SPEIDEREN #4 2021

INNHOLD LEDER FLOKK OG REDAKTØR: KIRVIL KAASA Kalender som gir minner ..........8 Patruljedyret: Rev ................... 10 Ta et merke: Verden og vi ........ 14 Historien om Svalbard ............. 15 Bli med til Sør-Korea i 2023 .... 18 TROPP Auroras beste boktips ............. 20 Turtips: Bak pepperkaker ute ........ ...... 21 Kva skal vi ete på tur? ............. 22 Konkurranse: Patruljens våteste turhistorie ................... 23 Heisann, Zambia! .................... 24 Ta et merke: Journalist ........... 27 Ut i verden: Her er Lotta! ........ 33 ROVERLAG Fett med felles femkamp ........ 34 Kva gjer du når det «brenn på dass»? .................... 36 Ta et merke: Til tjeneste! ........ 37 Hva skjer i 2022? ..................... 38 North of the ordinary ............... 39 Helt unike julegaver ................ 41 Portrettet: Paul Henrik Wanderaas........... 44 Testpatrulje søkes! .................. 46 Bli med på feiringen! ............... 47 LEDER Leirbål skaper STEMNING! ..... 48 Plutselig ser jeg dem, i en iskø, på en togstasjon, langs en grusvei, eller mens de venter på å krysse en gate: Speidere jeg ikke kjenner, men som jeg likevel kjenner igjen fordi de har speiderskjerf og kanskje speiderskjorte på. Noen snakker et språk jeg ikke forstår. Uansett er det er noe av det hyggeligste jeg vet, å treffe på andre som er med i det vi verdens største vennegjeng. Jeg vil smile og si hei, for jeg kjenner at vi har noe grunnleggende og bra til felles. Det er ikke alle speidere vi møter vi blir gode venner med, men det er ofte lett å komme i snakk med dem, og både gøy, lærerikt og meningsfylt. I disse dager søker speidere om å bli med som leirdeltakere i den norske kontingenten til World Scout Jamboree i Sør-Korea i 2023. Det er en «én gang i livet»-opplevelse for speidere fordi du kan være med som deltaker bare én gang. En slik leir er Premiequiz ............................ 32 Pondus og Påsan .................... 51 Speidersjefens hjørne ............ 54 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er dette? Bokstaven og tallet viser hvilket mål i programmerkene saken passer til. Merkene og målene finner du i loggbøkene og i Speiderbasen. 2 | SPEIDEREN #4.2021 07 F-1 RKET TRY K ME RI KE MIL JØ Heder & ære ........................... 55 Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no M ED 79 Peffens hjørne ........................ 26 . Speiderhilsen Kirvil Kaasa ansvarlig redaktør Ombudet – den som får ting til å skje ..... 52 Kortnytt .................................... 3 . Å reise langt med fly etterlater et klimaavtrykk og er noe som gjør mange av oss betenkt. Vi må tenke oss om både tre og fire ganger før vi bestiller en flyreise. Heldigvis finnes det ofte alternativer. Men å møte andre ungdommer fra hele verden på en stor leir og utveksle tanker, ideer, erfaringer og vennskapsbånd har også en verdi, og det er umulig å oppnå det samme via skjerm. Det er ved å møtes på tvers av landegrensene at vi legger det beste grunnlaget for å samarbeide om å gjøre verden bedre og løse globale utfordringer. Ideer til juleavslutningen ........ 50 FASTE SPALTER . også noe du husker hele livet, og som kan komme til å prege deg på mange måter. IA – 2041 03 SPEIDEREN er kortreist, miljøvennlig og produseres på bærekraftig vis. Papiret er fra en av de mest miljøvennlige papirfabrikkene i Sverige. SPEIDEREN trykkes på et svanemerket trykkeri på Aurskog før bladet sendes direkte til deg. Trykt i Norge og trygt for deg som medlem i Norges speiderforbund. Ansvarlig redaktør: Kirvil Kaasa Design: Speider-sport Forsidefoto: Gøril Risan Trykk: 07 Media Opplag: 16 700 Redaksjonen avsluttet: 26.10.2021 Generalsekretær: Stine Schultz Heireng Speidersjef: Håvard Djupvik Bidragsytere: Ida Vikingstad, naturfotograf Roger Brendhagen, Ksenia Sazonova, Venusia Vinciguerra, Simen Husby, Kari Elise Kåsa Graver Redaksjonen: Alexander Vestrum, Amalie Dalhaug Halleland, Carl-Frederic Salicath Christian Sangereid, Hanne Kristine Lybekk, Janne K. Fongen, Oscar Eliassen Fink FOTO: ALEXANDER VESTRUM Superheltene ........................... 40 Det verdifulle fellesskapet

Follo-speidere viste seg fram på urban leir Tips oss FOTO: SONJA MAY ELLINGSEN FOTO: INGUNN BORUD, VESTBY AVIS – Det man gjør mest er å være sosial. Det er ikke bare spikking og å lage bål, som mange tror, men så mye mer, sier Tinde. Hun er 15 år og speider i Vestby i Follo krets. Da gruppa hadde leir i september, la de den like godt til sentrum, skriver Vestby Avis. Dermed kunne de viste folk hvordan de er på leir. – Det morsomste er å være på leir. Det er ikke for alle, men man bør gi det en sjanse og prøve minst én overnatting, for det er ikke møtene som er det beste, sier den 13-årige speideren Alva. v Her presentere r vi notiser om sm å og store speide rhendelser. Forte ll oss hva du drive r med! Har dere vært på en tur litt utenom det vanlige? Ka nskje dere har gj ort noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet ? Send bilde og en kort tekst til SPEIDEREN, så kanskje det havn er i bladet: kk@speiding.no Mosjøenspeidere er godt i gang – I Vefsn har vi denne flotte naturen like utenfor stuedøra vår, og som speidere vet vi å gjøre oss nytte av disse godene, skriver Kristin Hurthi. Hun er en av lederne i 1. Mosjøen i Salten og Helgeland krets. I et innlegg i lokalavisa Helgelendingen presenterer hun gruppa. 1. Mosjøen. Den startet opp igjen i fjor etter noen års dvale. – Fra denne høsten har vi både flokk for 3. og 4. klasse, samt tropp for 5. til 10. klasse, skriver Kristin. Og dersom noen i roveralder er interessert, starter gruppa gjerne opp med det også. I tillegg trenger gruppa flere ledere – og etterlyser det via lokalavisa. Kanskje noe for flere å prøve? v FOTO: MONICA BEIERMANN Vellykket seilas i Tvedestrand 1. Tvedestrand speidergruppe var på tokt under sommerens landsleir Agenda. Det varte i fire dager. Med på turen var Colin Archer-losskøyta «Leda». På hjemveien var det full seilføring. Åtte speidere deltok på toktet, og for flere av dem var det første gang på seiltur med skøyte, forteller leder Sonja May Amundsen. – Det var en fin erfaring å få med seg, sier hun. v 5

PATRULJEDYRET TEKST: CHRISTIAN SANGEREID І FOTO: NATURFOTOGRAF ROGER BRENDHAGEN Mål: F-8, S-6 Modige Mikkel Denne røveren dukker opp både i Hakkebakkeskogen, i hager og rundt hus og hytter. I eventyr blir den beskrevet som en luring. Den kan av og til virke nesten tam, men er det slik? Rødreven er det vanligste rovdyret i Norge. Den er veldig flink til å tilpasse seg og kan bo nesten over alt; både i skogen, langs kysten, i byer og på landet. Reven kan leve sammen i større familiegrupper. Revevalper blir igjen i foreldrenes leveområde også når de er blitt store og klarer seg selv. Hvis revefamilien finner masse mat, kan den bli ganske stor. SPISER ALT MULIG En rev trenger ganske mye mat, mellom en halv og én kilo hver eneste dag. Derfor spiser den alt den kan komme over. Når den er mett, kan den grave ned restene for å ha til seinere. Mus og lemen er favorittmaten, men den liker også egg, fugler, hare, frosk, insekter, bær, frukt, korn, rådyr, slakterester etter hjortejakt, husdyr som høner og lam og mye mer. Det er mer og mer vanlig å se reven i nærheten av byer, i hager og rundt hus. Her spiser den mus, søppel og matrester etter oss mennesker. Visste du at rev som bor langs kysten spiser blåskjell og fisk? JAKTER PÅ MAT DER VI BOR Vi kan nok synes at reven er både slu og frekk. Den kan komme ganske tett på oss mennesker når den jakter på mat. I avisene kan vi av og til lese om rever som møter opp hos folk til faste tider for å få mat. Eller om rever som virker nesten tamme. Reven er ekspert på å tilpasse seg for å skaffe seg mat. Det er veldig koselig, men husk at den gjør det for å få mat, ikke fordi den vil bli venn med oss mennesker. Hvis du vil prøve å få øye på rødrev, er den mest aktiv i Har denne reven oppdaget en godbit som har gjemt seg i et hull i bakken? 10 | SPEIDEREN #4.2021 skumringen, altså når det begynner å bli mørkt. ET REVEHI? Reven bygger hiet sitt i sand eller jord. Ofte velger den seg en skråning eller et naturlig hulrom under en rot, i en steinur eller under store steiner. Et revehi har alltid flere utganger. Dermed har revefamilien mange veier som den kan velge blant for å snike seg ut av hiet. Ofte kan du lukte et revehi hvor det bor en revefamilie lenge før du ser det. Det er fordi reven markerer hiet sitt og området rundt ved å tisse litt her og litt der. Det er et signal til andre: Her er det jeg som bor! Matrester som reven har gravd ned ligger ofte og råtner rett i nærheten av hiet. De lukter også! Finner du et hi som har en tydelig sti ut fra åpningen, eller en liten haug med jord utenfor, så er det ikke reven, men grevlingen som har vært på ferde. Det er ikke uvanlig at grevling og rødrev bruker hverandres hi. Hvis hiet er veldig stort kan de dele på det og faktisk bo der sammen! v

