AV TINGET! Inviter til felles kveldsmat, leirbål i etterkant av tinget, eller avhold tinget i forbindelse med en tur! Gruppe- og korps-/kretsting er en glimrende mulighet til å samle alle til noe hyggelig. Ønsk alle velkommen, spesielt speidere som ikke har vært på ting før! Husk å sette tinget på terminlisten, slik at alle kan holde av dagen. REELL MULIGHET TIL Å DELTA Husker du da du var liten og satt rundt bordet i familieselskap og ikke forsto bæret av de voksnes prat? Eller når du hang langt bak i pensum og ikke hadde peiling på hva foreleseren sto og bablet om? Det er ikke gøy å bli snakket over hodet på! Bruk ord som speiderne forstår, eller forklar vanskelige ord når du bruker dem. Konstituering, delegater, akklamasjon, avkastning og balanse er nok ikke kjent for tolvåringen. Sakspapirer sendes ut i forkant av møtet for at speidere og ledere skal kunne sette seg inn i sakene. Bare slik har man en reell mulighet til å mene noe om det! Gå helst gjennom sakspapirene sammen med speiderne før tinget. UNG MØTELEDER? Speidere ser opp til rovere! Har dere engasjerte rovere som har vært på en del ting i gruppa eller korpset/kretsen? Bruk dem som møteledere! Det er ikke lenge siden de satt i samme posisjon som speiderne. De husker kanskje bedre hva som var helt uforståelig, og kan dermed forklare det bedre til speiderne! RELEVANTE SAKER Selvsagt må man gjennom både vedlikehold på eiendommer, regnskap og budsjett. Speidere er ganske heldige som får lære om og bestemme slike saker fra de er 12 år gamle! Likevel kan det være en ide å sette saker som direkte angår speiderne på sakslista, slik at speiderne skjønner at deres stemme er viktig og betyr noe. Det kan være hvor og når dere skal dra på leir, hvilken gruppe dere skal invitere med dere, eller hvilke telt som skal kjøpes til patruljene. Hjelp også speidere til å skrive forslag til saker som skal tas opp/ stemmes over, men husk å gjøre det i tide. Gi dere mens leken er god. Tinget behøver ikke å vare i mange timer! Det er gøy og viktig å være med på å bestemme – få speiderne med på det. Lykke til! v Speiderne kan bidra med meninger og forslag i saker de kjenner at angår dem. 55

TRYGGE MØTER TEKST: AURORA THUVE-RØNNING І FOTO: SONDRE JOHANNESSEN – Viktig å passe på at alle har det bra! Trakassering og overgrep – krevende tema for et troppsmøte, tenker du kanskje. SPEIDEREN-journalist Aurora er ikke enig, det handler bare om å bruke noe av alt det gode materiellet som allerede finnes. Sist høst holdt jeg et temamøte for troppen min der vi pratet om trakassering og overgrep. Det var kjempeenkelt og ble en stor suksess. Det var faktisk så lett at jeg, som er 15 år, organiserte og holdt møtet helt selv. Er du litt usikker på hvordan du kan legge opp et slikt møte? Da har jeg et forslag til deg! HVORFOR ET MØTE OM DETTE? Trakassering og overgrep rammer dessverre flere unge. Vi ser også at det i mange tilfeller er jevnaldrende som står bak ugjerningene, og at det starter så tidlig som på barneskolen. Det er også problemer som blir enda større når barna vokser til, og etter hvert trer inn i den voksnes verden. Derfor er speideren en fin arena å ta opp disse temaene på. Vi kan forebygge fremtidige tilfeller ved å spre informasjon, og ved å gi speiderne verktøyene og kunnskapen de trenger for å være en 56 | SPEIDEREN #1.2022 del av løsninga for sin generasjon. HVORDAN? Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har laget et grundig og godt opplegg på nett for arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep, LNU Trygg. Her finner du blant annet ulike kurs, aktiviteter, tips og råd om håndtering av trakassering og overgrep, samt god veiledning om varsling for alle aldre og målgrupper innenfor en organisasjon. Siden møtet du skal holde er for speidere i tropp, bla deg nedover nettsiden trygg.lnu.no helt til du finner «Kurs for ungdommer på fritidsklubb» og trykk deg inn på denne. Her finner du en temapresentasjon med ferdig manus og instruksjoner som du enkelt kan laste ned og bruke på møtet. Den er laget for alle medlemsorganisasjonene til LNU. På enkelte steder i presentasjonen er det greit å justere innholdet slik at det stemmer med det som gjelder for speideren. Ikke all informasjonen du trenger står i manuset, så det er lurt å sette seg inn i temaet på forhånd, slik at du kan utdype lysbildene og svare på eventuelle spørsmål speiderne stiller. Om du blar lengre ned på siden, vil du finne aktiviteter som hører til temaet, og som er fine å bruke for å sette fagstoffet ut i praksis på en trygg måte. Hver aktivitet tar omtrent 15–20 minutter og kan også være gode å starte eller avslutte møtet med. DU TREN G ER : › PC › Prosjek tor og lerr et/TV › Nødven dig teknolo gisk ekstrautsty r › Tid