I flere tiår har rovere og ledere fra Norges speiderforbund deltatt på dugnadsleir på Svalbard. Når arbeidsdagen er over, er det tid for speidereventyr! Svalbard er en øygruppe i Nordishavet, omtrent halvveis mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Den største øya heter Spitsbergen. Øyene ble antagelig oppdaget på 1000-tallet av islandske sjøfarere, men det er vanskelig å vite hvem som var der først. Senere reiste nederlandske og engelske oppdagere og russiske pomorer dit. Likevel var det ingen som flyttet dit, og bortsett fra hvalfangst og forskningsekspedisjoner lå Svalbard i fred. NORSK, MEN INTERNASJONALT Først rundt 1890 fattet andre land interesse for øygruppa. I 1925 ble Svalbardtraktaten signert. Svalbard ble da en del av Norge. Vi eier øyene, men flere andre land har rett til å drive næring og jakte og fiske der. Traktaten sier også at Svalbard skal være demilitarisert, altså har vi ikke faste militærbaser der. Svalbard skal være et fredelig sted der Norge sørger for at 16 | SPEIDEREN #4.2021 ressursene blir rettferdig fordelt mellom landene som er med i traktaten. Russiske selskaper har kullgruver ved Barentsburg på Spitsbergen, og derfor er det mange russere på øya. I dag er det turisme, forskning og kull som er øyas viktigste Fra Svalbard er det langt til fastlandet. næringer. Den største byen heter Longyearbyen, og her er det også flyplass. I byen bor det ca. 2 400 mennesker fra rundt 50 land! Her ligger også Norges eneste kullgruve, Gruve 7. Den henter ut kull til kullkraftverket som forsyner Longyearbyen med strøm. Nå er det bestemt at kraftverket skal bygges om til å brenne diesel, og derfor legges gruven ned i 2023. Det er litt bedre for miljøet, men mange er redde for hva som vil skje med Longyearbyen om arbeidsplassene i gruven forsvinner. EGET PLANTE- OG DYRELIV Svalbard har en spesiell flora, eller planteliv. Det ligger langt nord, men er varmere enn andre polare øyer. Den lange sommeren med midnattssol gir plantene næring så de overlever den kalde vinteren. Botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen reiste til øyene

flere ganger i årene 1907– 1910 for å kartlegge plantelivet. Hun jobbet senere for å verne naturområder på øyene, og i 1932 ble to områder fredet, takket være hennes arbeid. På øyene og isen rundt er det mange spesielle dyr, deriblant sjøfugler, fjellrev, svalbardrein og flere arter av sel og hval. Mange håper nok å få et glimt av isbjørn når de reiser hit, men de farlige bjørnene er det best å studere på god avstand. Om du er på tur på Svalbard, må du ha med gevær for å beskytte deg mot isbjørn. FROST OG FRØBANK Svalbard har permafrost, det vil si at bakken ikke tiner helt om sommeren. Derfor har man bygd en frøbank her. Det er et stort hvelv i fjellet ved Longyearbyen. Dit sender land i hele verden frø fra lokale planter. Frøene fryses ned så de bevares lenge. Permafrosten hjelper med å holde hvelvet kaldt, selv om frøbanken skulle miste strømmen. Ideen er at frøene ligger trygt der i tilfelle naturkatastrofer eller krig ødelegger lokale frøbanker. Frø er viktig å ta vare på for å bevare biologisk mangfold, og fordi planter kan være spesielt tilpasset å vokse i ulike deler av verden. Under krigen i Syria ble frøbanken der ødelagt, og landet kunne senere hente tilbake frø fra Svalbard. Frøbanken på Svalbard er derfor en slags "sikkerhetskopi" for frøbanker over hele verden. POLARFORSKNING Svalbard ligger langt nord, og har derfor vært viktig for oppdagelse og forskning på Nordishavet og livet der. Roald Amundsen og Umberto Nobiles luftskip "Norge" hadde Ny-Ålesund som siste landingssted før de fløy over Nordpolen i 1926. I Ny-Ålesund ligger det i dag et stort forskningssenter. Her var det opprinnelig kullgruver, men nå er stedet en base for forskning på klimaendringer og miljøet i Arktis. Målestasjoner her undersøker ozon i atmosfæren, nordlys og forurensing i havet og i lufta. Det er ikke mobildekning i området for at ikke radiosignaler skal forstyrre måleinstrumentene. Forskere fra hele verden reiser hit for å forske på polarmiljøet. De forsker også på lokale klimaendringer. Hvert år måler man for eksempel smelting av isbreer på Svalbard. I år har de ikke smeltet så mye fordi sommeren var ganske kjølig, men de siste årene har isbreene smeltet veldig mye mer enn normalt. Det betyr at global oppvarming også merkes i det kalde nord. SPEIDING PÅ SVALBARD 1. Svalbard tropp ble stiftet i 1939, patruljen het naturligvis Isbjørn. Gruppa er nå nedlagt, men KFUK- KFUM-speiderne er aktive på Svalbard med patruljene Isbjørn, Hvalross, Rype og Lundefugl. Når speiderne drar på telttur, må de ha våken isbjørnvakt døgnet rundt, men det trenger de ikke når de er på hyttetur. Snøskuterdress er ofte en del av påkledningen vinterstid. Hver sommer, bortsett fra når en pandemi gjør det umulig, reiser rovere og ledere over 18 år fra Norges speiderforbund til forskningsstasjonen i Ny-Ålesund for å delta på dugnadsleir der. De hjelper til med maling, reparasjoner og rydding på forskningsbasen mot at de får dekket reise og opphold. Arbeidsdagene er lange, men de får tid til spennende opplevelser i naturen der. Kanskje noe for deg en gang? v Kilder: Norsk Polarhistorie: polarhistorie.no Ny-Ålesund forskningsstasjon: nyalesundresearch.no NRK.no: Stenger Norges siste kullgruve på Svalbard (30. september 2021) Lederforum nr. 2-2021, KFUK-KFUM-speiderne FOTO: GEIR KAASA FOTO: ANDREAS EIKREM BJØRNDALEN Det er nok å gjøre for deltakerne på dugnadsleiren. Det er omtrent ikke bilveier på Svalbard, men nesten alle kjører snøskuter. 17

menneskene i verden har det, bli godt kjent med dem, og legge grunnlag for å jobbe for en bedre verden i fremtiden. WORLD SCOUT JAMBOREE 2023 Å reise til en annen del av verden og delta på World Scout Jamboree er en fantastisk opplevelse du aldri glemmer. Det betyr også at det kreves mer forarbeid enn til en mindre speiderleir, og det koster også mer å reise til Sør-Korea enn til en norsk landsleir. ER 2023 ÅRET DU KAN BLI MED? Speidere må være født mellom 22. juli 2005 og 31. juli 2009 for å være i deltakeralder til jamboreen 2023 i Sør-Korea. Flere har allerede søkt, påmeldingen er åpen i medlemssystemet Min speiding. Er du født senere enn dette, må du vente til jamboreen i 2027, og er du født tidligere, kan du søke om å være IST-er (internasjonalt stabsmedlem), med i den norske troppsledelsen eller i den norske kontingentstaben. HVA KOSTER DET Å DELTA, OG HVA ER MED I PRISEN? Det er slik at landene i verden har svært ulik økonomi. På en verdensspeiderleir tenker vi fellesskap, og derfor betaler deltakerne fra velstående land, som Norge, en høyere deltakeravgift for de 12 leirdagene, slik at speidere fra en god del andre land kan få en deltakeravgift bedre tilpasset sin økonomi. FOTO: JLOUIE NICOLO NIMOR, UNSPLASH Før selve leiren starter får de norske deltakerne bli med på en spennende troppstur i og rundt hovedstaden Seoul. Troppsturen gir deltakerne et innblikk i koreansk kultur, K-pop og koreansk teknologi. Sør-Korea er et av verdens mest teknologisk avanserte land. Hva skal til for å delta på en verdensspeiderleir? Tidspunkt for leiren: 1.–12. august 2023. Rundreise én uke i forkant. Hvem kan delta: Speidere født mellom 22.7.2005 og 31.7.2009. Pris: kr 39 000 (deltakere og IST) / kr 32 000 (ledere i tropp). Dette inkluderer samlinger før leiren, flyreisen til Sør-Korea, reise lokalt i Sør-Korea, Hotell i Seoul, selve leiren og særpreg. Søknadsfrister: Ledere: 1.12.2021, speidere og IST: 15.1.2022 Leirplassen: SaeManGeum ligger i Jeollabuk-do-provinsen, Sør-Korea Mer informasjon: jamboree.no eller 2023wsjkorea.org. Vel framme i Sør-Korea blir det et hotellopphold før leiren på de norske deltakerne i forbindelse med troppsturen i og rundt Seoul. All mat under hele reisen er dekket, og deltakeravgiften inkluderer også felles særpreg (f.eks. egne plagg for den norske kontingenten). TROPP SLEDE R e med speidere Når vi skal reis lt iderleir er vi he på verdensspe rledere de ei ha gode sp avhengige av å ke rs en i de no til troppsledels ige r etter fire dykt se Vi troppene. dere vi le re fle tropp. Jo ledere til hver eidere , desto flere sp har til troppene får vi med. Det er lurt å begynne å spare allerede nå om du vil være med på World Scout Jamboree i 2023! v – JA , VI VIL PÅ LE L SE OG IST-E del av vil si at du er en Å være IST-er n. Du re t til leirarrangø støtteapparate t til te yt kn e oppgaver jobber med ulik ider be ar m n. IST-ere sa driften av leire en st re a speidere fr tett med andre aver rer å løse oppg læ av verden og lige el kj rs fo folk med sammen med bakgrunn. IR I SØR-KORE A! Vilde Høgli, 14 år, 1. Risør speidergr uppe – Jeg tror det blir en rik opplevelse som jeg får bare én gang Det blir moro å møte i livet! speidere fra andre land som har en he kultur. Jeg kommer lt annerledes til å lære mye. Tuva Kausland Eid e, 16 år, Porsgrun n FSK speidergrup – Jeg har lyst å få ny pe e venner fra hele ve rden og se forskjel speiderkulturer. Je lige g gleder meg til å bli kjent med Sør-Kor fantastiske menne ea , de skene jeg kommer til å møte og å opple sammen. ve aktiviteter Olise S. Vestad, 21 år, 3. Fræna Aureos en speidergruppe – Jeg anbefaler ste rkt alle å bli med! Du får mange speid og venner på en sli erminner k tur! 19

Sommerferie, as. Veldig deilig for norske nordmenn, men ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte, fastlandshytte, kysthytte, sånn der læreren lærte oss, ja, sånn derre skjærgårdshytte, mann! Pluss Sverigehytte, AURORAS du vet, Nesoddenhytte. Tenk deg, de har hytte rett ved Oslo! Ikke at alle BESTE BOKTIPS norske nordmenn kommer fra Oslo, men da jeg hørte jeg THUVE-RØNNING holdt på å pææse ut. Liksom, du vil ha utedo, du bare TEKST: det, AURORA Mål: kjører litt bort fra Oslo til utedo. Og så er de der i flere uker. De plasserer de hvite og rose rumpene sine på sånne S-8 dritskumle svarte hull, også er det et lass med dritt under dem. Jeg får hjerteattakk av de doene, jeg får sånn noia, mann. Jeg tenker sånn, brorsan, følgende, som det heter på fin norsk: Bro, pappaen min tok ikke tog og container til Norge gjennom Tyskland og Danmark for å bæsje ute. I utedo med sånn skeiv trevegg. Bygning som holder på å falle. Han kom til vakre, lange Norge for å bæsje inne. Hvis han absolutt skulle bæsje ute, da har vi masse, og jeg mener MASSE jord ute i Pakistan. Problemet er, i Pakistan er det dritgiftige slanger, mann. I Norge er det sånne søte små hoggeormer, med sånne hoggetenner. Jeg ler, as, mann! Jeg har sett dem hundre ganger når jeg går rundt Grorudvannet for å finne meg sjæl, for å få indre ro fra lillebruttern og foreldra mine. De er så ufarlige, ikke de i familien min, men hoggeormene. De sløver over stien, helt chill, de koser seg fordi de lever i Norge. I Pakistan jeg hadde fått balleklapp av slanger. For det første jeg hadde ikke gått på tur rundt noe vann der for å finne meg sjæl! Nordmenn lærte oss å finne seg sjæl. Pakistanske foreldre tar sandal og smacker deg så hardt at du ikke finner utgangsdøra engang, hvordan i helvete skal du finne du å lapsa lese? du ikke deg sjæl? En Liker gang pappa meg Kanskje hardt i bakhodet etter helt en tur vet rundt Grorudvannet, også spurte han: «Oie, Mahmoud, fant du deg hva sjæl?» du Jeg skal sa nei, ønske as, ved en feiltagelse, fordi jeg hørte ordentlig etter. Jeg lover deg, brur, han ba mora deg til jul? Her har du ikke fire mi hente feiekost, også han sa: «Jeg kom ikke til Norge for at du skal gå rundt i skogen og lete etter deg sjæl hele tida.» bøker å jeg sette Jeg sverger, spennende etter det jeg driter i å si at skal på ut å ønskelista, finne meg sjæl, jeg bare sier jeg skal møte en er kompis, selv Aurora journalist i om jeg ikke har så og mange kompiser, da. Saken er, etter en sommerferie i Pakistan du føler deg som jævla Marvel-helt. Du har SPEIDEREN-redaksjonen som du MÅ få med deg! overlevd alt, jeg kødder ikke! Firfisler, frosker, slanger, øgler, kakerlakker, svære jævler av noen edderkopper, alt! Pluss og elsker å lese. alle slags sykdommer, tyfoid, tuberkulose, herpes, hele alfabetet! Du overlever dødelig diaré så du har flydd på do førti ganger om dagen og ikke har noe vann igjen i kroppen, brur. Og gatebikkjer! I Norge bikkjene spiser sånn Pedigree pal og tygger på leker, de sitter og ser Nytt på nytt med eierne sine, blir oppdatert på verden. Lykkelige bikkjer som smiler med fin rosa tunge og fine tenner, de stor- HØR HER’A! BEATLES koser seg, som hoggeormene. Skjønner du? Sommerferie, as. Veldig deilig for av Gulraiz Sharif av Lars Saabye Christensen norske nordmenn, men ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? har sånn sjøhytte, havhytte, fastlandshytte, 15 år De gamle Mahmoud har fjellhytte, I denne boken følger du fire kysthytte, sånn der læreren lærte oss, ja, sånn derre skjærgårdshytte, mann! Pluss Sverigeen lang og kjedelig Beatles-frelste gutter i Oslo hytte, du vet, Nesoddenhytte. Tenk deg, de har hytte oppveksten rett ved Oslo! sommerferie foran seg. gjennom på Ikke at alle norske nordmenn kommer Oslo, men da hørte det, Den jeg vil holdt på å pææse Men dette endrer seg fra skt 60- jeg og 70-tallet. ut. Liksom, du kommer vil ha utedo, kjører litt berg-og-dalbane bort fra Oslo til utedo. Og så når onkelen på du bare vekke en er de der i flere De plasserer rose rumpene sine på sånne dritskumle besøk uker. fra Pakistan og får de hvite og av følelser, og tar opp svarte hull, kultursjokk, også er det og et broren lass med dritt under plutselig dem. Jeg får hjerteattakk de doene, jeg som får sånn noia, tenker til Mahmoud mange av sentrale temaer preger livet mann.Jeg til de sånn, brorsan, følgende, som det største heter på fin norsk: Bro, pappaen fire min vennene tok ikke og tog og container Norge gjennom forteller han verdens hemmelighet. andre folk rundt til dem. Bokens Tyskland og «Hør Danmark å bæsje ute. og I lettlest utedo med sånn skeiv trevegg. Bygning av som holder på røde å falle. kom til vakre, her’a!» for er en morsom bok på tittel kommer fortellingens tråd Han – The lange Norge litt for å bæsje inne. Hvis han absolutt skulle bæsje ute, da har vi masse, og jeg mener MASSE jord over 170 sider. Den tar for seg flere viktige Beatles – og er en kjent, norsk klassiker. Og ute i Pakistan. Problemet i Pakistan er det dritgiftige slanger, mann. det I Norge er det sånne søte små hoggeormer, med sånne og aktuelle er, temaer, og garanterer deg med god grunn! hoggetenner. Jeg ler, as, mann! Jeg har sett dem hundre ganger når jeg går rundt Grorudvannet for å finne meg sjæl, for å latterkrampe! få indre ro fra lillebruttern og foreldra mine. De er så ufarlige, ikke de i familien min, men hoggeormene. De sløver over stien, helt chill, de koser seg fordi de lever i Norge. I Pakistan jeg hadde fått balleklapp av slanger. For det første jeg hadde ikke gått på tur rundt noe vann der for å finne meg sjæl! Nordmenn lærte oss å finne seg sjæl. Pakistanske foreldre tar sandal og smacker deg så hardt at THE SONG OF ACHILLES VI VAR LØGNERE du ikke finner utgangsdøra i av helvete skal du finne deg sjæl? En av Madeline Miller engang, hvordan E. Lockhart gang pappa lapsa meg hardt i bakhodet etter en tur rundt Grorudvannet, også spurte han: Mahmoud, fant du deg sjæl?» Jeg sa nei, ingenting. as, ved en feiltagelse, Dette «Oie, er Homers «Iliaden» Cadense husker fordi jeg hørte gresk ikke ordentlig lover deg, brur, han ba mora mi hente (en slags heltehis- etter. Jeg Hvor er vennene hennes? feiekost, også han sa: kom Norge for at skal verken gå rundt i skogen torie som ble «Jeg skrevet for ikke til Og hvorfor vil du ingen og lete etter deg sjæl hele tida.» Jeg sverger, etter det jeg nesten 3 000 år siden) svare på spørsmålene driter i å si at jeg skal ut å fortalt finne som meg en sjæl, jeg bare sier jeg skal møte en fortelle kompis, henne selv om jeg ikke LHBT+ hennes, eller har så mange kompiser, da. Saken er, etter en Pakistan du føler deg kjærlighetshistorie mellom hva sommerferie som skjedde? i Denne som jævla den greske helten Marvel-helt. Du ledsager har overlevd alt, jeg boken kødder er ikke! Firfisler, frosker, slanger, øgler, kaker- Achilles og hans en trollbindende historie om en øy, lakker, svære jævler av noen edderkopper, alt! Pluss alle slags sykdommer, tyfoid, tuberkulose, herpes, hele alfabetet! Du Patroclus. Boka er full av gresk mytologi og en jente som ikke har det så bra, og en rik overlever dødelig diaré som så du flydd do førti ganger om dagen og ikke har noe vann igjen i kroppen, brur. Og genial poesi vil har få deg til å på sluke sidene familie full av hemmeligheter. gatebikkjer! og I glemme Norge bikkjene spiser Men, sånn Pedigree omverdenen. pass på, den pal er og tygger på leker, de sitter og ser Nytt på nytt med eierne sine, blir oppdatert på verden. tunge tenner, storkoser seg, som hoggeorutrolig trist! Lykkelige bikkjer som smiler med fin rosa Psst! Husk og at fine du kan kjøpe de gode bøker brukt! mene. Skjønner du? Fire å kose seg med i vinter 20 | SPEIDEREN #4.2021