En enkel aktivitet er glimrende for å vise i praksis at vi kan ha ulike grenser. AKTIVITET: Gode forslag ti l aktiviteter fo r troppen om te maet i Speiderb asen: › Hvor gå r grensen? › Møteforslag om Trygge møter - tropp Grenser Da jeg holdt møtet, ville jeg ha en kort aktivitet som kunne gjennomføres i løpet av presentasjonen, samtidig måtte den også være relevant. På LNU Trygg fant jeg denne, som legger et godt grunnlag for videre forklaring av grensesetting og intimsoner: Del speiderne inn i to grupper. Få dem til å stå på to rekker der de ser mot hverandre. Alle skal ha én person overfor seg, og rekkene skal stå minst to meter fra hverandre. Be speiderne gå mot hverandre, uten å gi noen nærmere instruks. De vil etter hvert stoppe når de kommer nærme nok personen overfor dem selv, og du vil legge merke til at de gjør det med ulik distanse til hverandre. Noen vil stå nærmere enn andre. Dette er poenget med aktiviteten, og det er viktig at dere snakker om det etterpå. Hvorfor stoppet noen tidligere enn andre? Har vi forskjellige grenser? Og når blir det for nærme? Aktiviteten tar ca. 3–7 minutter, avhengig av hvor raske speiderne er, men kan være et fint avbrekk fra stillesittinga. SLIK GIKK DET Min opplevelse var at speiderne hadde en veldig positiv innstilling til møtet og var nysgjerrige. De stilte mange spørsmål underveis og virket tankefulle da vi avsluttet for dagen. – Jeg lærte mye nytt, og det var fint fordi det er viktig å passe på at alle har det bra. Vi vil jo ikke at det skal skje verken på speideren eller andre steder, forteller ti år gamle Tomas Lilja. Noen uker etter møtet er det tydelig at speiderne tok til seg det som ble sagt, og at de har det i tankene på speidermøtene. De er mer oppmerksomme på både sine egne og andres handlinger, og det virker som at de tar mer hensyn enn tidligere. Jeg er godt fornøyd, og enda bedre synes jeg det er at bare ett møte om temaet gjorde at vi fikk en tryggere kultur i troppen. v 57

MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. HEDER OG ÆRE SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. ÆRESKNIV › Tor Harald Staddeland, tildelt av Sørlandet krets › Hege Grosaas, tildelt av Vågsbygd FSK speidergruppe › Åsmund Vikenes, tildelt av Kjelsåsspeiderne › Liv Berit Alvestad Tveito, tildelt av Oslo FA 3. Korps speidergruppe › Lars Olav Tveito, tildelt av Oslo FA 3. Korps speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. MEDLEMSNUMMERET DITT Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. Stifinnere June Stensland-Rørby, Tønsberg speidergruppe FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. Rovere › Simen Halderaker Husby, Longship Group, 41. Oslo Ullevål speidergruppe › Malin Åberg Fyhn, Klæbu speidergruppe › Marcus André Lunde-Hamre, Godeset speidergruppe › Martha Persdotter Hagbø, 1. Ås speidergruppe › Viljar Øydvin, Rissa speidergruppe SPEIDERENS EGEN BUTIKK Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. ! Gratulerer SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! NORGES SPEIDERFORBUND St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 59