MAT PÅ PATRULJETUR TEKST: AMALIE DALHAUG HALLELAND Kva skal vi ete på tur? Mål: F4 Det er mange ting å ta omsyn til når ein skal planleggje mat på tur. Kor mykje veg det, tek det lang tid å lage, er det nok energi i maten og viktigast, smakar han godt? Kor lang turen er, er også vesentleg. Skal de gå veldig kort, og det er ein varm dag, kan de godt bere med dykk ein heil vassmelon! På lengre turar og i kaldare vêr er det lurt å tenkje meir på vekt, type mat og næringsinnhald. Eit godt tips er å velje mat som inneheld lite vatn. Det kan óg vere turka matvarer som ferdiggryter. Skal de på tur der det er fare for minusgradar, er dette ekstra viktig, vassmelonen blir nemleg til ein knallhard kanonkule når temperaturen kryp godt under null. Ikkje ta med dykk meir mat enn de treng. Oppbevar maten i solide, tette boksar. Om de har mat igjen etter turen, ikkje kast han, men putt han i kjøleskapet. UNNGÅ BRØDMOS! Det finst fleire moglegheiter for å berekne kor mykje mat akkurat din patrulje treng til ein helgetur. Hugs at du brukar mykje meir energi når du ber tung sekk og må halde deg varm ute, så planlegg for å ete meir enn du gjer på ein vanleg skuledag. Å lese på emballasjen kor mykje ein treng per porsjon er ein god start. I tillegg må kvar enkelt tenkje ut kor mykje dei et til 22 | SPEIDEREN #4.2021 frukost og lunsj. Ta gjerne med brød, men smør ferdig matpakker på førehand. Då slepp de å bere for mykje pålegg og de unngår å kaste masse most brød når de kjem heim. PRØV NOKO NYTT Det finst mange gode og enkle rettar å lage på tur, så tor å prøve nye ingrediensar og oppskrifter! For sjølv om ferdiggryter er ei lett løysing, kan det bli kjedeleg i lengda. Nøkkelen ligg i førebuingane: Smøre skiver, steike kjøttdeig på førehand eller kutte grønsaker. Ei heimelaga «torogryte» kan bli ein super middag og eit gøy førebuingsmøte. Då turkar de maten sjølv i steikeomnen. Sett omnen på 50 gradar varmluft og omnsdøra på gløtt. Det tar lang tid, så ver tolmodig! I SPEIDEREN nr. 2/2019 finn du ei sak med gode tips om turking av mat (sjå issuu. com/speiderforbund). Havregryn er óg perfekt turmat. Det blir ein super grautfrukost om de puttar oppi litt tørrmjølk, rosiner og kanskje nøtter. Et med syltetøy eller kanel og sukker. Til graut reknar ein ca. 75–100 gram havregryn per porsjon turfrukost. God appetitt og god tur! Når det er kaldt treng vi mykje energi for å halde var ete godt. UNNGÅ TOMGA N G PÅ TU R Putt turka frukt, sjo kolade, marsipan, nøtter, kjeks eller anna kaloririk snacks i jakkelomma (proteinbarar er dy re og ikkje betre enn desse forslaga ). Då har du til kjapt påfyll viss du blir svolten mellom måltida. Det er bra for både energinivået og hu møret! De kan og lage go de turkaker på eit patruljemøte før turen. Det finst oppskrifter på til dømes havrebomber, log anbrød og bjørnekaker på ne tt.

FORDI VI BRYR OSS TEKST: VENUSIA VINCIGUERRA OG KIRVIL KAASA І FOTO: ZAMBIA SCOUT ASSOCIATION Mål: L-1, S-13, 14, V-11 Norske speidere har nettopp startet et samarbeid med speiderforbundene i landet Zambia. Så hvor er Zambia? Hva skal vi samarbeide om? Og har det noe med deg og din speidergruppe å gjøre? Zambia ligger i Afrika og har en hel haug med naboland: Angola, Botswana, Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Mosambik, Namibia, Tanzania og Zimbabwe! Landet har ikke kyststripe, men i sør finner vi Zambezielven, med en av verdens største og flotteste fosser, og som du kanskje har hørt om: Victoriafallene, eller Mosi-oa-Tunya på lokalspråket. Det betyr «røyken som tordner». Zambia ble et selvstendig land for rundt 60 år siden. Frem til 1962 het det Nord-Rhodesia og var en koloni under Storbritannia. I dag er Zambia et demokrati som, akkurat som Norge, har hatt valg i høst og har fått en ny regjering. Hovedstaden heter Lusaka og er en storby med nesten to millioner innbyggere. Zambia har også en positiv rekord å være stolt av: Det har klart å forbli et fredelig land og har ikke hatt noen krig eller borgerkrig. Engelsk er det offisielle språket i Zambia, men det finnes over 70 andre, lokale språk! SPEIDING I ZAMBIA Zambia har to speiderforbund: Girl Guide Association Zambia (GGZA) og Zambia Scout Association (ZSA). De er nesten hundre år gamle, så i Zambia har det vært speidere nesten like lenge som i Norge. Speidergruppene i Zambia er ofte Alltid beredt til speiding Zambia! Det er kanskje ikke så forskjellig fra speiding i Norge? Disse speiderne holder til i Kitwe, Zambias tredje største by.. 24 | SPEIDEREN #4.2021 knyttet til en skole: tenk å ha speideren som en del av SFO eller AKS! HVA GJØR VI SAMMEN? Norges speiderforbund har i mange år samarbeidet med speiderforbund i Afrika, for eksempel i landene Malawi og Liberia. Fra i år samarbeider vi med både begge speiderforbundene i Zambia. Hvorfor det? Jo, vi er sikre på at speiding kan bidra til at flere barn og unge får gode opplevelser, lærer å samarbeide og lede, finner venner og kan få lære om viktige temaer og snakke med voksne og med hverandre om dem.

Så hvordan gjør vi det? Vi er for eksempel med på å holde lederkurs for speiderledere i Zambia. Vi har også møter med speiderforbundene i Zambia for å finne ut, sammen med dem, hvordan de kan bli enda bedre til å drive speiding. Det er bra for både speiderne, lederne og for samfunnet som speideren i Zambia er en viktig del av. HVORDAN KAN DU OG DIN SPEIDERGRUPPE BIDRA? Hvor får vi penger til å drive med så mye bra i land som er så langt borte fra oss? Noe kommer fra Norad, som er det norske direktoratet for utviklingssamarbeid. Norad mener at Norges speiderforbund er en god støtte for speiderforbund i Afrika, for eksempel gjennom ledertrening. VÅR EGEN INNSAMLINGSAKSJON Men det er spesielt speiderne selv som kan hjelpe speidere i land vi samarbeider med! Speidergrupper over hele Norge engasjerer seg hvert år i Speideraksjonen, som er vår egen innsamlingsaksjon. Pengene vi samler inn går delvis til våre egne prosjekter, som dem i Zambia, og delvis til vår samarbeidspartner Flyktninghjelpen og deres arbeid for mennesker på flukt. Speideraksjonen gjennomføres i april. Bli med på Speideraksjonen 2022! Hvert år støtter speiderne i Norges speiderforbund barn og ungdom andre steder i verden gjennom Speideraksjonen. Husk å sette Speideraksjonen på terminlista for våren! Speidergruppene gjennomfører aksjonen når det passer best for dem. De fleste har innsamling og andre aksjonsaktiviteter i april. Pengene vi samler inn går til Flyktninghjelpen og til Norges speiderforbunds egne prosjekter i samarbeidsland i Afrika: › I 2022 skal barn og ungdommer i Libanon får bedre muligheter til å gjøre noe av det de ønsker seg aller mest, å gå på skolen. Dét er nemlig ikke en selvfølge i deler av verden hvor det er krig og vold og hvor mange mennesker har måttet flykte. › Vi skal også samarbeide med de to speiderforbundene i Zambia og støtte arbeidet deres med å tilby gode speideraktiviteter til enda flere av barna og ungdommene der. Bli med på speidernes egen innsamlingsaksjon! Aksjonsmateriellet bestiller dere enkelt fra Speider-sport fra februar. I neste SPEI- DEREN og på speideraksjonen.no vil du finne aktivitetsopplegg og annet nyttig innhold. Gled deg også til et flunkende nytt aksjonsmerke. Vi gjør verden bedre! BLI MED OG GJØR VERDEN BEDRE! Siden 2003 har vi speidere samlet inn over 15 millioner kroner gjennom Speideraksjonen. Innsatsen vår har bidratt godt til en bedre hverdag og en tryggere framtid for mange barn og unge i andre land. Og tenk på hva det betyr for barn og ungdommer i samarbeidslandene våre å få vite at speidere langt unna, altså her i Norge, bryr seg og vil gjøre en innsats for dem! Vi gjør verden bedre! v 25

PEFFENS HJØRNE TEKST: KSENIA SAZONOVA Patruljen på samfunnsoppdrag Som speidere lar vi oss ikke stoppe av utfordringer. Det heter at mennesker vokser på utfordringer. Det gjelder også patruljer. Å løse krevende oppgaver sammen i patruljen er gøy, og det styrker vennskapet mellom dere. med aktive handlinger, men det er faktisk noe vi kan gjøre. Hvis dere ser dere om, vil dere oppdage at globale utfordringer er aktuelle også der dere bor. Dermed er det mange temaer patruljen kan velge blant. Når dere gjør noe for andre, bidrar dere til å skape en bedre verden, en viktig del av det å være speider. Det er på tide å sende patruljen ut på et samfunnsoppdrag! Her er et forslag til en utfordring patruljen kan vokse på denne vinteren, og som er bra for flere enn dere selv: I store deler av verden hjelper speidere til i kampen mot hiv/aids, i fredsarbeid eller i oppryddingen etter naturkatastrofer. I Norge er det fort gjort å tenke at vi ikke har like mange muligheter til å bidra – gir deg svar på mye av det du lurer på som peff. Send gjerne spørsmål og forslag til ting du vil lese om i Peffens hjørne til: ks@speiding.no 26 | SPEIDEREN #4.2021 SLIK GJØR D ERE Finn noe dere kan samle dere om, en utfordring alle i patruljen synes det er viktig å gjøre noe med. Det kan for eksempel være forsøpling, mobbing, en utrygg skolevei, mangel på aktivitetstilbud for ungdommer, gamle som er ensomme, sårbar natur på hjemstedet deres, rasisme, barn og ungdommer som kjeder seg på asylmottak, og mye mer. Dette nummeret av SPEIDEREN har også tips til merker og prosjekter dere kan bli inspirert av. v : 1. HVA BREN NER DERE FO R? Vet dere om som patrulje noen utfordri n kan bidra til nger i samfu å løse? Tips: eller andre m nnet Hva diskuter edier der dere es i lokalavisen bo r? Hva snakke elevrådet elle s det om på sk r blant venner olen, i ? 2. HVORDAN FÅ DET TIL? Tenk gjennom løse utfordring hvordan dere en. Trenger de kan bidra til re hjelp, eller noen? Se næ å kan dere sam rmere på deta arbeide med ljene og på hv gang. ordan dere ka n komme i 3. GJØR DET! Nå er det tid fo r å gjennomfø forberedelse re det dere ha ne i bakhodet r planlagt. H , men husk at underveis hv a det er lov å en is det trengs dr e på planene . 4. SLIK GIKK DET! Til slutt skal dere opps diskutere hvor ummere det dan det gikk. dere har gjor t, og Når dere ferd ige med det fje rde punktet ov til prosjektm er har dere op erket «Vi gjør pfylt kravene verden bedre! deres på spei ». Husk å vise fr dernes prosje am prosjektet ktkart. Det fin no/samfunnet ner dere på sp . Der er det og eiding. så flere spen prosjektidee nende aktivite r og aktivitets ts forslag, he ftet “Vi gjør ve prosjekttips rden bedre!” til patruljen. med gode

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: ALEXANDER VESTRUM Mål: S-2, V-4 To speidere prøver seg som journalister. Journalist Hvordan er det å jobbe i en avisredaksjon, med radio eller TV? Fordypningsmerket Journalist kan gi deg en smakebit på det. Hvordan er det å jobbe i en avisredaksjon, med radio eller TV? Dette merket kan gi deg en smakebit på det. Synes du det høres spennende ut å skrive om nyheter, intervjue andre om aktuelle hendelser eller temaer, være reporter der ting skjer? Det er en viktig jobb. Mediene spiller en viktig rolle i et demokrati som vårt. De har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke det som kalles «kritikkverdige forhold». MULIGHE T FO Norge er i 2021 nok en gang det landet i verden som best tar vare på det som kalles pressefriheten, ifølge en rapport fra en internasjonal journalistorganisasjon. I mange andre land står det dessverre mye dårligere til. Mange journalister har startet karrieren sin i en skoleavis, men speideren gir deg også noen gode muligheter til å bli kjent med yrket. Er du minst15 år, kan du bli med i SPEIDEREN-redaksjonen. v R PATRULJEN handler om å på side 23 som din Se konkurransen e det er noe for truljetur. Kanskj er e ld bi skrive om en pa og tekst for å sende inn patrulje? Fristen 31. desember. SLIK GJØR DU FOR Å TA MERKET: 1. Sett deg inn i «Vær varsom»- plakaten for pressen. Les en artikkel som står skrevet i en lokalavis, riksavis, i et ungdomsmagasin eller et ukeblad. Oppfyller den kravene i «Vær varsom»-plakaten? 2. Skriv en reportasje eller et leserinnlegg fra et speiderarrangement eller noe annet som opptar deg. 3. Send en artikkel til lokalavisa eller undersøk mulighetene for å få den på trykk i SPEIDEREN. 4. Besøk lokalavisa, nærradiostasjonen, lokal-TV-stasjonen eller NRK sitt distriktskontor. Finn ut mest mulig om hva som skjer fra journalisten begynner å jobbe med en reportasje til den er ferdig trykket eller har gått «på lufta» på TV eller radio. Husk å avtale besøket med avisa eller radio-/TV-stasjonen på forhånd. 27

Premiequiz Hvilket dyr kan bo i samme hi som reven? Hvem skal Påsan gjøre lekser sammen med? En muldvarp Mia En grevling Mari En vannrotte Julie Hva heter patruljene til speiderne på Svalbard? Isbjørn, Hvalross, Rype og Lundefugl Hvor mange speidere kan det bli på World Scout Jamboree i Sør-Korea i 2023? Speiderboka En patruljekasse Zambia Svarfrist: 31. desember Gambia Vinn Reise til Canada Norges speiderforbund skal samarbeide med speiderne i et annet land. Hvilket? 50 000 100 000 Et vaffeljern for bål Nigeria Sove ute hele året Isbjørn, Hvalross, Fjellrev og Trekkhund Hva kan patruljen vinne i konkurransen om å fortelle om en patruljetur? Vinnere av premier fra Speidersport i SPEIDEREN nr. 3/21: Ask Hagen Risberg fra troppen i Vikhamar speidergruppe og Jens Nathaniel Olsen fra flokken i 1. Høyjord speidergruppe vant Speiderboka – gratulerer! Neste gang kan det være du som får en flott premie fra Speider-sport! Dra på fisketur Isbjørn, Hvalross, Reinsdyr og Sel 15 000 Hva har Niklas på ni år lyst til å gjøre? Mål: K-3 t Finn ret adet! l b i r a v s eller Navn: .................................................................................................................................................. KLIPP UT, ELLER KOPIER SIDEN, OG SEND DEN TIL: Adresse: ............................................................................................................................................. Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten med SPEIDEREN Postnr./sted: ...................................................................................................................................... Telefonnummer: ............................................................................................................................... DU KAN OGSÅ SENDE SVARSIDEN PÅ E-POST: E-post: ............................................................................................................................................... kk@speiding.no Skriv SPEIDEREN i emnefeltet Hvis jeg vinner, vil jeg helst ha Speiderboka – masse friluftslivskunnskap for speidereventyr året rundt. Silva Scout hodelykt – helt super på kveldsturer i skogen nå. . . . . . 32 | SPEIDEREN #4.2021

UT I VERDEN TEKST: HANNE KRISTINE LYBEKK І FOTO: PRIVAT Her er Lotta! Finske Lotta Forsström har vært på speiderleir i Norge og synes at norske speidere bør bli med på leir i hennes land også. H AR DU EN LEK Å DELE MED NOR SK E SPEIDERE? – Ja, Tervapata (T ar an og den sort e gr yte, minner m «Slå på ring»): ye om röm Navn: Lotta Forsst Alder: 20 år omen Partiolaiset Organisasjon: Su sør i Finland Er fra: Tampere, rminne: Et morsomt speide være den gangen – Haha, ja, det må på en norsk patruljen min var ar te å rive ned speiderleir, og vi kl . Ikke så gøy der det store teltet vårt somt minne! og da, men et mor – En stor sirkel te gnes på bakken, med små halvsirk ytterkant. Spiller ler i ne trenger en pinn e å spille med, de sleiva til gr yta. En n er spiller velges til å gå rundt den st sirkelen, bak de or e andre som står i halvsirklene og se den midterste si r mot rkelen. Personen som går rundt sl pinnen bak en av ipper de andre, og de to skal da løpe mot vei av hver andre. satt Den første som ko mmer tilbake til pinnen får plasse n, og den andre m å gå rundt sirkel med pinnen for å en velge en ny motst ander. FAVORITTRE TT? H AR DU EN FINSK pe. m er en laksesup – Ja, lohikeitto, so HVA GJØR DERE PÅ SPEID ERMØTENE? – Vi har ukentlige møter for roverne, hvor vi gjør ulike aktiviteter. I troppen gjør vi mye av det samme, men på et enklere nivå og med mye lek. Siden jeg også er sjøspe ider bruker jeg så mye tid som mulig med seilbåten vår, Vellamo. FOR FREMTIDEN? HV ILK E DRØMMER HA R DU rea rld Scout Jamboree i Sør-Ko – Å reise verden rundt. Wo en. i 202 3 er også på denne list Finland VIL DU BLI VENN MED LOTTA? Skriv på engelsk til: lottafor@gmail.com HVA BØR MAN OPPLEVE I FINLAND? – Regionen Lappland er spesielt fin om høsten når bladene er i forskjellige varianter av gul, oransje, rød, lilla og brun. Det er en magisk tid av året! Og selvfølgelig bør man bli med på en av våre store speiderleire som ofte holdes på Evo leirsted, nær Hämeenlinna. 33

KRISE PÅ TUR TEKST: AMALIE DALHAUG HALLELAND І FOTO: KIRVIL KAASA Mål: F-10, K-8 Kva gjer du når det «brenn på dass»? Shit! Kva gjer eg no?! Har nokon plumpa i elva, brunne hol i soveposen, eller det er tomt for dopapir? Hald hovudet kaldt og prøv å finne ei smart løysing! Her er nokre tips. VÅTE KLEDE PÅ TUR Å bli våt er eit av dei vanlegaste problema på tur. Korleis turker ein klede på tur? Fortast går det om ein turker dei over bålet eller ei anna varmekjelde, men ver forsiktig. Turk dei med avstand til flammene, pioner gjerne eit stativ som held kleda på riktig avstand. Ei anna løysing er å turke klede på kroppen eller i soveposen. Sokkar eller andre små plagg kan du leggje på låra under stillongsen. Der er det varmt og til ei viss grad luftig, det gjer at vatnet fordampar fortare og transporterast ut. Dette kan du og gjere når du går. DOPAPIRKRISE Ikkje fortvil sjølv om du har mange dagar igjen på tur og rullen er tom. Er det snø, er det betre enn papir, lag ein god snøball og turk i veg. Sumartid kan du sjå etter ulike vekstar som kan hjelpe deg. Torvmose er til dømes ypparleg, mjuk og god som våtserviettar. Finn du ikkje slik mose, er andre typar mose eller store blad gode alternativ. HOL I SOVEPOSEN Om du sit inntil bålet, eller fyrer brennaren inne i teltet, pass godt 36 | SPEIDEREN #4.2021 på klede og soveposen. Du kan vere uheldig å få gneistar på posen, eller, i verste fall, kome borti flammene med dunjakka eller soveposen. Kva gjer du då? Det er vanskeleg å reparere eit slikt hol på turen, så å lukke det med sportstape frå førstehjelpsmappa er den beste løysinga. Bruk tapebitar som er litt større enn holet, dekk godt til med tapen og stryk over med handa. Legg tape på både innsida og på utsida av holet i plagget eller posen. Er limet i tapen dårleg, kan det vere lurt å varme tapen opp med hendene eller med ei varmeflaske, slik at han festar betre. Når du kjem heim, reparerer du holet på skikkeleg vis. Kva bruker å gå gale når du er på tur? Har du gode tips til løysing på problemet? Del bilete og historie på Instagram og bruk emneknaggen #speiding. v

TA ET MERKE TEKST: KIRVIL KAASA Til tjeneste! Dette fordypningsmerket handler om to ting: Å gjøre en positiv forskjell for andre og samtidig gjøre noe som er bra for en selv. Visste du at «Til tjeneste» er rovernes motto? Det har det vært helt siden roverarbeidet startet opp i Norge for nesten hundre år siden, og et av fordypningsmerkene i roverprogrammet heter nettopp «Til tjeneste». Det er et merke som hele roverlaget samarbeider om å ta, og arbeidet strekker seg over minimum tre måneder. Selvsagt er det god plass til andre roveraktiviteter mens dere jobber med merkekravene. To av oppgavene skal gjennomføres av alle, men merkekravene gir også flere muligheter til å velge oppgaver som passer hver enkelt best. v Mål: L-5, S-11, 13, 14 TIP se S ntr : e, menigheter, ottak Eldre r, asylm tssentrale g frivillighe for frivilli o dig beh v ta s r a re h . o.l kan væ mmunen i hjelp. Ko sette dere å lig med e lp je h e b ed disse. kontakt m GJENNOMFØRES AV HELE ROVERLAGET: 1. Gjennomfør et samfunnsnyttig prosjekt med varighet i 3–6 måneder. 2. Ta kontakt med en institusjon, sykehus, eldresenter, barnehage eller asylmottak. Arranger en tur eller annet sosialt samvær for en gruppe på over 10 personer. VELG TO AV DISSE OPPGAVENE: › Lag en jobbsentral, gjerne om sommeren. Gjør småjobber for eldre, uføre eller andre som trenger en håndsrekning. › Forbered et foredrag om et aktuelt tema, for eksempel rusmidler, promillekjøring, psykisk helse, utenforskap, diskriminering, frivillig arbeid, likestilling, verdien av vennskap, fake news eller noe helt annet som engasjerer deg. Hold foredraget for en gruppe på minimum 10 personer (for eksempel for en ungdomsskoleklasse). › Vær frivillig ved kommunens frivillighetssentral/hjelpesentral i ca. 20 timer. › Gi blod minst fire ganger. › Vær med på å arrangere en juletilstelning, 17. maifeiring, sankthansfest e.l. for personer som ellers ville vært alene på en slik dag. › Hjelp en som trenger det med innkjøp, småjobber etc. over en periode på minst to måneder. › Inviter med funksjonshemmede på tur. 37

ROVERWAY 2024 TEKST: NSF OG KFUK-KFUM-SPEIDERNE І FOTO: HANNE KRISTINE LYBEKK De internasjonale speiderorganisasjonene har gitt speiderne i Norge i oppdrag å arrangere Roverway 2024. Det blir stor stas! Om to og et halvt år samles flere tusen rovere til en europeisk leir i Norge! På Roverway blir deltakerne kjent med andre kulturer fra hele Europa og får utforske landet vårt. Foreløpig dato for Roverway er fra 22. juli til 1. august 2024. HVA ER ROVERWAY? Du som er mellom 16 og 22 år da har muligheten til å bli med på en fantastisk leir sammen med andre rovere fra mange europeiske land. Mye moro og deling av erfaringer, kunnskap og ideer er viktige stikkord. Leiren består av to deler. De første dagene på Roverway 2024 får deltakerne muligheten til å utforske en rute («path») i små grupper sammen. Gruppene sette sammen av rovere fra flere land. Roverne kan velge blant en rekke ulike ruter rundt i Norge, med forskjellige temaer, slik at alle skal få så gode og unike opplevelser som mulig og bli kjent med norsk natur og kultur. Etter fem dager langs de ulike rutene samles alle til felles leir i nærheten av Stavanger. Roverway har tidligere vært arrangert i blant annet Finland, Italia, Portugal, Frankrike på Island og sist i Nederland i 2018. – VI GLEDER OSS! Roverway lages av rovere for rovere. – I flere år har det vært snakket om at vi ønsker oss Roverway til Norge. De to norske speiderforbundene inviterte sine rovere til å bidra i en prosjektgruppe. Det siste året har fem rovere fra KFUK- KFUM-speiderne og Norges speiderforbund gjort en rekke gode ideer om til en søknad på vegne av organisasjonene om å få arrangere Roverway her. Og det fikk vi til! forteller rover Alfred Mestad Rønnestad (22) fornøyd. Han har ledet søknadskomiteens arbeid. – Det var viktig for oss å være fremtidsrettet samtidig som vi holder på kjernen i det norsk og europeisk speiding er. De neste årene skal innholdet i søknaden vår bli til en leir. Jeg er stolt over arbeidet vi har gjort med søknaden, og det skal bli gøy å se mange norske rovere på “North of the Ordinary” i 2024, sier Alfred. – Vi gleder oss til å invitere speidere, rovere og ledere til å bidra i dette prosjektet. Rovere i begge forbund har lagt ned masse arbeid i søknaden. Den er et glimrende utgangspunkt for å skape en fantastisk europeisk roverleir i Norge, konstaterer landssjef Thor Andreas Moe Slinning i KFUK-KFUM-speiderne, og speidersjef Håvard Djupvik i Norges speiderforbund. v #rw24 #roverway2024 #northoftheordinary Rovere fra flere titalls land kommer hit i 2024. Bildet er fra Roverway i 2018. 39

PORTRETT TEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM Fra radiomann til ombud – Jeg gjør ikke alt. Jeg er bare ansvarlig for at det skal skje, sier Paul Henrik Wanderaas, speiderombud i Follo. Vi møter Paul Henrik på en parkeringsplass på Sofiemyr, nærmere bestemt ved Fløysbonn. Dette er rett ved endeholdeplassen til 81-bussen fra Oslo sentrum. Her er patruljeførere og patruljeassistenter i ferd med å samle seg til Peffkurs 2. Rundt 30 ungdommer skal i løpet av helgen blant annet lære å planlegge en tur. Turen starter med en vandring på drøyt tre kilometer inn til Stallerud-hytta. Dette peffkurset holdes den helga som Norge åpner opp igjen for fullt. – Nå har ikke jeg vært speiderombud i mer enn halvannet år. Og i den tida har det vært noe som heter covid. Så da har jeg ikke fått gjort så innmari mye, forteller Paul Henrik. VIA AMATØRRADIO Speiderbakgrunnen til Paul Henrik går tilbake til tiden som bever i Mosjøen. Men så kom et lengre opphold. Det var ikke før i voksen alder at han ble med igjen. Vi ser nærmere på speiderskjorta hans. Noe av det som fanger oppmerksomheten, er bokstav- og tallkombinasjonen LA1SS LA2SS. For mange gir det ikke mening. Men har du vært med på JOTA – Jamboree on the air – vet du kanskje at dette er kallesignalet til JOTAs hovedstasjon. Paul Henrik er en ivrig radioamatør. Og det var i den rollen han ble med på landsleiren Utopia på Åndalsnes i 2009. – Noen lurte meg med på speiderleir allerede før jeg ble speider igjen, forteller han. Det ene ledet til det andre, som det heter. Og Paul Henrik ble hentet inn til Lederløft for å drive med amatørradio der. Så gjorde han det samme i Fagerstrand speidergruppe. Paul Henrik nøyer seg ikke med å være med i én speidergruppe. – Og siden har radio-biten blitt mindre og mindre, og speiderbiten større og større, forteller Paul Henrik. SLITSOMT, MEN GØY I Fagerstrand var han i tolv år og var innom de fleste verv. Nå er han troppsassistent og flokkassistent i Langhus, samt flokkleder i Myrvoll. – Speiding for meg er å ha det gøy, helt kort oppsummert. Er det ikke gøy, så er det ikke speiding. Det kan være slitsomt, men samtidig gøy. Paul Henrik er det første speiderombudet i Follo krets på en stund. Han mener at alle kretser bør ha nettopp et speiderombud. – Noen må holde tak i arrangementer for dem som er i troppsalder. Mange steder klarer kretsstyrene det fint. Men det er litt lettere når én person har ansvaret for det, forklarer han. Arbeidet består blant annet i å sørge for at det blir holdt peffkurs. I tillegg til selve speiderombudet, Paul Henrik, består ombudsteamet av fire til seks personer. Ofte er lokale grupper tekniske arrangører. – Noen ganger kommer jeg bare for å dele ut en premie, og da har jeg gjort det jeg skal, sier han. Og ler. v Les saken om ombud på s. 52. 45

SPEIDERE VIL UT TEKST: KIRVIL KAASA І FOTO: THOMAS MARKENTO ANDRESEN Gode turklær skal tåle en trøkk og holde mål på speidertur i mange slags vær. Testpatrulje søkes! Norges speiderforbund og Speider-sport har et godt samarbeid med turplaggprodusenten Tufte Wear om tur- og profilplagg for speidere. Nå ser vi etter en patrulje som kan tenke seg å teste hvordan plaggene funker på speiderturer. Blir det din patrulje? Klærne fra Tufte Wear er i hovedsak laget av bambus, merinoull og resirkulert eller økologisk bomull. Det er et godt utgangspunkt når de skal holde speidere tørre og varme på tur, men hva synes brukerne, altså speidere på tur i skog og mark, på fjellet og på og ved sjøen, om plaggene? TESTPATRULJENS OPPDRAG Vi søker en patrulje på mellom fem og åtte speidere i ulik alder (mellom 10 og 16 år) som kan tenke seg oppgaven med å teste plaggene fra Tufte ved å bruke dem på speiderturer gjennom våren (ca. mars-mai). Hver speider får et sett med forskjellige plagg til turbruk. OL-vinner Olaf Tufte synes det er bra å være på lag med speidere som er glade i å være ute, og han ønsker seg at speiderne utfordrer ham til å gjøre ting stadig bedre ved å fortelle hva de mener om turklærne fra Tufte Wear. Underveis skal patruljen ta bilder som vil bli brukt av Norges speiderforbund og Tufte Wear. Erfaringene deres med plaggene og bilder av dere på turene kommer i SPEIDEREN nr. 3-22. Historiene og bildene vil også bli delt i andre 46 | SPEIDEREN #4.2021 kanaler, av oss og av Tufte Wear. SLIK GJØR DERE Er dette noe for deg og patruljen din? Send en kort søknad på e-post til line.aas.mjoster@speiding.no og fortell om hvorfor dere har lyst til å bli testpatrulje og hva slags turer dere ser for dere å teste plaggene på når våren kommer. Speidere som er under 15 år må også ha samtykke fra en forelder/foresatt for å delta. Frist for å søke er 15. desember. Vi plukker ut en patrulje kort tid etter fristen. Testaktiviteten er et samarbeid mellom Tufte Wear og Norges speiderforbund. v

FRIVILLIGHETENS ÅR 2022 TEKST: JANNE KATHINKA FONGEN І FOTO: PRIVAT Bli med på feiringen! – Jeg skjønner ikke om noen lar være å bli med på dette, alle må jo være med! slår speiderleder Cecilie Strand engasjert fast. I 2022 skal frivilligheten vise fram alt det gode den bidrar med. Norges speiderforbund har ambisjoner om å bruke året på å komme et godt stykke nærmere langtidsmålene som Speidertinget har vedtatt, altså å være synlige, bli mer mangfoldige og inkluderende, ta vare på de frivillige og bli enda flere speidere og ledere. Dette henger tett sammen med god aktivitet i speidergruppene, og derfor er det først og fremst der markeringen av Frivillighetens år 2022 skjer. Noen grupper har hatt planene klare i flere uker allerede. SYNLIGHET GA VEKST Medkila speidergruppe er en av dem, og har gode erfaringer med å jobbe med blant annet synlighet. – Vi har ekspandert voldsomt de siste årene, vi gikk fra å være 20 medlemmer til å bli omtrent 100, forteller speiderleder Cecilie. – Uten tvil er det særlig synligheten som har gitt oss veksten. SPRUDLENDE GATEFEST – Vi har lyst til å lage en gatefest for alle frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner i Harstad i 2022 og har søkt om penger til å arrangere dette, forklarer hun. Speidergruppa har også lyst til å få laget sekker med trykket «Jeg er frivillig!» til alle frivillige . – Ellers ser vi for oss et leirbål på torget med sang, rop og leker – selvsagt i speiderskjorte, for å markere oss! Gjennom hele året vil speidergruppa vise hva de driver med, med små og større markeringer i lokalsamfunnet. – VI GJØR EN FORSKJELL! – Vi vil vise at frivilligheten gjør en forskjell. Det spiller ingen rolle om gruppa er liten eller stor, vi gjør alle en forskjell for noen få eller for mange – det kan vi være stolte av, og det er verdt å feire, minner Cecilie om. v HUSK! I høst har speidergru pper kunn søke om s et tøtte til å a rrangere Speiderne s dag (VÅR DAG) 23. a 2022, og p pril ågangen h ar vært sto Frivillighe r! t Norge vu rderer å å for søknad pne er fra flere etter nyttå følg med i r, så våre kanale r! 47

Varmen fra bålet brer seg til alle, leirkjærestene deler leirbålskappe, det gomles godteri, barnestemmer ler og prater og kinnene blir røde. De yngste speiderne titter nysgjerrig på roverens leirbålskappe – den har så mange flere merker enn deres. Lederen trer frem og setter i gang leirbålet. LEIRBÅLSÅPNING – HVORDAN? Leirbål bør være preget av stemning, munterhet og noe alvor. Leirbålsinnvielser er en gull måte å starte seremonien på, de fanger oppmerksomhet og gir noen sekunder rom for refleksjon før det dras i gang en skikkelig Joggi, joggi, joggi! Du finner leirbålsinnvielser i Speiderbasen. EHH – OG HVA NÅ? De beste leirbålene inneholder forskjellige, korte leker, aktiviteter, sanger og sketsjer. La flest mulig delta i planleggingen av leirbålet! Ingenting er bedre enn om hver speider føler at leirbålet er litt «deres». La for eksempel patruljene planlegge et innslag hver. Fordypningsmerket Leirbål er fint å motivere med, du finner merkekravene i Speiderbasen. «BARE ROT» De fleste har opplevd «dårlige» leirbålsinnslag. Hva var det som gjorde innslaget «dårlig»? Fellesnevnere er ofte dårlig planlegging, usikre speidere, man hører ikke hva som blir sagt, fnising eller dårlig forklaring av aktiviteten. Den enkleste løsningen: planlegging og øving. Gå gjennom aktiviteten speiderne skal lede med dem i forkant av leirbålet. Fortell dem hva som er bra og hva de bør øve på før leirbålet. Det viktigste er å hjelpe speiderne slik at de mestrer – unngå at det blir ropt «vi hører ikke hva du sier» eller «jeg skjønner ikke hva du mener». Slik respons gjør speiderne, spesielt de nye, usikre. Bistå dem heller hvis det blir nødvendig, fyll inn med det som mangler eller gi en kort oppsummering av reglene for leken eller aktiviteten før den starter. Her må du finne en gylden balansegang mellom å få speiderne til å føle at de organiserte innslaget selv og få aktiviteten til å være spennende for tilskuerne/ deltakerne. EN SKIKKELIG GOD PRAT Med noe trening kan du få til gode samtaler med speiderne dine FORSLAG TIL ANDRE LEIRBÅLSAKTIVITETER: › Hviskeleken › «Jeg har vært på loppemarked i dag» › Adjektivhistorie › Mimestafett › Beat for beat › Smaksleker › Hva slags frukt, sjokolade eller grønnsak er dette? › Gjett hvilken sang jeg plystrer! › Chubby Bunny Aktivitetene finner du enten i Speiderbasen eller ved å ta et lite nettsøk. Les en fortel ling, for ekse mpel Rødhet ulven og la sp te og eiderne ha u like roller. Fo også de min rdel dre rollene som seng, st og bord! Elle ol rs er histori en om Lille morsom! H Willy istoriene fin ner du med nettsøk. et kjapt rundt leirbålet. I starten bør du styre samtalen litt med fast hånd, slik at tulle-kommentarer ikke tar så mye av tiden. Når speiderne skjønner «gamet» er ikke det nødvendig lenger. Leirbålsprat kan brukes til å bli kjent: ta for dere en og en speider og la de andre speiderne stille spørsmål. Her kan speiderne finne ut av hverandres favorittpålegg, familie, hobbyer og morsomme historier. Hvis dere ikke rakk hele refleksjonsløypen til Agenda 2021, kan dere bruke den til å skape leirbålsprat om ulike temaer. Fordypningsmerket Vær deg selv stiller også mange gode spørsmål som kan tas opp under leirbålet, merket oppfordrer speiderne til å reflektere rundt temaer de er opptatt av og møter på skolen, på trening og i patruljen: kjærlighet, vennepress/likhetspress, kroppsbilde og skjønnhetsidealer og rollemodeller. Lykke til med neste leirbål! v BEVEGELSESSANGER: › Flee fly flo › Fader Abraham › Jeg er en liten undulat › A ram sam sam › Lillebo kanin › Hei, eg heter Kåre › Hei, jeg heter Jonny Du finner sangene med bevegelser om du gjør et lite YouTube-søk. 3 KORTE TIPS › La Joggi, joggi, joggi være ditt nye hysj! › Korte leker, energizers er gull! › Gå gjennom aktivitetene patruljen planlegger før leirbålet! 49

GRUPPEMILJØ TEKST: AURORA THUVE-RØNNING І FOTO: JANNE KATHINKA FONGEN Ideer til juleavslutningen Forandring fryder! Skap god stemning i gruppa, og gjør noe nytt på årets juleavslutning. FLETT JULEKURV-MERKER En kjapp aktivitet som fint kan passe inn i møtet er fletting av julekurv-merker fra Speidersport. Merkene kommer i to deler, og speiderne kan lett sette dem sammen for så å ta dem med hjem. Disse kommer i ny versjon hvert år og er fine samlemerker. HA UTKLEDNINGS- KONKURRANSE Ute eller inne, denne aktiviteten kan gjennomføres uansett! Oppfordre speiderne til å kle seg i nisselue, julesminke og andre juleklær, og lag en konkurranse ut av det. Server også gjerne risgrøt eller gløgg, og sett på noen gode juleklassikere. Den/de med best kostyme kan for eksempel vinne marsipangris eller andre premier. Dette kan også gjøres til en patruljekonkurranse der hver patrulje får et eget tema å kle seg ut som. 50 | SPEIDEREN #4.2021 TENN LYS FOR EN BEDRE VERDEN En fin start eller slutt på møtet kan være å tenne stearinlys, kanskje passer det å bruke lys dere har laget selv på et møte i forkant? La speiderne får høre om en eller flere aktuelle kriser og situasjoner som preger verden. Snakk sammen, kanskje i mindre grupper, om hva vi speidere kan bidra med og tenn lys for håp om en bedre verden. Enda en fin vri kan være at hver speider velger seg en god gjerning å gjøre i løpet av juleferien og skriver den opp på en lapp som kan puttes i en julekurv eller liknende. året med noe ekstra godt å spise. Arranger en julepinnekaketur, og skap god stemning rundt bålet. Denne aktiviteten er inspirert av Fredslyset, som er speideres symbol for fred, og som har som formål å bidra til refleksjon og innsikt. Finn ut mer på nettsidenfredslyset.no og i Speiderbasen. For alle som deltar på en slik tur vanker det gjerne et motivasjonsmerke for julepinnekaketur. Merket kan bestilles hos Speider-sport. JULEPINNE-KAKETUR Å fyre bål er hyggelig, spesielt når det er mørkt og kaldt ute. Da kan det også være koselig å avslutte Å lage julepinnekaker likner det å lage pinnebrød, bare at deigen er annerledes. Her bytter vi nemlig ut pinnebrøddeigen med julekakedeig som for eksempel pepperkake, lussekatt, kransekake eller pinnebrøddeig med sukker og julekrydder i. LEPINNE JU ̄ ka keturen Flere gode og også utradisjonelle bålmatoppskrifter fra mange deler av verden finner du på turmat.no. Se også saken om pepperkaker på side 24. v

OMBUDSROLLEN TEKST: ALEXANDER VESTRUM І FOTO: JULIE KOLSTAD Ombudet – den som får ting til å skje Særlig for roverne er det viktig at kretsene har et ombud, mener Ingeborg Kolstad i Komité speiding. Har kretsen din et speiderombud, eller kanskje et lederombud eller roverombud? Hvis ikke, her er noen råd til hvordan dere kan starte. – For å få i gang en ombudsording tenker vi det er viktig å få på plass et mandat. Hva ønsker man at ombudet skal drive med og ha ansvar for? sier Ingeborg. Selv har hun og Benjamin Askevold Andersen, den andre roverkontakten i Komité speding, jobbet mest med roverombud. Men rådene vil også kunne gjelde andre ombud. – Vi tenker at den viktigste jobben roverombudet gjør er å tilrettelegge for roveraktivitet på kretsnivå, å være rovernes «Roverombudet skal sør ge for at det finnes et godt tilbud til rovere (m edlemmer i roveralder) i kretsen, samt skal arb eide med utvikling av et godt rovermiljø.» 52 | SPEIDEREN #4.2021 stemme opp mot kretsstyret og skape et godt rovermiljø på tvers av grupper. Dette med å tilrettelegge for aktivitet på kretsnivå er kanskje spesielt viktig for rovere, da mange ikke har et tilbud om roveraktivitet i egen gruppe. Dette kan altså være en måte rovere kan knytte kontakter også utenfor egen gruppe, sier Ingeborg. – Roverombudssamlingen skal være en arena for inspirasjon for roverombud og en mulighet for å treffe andre ombud. Det skal være sosialt, men også et sted for faglig påfyll og en mulighet for erfaringsutveksling gjennom å møte andre i samme rolle. Vi oppfordrer til at alle kretser sender noen til å delta, selv om de ikke nødvendigvis har en ombudsordning oppe og går, kanskje dette kan være startskuddet for å komme i gang? sier Ingeborg Kolstad. v I april i år var det en samling for roverombudene, og på grunn av pandemien var den digital. Neste år blir det en samling fysisk, og planen er å samles rundt månedsskiftet «Lederombu mars/april. det i kretsen er op pnevnt av kret til å gi ledern e et godt tilbu sen d av kurs og og faglige sa sosiale mlinger, i sam arbeid med kretsstyret og oppnevnte le dertrenere i kretsen.» Speiderombude at kretsen t sk al l sø sør ska rg ge e fo for at ombudet der kr ald «S et pei godt se er, n har tilbud til speide idere i r tro pps et t tilbud til spe re i troppsalder, har ev et en god og tuelt skredder ydde tilbud for sydde tilbu elt skredders ntu og le de eve re fo r disse alders gruppene. d » for gruppene. ers ald se dis ledere for Fra speiding.no «Bever- og småspeiderombud jobber med tilbud til de yngste medlemmene i kretsen, og eventuelt skreddersydde tilbud for ledere for disse aldersgruppene.»

HEDER OG ÆRE MEDLEMSINFORMASJON Her er en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap i Norges speiderforbund. Vi presenterer speidere, speiderledere og andre som er blitt gjort ekstra stas på for speiderinnsatsen sin. SOM MEDLEM FÅR DU › Mange flotte opplevelser på møter, turer, leirer og andre arrangementer › Unik praktisk kunnskap › Mange nye venner › Tilbud om å delta på en av landets beste ledertreninger › Medlemsbladet SPEIDEREN tre-fire ganger i året › Rabatt på leie av flotte speidereiendommer og speiderskuta Havbraatt › Personskadeforsikring som gjelder på reise til og fra og under alle aktiviteter i regi av gruppe, krets, korps eller forbund, også utenfor Norge. NSFS HEDERSTEGN › Daniel Gauslaa, tildelt av Speiderstyret › Hans Petter Kvalø, tildelt av Asker og Bærum krets › Harald Schytz, tildelt av Speiderstyret › Karoline Omberg Often, tildelt av Speiderstyret › Lars Volden, tildelt av Speiderstyret › Tuva Moholdt, tildelt av Speiderstyret ÆRESKNIV › Frode Kjelsberg, tildelt av Røros speidergruppe MEDLEMSKONTINGENT › Inger Fjellhaug, tildelt av Trøndelag krets Å drive godt speiderarbeid er ressurskrevende og hadde ikke vært mulig uten den enorme innsatsen fra alle våre frivillige ledere. Men vi er også avhengige av betydelig økonomisk støtte fra stat og kommune. Størrelsen på støtten avhenger av hvor mange betalende medlemmer Norges speiderforbund har. Betal kontingenten innen betalingsfristen. Da unngår du betalingspåminnelser. Sjekk at du betaler til riktig kontonummer, og bruk riktig KID-nummer. › Janne Lindal Paulsen, tildelt av 2. Kristiansand FSK speidergruppe › Jarle Lysebo, tildelt av Arna MSK speidergruppe › Kato Hoelsveen, tildelt av Øvre Buskerud krets › Kirsten Havik Langmyr, tildelt av 2. Kristiansand FSK speidergruppe › Kristin Ilebekk Olsen, tildelt av 2. Kristiansand FSK speidergruppe MEDLEMSNUMMERET DITT › Marianne Rønnekleiv, tildelt av 1. Vennesla speidergruppe › May Irene A. Løseth, tildelt av Røros speidergruppe › Paul Nørsett, tildelt av Lillesand speidergruppe › Thom Lauritsen, tildelt av 2. Kristiansand FSK speidergruppe › Tom Frimann Nilsson, tildelt av Hyggen speidergruppe › Øyvind Steinsmo Grimsrud, tildelt av Rælingen speidergruppe Alle medlemmer har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står på kontingentgiroen og er registrert i medlemssystemet Min speiding. Oppgi nummeret ved henvendelser om endring av medlemsinformasjon. Ønsker du å melde deg ut av speideren, si fra til din lokale leder og/eller send en e-post med navn og medlemsnummer til nsf@speiding.no. FOR MANGE BLADER I POSTEN? Er dere flere speidere i familien, kan det være nok å motta ett eksemplar av SPEIDEREN. Dere kan ordne dette i medlemssystemet Min speiding, eller gi beskjed til forbundskontoret. SPEIDERENS EGEN BUTIKK SPEIDERSJEFENS TOPPUTMERKELSE Speider-sport er Norges speiderforbunds egen butikk. Se speidersport.no. Her finner du alt av speiderklær og utstyr. Dette er den høyeste utmerkelsen du kan oppnå som stifinner, vandrer eller rover. Hensikten med merket er at det skal være noe å strekke seg etter. Det er egne krav til topputmerkelsen for hver aldersgruppe. SPEIDERNE ER PÅ NETT Norges speiderforbunds nettside er speiding.no. På siden blispeider.no finner du nyttig informasjon om hva speiding er og hvor nærmeste speidergruppe befinner seg. Følg oss gjerne også på Facebook og på Instagram (#speiding). Mange grupper har også egne nettsider, eller en Facebook-side/-gruppe. Spør en leder i speidergruppa! Stifinnere › Daniel Malmin, 2. Stavanger speidergruppe Vandrere › Maren Henrikke Frøland Kristiansen, Søreide speidergruppe › Mari Kirstine Steinestø, Søreide speidergruppe Rovere › Birgit Sæterbø, Klæbu speidergruppe › Ingrid Marie Nygård, Klæbu speidergruppe NORGES SPEIDERFORBUND ! Gratulerer St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 22 30 E-post: nsf@speiding.no www.speiding.no 55